VIKINGER OG IDRETT

For vikingene var begrepet idrett på en måte et utvidet idrettsbegrep, for eksempel bedrev også skaldene idrett. Vårt motstykke i dag er det utvidete kulturbegrepet, som inneholder sport i tillegg til opera, teater, kunst osv. Litt snudd på hodet med andre ord.
Idrettene vikingene bedrev, krevde ofte fysisk styrke, hurtighet, spenstighet og utholdenhet. De fleste idretter var ren avspeiling av hva som var viktig å være for en god viking, og en vanlig konkurranseform var en kamp mellom to menn. Under følger eksempler på noen av de mest populære idrettene hos vikingene.


BRYTING
Der vikinger kom sammen, var brytekamper alltid en del av underholdningen. Bryting var den mest utbredte idretten i vikingtiden og det ble tevlet i alle samfunnsklasser. Kvinner kunne også delta i brytekamper. Tor var brytingens gud og reglene for bryting er beskrevet i lovsamlinger.

Fribryting og glimabryting
Disse bryteformene var lek, og de var dypt forankret i folket. Guttene begynte brytetrening fra de var 7-8 år gamle, og mennene konkurrerte til de var langt oppe i årene. Det ble konkurrert i ulike klasser som bygde på styrke og ferdighet, og ofte arrangerte man lagkamper mellom forskjellige bygder. Fribryting var lite forskjellig fra den som vi kjenner i dag.

I glimabryting spilte ikke styrken så stor rolle som den tekniske ferdigheten og balansen. Bryterne felte hverandre ved å benytte lynraske bevegelser og knep, like mye med føttene som med hendene. Glimabryting benyttes i Skandinavia også i dag, og man tror den er beholdt nesten uforandret fra vikingtiden.

Les om glimabryting og finn ut hvor mesterskapene holdes. Dansk tekst.

Råbryting
Slike brytekamper var rå og ville. De foregikk mellom unaturlige sterke menn som også kunne være i psykisk ubalanse. Styrken til disse mennene ga grunnlag for sagn hvor disse kjempene brøt mot overnaturlige vesener. Kampene ble avgjort på fall med nedpressing forfra eller med et bakoverkast. En annen måte å få motstanderen på rygg, når ingenting annet hjalp, var å hogge begge beina av ham.

Bryting i vann
Dette var en brytekamp på dypt vann. Hensikten var å holde motstanderens hode under vann til han ga opp. Disse svømmekampene kunne ofte vare i flere timer, og var den mest populære formen for svømmekonkurranse.



BUESKYTING
Bueskyting var noe alle vikinger måtte kunne. Buen ble brukt både i kamp og på jakt, og i konkurranser var det vanlig å skyte på blink.


SPYDKASTING
Å kunne kaste et spyd med stor styrke og treffsikkerhet var viktig for en viking. Trening i spydkasting begynte i ung alder. Det viktigste var å kunne treffe et mål. Spydkasting mot et blink var derfor en folkesport. En skulle også kunne kaste spyd med både høyre og venstre arm, fordi en kunne jo bli såret i den ene, og da måtte en kunne bruke den andre. Vikingene måtte også kunne kaste spydet over dem som var foran seg i egne rekker for å kunne treffe en motstander. Derfor var det viktig at en også kunne kaste langt.


SVØMMING
Brystsvømming var den formen for svømming vikingene brukte. Det var vanlig å lære seg å svømme som barn. For å trene opp bentakene, svømte de ofte med en bør på ryggen under trening. Svømming var en populær konkurranseidrett, og de vanligste formene for konkurranser er beskrevet nedenunder.

Distansesvømming
Konkurrentene startet fra stranden og svømte ut mot det åpne havet. De snudde når de ikke turde svømme lenger ut. Den som snudde sist, var vinner. De lengste svømmeturene vi kjenner til fra sagaene, var på ca 30 km.

Kappsvømming
Kappsvømming fram til et mål var en vanlig konkurranseform. Da som nå var det viktig å komme først i mål.

Bryting i vann
Dette var en brytekamp på dypt vann. Hensikten var å holde motstanderens hode under vann til han ga opp. Disse svømmekampene kunne ofte vare i flere timer, og var den mest populære formen for svømmekonkurranse.



KNATTLEIKR
Knattleikr betyr ballspill og var et svært populært ballspill blant vikingene. Det ble spilt både av barn og voksne, og underlaget de spilte på, kunne være både is og gress. Fra Vest-Island fortelles det at på Lekskalvollane var det faste årlige turneringer som varte i 14 dager. Det er svært lite vi kjenner til reglene for spillet i dag, men det som er kjent er:

  • De brukte en hard ball som ble slått med et balltre.
  • De brukte en bane som var avgrenset og markert med streker.
  • Det ble spilt både på is og gress.
  • Spillerne delte seg i lag.
  • De spilte oftest to mot to, men flere kunne delta.
  • Motstanderen som ikke hadde ballen, skulle prøve å fange og kaste ballen med hendene.
  • Hard kroppskontakt var tillatt i kampen om ballen.
  • Den sterkeste hadde størst sjanse til å vinne kampen om ballen.
  • De hadde utvisninger i utvisningsboks.
  • De hadde en kaptein på hvert lag.
  • De kledde seg om til kampen.
  • Spillet kunne vare fra morgen til kveld.


    SKI
    Skiutstyret besto av en lang og en kort ski og en lang stav. Den lange skien ble brukt som glideski, den korte til å skyve fra med. På undersiden av den korte skien ble det festet dyrepels for å gjøre det lettere å komme opp bakker. Bildet under er Lillehammers byvåpen.

    SkiÅ kunne gå på ski var en nødvendighet i mesteparten av Skandinavia i vikingtiden. Skulle en komme seg fra sted til sted når det var snø, var det nødvendig å bruke ski. Skiene ble også brukt når en drev jakt om vinteren. Var man en god bueskytter og skiløper, kunne man skaffe mat også om vinteren.

    En god skiløper skulle være dyktig både til å ta seg opp bakker og fjellsider som til å kjøre utfor. Når han satte utfor en bakke eller fjellside, var det nødvendig å kunne svinge utenom eller hoppe over hindringer på veien nedover. Slalåm og hopp var derfor ferdigheter alle skiløpere måtte beherske. Den store manndomsprøven var allikevel langrenn.



    BRETTSPILL

    Hnefatafl
    Dette var populært i Skandinavia så tidlig som år 400 e.Kr., og vikingene brakte det med seg til land de erobret. Gjennom århundrene forandret spillet seg og forskjellige versjoner er funnet i utgravninger på steder fra Irland i vest til Ukraina i øst. I manuskripter blir spillet av og til nevnt og omtales som Hnefatafl eller "Kongens bord". Det hadde sin storhetstid i landene i Nord-Europa under middelalderen. Spillet begynte å miste sin popularitet i det 11. århundre da sjakk ble mer og mer utbredt. Det fortsatte imidlertid lenge å bli brukt på avsidesliggende steder. Hnefatafl ble registrert brukt siste gang i Wales i 1587 og i Lappland i 1723.

    Hvordan du kan lage og spille Hnefatafl har jeg lagt ut på en egen side om vikingspill.

    Et svenskt firma har laget et PC-spill på grunnlag av Hnefatafl, og du kan prøvespille det dersom du har støtte for java.

    Halatafl
    Under konstruksjon!

    Hvordan du kan lage og spille Halatafl har jeg lagt ut på en egen side om vikingspill.

    Download Halatafl, et av vikingens brettspill som dataspill for Windows.


    Hurtiglinker til de andre kapitlene :
    |.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|

    Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
    A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

    Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

    Referanser - Kildelitteratur

    Last updated 21.10.2002