NORSKE MIDDELALDERRUNER
Her vil jeg presentere noen norske runeinnskrifter fra middelaldren. Oversettelsen av disse runeinnskriftene er ofte usikker og forskerne strides ofte om den rette betydningen. Derfor vil jeg i noen tilfeller ha med flere tolkningsmuligheter av innskriften.

Når jeg gjengir en runeinnskrift med det latinske alfabetet kan det se slik ut:
"gunar:nem:þa: fuþ(o)?k:h??a?:t[-" eller "*vrita".


????? = uleselige runer.

ek an ikeu uel =e'en og l'en er her usikre runer.

* foran et ord = ordet er ikke belagt, men konstruert.

(n), (som) = innskutt bokstav eller ord som ikke finnes i innskriften.

-] eller [- = innskriften fortsetter i forkant eller etterkant, men er tapt.

: = skilletegn mellom ord eller setninger.

Forkortelser:
gno. = Gammelnorsk.




N 548 - ALSHUS, KRÅKERØY KOMMUNE, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blykors. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27421).
Antakelig en innskrift med magisk hensikt. Umulig å tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 153.





N 129 - ALSTAD, ROLLAG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til ca år 1200 og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

gæirmuntr gerþe mik

Geirmundr gerði mik.

Oversatt til norsk blir det "Geirmund gjorde meg".

Engelsk: "Geirmundr made me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 146.





N 77 - BERGE , SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

ræiþulfr : kærþi : þerork

Hreiðulfr gerði þar ôrk.

Oversatt til norsk blir det "Reidulf gjorde dér ark(en)".

Engelsk: "Hreiðulfr made the chest there."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s. 20 (nylesning ræiþulfr:kærþi:þerork).
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 217.





BERGEN
Byruner fra Bergen finnes på egen side.





N 9 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD
Innskriften er datert til slutten av 1100-tallet og er ristet på en helle av rød granit.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

+ stina=r lahþe osm

Steinarr lagði Ásm[undarsonr].

Oversatt til norsk blir det "Steinar Åsm[undsson] la."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 13.





N 10 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD
Innskriften er datert til andre halvdel av 1100-tallet og er ristet på en helle av rød granit.
Innskriften lyder:

runeinnskrift
+ sa m=aþr ÷ r(æ)ist ÷ ru=n-a=r þ(e)sa=r ÷ er ÷ k--(t)eko a : præsti ia

Sá maðr reist rúnar þessar, er gistingu(?) á presti já.

Oversatt til norsk blir det "Den mann ristet disse runer som ... å tilstå presten herberge."

Engelsk: "That man carved these runes who was willing to offer the priest accommodation.(?)"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 17.
¤ Bilde av stenen.





N 133 - BONDI, SANDE KOMMUNE, VESTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en melbinge.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

haluoar ÷ a mik

Hallvarðr á mik.

Oversatt til norsk blir det "Hallvard eier meg".

Engelsk: "Hallvarðr owns me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 157.





N 436 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et knivformet treredskap, antakelig et vevredskap. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:

hantria

handhrjá(?)

Oversatt til norsk, selv om den er usikker, kan bli "håndlidelse".

Engelsk: "affliction of the hand(?)"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av det knivformet treredskap.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 252.





N 438 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekantet plate av klebersten. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:

io=n gaf hæinnr-

Jón gaf Heinr[ek].

Oversatt til norsk blir det "Jon ga (denne gjenstand) til Heinrek".

Engelsk: "John gave to Heinrek."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 257.





N 439 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:

þo=rotr risti r(u)(n)(a)r þesar

Þóroddr risti rúnar þessar.

Oversatt til norsk blir det "Torodd skrev disse runer".

Engelsk: "Thorrodd carved these runes."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 259.





N 595 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:

æltriþ a

Eldríðr á.

Oversatt til norsk blir det "Eldrid eier."

Engelsk: "Eldrid owns."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 211.





N 596 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til ikke yngre en mitden av 1000-tallet og er ristet på et stykke tre.
Innskriften lyder:

...kat : þurunr -----

... Þórunnr ...

Oversatt til norsk blir det "... Torunn".

Engelsk: "... Thorun"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 212.





N A5 - BORGUND KAUPANGEN, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate.
Innskriften lyder:

÷÷÷÷÷÷÷÷÷÷
(u)(i)olkp(u)sisteiust(y)isis
-rku^(u)s nukaus mælkus
t itragramalon amui(n))

Marcus, Lucas, Matthæus(?). Tetragrammaton. Amen (?)

Norsk: "Markus, Lukas, Matheus. Tetragrammaton. Amen (?)".

Engelsk: "Mark, Luke, Matthew(?). Tetragrammaton. Amen."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A24 - BRØRS (GNR.162), NAMDALSEID, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et båtbord.
Innskriften lyder:

-(i)um nam ik þita þ(i) (:) fe fu fa fø
fuþo`r´khnieø * sbpmtlæy
fat * atratkatnatpatbatmat


... nam ek þetta því: fe fu fa fø fuþork ... ... ...

Norsk: "Jeg lærte dette derfor: fe fu fa fø. fuþork ... ... ..."

English: "I learned this therefore: fe fu fa fø. fuþork ... ... ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N A16 - BØRSA, SKAUN KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en teglsten.
Innskriften lyder:

þosten a= =mik

Þorsteinn á mik.

Oversatt til norsk blir det "Torstein eier meg".

English: "Thorsteinn owns me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 103 - EGGE (EGGEMOEN) STEINEN, BUSKERUD
Ved veien, over en vidstrakt furumo, som fører fra Ringerike nordøst til Hadeland, har Egge-steinen stått reist fra uminnelige tider for å angi grensen mellom de to landskapene.
Egge-steinen var også merkestein mellom gårdene Egge i Haug sogn, Norderhov, Ringerike og Berger i Jevnaker på Hadeland.
Steinen som ble innbrakt til Universitetets oldsakssamling i Oslo i 1875, har 4 runeinnskrifter (A, B, C og D), men D-innskriften er ikke leselig.
Runeinnskriftene kan ikke dateres nøyaktigere enn til tidsrommet 1150 - 1350 og lyder (A, B og C):

EGGE STEINEN A

þa:ræist:mik:oak:ræisti
amundi:ormstæins:a:sun:a:sotrange

þa reist mik ok Ámundi Ormsteinsson á Sotrangi.

Dvs. "Da ristet meg, og reiste (steinen), Åmunde Ormsteinsson på Sætrang".

Engelsk: "Ámundi Ormsteinn's son of Sótrangr carved and raised me then."

EGGE STEINEN B
hær:er:ændimrki:or austær:i: langæ:fosn

Hér er endimerki ór austr í Langaforsinn.

Dvs. "Herfra går grensen øst i Langefossen".

Engelsk: "The border-mark is from here east into Langaforsinn."

EGGE STEINEN C
fura:

Fura.

Dvs. trenavnet "furu".

Engelsk: "fir" (The tree)

Som en kurositet kan nevnes at stenen også har en runeinnskrift hvor det er brukt runer for å uttrykke romertall. Innskriften som da må være "falsk" lyder:

runeinnskrift

Oversatt til norsk blir det "1689 den 24. mars".

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 68.
¤ Bilde av Eggestenen.
¤ Koordinater: (60.12427 ; 10.15253)





N A361 - ESØYA, VEVELSTAD KOMMUNE, HELGELAND, NORDLAND FYLKE
Innskriften som er datert til middelalderen, er ristet på en bergvegg av klebersten.
Innskriften lyder:

þorkæir

Þorgeirr

Norsk: "Torgeir"

Engelsk: "Thorgeir"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nyt om Runer 2000, side 19.
¤ J.R.Hagland, "Grafitti på klebersteinsberg", Spor 2000, hefte 30, side14–16)..





N 183 - FOSSVIK, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sten av granit.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

o=not=r : a mik : a ho=no=m

Ônundr á mik á Hornum.

Engelsk: "Ônundr of Hornar owns me. "

Oversatt til norsk blir det "Ånond på Horne eier meg".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 12.





N 214 - FRAMVAREN, VEST-AGDER
Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en berghelle (Runefjellet). Eneste adgang til innskriften er med båt.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

rist : (a)inriþi (:) (a)t [:] u(s)tæn (:)

Reist Einriði at Eystein.

Oversatt til norsk blir det "risset Eindride etter Eystein".

Engelsk: "Einriði carved in memory of Eysteinn."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 109.





N 458 - GRAVRÅK, MELHUS KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et snellehjul av klebersten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.
Innskriften lyder:

u=al

val eller vel

Oversatt til norsk blir det "valg" elle "vel/noe utvalgt/det ypperste av noe"

Engelsk: "choice/good"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 458.





N 454 - GREFSTAD, Meldal KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stokk av furu. Oppbevares på Meldals bygdemuseum.
Innskriften lyder:

÷ eirikur ÷ þossteis÷son

Eiríkur Þorsteinssonr

Oversatt til norsk blir det "Eirik Torsteinsson"

Engelsk: "Eirík Thorsteinn's son"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 14.





N A368 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE
Innskriften er ristet på et ribben og er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:

illan ÷ (k)u-...

Illan ...

Norsk: "ille, vond"

Engelsk: "Wretched ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om Runer 2002, side 21.
¤ Hedmarksmuseet (HKH nr. 7281)





N A369 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE
Innskriften er ristet på et blyplate og er datert til middelalderen.
Innskriften er sterkt skadet og er ristet på begge sider.

Litteratur:
¤ Nytt om Runer 2002, side 21-22.
¤ Hedmarksmuseet (HKH nr. 7442).





N A370 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE
Innskriften er ristet på et blyplate og er datert til middelalderen.
Innskriften som er rosset på begge sider lyder:

... spir... ...
... ...-it=us s... ...
...(u)m--...


... spir[itus] ... ... [spir]itus(?) s[anctus](?) ... ...

Norsk: ".... Spirit .... .... hellig(?) spirit ... ..."

Engelsk: "... spirit ... ... holy(?) spirit(?) ... ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om Runer 2002, side 22-23.
¤ Hedmarksmuseet (HKH nr. 7498).





N 538 - HAMARØY, NORDLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et drikkehorn. Oppbevares på Historisk museum, Bergen (Ma. 431).
Innskriften lyder:

rooo

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 124.
¤ Bilde av drikkehornet.





N 550 - HARATON, AURSKOG KOMMUNE, AKERSHUS
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyamulett.
Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27348). Nonsensinskrift.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 158.





N 594 - HEFTE, VOSS KOMMUNE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en drikkehorn. Oppbevares på Nordiska museet, Stockholm (nr. 15520)

samson

Samson

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 210.





N A330 - HEISTAD, PORSGRUNN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyremse.
Innskriften lyder:

???u??h??????

?ruu??? ?rrf??urf?þ?????hu?

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 8 1993, s. 21 f.





N 535 - HELBOSTAD, NAMDALSEID KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til siste halvdel av 1300-tallet og er og er ristet på en sølje av sølv. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 13107).
Innskriften lyder:

' margret * a * mek *

Margrét á mik.

Oversatt til norsk blir det "Margret eier meg".

Engelsk: "Margrét owns me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 115.





N A352 - HELGUM, GRANS KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fingerring av sølv. Kun to av de 8 tegnene er runer, resten er latinske bokstaver.
Innskriften lyder:

{EIDK}ln{DK}

???

Innskriften lar seg ikke tolke. Den innholder kun to runer, resten er latinske bokstaver.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Oldsaksamlingen (nr. C24916)
¤ Nytt om Runer 1999.





N A345 - HELLAUG, ETNE KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften som består av runelignende tegn. Gjentatte b- eller r-runer, er ristet på en blyplate med to hull på den ene siden.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om Runer 1996.
¤ Historisk Museum i Bergen (B. 8440)





N 420 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:

þo=rþr

Þórðr

Oversatt til norsk blir det "Tord".

Engelsk: "Thord"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Bilde av runeinnskriften (Merket I)
¤ Bilde av hele runestenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 421 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:

atres

Andrés

Oversatt til norsk blir det "Andreas".

Engelsk: "Andrés"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
¤Bilde av runeinnskriften (Merket II)
¤Bilde av hele runestenen.





N 422 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:

her : lago þeir men er komo af
risalade meþ lo=þnu skipi af (g)ulli
o=k þet er i þesum steini


Hér lágu þeir menn, er kómu af Risalandi með hlôðnu skipi af gulli. Ok þat er í þessum steini.

Oversatt til norsk blir det "Her lå de menn som kom fra Risaland med skipet lastet med gull. Og det (gullet) er i denne stenen".

Engelsk: "Here lie the men who came from Risaland with ships laden with gold. And that is in this stone."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Bilde av runeinnskriften (Merket III)
¤ Bilde av hele runestenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 423 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:

... ...-þe runa=r þæ-...

... [bar]ði(?) rúnar þe[ssar]

Oversatt til norsk blir det "N.N. hogg (eller slo) disse runer".

Engelsk: "... struck(?) these runes "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av hele runestenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 424 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:

ai(k)--... * -(o)=rtir ÷ ra(-)--

???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av hele runestenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 425 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:

ræist : ramr : iotun * ru=n(a)=r

Reist rammr jôtunn rúnar.

Oversatt til norsk blir det "Den 'ramme' jotnen ristet runene".

Engelsk: "The strong giant carved the runes."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Bilde av runeinnskriften (Merket VI).
¤ Bilde av hele runestenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 426 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:

okhænta-

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Bilde av runeinnskriften (Merket VII).
¤ Bilde av hele runestenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 427 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 428.
Innskriften lyder:

ømotr (:) ræst * þæir (:) --þo : sa--

Ôgmundr reist. Þeir [li]ðu(?) ...

Oversatt til norsk blir det "Ogmund ristet (runer). De fór (antagelig brugt om sjøreise)....".

Engelsk: "Ôgmundr carved. They passed(?) ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Bilde av runeinnskriften (Merket VIII).
¤ Bilde av hele runestenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 428 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 427.
Innskriften lyder:

sa ma=þr : resti : runar : þæsar : er uas : utanb...

Sá maðr risti rúnar þessar, er var útan...

Oversatt til norsk blir det "Denne mann ristet disse runene som var 'utenb'....".

Engelsk: "That man carved these runes who was outside/without ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤ Bilde av runeinnskriften (Merket IX).
¤ Bilde av hele runestenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N A51 - HERMANNSVERK, HENJUM KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekors.
Innskriften lyder:

onp{N}(þ)
akla ÷ a ÷ ak(l)-

... AGLA ... AGLA
Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!. Innskriften inneholder én latinsk bokstav.

English: " ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lo"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 455 - HERREM, RENNEBU KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en drikkehorn.
Innskriften lyder:

inga
...s ÷ asmunda=r÷so=n ÷ a mik

Inga. ... Ásmundarsonr á mik.

Oversatt til norsk blir det "Inga. ... Åsmundsson eier meg".

Engelsk: "Inga ... Ásmundr's son owns me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 16.





N 430 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en stenblokk. Samme sten som N 431 og N 432.
Innskriften lyder:

h(e)(r) (e)r gull o=k uilur un(d)ir

Hér er gull ok villur undir.

Oversatt til norsk blir det "Her er gull og hekseri under (stenen)".

Engelsk: "Hereunder are gold and enchantment."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 246.





N 432 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen. Samme sten som 430 og N 431.
Innskriften lyder:

(e)(m)(h)r...

???.
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 249.





N 434 - HJØRUNDFJORD PRESTEGÅRD, HJØRUNDFJORD KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et drikkehorn. Drikkehornet er gått tapt.
Innskriften lyder:

[ko=r r mik]

Kárr r[eist] mik.

Oversatt til norsk blir det "Kår ristet meg".

Engelsk: "Kárr carved me"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.





N A299 - HOLM, BINDAL KOMMUNE, NORDLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et søkke av klebersten. Oppbevares på Trondheims universitetsmuseum (T. 16016).
Innskriften lyder:

i(k)(i)(i)

???

eller

i(f)(s)(i)

???

eller

ike a

Ingi á

Oversatt til norsk blir det "Inge eier".

English: "Inge owns"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989, s. 8.
¤ Koordinater: (65.18365 ; 12.12507)
¤ Trondheims universitets museum (T. 16016)





N 212 - HUSEBY, FARSUND KOMMUNE, VEST-AGDER
Huseby-steinen har stått i uminnelige tider stått mellom gården Huseby (Farsund sogn) og gården Lunde (Lista sogn). Steinen er 1 1/2 meter høy og har følgende innskrift:

Huseby-steinen

herskipter:mørkone

Hér skiptir morkunni.

Dvs. "Her går 'mark'-grensen".

På norrønt betyr mork 1. "mark, skog, utmark". 2. "ubygd mark" i betydning grenseområde, men på Huseby-steinen kan det ikke være snakk om "grense i skog", men heller en områder mellom de to gårdene, Huseby og Lunde, som ennå ikke var dyrket opp til åker og eng. Innskriften dateres til mellom 1100- og 1300-tallet.

Engelsk: "(This) divides here the (outlying-)forests."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av Husebystenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N A4 - INDRE BØ (GNR. 54), RANDABERG KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en runesten. Oppbevares på Stavanger museum.
Innskriften lyder:

þorbhr þo=rstæinssu=nr bar stæin

Þorbergr Þorsteinssonr bar stein.

English: "Thorberg Thorsteinn's son carried the stone."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 29 ff.





N 278 - JÅSTAD, ULLENSVANG KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er en treinnskrift, ristet på Jåstadstuen.
Innskriften lyder:

mar(k)(u)(s) markþi

Markus markaði.

Oversatt til norsk blir det "Markus merket (dvs. skrev runene)".

Engelsk: "Markus marked."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 20.





N A122 - KAUPANGER HOVEDGÅRD, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyblekkamulett.
Innskriften lyder:

... --kop kredo -- hel(y) ---
-tallet=ren=n soter ag--
- æi(a) deus-
agla lond=u
agla ala-

... Jacob(?), Credo ... Hely ... ... Soter, Agios ... Eia. Deus AGLA "londu", AGLA, AGLA.

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:

"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "... Jacob(?), Credo ... Hely ... ... Soter, Agios ... Eia. Deus Agla 'londu', Agla, Agla. ('agla'= Thou art strong in eternity, Lord)."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Koordinater: (61.18354 ; 7.23613)





N A231 - KLEKKEN, HAUG, BUSKERUD
Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller 1100-tallet og er risset på en fragment av runesten av ringerike-sandsten.
Innskriften lyder:

-(æ)ins * sonar
ckula : sonar


--r * þesar * þa es han for (a)...

[Sv]eins sonar Skúla sonar [rúna]r þessar þá er hann fór ...

Norsk: "Sveins sønn, sønn av Skule ... disse runer(?) da han reiste"

English: "Sveins son, son of Skúli ... these runes(?) when he travelled ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 198-201
¤ Bilde og tegning av innskriften.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Oldsaksamlingen (nr. 36687).
¤ Koordinater: (60.16487 ; 10.31669)
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





KLOKKESTEINEN PÅ PÅSSÅHAUGEN, EIDE, YTTERØYA I TRONDHEIMSFJORDEN

Klokkesteinen på Påssåhaugen Bautasteinen står på en gravrøys like ved veien på Eide. Deler av røysa er forsvunnet. Bautasteinen har 7 skålgroper, små, runde, regelmessige groper som vi oftest finner i forbindelse med hellerisinger fra bronsealderen, samt en runeinnskrift.

I meddeleser fra 1800-tallet oppgis at det er 10 runetegn på steinen, men i dag kan vi kun lese 5 runetegn av yngre type, og konvertert til latinske bokstaver står det þossæ.

Ordet lar seg ikke lett oversette, men minner påfallende på førsteleddet, Påsså-, i navnet på haugen som bautaen står på, nemlig Påssåhaugen. Alderen på runene er forholdsvis unge, da innskriften bl.a. innholder dobbel s, og runeinnskriften er sannsynligvis påført steinen ved en senere anledning enn da den ble reist.

Det knytter seg et gammelt sagn om steinen på Påssåhaugen, og etter tradisjonen skal steinen snu seg når kirkeklokkene ringer. Dette er opphavet til navnet klokkesteinen.

Litteratur:
¤ Spor 2002-2: Klokkesteinen på Påssahaugen.





N 104 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Funnstedet ligger oppe på den høyeste terrassen der den eldste bosetningen finnes og hvor veien mellom Ringerike og Hadeland alltid har gått. Bergarten er rødbrun sandstein fra Ringerike og er antakelig en gravhelle fra slutten av 1100-årene. Hellen har 4 innskrifter, men en innskrift består bare av en þ-rune med et skilletegn foran og noen uleselige tegn og gir ingen mening.
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 105, N106 og N 107.
Innskriften lyder:

× þ--

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
¤ Koordinater: (60.18711 ; 10.32912)





N 105 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N106 og N 107.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

fuþo

fuþo[rk]

Det vil si at det kan være en Futhark innskrift.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
¤ Koordinater: (60.18711 ; 10.32912)





N 106 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N 105 og N 107.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

þe(t) : h...

þat(?) h[efir](?)

Oversatt til norsk blir det "det h(ar)..."

Engelsk: "that has(?)"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
¤ Koordinater: (60.18711 ; 10.32912)





N 107 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N 105 og N106.
Innskriften lyder:

Knetang-hellen IV

sim(e)on : risti : runar þa : æs : þeir : foru : bali (:) ouk : kolbiorn : m naþ : þorbini : s(e)nd(i)(:)man(i)

Simeon risti rúnar, þá er þeir fóru, Balli ok Kolbjôrn. Mun náð Þorbirni sendimanni.

Oversatt til norsk blir det "Simon ristet runer da de fór, Balle og Kolbjørn. De har nok nådd (innhentet, truffet) Torbjørn sendemann."

Det er mulig at Balle kan identifisereres med Ossur Balle som er nevnt ved år 1177 i Sverres saga.

Engelsk: "Simeon carved runes when Balli and Kolbjôrn travelled (out). (They) should have reached Þorbjôrn the Messenger."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
¤ Koordinater: (60.18711 ; 10.32912)





N A2 - LEIULSTAD, GNR. 15, VEGÅRSHEI KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyremse.

-krcbnakrctinakrcætþøsomorþkuekatþersmstamariakua(a) se(r)þ(þ)(r)(k)(h)(i)na(u)---
--kuslukseuhneimaþiustomenmostkeskritutmmuttrotminhtmæltrþaeþsaihstamum-

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 141 - LUNDE, VESTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spinnesnelle.
Innskriften lyder:

irk=e

????
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 176.





N A194 - LUREKALVEN, LINDÅS, LYGRA KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et blyblekk, amulett.
Innskriften lyder:

-o=rdan * go=rdin * ingo=r---
-k(a)-
-()k---
-pa=rsin---ka=r(e)t=ro(s)s------
-(e)gents-sumote * in=lu---s-nka(k)e--

(?)... ... ... ... Gordan, gordin, ingordan.(?)

Innskriften er en religiøs formel i lantin og kan være en påkaldelse av alver. Formelen er kjent fra både Norge, Sverige og Danmark.

English: (?)"... ... ... ... Gordan, gordin, ingordan."(?)

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Blog av Lisbeth om Blyamulet Fra Bregninge Kirke
¤ Blyamulett fra Ærø med inskriften "gordin, ingordan".
¤ Gordan, Ingordin, and Ingordan, Michael Gilleland..
¤ Gordin tordan ingordan: Medeltida besvärjelser från Fosie.





N A29 - MELLOM-KRAVIK, NORE KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sengekarm.
Innskriften lyder:

kþur

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 597 - MYKLEBOSTAD, VISTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekiste.
Innskriften lyder:

þo
o=l=a=f


... Ólaf

Oversatt til norsk blir det "... Olaf".

Engelsk: "Olaf"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 212.





N 511 - MYR, SKATVAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen og var ristet på en fast berg. Oppbevares på i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 570).
Innskriften lyder:

...-up(l)iotr æist runa=r þesar

Ulfljótr [r]eist rúnar þessar.

Oversatt til norsk blir det "Ulflot skrev disse runer".

Engelsk: "... Ulfljótr carved these runes"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 72.





N 534 - MÆRE KIRKE, MÆRE KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en hårnål av ben som ble funnet under koret. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 2336).
Innskriften lyder:

(k)iæte guþ þes er k o=(l)ma=þa

Gæti Guð þess er [e]k olmaða.

Oversatt til norsk blir det "Gud bevare ham som jeg hisset opp (gjorde olm)".

Engelsk: "May God protect him whom I enraged."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 110.
¤ Bilde av hårnålen med runeinnskrift.
¤ Koordinater: (63.9339 ; 11.3948)





N 221 - ORRESTAD, HELLELAND KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til ca år 1200. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4057).
Innskriften lyder:

runeinnskrift

l(i)k(i) (m)unu l(i)fa (:) hn(t)a

Lengi munu lífa hegna(?).

Oversatt til norsk blir det "Lenge skal (de) leve (dvs. stående)".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.





N A123 - OSEN, GAULAR KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et blykors.
Innskriften lyder:

+ a*g*la * pater
n oster * ki es in celis sanctificet=u=r
nomen t=uum * aduenia tþ
regnum t=u um (f)-(þ)
uoluntas t=u -(k)ut=þ in clo æþ
... -(r)ra * siþ supe r nos * ab omn ni
ma=lo am men
(a)=(l)(f)a * aiþonai *+
a bracalara * + abraca * + a=braca * + a=bra *
pah * no bis * (a)(b) om ni
malo am men

Agla. Pater noster, qui es in cœlis. Sanctificetur nomen tuum. Adveniat regnum tuum. Fiat voluntas tu[a] [s]icut in cœlo, et [in ter]ra. Sit super nos! Ab omni malo, amen. Alpha(?), Adonai. Abraca lara, abraca , abraca , abra. Pax nobis! Ab omni malo, amen.

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:

"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "Agla (=Thou art strong in eternity, Lord). Our Father who art in Heaven, Hallowed be thy Name. Let Thy Kingdom come. Let Thy Will be done, on earth as it is in heaven. This (the cross) be over us. From all evil, amen. Alpha(?), Lord. Abracalara, abraca, abraca, abra. Peace for us! From all evil, amen."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Koordinater: (61.36460 ; 5.67810)





OSLO
Byruner fra Oslo finnes på egen side.





N 179 - RAULAND, RAULAND KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til 1300-tallet og er og er ristet på et jernbeslag. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9897).
Innskriften lyder:

runeinnskrift

hake ÷ beanar÷sun ÷ a mik ÷ suæn ÷ os-(u)-dar÷sun ÷ slo ÷ mik ÷ osofar ÷ ræs÷t ÷ mik ÷ auk ÷ læiste ÷ oþesndhen ÷ nesta ÷ eptir ÷ olafs÷foku ÷ a seta ÷ are ÷ rikes ÷ f(o)s ÷ firþulhs ÷ hæra ÷ mahnusar ÷ norihs ÷ konohs

Haki Bjarnarsonr á mik. Sveinn Ásmundarsonr sló mik. Ásulfr reist mik ok læsti óðinsdaginn næsta eptir Ólafsvôku á sétta ári ríkis várs virðulegs herra Magnúsar, Noregs konungs.

Oversatt til norsk blir det "Hake Bjørnson eier meg. Svein Åsmundson smidde meg. Åslov ristet meg, og låste, neste onsdag etter Olavsmesse i det sjette år av vår verdige herre Magnus, Norges konges, regjering" (dvs 31. juli 1325).

Engelsk: "Haki Bjôrn's son owns me, Sveinn Ásmundr's son hammered me, Ásulfr carved and read me on the first Wednesday after Ólafr's-vigil in the sixth year of the reign of our worthy Sire Magnús, King of Norway."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 337.





N 130 - RAULAND, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til ca år 1175-1350 og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

[÷] þ(o)r(g)autr : fifil : m(i)k : g(e)rþ(e)

Þorgautr Fífill mik gerði.

Oversatt til norsk blir det "Torgaut Fivil gjorde meg."

Engelsk: "Þorgautr Dandelion made me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 147.
¤ Bilde av innskriften.





N 189 - RIKE, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER
På Rike-skjoldet, som er et såkalt bóndaskildir, står skrevet en runetekst på skjoldbuen. Innskriften er datert til ca år 1200 og ristet på en skoldbulen. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 954).
Innskriften lyder:

Rike-skjoldet

kun=nar girþi mik hlhi a mik

Gunnarr gerði mik. Helgi á mik.

Oversatt til norsk blir det "Gunnar gjorde meg. Helge eier meg."

Engelsk: "Gunnarr made me. Helgi owns me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 42.





N 55 - RUSTA, KVAM / SØDORP, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten.
Innskriften lyder:

[× kuneitr : eit : marki]

Gunnsitr(?) setti merki.

Oversatt til norsk blir det "Gunnsitr satte merke".

Engelsk: "Gunnsitr(?) placed the landmark"

eller

[× kunstin : siti : marki]

Gunnsteinn setti merki.

Oversatt til norsk blir det "Gunnstein satte merke".

Engelsk: "Gunnsteinn placed the landmark"

eller

[× kunhitr : let : mærkia]

Gunnhildr lét merkja.

Oversatt til norsk blir det "Gunnhild lot merke".

Engelsk: "Gunnhildr had ... marked"

Alle forslagene til tydning av innskriften handler om NN skrev runer på stenen.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 109.







N 178 - RØINDAL, ØIFJELDS KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et jernbeslag. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5444).
Innskriften lyder:

runeinnskrift

ane þostæisun (k)æirþi mik : en halæikr kæutasun a mik
hæilum hotom kere han soa : þeta oar : ristit koal suta nar koalt


Arni Þorsteinssonr gerði mik, en Háleikr Gautasonr á mik. Heilum hôndum geri hann svá. Þetta var ristit ... sunnudag nær kveldi.

Oversatt til norsk blir det "Arne Torsteinsson gjorde meg, men Håleik Gautason eier meg. Det være med lykkehånd han (dvs Arne) gjør det. Dette ble ristet søndag henimot kveld".

Engelsk: Árni Þorsteinn's son made me and Háleikr Gautr's son owns me. Thus he did with healthy hands. This was carved ... Sunday towards evening."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.





N 451 - RØMMEN, JØSSUND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til midten av 1100-tallet og er og er ristet på en hvalrosstann. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.
Innskriften lyder:

kætil a

Ketill á.

Oversatt til norsk blir det "Ketil eier".

Engelsk: "Ketill owns."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 10.





N A362 - SANDE, SKILJABERGET, SOLA KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er på et blykors, som er datert til mellom sist på 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet, og er skrevt på latin. Innskriften er nesten identisk med N 248.
Innskriften lyder:

+ esse krusem tomi
ni : fugite pa=rtes
at=uerse uisit le(o)
te t=ribu iuta -----... ----...
kua(t)=uo=r gra=na in pen
talum in--...
fo(n)te t=utit :
aaron : iesus +
-(o)hannes
ma=rkus
maþeus
lukas
-a=gla al
pha et
o + - :


Ecce crucem Domini, fugite partes adversæ. Vicit leo de tribu Juda, [radix David]. Quatuor grammis in petalon ... fronte tulit Aaron, Jesus. [J]ohannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha et O[mega] ...

Norsk: "Se Herrens kors – flykt, fiendlige makter! Seiret har løven av Juda stamme, [Davids rotskudd]. Fire bokstaver på panneplaten, som Aron bar på sin panne. Jesus. Johannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha og Omega ... "

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:
"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

Engelsk: "Behold the cross of the Lord; flee, you hostile powers. The lion of the tribe of Juda, the root of David, has conquered. Four letters on the forehead-plate that Aaron bore on his forehead, Jesus. John, Mark, Matthew, Luke. Agla. Alpha and Omega ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om Runer 2001, side 13-16).
¤ N 248





N A331 - SELJE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til år 1067-93 og er ristet på et fragment av en mynt.
Innskriften lyder:

...r : a : mot ...

[Gunna]rr á mót [þessa]

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 8 1993, s. 22.





N A335 - SELJE KLOSTER, NORDFJORD KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en gravhelle.
Innskriften lyder:

...(r) þessom : ...

... þessum ...

Norsk: "... disse ..."

English: "... these ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearivet, Oslo. I: Nytt om runer 1994, s. 22.
¤ Koordinater: (62.0511 ; 5.2969)





N A343 - SKIEN, SKIEN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekloss.



???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om Runer 1996, side 15.
¤ Oldsaksamlingen (C 35300/2683)





N 160 - SKEISTEINEN, MOLANDSMOEN, FYRESDAL, TELEMARK
Skeisteinene er kjent som 4 oppreiste steiner dannet en firkant, den ene med en runeinnskrift og de andre uten, på veien ca. 2 km. nordetter fra Moland kirke. De har stått der ved veien, og stedet har i uminnelige har tider vært bygdens gamle skeid, på en slett furumo som var skapt for hesteritt. I dag står kun runrstenen tilbake. Et skeid er en plass hvor man i eldre tider - fra hedensk tid - har holdt idrettsstevner med hestekamp (norr. hesta-at, dvs. to hester som slåss på liv og død) , kappritt med hester og annen idrett, men også i kristen tid jrf. bl.a. Johannes Skar (Gamalt or Setesdal IV, 1909, s. 204 ff.).

Steinen med runer har innskrifter på to sider (A-siden og B-siden) som lyder:

Skeisteinen

þorolr rit
saskal raþa ru
(na)[r]
(e)r lr stirebes

I norrøn språkform kan dette bli þórolfr reit. Sá skal ráða rú(nar), er lér stigreips, dvs. "Torolv skrev. Den skal råde (disse) runer, som låner (til en annen) stigbøyle".

Innskriften lar seg ikke datere nøyaktigere enn til 1100- eller 1200 årene, men den er formet som en lovbestemmelse, for det er det gamle rettsspråket som skinner i gjenno - sá skal (...) er (..).
Innskriften handler altså om forbud og straff og forbudet er rettet mot, som det står i innskriften mot å låne stigbøyle til andre, og straffen var "å råde (disse) runer".

Tolkningen av teksten kan sees i sammenheng med et straffe- og torturredskap som i Norge kalles tremerr, i Sverige trämärr og i Danmark træhest eller træmær. Dette "ridedyret" var oftest en smal treplanke som folk ble satt på - på skrevs over som en rir en hest - og med "vektlodd" bundet til begge beina for å øke ubehagelighetene ved å ri på tremerra.

Innskriften kan inneholde en nedarvet lov på dette skeidet om forbud og straff mot den som "låner stigbøyle", dvs. forsøker å lette presset i fra "vektloddene" som er hengt på beina - for å hjelpe den straffede, som i dette tilfelle kan å jukset på skeidet, og straffen for den som hjelper er "å råde runer", dvs. å lese opp loven. Skeisteinen kan ha hatt en funksjon som en tremerr.

Engelsk: "Þórulfr wrote. He shall interpret (the) runes ... Þórulfr Stórulfssonr".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 229.
¤ Bilde av runestenen.
¤ Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 416f (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)
¤ Informasjonstavle på stedet.





RØYKJENESSTEINEN, VIK, FYRESDAL, TELEMARK
Røykjenessteinen står på et mulig gammelt kirkested på Vik i Fyresdal kommune. Flere skriftlige kilder fra 1800 og 1900 tallet nevner en kirkee på Røykjenes under det bratte Vikfjellet på vestsiden av Fyresvatn. På det flate området her mente en å kunne påvise tomten etter kirken, og fremdeles stod ein høy stein som en meinte hadde en runeinnskrift.

Denne steinen har en et foto av fra 1910, og den står fremdeles på sin plass. Den evenetuelle runeteksten er ikke synlige i dag, og vi vet heller ikke hvordan runeteksten lød, derfor kan det være snak om at dette er en bautasten uden runer.

English: On the western shores of Fyresvatn (Lake Fyresdal), to the southwest of Moland, one finds the villages of Fardal, Breivik. Here one finds an old and interesting stone called Røykjenessteinen. In 2005, one also found some arrowheads in this area that are believed to be 4000–4500 years old. Farther along the country road we find Birtedalen, a popular place for people who set up mountain cabins. The runic text is not visible today, and we do not know what the runic text was saying, therefore this stone can be a monolith without runes.

Litteratur:
¤ Bilde av Røykjenessteinen.
¤ Bilde av Røykjenessteinen.
¤ Bilde av Røykjenessteinens informasjonstavle.
¤ Fornminner i Telemark.
¤ no.wikipedia.
¤ lokalhistoriewiki.no.
¤ en.wikipedia.
¤ /www.megalithic.co.uk.





N 457 - SKÅLVOLL, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3632). Den opprinnelig plassering kan ha vært Grinni kirke. Innskriften som inneholder både latinske bokstaver (skrevet her med store bokstaver) og runer.
Innskriften lyder:

+ {HER ÷ HVILIR * BRYNILDR ÷ ENDRIDA ÷ (D) P(R)EST ÷ EN ...[RI]DI PRET : GEIRALDA:SUN : BAS ÷ FA}þer ÷ henær ger...
--- : h--(r) (*) (e)r
(m)ik : ser : sY-ggi
fi(r)ir * hen(æ)- (:) --


{Hér hvílir Brynhildr Eindriða d[óttir] prests, en [Eind]riði prestr Geiraldasonr "BAS", fa}ðir hennar ger[ði mik.] Hverr, er mik sér, syngi fyrir hennar [sál].

Oversatt til norsk blir det "Her hviler Brynhild, datter til Eindride prest. Og Eindrinde prest , sønn til Geiralde båt, faren hennes, gjorde meg (stenen). Hver den som ser meg, han synge (Patera Noster) for hennes sjel".

Engelsk: "Here rests Brynhildr, Eindriði the priest's daughter, and Eindriði the priest, Geiraldi 's son, her father, made me. Whoever sees me, sing for her [soul]!"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 18.





N 159 - SNARTELAND, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et dørrbeslag av jern.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

a-r--s ÷ ræse runar þesar um| |meærþi ÷ þeta it fysta purþari(a)n ÷ muþ --

Andrés(?) reist rúnar þessar ok gerði þetta it fyrsta hurðarjarn. Guð(?)/Guði(?) ...

Oversatt til norsk blir det "Andre(a)srisset disse runer og gjorde dette det første dørjern. Gud..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 224.





N A18 - STAVANGER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam av ben/horn.
Innskriften lyder:

fuþorkhniastblm --(æ)istþ(n)iobuþ(t)(æ)
itubþæaya=nana(e)=(y)iasaiastaþn

fuþorkhniastblm ... ...

Dvs. en fuþork innskrift pluss en tekst som er ulesbar.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 91 - STEIN, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten.
Innskriften lyder:

[barþir hæ--...
kirikþni-kr]


Bárðr He[lgasonr] ...

Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Bård He(lgasøn) ..."

Engelsk: "Bárðr Helgi's son ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 193.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 2.





N 190 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket.

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet med lønnruner på en berghylle. Ristet av Hreiðarr som har signert N 191(?)

Innskriften er skrevet med lønnrunor. Den lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 48.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 191 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

ra raist

Hreiðarr(?) reist.

Oversatt til norsk blir det "Reidar(?) risset."

Engelsk: "Hreiðarr(?) carved. "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 50.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 192 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en berghylle. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?).
Innskriften lyder:

Storhedder-runeinnskrft III

ek uilta kusa may þ(a) er fahst er i= =þ=haiminum

Ek vilda kjósa mey, þá er fegrst er í Þursheiminum(?).

Oversatt til norsk blir det "Jeg vil (gjerne) velge den mø som er fagrest i verden".

Engelsk: "I wanted to choose the maid who is the fairest in the home of the giants(?). "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 51.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 193 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

k(u)na=(r) h...

Gunnarr ...

Dvs. mannsnavnet "Gunnar ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 194 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

kuni

Gunni

Dvs. mannsnavnet "Gunni".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 195 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

þer er huit haur

Þér er hvíld hôrð.

Oversatt til norsk blir det "For deg er hvile(n) hård".

Engelsk: "Rest is hard for you."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 62.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 196 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

--r----------(r)---------h--

???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 197 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

--þ------e---(m)...

???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 198 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

uifil bo hir

Vifill bjó hér.

Oversatt til norsk blir det "Vivil bodde her".

Engelsk: "Vifill lived here."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 199 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

ai-----

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 64.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 200 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

s þ

S[almundr](?) Þ[orgeirssonr](?)

Dvs. mannsnavnet "Salmund Torgeirs sønn".

Engelsk: "Salmundr(?) Þorgeirr's(?) son"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 201 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-tallet(?) og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

fuþork hnias tblm øæ hi

fuþork hnias tblm øæ ...

Første del inneholder en hel fuþork.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 202 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

fuþork hnias tbm-

fuþork hnias tbm

Innskriften er en hel fuþork.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 203 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

fuþork hnias tblm æø

fuþork hnias tblm æø
Innskriften er en hel fuþork.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 204 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

fuþor

fuþor[k]
Innskriften er en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 205 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Engelsk: "fuþork" or "vagina"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 206 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

-...or-...
En futhark innskrift?

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 207 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
Innskriften lyder:

fuþ(o)rk hn

"fuþork hn[ias]"

En futhark innskrift.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N A56 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
Innskriften lyder:

aa

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A57 - SUMTANGEN, EIDSFJORD KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en benkniv.
Innskriften lyder:

amundi a mik

Ámundi á mik.

Oversatt til norsk blir det "Amund eier meg".

English: "Amund owns me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A61 - SUMTANGEN, EIDSFJORD KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
Innskriften lyder:

guþ er als

Guð er alls.

Norsk: "Gud er alt"

English: "God is all (powerful)."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A305 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
Innskriften lyder:

as-akr

Áslakr

Oversatt til norsk blir det "Aslak".

English: "Aslak"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989 s. 8.





N A306 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
Innskriften lyder:

ottar a

klokær m=(a)=(þ)=r

Óttarr á. klókr maðr.

Norsk: "Ottar eier. Klok mann"

English: "Ottar owns. Clever man."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989 s. 8.





N 433 - SÆTRE, VARTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spinnehjul av klebersten. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:
ura=n---ais

eller

ury---ais

???...

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 250.





N 95 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

her huilir guþo=rmr slæikir : litlagahndahadahr e=r a=rtiþ ha=ns

Hér hvílir Guðormr/Guðþormr Sleikir. Litla-gangdagadagr er ártíð hans.

Oversatt til norsk blir det "Her hviler Guttorm "Sleikir". Lille gangdagedag (25. april) er hans årtidsdag (dvs. dødsdag)."

Engelsk: "Here rests Guðormr/Guðþormr the Licker. The Minor Rogation day is his anniversary-of-death."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 7.





N 552 - TORKELSBY, VÅLER KOMMUNE, HEDMARK.
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate, amulett.
Nonsensinskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 161.
¤ Bilde av innskriften.





N 13 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rullsten av grå granit. Stenen har tidligere stått på Holm.
Innskriften lyder:

aslacar : gerþe= =mik : runar : ek * rist : au=k * raþ:na : sta*ue : uer *
sici

Áslakr gerði mik. Rúnar ek ríst ok ráðna stafi. ... ...

Oversatt til norsk blir det "Aslak gjorde meg. Runer jeg rister og 'rådede'(tolket) staver."

Der er uvist hvordan uer og sici skal tolkes.

Engelsk: "Áslakr made me. Runes I carve and interpreted (interpretable?) staves ... ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 31.
¤ Bilde av stenen.





N 14 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rullsten av grå granit.
Innskriften lyder:

+ nikulas at=lasu=n
ke=rþe ru=na=r
a mrkom hal


Níkolás Atlasonr gerði rúnar á môrgum hall.

Oversatt til norsk blir det "Nikolas Atlason gjorde runer på mangen sten."

Engelsk: "Nikulás Atli's son made runes on many rock-slabs."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 35.
¤ Bilde av stenen.





N A15 - TRONDENES
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runepinne. Fundet i et 1300-talls lag.
Innskriften lyder:

fuþo=rkhnias(t)bmly

fuþorkhniastbmly.

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Koordinater: (68.82275 ; 16.56120)





TRONDHEIM
Byruner fra Trondheim finnes på egen side.





N 153 - TVEITO, HOVIN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften er på Tveito-loftet som oppbevares på Norsk Folkemuseum, Bygdøy.
Innskriften er så utydelig at den må regnes som tapt.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 204.





TØNSBERG
Byruner fra Tønsberg finnes på egen side.





N 53 - ULSTAD, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate. Oppbevares på Oldsksamlingen (nr. 5330).
Innskriften lyder:

runeinnskrift

+ patær nostær kui æs inn celiss : s
a=nktificetur nomen tu=um a=þueniaþ r
ægnum t=uum fia=þ uoluntas tua sikuþ
inn celo æþ inn tærra panæm nosst=rum kotid
ia=num da= =nobis odie æþ dimitte no=bis debita= =nost
ra sikuþ æþ nos dimittimuss debito=ribus noss
t=riss æþ ne nos inndukass inn tæmtacio=næm sæþ li
bera= =nos a malo amen + iohannæss maþ
uss ma=þþeus markuss lu=k=ass


Pater noster qui es in cœlis sanctificetur nomen tuum adveniat regnum tuum fiat voluntas tua sikut inn cœlo et in terra panem nostrum cotidianum da nobis odie et dimitte nobis debita nostra sicut et nos dimittimus debitoribus nostris et ne nos inducas in temtationem set libera nos a malo, amen. Johannes, Matteus, Matteus, Markus, Lukas.

Innskriften er skrevet på Latin.

Engelsk: "Our Father who art in Heaven, hallowed be Thy name. Thy kingdom come, Thy will be done on Earth as it is in Heaven. Give us this day our daily bread and forgive us our trespasses, as we forgive those who trespass against us, and lead us not into temptation, but deliver us from evil, Amen. John, Matthew, Matthew, Mark, Luke."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 101.
¤ Bilde av innskriften.





N 27 - ULVILDRUD, RINGSAKER KOMMUNE, HEDMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bronsringamulett. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 8724).
Innskriften lyder:

runeinnskrift

ha... mik : aue maria

... mik. Ave Maria.

Dvs. oversatt til norsk "(NN eier/laget)? meg. Ave Maria."

Engelsk: "... me. Hail Mary."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I.





N A34 - VEGA, NORDLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gjenstand som tilhører en dør.
Innskriften lyder:

o=la=fr a mik

Ólafr á mik.

Oversatt til norsk blir det "Olav eier meg".

English: "Olaf owns me. "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A285 - VESLE HJERKINN, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplateamulett.

??

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s. 6.





N 169 - VINDLAUS, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1300 og er et treinnskrft.
Innskriften lyder:

runeinnskrift

þesar runar ræist uistæin hæil ea en ræist øuk su=a ba sa in r(æ)þar

Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.

Oversatt til norsk blir det "Disse runer ristet Vestein. Hell både den som risset, og likeså den som råder (runene)."

Engelsk: "Vésteinn carved these runes. Hail both he who carved, and he who interprets (the runes)."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 262.





N 452 - VÅGAN, HEMNE KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til 1100-tallet og er ristet på et snellehjul av klebersten med en diameter på ca. 5,2 cm. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.
Innskriften lyder:

snalt=r

snáldr

Oversatt til norsk blir det "Snellehjul".

Engelsk: "spindle-whorl"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 11.





N 519 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
På Ystines er det en fjellvegg med 6 kjente runeinnskrifter, men alle er ikke fullstendige.
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:

runer

... [biaurn(u)]... × ristu × ru(n)(a)r : þisar
... [rutsm](a)urkum : uisa : birt (a)t


... Bjôrnu[lfr] ristu rúnar þessar. ... Ruðsmôrkum/Ruðsmôrkum vísa bert at.

Dette kan være i norrønt ..] Björnulfr ristu rúnar þessar [..] Ruðs morkum vísa bert at.

Ord for ord betyr dette "..] Bjørnulf ristet disse runer [..] Rudsm...viser (de) tydelig til", men verbet "risse" - ristu - er her skrevet i flertallsform, altså må det være flere som har vært sammen om runeinnskriften.

Og hva betyr Ruðsmorkum? Det kan kanskje siktes til en rydning i skogen. Mest sannsynlig er runeinnskriften, eller rettere sagt bergveggen runeinnskriften er skrevet på, et endi- eller endamerki - et grenseskjell.

Det kan altså være snakk om et sjónhending, øyemerke, altså i dette tilfelle luftlinjen mellom to øyemerker som setter en grense mellom to eiendommer. Dette underbygges også av flertallsformen av å risse, slik at det kan ha stått "NN og Bjørnulf ristet ... osv.".

Engelsk: "... (they) show clearly (the way) to Ruðsmark/the (border)markers of the clearings. ... (and) Bjôrnulfr carved these runes."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 90.
¤ Magnus Källström, Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43: Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007, side 419f.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N 520 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til vikingtiden og kan eventuelt være begynnelsen på N 519.
Innskriften lyder:

[(b)irkr (a)u- ---r]

Bergr o[k þei]r

Ser man denne runeteksten som begynnelsen på N519 får man Bergr ok þeir Bjornulfr ristu rúnar þessar

Oversatt til norsk blir det "Berg og Bjørnulf ristet disse runer".

Engelsk: "Bergr and (Bjôrnulfr carved these runes.)"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 93.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N 521 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:

runer

[u](n)di[r a=us](t)(a)-(u)-(r)(þ)re o=rf er gul g-(y)-- niu a=lna --þr

Undir austanveðri horf er gull geymt níu alna niðr.

Oversatt til norsk blir det "Under (det) østre hjørnet er gull gjemt ni alen ned".

Engelsk: "Gold is hidden nine ells below under the eastern corner."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 94.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N 522 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:

...ohr

????
Innskriften kan bare tolkes ved hjelp av gjetninger.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N 523 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:

--------- --is(t)= =ru(n)(a)r

... [re]ist rúnar.

Oversatt til norsk blir det "... skrev runer.

Engelsk: "... carved runes."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N 524 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:

runer

her er f=e fo=lget untir st-ni þess(u)m

Hér er fé folgit undir steini þessum.

Oversatt til norsk blir det "Her er gods skjult under denne sten".

Engelsk: "Wealth is concealed here under these stones."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N A54 - ØRTERN
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et benstykke
Innskriften lyder:

f(u)

???

Innskriften lar seg ikke tolke, men den kan være ment som en futhork.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ (Inv.nr B1.30626)





N 79 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3976).

runeinnskrift

+ her ÷ huilir ÷ þo=ra (÷) moder ÷ eirih ÷ prest ÷ pater (÷) noster ÷

Hér hvílir Þóra, móðir Eiríks prests. Pater noster.

Oversatt til norsk blir det "Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 222.
¤ Bilde av runestenen.
¤ Tegning av runestenen.





N 539 - UKJENT STED, NORDLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et snellehjul av klebersten. Oppbevares på Oldsaksamlingen.
Innskriften lyder:

abcþ(e)fghik(l)(m)(n)op(u)rstø(y)

"abcdefghiklmnopurstøy"

Dvs. det latinske alfabetets rekkefølge ristet med runer.

Engelsk: "abcdefghiklmnopurstøy"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 125.





N 545 - UKJENT STED
Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på en dokumentskrin av tre, samme som skrin som N 546. Oppbevares på Kunstindustrimuseet i Oslo (nr. 3618).
Innskriften lyder:

þo=la{K}r ÷ a mik

Þorla{k}r á mik.

Oversatt til norsk blir det "Torlak eier meg".

Engelsk: "Thorlak owns me"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 149.





N 546 - UKJENT STED
Innskriften er datert til middelalderen og er og er ristet på en dokumentskrin av tre, samme som skrin som N 545. Oppbevares på Kunstindustrimuseet i Oslo (nr. 3618).
Innskriften lyder:

klkr

klukkari(?)

Oversatt til norsk blir det "klokker".

Engelsk: "bell-ringer(?)"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 149.





N 547 - UKJENT STED
Innskriften er datert til 1300-tallet og er ristet på et oblatjern (det såkalte Kong Olufs oblatjern).
Innskriften lyder:

runeinnskrift

[abctefkhiklmnopqbstuhy-øæ ifæb ÷ grþe mik son ÷ þores ÷ sindras]

"abc osv."........ Ívarr gerði mik, sonr Þóris Sindras[onar].

Oversatt til norsk blir det "Ivar gjorde meg, Toris Sindrasson søn". Første del er et forsøk på å skrive det latinske alfabets rekkefølge med runer.

Engelsk: "abctefkhiklmnopqbstuhyøæ Ívarr made me, son of Þórir Sindri's son."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av Kong Olufs oblatjerns runeside.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 150.





N A284 - UKJENT STED
En nordmann tok den med fra Norge til Amerika, da han utvandret. Innkjøpt fra USA av Oldsakssamlingen. Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate.
Innskriften lyder:

÷ aaa * þ=þþ=þ=þþ=þ=þ=þ--aaaaaa :* a=gla ÷ mikael * ga=br iel
* rafael ÷ raguel ÷ omnæs a=ngeli æþ
a=r ka=ngeli ÷ pa=ntasero=n : gunla=(u)g ÷ p n a
a=ga i

... ... AGLA Mikjáll, Gabriel, Rafael, Raguel. Omnes angeli et arkangeli pantaseron Gunnlaug p[ater] n[oster] a[men]. ... ...

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) Mikael, Gabriel, Rafael, Raguel. All the angels and archangels ... Gunnalug pater noster, amen. ...".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
¤ Nytt om Runer, 1986 side 9.





N A351 - UKJENT STED, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og kjennes fra en 1800-tallstegning (AA 5330) av Morten Smith Dedekam.
Innskriften lyder:

[...aærta(þ)e + ...]

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nyt om Runer 1999 s. 18.





N A349 - UKJENT STED, NORGE
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stenfragment. Oppbevares på Thaulow-samlingen, Drammens museum DT 3409.
Innskriften lyder:

...(þ)rius(t)ha=na=ld=rr(e)h-...
...iustha=na=l * t=(þ)r(æ)h(u)

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt Om Runer 1999 s. 16.
¤ Nytt Om Runer 2000 s. 19f.






Les også om norske runeinnskrifter fra før vikingtiden, innskrifter med de eldre runer og med runer fra overgangsperioden mellom eldre og yngre runer.

Les også om norske innskrifter med de yngre runer fra vikingtid.

Les også om norske innskrifter med de yngre runer fra middelalder.

Les også om norske innskrifter med de yngre runer i kirker.

Les også om byrunene i Norge, runeinnskrifter som dukker opp fra ca 1200 e. Kr..

Les også om runeinnskrifter funnet i Oslo.

Les også om Vesterhavsøyenes runer.



Hurtiglinker til de andre kapitlene:
|.Index.| |.Germanske.runer.| |.Eldre.Futhark.| |.Norske.runer.| |.Danske.runer.| |.Svenske.runer.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Svenske.runeinnskrifter.| |.Danske.runeinnskrifter.| |.Islandske.runer.| |.Grønlandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavøysruner.| |.Østerledsruner.| |.Runekalender.| |.Computus.Runicus.| |.Sigerdrivamål.| |.Rissing.| |.Symboler.| |.Historikk.| |.Lønnruner.| |.Runekasting.| |.Døden.| |.Blot.| |.Guddomsbevis.| |.Volvene.| |.Religionskiftet.| |.Fedrekult.| |.Drikkekultur.| |.Nidstang.| |.Primsigning.| |.Eventyr.| |.Reiseruter.| |.Handelsvarer.| |.Vikingskipene.| |.Navigasjon.| |.Mål.tid.vekt.| |.Våpen.| |.Boplasser.| |.Husdyr.| |.Familieliv.| |.Klassedelingen.| |.Lov&Rett.| |.Idrett.| |.Spill.| |.Navn.| |.Gloser.| |.Riker.| |.Konger.| |.Sagaklipp.| |.Hvordan.lage.| |.Fornminner.| |.Norrønt.språk.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Stavkirker.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Folk.i.Europa.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Film.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Litteratur.| |.Mjød.| |.Kultur.| |.Referanser.| |.Download.| |.Linker.| |.Kildetekster.| |.Odins.Trollsanger.| |.Webmaster.|

Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2004


Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 15.1.2016