Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


Ord skrevet i kursiv er norrøn stavemåte.
AE
Morfarsfar til Trellætten. Se avsnittet om Trellætten i kapitlet "Klassedelingen i vikingtida" eller les Rigstula i Eddadikt.

AFE
Morfar for Bondeætten. Se avsnittet om Bondeætten i kapitlet "Klassedelingen i vikingtida" eller les Rigstula i Eddadikt.

AGNAR
Odin og Friggs fostersønn. I en prosainnledning til eddadigtet Grímnismál berettes det om en konflikt mellom Odin og hans hustru Frigg om to kongssønner - Agnar og Geirrød, som de tar til seg som fostersønner.

AGNAR - AGNE
Agnar eller Agne er navnet på Regnar Lodbrogs sønn, som faller i kamp under hoffinntriger i Sverige.

AKETOR
(Dansk: Agethor). Navn på den vognkjørende guden Tor. Aketor hentyder at Tor aker (dvs. kjører) med sin vogn over himlen.

AL
En av dvergene som sydde igjen munnen til Loke med reimen Vartare

ALFER
Småvokste, eteriske åndevesner i folketroen. Man mente at alfene danset på tåkete enger og myrer i skumringen eller ved soloppgang. Sopp som vokser i ring etterlater seg sirkelrunde spor som folk tolket som merker etter alfenes dans. Alfen kunne forvolde sykdom (elveblest). Ved å smøre skålgropene fra bronsealderen med smør eller annet fett, kunne man bli helbredet. Alfene er antakelig en sen omtolkning av alvene som de språklig sett hører sammen med

ALGRØN
Øya Fjólvar bodde på. Les Håbardskvadet.

ALLFADER
Tilnavn på Odin som markerer at han oppfattes som den eldste og øverste gud og som far til guder og mennesker. Tilnavnet brukes bl.a. i eddadigtet Grímnismál og i Snorres Edda.

ALLSVINN
Álsviðr. "Den meget raske", en av de to hestene som drar solen over himmelhvelvingen. Brynhilds søstersønn heter også Allsvinn.

ALLTJUV
En dverg. Nevnt i Voluspå.

ALLVIS
Dvergen i Allvismål. Allvismål handler om Tors samtale med Allvis.

ALV
Dverg. Nevnt i Voluspå.

ALVALDE
Òlvaldi. Tjatses, Ide og Gangs far. Han var rik på gull.

ALVER
Alfar. Feer, overnaturlige vesener. De var til stede ved æsenes gilder hos Æge. De har tilsynelatende også forbindelser til vanene, knyttet sammen med frugtbarhed og død. De ga Frei Alvheim som tannfe. Levende i norsk folketro helt til nyere tid. Det er vanskelig å skille mellom alver, vetter og diser. Alvene er blant de gode maktene. Det ble blotet til alvene ved familieblot ved juletid; Alveblot.
I Snorres Edda skilles det mellom svartalver (svart-alfar, døkk-alfar) og lysalver (Ljós-alfar). Svartalvene er onde og er svartere en bek og bodde under jorden. De kan ofte sammenblades med dvergene, mens lysalvene er gode og er lysere enn solen og bodde Alfheim. Les Snorre Edda og den poetiske Edda.

ALVHEIM
Alfheimr. "Alvenes verden" ligger bortenfor Åsgård. Her bor den store vaneguden Frøy og lysalvene som alle er fruktbarhetens makter. I Alvheim finnes det vakre Breidablikk, det gullskimrende Glitne og Himinbjorg. Les Snorre Edda.

ALVIS
Alvís. Dverg som Tor spør ut. Les Alvismål.

AMMA
Mormor for Bondeætten.
Se avsnittet om Bondeætten i kapitlet "Klassedelingen i vikingtida" eller les Rigstula i Eddadikt.

AMSVARTNER
Ámsvartnir. Sjø nevnt i gudemyten om Fenrisulven. Her ligger holmen Lyngve.

ANDLANG
En himmel som står opp fra himmelen i syd. Opp igjen fra Andlang står en tredje himmel som heter Vidblåin. Kilde: Snorre Eddaen.

ANDRIMNER
Andhrímnir. Kokken i Valhall.

ANDVARE

Dverg som holder til i Andvarefossen, en mytisk foss, hvor han i en gjeddes skikkelse finner føde. Andvare har ansvaret for å vokte en stor gullskatt som bl.a. inneholder en vakker ring, Andvarenaut. Les Reginsmål og Snorre Edda.

ANDVARE- FOSS
Mytisk foss hvor dvergen Andvare holder til. Les Reginsmål og Snorre Edda.

ANDVARENAUT
ANDVARERINGEN

Gullring som tilhørte Andvares gullskatt. Ringen hadde en forbannelse som ble til ulykke for dem som eide den og slik at de fikk en brå og voldsom død. Les Reginsmål og Snorre Edda.

ANGERBODA
Angrboða. Jotunkvinne. Mor til Fenrisulven, Midgardsormen og Hel. Faren til barna er Loke. Les Snorre Edda.

ARVAKER
Arvaker betyr "Den tidlig våkne", en av de to hestene som trakk Solen over himmelhvelvingen. Den andre heter Alsvinn.

AS
Sammenfattende benevning på norrøne guder. Se Vaner og Ås

ASATOR
Tilnavn på Tor som hentyder at han tilhører æsenes slekt.

ASGÅRD
Borg bygd av Burs sønner midt i verden. Æsenes bolig. Se Åsgård

ASK
Askr. Den første mannen.(Embla den første kvinnen). De ble skapt til mennesker av to trær. Ask av treet ask og Embla av treet alm. Odin ga dem liv og ånde, Vile ga dem forstand og bevegelse og Ve ga dem tale, hørsel og syn.
Se Burs sønner. Les Voluspå og Snorre Edda.

ASTVINR
Tilnavn på Tor.
ASYNJER
Fellesbetegnelse på kvinnelige æser. Se Åsynjer.

ATRID
Odin.

AUD
Sønn til Natt og Naglfare. Barnebarn til jotnen Narve. Halvbror til Jord og Dag.

AUDHUMLA
AUDHUMBLA

Ødhumble. Betyr "Den (melke)rike, hornløse (ku)". Ku i Ginnunagap som slikket salt fra de rimfrostdekkede steinene. Jotunen Ymer drakk melken fra dens jur. Les Snorre Edda.
(Dansk: Ødhumble eller Ødhumbla.)

AURBODA
Jotunkvinne. Gymers hustru. Gerds mor.

AURGJELME
AURGELME

Aurgelmir. Tilnavn på jotunen Yme. I følge Snorres Edda brukte rimtussene dette navnet om deres stamfar.

AURVANDIL
Mystisk skikkelse gift med volven eller trollkvinnen Groa. Tor sørget for at hans forfrosne tå ble en stjerne på himmelen, kalt Aurvandils tå". Les Tjodolfs Haustlong og Snorre Edda.

AURVANDILS TÅ
Stjerne som opprinnelig var Aurvandils frosne tå, kastet på himmelen av Tor. Kilde: Snorre Eddaen.

AURVANGAR
Sted for Dverger på Jaravollen som kom fra Svarinshaug. Kilde: Snorre Eddaen.

AUSTRE
Dverg. En av de fire dvergene som bærer himmelhvelvingen.


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|


Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 15.5.2012