RUNEINNSKRIFTER FUNNET I ØSTERLED


Berezanji map
Kart over området de beskrevne runeinnskriftene er funnet.





NOROVGOOD II, (Holmgard i sagaene), RUSSLAND
Norovgood-2 innskriften ble funnet under utgravninger i Novgorod i 1956 i et kulturlag fra første fjerdedel av 800-tallet. Innskriften er skrevet på et fragment av et ribben fra en ku. Lengden på beinfragmentet er 176 mm, bredden 23-35 mm og tykkelsen er 3-7 mm. Det har vært brukt en kniv med skarp spiss til å risse runene i beinet.

novgorod2


På høyre side av fragmentet er det 32 symboler risset i to og en halv line, noen av dem kan være yngre runer som antakelig er skrevet i boustrophedon. Tegnene i halvlinjen skal kanskje leses fra høyre til venstre.

E. A. Melnikova skriver i sin bok "Scandinavian runic inscriptions": novgorod2.jpg
  • Symbol nr. 2 kan være en binderune med U+A eller U+N.
  • Symbol nr. 8 og nr. 22 kan være en slik U-rune, som ofte, spesielt i den tidlige perioden av utviklingen av den yngre Futhark ble skrevet som /\.
  • Symbol nr. 7 er antakelig en L-rune.
  • Symbol nr. 11 er helt identisk med en H-rune.
  • Symbol nr. 12 kan være en Ö-rune. (Se Ö-runen som er satt inn i bildet).
  • Symbol nr. 21 kan være en K-rune skrevet som venderune.
  • Symbol nr. 23 kan være en F-rune skrevet som venderune.
  • Symbol nr. 24 og nr. 26 kan være en S-rune.
  • Symbol nr. 29 ser ut som symbol som nr. 11 (H-rune), men den krysspunktet til kvistene, går ikke gjennom midten på staven.

    Derfor kan noen av disse symbolene være runer av den yngre typen av den vanlige danske typen, typisk for 800-tallet, men resten av tegnene kan ikke identifiseres som runer. Det er derfor umulig å si noe om hva denne innskriften kan handle om.

    Omstendighetene rundt funnet, materialet og metoden tegnene er risset på, gjør at denne innskriften er veldig lik en annen innskrift (Novgorod-I) som ble funnet på samme sektor under utgravningene.




    NOVGOROD I, (Holmgard i sagaene), RUSSLAND
    Ved utgravninger i 1958 i Nerevskij ved Novgorod ble det i kulturlaget fra første del av 800-tallet, funnet et fragment av et ben fra en gris med en runeinnskrift.

    Et skarpt objekt er brukt til å risse 11 runer i den yngre Futhark. De første fem runene i Futharken er tapt. Formen på runene er nesten lik de vi finner i den kjente danske innskriften fra Gørlev, og hovedforskjellen er formen på M-runen. Gørlev-formen er en tidligere form, som var i bruk til 1000 A.D.

    Novgorod-1 innskriften kan ikke være risset før 900 A.D.

    novgorod1 gif

    Litteratur: Bilde av runeinnskriften.




    X-RyNLT2004;5 - GAMLE LADOGA I, (Aldeigjuborg i sagaene), RUSSLAND
    Under utgravninger i gamle Ladoga by i 1950, ble det funnet en rund trepinne med en runeinnskrift. Den ble funnet 2 m under nåværende nivå, i kulturlaget fra første del av 800-tallet.

    Old Ladoga

    Lengden på pinnen er 42 cm, diameteren 1.5 - 2.6 cm og lengen på innskriften er 12 cm.

    Teksten har ikke orddeling, men den innholder 48 tegn og noen av dem (for eksempel: 21, 25, 32) er binderuner. Runene på trepinnen er såkalte "Rökruner" og den er utstilt på Gosudarstvennyj Ermitaž (LS-1969).

    Tolkningen av runeinnskriften er så usikker, at jeg velger å bringe fram 4 varianter av tolkningen av teksten. (Se transkripsjonene under).

    Den første tolkningen er av Ottar Grønvik, den andre er av de to russiske forskerne V. G. Admoni og T .I . Silman, den tredje av G. Høst og den fjerde er av V. Kiil. Alle fire har forskjellig tolkning av innskriften:

    Ottar Grønvik tolker innskriften slik:

    ... ...(t) ufir uf uaRiþR hali ual-(R) ri-s fron(m)ona -rot fibulsini bluka

    ... [hel]t yfir, of variðr halli vall[a]r rí[f]s, frán-manna grend fimbul-sinni plóga

    Oversatt til norsk: "... (og) styrte - omgitt av hellet (bakkene) ned mot den fruktbare vollen - henover de tapre menns grend et veldig følge av ploger."

    Admoni og Silman, Gerd Høst, W. Krauze og V. Kiil bruker følgende transkripsjon:
    old_ladoga1text

    1.) Admoni og Silman behandler ikke første del av innskriften, men mener innskriften er en magisk tekst og at teksten har typisk form av Eddadikt, med allitterasjon og tolker andre del av innskriften, fra den 25. rune, slik :

    fran mana[al]fr [fr]a[n]t fi[m]bul si niblu[n]ka

    2.) Det første forsøk på å tolke hele innskriften ble gjort av Gerd Høst i hennes innlegg på et "Norwegian linguistic society"-møte i november 1958. Høst mener teksten må tolkes slik:

    yfir of varðr hame
    valdr [h]ríms
    Fránmána grand
    fimbulsinni plóga

    G. Høst mener at innskriften innholder tre mytologiske bilder: om jotunen Hrelsvæg jotun (om ham se Gylfaginning og Vafthrúdnismál, 37), om Skati og om Gefjons pløying.

    W. Krauze bygger sin tolkning på G. Høst, men mener innskriften er en dråpe til minne om en død, og leser innskriften slik:

    Dó yfir of vaRiþR halli valdR ræs,
    Fránn, manna grand fimbul - sinn í plóga

    Oversettelse: "Død i himmelen, kledd med gravstein, eier av lik (=kriger), skinnende, heldige menn, kraftfull pløyer grunnen". (Oversettelsen er dårlig og kan inneholde feil, da den er oversatt fra en russisk tekst, via engelsk til norsk.)

    3.) V. Kiil er uenig med W. Krauze. Kiil leser innskriften slik:

    [e]s úfi of variðr hali; vélir rims frán[n]
    manna - grant fimbulsinni plóga

    Oversettelse: "Pilhalen kledd med fjørham, skinnende spyd får trofeer i stort antall".(Oversettelsen er dårlig og kan inneholde feil, da den er oversatt fra en russisk tekst, via engelsk til norsk.)

    V. Kiil mener denne innskriften har et magisk innhold.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ottar Grønvik, Runeinnskriften fra Gamle Ladoga, Et nytt tolkningsforslag, Norsk Lingvistisk Tidsskrift 22. Gerd Høst, To runestudier, NTS, 1960, b.19, side 418-554. V. Kiil, Runepinnen fra Gamla Ladoga, ANF, 1964, b.79, side 31-42. Bilde av runeinnskriften.




    GAMLE LADOGA II, (Aldeigjuborg i sagaene), RUSSLAND
    Under utgravninger den 27 august 1975 nær Varangian gate i den nordlige delen av gamle Ladoga by, ble det funnet en tynn kopperplate med runer i kulturlaget til andre del av 900-tallet. Funnet har 23(?)- 24 tegn risset på begge sider i to linjer.

    Old Ladoga II photo

    Kopperplaten er 48 mm høy, 1 mm tykk og bredden øverst er 14.2 mm, nederst 18 mm.

    Til runer å være er disse tegnene ikke vanlige. E. Moltke og A. Liestøl har også undersøkt funnet og påpekt det samme. For det andre er også mange av de samme tegnene gjentatt flere ganger.
    Old Ladoga 2 draw

    Det finnes ingen tolkning av teksten.




    X UaFv1914;47 - BEREZANJ, UKRAINA
    Innskriften er risset i en gavelsten av sandsten til en stenkiste og er datert til vikingtid. Innskriften oppbevarers på det arkeologiske museet i Odessa (A-50378).

    Runesteinen ble funnet under utgravninger på øya Berezanji i elevmunningen til Dnepr ved Svartehavet (Se kartet over) i 1905 i en gravhaug av professor E. P. Shtern ved Novorossiysk Universitet. Runesteinen lå inne i en gravhaug, under hode og bryst til den døde, med runeinnskriften vendt ned.

    Antakelig har runesteinen blitt lagt inn i en senere grav, for opprinnelig har runesteinen antakelig stått oppå en eldre gravhaug i nærheten, men ikke så lenge, fordi runesteinen ikke er skadet av vind og erosjon.

    Steinen med innskriften er et fragment av en minnestein, men resten av steinen er ikke funnet. Høyden på fragmentet er 0.47 m, bredden 0.48 m og tykkelsen 0.12 m. Innskriften kan være fra 1000-tallet.

    Den russiske runolognisten F. A. Braun antar at Grani og Karl var fra Gotland, siden det norrøne ordet "hválf" - gravkammer (half i innskriften), var mye mer vanlig på Gotland enn ellers i Skandinavia.

    Berezanji

    Innskriften lyder:

    krani : kerþi : (h)alf : þisi : iftir : kal : fi:laka : si(n)

    Grani gærði hvalf þessi æftiR Karl, felaga sinn.

    Norsk: "Grani gjorde denne grav etter Karl, vennen sin."

    English: "Grani made this vault in memory of Karl, his partner."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Forvännen 1914 side 44 - 48. En svensk runinskrift i Sydryssland, Fornvännen 1907, side 204. Svenska runstenar om färder österut. Ett bidrag till vikingatidens historia, Oscar Montelius, Fornvännen 1914.



    X LtRR1987;248 - DAUGMALE, DAUGMALE, LATVIA
    Under utgravninger i Daugmale i Latvia ble en topp av en tilvirket steinhelle av kalksten funnet i 1937. Gjenstanden kan være toppen av en embetsstav, spinneteinsvekt eller klubbe.

    Gjenstandens høyde er 4.6 cm, diameteren ca 8 cm, og er ornamentert med bånd som er karakteristisk for Gotland. Kulturlaget for funnet tilhørte 800-tallet, og inneholdt forskjellige gjenstander av skandinavisk opprinnelse. Alligevel er innskriften datert til 1000-tallet. Oppbevares på Latvias Vestures Muzejs. (Museumsnr. A 9964:6493).
    Innskriften lyder:
    Daugmale inscription

    ...- ÷ runar ÷ þesar ÷ o -...

    ... runaR þessaR a(?) ...

    Norsk: "... disse runer..."

    English: "... these runes in ...

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Uwe Schnall, Die Runeninschrift von Daugmale bei Riga. Runor och runinskrifter, Föredrag vid Riksantikvarieämbetets och Vitterhetsakademiens symposium 8-ll september 1985, Stockholm (Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Konferenser 15) 1987, side 245-254. Spekke A, Latvijas vésture, Stockholm, 1948, Taf. 5. Spekke A, History of Latvia, An outline, Stockholm, 1957, taf. X: 1. Lindquist I, Die Inschrift mit Runen aus dem Burgberg zu Daugmale, Lettland, Celi XIV. Lund, 1969, s.33-34. Bilde av runeinnskriften.




    MYNT FRA BOLSHOE TIMEREVO, YAROSLAVL, RUSSLAND
    I 1973 ble det funnet en vikingskatt nær landsbyen Bolshoe Timerevo (Gamle Timerevo) i Yaroslavl. Funnet ble gjort i kulturlaget fra 800-tallet. I nærheten er det flere skandinaviske gravhauger.

    Blant myntene som ble funnet var det en mynt med runegraffiti. Mynten er en arabisk dirham. Diameteren er 25 mm og vekten 1.02 gram. Mynten oppbevares i dag på Hermitage Collection, St. Petersburg.

    Coin3 Coin2

    Innskriften på mynten lyder: guð og oversettes "Gud".




    EN ARABISK DINAR FRA HERMITAGE COLLECTION, ST. PETERSBURG, RUSSLAND
    Hermitage Collection, St. Petersburg har en arabisk dinar med ukjent funnsted. Diameteren på mynten er 19 mm, vekten 4.23 gram, og dateringen på pregingen er satt til 701 - 702 A.D.

    Coin Coin

    Gullmynten har en runegraffiti hvor de tre første runene tydelig kan leses:

    kut

    Den fjerde runen er usikker, men kan tolkes som en "r"-rune uten verikal linje (det er eksempler på en slik "r"-rune på Sparlösa steinen og på gamle Ladoga-I innskriften) eller som en "s"-rune.

    Dersom den siste runen er en "r"-rune, kan innskriften tolkes gótr eller gautr som kan oversettes "mann, kriger". Runeinnskrifter som kutr or kautr er vanligvis andre del av et personnavn (for eks.: Asgótr, Asgautr, Wigótr, Wigautr).

    En annen mulig tolkning er at "Gautr" er et av Odins kjente tilnavn. Dersom den fjerde runen er en "r", er ordet skrevet i nominativ, men er den en "s" (kuts), da er ordet skrevet i genitiv, for ex. "Gautr's / Gautr sin", i dette tilfelle kan det være ment som et offer til Odin.

    En tredje tolkning er gjort av Linder Welin "Graffiti on Oriental coins in Swedish Viking age hoards"), og går på at den andre runen er en "ó" og den siste runen er en "s". Etter denne teorien kan man lese runegraffitien som góts (norrønt = "góz", gammel svensk = "gods, gots, gozt") - "eiendom, gods".




    SPYDSPISS FRA KOWEL, VEST UKRAINA
    I Kowel i Vest Ukraina ble det i 1850 funnet en spydspiss med en runeinnskrift.
    spearhead


    Runeteksten, som skal leses fra høyre mot venstre og er skrevet med såkalte med venderuner, innholder 8 runer skrevet med en gammel versjon av den Eldre Futhark.
    Innskriften lyder:

    tilarids.

    Runeteksten kan være et gammelt gotisk mannsnavn. Dersom dette er tilfelle, er det mer sannsynelig at det er eierenes navn enn smeden som har smidd spydspissen sitt, men runeteksten kan også være spydets navn.

    tilarids kan oversettes "den som når målet".

    Notater om spydspissen fra Kowel:

    The inscription on the Kowel spearhead is the oldest runic inscription. It was ploughed on spring of 1858, the south-west of the Sushichno village, 30 km from Kowel town. It was Jan Sziszkowski who dug out it.

    Kowel spearhead was made from iron. The length is 15.5 cm, max width is 3.0 cm. Both sides A and B were inlaid with silver symbols. The inlaid was already damaged heavily, when the spearhead was found. The spearhead can be most likely dated from the first half of the 3rd century.

    The majority of runologists consider the spearhead to be East-German, or most likely - Gothic.

    There is no the unambiguous translation of the inscription, but almost all scientists divide the word into two parts: 1st - "TIL" - is bound with the word "target", the 2nd is considered to be the present participle of the verb "ride" (Old Norse - ríða, Old Norwegian - rîtan, Old English - ridan.

    The whole word "tilarids" is translated as "going to the target" (J.Werner, W.Krause), "brave, bold rider" (J.Brøndsted, J.Kostrzewski), but often as "attacker" (H.Arntz, H.Reinerth, E.A.Makaev) or "overrider" (W.Krause).

    And now the last portion of information about Kowel spearhead: The spearhead was exhibited at various times, many photographs were taken. In 1880 its sharp casting was made by The Berlin museum of Prehistory and Early history (Staatliches Museum für Vor- und Frühgeschichte zu Berlin). Another one was made in 1884 in Warsaw.

    After its owner A.Szumowski's death the spearhead was lost, but appeared again in Warsaw in 1939. The World War Two began and the spearhead got to Berlin into The German Archeological Institute, were in 1940/41 W.Krause made a collection of its photographs. In the end of the WW-II the spearhead was taken away to Upper Franconia where was lost again.




    X ByFV1970;248 - HAGIA SOFIA, ISTANBUL, TYRKIA (Bysans)
    Innskriften er en "Kill Roy was here"-innskrift, og er risset i mormoren inne i Hagia Sofia. Runetypene er kortkvistruner og lyder:

    (a)lftan ---t----l-a-----

    Halfdan ...

    English: "Halfdan ..."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om Runer 1999. Fornvännen 1970.




    X ByNOR1999;26 - HAGIA SOFIA, ISTANBUL, TYRKIA (Bysans)
    Innskriften er en "Kill Roy was here"-innskrift, og er risset inne i Hagia Sofia.
    Runetypene er kortkvistruner og lyder:

    arni

    Árni

    English: "Arni"

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om Runer 1999. Mats G. Larson: Fornvännen 1989 som leser ari:k.




    X ByNT1984;32 - PORTO LEONE, PIREUS, PIREUS, (Bysans)
    Innskriften er risset på en marmorløve som står utenfor Arsenalen i Venedig i Italia, og er datert til vikingtid.
    Innskriften lyder:

    ... ...ar þisar × þair × is-... ...r(u)fl--u(a)uk + - × u... ...o-...-...-...-t-... ...a + su-...- × r-...
    ...ufru...r
    s--...
    ...uanfa--
    ... --fn þisi
    trikir ...


    ... [run]aR þessaR. ÞæiR ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... [ha]fn þessi. DrængiaR ...

    English: "... these runes. They ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... this harbour. Valiant men ..."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Gustavson, Helmer: Piräus-Löwe, Inschrift und Ornamentik, Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 23, side. 198f, Berlin-New York. Svenska runstenar om färder österut. Ett bidrag till vikingatidens historia, Oscar Montelius, Fornvännen 1914.




    X FiNOR1998;14 - STORA ÄNGESÖN, HITIS SN, DRAGSFJÄRDS KOMMUN, FINLAND
    Innskriften er risset på en sandsten og er datert til vikingtid og lyder:

    ...si : raþi : ma... ...- * þorfas... ...

    ... Raði ma[ðr](?) ... Þorfas[t] ...

    English: "... interpret man(?) ... Þorfastr ...

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om Runer 1998




    X FiSAO1987;38 - TUUKKALA, S:T MICHELS SN, SAVOLAX, FINLAND
    Innskriften er risset på en sølvspenne og er datert til 1000-tallet. Spennes form og navnene i runeteksten peker på at spennen har gotlandsk opphav.
    Innskriften lyder:

    botui
    (h)eui a mik


    Botvi. Hægvi a mik.

    English: "Bótvé. Hegvé owns me."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.




    X PomChudziak2003;123 - KALDUS, KUJAWSKO-POMORSKIE, POMORZE (POMMERN), POLEN
    Innskriften er risset på en spillebrikke av horn og er datert til år 1000-1050. Spillebrikken oppbevares på Nikolaj Kopernikus University, Torun, Archaeological Dept.
    Innskriften lyder:

    (i)on a taf(l)

    Ion a tafl.

    English: "John owns the gamepiece/game."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Lerche Nielsen, Om tolkningen af mandsnavnet på Kaldus-spillebrikken, [Manus till artikel i bok från seminariet Runor och Namn den 10 maj 2003], 2004 (manus)




    X PomLUHM1962-63;326 - KAMIÉN POMORSKI, VEST-POMMERN, POLEN
    Innskriften lyder:

    fuþ
    kur


    fuþ[ork]/fuþ Kurr(?)

    English: "fuþork/pussy Kúrr(?)"

    Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, særlig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

    Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Zak, Jan & Salberger, Evert, Ein Runenfund von Kamién Pomorski in Westpommern, Meddelanden från Lunds universitets historiska museum. 1962-63, side 324-335.




    X PomVK;296 - Havnen i WOLIN, POMORZE (POMMERN), POLEN
    Innskriften er risset på en runepinne av idegran inneholder runeliknende tegn og ornanentikk, er datert til begynnelsen av 1000-tallet. Runepinnen oppbevares på IHKMPAN-Warszawa, Wolin 695/79.
    Innskriften lyder

    ????????????

    ????????????

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Roesdahl, Else (red.), Från Vikingar till Korsfarare. Norden och Europa 800-1200. Europarådets 22:a utställning (Viking og Hvidekrist. Norden og Europa 800-1200), katalognr. 258.




    X PomVK;297 - RALSWIEK, KREIS RÜGEN (MECKLENBURG-VORPOMMERN), POMMERN, TYSKLAND
    Innskriften er risset på en benbit og er datert til vikingtid. Oppbevares i Kulturhistorisches Museum Stralsund (Hd 648).
    Innskriften lyder:

    tu...

    ????

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Roesdahl, Else (red.), Från Vikingar till Korsfarare. Norden och Europa 800-1200. Europarådets 22:a utställning (Viking og Hvidekrist. Norden og Europa 800-1200), katalognr. 261.



    Hurtiglinker til de andre kapitlene:
    |.Index.| |.Germanske.runer.| |.Eldre.Futhark.| |.Norske.runer.| |.Danske.runer.| |.Svenske.runer.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Svenske.runeinnskrifter.| |.Danske.runeinnskrifter.| |.Islandske.runer.| |.Grønlandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavøysruner.| |.Østerledsruner.| |.Runekalender.| |.Computus.Runicus.| |.Sigerdrivamål.| |.Rissing.| |.Symboler.| |.Historikk.| |.Lønnruner.| |.Runekasting.| |.Døden.| |.Blot.| |.Guddomsbevis.| |.Volvene.| |.Religionskiftet.| |.Fedrekult.| |.Drikkekultur.| |.Nidstang.| |.Primsigning.| |.Eventyr.| |.Reiseruter.| |.Handelsvarer.| |.Vikingskipene.| |.Navigasjon.| |.Mål.tid.vekt.| |.Våpen.| |.Boplasser.| |.Husdyr.| |.Familieliv.| |.Klassedelingen.| |.Lov&Rett.| |.Idrett.| |.Spill.| |.Navn.| |.Gloser.| |.Riker.| |.Konger.| |.Sagaklipp.| |.Hvordan.lage.| |.Fornminner.| |.Norrønt.språk.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Stavkirker.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Folk.i.Europa.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Film.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Litteratur.| |.Mjød.| |.Kultur.| |.Referanser.| |.Download.| |.Linker.| |.Kildetekster.| |.Odins.Trollsanger.| |.Webmaster.|

    Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
    A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


    Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2004


    Referanser - Kildelitteratur

    Opdateret d. 12.9.2011