ODINS TROLLSANGER


Målet er å
gjenreise Talerstolen,
ved fortidens brønn;
det sa jeg og tidde,
det sa jeg og ønsket,
lyttet jeg til mannamål;
om runer jeg hørte dem døme,
de tiet ikke om runenes råd,
ved den Høyes Hall,
i den Høye Hall,
der hørte jeg dette bli sagt:

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Våkn opp og stig opp av ditt leie om natten
Fornem hva du aner i skyggenes spill
Sku inn i deg selv før du ser andre steder.

Slik lærte jeg en sang
som stormanns kone ikke kan
ukjent er sangen for kvinne og mann;
Hjelp heter en,
og den kan hjelpe deg
ved saker og i sorger
og mot all slags sykdom

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
I en trollkyndig kvinnes favn
skal du ikke sove,
slik at hun omfavner deg med sine lemmer.

Den andre jeg kan,
rr til nytte for den
som vil lære seg sykdom å helbrede.

Hun slik gjør
at du får stornavn i eie
og ting hevet over riksmanns mål;
men siden kan du
ikke more deg med de andre
og sorgfull går du ensom for å sove.

Det tredje jeg kan
er mer verdt enn mye
jeg ødelegger våpen
som truer mine forbundsfeller;
mot mine venner
duger verken list eller svik.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Betro deg
du aldri til
en annens kone.

Det fjerde jeg kan
om fiender binder
lenker om lemmene mine;
da galer jeg
slik at jeg kan gå,
kjetting spretter av min fot
og rep av mine hender.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Over fjell som fjord,
om du starter i tide
går ferden vel.

Det kan jeg den femte
om jeg ser fiendens piler
fort gjennom flokken min vade;
uansett hvor fort den flyr,
så stopper jeg pilen,
om bare mitt øye når den.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
La aldri
den dårlige mannen
få vite om dine feilgrep;
for kunne han
så la han
sten på din byrde.

Det kan jeg den sjette
om meg sære tegn
i frisk rot blir skåret;
og kveder meg bånd til ulykke,
og forbanner meg,
da får de mere men enn jeg

Troløs kvinne
så jeg tale slik
at det bet en mann til bane;
den falske tungen
tok ham av bane
og ikke et ord var sant.

Det kan jeg den syvende
om jeg ser hallen stå i flammer,
ild rundt mine benkede venner;
hvor bredt det enn brenner,
så berger jeg hallen,
det galder har jeg lærte å gale.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Om du vet at du har en venn
og du tror godt om denne,
far til din venn og se han ofte;
for den sti gror til
med busker og høyt gress,
som sjelden av fot blir tråkket.

Det kan jeg den åttende
som for alle er
til nytte å lære;
hvor hat vokser fram
blant Hildrings sønner,
det må jeg bøte brått.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Bind gode menn
sammen med vennskapsrunen,
og lær deg likningsgalder i dette liv.

Det kan jeg den niende
om havsnød står på;
og mine venner
må berges på stormridd hav,
jeg stiller alle sjøer
og roer vinden på bølgen blå.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Forlat ikke
din venn så lett,
for sorg eter ditt hjerte,
dersom du ikke
har en venn
du kan betro deg til.

Det kan jeg den tiende
om jeg ser tuntroll
leke i luften;
da vinker jeg slik
at de flyr av sted,
hjemløse flakker de,
hvileløst flyr de vill.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Noe så uklokt
skal du aldri gjøre
som å trette med en tosk

Det kan jeg den ellevte
om jeg i kamp
mine lagvenner skal lede;
under hjelmrand jeg galer,
som de med rikdom farer,
hele til striden,
hele fra striden,
kommer de hele tilbake.

Aldri får du
av ondsinnet mann
takk for velgjort verk,
men en bra mann
bringer deg ros
og gjør deg avholdt av andre.

Det kan jeg den tolvte
om oppe i et tre jeg ser
et lik dingle i luften;
slik risser jeg
og farger de runer,
at den døde stiger ned
og taler til meg.

Han du kan åpne
hugen din for,
får du som fosterbror;
å være vinglet
er verre enn alt;
den som bare skryter
er en skrøpelig venn.

Det kan jeg den trettende
å gi med kraft
til barn som jeg har døpt;
at ei skal det stupe
om striden en truer,
det skal ikke falle for sverd.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Spill ikke tre ord
på trette med uklok;
den kloke gir ofte etter
der den dunne slår til.

Det kan jeg den fjortende
om for folket jeg skal
nevne gudenes navn;
Ansur og Alv,
mellom dem kan jeg skille
slik mangen vis ei kan.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Vær gjerne skomaker,
men lag ikke
sko eller støvleskaft til andre,
for ille er sko
om de ikke passer,
da er skaden gjort.

Det kan jeg den femtende
som Tjodrorig kvad meg,
dvergen ved Dellings dør;
Kraften sang han til Ansur,
til alvene lykke,
og visdom i mengder til meg.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Der du merker vonde tanker,
vondt du dem kalle,
gi aldri din fiende fred.

Det sekstende kan jeg
om hos en slu kvinne
jeg vil eie all hennes lyst;
jeg kverver hugen
til hvitarmet møy,
og snur hennes hele sinn.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Gled deg aldri
over det som ille er,
vend alltid vondt til godt.

Det kan jeg den syttende
at sent hun meg glemmer
den unge kvinne som jeg elsket;
disse sangene
har du, Loddfavne,
lenge måtte leve uten,
du skal få se at de er gode,
til hell om du husker,
til gang om du griper.

Jeg rår deg, Loddfavne
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Rett deg aldri
opp i kampens hete
som Galter grynter menn i kamp,
for at de ikke
skal bli lamslått

Det kan jeg den attende
som aldri jeg lærer
møy eller manns kvinne -
alt er godt
om bare én kan den,
slik er slutten på galdrene -
uten den ene
som omfavner meg,
eller min egen søster.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Om du vil ha en god kvinne,
og leve med kjærlighet,
og få av det et vakkert liv,
Fagre skal du hete,
og la fast være,
vel fått er de beste gaver.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Forsiktig byr jeg deg være,
alltid på vakt,
mest aktsom vær med øldrikking,
og om du er med annenmanns kone,
og ved det tredje
at Odin aldri leker.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Aldri skal du hilse
med hån og latter
gjest eller farende folk

Ofte vet de ikke sikkert
de som sitter i huset,
hva det er for slags kar som kommer;
så god er ingen
at han er uten feil,
eller så ussel at han ingenting kan.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Av en eldgammel tul
skal du aldri le,
Ofte er det godt det som de gamle kveder;
Ofte kommer vettug tale
fra den tørre belgen
som henger blant huder
som slenger blant skinn
og dingler blant dyretarmer.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Ha aldri hat
eller krig på gang
eller som gjest i ditt hus.

Lite vet som oftest de
som alltid har sittet hjemme,
mot de som er viden omreist,
der finnes ingen så god
at han ingen ting mangler,
ingen så dårlig At han ingen ting kan.

Jeg rår deg, Loddfavne,
fornem hva jeg råder,
til glede og gavn om du lærer,
til nytte og hell om du husker:
Om du drikker øl,
drikk med jordas kraft;
for jord står mot øldrikking,
ild mot sykdom,
eik mot hardt liv,
øks mot trolldom,
omfavnelse mot huskrangel,
månen mot hat,
beite for den bitesyke,
mot ondskap runer,
demning mot flom skal stå.

Jeg vet at hang
på det vindblåste tre
i ni hele netter,
spiddet nedenfra
og gitt til Odin,
meg selv til meg selv gitt,
på det treet jeg hang,
som mange vet,
hvor det av røttene renner.

Ingen bar til meg
mat eller drikke,
ned i meg stirret jeg,
opp tok jeg runer,
med smerteskrik tok jeg dem,
så falt jeg ned.

Ni tryllesanger fikk jeg
av dette opplyste syn
av Boltorn, Bestlas far,
og jeg drakk
av det dyre mjød,
øst opp av Odrerir, Åndens kilde.

Da fant jeg fram,
og jeg ble vakker,
da vokste jeg og hadde det vel,
ord mer av ord,
ord seg skapte,
verk mer av verk,
verk seg skapte.

Runer kan hende du finner,
og tydede staver,
mange store staver,
mange stinne staver,
farget av himmelens trollmann,
gjort av de evige konger,
skåret av den utvalgte.

Odin med Ansur,
med alvene Dåin,
Dvalin fører dvergene;
Åsvinn ristet for jotunfolket,
jeg ristet sjøl somme.

Vet du å skrive dem?
vet du å spørre dem?
Vet du å farge dem?
Vet du å prøve dem?
Vet du å be til dem?
Vet du å blote til dem?
Vet du å sende dem?
Vet du å stoppe dem?

Bedre er ubedt
enn overbedt,
heller usendt
enn avkuttet,
slik satte Herjande opp
en gang før tid ble til,
da han gjenoppstod
han som alltid
kommer tilbake.

Så er den Høyes tale
igjen blitt talt i den Høyes Hall,
til gavn for Ansurs ætt,
til skade for Jotunes ætt,
heil den som kvad,
heil den som kan,
nyt den som fattet,
heil den som lyttet.

Heil Odin!








ur



thurs



as





reid





kaun





giof





wynn





hagl





naudr





is





jara





eo





pertra





elgr





sol





ty





bjarkan





eol


























































Mál er at þylja
þular stóli á
Urðarbrunni at,
sá ek ok þagðak,
sá ek ok hugðak,
hlydda ek á manna mál;
of rúnar heyrða ek dæma,
né um ráðum þögðu
Háva höllu at,
Háva höllu í,
heyrða ek segja svá:

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu ef þú nemr,
þér munu góð ef þú getr -:
nótt þú rís-at
nema á njósn séir
eða þú leitir þér innan út staðar.

Ljóð ek þau kann
er kann-at þjóðans kona
ok mannskis mögr.
Hjalp heitir eitt,
en þat þér hjalpa mun
við sökum ok sorgum
ok sútum görvöllum.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu ef þú nemr,
þér munu góð ef þú getr -:
fjölkunnigri konu
skal-at-tu í faðmi sofa,
svá at hon lyki þik liðum.

Þat kann ek annat
er þurfu ýta synir,
þeir er vilja læknar lifa.

Hon svá gerir
at þú gáir eigi
þings né þjóðans máls;
mat þú vill-at
né mannskis gaman,
ferr þú sorgafullr að sofa.

Það kann ek þriðja:
ef mér verðr þörf mikil
hafts við mína heiftmögu,
eggjar ek deyfi
minna andskota,
bíta-t þeim vápn né velir.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu ef þú nemr,
þér munu góð ef þú getr -:
annars konu
teygðu þér aldregi
eyrarúnu at.

Þat kann ek it fjórða:
ef mér fyrðar bera
bönd að boglimum,
svá ek gel,
at ek ganga má,
sprettr mér af fótum fjöturr,
en af höndum haft.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu ef þú nemr,
þér munu góð ef þú getr -:
áfjalli eða firði,
ef þik fara tíðir,
fásktu at virði vel.

Þat kann ek it fimmta:
ef ek sé af fári skotinn
flein í folki vaða,
fýgr-a hann svá stinnt
at ek stöðvig-a-k,
ef ek hann sjónum of sék.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu ef þú nemr,
þér munu góð ef þú getr -:
illan mann
láttu aldregi
óhöpp at þér vita,
því at af illum manni
fær þú aldregi
gjöld ins góða hugar.

Þat kann ek it sétta:
ef mik særir þegn
á vrótum hrás viðar,
ok þann hal
er mik heifta kveðr,
þann eta mein heldr en mik.

Ofarla bíta
ek sá einum hal
orð illrar konu;
fláráð tunga
varð hánum at fjörlagi
ok þeygi um sanna sök.

Þat kann ek it sjaunda:
ef ek sé hávan loga
sal um sessmögum,
brennr-at svá breitt,
at ek hánum bjargig-a-k;
þann kann ek galdr at gala.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
veistu, ef þú vin átt
þann er þú vel trúir,
far þú at finna oft,
því at hrísi vex
ok hávu grasi
vegr, er vættki treðr.

Þat kann ek it átta,
er öllum er
nytsamligt at nema:
hvars hatr vex
með hildings sonum
þat má ek bæta brátt.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
góðan mann
teygðu þér at gamanrúnum
ok nem líknargaldr, meðan þú lifir.

Þat kann ek it níunda:
ef mik nauðr um stendr
at bjarga fari mínu á floti,
vind ek kyrri
vági á
ok svæfik allan sæ.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
vin þínum
ver þú aldregi
fyrri at flaumslitum;
sorg etr hjarta,
ef þú segja né náir
einhverjum allan hug.

Þat kann ek it tíunda:
ef ek sé túnriður
leika lofti á,
ek svá vinnk
at þær villar fara
sinna heimhama,
sinna heimhuga.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
orðum skipta
þú skalt aldregi
við ósvinna apa,

Þat kann ek it ellifta:
ef ek skal til orrustu
leiða langvini,
und randir ek gel,
en þeir með ríki fara
heilir hildar til,
heilir hildi frá,
koma þeir heilir hvaðan.

Því at af illum manni
mundu aldregi
góðs laun um geta,
en góðr maðr
mun þik gerva mega
líknfastan at lofi.

Þat kann ek it tolfta:
ef ek sé á tré uppi
váfa virgilná,
svá ek ríst
ok í rúnum fák
at sá gengr gumi
ok mælir við mik.

Sifjum er þá blandat,
hver er segja ræðr
einum allan hug;
allt er betra
en sé brigðum at vera;
er-a sá vinr öðrum,
er vilt eitt segir.

Þat kann ek it þrettánda:
ef ek skal þegn ungan
verpa vatni á,
mun-at hann falla,
þótt hann í folk komi:
hnígr-a sá halr fyr hjörum.

Ráðumk, þér Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
þrimr orðum senna
skal-at-tu þér við verra mann
oft inn betri bilar,
þá er inn verri vegr.

Þat kann ek it fjögurtánda:
ef ek skal fyrða liði
telja tíva fyrir,
ása ok alfa
ek kann allra skil;
fár kann ósnotr svá.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
skósmiðr þú verir
né skeftismiðr,
nema þú sjálfum þér séir,
skór er skapaðr illa
eða skaft sé rangt,
þá er þér böls beðit.

Þat kann ek it fimmtánda
er gól Þjóðrerir
dvergr fyr Dellings durum:
afl gól hann ásum,
en alfum frama,
hyggju Hroftatý.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
hvars þú böl kannt,
kveð þú þér bölvi at
ok gef-at þínum fjándum frið.

Þat kann ek it sextánda:
ef ek vil ins svinna mans
hafa geð allt ok gaman,
hugi ek hverfi
hvítarmri konu
ok sný ek hennar öllum sefa.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
illu feginn
ver þú aldregi,
en lát þér at góðu getit.

Þat kann ek it sjautjánda
at mik mun seint firrask
it manunga man.
Ljóða þessa
mun þú, Loddfáfnir,
lengi vanr vera;
þó sé þér góð, ef þú getr,
nýt ef þú nemr,
þörf ef þú þiggr.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
upp líta
skal-at-tu í orrustu,
- gjalti glíkir
verða gumna synir -
síðr þitt um heilli halir.

Þat kann ek it átjánda,
er ek æva kennik
mey né manns konu,
- allt er betra
er einn um kann;
þat fylgir ljóða lokum, -
nema þeiri einni
er mik armi verr
eða mín systir sé.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
ef þú vilt þér góða konu
kveðja at gamanrúnum
ok fá fögnuð af,
fögru skaltu heita
ok láta fast vera;
leiðisk manngi gótt, ef getr.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
varan bið ek þik vera
ok eigi ofvaran;
ver þú við öl varastr
ok við annars konu
ok við þat it þriðja
at þjófar né leiki.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
at háði né hlátri
hafðu aldregi
gest né ganganda.

Oft vitu ógörla
þeir er sitja inni fyrir
hvers þeir ro kyns, er koma;
er-at maðr svá góðr
at galli né fylgi,
né svá illr, at einugi dugi.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
at hárum þul
hlæ þú aldregi,
oft er gótt þat er gamlir kveða;
oft ór skörpum belg
skilin orð koma
þeim er hangir með hám
ok skollir með skrám
ok váfir með vílmögum.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
gest þú né geyja
né á grind hrekir,
get þú váluðum vel.

Rammt er þat tré,
er ríða skal
öllum at upploki.
Baug þú gef,
eða þat biðja mun
þér læs hvers á liðu.

Ráðumk þér, Loddfáfnir,
en þú ráð nemir, -
njóta mundu, ef þú nemr,
þér munu góð, ef þú getr -:
hvars þú öl drekkir,
kjós þér jarðar megin,
því at jörð tekr við ölðri,
en eldr við sóttum,
eik við abbindi,
ax við fjölkynngi,
höll við hýrógi,
- heiftum skal mána kveðja, -
beiti við bitsóttum,
en við bölvi rúnar,
fold skal við flóði taka.

Veit ek, at ek hekk
vindgameiði á
nætr allar níu,
geiri undaðr
ok gefinn Óðni,
sjalfur sjalfum mér,
á þeim meiði
er manngi veit
hvers af rótum renn.

Við hleifi mik sældu
né við hornigi,
nýsta ek niðr,
nam eg upp rúnar,
æpandi nam,
fell ek aftr þaðan.

Fimbulljóð níu
nam ek af inum frægja syni
Bölþorns, Bestlu föður,
ok ek drykk of gat
ins dýra mjaðar,
ausin Óðreri.

Þá nam ek frævask
ok fróðr vera
ok vaxa ok vel hafask,
orð mér af orði
orðs leitaði,
verk mér af verki
verks leitaði.

Rúnar munt þú finna
ok ráðna stafi,
mjök stóra stafi,
mjök stinna stafi,
er fáði fimbulþulr
ok gerðu ginnregin
ok reist Hroftr rögna.

Óðinn með ásum,
en fyr alfum Dáinn,
Dvalinn ok dvergum fyrir,
Ásviðr jötnum fyrir,
ek reist sjalfr sumar.

Veistu hvé rísta skal?
Veistu hvé ráða skal?
Veistu hvé fáa skal?
Veistu hvé freista skal?
Veistu hvé biðja skal?
Veistu hvé blóta skal?
Veistu hvé senda skal?
Veistu hvé sóa skal? -

Betra er óbeðit
en sé ofblótit,
ey sér til gildis gjöf;
betra er ósent
en sé ofsóit.
Svá Þundr um reist
fyr þjóða rök,
þar hann upp um reis,
er hann aftr of kom.

Nú eru Háva mál
kveðin Háva höllu í,
allþörf ýta sonum,
óþörf jötna sonum.
Heill sá, er kvað,
heill sá, er kann,
njóti sá, er nam,
heilir, þeirs hlýddu.

Heill Óðinn


Gjendiktet av Harald Østbye
Trollsangene er nedskrevet i HÅVAMÅL. Leser en vers 111-145 og vers 146-164 annen hver gang, får en den riktige teksten til trollsangene fram.


Hurtiglinker til de andre kapitlene :

|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Last updated 21.10.2002