Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Det er brukt langkvistruner. På samme stein er innskrift N 62. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007). Innskriften er ristet på smalsiden og på venstre side av forsiden av stenen
Innskriften lyder:
iurun ¤ rais(t)i [¤] s(t)ain ¤ þina ¤ af(t)ir [¤] au-aun- ¤ is ¤ (h)ana ¤ --(t)i [¤] auk ¤ furþi ¤ af ¤ hrikariki ¤ u(t)an ¤ ur ulb¤aui- × auk ¤ (m)unta¤stain ¤ ----ir ¤ þusi ×
Jórunnr reisti stein þenna eptir "au-aun-" er hana [á]tti, ok fœrði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.
Oversatt til norsk blir det "Jorrun reiste denne sten etter .... som eide (dvs. var gift med) henne, og (hun) førte (den) utenfra Ringerike, fra Ulvøy. Og billedstenen begge hedrer."
Engelsk: "Jórunnr raised this stone in memory of "au-aun-" who owned her (ie. was her husband), and (she) brought (it) out of Hringaríki, from Ulfey. And the picture-stone venerates them."
Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en rød ringerike-sandsten, på samme sten som N 61. Det et brukt kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007). Innskriften er ristet i tre linjer nederst på runestenens forside.
Innskriften lyder:
× ikli × reisti stein þana eftir × þoral... sun sin is uarþ tauþr × i uitahol(m)(i) miþli u(i)taulms auk karþa ×
Engli reisti stein þenna eptir Þórald, son sinn, er varð dauðr í Vitaholmi, miðli Vitaholms ok Garða.
Oversatt til norsk blir det "Engle reiste denne sten etter Torald, sin søn, som fant døden i Vitaholm, mellom Vitaholm og Gardar."
Engelsk: "Engli raised this stone in memory of Þóraldr, his son, who died in Vitaholmr - between Ustaholmr and Garðar (Russia). "
Billedtekst fra Vest-Telemark Museum: "Attmed riksvegen til Gjøvdal, rett nedom Berge, er ein gamal runestein som og har vore brukt som gapestokk. Han sto opprinneleg ved inngangen til kyrkja, som låg nede ved Nesvatn. Nesvatn vart oppdemmt i 1961 og 1972, men ein kan enno sjå restar etter kyrkjegardsmuren. Nedanfor gapestokken ligg ein stor gravhaug som er omkransa av fleire mindre."
Innskriften på runesteinen/gapestokken lyder:
...--s * -- * sin * -...
... ... sinn ...
Oversatt til norsk blir det "... ... sin ..."
English: "... ... his ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ digitaltmuseum.no|⇗.
ⴲ
N 2 - BJØRNEBY, DEGERNES, ØSTFOLD
Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0
Stenen ble funnet halvt nedgravd 1855. Den har en lang runeinnskrift, men innskriften er meget skadet så den er vanskelig å tyde. Innskriften er datert til ca år 900 og er ristet på en sten av gneis og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3726).
Innskriften er ristet med kortkvistruner (untatt s) og lyder:
...R ... ub ... stoin stotR ...
... ... upp/of ... steinn stendr ...
Engelsk: "... ... up/of ... (the) stone stands ...
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 2.|⇗
ⴲ
N A325 - BRU, RENNESØY KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til år 950-1050 og er ristet på et fragment av runesten av gneis.
Innskriften lyder:
ckalti : raicti : kri(þ)(i)--a
Skáldi reisti ...
Norsk: "Skáldi reiste ..."
English: "Skáldi raised ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 6. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1991, side 13|⇗ ¤ Arkeologisk museum i Stavanger (nr. 1990/93)
ⴲ
N 185 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER
Tegning: Tomas Wegner (1639). Public Dominan
Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.
Innskriften lyder:
[+ kuþ hiabi s(a)l ma(h)niltar]
Guð hjalpi sál Magnhildar.
Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe Magnhilds sjel".
Engelsk: "May God help Magnhildr's soul."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 33.|⇗
ⴲ
N 186 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AUGDER
Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.
Þorlafr Stála sonr reisti stein eptir Ólaf Erlendsson á Bygglandi.
Oversatt til norsk blir det "Torleiv Stålason reiste sten etter Olav Erlendsson på Bygland".
Engelsk: "Þorlafr Stáli's son raised (the) stone in memory of Ólafr of Byggland, Erlendr's son."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 34.|⇗
ⴲ
N 68 - DYNNA, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Foto: L. Smestad, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til ca år 1025-1050 og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen.
Gunnvôr gerði brú, Þrýðríks dóttir, eptir Ástríði, dóttur sína. Sú var mær hônnurst á Haðalandi.
Oversatt til norsk blir det "Gunnvor gjorde bro, Trydriks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland."
Engelsk: "Gunnvôr, Þryðríkr's daughter, made the bridge in memory of her daughter Ástríðr. She was the handiest maiden in Haðaland."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 192.|⇗ ¤ Bilde av Dynnastenen. Foto: L. Smestad, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN]".
Engelsk: "... raised these stones in memory of ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 142.|⇗ ¤ Bilde av Eigersundstenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
Innskriften er datert til 900-tallet. og oppbevares på Bergens museum. Denne runesteinen av grå hard gneis, ble funnet i en røys på Eikeland i Hordaland, men dette er ikke steinens opprinnelige lokalitet. Av funnforholdene framgår det at steinen sannsynligvis også har vært brukt i en grunnmur under et hus som ble revet i 1834. Steinen med runeteksten er bare et fragment (32 cm x 32 cm) av den originale steinen, og runeteksten mangler runer både forkant og etterkant.
Eikelandsteinen er den eneste norske runeinnskriften som bruker kum(b)l, dvs. "kumbler" for en runestein. Ordet er velkjent i Danmark og Sverige.
Innskriften lyder:
... ...(a)isti : kumlu : þita : af(t)... ...
... [r]eisti kuml þetta ept[ir] ...
Norsk: "(N.N.) reiste dette minnesmerket etter...".
Engelsk: "... raised this monument in memory of ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.|⇗ ¤ Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Bergen Universitets Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗
ⴲ
N 537 - ENGSTAD, RANEM KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et ben.
Innskriften lyder:
a=krþos eller k=arþos
.../garðáss(?)
Norsk: "gjerdeåsen" i betydning av en Åsagud som passer gården.
Engelsk: ".../Farm-sprite(?)"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 120.|⇗ ¤ Bilde av innskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Tegning av innskriften. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
ⴲ
N A222 - ERVIK, HARSTAD KOMMUNE, TROMSØ
Foto: Mari Karlstad, Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv. CC-BY-SA 3.0
Ervikstenen er en 4-sidig runesten med tilnærmet trapesformet tverrsnitt. Den bredeste siden er flat eller svakt hvelvet, den motstående siden er konkav, de siste to skrår innover mot den konkave siden. Steinen smalner mot toppen som er avflatet ytterst og runder mot smalsidene. I den andre enden er steinen brendt.
Innskriften starter på bredsiden l.a., fortsetter over toppen, l. b. og d står på smalsidene, l. c på den konkave i midten. Teksten leses fram og tilbake, slik at l. c står opp ned i forhold til l. b og d. Av den grunn mangler slutten av l. b, begynnelsen av l. c og slutten av l. d.
Innskriftens første 7 tegn er laget med annet instrument enn innskriften forøvrig og er grunnere og mindre skarpe enn resten av innskriften. Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en sten av metamorf sandstein, mest sannsynlig meta-psammit. Innskriften har dobbelsidig t-rune og stungen u-rune.
Innskriften lyder:
-bkrain ?+ kul · rasti · stn · þin a
fYr · shot · hok salu : þuris o-
(u)(k) þr stati r (h)at þosi baþ(i) -
-(n)l(h) : an þa man biþh : hislar
… Kolr reisti stein þenna fyrir ond ok sálu Þóris … rún(?) þar(?) standi(?) er(?) ept(?) þessi bæði … … en þá man bíða …
Norsk: "Koll reiste denne sten for Torirs ånd og sjel .... rune (?) må stå(?) der(?) etter begge de ... ... og da be..."
English: "... Koll raised the stone for Þórir's spirit and soul ... rune(?) may stand(?) there(?) in memory of(?) both of them ... ... and then one prays ... "
Litteratur:
¤ Bilde av runestenen. Foto: Mari Karlstad, Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv. CC-BY-SA 3.0|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Mari Karlstad, Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv. CC-BY-SA 3.0|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Mari Karlstad, Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv. CC-BY-SA 3.0|⇗.
¤ Uninmus Portalen: Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
ⴲ
N A232 - ESØYA, VEVELSTAD KOMMUNE, HELGELAND, NORDLAND FYLKE
Foto: J.R.Hagland, CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til 1000-tallet og er ristet med kortkvistruner på en bergvegg av klebersten.
Innskriften lyder:
urs ibi(r)s (u)r aukuin * ur i isu biu(k)u
Úr's/ýr's yfir's ýr hôggvinn. Ýr í esju bjúgu.
Norsk: "u (urokse) / y (barlind-treet) er kuttet over av y (barlind-treet). y (barlind-treet) i den buede kleberstein (?)".
English: "u (wild ox) / y (yew-tree) is cut over y (yew-tree). y (yew-tree) in the curved soapstone(?)."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Jan Ragnar Hagland, Ljóðaháttr og landlege. Runeinnskrift i verseform frå Esøya i Vevelstad, Festskrift til Ludvig Holm-Olsen s. 106 ff.
¤ J.R.Hagland, "Grafitti på klebersteinsberg", Spor 2000, hefte 30, side14–16)|⇗.
ⴲ
N 459 - FUREN, GEITASTRAND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et vevlodd av klebersten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.
Innskriften lyder:
þu
þý(?)
Norsk: "Trellkvinne".?
Engelsk: "Serf"(?)
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 24.|⇗
ⴲ
N 59 - FÅBERG, FÅBERG KOMMUNE, OPPLAND
Foto: James Kirk, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og det er brukt kortkvistriner.
Oversatt til norsk blir det "Roar reiste denne sten etter Olvi, sin far".
Engelsk: "Hróarr raised this stone in memory of Ôlvir, his father. "
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: James Kirk, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 20|⇗ ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 123.|⇗ ¤ Bilde av Fåbergstenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
Galteland-steinen fra Setesdal må være reist etter 1015, da det er en minnestein etter en Bjor som falt i et slag da den danske kongen Knut den mektige angrep England.
Innskriften lyder:
arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat
Arnsteinn reisti stein þenna eptir Bjór, son sinn. Sá varð dauðr í liði, þá es Knútr sótti England
Norsk: "Arnstein reiste denne steinen til minne om Bjor, sin sønn; han døde i hæren da Knut angrep England".
Engelsk: "Arnsteinn raised this stone in memory of Bjórr his son who died in the retinue when Knútr attacked England."
I en annen innskrift på stenen står også:
inis ko(þ)
Helt sikker er ikke denne oversettelsen, men det kan stå "Én er gud".
Gimsøysteinen sto på Kleivan tilhørende gården Sande på Gimsøy. Den har stått sammen med en bautastein (uten runer) som lokalt kalles Reka. Reka står fremdeles på sin plass på Gimsøy, mens runestenen er på Tromsø museum.
Runestenen har 29 runer skrevet med de yngre runer (16-runrers futhark) og er datert til ca år 900. Innskriften er i to linjer, og leses fra venstre mot høyre.
Innskriften er behandlet i Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924, men hører ikke hjemme der, det snakk om en innskrift med de yngre runer.
Sophus Bugge tolker innskriften slik:
Bugge oversetter: "Jeg Nokke, Aases Broder, reiste her efter Slægtning, som havde fæstet Bo ude, dette Opholdssted for den døde Mand, og saa desuden disse meget kjendelige Stene."
Gerd Høst (1958) tolket og oversatte runeinnskriften slik:
"Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."
Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Gerd Høst, 1958.
¤ Bilde av NiæR 33 Gimsø ruensten. Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain. |⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ Gimsøy Historielag om Gimsøstenen|⇗.
¤ NIæR 33. Gimsø (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NIæR 33. Gimsø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 33 Gimsø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
ⴲ
N 271 - GJERDE STAVKIRKE (GJERDESTEINEN I), ETNE, VESTLAND
Innskriften er datert til vikingtiden. Da runesteinen ble funnet lå den som et fottrinn i inngangen til kirkegården. Slik lå den til 1825 da den ble oppreist igjen på kirkegården, men året etter ble den sendt til Bergens museum. Steinen måler 200 x 29 x 12 cm.
Erlend kan være den kjente Erlendr ór Gerði fra kongesagaene. Han var, sammen med Aslak fra Finnøy i Ryfylke, fører for bøndene fra Vestlandsfylkene - ryger, horder, sygner og firder - som kjempet mot Olav Haraldsson på Stiklestad i 1030. Både Erlend og Aslak falt der. Runesteinen bør derfor være eldre en 1030, men korsene foran runeteksten betyr etter all sannsynlighet at Erlend var kristen.
Oversatt til norsk blir det "Erlend ristet disse runer etter Olve (sin) far".
English: "Erlendr carved these runes in memory of Ôlvir, (his) father."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 1.|⇗ ¤ Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
ⴲ
N 272 - GJERDE STAVKIRKE (GJERDESTEINEN II), ETNE, VESTLAND
Runesteinen som kalles "Gjerde kirke II" er en bautastein i helleform (225 x 40-44 x 8-9 cm). Innskriften dateres til 1100-tallet eller litt før år 1100.
Innskriften lyder:
ketil:seti:stein:þena:ebtir:fin:mak:sin
Ketill setti stein þenna eptir Finn, mág sinn.
Norsk: "Ketil satte denne stein etter Finn, sin måg".
English: "Ketill placed this stone in memory of Finnr, his kinsman-by-marriage."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 5.|⇗ ¤ Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
Det er bare funnet runer på én gjenstand i Gokstadskipet. En kobberkjele har to runeinnskrifter og begge er sannsynlig skrevet fra høyre til venstre. Selv om Gokstadgraven er tidfestet til ca. år 900, kan innskriftene være betydelig eldre, men runene som er brukt er av den typen vi kaller Rök-runer.
Innskriften som kalles "Gokstad A" er usikker, med kan lyde:
aiiiiiiiiiiiiia / niiiiiiiiiiiiin
Innskriften er ikke tolket.
Innskriften som kalles "Gokstad B" er også usikker og lyder i normal skriftretning:
ubik
Innskriften kan tolkes Ubbi g(erði), dvs. "Ubbi gjorde (kjelen)", og er i så tilfelle en signatur eller et håndverksmerke.
En annen tolkning av ubik kan være at innskriften inneholder verbet yppa, dvs. "heve, løfte i været" og at objektet er kjelen. Det kan da stå skrevet yppi-k, dvs. "Jeg løfter k(jelen)". I denne tolkningen inngår det at vi har med verneruner å gjøre. De skadevesener som man fryktet ville drive sitt spill i ildhuset, eller ved matsveinens kokested på land når skipet lå i havn, skulle tvinges til å holde seg i ro foran runene og, om det lyktes skadevesene å tolke dem, skulle de lære seg å ta seg i akt. I innskriften kan det derfor ligge en trussel om at kjelens kokende innhold kunne bli hellet over skadevesenene.
Engelsk: " ... Ubbi made."
Litteratur:'
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 168.|⇗ ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
ⴲ
N 182 - HAFSTAD, LANDVIG KOMMUNE, AUST-AGDER
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Hafstad-innskriften er skrevet i fast fjell like ved innmarken til Hafstad gård i Landvig, Reddalsveien 333, ca 6 km vest for Grimstad.
fuþork hnias tlbmy --- þeir ÷ gærþo ÷ runar þæsar finr ÷ auk olafr
fuþork hnias tlbmy ... Þeir gerðu rúnar þessar, Finnr ok Ólafr.
Første linje er en fullstendig Futhork. Linje 2 og 3 blir oversatt til norsk "De gjorde disse runer. Finn og Olav".
Det er liten grunn til å tro at disse runene er ristet etter et flyktig innfall, men heller at de kanskje kan være en bevitnelse av en overenskomst eller forlik mellom to menn, for eks. et jordskifte mellom to brødre. Det at innskriften åpner med futharken, hever den over det rent hverdagslige. De tre første runene i midtre linje, skal etter Aslak Liestøl (Norges Innskrifter med yngre Runer, Bind III, side 9 - 12, 1954), være runetegn som utrykker gyldentall. Bruken av tre gyldentall understreker også at innskriften er hverdagslig.
Engelsk: "fuþork hnias tlbmy ... They made these runes, Finnr and Ólafr."
Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en runestensfragment.
Innskriften lyder:
+ akli × ricti × ctin aiftir × ulf ----r cin ×
Akli reisti stein eftir Ulf, [bróðu]r sinn.
Oversatt til norsk blir det "Akli reiste sten etter Ulf, broren sin."
English: "Akli raised the stone in memory of Ulfr his brother. "
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike, Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987 side 195-198.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
ⴲ
N 430 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en stenblokk. Samme sten som N 431 og N 432.
Innskriften lyder:
h(e)(r) (e)r gull o=k uilur un(d)ir
Hér er gull ok villur undir.
Oversatt til norsk blir det "Her er gull og hekseri under (stenen)".
English: "Hereunder are gold and enchantment."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kalkering av innskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 246.|⇗
ⴲ
N 431 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til 900-1000-tallet. Innskriften er på samme sten som N 430 og N 432.
Innskriften lyder:
þair luþin auk þ(u)...
Þeir Loðinn ok Þo[r]...
Norsk: "Lódin og To[r....]".
Engelsk: "Loðinn and Þor-..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 248.|⇗
ⴲ
N 432 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen. Samme sten som 430 og N 431.
Innskriften lyder:
(e)(m)(h)r...
???.
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 249.|⇗
Innskriften er på et snellehjul til en håndtein av kleberstein som ble funnet på en støl tilhørende gården Hoftun. Runeinnskrift skrevet langs siden av snellehjulet.
Innskriften lyder:
kunitr kerþsnalt
Gunnhildr gerði snáld
"Gunnhild gjorde (dette) snellehjul".
Engelsk: "Gunnhildr made the spindle-whorl."
Vi har her mest sannsynlig en runeinnskrift skrevet av en kvinne.
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en gullmynt.
Innskriften tolket av Magnus Olsen i "Norges innskrifter med de yngre runer".
Olsens tolkning leses slik:
miai
minni
Norsk: "minne".
English: "memory".
Innskriften er nytolket i Nytt Om Runer, hvor det menes at Magnus Olsen leste innskriften oppned.
Ny tolkning lese slik:
× laku
???
I følge denne tolkning har Magnus Olsen lest innskriften oppned.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 132.|⇗ ¤ Nytt om runer nr. 15. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2000, side 20|⇗
ⴲ
N 102 - HØNEN, NORDERHOV KOMMUNE, RINGERIKE, BUSKERUD
Tegning: Klüwers tegning i Christies avskrift. Public Domian
Runesteinen forsvant en gang i 1828-34 årene, men på grunnlag av tegninger kan runeteksten tolkes. Datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
utuk uit uk þurba þiruukas uinlatia isai ubukþ aþkumu auþmailt uika taui ar
Dette blir fordelt i verselinjer i vanlig norrøn språkform:
Út ok vitt ok þurfa
þerru ok áts
Vínlandi ísa
í óbygð at kómu;
auð má illt vega,
(at) deyi ár.
Norsk: "Ut (mot vest) og fjernt (over havet), og trengende til håndklæde og mat kom de inn (til land), opp på vindkalde iser, (frem) i ubygd (dvs. Øst-Grønlands 'Ubygder'). Ondt kan ta lykken bort, så man dør tidlig."
Engelsk: "Abroad and afar and in need of dry clothes and food, they came in to the wilderness; up on the cold, wind-swept ice. Evil - whereby one may die early - can take away riches."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 23.|⇗
Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0
Bautasteinen fra Indre Bøe har følgende runeinnskrift:
× k(o)^lbiørn : het ma^þ(r) : (e)(r) (b)(i)(o)(k)e : her
Kolbjorn hét maðr er bjó hér.
Norsk: "Kolbjørn het mannen som bodde her".
Engelsk: "The man who lived here was called Kolbjôrn."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗
ⴲ
N 579 - KAUPANG, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en bronseskål. Diameteren er 32 cm og høyden 12 cm. Oppbevares på Oldsaksamlingen.
Innskriften lyder:
i muntlauku
í mundlaugu
Norsk: "i mundlaug". Mundlaug er et spesielt type kar og er en slags håndvaskekar.
Engelsk: "in the handbasin".
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 189.|⇗ ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
ⴲ
N 225 - KLEPP I, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
En bauta med runeinnskrift ble i 1846 funnet i kirkens grunnmur. Før dette lå den ved inngangen til koret i kirken som revet 1846, og før det i svalgangen til middelalderkirken. Steinen er datert til tidlig 1000-tallet eller seint 900-tallet.
Þórir Harðarsonr reisti stein þenna ept Ásgerði, kván sína, dóttur Gunnars, bróður Helga á Kleppi.
Norsk: "Tore Hordsson reiste denne sten etter Åsgerd sin kone, datter av Gunnar, (som var) bror til Helge på Klepp".
Engelsk: "Þórir Harðr's son raised this stone in memory of his wife Ásgerðr, daughter of Gunnarr (the) brother of Helgi of Kleppr."
Litteratur:
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 149.|⇗ ¤ Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ Bilde av innskriften av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
ⴲ
N 226 - KLEPP II, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
(h)iþi(n) (:) ... bau(þ)... ...
Heðinn ... Bôð[var] ...
Norsk: "Hedin (reiste denne sten etter) Bodvar (sin søn eller lignende etter runestenformelen)".
Litteratur:
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 151.|⇗ ¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på bronseblikk ved håndtaget på et sverd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9981).
Innskriften lyder:
: aumutær : geþe mik : aø=slikær a mik
Auðmundr gerði mik. Ásleikr á mik.
Dvs. oversatt til norsk "Audmund gjorde meg. Asleik eier meg."
Engelsk: "Auðmundr made me. Ásleikr owns me."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 66.|⇗ ¤ Detalje av sverdet. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: Ukjent, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
ⴲ
N 449 - KULI (KULISTENEN), EDØY KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Foto: www.arild-hauge.com. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden. Runeinnskriften er ristet loddrett langsetter en bautastein. Innskriften på Kulisteinen fra Smøla på Nordmøre, er fra tiden etter Olav den helliges død og er den eldste norske runesten hvor navnet Norge er nevnt. Kulistenen står på Vitenskapsmuseet i Trondheim, NTNU (10524).
Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...
Norsk: "Tore og Hallvard reiste denne sten etter (Ulvjot)...Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...".
Engelsk: "Þórir and Hallvarðr raised this stone in memory of Ulfljótr(?) ... Christianity had been twelve winters in Norway ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 280.|⇗ ¤ Bilde av Kulistenen. Foto: www.arild-hauge.com. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet av en kopi av stenen|⇗.
ⴲ
N A17 - LAUVØY, STEIGEN KOMMUNE, NORDLAND
Foto: Carl Marstrander. CC-BY-SA 4.0. Lauvøysteinen ble funnet i 1958.
Innskriften er ristet på en runesten. Runestenen står i dag på på sin opprinnelige plass godt synlig fra leia gjennom Løvøysundet.
Innskriften er ikke leselig.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Steigen historielag. CC-BY-SA 4.0|⇗.
ⴲ
N 58 - LI, GAUSDAL KOMMUNE, OPPLAND
Tegning: Gerhard Schønning. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en runesten. Den er datert til andre halvdel av 1000-tallet og det er benyttet kortkvistruner (unntatt s-runen). Li runesten forsvant 1839.
Innskriften lyder:
[ailifr × alkr × bar × fiska × i × rauþu×sio ×]
Eilífr Elgr bar fiska í Rauðusjó.
Norsk: "Erling elg bar fisk (satte ut, slapp fisk) i Rausjøen".
Engelsk: "Eilífr Elk carried (ie. released) fish into Rauðusjór."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 118.|⇗
ⴲ
N 67 - MELBOSTAD, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Stenen er tapt. Det finnes ingen opplysninger om selve innskriften.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 191.|⇗
ⴲ
N 90 - MO, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften ble i 1743 beskrevet som sterkt medtatt og var ristet på en sten som er registrert som forsvunnet og istykkerslått, men et fragment av runestenen ble sannsyneligvis gjenfunnet i 1997, se N A346 og artikkel i Nytt om runer nr. 13, Olso 1998.
Innskriften lyder:
[???]
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 1.|⇗ ¤ Nytt om runer nr. 13. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1998, side 18. Om N A346.|⇗ ¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. Om N A346.|⇗.
ⴲ
N 511 - MYR, NEDRE STJØRDAL, NORD-TRØNDELAG
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
En stein som er brutt ut av en fjellvegg på Myr gård inneholder en runeinnskrift.
Innskriften lyder:
... - up(l)iotr| |ræist runa^r þesar
... Ulfljótr reist rúnar þessar
Norsk: "... Ulvljot ristet disse runer".
English: ... Ulfljótr carved these runes".
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tegning av runestenen. Tegning: K. Rygh. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
ⴲ
N 223 - NJÆRHEIM I, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND
Tegning: Wegner. Public Domian
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et stenkors.
Innskriften lyder (her med to gjenfunnet fragmenter i 2001 av linje A og B):
[× kautr : raisti ÷ stan ÷ þa=na :] [+ aft : stainar ÷ bruþur : sin × in ÷ ulfrikr ÷] [srkþukr k]
Gautr reisti stein þenna ept Steinar, bróður sinn. En Ulfríkr sorgþungr g[erði].
Oversatt til norsk blir det "Gaut reiste denne sten etter Steinar, sin bror. Men Ulverk sorgtung gjorde (stenen, eller korset)".
Engelsk: "Gautr raised this stone in memory of Steinarr, his brother. And Ulfríkr the Sorrow-stricken made."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 144.|⇗ ¤ Fire fragmenter av stenkorset blev (gjen)funnet i 2001. Det stilles spørgsmål med lesningen srkþukr av Magnus Källström, haiRa, hiRa och haramsrka, Tre namnbelägg, två tolkningsförslag, Blandade runstudier 3, (Runrön 18), Uppsala, side 19-41.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 17 Meldingsblad om runeforskning, Oslo 202, side 23|⇗
ⴲ
N 224 - NJÆRHEIM II, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND
Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er på en runesten og er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
biorn : kl(a)... ... ...ruþur : sin +
Bjôrn ... ... [b]róður sinn.
Norsk: "Bjørn ... ... ... broren sin".
Engelsk: "Bjôrn ... ... his brother."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 147.|⇗
Innskriften som er ristet med kortkvistruner er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en sten av granit. Opprinnelig plassering kan være Lesja, men oppbevares på Oldsaksamlingen.
Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.
Den første som er datert til vikingtiden og lyder:
...----ur- (n)iriþs| |sun is| |st(a)in sa
... Neriðs son er steinn sá.
Norsk: "(Etter NN,) Nerids sønn er denne steinen".
Allikevel er det indikasjoner om at steinen er reist etter en Tore Neridsson, og i denne sammenheng ovesettes runeteksten "Til minne om Tore Neridsson er denne steinen".
Orrestad-steinen har antakelig opprinnelig stått på en liten steinhaug, før den ble flyttet til gårdstunet, hvorfra den senere ble flyttet inn i fjøset og brukt som en del av fjøsgulvet i 25 - 30 år. I 1867 kom den til Universitetets oldsaksamling i Oslo. Deler av innskriften er usikker, mrn det virker som ingen ting av runeteksten er gått tapt.
liki(m)unulifa:hnta (eller hnda)
Lenga munnu lifa ????, dvs. "Lenge skal (de) leve / (bli stående) ????".
Siste del av runeteksten, hnta (eller hnda), er usikker, men det kan bety *hegnda - en sideform til hegna, dvs. "hegne, omgjerde, skjerme, sikre". Steinen kan da være en merkestein som har til oppgave å hegna verdifullt land mot uberettiget inntrengen eller krenkelse.
Engelsk: "Long may (they) live, defend!(?)"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.|⇗
Det er funnet to runeinnskrifter på gjenstander i Osebergskipet. Denne runeinnskrifter er ristet på en trestokk og lyder:
litiluism
Tolkningen er usikker, men den mest vanlige er litilvíss (er) maðr. Den siste "m-runen" blir da tolket som maðr - "mann, menneske" - og "u-runen" blir lest som "v".
Det er funnet runeinnskrifter på tre gjenstander i Osebergskipet. Oppbevarers på Vikingmuseet på Bygdø. N 138 er datert til 825-850, og er ristet på en trebøtte.
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på den såkalte "Shetelig's slede".
Innskriften lyder:
...-r
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 188.|⇗ ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
ⴲ
OSLO Se egen side om runeinnskrifter funnet i Oslo|⇗.
ⴲ
N A22 - PRESTERUD, KOLBU, OPPLAND
Innskriften er datert til vikingtiden/middelalder og er ristet på et runestensfragment.
Innskriften lyder:
...ti * marki
[se]tti/[reis]ti merki
Norsk: "satte landemerket/stenen"
English: "placed/raised the landmark."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike, Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, side 193-195.
ⴲ
N 208 - RYEN, TVEID KOMMUNE, VEST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten.
Innskriften lyder:
(þ)---(a)r--n--- ÷ ---(s)--þ ÷ þitak-rtu ÷ in kunar ÷ (r)(a)---- ÷ s-a-- ÷ þono (b)ru(þ)ur sin
... ... "þitak-rtu" en Gunnarr re[isti] s[t]e[in] þenna [at] bróður sinn.
Norsk: ".... Gunnar reiste denne sten etter sin bror".
Engelsk: "... ... "þitak-rtu" and Gunnarr raised this stone [in memory of] their brother."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 68.|⇗
ⴲ
N 236 - SELE I, SELE, BORE, ROGALAND
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Sele-steinen er 157 cm høy og største bredde er 39 cm. Den har innskrifter på begge sider.
Innskriten lyder:
mali es a staini þesum a[-
uorb likia holf til[-
at aign auk at oþli e [-
Máli es steini þessum, a(t)[- -] varp liggja half til [- -] at eign ok óðli [-
Norsk: "(En slik) avtale er (skrevet) på denne steinen, at (?) varpa ligger halvt til (Sele ?) til eie og odel [-"
Innskriften handler antakelig om en avtale mellom to parter, for eks. en avtale om fiskerettigheter gjort ca år 1100. Men det er uvisst hvor lang denne innskriften kan ha vært. Det er rom både for flere runer på steinen og fragmenter av steinen kan ha gått tapt.
Litteratur:
¤ Bilde av Sele I. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Bilde av Sele I. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk Museum Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 179.|⇗ ¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
ⴲ
N 237 - SELE II (TANGERHAUG), BORE, ROGALAND
Innskriften er ristet på et stenkors, og er datert til viklingtid. Innskriften er tabt.
Innskriften lyder:
[u(n) ri(s)(t)i : s(t)in þinsi : iftir : al : b----- ma : sin : ulf(r)k(r) : -iu]
[+ (h)ialbi : kuþ : sal : þ(i)- ra(þ) rt]
Norsk: "Ónn reiste denne sten etter "al"... mågen sin. Ulfríkr skrev. Må Gud hjelpe din sjel. Tolk rett."
English: "Ónn raised this stone in memory of "al" ... his kinsman-by-marriage. Ulfríkr cut (the runes). May God help your soul(?). Rightly interpret."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 193.|⇗
ⴲ
N A331 - SELJE, STAD, NORDFJORD, SOGN OG FJORDANDE
Foto: Angela Weigand, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0
En avklipt runemynt funnet på øya Selje i Sogn og Fjordane er preget i Olav Kyrres regjeringstid (1067 - 93). Det finnes omlag 360 nesten lignende eksemplarer av mynten. Øya knyttes til kristningen av Norge, bl.a. gjennom St. Sunniva og Seljemennene som led martyrdøden der. Her er ruiner etter et klosteranlegg, og den avklipte mynten ble funnet i et mektig terasseanlegg i det eldste og den øverste delen av steinterassen.
Innskriften kan leses:
James Knirk mener innskriften kan utfylles Gunnarr á mót þessa
Norsk:. "Gunnar eier dette stemplet".
English: "Gunnar owns [this] stamp."
Funnet bekrefter helgenanlegget på Selje til slutten av 1000-tallet.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 8.Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1993, side 22|⇗
ⴲ
N 540 - SENJA (BOTNHAVN), TROMS
Foto: Norges Artiske museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en halsring av sølv. Oppbevares på Tromsø museum sammen med resten af fundet.
Innskriften lyder:
furu- trikia frislats a uit auk uiks fotum uir skiftum
Fórum drengja Fríslands á vit, ok vígs fôtum vér skiptum.
Norsk: "Vi fór til møde med Frislands 'drenge', og krigsbytte vi (mellom oss) delte".
Engelsk: "We travelled to meet the valiant men of Frisia (and) we divided the spoils of the fight."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nærbilde av runeinnskrften. Foto: Adnan Icagic, Norges Artiske museum. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 127.|⇗ ¤ Bilde av halsringen. Foto: Norges Artiske museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en stein av sandstein som nå står i våpenhuset, sammen med andre klenodier fra den gamle stavkirke.
Ved inngangen i kirkegårdsmuren, står en steinmerr, og tre andre steiner, hvor den ene ble brukt som gapestokk. Runesteinen i Skafså kirke har vært kjent siden 1780-årene (H.J. Wille) og er beskrevet stående ved inngangen til Skafså stavkirkes kirkegård i 1810 av sogneprest H.L. Hjorthøy, men runesteinen kan ha blitt flyttet til Skafså stavkirke fra sin opprinnelig plass.
Kirken er stengt når den ikke er i bruk. Skafså kirke ble vigslet i 1839. Kirken er restaurert i 1959, og står på samme sted som stavkirken som ble revet i 1837.
Rannveig reisti stein eptir Ôgmund Hreppisson, ver sinn. Skógr barði.
Oversatt til norsk blir det "Rannveig reiste sten etter Ogmund Hreppesson, sin mann. Skog hugg (runene)".
Engelsk: "Rannveig raised the stone in memory of Ôgmundr Hreppir's son, her husband. Skógr struck (the runes)."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 106.|⇗ ¤ Bilde av Skolevollstenen. Foto: Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤ Bilde av Skolevollstenen. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
ⴲ
N A210 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AGDER
Foto: Kulturhustorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtid, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv som senere er omgjort til et hengesmykke. Innskriften er nederst i bildet. Innskriften er på samme gjenstand som N A211.
Innskriften lyder:
þurfriþr
Þorfríðr/Þorfriðr
Norsk: "Torfrid"
Engelsk: "Thorfrid"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.|⇗ ¤ Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗
ⴲ
N A211 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE,AUST-AGDER
Foto: Kulturhustorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv som senere er omgjort til et hengesmykke. Innskriften er øverst i bildet og står på hodet. Innskriften er på samme gjenstand som N A210.
Innskriften lyder:
þura
Þóra
Norsk: "Tora".
Engelsk: "Thora"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.|⇗ ¤ Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗
ⴲ
N A212 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER
Foto: Kulturhustorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv som sener er blit omgjort til hengesmykke.
Innskriften lyder:
sluþi
Slóði
Norsk: "Slode" er et navn.
Engelsk: "Slóði" is a name
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.|⇗ ¤ Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗
"alf---ir" prestr reisti stein þenna ept Erling dróttin sinn "-s-inuas" ..., er hann barðisk við Óleif.
Norsk: "Alf(geir?) prest reiste denne steinen til minne om Erling, sin herre; [- ????? -] , da han sloss mot Olav".
Engelsk: " "alf---ir" the priest raised this stone in memory of his lord Erlingr ... when he fought with Óleifr."
Innskriften er antakelig en minneskrift over Erling Skjalgsson som sloss mot Olav Haraldsson i Boknafjorden 21 desember 1028. Erling ble drept, i følge Snorre, av en av Olavs menn etter at han hadde overgitt seg og fått grid.
Fragment uten runer men med ornamentikk som tyder på at fragmentet har tilhørt en runerisset helle. Stenen er datert til vikingtiden og er rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4360).
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124.|⇗ ¤ Eivind S. Engelstad i Universitetets Oldsaksamlings Skrifter II, 1929, side 365.|⇗
Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en runesten og er datert til vikingtid. Stenen var tapt, men ble gjenfunnet ved renovasjon av kirken i 1963. Steinen er i dag plassert på Arkeologisk Museum i Stavanger. Steinen har en lengde på 1,60 meter og en bredde på 30 cm. Steinen har en tykkelse på 15-17 cm.
Þormóðr ok Þorgarðr/Þorgerðr r[e]is[t]u stein þenna eptir Gau[t].
Norsk: "Tormod og Torgerd reiste denne sten etter Gaut"
English: "Þormóðr and Þorgarðr raised this stone in memory of Gautr."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 29-39|⇗.
¤ Magnus Källström, 2008
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 274.|⇗
ⴲ
N 260 - SØRBØ II, RENNESØY, ROGALAND
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en runesten og er datert til vikingtid. Runesteinen består av tre fragmenter. To av disse ble innlevert i 1894 og det siste fragment ble innlevert til museet i Stavanger i 1920. Fragmentene som ble innlevert i 1894 hadde en størrelse på 23 x 20 x 11,5 cm og 20 x 17x 5,5 cm. Innskriften på det største fragmentet har en lengde på ca. 21,5 cm, hvor runene har en lengde på 4,8 cm. På det andre fragmentet er det bevart 5 hele og 2 fragmenterte runer. Fragmentet som ble innlevert i 1920 er det største av de tre fragmenter. Stenen måler 42 x 39 cm og har en maksimal bredde på 10,7 cm.
Sveinki reisti stein þenna. [eptir] Þrónd, bróður sinn.
Norsk: "Sveinki reiste denne sten effet Trond, sin bror"
English: "Sveinki raised this stone in memory of Þróndr, his brother."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 276.|⇗
ⴲ
N A13 - SØRBØ III, RENNESØY, ROGALAND
Kalkering: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Runesteinen ble funnet ved renovasjon av kirken i 1963. Steinen er i dag plassert på Rennesøy Kulturhus i Vikevåg. Steinen har en lengde på 2,30 meter og en bredde på 58 cm, samt en tykkelse på 22 cm. Selve innskriften er satt i midten av steinen, avgrenset av to linjer med en bredde på 0,8 cm. Innskriften er i alt 1,9 meter lang med med en høyde på 13 cm.
Oversatt til norsk blir det "Torir reiste denne sten etter Igul, sin bror".
English: "Thorir raised this stone in memory of Ígull, his brother."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 36 ff.|⇗.
ⴲ
N 96 - TANBERG II, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til vikingtid, men gikk tapt før 1832. Det er brukt kortkvistruner.
Innskriften lyder:
[... þona ... buruþur si...]
... þenna ... bróður si[nn].
Norsk: "[NN reiste?] denne [sten etter NN?], sin bror."
Engelsk: "... this ... his brother."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 13.|⇗
ⴲ
N 97 - TANBERG III, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Tegning: Klüwer. Public Domian
Innskriften er datert til vikingtiden. Det finnes ingen opplysninger om når stenen ble funnet, men den skal ha gått tapt kort etter.
Innskriften lyder:
[... (a)l(a)ib ha... s(e)n k-afiaishþ--t--]
... Áleif ... sinn ...(?)
Norsk: "[..etter] Åleiv, sin [far](?)"
Engelsk: "... Áleifr ... his ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 16.|⇗
ⴲ
N 98 - TANBERG IV, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til ca år 900 og er ristet på en sandsten med kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen. Stenen har 4 innskrifter, samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 99, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
Innskriften lyder:
ha=l / hia=l ' -oik / -bik
??? ???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.|⇗ ¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av svastikaet med de fire pentagrammeene. Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
ⴲ
N 99 - TANBERG V, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERYD
Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datereing. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
Innskriften lyder:
f
f[uþork](?)
Det kan være ment som en futhark innskrift.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.|⇗ ¤ Bilde av svastikaet med de fire pentagrammeene. Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
ⴲ
N 100 - TANBERG VI, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Tegning: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering.
Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
Innskriften lyder:
--- mik
... mik
Oversatt til norsk blir det "... meg".
Engelsk: ".... me"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.|⇗ ¤ Bilde av svastikaet med de fire pentagrammeene. Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
ⴲ
N 101 - TANBERG VII, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering.
Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 100 for de andre innskriftene på stenen.
Innskriften lyder:
-(r)i
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-32.|⇗ ¤ Bilde av nnnskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av svastikaet med de fire pentagrammeene. Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
ⴲ
N 282 - N 283 - N 284 - TRÅ BRONSEØSE, GRANVIN KOMMUNE, HORDALAND
Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
I en kvinnegrav på gården Trå ved kirkestedet Granvin i Ulvik, Hardanger, ble det funnet en bronseøse med runer. Bronseøsen er sterkt skadet og bare deler er bevart, men noe av runeinnskriften er mulig å lese. De to øverste linjene, som vist under, er ristet på skaftet, mens den nederste linjen er ristet langs kanten av skålen. Graven er tidfestet til 900-tallet. Øsen oppbevares på Bergen museun.
Innskrift N 282 lyder (A):
-]*tiu
Deler av runeteksten mangler i A-linjen, hvor runene er usikre og den bevarte runeteksten gir ingen mening.
Innskrift 283 lyder (B):
t ou^arkar × karþir × is × kuinn×(k)… …
… Áverkar kærðir, er kvenng[rið eru]
Norsk: "Legmedsbeskadelse (blir) påtalt ettersom (det er / er satt) kvinnegrid""
Dersom vi antar at øsen kan ha vært nyttet til å skjenke øl ved gilder og at ølet ble skjenket av husfruen eller av kvinner under hennes oppsyn, kan midtre linje få mening.
auarkar kan tolkes som gno. áverkar, flertall av áverki som betyr "fornærmelse, voldsverk, legmedsbeskadelse, sår, hogg". karþir kan være det gno. kærðir av verbet kæra som betyr "påtale, beklage seg over noe, hva man finner ikke som det bør være".kuinnk kan tolkes som *kvenngrið, en sideform av kvennagrið, dersom den siste k-runen leses som "g" og en godtar at "rið" står for de tapte runene. Kvennagrið er sammensatt av "kvinne" og "grid". Grid betyr "lovnadd om fred".
Midterste linje kan på disse vilkår leses på gno. Áverkar kærðir, er kvenng(rið eru / eru sett), dvs. "Legmedsbeskadelse (blir) påtalt ettersom (det er / er satt) kvinnegrid". Med andre ord, innskriften tolererer ikke at noen la hånd på kvinnene som skjenket ølet.
Innskrift N 284 lyder (C):
sikat ' … … ni × uritar × uritar × uilki × …
Sé'k-at … … né úréttar, úréttar vilgi …
Norsk: "Jeg ser ikke … heller ikke feil, absolutt ikke feil"
Engelsk: "I do not see … nor wrong, absolutely not wrong …"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. N 282|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. N 283|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. N 284|⇗.
¤ Tegning av Trå-øsen. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗ ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26-38.|⇗
Runehellen på Runehovet i Tuddal står ved en gammel fjellvei fra gården Reisjå - 3 km øst for Tuddal Høyfjellshotell - nordover til Vestfjordalen. Runehellen står med utsikt til en rekke småvann i Gausdalen, sydover med utsikt over Tuddal og de høye fjellene i Sauland og Hjartdal. Runehellen er av leptitt og er ca 155 cm høy.
Runeinskriften lyder:
hæila se a^þ uote
Hella sé at vátti
Norsk: "Hellen være til vitne"
Engelsk"Rock-slab be as witness"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 206.|⇗
Innskriften er datert til vikingtiden. Valbysteinen er av rød, meget grovkornet granitt (110 x 39 - 55 x 18,5 - 20,5 cm) og har en runeinnskrift som danner en vinkelformet linje. Steinen har opprinnelig ligget inne i den ene av to gravhauger som lå tett ved den gamle veien mellom kongsgården Geirstaðir og Kaupang. Gravhaugene, som ikke inneholdt andre funn enn runesteinen, var forholdsvis lave og var gjort av jord og stein om hverandre. Noe usikkert er det om innskriften er skrevet med den yngre eller eldre vikingtids runetyper, men innskriften dateres allikevel til 800-tallet, men den kan være eldre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 6727).
Forslag til lesning og tolkning er følgende:
auarþR faþi (u)lR
Hávarðr fáði hollr.
Norsk: "Håvard skrev (runer idet han var den avdøde) trofast""
Engelsk: "Hávarðr Faithful coloured."
Tolkningen legger til grunn at "h" er konsekvent utelatt og i norrøn språkform kan innskriften leses Hávarðr fáði hollr, dvs. "Håvard skrev (runer idet han var den avdøde) trofast""
En slik konsekvent utelatelse av en "h" kalles halvemål, som etter en sannsynlig forklaring av dette ordet vil bli *alfamál, dvs. "alve-mål - de underjordiskes mål, haugbu-mål". Det gamle *alfamál har antakelig vært talt på en slik måte med hvisken, innåndingsstemme eller mumlestemme (?) at "h" ikke blir uttalt. Alfr er i Flateyarbók (II 9) nevnt som den døde i graven i forbindelse med gården Geirstaðir hvor Ólafr Geirstaðaalfr ble dyrket etter døden. Avstanden fra Valby til Geirstaðir er bare 3/4 km.
Runeristeren av Valbyrunene kan ha tilpasset sin skrivemåte etter de dødes språk slik at "h" måtte bannlyses og der i steden for h-allitterasjon måtte bli vokalistisk allitterasjon. Innåndingstale som gjør stemmen ukjennelig er kjent fra gammelt av mange steder Norge, bl.a. i "julebukk-mål" og i fra henholdsvis Voss og Sogn "sjauaremål" og "glankaremål" som guttene brukte når de gikk til seters på lørdagsfriing.
Magnus Källström (2007) tolker innskriften:
auarþR faþi --lR
(H)ávarðr fáði ...
Norsk: "Håvard malte..."
Engelsk: "Hávarðr ... coloured."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 171.|⇗ ¤ Bilde av runestenen. Foto: Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Magnus Källström, Mästare och minnesmärken, Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden, Stockholm 2007. Side 416|⇗.
Norsk: "Gåses sønner reiste denne denne sten etter Gunnar, (sin) brorsønn."
Engelsk: "Gasi's sons raised this stone in memory of Gunnarr, (their) nephew."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 232.|⇗ ¤ Norsk Kulturminnesøk|⇗.
ⴲ
N 162 - VEUM, VEUM KOMMUNE, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE.
Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesstein av granit. Reunesten er blitt skadet og er brukket i to deler.
Norsk: "Gnup reiste denne stein, sønn av Torleiv, sønn av ...
English: "Gnúpr, son of Þorleifr, son of ... raised this stone."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 238.|⇗ ¤ Koordinater: (59.2853 ; 8.0923)
¤ Bilde av runestenen sammentatt. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runestenens nedre del. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runestenens øvre del. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runestenen stående på Veum, før den brakk i to. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum.CC-BY-SA 4.0|⇗.
ⴲ
N A326 - VIK I SOGN, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til 900-1000-tallet og er ristet på en fragment av runesten.
Innskriften lyder:
+ stain × i-
Stein ...
Norsk: "Sten..... "
Engelsk: "Stone....."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 7. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1992, side 10|⇗ ¤ Historisk Museum i Bergen (B 14864).
Innskriften er datert til 1000-tallet og er og ristet på en runestensfragment av ringerike-sandsten. Fragmentet kan være en del av N 90 som er meldt tapt.
Innskriften lyder:
...(k)aþ at : auri : akn-...
... ... at(?) auri(?) ...
Norsk: "... .. øre / ved det mudderete område (?)".
Engelsk: "... ... øre(?) / at the muddy area(?) ... "
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 13. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1998, side 18|⇗ ¤ Bilde av runestenen. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
ⴲ
N 217 - ÅLGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND
Foto: Arkeologisk Museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og lyder:
... risti stin þina
... reisti stein þenna.
Norsk: "[NN] reiste denne sten."
Engelsk: "... raised this stone."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 133.|⇗ ¤ Bilde av bautasteinen. Foto: Arkeologisk Museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av bautasteinen. Foto: Arkeologisk Museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av bautasteinen. Foto: Arkeologisk Museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
ⴲ
N 180 - ÅMLI, ÅMLI KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Steinen er første gang nevnt av biskop Wegner i 1639. Den sto da på sørsiden av kirken ved kirkegårdsporten. Wegener laget også en tegning av innskriften. I 1805 besøkte Martin Friedrich Arendt stedet og laget en ny dokumentasjon av steinen. Men i 1826 melder Jens Edvard Kraft at ved bygging av ny kirke noen år tidligere ble steinen slått i stykker og brukt i grunnmuren. Åmlisteinen er tapt.
Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN] ..."
Engelsk: "... raised this stone in memory of ... "
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 1.|⇗
ⴲ
N 187 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, AUST-AGDER
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er hugget i en stein av granit og datert til tidlig middelalder. Teksten er en mindestein med kristen innhold.
Innskriften lyder:
ialbi koþ onto -...
Hjalpi Guð ôndu ...
Norsk: "Gud hjelpe [NN's] ånd".
Engelsk: "May God help (his) spirit …"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 39.|⇗
ⴲ
N 541 - UKJENT STED - RELIKVIESKRINET "DET IRSKE SKRIN"
Foto: Nationalmuseet, Danmark. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på undersiden av et relikvieskrin. Relikvieskrinet kalles "Det irske skrin" eller "Rannvaigs skrin". Oppbevares på Nationalmuseet, København.
Innskriften lyder:
ranuaik a kistu þosa
Rannveig á kistu þessa.
Norsk: "Rannveig eier denne kiste".
Engelsk: "Rannveig owns this chest."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av skrinet. Foto: Lennart Larsen, Nationalmuseet, Danmark. CC-BY-SA 4.0.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 141.|⇗
ⴲ
N 542 - UKJENT STED - BRONSEØKS MED ANSIKT
Foto: John Lee, Nationalmuseet, Danmark. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en bronseøks. Innskriften er langs skafthullet. Oppbevares på Nationalmuseet, København.
Innskriften lyder:
kasi -
Gási [á].
Oversatt til norsk blir det "Gåse [eier]".
Engelsk: "Gási [owns]."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 144.|⇗
ⴲ
N 543 - UKJENT STED - RUNESTEIN VI
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Oppbevares på Universitetets Historiske Museum, Bergen.
Innskriften lyder:
... ...n : þino : ift atla : fus...
...- s(t)(i)ns : auk suis(t)u... ...
... [stei]n þenna ept Atla, fós[tra]... ...steins/Steins ok systu[r] ...
Oversatt til norsk blir det "(N.N. reiste) denne sten etter Atle, (sin) fos(terfar [eller -bror, - sønn]).. -steins (eller Steins) og søster (eller søsters)".
Engelsk: "... this stone in memory of Atli, (his) foster- ... ...-steinn's / Steinn's and sister ... "
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 146.|⇗
ⴲ
N 544 - UKJENT STED - RUNESTEIN VII
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Oppbevares på Universitetes historiske museum, Bergen.
Innskriften lyder:
...- : --in : þana : ...
... [ste]in þenna ...
Oversatt til norsk blir det "... denne sten ..."
Engelsk: "... this stone ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 148.|⇗
ⴲ
N A3 - NORSK RUNE-MYNT
Innskriften er datert til ca år 990–1003 (myntet) 1000–1050 (runinskriften) (Imer 2007) og er ristet på en mynt. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.
Innskriften lyder:
þunrau----
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Imer 2007
Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.
Innskriften lyder:
+ lofrikr * a * mot : þta :
Lofríkr á mót þetta.
Oversatt til norsk blir det "Lofrik eier dette stempel".
Engelsk: "Lofríkr owns this stamp."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 215.|⇗ ¤ Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.
Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.
Innskriften lyder:
+ askel * lo benek : þen
Áskell á penning þenn[a].
Oversatt til norsk blir det "Åskel eier denne penning".
Engelsk: "Áskell owns this penny (ie. stamp)."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.|⇗ ¤ Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.
Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.
Innskriften lyder:
olafr kunukr
Ólafr konungr.
Oversatt til norsk blir det "Kong Olav".
Engelsk: "King Olaf."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.|⇗ ¤ Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.
Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.
Innskriften lyder:
aslak
Áslakr
Oversatt til norsk blir det "Aslak".
Engelsk: "Aslak"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.|⇗ ¤ Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.
Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.
Innskriften kan lyde:
kunar * a * mot þita eller kunar a mot þisa eller kunar : a : mot þisk
Gunnarr á mót þetta.
Norsk: "Gunnar eier dette stempel"
Engelsk: "Gunnar owns this stamp."
eller
kunar : mot þisa
Gunnarr mót þessa.
Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier dette stempel".
Engelsk: "This Gunnarr's stamp."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.|⇗ ¤ Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.