ISLANDSKE RUNER

ISLANDSKE RUNER

Island ble ikke befolket av runekyndige før på slutten av 800-tallet. Derfor har Island ingen tradisjon med den eldre 24-runers Futharken. Men at islendingene var runekyndige kan vi blant annet lese i Egil Skallagrimssons saga hvor Egil (islandsk høvding og skald fra Borg i Borgarfjörður, ca 910 - 990) ristet inn runer på en nidstang han satte opp mot dronning Gunnhild og kong Eirik Blodøks i Norge. I et annet tilfelle besøkte Egil en familie med en syk pike og fikk vite at en nabogutt hadde ristet runer til jenta. Egil fant runene som var ristet på et benstykke, han skar runene av beinet og kastet alt i åren og ristet nye runer som gjorde jenta frisk og kvad:

Ei den må runer riste
som råde dem ei makter;
mangen en grep miste
blant mørke runestaver.
Ti lønndomstegn jeg skjelnet
tydelig på benets flate;
de det var som voldte
vivet den lange smerte.

Selv om vi har flere liknende beretninger om at runene var kjent og i bruk i sagatiden på Island, mangler Island funn av runeinnskrifter fra vikingtid og videre utover middelalderen til ca år 1200. Årsaken kan være at bevaringsforholdene for organisk materiale, som tre og ben, ikke er de beste på Island.

Det kan være en gåte hvorfor det ikke finnes islandske runestener til minne om avdøde fra den eldste landnåmstiden og frem ca 1300-tallet, enda forbindelsen både med Norge og med de norske vesterhavsbygdene var livlig nok på 900-tallet. Magnus Olsen peker på at dette kan synes som man på Island i gravskikken har vendt seg bort fra runene, liksom i de store skipsgravene i Vestfold på 800-tallet. En erstatning for runene kunne kanskje være minnekvadene over den døde ha vært, mener han.

En annen teori til fravær av islandske runestener fra vikingtiden er at bergarten på Island er for porøs til at runene kan ha blitt bevart. Dette holder heller ikke, for hvis man ser på de gravstenene med runer fra ca 1300 og senere, er mange av runeinnskriftene like tydelig som om de var ristet i går.

Antakelig er svaret på fravær av islandske runestener fra vikingtiden, at i den perioden landnåmet på Island pågik, var det heller ingen tradisjon for å reise runestener i Norge, i alle fall etter det materiale vi har til rådighet i Norge fra 700-800-tallet. Bevart runemateriale fra Norge fra ca 850 til 925 er mer eller mindre kun på løsgjenstander. De bevarte norske runestener fra perioden er antakelig kun Valbystenen fra Vestfold, Orrestadstenen (Helleland) og Eikelandstenen (Nordhordaland).

Derfor kan årsaken være til at man ikke har funnet hedenske runesten på Island, være at de nordmenn som flyktet fra Norge til Island i vikingtiden, ikke hadde det som tradisjon å reise en runesten etter sine avdøde, som nordmenn tidligere hadde. Tradisjonen var ret og slet gått av mote i Norge da landnåmet på Island pågikk.

De fleste islandske runeinnskrifter på sten, er gravstener fra 1300 - 1500-tallet med formelen "Her hviler NN", men det er også funnet runeinnskrifter på løse gjenstander, der i blant en liten trespade - antakelig fra ca. 1100-tallet - fra Indrðastaðir i Skorradalshr. Denne trespaden kan muligens være norsk.

Den mest kjente innskriften er kanskje den på en kirkedør fra Valþjófsstaðir som antakelig er fra ca. 1200. Her er en o-rune (ser ut som en u-rune med en loddrett strek inni) som vi ellers bare kjenner fra Grønland. Det er mange likheter mellom islandske og norske runeinnskrifter, men vi finner adskillige avvikelser i de mange islandske marginalnoter og alfabetoppskrifter i islandske håndskrifter.

I Sturlunga saga har vi en beretning om runer som meddelsesmiddel; runer ristet på en vokstavle som bragte bud om presten Ingmund som omkom 1189 i en hule på Øst-Grønland. Vokstavler eller voksspjeld (vaxspjald fl. spjold. Se bildet) er en slags notisbok laget av trestykker som er overtrukket av voks. Man skrev med en stilus og kunne stryke ut med den andre enden av den ved å glatte ut voksen.

Islandske middelalderruner kan sammenlignes med de norske runene fra samme tid i følge tabellen under:

Lydverdi	Norske normalruner	Islandske normalruner	Viktigste islandske særformer	Noter
a, á			arild-hauge.com	A-runen har få særformer. På Hvalsnes 1 går kvisten helt ned. På Grenjaðarstaður-stenen er den brukt som venderune. På Mælifell-stenen brukes en kvistrune.
b			arild-hauge.com	B-runen har få særformer, kun et par "pynteformer" på Stórholt-stenen. I AM. 175c 4:o finnes en b-rune med kantete belger.
c			arild-hauge.com	C-runen forekommer sjelden.
d, ð				D og ð gjengives i det islandske materiale med samme runetegn. Det finnes flere vaiasjoner av denne rune.
e, é				E-runen finnes oftest i formen med sirkelen (stunget i-rune). Finnes også med firkantet belg.
f			arild-hauge.com	F-runen finnes i forskjellige former med variasjoner av kvistenes lengde og krumning.
g			arild-hauge.com	G-runen er en stunget k-rune.
h			arild-hauge.com	H-runen finnes i forskjellige former med variasjoner av kvistenes lengde og krumning.
i, í			arild-hauge.com	I særformen på Flatey-stenen er i-runen skrevet i halv høyde.
k				K-runen har forskjellige former, hvor forskjellen er hvor på staven kvisten går ut fra staven. Særformen er antagelig inspireret av det latinske alfabetet.
l			arild-hauge.com	L-runen finnes også som venderune, samme tegn som normalt er en t-rune.
m			arild-hauge.com	M-runen finnes i forskjellige former med variasjoner av kvistenes lengde og krumning.
n			arild-hauge.com	N-runen finnes i en særform en enkelt gang på Borg 1, hvor kvisten krummes og går helt ned. Den finnes dog som venderune.
o, ó			arild-hauge.com	På Valþjófsstaðir-kirkedør er det brukt en stungen u-rune som o-lyd, som ellers bare kjennes fra grønlandske innskrifter. I AM. 193, IV 8:o finnes en særform med 4 kvister.
p			arild-hauge.com	P-runen finnes i flere varianter med kortere eller lengre kvister
q				Det finnes et utall av varianter.
r			arild-hauge.com	R-runen finnes ogaå i kantet utgave.
s				S-runen finnes også med "firkantet sirkel".
t			arild-hauge.com	T-runen finnes i noen eksempler som venderune, hvis tegn er normalt en l-rune. En 24-runer-futhark-t-rune forekommer av og til, men dette må tilskrives en lærd påvirking.
u, ú, v			arild-hauge.com	U, ú og v gjengives overalt med den samme u-rune, med dens variasjoner med avrundet eller spiss top.
x	arild-hauge.com	arild-hauge.com		X-runen er opptatt i runene, men er kun funnet i alfabetopptegnelser, og efterlignet den latinske bokstav.
y, ý				Y-runen har flere varianter og særformer.
z	arild-hauge.com	arild-hauge.com		Z-runen er funnet på Grenjaðarstaður-stenen i den formen som er vist. I håndskriftene er det 2-4 andre varianter.
þ			arild-hauge.com	Þ-runen finnes med kantete belg og som vennerune. En særform ligner også på den lille latinske bokstav b.
æ, æ´			arild-hauge.com	æ´-runen betegnes med e-runen.
ö,				Ö-runen eller -runen gjengives vanligvis med o-runen.
Lydverdi	Norske normalruner	Islandske normalruner	Viktigste islandske særformer	Noter

RUNER I HÅNDSKRIFTENE
Som bokskrift på pergament har runene antakelig ikke fått gjøre seg gjeldene i den eldste litterære tiden, men allikevel har framtredene menn i Islands åndsliv til tider kunnet omfatte runene med levende og virksom interesse - som Þóroddr Gamlason rúnameistari på begynnelsen av 1100-tallet og Óláfr Hvítaskáld fra midten av 1200-tallet.

I følge Magnus Olsens teori stod Þóroddr Gamlason rúnameistari for en runereform som synes å avpasse runeskriften til den latinske skrift, ved å tilføye nye tegn for vokaler og diftonger til den gamle 16 runers futharken. Det hersker imidlertid, i følge Anders Bæksted, usikkerhet om Þóroddr Gamlason og Þóroddr rúnameistari er samme person, selv om Bæksted også kan synes det er sansynelig. Trods denne tvil viser jeg under, i følge Magnus Olsen teori, Þóroddr Gamlason rúnameistari islandske runereform fra begynnelsen av 1100-tallet.

Torodds runereform

Helt nye er allikevel ikke disse tilleggsrunene. Både "ae(æ)-runen" og "eo(ø)-runen" er fra før kjent som tegn for enkeltvokaler (omlydsvokaler), og "au-runen" (runen for o med kvist) er en vanlig binderune. Også "ey-runen" kjennes fra en innskrift fra Maeshowe, Orkenøyene, datert til tredje fjerdedel av 1100-tallet og fra en innskrift i Stavanger domkirke fra omtrent samme tid.

Selv om disse to "ey-runene" sannsynligvis er yngre enn Torodds runereform, mener Magnus Olsen at det ikke er rimelig å tro en islandsk litterær nydannelse skulle ha spredt seg til Ørkenøyene og Norge.

Óláfr Hvítaskálds gramatiske avhandling
I første del av Óláfr Hvítaskálds gramatiske avhandling fra midten av 1200-tallet, málfræðinnar grundvöllr, behandler han i et avsnitt runenes navn og lydverdi. Han skriver bl.a om vokalene:
5 "lioðstafir sva kallaðir: úr , oss , iss , ár , ýr , ok ærr iss stundum sættr fyrir æ, þa ær hann er stunginn".

Etterfølgende kommer en fonetisk beskrivelse av hver vokal, som for eksempel om i-runen: "hann lioðar í ovan verðum barka, en i neðan verðum barka ef hann er púnctaðr ok lioðar þá sem e."

Om konsonatene skriver bl.a. Óláfr Hvítaskáld videre:
10 "samlioðendr"
5 "þeir ær nalægir æru raddarstöfum, æru kallaðir half raddarstafir af ufriðum monnum":

.
5 "ær ver kollum dumba stafi, þat æru

"

I det følgende avsnitt behandles runene utfra Kong Valdemar Sejrs runesetning, en setning som inneholder alle runetegnene:

Dvs. Sprengd mannz hök flyði tuui boll

På grunnlag av denne setningen kommenteres de forskjellige runetegnene, som for eksempel:

: "her ær sol fyrst skipat og bæði sætt fyrir s latinu staf ok z girzkan staf og kollum ver þat knæsól, æf hon ær sva gær:

"

Kong Valdemar Sejrs runesetning findes forøverig med tillagt magisk verdi i en islandsk svartekunstbok fra 1500-tallet, og leses her som en lykkebringende formel.
Bilde av A.M. 242 fol.. Bilde av A.M. 748 4:o.

Bóses saga
Runeteksten i Bóses saga er knyttet til galderediktet Buslubæn, dvs. Bulas forbannelse som består av 9 strofer, hvor Bosi's fostermor, Busla, fremsier alle de forbandelser som kan ramme kong Hringr, hvis han ikke oppgir sine vrede og trusler mot Bósi.

r.a.þ.k.m.u:iiiiii:ssssss:tttttt:iiiiii:llllll
Runeteksten tolkes "ristil aistil þistil kistil mistil listil" ved at hver av de 6 første runene - r.a.þ.k.m.u. - knyttes til en rune i hver av de 5 gruppene med i s t i l.

Tilsvarende innskrift har vi antakelig i Nore kirke II som lyder:

ltlsssiiikutramsstltttll
Innskriften består av kutram omgitt av 9 runer på hver side. De 2 X 9 runene er 3 i-runer, 5 s-runer, 5 t-runer og 5 l-runer.

En kiste i Lomen stavkirke har også en liknende runeinnskrift, men de eldste innskriftene av denne gruppen er innskriftene på Gørlevstenen på Sjælland og Ledbergsteienen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.
Bilde av AM 510 4:o. Bilde av AM 577 4:o. Bilde av AM 586 4:o.

Runeinnskrifter på omslaget til den islandske homilieboken

¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 2002 side 20

Les også: Gustav Storm, Runerne i den oldislandske literatur, Arkiv för Nordisk Filolgi, Christiania 1885.

--- 00 --- --- 00 --- --- 00 --- --- 00 --- --- 00 --- --- 00 ---

ISLANDSKE RUNEINNSKRIFTER

IS IR;73 (IS RunaIslandi1) - GRAVSTEN FRA ÚTSKÁLAR KIRKE (I), ÚTSKÁLAR KIRKE, ÚTSKÁLAR SÓKN, GULLBRINGU SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en gravsten av lava og er datert til 1400-tallet. Plasseringer på Þjóðminjasafnið.

Runene på gravstenen av lava lyder:

hier ÷ huiler ÷ (b)(r)eti-- (÷) orms
dotter ÷ lese (÷) þu (÷) paternoste
r ÷ fyrer ÷ sal ÷ hennar

Hér hvílir Bretti[fa] Orms dóttir, lesi þú paternoster fyrir sál hennar.

Norsk: "Her hviler Brettifa Ormrs datter. Les du Fader vår for hennes sjel".

Engelsk: "Here rests Brettifa Ormr's daughter. Read Our Father for her soul".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 1
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 10927).
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runestenen

IS IR;75 (IS RunaIslandi2) - GRAVSTEN FRA ÚTSKÁLAR KIRKE (II), ÚTSKÁLAR KIRKE, ÚTSKÁLAR SÓKN, GULLBRINGU SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en gravsten av lava og er datert til 1400-tallet(?). Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Runene på gravstenen av lava lyder:

her huil(e)r ma...

Hér hvílir Ma[rgrét](?)/Ma[gnús](?).

Norsk: "Her hviler Margrét(?)/Magnús(?)".

Engelsk: "Here rests Margrét(?)/Magnús(?)."

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 2
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen
¤ Þjóðminjasafn (nr. 10928)

IS IR;76 (IS RunaIslandi3) - GRAVSTEN FRA HVALSNES (I), HVALSNES KIRKEGÅRD, HVALSNES SÓKN, GULLBRINGU SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en gravsten av lava og er datert til ca 1500(?). Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Runene på gravstenen av lava lyder:

her ÷ huilir (:) marg(r)...

Hér hvílir Margr[ét].

Norsk: "Her hviler Margrét"

Engelsk: "Here rests Margrét"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 3
¤ Bilde av runestenen.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 10929)

IS IR;78 (IS RunaIslandi4)- GRAVSTEN FRA HVALSNES (II), HVALSNES, HVALSNES SÓKN, GULLBRINGU SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en gravsten av basalt og er datert til 1500(?). Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Runene på gravstenen av basalt lyder:

her ÷ h(u)...-(r) ÷ ingibrig ÷
...of÷s ÷ dote(r)

Hér hv[íli]r Ingibjôrg [L]opts dóttir

Norsk: "Her hviler Ingibjôrg Loptrs datter".

Engelsk: "Here rests Ingibjôrg Loptr's daughter"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 4
¤ Þjóðminjasafn (nr. 5637)
¤ Bilde av runestenen.

IS IR;80 - KLIPPEBLOKK PÅ HVALEYRI, GULLBRINGU SÝSLA, ISLAND
Ytterst på halvøyen Hvaleyri i Gullbringu sýsla, vest for Hafnarfjörður ligger et par større klippeblokker ut mot havet. På disse klippeblokkene er det ristet inn en mengde årstall, latinske bokstaver og noen runer, hvor de fleste er binderuner. Klippeblokken kaldes Flóka-steinn. Runene er antakelig av "nyere" dato.

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.

IS IR;81 - GRAVSTEN FRA FLEKKUVÍK, GULLBRINGU SÝSLA, ISLAND

Noen hundre meter ovenfor gården Flekkuvík på nordkysten av Reykjanes i Gullbringu sýsla, finnes en grav med en liggende runesten av lava

Gravstenen er en lavablokk og innskriften lyder:

h h
flecka

H(er) h(vílir) Flecka

Norsk: "Her hviler Flecka".

English: "Here rests Flecka."

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runestenen.

IS IR;84 - KLIPPEBLOKK PÅ RAFNKELSSTAÐIR (KISTUGERÐI), GULLBRINGU SÝSLA, ISLAND

I klippeskrenten nedenfor Rafnkelsstaðir i Gullbringu sýsla ligger Kistugerði, et naturlig firkantet skar. Her ligger en klippeblokk med noen runer. Tilknyttet Kistugerði er det et sagn om en skatt som skulle ha været gravet ned her. Innskriften er antakelig av "nyere" dato.

Innskriften lyder:

(m)ikel a

????

K-runen kan eventuelt være en f-rune. Første rune er mest sannsynelig en m-rune, selv om venstre bistav ikke er så sikker som den høyre.

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av Kistugerði.
¤ Bilde av runesten.

IS IR;86 - GRAVSTEN FRA TEIGUR (I), RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND

Stenen som var anbragt som en stenlegning ved kirkedøren, ble første gang omtalt av Kålund i 1877. Innskriften som regnes som meget ung, er skrevet i bustrofedon. Oppbevares på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

hier:huiler:uigfu
s:magnus:son:gud[e]

Hér hvílir Vigfús Magnússon í guði

Norsk: "Her hviler Vigfús Magnússon i gud".

Engelsk: "Here Vigfús Magnússon rests in god"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 9374)
¤ Bilde av runesten.

IS IR;87A - STENFRAGMENT FRA TEIGUR (II), RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND

Dette fragmentet innholder kun en h-rune ristet mellom to rammestreker.

Fragmentets bredde er 16,4 cm, tykkelsen er 4,2 cm og avstanden mellom rammestrekene er 12 cm.

Oppbevares på Þjóðminjasafnið.

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 9377)
¤ Bilde av runesten.

IS IR;87B - GRAVSTEN FRA EYVINDARMÚLI (I), RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND

Stenen er et sekskantet prisme med største lengde 62,5 cm. På to sammenstøtende flater er innskriften skrevet i bustrofedon. Oppbevares på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

[h]ierhuilerbia
rni:eireks:s(o)[n]

Hér hvíler Bjarni Eiríksson

Norsk: "Her hviler Bjarni Eiríksson".

English: "Here rests Bjarni Eiríksson"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 10445)
¤ Bilde av runesten.

IS IR;89 - GRAVSTEN FRA EYVINDARMÚLI (II), RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND

Fragmentet av en gravsten har en innskrift med runer og runeliknende tegn. Oppbevares på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

hner:hukme -
--hkamm-kkn

Muligvis er dette en "Her hviler"-innskrift.

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 10446)
¤ Bilde av runesten.

IS IR;90 - RUNEINNSKRIFTER I PARADÌSHELLIR, RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND

Paradìshellir er en hule som er ca 4 meter dyp fra åpningen til bakveggen, ca 6,5 meter bred og største høyde fra gulv til tak er ca 2,5 meter. I hulens gulv som danner en glassuraktig, blank flate, er det innrisset flere runeinnskrifter.

Under gjenngis de 14 viktigste innskriftene som lyder:

1) peter:olason dvs. Péter Ólason.
2) ari dvs. Ari.
3) arne runolfr hallr dvs. Árni, Rúnólfur, Hallur.
4) andres dvs. Andrés.
5) gunnar dvs. Gunnar.
6) halldor dvs. Halldór.
7) magnus dvs. Magnús.
8) halur dvs. Hallur.
9) bergfinnr dvs. Bergdinnur.
10) grimur dvs. Grímur.
11) semutr Þorarins dvs. Sæmundur Þórarins[son].
12) sigfus dvs. Sigfús.
13) her hefer komid | salomon dvs. Hér hefir komið Salómon.
14) hier:kom:sira:steinmadr dvs. Hér kom sira Steinóður.

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runeinnskriftene.
¤ Tegning av runesten.

IS IR;98 - GRAVSTEN FRA REYKHOLT (I), BORGARFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Stenen er forsvunnet, men er beskrevet i brev til Finn Magnuson av Þorsteinn Helgason og Jónas Hallgrímsson på 1800-tallet. Stenen skal i følge beskrivelser ha vært knappe 2 meter lang.

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runeinnskriften.

IS IR;101 - GRAVSTEN FRA REYKHOLT (II), REYKHOLT, REYKHOLTS SÓKN, BORGARFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en gravhelle(?) og er datert til middelalder(?).

Runene på gravstenen lyder:

[her h... ...
ok : inghir ...]

Hér h[víla](?) ... ok Ingir[íðr](?) ...

Norsk: "Her hviler ... og Ingiríðr ..."

Engelsk: "Here rest ... and Ingiríðr ..."

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 13
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.

IS IR;102A (IS RunaIslandi14) - GRAVSTEN FRA REYKHOLT (III), REYKHOLT, REYKHOLTS SÓKN, BORGARFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en runesten som har form som et femsidet prisme, og er datert til middelalder(?).

Innskriften lyder:

[her ÷ huiler ÷ d... ...
er ÷ hennar sa...]

Hér hvílir ... [fyr]ir hennar sá[l]

Norsk: "Her hviler ... for hennes sjel".

Engelsk: "Here rests ... for her soul"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 14
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.

IS IR;102B (IS RunaIslandi15) - GRAVSTEN FRA HÚSAFELL, HÚSAFELL, BORGARFJARÐAR SÝSLA, ISLAND
Innskriften er på en sten af basalt som har form som et femsidet prisme og er datert til ca 1479. Plassering en er på Þjóðarminjasafn.

Innskriften lyder:

her ÷ huiler ÷ iuar : ualgards ÷ son : suein ÷ o(k)
annar ÷ air ÷ sem ÷ gud ÷ þeira ÷ sal ÷ hafi '÷

Hér hvílir Ívarr Valgarðs sonr, sveinn, ok annarr Ari(?), sem Guð þeira sál hafi

Norsk: "Here hviler Ívarr Valgarðrs sønn, og en annen Ari (?), hvis Gud har deres sjel"

Engelsk: "Here rests Ívarr Valgarðr's son, a lad, and also Ari(?); may God have their souls"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 15
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 80)

IS IR;107 (IS RunaIslandi17) - GRAVSTEN FRA GILSBAKKI KIRKEGÅRD, GILSBAKKI KIRKEGÅRD, GILSBAKKI SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND
Innskriften er på en sten som har form som et femsidet prisme og er datert til 1400-1450. Oppbevares på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

her ÷ huiler ÷ gils ÷ ions ÷ son ÷ gils ÷ sonar

Hér hvílir Gísl Jóns sonr Gísls sonar

Norsk: "Her hviler Gísl, sønn av Jón Gísls sønn"

Engelsk: "Here rests Gísl, son of Jón Gísl's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 17
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.

IS IR;109 (IS RunaIslandi18) - GRAVSTEN FRA NORÐTUNGA KIRKE (I), NORÐTUNGA KIRKE, NORÐTUNGA SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND
innskriften er på en prismeformet runesten av basalt, og er datert til 1400-tallet. Stenen var tapt, men ble gjenfunnet i 1950.

Innskriften lyder (etter Jónas Hallgrímsson og Björn Magnüsson Ólsen):

+ her ÷ huiler ÷ pall ÷ haldors ÷ son
sem ÷ gud ÷ hans ÷ sal · hafe

Hér hvílir Páll Halldórs sonr, sem Guð hans sál hafi.

Norsk: "Her hviler Paul Halldors sønn, som Gud har hans sjel"

Engelsk: "Here rests Páll Halldórr's son, may God have his soul"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 18
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jónas Hallgrímssons tegning av runeinnskriften.

IS IR;110 (IS RunaIslandi19) - GRAVSTEN FRA NORÐTUNGA KIRKE (II), NORÐTUNGA KIRKE, NORÐTUNGA SÓKN, MÝRA SÝSLA
Innskriften er på en femsidet prismeformet runesten, og er datert til middelalder.

Innskriften lyder (etter Jónas Hallgrímsson og Björn Magnüsson Ólsen):

[(þ)orsteinn : þo]

Þorsteinn þo

Norsk: "Þorsteinn "þo"

Engelsk: "Þorsteinn "þo""

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 19
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jónas Hallgrímssons tegning fra 1841 av runeinnskriften.

IS IR;111 (IS RunaIslandi20) - GRAVSTEN FRA HVAMMUR KIRKE (I), HVAMMUR KIRKE, HVAMMUR SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND
Innskriften er på en prismeformet sten og er datert til middelalder.

Innskriften lyder:

[her : huiler : semundr :
gamla : son :

Hér hvílir Sæmundr Gamla sonr

Norsk: "Her hviler Sæmundr Gamlis sønn"

Engelsk: "Here rests Sæmundr Gamli's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 20
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jónas Hallgrímssons tegning fra 1841 av runeinnskriften av runeinnskriften.
¤ Tegning hos Eggert og Bjarni Pálsson fra 1772 av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: L 1844

IS IR;114 (IS RUNAISLANDI21) - GRAVSTEN FRA HVAMMUR KIRKE (II), HVAMMUR KIRKE, HVAMMUR SÓKN, MÝRA SÝSLA,ISLAND

Innskriften er på en runesten datert til middelalder.

Runene på gravstenen lyder:

[her ÷ huiler ÷ þordr : ualga
rds ÷ son ÷ gud : hans ÷ sal ÷ hafe ÷]

Hér hvílir Þórðr Valgarðs sonr, Guð hans sál hafi

Norsk: "Her hviler Þórðr Valgarðrs sønn, Gud har hans sjel"

Engelsk: "Here rests Þórðr Valgarðr's son; may God have his soul"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 21
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jónas Hallgrímssons tegning fra 1841 av runeinnskriften.

IS IR;116 (IS RUNAISLANDI22) - GRAVSTEN FRA STAFHOLT (I), STAFHOLT SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND
Innskriften er på en gravhelle og er datert til middelalder.

Innskriften lyder:

[her ÷ huiler kudmuntr ions| |son kud ha
... ...lu haf...]

Hér hvílir Guðmundr Jóns sonr, Guð ha[ns sá]lu haf[i]

Norsk: "Her hviler Guðmundr Jóns sønn. Gud har hans sjel"

Engelsk: "Here rests Guðmundr Jón's son; may God have his soul"

eller

[hier huiler kudmuntur ions| |son gudmunds| |sonar · hai]

Hér hvílir Guðmundr Jóns sonr Guðmunds sonar ...

Norsk: "Her hviler Gudmundr Jons sønn, Gudmunds sønn ...".

Engelsk: "Here rests Guðmundr, son of Jón Guðmundr's son ..."

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 22
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jónas Hallgrímssons tegning fra 1841 av runeinnskriften.

IS IR;118 (IS RUNAISLANDI23) - GRAVSTEN FRA STAFHOLT (II), STAFHOLT, STAFHOLT SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND
Innskriften er på et fragment av en runesten og er datert til middelalder.

Runene på fragmentet av runstenen lyder:
[gautr sigmu... ...]
Gautr Sigmu[ndar sonr]

Norsk: "Gautr Sigmundrs sønn"

English: "Gautr Sigmundr's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 23
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.

IS IR;119 (IS RUNAISLANDI24) - GRAVSTEN FRA STAFHOLT (III), STAFHOLT, STAFHOLT SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND

nskriften er på et femsidet prismeformet runesten datert til 1400-tallet(?).

Innskriften lyder:

[her (÷) huiler ÷ ion ÷ o÷la... ...]

Hér hvílir Jón Óla[fs sonr]

Norsk: "Her hviler Jón Ólafrs son"

Engelsk: "Here rests Jón Ólafr's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 24
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.

IS IR;120 (IS RUNAISLANDI25) - GRAVSTEN FRA STAFHOLT (IV), STAFHOLT, STAFHOLT SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND

Inskriften er på et femsidet prismeformet runesten datert til 1400-tallet(?). Plassering er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:
her ÷ huiler ÷ hallbiorg ÷ -...
Hér hvílir Hallbjôrg ...

Norsk: "Her hviler Hallbjôrg ...".

English: "Here rests Hallbjôrg ...

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 25
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 9172)

IS IR;121 (IS RUNAISLANDI26) - GRAVSTEN FRA BORG (I), BORG, BORG SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND

Inskriften er på et femsidet prismeformet runesten datert til ca 1500-tallet. Plasseringer er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

hier ÷ huiter ÷ hatur (÷) (h)ra^na s^o^n

Hér hvílir Hallr Hrana sonr

Norsk: "Her hviler Halle Hranis sønn"

Engelsk: "Here rests Hallr Hrani's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 26
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 11049)

IS IR;126 (IS RUNAISLANDI27) - GRAVSTEN FRA BORG (II), BORG, BORG SÓKN, MÝRA SÝSLA, ISLAND

Inskriften er på et femsidet prismeformet runesten datert til middelalder. Plasseringen er på Þjóðminjasafanið.

Innskriften lyder:

...(r) hui...e(r) (u)nder þ(o)...(g)ils ...
eiiolf(s) (s)...

[Hé]r hví[l]ir undir Þo[r]gísl ... Eyjulfs s[onr]

Norsk: "Herunder hviler Þorgísl ... Eyjulfrs sønn"

Engelsk: "Hereunder rests Þorgísl ... Eyjulfr's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 27
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasfan (nr. 11050)

IS IR;127 - BJARNARHELLIR, MÝRA SÝSLA, ISLAND
Bjarnarhellir, som ligger i sydsiden av Foxufell ved Hítarvatn, er en liten hule som omtales allerede i 1772 av Eggert Ólafsson og Bjarni Pálsson, p.g.a. av sine ristninger av forskjellig art. Etter disse to finnes det kun få runeinnskrifter, som består av navn, bumerker og binderuner av forskjellig art, som mest sannsynelig er ristet av reisende som har besøkt stedet.

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.

IS IR;129 (IS RUNAISLANDI29) - GRAVSTEN FRA HALLBJARNAREYRI (I), HALLBJARNAREYRI, HALLBJARNAREYRI SÓKN, SNÆFELLSNES SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en sekskantet prismeformet runesten og er datert til middelalder.
Runestenen har form som et sekskantet prisme, er av basalt og runene lyder:

Innskriften lyder:

[her huiler unndir uatgerdur gunnars dollir og bidid firir mer]

Hér hvílir undir Valgerðr Gunnars dóttir, ok biðið fyrir mér

Norsk: "Her under hviler Valgerðr Gunnarrs, og be for meg"

Engelsk: "Hereunder rests Valgerðr Gunnarr's daughter, and pray for me"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 29
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tegning av Ebenezer Henderson fra 1818 av runeinnskriften.
¤ Tegning av H. Scheving fra 1829 av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: L 1845

IS IR;131 (IS RUNAISLANDI30) - GRAVSTEN FRA HALLBJARNAREYRI (II), HALLBJARNAREYRI, HALLBJARNAREYRI SÓKN, SNÆFELLSNES SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en syvkantet prismeformet runesten datert til middelalder.

Innskriften lyder:
[+ her huiler margreta geirm... ...]
Hér hvílir Margréta Geirm[undar dóttir]

Norsk: "Her hviler Margréta Geirmundrs datter"

English: "Here rests Margréta Geirmundr's daughter"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 30
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tegning av Ebenzer Henderson fra 1818 av runeinnskriften.
¤ Tegning av H. Scheving fra 1829 av runeinnskriften.
¤ Tegning etter Finn Magnusen fra 1827 av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: L 1846

IS IR;132 (IS RUNAISLANDI31) - GRAVSTEN FRA DRÁPUHLÍÐ, DRÁPUHLÍÐ, HELGAFELLSSVEIT SÓKN, SNÆFELLSNES SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en firersidet prismeformet runesten, og er datert til ca 1500. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

+ hier ÷ liggur ÷ undir ÷ gamaliel ÷ þorleifs ÷ son +

Hér liggr undir Gamalíel Þorleifs sonr

Norsk: "Herunder ligger Gamalíel Þorleifrs sønn"

Engelsk: "Hereunder lies Gamalíel Þorleifr's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 31
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 6241)

IS IR;133 - BREIÐABÓLSTAðUR Á SKÓGARSTRÖND, SNÆFELLSNES SÝSLA, ISLAND
Innskriften er datert til 1681. Den lå ved kirkedørern 1815. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

margret:olafs +
dotter:huyler
hier:huor:i:gude:sofnud:er
glod:hiedann:med:fride:fer
{FRELSARAN:IESVM:A:TRVER:1681}

Margrét Ólafsdóttir hvílir hér, hvör (hver) í guði sofnuð er, glöð héðan með friði fer, {FRELSARANN JESUM Á TRÚER (TRÚIR). 1681}

Norsk: "Margret Olafsdatter hviler her, som er sovet ind med gud. Glad farer hun herfra med fred. {FRELSEREN JESUS ER TRO. 1681}

Engelsk: "Margret Olafsdatter rests here, who has slept in with God. Happy she goes from here with peace. {THE SAVIOR JESUS IS FAITH. 1681}"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 6395)

IS IR;138 (IS RUNAISLANDI34) - GRAVSTEN FRA HJARÐARHOLT I, HJARÐARHOLT, HJARÐARHOLT SÓKN, DALA SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en runesten av basalt i femsidet prismeform og datert til 1300-tallet. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

her ligr hallr ara son

Hér liggr Hallr Ara sonr.

Norsk: "Her ligger Hallr Aris sønn".

English: "Here lies Hallr Ari's son."

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 34
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 4537)

IS IR;141 - GRAVSTEN FRA HJARÐARHOLT II, HJARÐARHOLT, HJARÐARHOLT SÓKN, DALA SÝSLA, ISLAND

Plasseringen er i Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

biarni:biarna:s(o)[n]

Bjarni Bjarna son

Norsk: "Bjarni Bjarnas sønn"

Engelsk: "The son of Bjarni Bjarna"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 4538).

IS IR;142 (IS RUNAISLANDI36) - GRAVSTEN FRA GUFUDALUR, GUFUDALUR, GUFUDALUR SÓKN, BARÐASTRANDAR SÝSLA, ISLAND

Runestenen har form som et femsidet prisme, er av basalt og er datert til 1400-tallet. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

her ÷ ligur ÷ þo^rþr ÷ iuars? ÷ son

Hér liggr Þórðr Ívars sonr

Norsk: "Her ligger Þórðr Ívars sønn"

Engelsk: "Here lies Þórðr Ívarr's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 36
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 10930)

IS IR;145 (IS RUNAISLANDI38) - FRAGMENT AV GRAVSTEN FRA HOLT (I), HOLT, HOLT SÓKN, ÍSAFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Funnet består av 2 fragmenter fra en runesten, det ene fragmentet er i dag gått tapt, men datert til 1600-tallet. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:
her ÷ hu^i^l^e^r ' to^rfe ÷ [bia^r^n]... ...
Hér hvílir Torfi Bjarn[a sonr].

Norsk: "Her hviler orfi Bjôrns sønn".

English: "Here rests Torfi Bjôrn's son."

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 38
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen.
¤ Jón Sigurdðsson tegning av runeinnskriftene Holt I og II.
¤ A. P. Jensens tegning av runeinnskriftene Holt I og II fra 1841.

IS IR;146 (IS RUNAISLANDI39) - FRAGMENT AV GRAVSTEN FRA HOLT (II), HOLT, HOLT SÓKN, ISAFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Funnet består av 2 fragmenter fra en runesten, det ene fragmentet er i dag gått tapt, men datert til 1600-tallet.

Innskriften lyder:

???

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 39
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jón Sigurdðsson tegning av runeinnskriftene Holt I og II.
¤ A. P. Jensens tegning av runeinnskriftene Holt I og II fra 1841.

IS IR;147 (IS RUNAISLANDI40) - GRAVSTEN FRA HÖSKULDSSTAÐIR, HÖSKULDSSTAÐIR, HÖSKULDSSTAÐIRSÓKN, HÚNAVATNS SÝSLA, ISLAND

Runestenen er en sekskantet steinblokk av basalt og er datert til 1383 eller straks etter.

Innskriften lyder:

her ÷ huilir ÷ sira ÷ ma(r)(t)einn ÷ prestr

Hér hvílir síra Marteinn prestr

Norsk: "Her hviler Sir Marteinn prest"

Engelsk: "Here rests Sir Marteinn the priest"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 40.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nærbilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: L 1848

IS IR;149 (IS RUNAISLANDI41) - GRAVSTEN FRA REYKIR, REYKIR, REYKIR SÓKN, SKAGAFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Runestenen er en femkantet steinblokk av og er datert til middelaldern(?). Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.
Datering: Middelalder.
Runesteinen har form som et femkantet prisme og runene lyder:

... ...(l)ir hlad^kerdr þorlaks dot
... ...ir (·) ioceip · maknus · son (·) bid · fyrir

Hér hví]lir Hlaðgerðr Þorlaks dóttir. Hér hvíl]ir Jósep Magnús sonr. Bið fyrir

Norsk: "Her hviler Hlaðgerðr Þorlakrs datter. Her hviler Jósep Magnús sønn. be for".

Engelsk: "Here rests Hlaðgerðr Þorlakr's daughter. Here rests Jósep Magnús' son, pray for (him)"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 41
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 12545)

IS IR;151 - GRAVSTEN FRA MÆLIFELL, SKAGAFJARÐAR SÝSLA
Runestenen er tapt, men er tydet efter tegninger. Dateringen er til ca 1600.

Innskriften inneholder lønnruner og lyder:

hier liggur : tommas : olafson
Hér liggur Tómas Ólafsson

Norsk: "Her ligger Tómas Ólafsson".

English: "Here lies Tómas Ólafsson"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Tegninger av runeinnskriften.

IS IR;153 - GRAVSTEN FRA STÓRHOLT, SKAGAFJARÐAR SÝSLA
Runeinnskriften innholder også noen latinske bokstaver. Blanding av runer og latinske bokstaver forekommer av og til i middelalderen i hele Skandinavia. Datert til 1600-tallet. Oppbevares på Þjóðminjasafnið.
Innskriften lyder:

hier:huiler:under:tHomas:brandar:son:huors:shal:ed [--]d [:]
uardueite:under:sinne:blessan:a

Hér hvíler undir Thómas Brandarson, hvörs [hvers] sál eð Guð varðveiti undir sinni blessan

Norsk: "Herunder ligger Thomas Brandarson, hvis sjel Gud bevare under hans velsignelse".

Engelsk: "Hereunder hviler Thomas Brandarson, whose soul God preserves under his blessing"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 8195).

IS IR;155 (IS RUNAISLANDI45) - GRAVSTEN FRA MÖÐRUVELLIR (I), MÖÐRUVELLIR, MÖÐRUVELLIR SÓKN, EYJAFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på et fragment av en aekskantet prismeformet runesten, og er datert til 400-tallet. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

... ... ÷ udir ÷ hialti ÷ gudm(u)... ...
... ... sigmundr ÷ prest^r ÷ gudmu(n)... ...

[Hér hvílir] undir Hjalti Guðmu[ndar sonr]. [Hér hvílir] Sigmundr prestr Guðmun[dar sonr]

Norsk: "Herunder hviler Hjalti Guðmundrs sønn. Her hviler Sigmundr prest, Guðmundrs sønn"

Engelsk: "Hereunder rests Hjalti Guðmundr's son. Here rests Sigmundr the priest, Guðmundr's son"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 45 Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften (side A).
¤ Bilde av runeinnskriften (side B).
¤ Þjóðminjasafn (nr. 11071)

IS IR;157 (IS RUNAISLANDI46) - GRAVSTEN FRA MÖÐRUVELLIR (II), MÖÐRUVELLIR, MÖÐRUVELLIR SÓKN, EYJAFJARÐAR SÝSLA, ISLAND
Runene er skrevet på en lavablokk og er datert til middelalder(?)

Innskriften lyder:

[... helga ...]
... Helga ...

Norsk: "... Helga / Helgis ...".

English: "... Helga / Helgi's ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 46

IS IR;158 - TRESTOL FRA GRUND (STOL A), EYJAFJARÐAR SÝSLA, ISLAND
I 1551 ga Þórunn, datter av Islands siste katolske biskop Jón Arason, tre utskårende stoler til kirken i Grund. Kun to stoler er bevart i dag, den ene med runeinnskrifter. Stolen med runer oppbevares på Þjóðminjasafnið.

Den ene runeinnskriften lyder:
sol:in:aquaria
ianuarius
sol:in:piscis
februarius
sol:in:ariete
marcius

Videre forsetter innskriften om de 9 andre himmeltegn og måneder med latinske bokstaver.

På rygglenet er følgende runeinnskrift:

hus|tru þoru|mm:a:st|olen|en|bene|dict|t:na|rfa

Hústru þórunn á stólinn, en Benedikt Narfa[son gerði hann(?)]

Den siste runeinnskriften er runene ristet i alfabetrekkefølge, men er ikke en del av utsmykningen

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runeinnskriftene med himmeltegn og runer.
¤ Bilde av runeinnskriften på rygglenet.
¤ Bilde av runeinnskriften med alfabetrekkefølge.

IS IR;166 (IS RUNAISLANDI47) - GRAVSTEN FRA MUNKAÞVERÁ, MUNKAÞVERÁ, MUNKAÞVERÁ SÓKN, EYJAFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en syvkantet prismeformet runesten av basalt og er datert til 1400-tallet(?). Plasserinen er på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:

... (u)(i)(g)dis ÷ arna ÷ dott(e)(r) ÷ gud ÷ fride ÷ hennar ÷ sal
÷ er ÷ hennar ÷ artid ÷ tueim ... (n)(o)ttum ÷ fi(r)(i)(r) (÷) (m)(a)(r)... ...

... Vígdís Árna dóttir, Guð friði hennar sál, er hennar ártíð tveim nóttum fyrir Mar[íu] ...

Norsk: "... Vígdís Árna, Gud frelste hennes sjel. Hennes dødsdato er to netter før Marias ...".

Engelsk: "... Vígdís Árni's daughter. May God repose her soul. Her anniversary-of-death is two nights before Mary's ..."

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 47
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: L 1850
¤ Þjóðminjasafn (nr. 5629)

IS IR;173 - RUNESTEN FRA FLATEYKIRKEGÅRD, SUÐUR ÞINGEYJAR SÝSLA, ISLAND

Runestenen som regnes som ung er en utilhugget flat basaltblokk og er 124 cm lang og største bredd er 58 cm. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 8596).
Innskriften lyder:
herhuilerþo
orbirggþoru

Hér hvílir Þorbjörg(?) Þorv[aldsdóttir(?)]

Norsk: "Her hviler Þorbjörg(?) Þorv[aldsdóttir(?)".

English: "Here rest Þorbjörg(?) Þorv[aldsdóttir(?)"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Bilde av runeinnskriften.

IS IR;174 (IS RUNAISLANDI50) - GRAVSTEN FRA LJÓSAVATN, LJÓSAVATN, LJÓSAVATN SÓKN, SUÐUR ÞINGEYJAR SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en sekssidet prismeformet runesten av basalt og datert til 400-tallet(?)

Innskriften lyder:

her [÷] huiter [÷] hall[dora ÷ þo](g)ils : d

Hér hvílir Halldóra Þorgísls d[óttir]

Norsk: "Her hviler Halldóra Þorgísls datter"

Engelsk: "Here rests Halldóra Þorgísl's daughter"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 50
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: L 1851

IS IR;176 (IS RUNAISLANDI51) - GRAVSTEN FRA GRENJAÐARSTAÐUR, GRENJAÐARSTAÐUR, GRENJAÐARSTAÐUR SÓKN, SUÐUR ÞINGEYJAR SÝSLA, ISLAND
Runestenen har form som et femsidet prisme og er datert til begynnelsen av 1400-tallet. er av basalt og runene lyder:

runeinnskrift

her ÷ huitir ÷ sigrid ÷ hrafns ÷ doller ÷ kuinna ÷ biarnar ÷ bondda
semundz ÷ sonar ÷ gud ÷ fride ÷ hennar ÷ sat ÷ lit ÷ godrar ÷ uonnnar ÷
huer ÷ er telrid ÷ tes ÷ bid ÷ firir ÷ btidre ÷ sal ÷ syagge ÷ sigand ÷ ues

Hér hvílir Sigríðr Hrafns dóttir, kvinna Bjarnar bónda, Sæmunds sonar. Guð friði hennar sál til góðrar vonanar. Hverr, er letrit les, bið fyrir blíðri sál, syngi signat vers

Norsk: "Her er Sigríður Hrafns datter, kone til Bjørn Bonde, sønn av Lund. Gud gjorde hennes sjel glad for godt håp. Den som leser et brev, bed for en mild sjel, syng det velsingete vers".

Engelsk: "Here rests Sigríðr Hrafn's daughter, wife of Bjôrn the husbandman, Sæmundr's son. May God repose her soul to good redemption. Whosoever reads this lettering, pray for this gentle soul. Sing the blessed verse"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 51
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: L 1654

IS IR;180 - GRAVSTEN FRA MÚLI, SUÐUR ÞINGEYJAR SÝSLA

Stenen ble funnet på den gamle kirkegården. Oppbevares på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:
ingiridr
Ingiriðr

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 8757)

IS IR;181 (IS RUNAISLANDI88) - VALÞJÓFSSTAÐIR KIRKEDØR, VALÞJÓFSSTAÐIR KIRKE, VALÞJÓFSSTAÐIR SÓKN, NORÐUR MÚLA SYSLA, ISLAND
Innskriften er risset på en vakkert utsmykket kirkedør av tre med treskjæring og er datert til ca. 1200. Oppbevares på Þjóðminjasafnið.
Runene er skrevet på en vakkert utsmykket kirkedør av tre med treskjæring og lyder:

Innskriften lyder:

... rikia kYnYng ÷ her grapin ÷ er ua {D}^reka þænna

... ríkja konung hér grafinn er vá {d}reka þenna

Norsk: ".. mektige konger er begravet her / som slagtet denne drage".

Engelsk: "... powerful king here buried /engraved who slaughtered this dragon"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 88
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av kirkedøren.
¤ Detalje av døren med av runeinnskriften.
¤ Detalj med runeinnskriften opptrukket.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 11009)

IS IR;200 (IS RUNAISLANDI53) - GRAVSTEN FRA NÚPSTAÐIR, NÚPSTAÐIR, VESTUR SKAFTAFELLS SÝSLA, ISLAND

Runestenen har form som et femsidet prisme, er datert til middelalderen. Plasseringen er på Þjóðminjasafn.

Innskriften lyder:
... [h](u)iler ' biorn
[Hér] hvílir Bjôrn.

Norsk: "... Her hviler Bjørn".

English: "Here rests Bjôrn."

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 53
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: L 1842

IS IR;205 (IS RUNAISLANDI72) - BRYNESTEIN MED RUNER, HVAMMUR, DALA SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en runesten. Plasseringen er på Þjóðminjasafn.
Datering: 1200-1300-tallet

Innskriften lyder:
...(k) hnias tbmly
[fuþor]k hnias tbmly

Norsk: "fuþork hnias tbmly"

Engelsk: "fuþork hnias tbmly"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 72
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.

IS IR;206 - TRYLLEPINNE FRA BERGÞÓRSHVOLL(?), ISLAND

Denne lille runepinnen skal være fundet ved utgravning på Bergþórshvoll i forholdsvis ungt lag. Runene er derfor arkeologisk datert meget unge, kanskje fra 17.-18. århundre. Oppbevares på Þjóðminjasafnið.

Innskriften lyder:
abcdefghiklmnopqrstu
sator:arepo:tenet:opera:rotas

Andre linje inneholder formelen "sator-arepo-tenet-rotas", som er kjent som palindromen i "Faens firkant":

S A T O R
A R E P A
T E N E T
O P E R A
R O T A S

Et annet og lignende palindrom er:

S A T A N
A D A M A
T A B A T
A M A D A
N A T A S

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 70.
¤ Bilde av runeinnskriften side A.
¤ Bilde av runeinnskriften side B.
¤ Fargebilde av runeinnskriften side B
¤ Þjóðminjasafnið (nr. 9276 )

IS IR;207A (IS RUNAISLANDI60) - HÅNDTEINSNELLE AV STEN MED RUNER (I), HRUNI, ÁRNES SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en håndteinsnelle og er datert til 1300-tallet. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið. Det er brukt en "grønlandsk" r-rune.

Innskriften lyder:

þo^ra ÷ a mig

Þóra á mik.

Norsk: "Þóra eier meg"

Engelsk: "Þóra owns me

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 60.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 1933)

IS IR;207B (IS RUNAISLANDI65) - HÅNDTEINSNELLE AV STEN MED RUNER (II), STÓRAMÖRK, RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND

Innskriten er risset på en spinnelod, og er datert til 1300-tallet. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið. Det er brukt en "grønlandsk" r-rune.

Innskriften lyder:

: maria fuþorkhniastbmly

María. fuþorkhniastbmly

Norsk: "Maria. fuþorkhniastbmly ".

English: "Mary. fuþorkhniastbmly

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 65
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 10100)

IS IR;208 (IS RUNAISLANDI69) - RUNEINNSKRIFT PÅ TRESPADE, INDRIÐASTAÐIR, BORGARFJARÐAR SÝSLA, ISLAND

Innskriften er på en spade av tre og er datert til 1100-1200-tallet. Plasseringen er på Þjóðminjasafnið.
Innskriften lyder:

boat tiat mik ' inkialt^r ' kærþi

Páll lét mik, Ingjaldr gerði

Norsk: "Páll hadde meg, Ingjaldr gjorde"

Engelsk: "Páll had me, Ingjaldr made"

Litteratur:
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 69
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Ekstern link fra www.runesnruins.com: Bilde av runeinnskriften

IS NOR1986;6 (IS RUNAISLANDI67) - TREPINNE FRA STÓRABORG, STÓRABORG, STÓRABORG SN, RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND
På gården Stóraborg, Austur-Eyjafjallahreppur, Rangarvallasýsla, ble det funnet et fragment av en trepinne (7,4 x 2,5 x 03 cm) med to runeinnskrifter. Gården har byggefaser fra 1400- (muligens 1300) til 1800-tallet. Plasseringen er på Þjóðminjasafn.

Innskriften lyder:

Stóraborg runer

...krhknhinai(s)...

...-rssþnlþerlrnr-...

Den øverste linjen kan forklares som en øving/lek med runene i Futharken (rkhnias), basert på to fram og én tilbake. Samme system med det latinske alfabetet ville ha gitt -fegfhgihgj- osv. Trolig en slags futharkinnskrift.

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 67
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1986 side 6
¤ Ekstern link fra www.runesnruins.com: Bilde av runeinnskriften
¤ Þjóðminjasafn (Stb 1985:070)

IS NOR1994;20 (IS RUNAISLANDI56) - TREPINNE FRA VIÐEY, VIÐEY, VIÐEY, REYKJAVÍK, ISLAND
På Viðey ved Reykjavík er det funnet et fragment (5,3 x 1,7 x 0,7 cm) av en runepinne. Den ble funnet i et 1100- eller 1200-talls bygningsfundament i et klosteranlegg, men er datert til 900-1000-tallet. I samme fundament ble det også funnet vokstavler, men de var fra en tidligere bygningsfase. Pinnen er dårlig bevart og har flere tapte runer. Runene på c-siden går i motsatt retning av de andre, dvs. at pinnen må snus. Innskriften er som følger:

Viðey runer

...ab : fer : kui : -...

...iiluek--...

...---at(e) : ast :
(snudd)

... ... ... ... ... ... ást(?)

Norsk: "... ... ... ... ... ... kjærlighet(?)"

Engelsk: "... ... ... ... ... ... love(?)"

Selv om runene i a-linjen er sikre er tolkningen uviss, men i følge James Knirk er det muligens latin: fer qui/cui, dvs. "bær/bring! den som" (nom./dat.), eventuelt med ab som feilaktig, etymologisk skrivemåte for au (auferre), dvs. "ta bort".

De fleste runene b-linjen er usikre, og de kunne også leses -]uelþ:fuþ?[-, -]relre:fur?[- eller -]uelbe:fub?[-. Men det ser ut som b-linjen ender med begynnelsen av futharken. C-linjen ender med det norrønne ordet ást som betyr "kjærlighet".

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 56.
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1994 side 20
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av C-runeinnskriften.

IS RUNAISLANDI16 - GRAVSTEN FRA KALMANSTUNGA, MÝRA SÝSLA, ISLAND
Gravstenen har prismeform og er av basalt og er datert til ca 1429. Gravsten er oppbevart på Þjóðminjasafn.

Innskriften lyder:

+ her ÷ huiler ÷ ion : gils ÷ son fins ÷ sonar · les : eina : p-ter · noster · firir · hans · sal ·

Hér hvílir Jón Gísl sonr Finns sonar. Les eina p[a]ter noster fyrir hans sál

Norsk: "Her hviler Jón, sønn av Gísl Finnrs sønn. les en Fader vår for hans sjel"

Engelsk: "Here rests Jón, son of Gísl Finnr's son. Read one paternoster for his soul

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 16
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 15015)
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942, side 106

IS RUNAISLANDI28 - BJARNHARHELLIR, MÝRA SÝSLA, ISLAND
Bjarnharhellir ligger i sydsiden av Foxufell ved Hítarvatn, og er kjent for sine ristninger av forskjellig art. Få av ristingene er runer, de ristningene er fleste navn, bumerker og/eller binderuner. To leselige innskrifter er datert til 1300-1400-tallet.

Innskriften lyder:

... grimr grimr ...
...--a----n--r : -m-...
reanus
... Grímr Grímr ... ....

Norsk: "... Grímr Grímr ... ...."

English: " ... Grímr Grímr ...."

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 28
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942, side 127f

IS RUNAISLANDI48 - (GRAV)STEN AV BASALT FRA MUNKAÞVERÁ, EYJAFJARÐAR SÝSLA, ISLAND
Innskriften som er datert til 1400-tallet, er plassert i Minjasafn i Akureyri. K-runen er speilvendt. Plasseringen er på Minjasafn i Akureyri.
Innskriften lyder:
...ynk ÷ pa...
????

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 48
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.

IS RUNAISLANDI52 - MÚLI, SUÐUR ÞINGEYJAR SÝSLA, ISLAND
Innskriften er på en runesten av basalt og er datert til 1475-1500. Placeringen er på Þjóðminjasafn.

Innskriften lyder:

ingiridr

Ingiríðr

Norsk: "Ingiríðr"

Engelsk: "Ingiríðr"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 52
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942, side 180f.
¤ Tidligere signum: L 1852
¤ Þjóðminjasafn (nr. 8757)
¤ Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942, side 180f

IS RUNAISLANDI59 - RUNEINNSKRIFT FRA TJARNARGATA 3A, REYKJAVÍK, ISLAND
Innskriften er på et segl av tinn og inneholder både latinskebokstaver og runer. Plasseringen er i Þjóðminjasafn. Datert til 1300-tallet
Innskriften lyder:

{S} : {TOR}leic{O}i · æei · fili

{S[igillum]} {ÞOR}leiki ... filii

Norsk: "SEGL ÞORleikr ...s sønn".

Engelsk: "{SIGILLUM} ÞORleikr ...'s son"

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 59
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 5140)

IS RUNAISLANDI64 - SPINNESNELLE FRA ÁRKVÖRN, RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND
Innskriften er på et håndteinlodd av brun skiffer og er datert til middelalderen. Oppbevares på Þjóðminjasafn.

Innskriften lyder:

iua^nha
Jóhanna(?)

Norsk: "Jóhanna(?)"

English: "Jóhanna(?)"

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 64
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 15733)

IS RUNAISLANDI66 - STYLUS AV BLY FRA STÓRABORG, STÓRABORG SN, RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND
Innskriften er ristet på en stylus av bly og er datert til 1400-tallet. Oppbevares på Þjóðminjasafn.

Innskriften lyder:

bly

blý

Norsk: "bly".

English: "lead"

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 66
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þjóðminjasafn (Stb LF-1168)

IS RUNAISLANDI68 - SPENNE FRA ÞÓRSMÖRK, RANGÁRVALLA SÝSLA, ISLAND
Innskriften er ristet på en firkantet spenne, og er datert til middelalderen. Inskriften inneholder både latinske bokstaver og runer. Oppebevares på Þjóðminjasafn.
Innskriften lyder:
{REPFA}stvr

???
reipfastur

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 68
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 330)

IS RUNAISLANDI71 - KIRKEDØRSRING FRA HJARÐARHOLT, HJARÐARHOLT SN, DALA SÝSLA, ISLAND
Kirkedørsringen av kopper med runeinnskriften er datert til middelalderen og oppbevares på Þjóðminjasafn.
Innskriften lyder:
m^a^r
Mar[ía]

Norsk: "Maria".

English: "Mary"

Litteratur:
¤ Þórgunnur Snædal, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags, Reykjavík 2003, RunaIslandi 71
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Þjóðminjasafn (nr. 7554)

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 27.3.2021