English: "I, the priest who is immune to magic/Ungandiz, in Huglo."
Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Runestenen. Foto: Historisk museum, Bergen|⇗.
¤ Bilde av Runestenen. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NIæR 49. Nordhuglen (Huglen) (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 49 Nordhuglen (Huglen) (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
NIæR 50 (N KJ38) - GJERSVIK KJØTTKNIV, TYSNES, SUNNHORDLAND, HORDALAND
Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0
Det er funnet en kjøttkniv på gården Gjersvik i Tysnes, Sunnhordland som er datert til år 520/530-560/570 (Imer 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6700). Innskriften er såpass skadet at innskriftens første del, som er venstrevendt, er vanskelig å tolke.
Men andre del består av 10 l- runer (laukr-runer). Denne innskriften settes ofte i sammenheng med lina LaukaR-formelen, da laukr-runens symbolverdi er løk, trivsel, lin.
Innskriften er venstrevendt og lyder:
d-[-]fioþi l l l l l l l l l l
???
Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Tegning av innskriften. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NIæR 50. Gjersvik (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 50 Gjersvik (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
NIæR 51 (N KJ37) - FLØKSAND KJØTTKNIV, MELAND, HORDALAND
Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0
Kjøttkniven, dvs. en skrapekniv av bein, som er brutt i flere deler ble funnet i en kvinnegrav i Fløksand, Meland i Nordhordland. Den lå i en urne sammen med, foruten kvinnes brente knokler, en beinkam, en eller to hårnåler, rester av en annen liknende kjøttkniv og rester av en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at liket har ligget på en bjørnefell da hun ble brent. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 1742).
Innskriften som tidsfestes til år 310/320 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007), er skrevet i rent urnordisk, og venstrevendt og leses i fra høyre mot venstre. Her vises det hvordan den er plassert på kjøttkniven.
Innskriften lyder:
lina laukaR f
aR i laukaR er ristet som binderune, mens den siste f-runen er ristet som stuprune. De to ordene lina og laukaR betyr henholdsvis lin og løk, mens Fé-runen (som representerer f-lyden) kan her stå for sin symbolverdi - fe, rikdom.
Løk og lin er gamle kjente konserveringsmidler, og løk er også benyttet som legeurt. En antar at lina laukaR er en fruktbarhetsformel. Brakteater som har innskriften laukaR kan være ment å gi bæreren helse og styrke.
English: "linen (and) leek, property"
Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Bilde av Fløkstad Kjøttkniv. Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av Fløkstad Kjøttkniv. Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NIæR 51. Fløksand (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 51 Fløksand (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
NIæR 52 (N KJ50) - STRØM RUNEBRYNE, HITRA, SØR-TRØNDELAG
Foto: O. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0
På Strøm på Hitra, Sør-Trøndelag, er det funnet et sandsteinsbryne med to runeinnskrifter. Dette brynet er 14,5 cm langt, 1,2 - 1,3 cm tykt og på det bredeste 1,9 cm. Innskriftene er høyrevendt og skarpt og tydelig står de ristet på de to smalsidene. Innskriften viser binderuner i linje A - h+a og n+a, og i linje B tre ganger h+a. Runeinnskriften har stavrim på h-. Etter senere funn å dømme må det opphavlig ha vært festet til et skaft av bukkehorn og på den måten har vært brugt til å hvesse ljåen. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 8780).
Innskriften skal ifølge professor Magnus Olsen deles opp slik:
Linje A: wate hali hino horna
Linje B: haha skaþi haþu ligi
Linje A oversettes "Horn skal væte denne stein"
Linje A skulle da vise til den kjente og vel utbredte gamle skikk å bære brynet i et horn med vann. Hornet skulle væte brynet for at ljåen kunne bli skarpere og bedre "skade" håen, som enkelte mener det står i linje B.
I så fall skulle det være en arbeidssang med rytmisk veksel mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I fra senere nordisk kjennes i hvert fall to arbeidssanger kvernsangen Grottasöngr og vevsangen Darraðarljóð. Men tolkningen byr på mange språklige problemer og er omstridt. Runeformer, som f.eks. en yngre stavsatt k viser at Strøm-innskriften tilhører overgangstiden mellom eldre og yngre runer. Den tidsfestes vanligvis til ca. 600 eller kanskje noe før, og Lisbet M. Imer ( 2007) daterer den til år 520/530-560/570?.
Linje B er det uenighet om hva betyr, noen mener den kan oversettes "Måtte håen bli skadd. Måtte slåtten ligge".
Wolfgang Krause tolker Strøm-indskriften således:
vate hali hino horna haha skadi hadu ligi
"Es netze dieser Stein das Horn! Schädige das Grummet! Es liegt die Mahd!"
Elmer H. Antonsen tolker Strøm-indskriften således:
"Netze diesen Stein, Horn, Sichel, schädige! Gehauenes (Gras) liege!"
Stockholm Universitets-hjemmeside, "Runologi" tolker innskriften:
"Horn, vät denna sten! Eggen ska skäre, det skördade lägge sig"
Gerhard Schle mener at teksten skal tolkes:
vate hali hino horna, haha skadi hadu ligi.
"vand helle over (hvessestenen), horn, ingen skade vil ske" (man får ikke skader på hvessestenen, hvis man holder den våt)
English: "May the horn wet this stone. May it harm the hey/gras, but lie (peacefully) in a fight."
Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av Strøm runebryne. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤ Bilde av Strøm runebryne. Foto: O. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Finn-Henrik Aag, Strøm runebryne, Maal og Minne, 1980, side 144-149.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NIæR 52. Strøm (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 52 Strøm (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
NIæR 53 (N KJ88) - MØGEDAL RUNESTEN, HELLAND, ROGALAND
Foto: Ukjent, Arkeologisk Museun, Stavanger
Runestenen ble funnet nord for gården Møgedal i Helleland, Rogaland. Steinen er i lys granitt og måler 3,04 x 1,12 x 0,35 m. Innskriften som er venstrevendt går ovenifra og nedover og er datert til år 160 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3745 eller 374).
Innskriften lyder:
laiþigaR
laiþigaR er utvilsomt et mannsnavn i nominativ entall og er avledet av den urnordiske form for det gno. adjektivet leiðr som betyr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt."
Negative egenskaper finner en også ellers i nordiske egennavn.
Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk Museun, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Arkeologisk Museun, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NIæR 53. Møgedal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 53 Møgedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR) |⇗.
NIæR 54 (N KJ15)- TU SØLVSPENNE, KLEPP, JÆREN, ROGALAND
Tegning: Sofie Krafft, Universitetets Oldsaksamling, Oslo CC-BY-SA 4.0
Denne relieffspennen ble funnet i 1901 på gården Tu i Klepp i et gravkammer sammen med annet kvinnelig gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 21407a). Dateret til år 460/470 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007).
Runetegnene er svakt ristet og spennen er full av skrammer slik at det er vanskelig å tyde runeinnskriften, og dessuten er en del av spennen gått tapt.
Det som er lesbart lyder thiridath. Tolkningen er uklar, men Sophus Bugge oversetter runeinnskriften "denne handling". Hvilken handlig det dreier seg om er uklart, men sølvspennen bærer preg av å blitt reparert der runeinnskriften er ristet. Innskriften kan ha inneholdt runeristerens navn og handlingen kan være det å riste runer eller som Bugge legger i innskriften - "denne reparasjon holder".
En annen tolkning er:
þiz(i) d(a)(þ)--...
þizi ...
Norsk: "Denne...."
English: "This...."
Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Spennen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Tegning: Sofie Krafft, Universitetets Oldsaksamling, Oslo CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NIæR 54. Tu (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 54 Tu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
NIæR 55 (N KJ101) - EGGJUM (EGGJA RUNEHELLE), SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Foto: Ukjent, Bergen Museum. CC-BY-SA 4.0
Eggja runehelle (Eggjumsteinen) ble funnet på gården Eggja i Sogndal i Sogn. Den halvannen meter lange hellen lå oppå en mannsgrav under flat mark med runesiden ned. Gravgodset var kun en jernkniv, et ildstål og en flintflekke. Runeinnskriften på ca. 200 runer, er den lengste som hittil er funnet i det gamle runealfabetet. Med sine eldre runer, overgangsruner og yngre språkform, dateres den til år 650-700 (Grønvik). Stenen iilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B6915).
Deler av innskriften er forståelige, mens andre partier ikke lar seg tolke med sikkerhet. Dette skyldes at flere av runene er så nedslitt og avskallet at de er vanskelig å tyde. Det finnes flere tolkningsforslag, derfor er alternativet som presenteres her bare ett av mange, og bør leses med forbehold.
Den er i tre linjer, to langlinjer og en kortlinje. Den nederste langlinjen er høyrevendt og leses først, den andre linjen som leses er den øverste langlinjen og går fra venstre mot høyre, og runene i kortlinjen (til høyre for hestefiguren) mellom langlinjene, står på hodet og har venstrevendte runer og leses som den tredje linjen.
-
Linje 1:
- nissolusotuknisaksestain
skorinni????maRnak danisniþ
rinRniwiltiRmanRlagi??
- hinwarbnaseumaRmadeþaim
kaibaibormoþahunihuwaRob
kamharasahialatgotnafiskR
oRf??na uimsuwimadefokl?f?
??????galande
- a?????surki
Sannsynlig ordinndeling i normalisert eldre gammelnorsk vil bli:
- Linje 1:
- Ni's sólu sótt ok ni saxe stæin skorinn.
Ni (læggi) mannR nækðan, is niþ rinnR,
Ni viltiR mænnR læggi ax.
- Hin(n) varp *náséo mannR, máðe þæim kæipa í bormóþa húni.
HuæaR of kam hæráss á hi á land gotna.
FiskR óR f(ir)na uim suim(m)ande, fogl á f??????? galande.
- Alu misyrki
Oversettelsen er flere steder usikker, men kan lyde slik:
Linje 1:
- Ikke er det (stedet, steinen) søkt av sol og ikke er steinen skåret med (jern)kniv.
Ikke skal noen mann blottlegge den mens måneneet rinner.
Ikke skal forvillede menn legge den bort (fjerne den).
- Denne (steinen) stenket mannen (runemesteren) med liksjø (kjenning for blod), skavet med den (liksjøen) keipene i den bæretrette hun (båt). Som hvem kom hærguden (Odin?) på den (hunen, båten) hit til goternes (menneskenes) land?
Som fisken, svømmende ut av redsels(?) elven, som fuglen ... galende.
- Vern mot ugjerningsmannen(?).
I andre linje fortsetter runemesteren kanskje sin beretning om den videre fremgangsmåten ved gravleggingen: Han har stenket runehellen med blod, og med blodet skavet eller inngnidd keipene (åretollene?) i den bæretrette båten. Så følger et spørsmål, og spørsmålet følges av et svar: Som hvem kom han, muligens hærguden Odin, hit til goternes, menneskenes, land? Som fisken svømmende ut av redselselven, som fuglen galende.
Odin tenkes da å være kommet til Eggja for å hente den døde. Odin var den største hamfarer blant guder som blant jotner. "Odin skiftet ofte ham", heter det i Ynglingesaga. kap. 7. "da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller andre".
Fiske- og fuglepassusen og hestefiguren kan tenkes å fortelle oss om hvordan Odin førte sine døde Helveien til hest, i fiskeham over Helelvene og i fugleham over de bunnløse myrene og uoverstigelige fjellene til Hel.
Linje 3 er temmelig uleselig. I kortlinjen ser flere en navnegåte, andre ser i de første tre runene alu og leser "Vern mot ugjerningsmannen", andre oppfatter denne linjen som en signatur. Men alu tolkes også av mange som "øl", og kanskje det fortelles at gravølet er holdt?
Det er kjent fra nordisk og annen folketro at sol ikke må skinne når hemmelige kunster eller magiske handlinger skal utføres. Slikt måtte bare gjøres før soloppgang eller etter solnedgang. For når solen er oppe blir trolldomskreftene maktesløse. Runen Dagr, Dag-runen, har krefter som motvirker trolldom. I våre eventyr ble trollet til stein straks solen skinte. I flere egner av Skandinavia og også i Tyskland er det skikk at vannet et lik er vasket med, må helles ut på et sted der ingen går og hverken sol eller måne skinner.
Selv om det ville være lettest å riste runer med en knivspiss eller et annet instrument av stål eller jern, blir det her forbudt å bruke metall. Noen mener at en beinspiss av form som en butt blyant er blitt benyttet til rissingen, andre et redskap av flint. Eggja-innskriften gir oss innblikk i den utbredte folketro om at jern eller stål i visse tilfeller ikke måtte brukes. En nær parallell til denne begravelseriten finner vi i den setesdalske skikk at man "neglde ihop" likkisten "av di der maatte aldri koma Jarn i ei Likkiste", og dette henger vel sammen med forestillingen om at de avdødes ånder frykter jern, særlig eggen. I norsk folketro mistet trolldommen makt når stål ble kastet over. Huldrer og huldregårder ble tatt på den måten.
Hos de germanske folk var det gammel tradisjon for hva som skulle gjøres når månen var i ny eller i ne. Ved ne var månen kraftløs, fordi ble den spist av demoner. Tiltagende og avtagende måne fløt sammen med forestillinger om naturens tilblivelse og undergang. Disse månefasene måtte overholdes. Den romerske historieskriveren Tacitus skriver i sin bok "Germania" (98 e. Kr.) at germanerne holdt sine ting og store offerfester ved voksende måne eller fullmåne. Disetinget ble holdt ved første fullmåne etter jul.
Caesar skrev i sin bok om gallerkrigen hva de germanske spåkoner sa: "Det var ikke gudenes vilje at germanerne skulle seire hvis de angrep før nymåne." Ved måneskifte øves den meste trolldom til gagn eller skade. Det er selvsagt vanskelig når det gjelder en delvis uleselig innskrift som på Eggja runehelle å fastsette hva det er i de to utsagn som ikke må gjøres "mens måneneet rinner". Eggja-innskriften er funnet i en grav, og et lik må ikke begraves ved fullmåne, for fullmånen varsler måneskifte, og det bringer ulykke.
English: "The corpse-wave threw itself over my beloved ones, the tholes broke for them in the drill-tired mast-top. Who brought the host over to the other country? The man-fish from the current at Firney swam in the spray from the land with the shining fields, he who wrought riches and happiness! Not in the sun, and not with sword, may one come to the chiselled stone; not may the man who cries over a naked corpse, (nor) not mentally disturbed men, come to (this) site. "
Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Eggja steinen hvor du kan lese runene. Foto: Ukjent, Bergen Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Lis Jacobsen, Eggjum-Steinen, Levin & Munksgaards Forlag, København 1931.
¤ Terje Spurkeland, I begynnelsen var FUÞARK, Norske runer og runeinnskrifter, Cappelen Akademisk Forlag / Landslaget for norskundervisning (LNU), ISBN: 82-02-19680-9.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Vilhelm Kiil, Runesteinen fra Eggjum i Sogndal, Särtryck ur Arkiv För Nordisk Filologi 70, 3 - 4, 1955.
¤ Grønvik 1985, side 162f.
¤ Grønvik 1988.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NiæR 55 Eggjum (Del 1) (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 55 Eggjum (Del 2)(PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 55 Eggjum (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤ Niels Åge Nielsen: Om Eggjumstenen, Runestudier 1968|⇗.
NIæR 56 (N KJ51) - UTGÅRD, FOR, STOD, NORD-TRØNDELAG
Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0
En tilhugget amulettsten ble funnnet på gården Utgård i Stod i 1917. Den har et hull og dimensjonene er 8 x 4,5 x 2,5 cm. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU (inventarnr. 11786). Innskriften er datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften har to venstrevendte runer og lyder:
ea
??
Noen vil tolke innskriften sådan:
E[hwaz] a[nsuz] (?)
Norsk: "Hest. Gud" (?)
English: "Horse. God" (?)
Det henvises også til tolkningen i NIæR 57.
Litteratur:
¤ Bilde av amuletten. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Bilde av amuletten. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NiæR 56 Utgaard (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 56 Utgaard (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
NIæR 57 (N KJ51B) - FEDJE, RINDE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er ristet i en stenplate af skifer. Tilhører Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum i Kaupanger og er datert til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:
e(a)
??
Magnus Olsen og Haakon Schetelig tolker innskriften:
e[rþu] (a)[ns(i)u?]
English: "earth [and] god(s)"
Det henvises også til tolkningen i NIæR 56.
Litteratur:
¤ NIæR 57 = Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NiæR 57 Fedje (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
N KJ64 - BARMEN RUNESTEN, SELJE, SOGN OG FJORDANE
Foto: Johs. Bøe, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0
Runestenen ble funnet på øya Barmen i Selje, Sogn og Fjordane. Steinen er 1,55 meter høy, bredden er 60-70 cm og tykkelsen er ca 20 cm. Litt lengre bortenfor funnstedet, ca 50 meter, står en bautastein uten runeinnskrift. Stenen står på sin opprinnelige plass. Innskriften er datert til år 160 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Runene går ovenfra og nedover i en høyrevendt skrift
Vanligvis leses innskriften:
ek þirbijaR ru
Carl Marstrander setter þirbijaR i samband med det urnordiske verbet *þirbijan som betyr "gjøre slapp, flau, kraftløs," gno. þjarfr og oversetter innskriften: "Jeg, þirbijaR, dvs. den som gjør kraftløs, (risset disse) ru(ner). Det forutsettes da at de to siste runene ru oppfattes som en forkortelse av runoR.
Det kan tenkes at runeinnskriften er ment som en forbannelse mot alle som krenker eierens rett til øya.
English: "I, Þirbijaz the rune(s) ..."
Litteratur:
¤ Kari Charlotte Larsen, Sagastad, Arkeologisk-historisk presentasjonssenter. Eldrid Straume, Nordfjord i eldre jernalder, UiB 1957.
¤ Magnus Olsen, 1936.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗
N KJ16 - BRATSBERG-SPENNEN, GJERPEN, TELEMARK
Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum, CC-BY-SA 4.0
Den 13,8 cm lange Bratsberg-spennen i massivt sølv ble funnet på gården Bratsberg i Gjerpen, Telemark. Runeinnskriften som var ristet på baksiden, skulle sannsynligvis ikke leses av andre, og var ristet for å gi magisk vern og trygghet for eieren. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 26566).
Innskrift er datert til år 475 - 525 (Lisbet M. Imer, 2007) og lyder:
ek erilaR
Runeteksten tolkes "Jeg (er) erilar, Jeg (er) Heruleren eller Jeg (er) runemesteren. I runeteksten er eker og aR binderuner.
På italiensk heter herulerne Erilar, på tysk Heruler, latin Heruli; Eruler og på engelsk Herule (Flertall herules, adjektiv herulian).
Det har vært diskutert en del om den norske jarl-tittelen opprinnelig henger sammen med heruler og erilar, men dette er visstnok ikke helt sikkert.
erilaR /irilaR-innskrifter er også funnet ved Veblungnes i Romsdal, Norheimsund ved Hardangerfjorden og Valsfjord i Sør-Trøndelag, alle fra før år 500 e.Kr. Innskriften er også funnet i Danmark og Sverige, ek erilaR er også funnet i yngre utgaver.
English: "I the eril."
Litteratur:
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Bilde av spennes bakside. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum, CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av spennes forside. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum, CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/|⇗
N KJ48 - FOSSE BRONSEBESLAG, TIME, JÆREN, ROGALAND
I en av gravhaugene på gården Fosse i Time på Jæren, Rogaland, ble det funnet et lite bronsebeslag med runer. Det ble også funnet brente menneske- og dyreknokler, rester av leirskåler, en liten bronsespenne og en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at den døde har ligget i et bjørneskinn da hun ble brent. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 66940).
Innskriften som dateres til år 375/400 - 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:
ka???alu.
Det eneste sikre her er trylleordet alu, som noen oversetter "vern" og andre "øl".
English: "Kala, ale."
Litteratur:
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
N KJ53 - KÅRSTAD FJELLINNSKRIFT, STRYN, SOGN OG FJORDANE
Foto: Ukjent, Universitetsmuseet, Bergen. CC-BY-SA 4.0
Kårstad fjellinnskrift ble skadet da de sprengte frem en vei i 1898 mellom Innvik og Utvik i Stryn i Nordfjord, Sogn og Fjordane, og er i dag satt sammen av flere løse biter. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B7975). Kårstadfeltet er et av de få eksempler der både helleristninger og runer er på en og samme bergflate. Her er i alt påvist 12 skipsfigurer, men bare syv av dem er helt avsluttet. Runeinnskriften dateters til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).
Runene som er venstrevendte, står mellom et solkors og helleristningsskip og lyder:
Linje A: ek aljamarkiR
Linje B: baij?R
aljamarkiR er sammensatt av alja som betyr "annen, annet" og markiR som betyr "land-, skog-, grenseområde". Linje A kan da tolkes "Jeg som kommer fra er annet land" eller "Jeg den fremmende".
Linje B er ikke endelig tolket, men noen oversetter det "kriger". Magnus Olsen leser baijaR og setter det i forbindelse med en keltisk folkestamme som levde i Böhmen inntil år 60 f. Kr., mens Carl Marstrander bare ser magiske runer - baijsR.
English: "I, the foreigner/Aljamarkiz. Warriors(?)."
Litteratur:
¤ Bilde av Kårstad Fjellinnskrift. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av Kårstad Fjellinnskrift. Foto: Ukjent, Universitetsmuseet, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
N KJ69 - ROSSELANDSTENEN, NORHEIMSUND, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
Foto: Univeristetetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen. CC-BY-SA 4.0
Den fallos- eller sigdliknende steinen ble funnet på gården Rosseland i Norheimsund i Hardanger, Hordaland. Den er nesten 1,5 meter lang, 40 cm på det bredeste og ca. 25 cm på det tykkeste og er av grågrønn hornblendeskifer. Innskriften er skrevet i rent urnordisk, er venstrevendt uten ordskille og dateres til år 160 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv. Nr. B10538).
Innskriften lyder: ek wagigaR irilaR agilamudon
Etter ek følger oftest runemagikerens navn eller verdighetsgrad, og siden teksten inneholder iralaR, må wagigaR være runemesterens verdslige eller religiøse navn. Ifølge runeskriftens regler skal "n" sløyfes foran "d" og det neste ordet agilamudon, kan derfor stå for agilamundon som er genitiv av kvinnenavnet *Agilamundo
Innskriften kan derfor leses:
"Jeg (er) WagigaR, (jeg er) Agilamundos eril (runemester)".
Rosselandsteinens runeinnskrift er hittil det eneste som viser en erilen i en kvinnes tjeneste. Den viser oss også om en fruktbarhetskult som, i følge Magnus Olsen, har hatt et senter for hordene noen få mil sør for Rosseland på Tysnesøya - det gamle Njarðarlog.
English: "I, Wagigaz the eril, (son of) Agilamundo."
Litteratur:
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 197
¤ Bilde av Rosselandstenen|⇗.
¤ Grønvik 1996, side 97-99.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
N KJ90 - SUNDE RUNESTEN, HERNESET, KINN, ASKROVA, SOGN OG FJORDANE
Foto: Uiversitetsmuseet i Bergen, Fotibasen. CC-BY-SA 4.0
Steinen som er av grønn sandstein ser ut til å være toppen av en bautastein. Den ble funnet i en steinrøys ytterst på Herneset, den østligste pynten av øya Askrova like utenfor Førdefjorden, Sogn og Fjordane. Røysen den ble funnet på rommet en kvinnegrav, datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). I graven fant man et snellehjul av kleberstein. Det ligger 8 - 10 andre røyser på neset. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B9594).
Innskriften som er venstrevendt, går ovenfra og nedover langs steinen og er skrevet i urnordisk.
widugastiR
widugastiR er sannsynlig et mannsnavn likt det gamle tyske Widugast, men det forekommer ikke i nordisk, hverken som selvstendig personnavn eller som ledd i et stedsnavn. Men navn med -gestr er velkjente i Norden. Førsteleddet *widu vil på gno. bli viðr som betyr "skog", og navnet skulle derfor bety "Gjesten fra skogen".
På gno. ville navnet ha lydt *Viðgestr. Runestenen er funnet i en kvinnegrav, slik at widugastiR er nok runemesteren, og ikke navnet til den døde kvinnen.
Litteratur:
¤ Bilde av runestenen. Foto: Uiversitetsmuseet i Bergen, Fotibasen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: Uiversitetsmuseet i Bergen, Fotibasen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
N KJ17a - EIKELAND-SPENNEN, TIME, ROGALAND
Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0
I en grav på gården Eikeland, Time i Rogaland, ble det funnet en bronseforgylt spenne med en høyrevendt runeinnskrift. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 9181g). Innskriften som er datert til år 525 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), er ristet på baksiden av spennen, altså var det ikke meningen at den skulle vises til andre enn eieren av smykket.
Innskriften transkriberes ekwiRwiwiowrituirunoRasni og kan deles opp slik:
ek wiR wiwio writu i runoR asni.
Innskriften kan oversettes "Jeg Wir for Wiwia rister runer inn" eller "Jeg er Wiwias Wir. Jeg rister runer inn".
English: "I, Wiz, for Wiwja ingraved the runes."
Litteratur:
¤ Bilde av spennes forside. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av spennes bakside. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av spennes runer. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Grønvik 1987, side 50-60.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
N KJ40 - SETRE-KAMMEN, BØMLO, HORDALAND
Foto: Ukjent, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0
Setre-kammen er funnet på vestkysten av øya Bømlo, Sør-Hordaland, og dateres til omkring år 560/570 - 600 (Lisbet M. Imer, 2007). Selve funnstedet er en heller som har vært en møteplass helt fra stein- og jernalderen. Hit har folk kommet i sommerhalvåret i uminnelige tider og slått seg til under helleren, men det ser ikke ut til at det har vært noen gårder på dette stedet, som er goldt og værhardt. Her er bare grus, stein med noen spredte gresstufter inniblandt. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B8350).
Kammen har høyrevendte runeinnskrifter på begge sider (A- og B-side).
På A-siden er runene ristet med føttene mot hverandre på begge sider av en midtlinje:
hal maR (A1)
mauna (A2)
På B-siden er det bare en rad:
alunaalunana
Tydningen av innskriften er omstridt, men Magnus Olsen (1933) tyder den slik:
A: hal mar mauna = "Heil (til deg) møyenes møy!"
B: alu na alu nana = "Vern (for deg) Na(nna), vern (for deg) Nanna"
Nå skal det nevnes at Gerd Høst mener hun har bevist at runeinnskriften alu betyr øl, noe som støttes av Ottar Grønvik (1987) , og da vil jo ikke tolkningen til Magnus Olsen av B-innskriften bli noe annet enn et utålmodig rop til Nanna etter øl.
Ottar Grønvik (1976) oppfattet først hal mar som ett hunkjønnsord - Hall-mær, og hadde følgende tolkningsforslag, her gjengitt i normalisert gno.:
|
Hall-mær má una öllu ná(a), öllu nenna |
Stein-møy må trives oppnå alt, like alt |
Innskriften kan da være et kjærlighetsdikt - man-söngr - og er i såfall det eldste i norsk litteratur.
Men i boken "Fra Ågedal til Setre, Sentrale runeinnskrifer fra det 6. århundre, 1987" har Ottar Grønvik imidlertid korrigert sin tolkning fra 1976, og kommet fram til at hal mar må være to ord, og ikke ett hunkjønnsord - hall-mær, dvs. "stein-møy" - som han tidligere antok. Han mener nå at hal må tolkes som eget ord hall, hunkjønn entall nominativ av norrønt hall-r, dvs. "hellende, som har skjev eller skrå retning eller stilling".
Betydningen av hal mar blir etter denne teorien Hall mær, dvs. "Møya/jenta som sitter tilbakelent". En kan tenke seg at ungjenta har kommet til helleren en eller flere ganger, blitt bedt om å sette seg ned, og at det er disket opp med mat og drikke. Hun har fått kammen i gave, som inneholder runeteksten om at hun må trives, nå alt og være fornøyd med alt, dersom hun slenger seg nedpå, og deltar i det måltidet hun kanskje ble tilbudt på stedet.
Runeteksten som er høvisk utformet, kan allikevel innholde et dunkelt ønske om elskov. Etter denne tolkningen er dette et leilighetsdikt, en lausavísa, og går på den spesielle situasjonen under helleren på Setre.
English: "Leaning maiden may repose, attain everything, be pleased with everything."
Litteratur:
¤ Bilde av kammen. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av kammen. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre, Universitetsforlaget AS, Oslo 1987, side 7-29.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
N 450 (N KJ18) - STRAND RUNESPENNE, ÅFJORD, SØR-TRØNDELAG
Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0
På gården Strand i Åfjord, Sør-Trøndelag, er det funnet en bronsespenne med runer, antakelig fra en kvinnegrav. Innskriften, som er omgitt av rammestreker, har 11 høyrevendte runer. Innskriften er typisk for overgangstiden mellom det eldre og det yngre runealfabet og tidsfestes gjerne til ca. 700. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1010).
Innskriften lyder:
siklisnahli.
De gamle g- og k-runene er erstattet av den nye stavsatte k-runen, for e og i skrives i, og den gamle a-runen er erstattet av den yngre orale a-runen. Men den gamle h-runen er bevart.
På gammelnorsk ville innskriften sannsynligvis lyde: sigli's ná-hlé ("smykket er beskyttelse mot døde"). Frykten for gjengangere spilte en stor rolle i våre forfedres forestillingskrets. I gammelengelsk brukes sigle - samme ord som gno. sigli - om smykker som gis de døde med i graven for at de ikke skal gå igjen. Den følgende s kan i denne sammenheng oversettes "er", gno. nár betyr "dødning, død person", gno. hlé betyr "le, ly".
Strand-innskriften kan da oversettes: "Smykket er gjengangervern".
English: "The jewellery is protection from (the) needs."
Litteratur:
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 1.|⇗
¤ Bilde av spennens runeside. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av spennens forside. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av spennen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤ Tegnning av runeinnskriften. Tegning: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
N A350 - LAUVÅSEN, LUNDE OG FLÅBYGD SOGN, NOME KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er ristet på et runestensfragment av granit. Innskrift med de eldre runer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (nr. C37933).
Innskriften lyder:
...ez...
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 14. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1999, side 7.|⇗
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
N IK231 - DALUM, MÆRE, NORD-TRØNDELAG
Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0
Brakteaten (C-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 4567).
Innskriften lyder:
d
lliii
???
Litteratur:
¤ IK231 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
N KJ49B - FUGLSET, MOLDE, MØRE OG ROMSDAL
Foto: Ukjent, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et fragment av runsten, eller et søkke til et fiskenett. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU Trondheim.
Innskriften lyder:
tor
wite
Toðrwite
Norsk: "Toðrwite" (=den, som sikrer levebrødet, vkksten, utbyttet)
English: "Toðrwite" (=the one who ensures the livelihood, growth, yield)
Litteratur:
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
N KJ51 (NIæR 56) - UTGÅRD, FOR, STOD, NORD-TRØNDELAG
Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0
En tilhugget amulettsten ble funnnet på gården Utgård i Stod i 1917. Den har et hull og dimensjonene er 8 x 4,5 x 2,5 cm. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU (inventarnr. 11786). Innskriften er datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften har to venstrevendte runer og lyder:
ea
??
Noen vil tolke innskriften sådan:
E[hwaz] a[nsuz] (?)
Norsk: "Hest. Gud" (?)
English: "Horse. God" (?)
Det henvises også til tolkningen i NIæR 57.
Litteratur:
¤ Bilde av amuletten. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Bilde av amuletten. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ NiæR 56 Utgaard (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤ NiæR 56 Utgaard (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
NIæR 57 (N KJ51B) - FEDJE, RINDE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er ristet i en stenplate af skifer. Tilhører Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum i Kaupanger og er datert til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:
e(a)
??
Magnus Olsen og Haakon Schetelig tolker innskriften:
e[rþu] (a)[ns(i)u?]
English: "earth [and] god(s)"
Det henvises også til tolkningen i NIæR 56.
Litteratur:
¤ NIæR 57 = Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ NiæR 57 Fedje (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
N A372 HORVNES, ALSTEN, ALSTAHAUG, NORDLAND
Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er på to fagmenter av ben som sansynelig har vært en kam. Fundet er fra en fra en grav fra 500-tallet, kanskje en kvinnegrav.
Innskriften lyder:
aallu...
alual[u]
Norsk: "Øl øl"
English: "Beer beer"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 19. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2004, side 18|⇗
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤ Jan Ragnar Hagland: Oppsikstvekkjande nytt runefunn, Spor 2005|⇗.
¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (T.22926/96-98)
N Viking2011;28 - HOGGANVIK, MANDAL, VEST-AGDER
Foto: www.arild-hauge.com. ©
Runestenen ble funnet av Henrik og Arnfinn Henriksen da de vendte om på en sten med en gravemaskin i familiens hage i Hogganvik i Mandal kommune den 26.09.2009. Gjennom pressen og de bilder som der ble presentert, kunne man hurtig se at dette var et ekte og sensasjonelt funn. Stenen står nå på gården der den ble funnet; fra Hogganvik 170 meter oppe i bakken mot Sjøbodvik på venstre side. Følg den private grusveg forbi første hus på venstre hånd, og lengere opp i bakken, forbi låven, står stenen på høyre side av vegen.
Innskriften som består av 4 linjer lyder:
[?]kelbaþewas:s(t)^ainaR:aaasrpkf
aarpaa:inanana(l/b/w)oR
eknaudigastiR
ekerafaR
Første del av første linje er antagelig et navn i genetiv. Anden del betyr "stein", og den siste gir ingen mening, men kan vær en magisk formel.
Linje 2 gir ingen mening, men det ligner to magiske formeler.
Lijne 3 kan tolkes Ek NaudigastiR, dvs "Jeg, Nødgjest", og falder pent inn i rekken av Urnordiske navn.
Lijne 4 kan tolkes "Ek erafaR, dvs. "Jeg Erafar.
Det hele kan i følge James Kirk tolkes på engelsk:
Skelba-þewaR's ["Shaking-servant's"] stone. (Alphabet magic: aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine. aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine.
Litteratur:
¤ Bilde av Hogganvik runesten. Foto: www.arild-hauge.com. ©|⇗.
¤ Glorstad, Johansson, Stylegar: Minnelund og monument. Runesteinen på Hogganvik, Mandal, Vest-Agder, Viking 2011|⇗.
¤ Frans-Arne H. Stylegar: Runesteinen og et gammelt veifar over Hogganvik|⇗.
¤ Martin Rundkvist: Runological report on the Hoggavik|⇗.
¤ Peter Jackson: Det urnordiska namnelementet - gastiz |⇗.
¤ en.wikipedia.org|⇗.
¤ Michael Schulte: The Norwegian Hogganvik Stone as an Emblem of Social Status and Identity|⇗.
¤ Koordinater: (58.037552 ; 7.36496)
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
N ???? - HOLM BRYNESTEIN, BINDAL, BEITSTAD, NORDLAND
Foto: www.arild-hauge.com. ©
Brynesteinen ble funnet på gården Holm i Bindal i Beitstad, Nordland og sendt til Videskabsmuseet i Trondheim i 1944.
Innskriften inneholder tre runer i den eldre Futhark og leses:
gRu
Runeinnskriften er ikke sikkert tolket.
Litteratur:
¤ Bilde av runesteinen. Foto: www.arild-hauge.com. ©|⇗.
¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: Vitenskapsmuseet i Trondheim.|⇗.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
N ??? - LYSØYSUND, ÅFJORD KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Foto: www.arild-hauge.com. ©
Stein med usikre runer utstilt på Videnskapsmuseumet i Trondheim.
N ???? - SVINGERUDSTEINEN, SVINGERUD, RØYSE I HOLE, BUSKERUD
 Foto: arild-hauge.com ©. Svingerudsteinen er datert til mellom år 1 - 150, og er trolig verdens eldste runestein. |
 Foto: RexCrudelissimus, Wikipedia. CC-BY-SA 4.0. Avskallet del med runeinnskrift. Lest etter bildet ??do runo |
Under en arkeologisk utgravning av et gravfelt, cirka én kilometer fra Svingerud på Røyse i Hole kommune i Buskerud, nær Tyrifjorden ble Svingerudsteinen funnet høsten 2021. Svingerudsteinen er av rødbrun ringerikssandstein og består av minst to deler. Hovedsteinen måler 31 x 32 cm mens den andre delen er en mindre avbrukket bit. Det er runeinnskrifter på begge deler. Hoveddelen av steinen har to runeinnskrifter som er tydet, samt flere andre skriblirier med runelignende tegn, som er vansklige å tyde. På bildet av den avskallete biten ser man også runeinnskrift som jeg etter bildet antakelig kan tyde ??do runo. De to første runene er usikre.
Gravfeltet besto av fire gravhauger og to flatmarksgraver fra eldre jernalder. Graven der runesteinen ble funnet var en flatmarksgrav under den ene gravhaugen. Denne inneholdt kremerte menneskebein, trekull og stein, inkludert runesteinen som ble først ble synlig da arkeologene begynte å grave seg ned i graven. Trekull og gravgods i graven ble radiokarbondatert til årene 25 – 250 evt, men de menneskelige beinrestene ble radiokarbondatert til årene 25–120 evt.
På hovedsteinen lyder innskrift 1:
idiberug
Det er flere tolkningsforslag til innskriften som kan gjengi et navn som Idibergu eller en bøyningsform av Idibera. En annen mulighet er at det står ristet et slektsnavn som Idiberung (Kristel Zilmer).
På hovedsteinen lyder innskrift 2:
fuþ
Norsk: "Futh"
Innskriften kan være er begynnelse på en FUTHARK.
Innskrift på den lille avskallete bit lyder:
??do runo.
Litteratur:
¤ Svingerudsteinen med runene opptrukket. Foto: Alexis Pantos, KHM, UiO. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Del av Svingerudsteinen med runene opptrukket. Foto: Alexis Pantos, KHM, UiO. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Avskallet del av Svingerudsteinen med runene opptrukket. Foto: Alexis Pantos, KHM, UiO. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Svingerudsteinens side med runeinnskrift. Foto: RexCrudelissimus, Wikipedia. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Kulturhistorisk Museum: Fant verdens eldste runestein.|⇗.
¤ NRK: Skal finne ut mer om mystisk kvinne fra_år 0.|⇗.
¤ Johan Myrvoll: «Idiberug» på Svingerudsteinen kan ikkje vera eit kvinnenamn.|⇗.
¤ commons.wikimedia.org: Bilder av Svingerudstenen|⇗.
¤ Forsknings.no: Her stikker verdens eldste runestein ut av bakken|⇗.
- NORGES INDSKRIFTER MED DE ÆLDRE RUNER
DET NORSKE HISTORISKE KILDESKRIFTFOND
SOPHUS BUGGE
1. BIND
INDHOLD
Smaalenenes Amt
| 1. Tune |
| Side 1 - 44 |
| 2. Fredrikstad |
| Side 44 - 45 |
Akershus Amt
| 3. Frøihov |
| Side 46 - 49 |
Hedemarkens Amt
| 4. Fonnås |
| Side 50 - 70 |
| Excurs. Om Pertra-runen |
| Side 70 - 71 |
Kristians Amt
| 5. Einang |
| Side 72 - 88 |
Buskerud Amt
| 6. By |
| Side 89 - 116 |
| Excurser. A. Runen Eh |
| Side 117 - 148 |
| Excurser. B. Etelhem-Indskriften |
| Side 148 - 158 |
Jarlsberg og Larviks Amt
| 7. Elgsem |
| Side 159 - 167 |
Bratsberg Amt
| 8. Søtvet |
| Side 168 - 174 |
| 9. Stenstad |
| Side 174 - 182 |
| 10. Saude |
| Side 183 - 185 |
Lister og Mandals Amt
| 11. Aagedal |
| Side 186 - 204 |
| 12. Tomstad |
| Side 204 - 209 |
| 13. Belland |
| Side 209 - 215 |
| 14. Reistad |
| Side 216 - 224 |
Stavanger Amt
| 15. Aarstad |
| Side 225 - 236 |
| 16. Bø |
| Side 236 - 243 |
| 17. Ødemotland |
| Side 243 - 264 |
| Excurs. Ordet ue |
| Side 264 - 266 |
| 18. Selvig |
| Side 266 - 268 |
| 19. Kjølevig i Strand |
| Side 268 - 277 |
Søndre Bergenhus Amt
| 20. Tørvigen A |
| Side 278 - 283 |
| 21. Tørvigen B |
| Side 283 - 295 |
| 22. Opedal |
| Side 295 - 310 |
Nordre Bergenhus Amt
| 23. Sogndal |
| Side 311 - 312 |
| 24. Førde |
| Side 312 - 315 |
Romsdal Amt
| 25. Veblungsnes |
| Side 316 - 323 |
| 26 Myklebostad A |
| Side 324 - 327 |
| 27. Myklebostad B |
| Side 327 - 339 |
Søndre Trondhjems Amt
| 28. Valsfjorden |
| Side 340 - 352 |
| 29. Vatn |
| Side 353 - 362 |
| 30. Bratsberg |
| Side 363 - 366 |
| 31. Tanem |
| Side 367 - 372 |
Nordere Trondhjems Amt
| 32. Hammeren |
| Side 373 - 382 |
Nordlands Amt
| 33. Gimsø |
| Side 383 - 411 |
SENERE FUNDNE INDSKRIFTER
Kristians Amt
| 34. Øvre Stabu |
| Side 412 - 419 |
| 35. Nedre Hov |
| Side 419 - 427 |
Jarlberg og Larviks Amt
| 36. Bjørnerud |
| Side 428 - 430 |
Bratsberg Amt
| 37. Tveito |
| Side 431 - 435 |
| 38. Nordgaarden |
| Side 436 - 437 |
Stavanger Amt
| 39. Vetteland |
| Side 438 - 445 |
| 40. Mauland |
| Side 446 - 448 |
Søndre Bergenshus Amt
| 41. Eidsvaag |
| Side 449 - 455 |
Ukjent sted i Norge
| 42. Bracteat Nr. 48 hos Stephens |
| Side 456 - 458 |
TILLÆG
| 43. Belgu i Jarlsberg og Larviks Amt. Indskrift af tvivlsom Ægthed |
| Side 461 - 469 |
| 44. Gjevedal i Nedenes Amt. Indskrift fra en Stavkirke (?). |
| Side 470 - 477 |
| 45. Worm's norske Runekalender |
| Side 478 - 501 |
| Tabte Indskrifter |
| Side 502 - 504 |
| Indskrifter, som ikke andensteds, men ikke i dette Værk, har været tagne med blandt Norges Indskrifter med de ældre Runer |
| Side 505 -509 |
RETTELSER OG TILFØIELSER
| 1. Tune |
| Side 510 - 523 |
| 2. Fredrikstad |
| Side 524 - 525 |
| 3. Frøihov |
| Side 535 - 526 |
| 4. Fonnaas |
| Side 526 - 527 |
| 5. Einang |
| Side 527 - 529 |
| 6. By |
| Side 529 - 534 |
| 7. Elgsem |
| Side 535 |
| 8. Søtvet |
| Side 535 -536 |
| 9. Stenstad |
| Side 536 - 537 |
| 10. Saude |
| Side 537 |
| 11. Aagedal |
| Side 537 |
| 12. Tomstad |
| Side 538 |
| 13. Belland |
| Side 538 |
| 14. Reistad |
| Side 539 |
| 15. Aarstad |
| Side 539 - 544 |
| 16. Bø |
| Side 544 - 545 |
| 17. Ødemotland |
| Side 545 - 554 |
| 18. Selvig |
| Side 554 |
| 19. Kjølevig |
| Side 554 - 555 |
| 20. Tørviken A |
| Side 555 |
| 21. Tørviken B |
| Side 555 - 558 |
| 22. Opedal |
| Side 558 - 561 |
| 23. Sogndal |
| Side 561 |
| 24. Førde |
| Side 562 |
| 25. Veblungsnes |
| Side 562 |
| 26. Myklebostad A |
| Side 562 - 563 |
| 27. Myklebostad B |
| Side 563 |
| 28. Valsfjorden |
| Side 563 |
| 29. Vatn |
| Side 564 |
| 30. Bratsberg |
| Side 564 |
| 31. Tanem |
| Side 564 - 565 |
| 32. Hammeren |
| Side 565 - 569 |
| 33. Gimsø |
| Side 569 |
| 34. Øvre Stabu |
| Side 569 - 570 |
| 35. Nedre Hov |
| Side 571 |
| 36. Bjørnerud |
| Side 671 |
| 39. Vetteland |
| Side 571 |
| 41. Eidsvaag |
| Side 572 |
| 42. Ukjent sted |
| Side 572 |
SENERE FUNDNE INDSKRIFTER II
Nordre Bergenhus Amt
| 46. Amle |
| Side 573 - 585 |
TILLÆG II
| 47. Farsund i Lister og Mandals Amt |
| Side 586 - 595 |
SENERE FUNDNE INDSKRIFTER III
Lister og Mandals Amt
| 48. Austad |
| Side 597 - 604 |
Søndre Bergenhus Amt
| 49. Nordhuglen (Huglen) |
| Side 605 - 640 |
| 50. Gjersvik |
| Side 640 - 648 |
| 51. Fløksand |
| Side 648 - 676 |
Søndre Trondhjems Amt
| 52. Strøm |
| Side 677 - 710 |
Stavanger Amt
| 53. Møgedal |
| Side 711 - 717 |
| 54. Tu |
| Side 718 - 729 |
TILLÆG
(Tillæg til side 502 - 509)
| Tabte indskrifter (Tillæg til side 502 - 504) |
| Side 730 - 731 |
| Indskrifter, som ikke i dette Værk, har været med blandt Norges Indskrifter med de ældre Runer |
| Side 732 - 747 |
NORGES INDSKRIFTER MED DE ÆLDRE RUNER
DET NORSKE HISTORISKE KILDESKRIFTFOND
SOPHUS BUGGE
2. BIND
INDHOLD
| Indledende Bemærkninger |
| Side 1 - 2 |
FØRSTE BOG
Runernes Udbredelse, Rækkefølge, Former og Lydværdi
Kapittel I
| Kort Oversigt over Runemindesmærkernes Udbredelse |
| Side 3 - 4 |
Kapittel II
| Runerækken og de Mindesmærker, paa hvilke denne meddeles, Vadstena-Brakteaten. Klyfer-Stenen. Den yngre og kortere nordiske Runerække, Charnay-Spænden |
| Side 5 - 11 |
Kapittel III
| Transskription og Lydværdi af Runerne i den germanske. Række paa 24 Tegn |
| Side 12 - 14 |
Kapittel IV
| Runetegnene og deres skiftende Former. Binderuner |
| Side 14 - 22 |
Kapittel V
| Skriftens Retning, Ordadskillelse og Sætningsadskillelse |
| Side 22 - 27 |
Kapittel VI
| Angelsaksisk Runeskrift. Angelsaksiske Runerækker, Rækkefølgen af de to sidste Runer. Runeformer og Runernes Lydværdi hos Angelsakserne |
| Side 27 - 33 |
Kapittel VII
| Runerækkens Inddeling i Grupper eller Ætter |
| Side 33 - 34 |
| Ekskurs I. Kylfver-indskriften sueus |
| Side 34 - 35 |
| Eskurs II. Runen Elgr i to angelsakiske Mynt-Indskrifter |
| Side 36 - 37 |
ANDEN BOG
Runenavnene
Kapittel I
| Optegnelser, som indeholder de angelsaksiske Runenavne. Optegnelser, som indeholder de nordiske Runenavne. En Optegnelse, som indeholder gotiske Bogstavnavne; disse Bogstavnavnes Forhold til gotiske Runenavne |
| Side 38 - 45 |
Kapittel II
| Indbyrdes overensstemmende Navne i Optegnelser fra Angelsakser, Nordboer, Goter: m (S. 45). r (S. 46). j (S. 46). i (S. 47). t (S. 47). u (S. 49). b (S. 50). f (S. 52). s (S. 52). n (S. 53). h (S. 54). l (S. 57) |
| Side 45 - 58 |
Kapittel III
| Indbyrdes overensstemmende Navne i Optegnelser fra Angelsakser og Goter: g (S. 58.).
w (S. 59). p (S. 60). e (S. 61). ng (S. 62). o (S. 63). d (S, 64) |
| Side 58 - 64 |
Kapittel IV
| Angelsaksisk eoh og nordisk ýr (ir, eir) |
| Side 64 - 68 |
Kapittel V
| Navnene paa (Runerne for) a (S. 69), k (S. 74), þ (S. 75) |
| Side 69 - 78 |
Kapittel VI
| Angelsaksisk eolhx. |
| Side 78 - 83 |
Kapittel VII
| Sammenstilling af de 24 Runenavne i de oprindelige, gotiske Former. Rune navnenes Bøining |
| Side 83 - 86 |
Kapittel VIII
| Gotisk quertra, angelsaksisk eworþ. De tre sidste Bogstavnavne i Salzburg-Haand-skriftet: ezec, uuaer, thyth |
| Side 86 - 91 |
TREDJE BOG
Runerne oprindelig gotiske. Deres Sammenhæng med latinsk og græsk Skrift
Kapittel I
| Kritisk Oversigt over de hidtil fremsatte Meninger om, hvor og hos hvilken germansk Stamme Runerne først er blevne brugte |
| Side 92 - 95 |
Kapittel II
| De ældste nu bevarede Runeindskrifters Tid. Runeskriften først brugt hos Goterne i det sydøstlige Europa |
| Side 95 - 98 |
Kapittel III
| Runeskriftens Overførelse til Vestgermanerne fra Goterne uden Nordboer som Mellemmænd |
| Side 98 - 106 |
Kapittel IV
| Runeskriftens Sammenhæng med den latinske Skrift. Runetegnene for f (S. 108), h (S. 109), r (S. 110), j (S. 110) |
| Side 107 - 111 |
Kapittel V
| Runeskriftens Sammenhæng med den græske Skrift. Runetegnene for ng (S. 112), g (S. 115), w (S. 117), o (S. 117), e (S.119) |
| Side 111 - 120 |
FJÆRDE BOG
Runenavnenes Oprindelse
Kapittel I
| Runenavnenes Eiendommelighed. Oversigt over tidligere Meninger om Runenavnenes Oprindelse |
| Side 121 - 124 |
Kapittel II
| Runenavnene *Ingws og is |
| Side 124 - 125 |
Kapittel III
| Bogstavnavne hos forskjellige Folk, som er opstaaede ved Omtydning, Oversættelse eller Analogi |
| Side 125 - 127 |
Kapittel IV
| Runenavnet *berkna. Oversættelse af det græske Bogstavnavn Beta, som sættes i Forbindelse med det keltiske Ord for »Birk« (S. 127). Runenavnet *hagal. Omtydning af en keltisk Betegnelse for den latinske Bogstav H (S. 129). Principerne for Dannelsen af gotiske Runenavne efter fremmed Forbillede |
| Side 127 - 130 |
Kapittel V
| Goterne har modtaget Meddelelser om græsk og latinsk Skrift af kristne galatiske Fanger i 267 |
| Side 131 - 132 |
Kapittel VI
| Forbindelser mellem Goterne og Armenierne; gotiske Ord laante fra Armenisk |
| Side 132 - 135 |
Kapittel VII
| Runenavnenes Sammenhæng med armeniske og georgiske Bogstavnavne. Runenavnene : l. manna (S. 135). 2. *winja (S. 136). 3. *tius (S. 136). 4. *ius (S. 137). 5. *fehu (S. 138). 6. *kauns (S. 138). 7. *dags (S. 139). 8. *lagus (S. 139). 9. *þorns (S. 139). 10. *ansus (S. 140). 11. *raida (S. 141). 12. *nauþs (S, 142). 13. *oþal (S. 142). 14. *perþra (yngre Bogstavnavn *qerþra) (S. 143). 15, 16. *jer, *urus (S, 146). 17. *giba (S. 146). 18. *sojil (S. 147). 19. *ehws (S. 147) |
| Side 135 - 147 |
Kapittel VIII
| Runenavnet *ilx |
| Side 148 |
Kapittel IX
| Sammenstilling af samtlige Runenavne med Angivelse af den for dem formodede Oprindelse |
| Side 148 - 150 |
Ekskurs III
| De irske Bogstavnavne. [Uafsluttet.] |
| Side 151 - 153 |
FEMTE BOG
Runetegnenes Oprindelse
Kapittel I
| Sammenstilling af samtlige Runer med Angivelse af den for Runetegnene formodede Oprindelse |
| Side 154 - 172 |
Kapittel II
| Senere Indflydelse paa Runeskriften fra græsk og romersk Skrift |
| Side 173 - 175 |
Kapittel III
| Skriftens Retning. Runeskriften opstaaet blandt litterært dannede Mænd. Grundlaget for Goternes Tilegnelse of Bogstavskriften. (Uafsluttet.) |
| Side 176 - 177 |
SJETTE BOG
Goternes Forbindelser med Armenierne. Runefølgens Oprindelse. (Uafsluttet)
Kapittel I
| Historiske Forudsætninger |
| Side 178 - 179 |
Kapittel II
| Om de armeniske og georgiske Bogstavnavne |
| Side 180 - 183 |
Kapittel III
| Runefølgens Oprindelse |
| Side 183 - 185 |
SYVENDE BOG
Runeskriftens Udbredelse nordover og dens ældste Historie i Norden.
Kapittel I
| Om Erulerne, det nordiske Folk, som tør formodes først at have brugt Runerne |
| Side 186 - 190 |
Kapittel II
| Runeskriftens Udbredelsesvei nordover |
| Side 191- 192 |
Kapittel III
| Folkenavnet Eruler |
| Side 192 - 193 |
Kapittel IV
| Nordiske Indskrifter med erilaR (og uha). Runemesterslægter og reisende Runemestre |
| Side 193 - 202 |
Kapittel V
| De danske Mosefunds Sammenhæng med Erulerne? De med Erulerne beslaegtede Gauter træffes ogsaa i Jylland. |
| Side 202 - 204 |
Kapittel VI
| Erulernes Sprog. |
| Side 204 - 205 |
Kapittel VII
| De ældste Runeindskrifter i Norge. Skikken at reise Mindestene i fri Luft kjendes fortrinsvis fra Kystlandskaberne. Eruliske Hærjetog |
| Side 205 - 210 |
Kapittel VIII
| Brakteaternes Forbindelse med Erulerne |
| Side 210 - 212 |
Kapittel IX
| Senere Runemestre af Slægten uha. Sproget i de nordiske Indskrifter fra førhistorisk Tid |
| Side 212 - 215 |
Ekskurs IV
| Indskriften paa Brakteat Nr. 65 |
| Side 215 - 218 |
| Tillæg |
| Side 219 - 221 |
| Registre |
| Side 223 - 224 |
| Magnus Olsen skriver om Sophus Bugges sidste arbejder |
| Side V - VII |
| De vigstigste Forkortninger |
| Side VIII |
NORGES INDSKRIFTER MED DE ÆLDRE RUNER
DET NORSKE HISTORISKE KILDESKRIFTFOND
HAAKON SCHETELIG
MAGNUS OLSEN
3. BIND
INDHOLD
| Arkeologiske Tidsbestemmelser av ældre norske Runeindskrifter |
| Side 1 - 76 |
SENERE FUNDNE INDSKRIFTER IV
| NIaeR 55 Eggjum (Del 1) |
| Side 77 - 137 |
| NIaeR 55 Eggjum (Del 2) |
| Side 138 - 197 |
| NIaeR 56 Utgaard |
| Side 198 - 215 |
| NIaeR 57 Fedje |
| Side 216 - 219 |
RETTELSER OG TILFØIELSER II
(Jrf. Bd. II S. 510-572 [trykt juni 1903-Marts 1904].)
| NIaeR 1 Tune |
| Side 220 - 224 |
| NIaeR 2 Fredrikstad |
| Side 220 - 224 |
| NIaeR 3 Frøihov |
| Side 225 - 226 |
| NiaeR 4 Fonnaas |
| Side 226 - 228 |
| NIaeR 5 Einang |
| Side 228 |
| NIaeR 6 By |
| Side 228 - 229 |
| Excurs A |
| Side 230 - 231 |
| Excurs B |
| Side 231 |
| NIaeR 7 Elgsem |
| Side 231 |
| NIaeR 8 Søtvet |
| Side 232 |
| NIaeR 9 Stenstad |
| Side 232 |
| NIaeR 10 Saude |
| Side 233 |
| NIaeR 11 Aagedal |
| Side 233 |
| NIaeR 12 Tomstad |
| Side 234 |
| NIaeR 13 |
| Side 234 |
| NIaeR 14 Reistad |
| Side 235 |
| NIaeR 15 Aarstad |
| Side 235 - 236 |
| NIaeR 16 |
| Side 236 |
| NIaeR 17 Ødemotland |
| Side 237 - 240 |
| NIaeR 18 Selvig |
| Side 240 - 241 |
| NIaeR 19 Kjølevig |
| Side 242 |
| NIaeR 20 Tørviken A |
| Side 243 |
| NIaeR 21 Tørviken B |
| Side 243 - 244 |
| NIaeR 22 Opedal |
| Side 245 - 246 |
| NIaeR 23 Sogndal |
| Side 246 |
| NIaeR 24 Førde |
| Side 246 - 247 |
| NIaeR 25 Veblungsnes |
| Side 247 - 249 |
| NIaeR 26 Myklebostad A |
| Side 249 |
| NIaeR 27 Myklebostad B |
| Side 249 - 250 |
| NIaeR 28 Valsfjorden |
| Side 250 |
| NIaeR 29 Vatn |
| Side 250 |
| NIaeR 30 Bratsberg |
| Side 251 |
| NIaeR 31 Tanem |
| Side 251 |
| NIaeR 32 Hammeren |
| Side 251 - 252 |
| NIaeR 33 Gimsø |
| Side 252 |
| NIaeR 34 Øvre Stabu |
| Side 252 - 254 |
| NIaeR 35 Nedre Hov |
| Side 254 - 256 |
| NIaeR 36 Bjørnerud |
| Side 256 - 257 |
| NIaeR 37 Tveito |
| Side 257 |
| NIaeR 38 Nordgaarden |
| Side 258 |
| NIaeR 39 Vetteland |
| Side 258 |
| NIaeR 40 Mauland |
| Side 258 |
| NIaeR 41 Eidsvaag |
| Side 259 |
| NIaeR 42 Brakteat Nr.48 Stephens (Ukjent sted) |
| Side 259 - 260 |
| NIaeR 43 Belgu |
| Side 260 |
| NIaeR 45 Worms's norske Runekalender |
| Side 260 |
| NIaeR 46 Amle |
| Side 260 |
| NIaeR 47 Farsund |
| Side 261 |
| NIaeR 48 Austad |
| Side 262 |
| NIaeR 49 Nordhuglen (Huglen) |
| Side 262 - 264 |
| NIaeR 50 Gjersvik |
| Side 264 |
| NIaeR 51 Fløksand |
| Side 264 - 266 |
| NIaeR 52 Strøm |
| Side 266 - 267 |
| NIaeR 53 Møgedal |
| Side 268 |
| NIaeR 54 Tu |
| Side 268 |
| Arkeologiske Tidsbestemmelser |
| Side 268 |
| NIaeR 55 Eggjum |
| Side 268 - 279 |
| NIaeR 56 Utgaard |
| Side 279 |
EFTERSKRIFT
| Efterskrift |
| Side 2280 - 284 |
REGISTERE
| I. Runeindskifter og litterære Runeoptegnelser |
| Side 285 - 292 |
| II. Runeindskift |
| Side 292 - 294 |
| III. Sprog |
| Side 295 - 322 |
| IV. Litteratur |
| Side 322 - 323 |
| V. Andre Sagsregistre |
| Side 323 - 326 |
| VI. Personer, som vedkommer Indskrifterne og deres Behandling |
| Side 326 - 331 |
OVERSIGT
over
Norges Indskrifter med de ældre Runer
| I. Indskrifterne ordnede topografisk efter Matrikelens Rækkefølge
II. Indskriferne ordnede efter Mindesmærkernes Art. III. Indskrifterne ordnede efter Tiden, da er fundne. IV. Indskrifterne ordnede efter Opbevaringssted. |
| Side 332 - 335 |
Afbildninger
| Afbildninger |
| Side 336 - 339 |
Trykfejl
| Trykfejl |
| Side 340 - 341 |
Samlet Indholdsoversigt
| Samlet indholdsoversigt |
| Side 342 - 344 |
Indhold 3. Bind
| Indhold 3. Bind |
| Side 345 - 346 |
Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|
Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002
Referanser - Kildelitteratur
Opdateret d. 25.2.2025