Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


Ord skrevet i kursiv er norrøn stavemåte.
OD
Óðr. Ås. Freias make. Freia reiste langt for å finne Od. Les Snorre Edda, Voluspå og Hyndleljod.

ODIN
Oðinn. Ås. Den største av alle guder. Gud for diktning, trolldom, kløkt og visdom. Krigsgud, styrer Valhall
(dødsrike for falne krigere). Æsenes hersker og runenes mester. Gift med Frigg. Enøyet fordi han pantsatte sitt ene øye for å få tilgang til visdommen i Mimes brønn. Hans bolig heter Valaskjalv, hans høysete Lidskjalv, hans ravner Hugin og Munin, hans åttefotede hest Sleipner, hans spyd Gungne, hans ring Draupner, hans ulver Gjere og Freke, hans mor Bestla, hans far Bur, hans brødre Ve og Vile (Høner og Lodur), hans sønner Vidar, Våle, Ty, Heimdall, Tor, Skjold, Balder, Brage, og Hermod. I Midtgard har sønnene Itreksjod, Odinlame og Sigrlame. Hans morbror Boltorn. Odin hang ni netter med store pinsler i et tre som offer, for å få tilgang til runenes hemmeligheter. Hos Odin søkte alle andre råd når de var i vanskeligheter. I Valhall og Vingolv hvor Odin holdt gilder for guder og einherjer, nøt han ikke annet enn vin. Vin var hans mat og drikke, den mat som ble satt fram til ham, gav han til sine to ulver.
Odin har mange tilnavn som avspeiler mange av hans ferdigheter og egenskaper: Allfader, Atriðr, Biløyg (Bileygr
(han med unvikende øyne)), Bòlverk (Bòlverkr (ulykkevirkeren)), Brune, Båløyg (Báleygr (han med de flammmende øynene)), Fjølner, Gaut (Gautr (skaperen)), Gangråd (Gagnráðr (han som rår for seier)), Grane, Grimer, Grimner, Gråskjegg, Gangtrøtt, Gest, Hangagud, Hangatyr, Herjan (hærguden), Nikar (Hnikarr), Hnikuðr, Hærfader, Hå (den høye), Jevnhå (den jevnhøye), Hårbard (den gråskjeggede), Ravnguden, Langskjegg, Rane, Roptaty (Hroptatýr), Seierfar (Sigfòðr), Slokhatt, Tredje (Þriði), Valdr Galga, Ygg (Yggr (den forferdlige)), Vegtam osv.
Les Snorre Edda, Ynglingesaga og Den poetiske Edda.

ODINS HUNDER
Navn på vesener fra folketroen. Nattestid, på den tiden av året da de store fugletrekkene dro forbi, trodde man at man hørte Odins hunder. Hundene ble oppfattet som deltagere i Odins jakt - som også kalles den ville jakten eller Oskoreiden (Åsgårdsreien er fejlaktig tolkning skapt på 1800-tallet). Antakelig kan de nattelige lydene ha stammet fra flokker av villgjess.

ODINS JAKT
Se Odinshunder, Odins jakt, Den villejakten eller Åsgårdsreien.

ODRØRER
Óðrørir. Kjele som inneholdt diktermjødet.

OKOLNER
Plass i Åsgård der Brimer ligger.

ONDURDIS
Et annet navn jotunkvinnen Skade som elsker å gå på ski i fjellet.

OLLER
Latinisert form av navnet Ull hos Saxo.

OTER
Sønn av Reidmar, bror til Fåvne og Regin. Ble drept av Loke da han som oter lekte i Andvarefossen.


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|

Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 15.5.2012