Runeinnskrifter fra Medelpad, Ångermanland, Dalsland, Hälsingland, Bohuslän, Jämtland, Dalarna, Lappland, Dalsland, Ångermanland, Härjedalen og Ukjent sted

RUNEINNSKRIFTER FRA

MEDELPAD, HÄLSINGLAND, BOHUSLÄN, JÄMTLAND, DALARNA, LAPPLAND, DALSLAND, ÅNGERMANLAND, HÄRJEDALEN OG UKJENT STED
Medelpad Hälsingland Jämtland Dalarna Lappland Bohuslän Dalsland Ångermanland Härjedalen Ukjent sted

RUNEINNSKRIFTER FRA MEDELPAD

M 1 - NOLBY, NJURUNDA SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runeristeren er Fartägn.
Innskriften lyder:
barksuain uk sihuastr uk friþi raistu stain þinsa * aftiR buri faþuri sin * in farþaihn markaþi
Bergsveinn ok Sigfastr ok Friði reistu stein þenna eptir Búri/Býri, fôður sinn. En Farþegn markaði.

English: "Bergsveinn and Sigfastr and Friði raised this stone in memory of Búri/Býri, their father. And Farþegn marked."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

M 2 - SVALA, NJURUNDA SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid. Plasseringen er ved kirken.
Innskriften lyder:
... oskir barþi ...
... Ásgeirr barði ...

English: "... Ásgeirr fought ..."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

M 3 - BERGA, NJURUNDA SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runetypene er normalruner, men stavløse runer for r og u. Stenen står på sin opprinnelige plass.
Innskriften lyder:
(a)lrþuþr ak sihr(a)if ritu stin þina| |abtiR kiskik faþur sin ak abtiR tisi m--ur sina
Alþrúðr ok Sigreifr réttu stein þenna eptir Gisking(?), fôður sinn, ok eptir Dísi, m[óð]ur sína.

English: "Alþrúðr and Sigreifr erected this stone in memory of Giskingr(?), their father, and in memory of Dís, their mother."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

M 4 - ATTMARBY, ATTMARS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er normalruner, men stavløse runer for r, u og s. Plasseringen er ved kirken.
Innskriften lyder:
[m]iki raisti (s)(t)(a)(i)(n) ... [i]f[ua] ... straumi (k)(u)(þ) (n)(a)(þ)(i) (s)(i)(n)(a) (s)(a)(l) (a)(u)(k) (a)(n)(t) ... ...(k)(a)(þ)(u) stain (þ)(i)(n)(a)
Miki reisti stein ... eptir ... straumi. Guð náði sína sál ok ônd ... [môr]kuðu stein þenna.

English: "Miki raised the stone ... in memory of ... stream. May God be gracious to his soul and spirit ... marked this stone."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

M 5 - ATTMARBY, ATTMARS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. A-runen og n-runen er kortkvistruner. Plasseringen er ved kirken.
Innskriften lyder:
hokun lit rita * stin þino| |obtiR skukna bruþur sin auk abti(R) alþruþi muþur sino kuþ hialbi þiRa salu auk| |kuþ muþiR
Hákon lét rétta stein þenna eptir Skygna, bróður sinn, ok eptir Alþrúði, móður sína. Guð hjalpi þeira sálu ok Guðs móðir.

English: "Hákon had this stone erected in memory of Skygni, his brother, and in memory of Alþrúðr, his mother. May God and God's mother help their souls."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

M 6 - MÅLSTA, TUNA SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid. Plasseringen er i Målsta 3:1.
Innskriften lyder:
[(a)(n)ut riti stin þina a-ti- hakun faþuR ...]
Ônundr rétti stein þenna e[p]ti[r] Hákon, fôður ...

English: "Ônundr erected this stone in memory of Hákon, (his) father ..."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

M 7 - TUNA K:A, TUNA SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid. Innskriften består både av normale runer og stavløse runer. Runeristeren er Håkon. Stenen er innmuret inne i kirken ved østre korveggen.
Innskriften lyder:
(þ)(u)rs-i[n] riti stin þin... ... ...aþur : sin : hakun markaþi
Þors[t]einn rétti stein þenn[a] ... [f]ôður sinn. Hákon markaði.

English: "Þorsteinn erected this stone ... his father. Hákon marked."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

M 8 - SKÖLE, TUNA SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er normalruner, men stavløse runer for r og u. Plasseringen er på Torkarlsberget (hembygdsföreningen).
Innskriften lyder:
aunhar| |riti stin þina| |abtiR salua u[k at biurn s]unu si[nn]
Augnarr rétti stein þenna eptir Sôlva ok at Bjôrn sonu sína.

English: "Augnarr erected this stone in memory of Salvi and in memory of Bjôrn, his sons."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

M 9 - SELÅNGERS KIRKEGÅRD, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
[siuhurþ auk þuriR haþin auk harsR raistu stain þina| |abtiR þurþ siarþu faþur sin]
Sigurðr ok Þórir, Heðinn ok Hersir reistu stein þenna eptir Þórð "siarþu", fôður sinn.

English: "Sigurðr and Þórir (and) Heðinn and Hersir raised this stone in memory of Þórðr "siarþu", their father."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

M 10 - SELÅNGERS KIRKERUIN, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
uniR : ka[rl uk a]ni : ritu stain þino : afti(R) ... sin
Unir(?), Karl(?) ok Áni réttu stein þenna eptir ... sinn.

English: "Unir, Karl(?) and Áni erected this stone in memory of ... their."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

M 11 - HÖGOM, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten av gneis eller diabas, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
kunuþr auk þurkairþ| |þaun -itu raisa st(a)(i)(n) aftiR þurstain sun sin in aun auk auntr bruþr hons
Gunnviðr ok Þorgerðr þau [l]étu reisa stein eptir Þorstein, son sinn. En Aun ok Aundr/Eyndr [váru] brœðr hans.

eller

kunuþr auk þurka(u)-(r) þaun -itu raisa st(a)(i)(n) aftiR þurstain sun sin in arn auk auntr bruþr hons
Gunnuðr ok Þorgautr þau [l]étu reisa stein eptir Þorstein, son sinn. En Ôrn ok Aundr/Eyndr [váru] brœðr hans.

English: "Gunnviðr/Gunnuðr and Þorgerðr/Þorgautr, they had the stone raised in memory of Þorsteinn, their son. And Aun/Ôrn and Aundr/Eyndr were his brothers."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Åkerlund Norberg, 1997. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild

M 12 - SILJE, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
[... ...u raisa stain þins(a) ...]
... [lét]u reisa stein þenna ...

English: "... had this stone raised..."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

M 13 - OXSTA, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid. Stenen står på sin opprinnelige plass.
Innskriften lyder:
[...au...n... ...uissi...] --naR
... ... [rú]nar

English: "... ... the runes"

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

M 14 - BYN, SÄTTNA SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid. Ristningen er ikke lengre lesbar.
Innskriften lyder:
[sikuRþ suain auk hrþuR ritu stai- þina abtiR ihul foþur sin]
Sigurðr, Sveinn ok Hôrðr réttu stei[n] þenna eptir Ígul, fôður sinn.

English: "Sigurðr, Sveinn and Hôrðr erected this stone in memory of Ígull, their father."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

M 15 - SKÖNS K:A, SKÖNS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
biurn : riti stain þino : aftiR : ufriþ : auk at : un sunu sin
Bjôrn rétti stein þenna eptir Ófrøð(?) ok at Un, sonu sína.

English: "Bjôrn erected this stone in memory of Ófrøðr and in memory of Unn, his sons."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

M 16 - SKÖNS K:A, SKÖNS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
bia(r)(n) raiti ... ...þur sin : kuþ hialbi ant hans ... ...ti runaR
Bjôrn reisti ... [fô]ður/[bró]ður sinn. Guð hjalpi ônd hans ... [ris]ti rúnar.

English: "Bjôrn raised ... his father/ brother. May God help his spirit ... carved the runes."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

M 17 - SKÖNS K:A, SKÖNS SN, MEDELPAD
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
[... raisti stain þinsa aftiR ulaif ... ...i : run--]
... reisti stein þenna eptir Óleif ... [rist]i rún[ar]

English: "... raised this stone in memory of Óleifr ... carved the runes."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

M 18 - TIMRÅ K:A, TIMRÅ SN, MEDELPAD
Innskriften som er datert til vikingtid lyder:
[... þinsa oiiuarufþ krimst aisaiuuþ iauoatinoti]
... þenna ... ... ... ...

English: "... this ... ... ... ..."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

RUNEINNSKRIFTER FRA HÄLSINGLAND

HS 1 - VEVLINGE BY, BOLLNÄS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på et fragment av en runesten av gävlesandsten, og er datert til vikingtid. Plasseringen er i Kämpen, bygdemuseet i Bollnäs.
Innskriften lyder:
... × --...--bia...
...h...
... Bjô[rn](?)/...bjô[rn](?) ...

English: " ... -bjôrn/Bjôrn(?) ..."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = ATA 1532/43. .

HS 2 - NORRALA K:A, NORRALA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten av sandsten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
: anasuiþr : auk utrikr auk sikbiurn ' þiR litu rita stin ×
× aftiR katilbiurn : auk anunt : sun hans : auk saufaraR [:] kuþ hialbi [:] a-- ------------------ --rki þita

"anasuiþr" ok Ótryggr ok Sigbjôrn, þeir létu rétta stein eptir Ketilbjôrn ok Ônund, son hans, ok "saufaraR". Guð hjalpi ô[nd] ... [me]rki þetta.

English: ""anasuiþr" and Ótryggr and Sigbjôrn, they had the stone erected in memory of Ketilbjôrn and his son Ônundr and "saufaraR". May God help (their) spirits ... this landmark."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = ATA4661/72. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild

HS 3 - BORG, NORRALA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på et fragment av en runesten av rød sandsten, og er datert til vikingtid. Plasseringen er i kirken. Eventuellt kan fragmentet høre sammen med HS 4.
Innskriften lyder:
...-i
???

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 4 - BORG, NORRALA SN, HÄLSINGLAND
Det er kun ornamentale linjer på dette lille fragmentet av rød sandsten, som er datert til vikingtid. Fragmentet kan eventuellt høre sammen med HS 3.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 5 - DAGLÖSA, TRÖNÖ SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
[...---ianin----...]
???

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

HS 6 - PRÄSTGÅRDEN, JÄRVSÖ SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Stenen står på sin opprinnelige plass. Riksantikvarieämbetets fornminnesregister nr.: 12
Innskriften lyder:

: unulfr : auk fiuluar : ristu stin þinsa : iftiR : tiuRo : faþur sin : hriþulfs| |sun : auk at : haurlau : muþur sina : fiuluars tutur : o uitkuþ:staþum :

Unnulfr ok Fjôlvarr reistu stein þenna eptir Djúra, fôður sinn, Hreiðulfs son, ok at "haurlau", móður sína, Fjôlvars dóttir á Vitguðsstôðum.

English: "Unnulfr and Fjôlvarr raised this stone in memory of Djúri, their father, Hreiðulfr's son, and in memory of "haurlau", their mother, Fjôlvarr of Vitguðsstaðir's daughter."

Litteratur: Fornvännen årg. 1952, side 101. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 7 - FORSA K:A, FORSA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en jernring (Forsa-ringen), og er datert til 800-tallet. Runetypene er kortkvistruner. Plasseringen er i forsamlingens kassehvelv, men en kopi finnes i sakristiet.

Innskripsjonen på Forsaringen inneholder en lovtekst, og er dermed den eldste rettsopptegning vi har i Norden. Selve ringen er ca 42 cm i diameter, og runene er risset på begge sider. Runene er skrevet uten skilletegn og mellomrom, og det finnes ikke to like runer etter hverandre.

Innskriften lyder:

÷ uksa tuiskilan auk aura tuo staf at fursta laki ÷ uksa tuo auk aura fiura| |at aþru laki ÷ in at þriþia laki uksa fiura| |auk aura| |ata staf ÷ auk alt aiku i uarR if an hafsk aki rit furiR ÷ suaþ liuþiR aku at liuþriti sua uas int fur auk halkat ÷ in þaR kirþu sik þita| |anunr o tarstaþum ÷ auk ufakR o hiurtstaþum ÷ in uibiurn faþi ÷

Oxa tvisgildan ok aura tvá staf at fyrsta lagi, oxa tvá ok aura fjóra at ôðru lagi, en at þriðja lagi oxa fjóra ok aura átta staf, ok allt eigu í verr, ef hann hafsk ekki rétt fyrir, svát ljóðir/lærðir eigu at ljóðrétti, svá var innt fyrr ok helgat. En þeir gerðu sik(?) þetta, Ônundr á Társtôðum ok Ófeigr á Hjôrtstôðum. En Vébjôrn fáði.

En oversetting av runeteksten av Holmbäck och Wessén som Gerhard Hafström siterar i boken "Ledung och Marklandsindelning" lyder:

"En tvegill oxe och två örar till biskopsstaven första gången; två oxar och fyra örar andra gången; men tredje gången fyra oxar och åtta örar; och all egendom vedervågar man därvid, om man icke gör rätt för sig. Det som de lärde äga att få enligt landets lag, det blev förr stadgat och stadfäst. Men de gjorde sig detta, Anund i Tåsta och Ofeg i Hjortsta. Men Vibjörn ristade."

I boken "Runinskriften på Forsaringen i Skrifter utg. av K, Humanist. Vetenskaps-Samf, i Uppsala VI, 3." oversetter E. Wadstein runeteksten:

"En tvegill (c. 4. år gammal) oxe och två öre till biskopen för första hugget, två oxar och fyra öre för andra hugget samt för tredje hugget fyra oxar och åtta öre till biskopen, och om han beter sig värre, äge (biskopen) städse hela (hans) egendom såsom bot härför; vilket tillkommer prästerskapet enligt landslag, såsom tillförene blev tillkännagivet och högtidligen stadfästat. Men desse gåvo besked om boten : Anund på Tåsta och Ofeg på Hjorsta, men Vibjörn ristade (inskriften)"

Sagnet om Forsaringen
Jättarna Blacke från Blacksås och Tratte från Tannaklinten arbetade ihop och byggde sig en kyrka, nuvarande Högs kyrka. De lät smida och sätta Forsaringen i dörren till kyrkan i Hög.
Eftersom Blacke hade längre väg än Tratte kom de överens om att sammanringningen inte skulle börja förrän Blacke sågs komma i Åsaksbacken eftersom Tratte alltuid kunde vara först på grund av sin kortaste väg. Överenskommelsen hölls en tid, men en julotta lät Tratte ringa innan Blacke syntes till.
Blacke kom för sent och blev vred. Han ville då inte gå in i kyrkan utan ryckte ringen ur dörren, band den i svansen på hästen och red iväg. Han lovade att där ringen lossnade från hästsvansen skulle han bygga en egen kyrka. Hästen gick med honom över forsen som är nordost om nuvarande Forsa kyrka. När han var över skakade hästen av sig vattnet så kraftigt att ringen lossnade.
Blacke höll sitt löfte och byggde Forsa kyrka.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Liestøl, Aslak, 1979: Runeringen i Forsa. Kva er han, og når vart han smidd? I: Saga och Sed 1979 s. 12-27. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild

HS 8 - HUDIKSVALLS K:A, HUDIKSVALL, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer.
Innskriften lyder:
[bariRþ ÷ riti stain ÷ þina ÷ aftiR un... bruþur sin ÷ han ua sun : arinbiarnaR a-þuaun-ua-sun ÷ ialnisu-antunaR
"bariRþ" rétti stein þenna eptir ... bróður sinn. Hann var sonr Arinbjarnar. ... ...

eller

[barirþ ÷ risti stain ÷ þina ÷ aftiR ÷ bruþur sin ÷ han ua(r) sun ÷ arin(b)iarnaR]
"barirþ" reisti stein þenna eptir bróður sinn. Hann var sonr Arinbjarnar.

English: " "bariRþ" raised this stone in memory of his brother. He was Arinbjôrn's son."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. 1. tolkning: Bureus, Johannes: Fa 5. Sveorvm Rvnae. Handskrift i Kungliga biblioteket, Stockholm. 2. tolkning: Liljegren, Joh. G., 1833: Run-urkunder. Stockholm.

HS 9 - HÄLSINGTUNA K:A, HÄLSINGTUNA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på et fragment av en runesten av granitt, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
...-... : aftiR : þurstin : su- ...
... eptir Þorstein, son ...

English: "... in memory of Þorsteinn, (his) son ... "

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 10 - HÄLSINGTUNA K:A, HÄLSINGTUNA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten av kvartsfeltspat, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer.
Innskriften lyder:
[...-... stin þin(a) aftiR sunu sin(a) þria fruþm...(r) in ...-...lf runaR sun l(i)na stin þina f...-... sum (s)(u)(n)(a)(n)...la ... ...] in brusi asbiarnaR sun fa[þi] : runaR þi...-

... stein þenna eptir sonu sína þrjá Frey.../Fróð... en ... rúnar, son Lina, stein þenna ... sem sunna[r]la ... ... en Brúsi Ásbjarnar sonr fáði rúnar þe[ssar].

English: "... this stone in memory of his three sons, Frey-.../Fróð-.(?).. and ... the runes, Lini's son, this stone ... who to the south ... ... And Brúsi Ásbjôrn's ... son coloured these runes."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Liljegren, Joh. G., 1833: Run-urkunder. Stockholm. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 11 - HÖGS K:A, HÖGS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runeristerene er Alver og Brand.
Innskriften lyder:
uifostr : lit ...(s)a : s---n þina : abtiR : uta : -a-uR sin : kuþ hialbi salu honis : þiR markaþu : runa : aluiR * ak bratr :
Véfastr lét [rei]sa s[tei]n þenna eptir Odda, [f]ô[ð]ur sinn. Guð hjalpi sálu hans. Þeir môrkuðu rúnar, Ôlvir ok Brandr.

English: "Véfastr had this stone raised in memory of Oddi, his father. May God help his soul. Ôlvir and Brandr, they marked the runes."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 12 - HÖGS K:A, HÖGS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer.
Innskriften lyder:
kuþniutr ÷ þru sun ÷ lit rita stin þina ÷ ak bru kirþi ÷ aftiR bruþr sina ÷ asbiurn ÷ ak at kuþlaf
Guðnjótr Þóru(?) sonr lét rétta stein þenna ok brú gerði eptir brœðr sína, Ásbjôrn ok at Guðlaf.

English: "Guðnjótr þóru(?) sonr had this stone erected and made the bridge in memory of his brothers Ásbjôrn and in memory of Guðlafr."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 13 - HALLSTA OG HJORTSTA, HÖGS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
[...i * ...]
???

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = ATA2077/26

HS 14 - MALSTA, BACKA BY, ROGSTA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer. Plasseringen er i Hälsinglands museum, Hudiksvall. En kopi av stenen står på den opprinnelige plassen.
Innskriften lyder:
frumunt rit... staina þina| |aftiR fikiulf- ÷ brisa sun ÷ in brisi uas lina sun : in lini uas unaR sun : in un ua... ...faks| |sun i(n) (u)faka þuris| |sun krua uas muþiR fikiulf... in þa barlaf in þa kuþrun ÷ frumunt fikiulfa sun faþi runaR þisaR : uiR sutum stin þina nur i balas...in :
kiulfiR uarþ um lanti þisu in þa nur i uika i þrim bium in þa lanakr in þa fiþrasiu

Freymundr rétt[i] stein/steina þenna/þessa eptir Fégylf[a] Bresa son. En Bresi var "lina" sonr. En "lini" var Unar sonr. En Unn va[r Ó]feigs sonr. En Ófeigr [var] Þóris sonr. Gróa var móðir Fégylf[a]. En þá "barlaf". En þá Guðrún. Freymundr Fégylfa sonr fáði rúnar þessar. Vér sóttum stein þenna norðr í Balas[te]in. Gylfir varð um landi þessu, en þá norðr í Vika í þrim býjum, en þá Lønangri, en þá Feðrasjó.

English: "Freymundr erected this/these stone/s in memory of Fégylfir, Bresi's son. And Bresi was "lina"'s son. And "lini" was Unn's son. And Unn was Ófeigr's son. And Ófeigr var Þórir's son. Gróa var Fégylfir's mother. And then "barlaf". And then Guðrún. Freymundr Fégylfir's son coloured these runes. We sought this stone in the north in Balasteinn. Gylfir acquired this land and then in Vika in the north three estates, and then Lønangri and then Feðrasjór."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jansson Sven B. F., Två runstenar i Hälsingland, Malsta och Sunnå, 1985 (Filologiskt arkiv 33). Peterson, Lena, The graphemic system of the staveless runes, Proceedings of the Third International Symposium of Runes and Runic Inscriptions 1990, (Runrön 9), Uppsala 1994 side 223-252. Nordiskt runnamnslexikon, utarbetat av Lena Peterson, Fjärde reviderade versionen med tillägg av frekvenstabeller och finalalfabetisk namnlista, Uppsala, Brisi, Lini. Salberger, Evert 1993 Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 15 - SUNNÅ KVARNDAMM, ROGSTA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer. Plasseringen er i Hälsinglands museum, Hudiksvall.
Innskriften lyder:
frumuntr fikiulfis| |sun riti stain þina| |aftiR fikiu--a bris(a) sun : frumun- in þa þurmunt in þa snrariR i- þa un
Freymundr Fégylfis sonr rétti stein þenna eptir Fégy[lf]a Bresa son. Freymun[dr], en þá Þormundr, en þá Snerrir, e[n] þá Unn.

English: "Freymundr, Fégylfir's son, erected this stone in memory of Fégylfir, Bresi's son. Freymundr, and then Þormundr, and then Snerrir, and then Unn."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jansson Sven B. F.: Två runstenar i Hälsingland: Malsta och Sunnå, 1985 (Filologiskt arkiv 33).

HS 16 - DELSBO K:A, DELSBO SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Plasseringen er i Delsbo hembygdsgård.
Innskriften lyder:
... ...untr : krib- [sun : risti : -... ...aþi : ...] ...ruþur hanaR [iauaRiu : aikil... ... þin... ... ...(r)kaþi stin]
... ...undr Greip[a]/Grip[a] sonr reisti ... ... ... [b]róður hennar "iauaRiu" eigi/Eiki... ... ... ... [ma]rkaði stein.

English: "... -undr Greipi's/Gripi's son raised ... ... ... her brother. Never(?)/Eiki-(?) ... ... ... ... marked the stone."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. S. Owe 1996:135, Dokument i Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet: Delsbo, socknen (jfr Hillgren, Bror, 1925: En bok om Delsbo 1. Stockholm.) Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 17 - DELSBO K:A, DELSBO SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
[...i : stin þinsa| |aftiR bruþr : sin... ... ...un :]
... stein þenna eptir brœðr sín[a] ... ...

English: "... this stone in memory of his brothers ... ... "

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. S. Owe 1996:135, Brocman, N. R., 1763: Resa till Helsingland 1763. Tab. XVII, Kungl. Biblioteket, Stockholm. Kopi i Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm.

HS 18 DELSBO K:A, DELSBO SN, HÄLSINGLAND
Runestensfragment som er en del av HS 16
Bilde av runestenensfragmentet fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 19 - DELSBO K:A, DELSBO SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en portring av jern, og er datert til 1200-tallet.
Innskriften lyder:
sia : ma : þu : a : mkh : æi : ma þu : fa : mik : kunnar : karþi : mik : kirkian : a : mkh : siluk * maria
Sjá má þú á mik, ei má þú fá mik. Gunnarr gerði mik. Kirkjan á mik. Sálug María.

English: "You may look at me, you may not get me. Gunnar made me. The church owns me. Blessed Mary."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

HS 20 - LYSDALS KIRKEGÅRD, LYSDALS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på 4 fragmenter, og er datert til vikingtid. Fragmentene er tapt.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

HS 21 - JÄTTENDALS K:A, JÄTTENDALS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid. Runeristeren er Gunnborga.
Innskriften lyder:
asmuntr * ok fa[r]þ[i]k[l] * þiR ritu stin * þina * aftiR þu[rkatil * faþur sin * a utrunkum * k]unburka faþ[i stin þina in kuþa]
Ásmundr ok Farþegn, þeir réttu stein þenna eptir Þorketil, fôður sinn, á Vatrungum. Gunnborga fáði stein þenna, hin góða.

English: "Ásmundr and Farþegn, they erected this stone in memory of Þorketill of VatrungaR, their father. Gunnborga the good coloured this stone."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

DELSBO KYRKA, RUNESTEN FRA CA 1740
Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild

RUNEINNSKRIFTER FRA BOHUSLÄN

BO NIYR;1 - BRASTADS K:A, BRASTADS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en gravhelle av eskilstunakiste-typen, og er datert til middelalderen. Stenen er innmuret i innfattningen til korinngangen. Ytterligere to heller av kisten finnes i tårnet.
Innskriften lyder:
ma=ria mær h...e þæim er þena stæin kerþe
María mær h[jalp]i þeim er þenna stein gerði.

English: "Mary the maid may help him who made this stone."

Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

BO NIYR;2 - KAREBY K:A, KAREBY SN, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på Kareby kirkes døpefont, og er datert til ca 1100.
Innskriften lyder:

raþe sa er kan namn orklaski k=r=a=k(?)
Ráði sá er kann nafn Þorbjôrn Krák(?)

English: "Interpret he who can the name Þorbjôrn Krák(?)."

I norrøn språkdrakt lyder innskriften direkte oversat Ráði, sá er kann, nafn "orklaski", dvs. "Tyd den som kan, navnet Orklaski"

Dersom vi i "navnet" orklaski erstatter de skrevne runene med den som kommer foran i en 16-runersrekke, vil få þorbiarn - "Þorbjorn", hvilket er navnet Torbjørn.

Denne innskriften inngår i de såkalte "ráð rétt rúnar"-innskriftene. Innskriftene er også skrevet i "vanelig runeinnskrift" som i Gol kirke hvor det er risset raþ rett runar þessar, dvs. ráð rétt rúnar þessar som oversettes "Tolk disse runer rett".

Der i mot på et tapt steinkors fra gården Sele i Tangerhaug i Rogaland var det risset runer som lyder ra[þ]rt (Sele II N237). Dette er en forkortelse for "Ráð rétt".

En annen runeinnskrift i Hopperstad kirke Hopperstad kirke XIX N408) lyder rrrar, hvilket kan være raþ ret runar. I dette tilfelle kan dette være en direkte kommentar til han som like ved i en annen runeinnskrift, hadde henvendt seg til Vårherre på vegne av den som kunne tolke innskriftens hans.

Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Salberger 1989: Binamnet i Kareby-funtens bindruna. I: Studia anthroponymica Scandinavica 7, s. 53-69. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

BO NIYR;3 - NORUMS K:A, NORUMS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en firkantet døpefont av glimmer- eller talkskifferog er datert til ca 1100. Innskriften avsluttes med 5 like binderuner, hvor de 2 siste speilvendte = 2. rune i 3. ætten = b + forskyvning gir "m". Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (1700).
Innskriften lyder:
svæn : kærðe "m"
Sveinn gerði m[ik](?).

English: "Sveinn made m[e](?)."

Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.

BO NIYR;4 - UTBY, HERRESTADS SN, LANE HD, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en berghelle, og er datert til vikingtid. Innskriften er tett ved en helleristning.
Innskriften lyder:
asa fu(þ)or/fu(u)or
Ása/ása ...

English: "Ása/the gods ..."

Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Johansson, Karl G., Johansson, Monica, Rogström, Lena, De bohuslänska runinskrifterna, Bohuslän Årsbok 1994, side 82. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

BO NIYR;5 - KASTELLEGÅRDEN, KUNGÄLV, VÄTTE HD, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en trestav av idegran (tax, Barlind), og er datert til 1100-tallet. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (3287.)
Innskriften er risset på en
mkfþk-k-f
???

eller

mk fþ k(r)k(r) f
M[i]k[it] f[œ]ð[ir] Gr[e]g[o]r[ius] f[é].

English: "Much feed Gregorius' possessions."

Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

BO NIYR;6 - ARNTORP, KAREBY SN, INLANDS SØNDRE HD, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på et fragment av stenalderøks, og er datert til middelalderen.(?)
Innskriften lyder:
* iams/iamc *
Jamts
English: "Jamtr's"

eller

* i am s/c *
J[ón] Á[s]m[undar] s[onr].
English: "J[ón] Á[s]m[undr's] s[on]."

Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

BO NIYR;7 - KLEVA, BÅTSLYCKE, SPEKERØDS SN, INLANDS NORDRA HD, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en trinse av klebersten, og er datert til middelalderen. Stenen er innmuret i tårnets søndre utside.
Innskriften lyder:
fuþor{K}hniastbmlyøkhp : ion : a mik
fuþorkhniastbmlyøqxp Jón á mik.

English: "fuþorkhniastbmlyøqxp "Jón owns me."

Litteratur: Norges innskrifter med yngre runer. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

BO BOIJE - SKEE KIRKEGÅRD, SKEE SN, VÄTTE HD, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en runesten av biotitglimmerskiffer, og er datert til 700-800-tallet. Det er brukt 16-runers rekken. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (6324).
Innskriften lyder:
fulk-
(i)su(k)
(k)(i)(l)fihR
ftinun iþ(n)(i)n(u)fo(i)
???

eller

fulk i
Auk
kilfihR
iþ f tinuh tinu foi(þ)(u)
Folki ok Kilfir it f[áðu] tinnu, tinnu fáðu.?
English: "Folki and Kilfir they two carved the flint, the flint carved."?

eller

fulk
isuk
kilfiAR
ftinuA tinufoi(þ)(u)
???

Litteratur: Boije, Sten: Bohusläns runinskrifter. I: Bidrag till kännedom om Göteborgs och Bohusläns fornminnen 3. 1884-1886. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nordén 1937. Loman 1965.

BO FV1992;170 - KASTELLEGÅRDEN, KUNGÄLV, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på rester av en kam, og er datert til middelalderen.? Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm. Runene er megret vanskelige å lese, ingen lesning og tolkning har ennå blitt gjort. Svake tynne rissede linjer der noen runer kan leses; i-rune (2 stk), r-rune (2 stk), a-rune (1 stk), k-rune (1-2 stk), t-rune (1 stk) og eventuelt en þ-rune kan identifieres.
Fornvännen skriver at funnstedet er Kungahälla i Västergötland.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ekstern link: Forvännen 1992, side 170.

BO KRAUSE1966;47 - SVARTEBORG, TANUMS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er stemplet på en brakteat av gull, og er datert til ca 450-550. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (11.019). Funnet i slutten av 1800-tallet i en brannurne.
Innskriften lyder:
ssigaduz
Si[gih]aþuz/S[i]siga[n]duz

English: "Sigihaþuz/Sisiganduz"

Litteratur: Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen. Düwel, Klaus, 1975: Die Runeninschrift auf dem Medaillon von Svarteborg. I: Frühmittelalterische Studien 9, s. 158-159. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

BO KRAUSE1966;70 - RÄVSAL, VALLA SN, TJÖRN, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en runesten av glimmeraktig gneis, og er datert til tidlig vikingtid. H-runen er urnordisk.
Innskriften lyder:
HAriwulfs/HAriþulfs * stAinA-
Hreiðulfs/Herjulfs steina[r].

English: "Hreiðulfr's/Herjulfr's stones."

Litteratur: Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = Dnr 411-5210-1996. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

BO KRAUSE1966;73A - RÖ, TANUMS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en runesten av granitt, og er datert til 500-tallet. Runene er urnordiske. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (29.160).
Innskriften lyder:
ek hra(z)az/hra(þ)az satido -tain
ana----(r)
swabaharjaz
s-irawidaz
... stainawarijaz fahido
Ek Hrazaz/Hraþaz satido [s]tain[a] ... Swabaharjaz s[a]irawidaz. ... Stainawarijaz fahido.

English: "I, Hrazaz/Hraþaz raised the stone ... Swabaharjaz with wide wounds. ... Stainawarijaz carved."

Litteratur: Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

BO KRAUSE1966;73B - KALLEBY, TANUMS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en runesten av granitt. Runetypene er urnordiske. Plasseringen er i ved vegkanten utenfor Tanums kirke.
Innskriften lyder:
þrawijan * haitinaz was
Þrawijan haitinaz was.

English: "Yearning was imposed (on him). / Þrawija's (monument). (I/he) was commanded/called. / (I/He) was promised to þrawija."

Litteratur: Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Antonsen 1975. Grønvik 1990. Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = Dnr 411-5209-1996. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild

BO PETERSON1992 - HOGA, STALA SN, ORUST, BOHUSLÄN
Innskriften er risset på en runesten av glimmerholdig gneis, og er datert til 800-tallet. Runetypene er 16-futhark, men eventuellt urnordisk h-rune og w-rune
Innskriften lyder:
HauR/iauR i am tain won/þon iar o mul=a
Hôr/Jôr í Ám [s]tæin vann/þann hér á múla.

English: "Hôr/Jór in Á made the stone here on the muzzle." or "Hôr/Jór in Á (made) this stone here on the muzzle."

Litteratur: Peterson, Lena, Hogastenen på Orust, Blandade runstudier 1, (Runrön 6), Uppsala 1992. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

RUNEINNSKRIFTER FRA JÄMTLAND

J FV1970;86 - LUNNE, BRUNFLO SN, JÄMTLAND
Innskriften er risset på et spinnehjul av klebersten, og er datert til middelalderen. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (28996).
Innskriften lyder:

+ pahs portanti ÷ salus abænt(i) ÷ ingiua=(l)tr

Pax portanti, salus habenti. Ingivaldr.

English: "Peace to the wearer, prosperity to the owner. Ingivaldr."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ekstern link: Forvännen 1970, side 86.

J FV1988;244 - "RENHORNSUDDEN", FROSTVIKENS SN, JÄMTLAND
Innskriften er risset på en pilspiss av skiffer, og er datert til 800-1100. S-runen er urnordisk, resten vikingtidsruner. Pilspissen er fra stenalder eller tidlig bronsealder. Plasseringen er i Jämtlands läns museum (13.068).
Innskriften lyder:

sþt=o-umRt=uk

???

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ekstern link: Forvännen 1988, side 244

J JLM - HACKÅS K:A, HACKÅS SN, JÄMTLAND
Innskriften er risset i murpuss, og er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:
fuþarkhnis-mlR
fuþorkhni[a]s[tb]mlR"

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jämtlands läns museum, foto.

J RS1928;66 - FRÖSÖN, JÄMTLAND
Innskriften er risset på en runesten gjort av en runerister fran Svealand.
Innskriften lyder:

austmoþ[R]/austmoþ[(r)] kuþfastaR sun */' lit rai.../ra(i)[(s)]... .../...(-)[(n)] þino/(þ)(i)no auk| |kirua bru þisa| |auk h[on] [li]t/[li](t) kristno eotalont/eo(t)alont [*]/ (o)sbiurn kirþi bru triun/(t)riun rai[s]t auk tsain/(t)sain runoR þisaR

Austmaðr, Guðfastar sonr, lét rei[sa stein] þenna ok gera brú þessa ok hann lét kristna Jamtaland. Ásbjôrn gerði brú, Trjónn reist ok Steinn rúnar þessar.

English: "Austmaðr, Guðfastr's son had this stone raised and this bridge made and he had Jamtaland Christianized. Ásbjôrn made the bridge, Trjónn(?) and Steinn carved these runes."

Litteratur: Friesen, Otto von, 1928: Runorna i Sverige. En kortfattad översikt, Uppsala (Föreningen Urds skrifter 4). Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Williams 1996. Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.

RUNEINNSKRIFTER FRA DALARNA

D FV1979;229 - VÄSTANNOR, LEKSANDS SN, DALARNA
Innskriften er risset på blyblekk, og er datert til 1100-1200-tallet.
Innskriften lyder:

mku(l)--s=asim-
(n)usaaon----

???

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ekstern link: Forvännen 1979, side 229

D FV1980;230 - VÄSTANNOR, LEKSANDS SN, DALARNA
Innskriften er risset på blyblekk, og er datert til 1100-1300-tallet.
Innskriften lyder:

+ ave ma=ri- grakia (p)l...na dominu(s) tekum +
bænædikta tu in muliæribus æt pænediktus
fruktus uentris tui amen + alfa æt o aglla +
deus ad(i)ua gæsus kristus dominus noster

Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum. Benedicta tu in mulieribus et benedictus fructus ventris tui. Amen. Alfa et o[mega]. Agla. Deus adiuva. Jesus Christus Dominus noster.

English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women, and blessed is the fruit of your womb. Amen. Alpha and o[mega]. 'Agla'. (= Thou art strong in eternity, Lord) God, help! Jesus Christ, our Lord."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ekstern link: Forvännen 1980, side 230

D FV1984;250 - RIKSVÄG 70, LEKSANDS SN, DALARNA
Innskriften er risset på bronseblekk, , og er datert til 1000-1100.
Innskriften lyder:

ku(i)a-

???

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ekstern link: Forvännen 1984, side 250.

D FV1993;174 - ?, BY SN, DALARNA
Innskriften er risset på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:

... ...ur × half... ...

... [bróð]ur/[fôð]ur(?) Half[danar](?) ...

English: "... Halfdan's(?) father/brother(?) ..."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ekstern link: Forvännen 1993, side 174.

D TUNUM1972;25 - DALARNA
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
...(o)rum (¤) -...

Litteratur: Andersson, Lars, 1972: "orum". Runstenen från Norr Hesse i Stora Tuna - ett 25-årsminne. I: Tunum. Tunabygdens fornminnes- och hembygdsförenings årsskrift 1972 s. 24-26. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.

RUNEINNSKRIFTER FRA LAPPLAND

LP FV1988;245 - ÄLGSJÖ BY, ÅSELE SN, LAPPLAND
Innskriften er risset på en spydspiss av skiffer, og er datert til 400-600. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (13.168:2).
Innskriften lyder:

bjzo-

???

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Ekstern link: Forvännen 1988, side 245

RUNEINNSKRIFTER FRA DALSLAND

X DsVg236 - MURÄNGEN, GESTADS SN, SUNDALS HD, DALSLAND
Innskriften er risset på en tegelsten og er datert til 1200-tallet. Tidligere trodde man at tegelstenen kom fra Lödöse (Kroken 1:35). Se VG 236. Tegelstenen oppbevares i Lödöse museum.
Innskriften lyder:
...ria
María

English: "Maria"

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Wiktorsson, P-A. & Odelman, E., Dalslands diplomatarium, Dalslands fornminnes- och hembygdsförbund, Åmål 1996.

RUNEINNSKRIFTER FRA ÅNGERMANLAND

X ÅnFv1908;298A - ROSSVIK, NORA SN, ÅNGERMANLANDS SÖDRA DOMSAGAS TINGSLAG
Innskriften er risset på en bit skiffer og er datert til vikingtid(?). Oppbevarers i Murberget, Härnösand.
Innskriften lyder:

ok-þ

????

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Fornvännen 1908 side 298. Inventariehandlingar på SHM.

X ÅnFv1908;298B - ROSSVIK, NORA SN, ÅNGERMANLANDS SÖDRA DOMSAGAS TINGSLAG
Innskriften er risset i en knivformet bit af skiffer, og er datert til vikingtid(?). Oppbevares i Murberget, Härnösand.
Innskriften lyder:

n-þ

????

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Inventariehandlingar på SHM.

RUNEINNSKRIFTER FRA HÄRJEDALEN

X HrPipping1924;462 - ÖVERHOGDALS K:A, ÖVERHOGDALS SN, SVEGS OCH HEDE TINGSLAG, HÄRJEDALEN
Innskriften er vevet oppned i Överhogdalsbonaden som er datert til vikingtiden. Överhogdalsbonaden oppbevares i Jämtlands läns museum.
Innskriften lyder:

× kuþbu

Guðby

English: "Guðbyr / God's estate"

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Sahlgren, Jöran, Runskriften på Överhogdalsbonaden, Festskrift tillägnad Hugo Pipping, Skrifter utgivna av Svenska Litteratursällskapet i Finland. Helsingfors 1924, side 462-464.

RUNEINNSKRIFTER FRA UKJENT STED I SVERIGE

X SvFv1988;247 - UKJENT STED, SVERIGE
Innskriften er risset på en skafthulsøks og har usikker datering. Oppbevares på Statens Historiska Museum, Stocholm (10683).
Innskriften lyder:

torh

????

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Fornvännen 1988 side 247.

Se også svenske runeinnskrifter fra Öland, Östergötland, Södermanland, Småland, Västergötland, Uppland, Västmanland, Närke, Värmland, Gotland, Gästrikland, Medelpad, Hälsingland, Jämtland, Dalarna, Lappland og Bohuslän

Referanser - Kildelitteratur

Sist oppdatert 18.09.2008 kl. 12.58.10