NORSKE RUNEINNSKRIFTER I NUMMERREKKEFØLGE




NIæR 1 (N KJ72) - TUNESTEINEN, TUNE, ØSTFOLD


Tegning: NIæR 1 (N KJ72) Tunesteinen. Tegning: Fra Ludvig Wimmer. Public Domain.

Tunesteinen har runeinnskrifter på to sider, de såkalte A- og B-sider. Runetekstene er skrevet i steinens høyderetning, linjene skal leses vekselvis fra venstre mot høyre og fra høyre mot venstre - boustrophedon eller plogvending som dette heter.

På side A er to linjer (A1 og A2). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen til høyre (A1) fra toppen og nedover og fortsette å lese venstre linje (A2) oppover igjen fra bunnen.



ekwiwaRafter`woduri

dewitadahalaiban:worathto`?[---

ek WiwaR after Woðuriðe witaðah laiban wor hto [runoR]

Norsk: "Jeg Viv etter Vodurid Lags-Felle virkede runer".

På B-siden er det 3 linjer (B1, B2 og B3). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen lengst til høyre (B1) som starter nede og leses oppover, linjen i midten (B2) starter oppe og leses nedover og linjen til venstre (B3) begynner nede og leses oppover.



????Rwoduride:staina:

þrijoRdohtriRdalidun

arbijasijosteRarbijano

???? Woðuriðe staina þrijoR dohtriR da(i)liðun/daliðun arbija (a)sijostrR[?] arbijano

Norsk: "???? for WoduridaR steinen | tre døtre delte/(behagelig)gjorde | gravølet/arven de ?/kjærligste/nærmeste/fornemste av arvingene."

Tunesteinen er altså skrevet vekselvis høyrevendt og venstrevendt (boustrphedon) som en pløyer sitt jorde. Forskerene strides om betydningen av runeteksten på B-siden og det er mange forslag til tolkning av teksten, men det er altså snakk om tre døtre og en mann som er død, og kanskje arven de får etter ham.

Tunesteinen oppbevares på Universitetets Oldsaksamling (Inv.-Nr. 2092) og er antakelig ristet på 400-tallet e. Kr, eller i følge Imer (2007) 375/400-520/530.

English: "I, Wiwaz, made the runes after Woduridaz, my lord. For me, Woduridaz, three daughters, the most distinguished of the heirs, prepared the stone."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Ottar Grønvik, Runene på Tunesteinen, Universitetsforlaget, 1981.
¤   Runestenen fra Tune i Østfold, Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1991.
¤   Bilde av Tunestenen A-side. Foto: Ukjent, Universitetets Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Tunestenen A-side. Foto: Ukjent, Universitetets Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av Tunestenes A og B-side. Tegning: Fra Ludvig Wimmer. Public Domain.|⇗.
¤   Bilde av Tunestenen på Historisk museum i Oslo. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av Tunestenen på Historisk museum i Oslo. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 1 Tune (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 1 Tune (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 1 Tune (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Eythórsson 2012



ⴲ




NIæR 2 (N IK244) - BRAKTEAT AV GULL FRA FREDRIKSTAD, ØSTFOLD


NIæR 2 (N IK244 Fredrikstad). Foto: Ogneslav.©

Brakteaten (C-Type) ble funnet rundt 1800-tallet ved en brønngravning i Fredrikstad og innlevert av presten Mørk i 1835. Tilhører Universitetets Oldsaksamling i Oslo (Inv.-Nr. 689).

Innskriften lyder:

u=duuz/h=duuzi

Innskriften gir ingen mening.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   IK 244 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Bilde av brakteaten. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Sean Nowak: Schrift auf den Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, 2003 (pdf)|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 2 Fredrikstad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 2 Fredrikstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 2 Fredrikstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


NIæR 3 (N KJ44) - FRØIHOV (ELLER FRØHAUG GÅRD), UDENES SOGN, AKERSHUS


NIæR 3 (N KJ44) Frøihov. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er på en liten figur av bronse som er 7,5 cm høy. Figuren er en del av et gravfund med til sammen 11 gjenstander og Høst daterer den til ca år 500 e. Kr., mens Stoklund (1995, side 344) daterer den til 300-ca 450. Figuren er utstilt på Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 3704).

Innskriften lyder:



ada?

Innskriften gir ingen mening.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Tegning av figuren med runeinnskrift. Tegning: Fra Stephens, Kgl. Nord. Oldskriftselskabet. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Åge Nielsen, 1984 side 7.
¤   Bilde av NIæR 3 (N KJ44) Frøihov. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   NIæR 3 Frøihov (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 3 Frøihov (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 3 Frøihov (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 4 (N KJ17) - FONNÅS SPENNEN, ØVRE RENDALEN, ØSTERDALEN, HEDEMARK


NIæR 4 (N KJ17) Fonnås spennen. Tegning: Fra Stephens, Kgl. Nord. oldskriftsselskab. CC-BY-SA 4.0

Spennen ble funnet i 1877 ved rydning av nytt land på ca 1 meter dybde, og ingen ting ved funnforholdene kan påvise en grav eller at spennen har vært nedlagt med hensikt. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 8154).

Runene er ristet på baksiden av spennens firkantede stykke, med en nål eller liknende spisst verktøy. Innskriften betår av 4 linjer, hvor en er ristet fra venstre mot høyre, og resten fra høyre mot venstre. Innskriften er datert til år 520/530 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Sophus Bugge leser innskriften slik:

nglsklR
wkshu
ingRsAngsrbse
a
ihspidultl

AngilaskalkR Warks husingR sa ingisarbiske aih spindul tel

Norsk: "Angelskalk Vakrs huskarl fra Ingesarv eier den gode nål".

Ottar Grønvik leser innskriften:

iAR AA (A) rbe whw
wid (h)ulti wk hu Al-k(A)IR

Norsk: "Bestemor overdrar arv til den unge (kvinne), meget omsorgsfull overfor eieren av gården Holt(aR) og huslyden (hennes)"

English: "Great-grandmother assigns inheritance to the young (woman), very tender towards the owner of the farm HoltaR and (her) household."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   NIæR 4 (N KJ17) Fonnås spennen. Tegning: Fra Stephens, Kgl. Nord. oldskriftsselskab. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 4 Fonnås (PDF av artikkel i NIæR|⇗.
¤   NIæR 4 Fonnås (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 4 Fonnås (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 5 (N KJ63) - EINANG RUNESTEN, VESTRE SLIDRE, VALDRES, OPPLAND


NIæR 5 (N KJ63) Einang runesten. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0

Steinen står der den ble funnet, på østdiden av dalen ca 250 m over Slidrefjorden i Valdres , Oppland. Langs hele åsen finnes det flere gravhauger. Selv om den i dag står oppreist, har den antakelig opprinnelig ligget på en gravhaug med runesiden ned. Runeinnskriften tidsfestes til mellom 350/375 og år 400, og er dermed en av Nordens eldste steininnskrifter (Lisbet M. Imer, 2007).

Sophus Bugge leser innskriften:

dagaR þaR runo faihido

Norsk: "(Jeg) Dag malte disse runer".

Eirik Moltke har rekonstruert innskriften slik:

ek (gu)dagastiR runo faihido

Norsk: "Jeg Gudgæst skrev runen".

English: "I, Godagastiz, coloured the rune. "

Jan Deberitz har skrevet en romantrilogi om dette området i jernalderen, hvor bl.a. hovedpersonen rister runene på Einangsteinen og du møter de personene han tenker seg ligger i gravhaugene langs åsen:

I månens tegn Dreyer, Oslo 1983. ISBN: 82-09-10060-2

Runemesteren Dreyer, Oslo 1985. ISBN: 82-09-10249-4

Alvekvinnens datter Dreyer, Oslo 1987. ISBN: 82-09-10434-9

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Wenche Slomann, Gravfeltet omkring Einangsteinen i Slidreåsen, Valdres, Viking 1971, Side 11 - 88.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   NIæR 5 (N KJ63) Einang runesten. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning Erik Moltkes rekonstrusjon av runeteksten|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 5 Einang (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 5 Einang (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 5 Einang (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 6 (N KJ71) - BY RUNEHELLE, SIGDAL, BUSKERUD


NIæR 6 (N KJ71) By runehelle. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0

Den finkornete granulitthellen som er 1,68 m lang, 1 m på det bredeste og 23 - 24 cm tykk, ble funnet i en av to gravhauger i nærheten av gården By i Sigdal, Buskerud. Runene er ristet på den ene smalsiden og går mot høyre med føttene langs kanten, for så å fortsette rundt hjørnet med fire runer på den ene kortsiden. Runene er nedslitte og derfor vanskelig å tyde, men tidsfestes til mellom år 375/400 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3810).

Innskriften lyder:



e^k irilaz hrozaz h^rozez o(r)te þat azina ut alai(f^u) dz
rmþï

Ek erilaz Hrozaz hrozez orte þat azina ut Alaifu(?) … …

Norsk: "Jeg (er) irilen. Hror, sønn av Hror, laget denne hellen for Ailifo .... ..."

English: "I the eril Hrozaz, (son of) Hrozaz worked up this stone för Ailifo ... ..."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Bilde av NIæR 6 (N KJ71) By runehelle. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 6 By (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 6 By (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 6 By (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR) |⇗.
¤   NIæR Excurser A. Runen Eh (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 7 (N KJ57)- ELGESEM RUNESTEN, SANDAR, VESTFOLD


NIæR 7 (N KJ57) Elgesem runesten. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0

Runestenen ble funnet i en gravhaug ved Elgesem gård i Sandar, Vestfold. Innskriften er venstrevendt og skal leses ovenfra og ned. Den er datert til 160-560/570 (Imer 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo.

Innskriften lyder:

alu

Hva alu betyr er omstridt, men vi støter på ordet i Skandinavia i tidsrommet fra mellom år 160 til år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), og særlig på amuletter/brakteater. I Norge finnes bl.a. ordet "alu" på den såkalte Bjørnerud gullbrakteat (Vestfold), Førde runesøkke (Sogn og Fjordane), Årstadsteinen (Rogaland) og Fosse bronsebeslag (Rogaland) osv.

Noen mener alu er ristet som et magisk virkende trylleord for å holde borte onde makter fra graven og den døde og beskytte menneskene mot gjengangere, særlig når det som i dette tilfellet er ristet på en gravstein.

Andre mener at alu betyr øl. Ølet spilte en stor rolle i våre forfedres liv ved viktige rituelle handlinger og fester, som for eks. barsel ("barnsøl"), gravøl, bryllup og offerfester.

English: "ale"

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Bilde av NIæR 7 Elgesem runesten. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de |⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 7 Elgsem (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 7 Elgsem (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 7 Elgsem (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR) |⇗.



ⴲ


NIæR 8 (N IK177) - SØTVET BRAKTEATEN, BRATSBERG, TELEMARK


Tegning av NIær 8 (N IK177). Tegning: Stephens no. 94. CC-BY-SA 4.0

Brakteat (C-Type) av gull funnet i to eksemplarer sammen med andet gravgods i en gravhaug på gården Søtvet. Graven var antakelig en kvinnegrav. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 9440a-b).

Innskriften lyder:

aelwao
nl

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Bilde av NIær 8 (N IK177). Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Tegning av NIær 8 (N IK177). Tegning fra Stephens. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   IK 177 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Sean Nowak: Schrift auf den Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, 2003 (pdf)|⇗.
¤   NIæR 8 Søtvet (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 8. Søtvet (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 8 Søtvet (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


NIæR 9 (N KJ81) - STENSTAD RUNESTEN, GJERPEN, TELEMARK


NIæR 9 (N KJ81) Stenstad runesten. Foto: www.arild-hauge.com. ©

Runestenen ble funnet på gården Stenstad i Gjerpen, Telemark. Den er 60 cm lang, 55 cm bred og 63 cm tykk, og ble merkelig nok funnet oppe i haugen et stykke over gravkammeret. Graven inneholdt bl.a. en korsformet bronsenål, et forgylt sølvsmykke, perler og en fingerring av gull, og tolkes derfor som en kvinnegrav. Runeinnskriften som er høyrevendt, tidsfestes til år mellom 375/400 og år 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften lyder:



igijon halaR

igijon kan være en bøyning av kvinnenavnet *Igijo. Betydningen av halaR er mer uvisst, men det kan svare til gno. hallr som betyr "stein". Da kan innskriften oversettes "Igijos stein"

English: "Ingijo's rock."

Gravgodset og runestenen ble i løpet av vinteren 1782 sendt til kongen København, og mesteparten av gravgodset befinner seg derfor i dag i det danske Nationalmuseet. Runestenen, derimot befinner seg i dag på Nord-Sjælland, nærmere bestemt ved slottet Jægerpris nær Roskildefjorden, reist på en sokkel på toppen av et merkelig "fortidsminne" kalt Julianehøj. Selve Julianehøj er en kjempestor ganggrav eller "jættestue" fra yngre stenalder, dvs. ca 3000 f.Kr., utgravd av den daværende danske arveprins Frederik i 1776, og ble "restaurert" i førromansk 1700-tallsstil av arveprinsens lærer, Ove Høegh Guldberg i de nærmeste følgende år (Jægerpris inventarnr. 8031).

Gravhaugen hette i lokaltradisjonen Væverhøj eller Monses høj, men ble omdøpt til et minnesmerke over Frederiks mor, enkedronning Juliane Marie. Rundt gravhaugen ble det reist 7 sylinderformede "bautasteiner" over nordiske urtids- eller oldtidskonger: Skjold, Frode Fredegod, Dan Mykillati, Harald Hildetann, Gorm Gamle, Harald Hårfagre og sakserhøvdingen Wittekind. På toppen av haugen, over selve gravkammeret, ble så den norske runestenen reist på en marmorsokkel.

Gravhaugen og runestenens plassering er et lite stykke utenfor godset tett ved hovedveien.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Bilde av Bilde av Julianehøj. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av det "restaurerte" gravkammeret. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av stenen på sokkel. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av NIæR 9 (N KJ81) Stenstad runesten. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av NIæR 9 (N KJ81) Stenstad runesten. Foto: Erik Moltke, natmus.dk. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av NIæR 9 (N KJ81) Stenstad runesten. Foto: Erik Moltke, natmus.dk. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Mattias Tveitane, Runene fra Stenstad, Artikkel i "MAAL OG MINNE", hefte 3-4 1985, side 184 - 201.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 9 Stenstad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 9. Stenstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiaeR 9 Stenstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 10 (N KJ82) - SAUDE, BRATSBERG, TELEMARK

Innskriften er tapt, men er nevnt i Oli Wormii Danica Literatura antiquissima (Hæfniø 1636) og folio-utgaven av Sanica Literatura ant. (1651) og er dateret til mellom år 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften kan henholdsvis leses på følgende måde:


Sophus Bugge tolker teksten slik:


wadaradas.

Det var vanlig å utelate "n" foran "d", derfor får vi Wandaradas, som er genetivformen av det kjente mannsnavnet gno. "Vandráðr".

Norsk: "Vandråds (sten)".

Samnordisk runtextdatabas tolker innskriften:

[wajaradas]

Wajaradas

Norsk: "Wajaradas' (sten)"

English: "Wajaradaz' (monument)."

Litteratur:
¤   Sopus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 10. Saude (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 10 Saude (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 10 Saude (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ



NIæR 11 (N IK1) - ÅGEDAL, AUDNEDAL, VEST-AGDER


NIæR 11 (N IK1) Ågedal. Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Ågedal brakteaten ble funnet i forbindelse med et større gravfunn i 1879 i en kvinnegrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 3410g). Tolkningen av innskriften er usikker.

Sophus Bugge prøvde seg frem på denne måten:

aþilR rikiþiR ai (d.e. aih) erilidi uha ifalh (d.e. infalh) fahd (d.e. faide) tiade elifi an it

"Den høybårede Rikithir eier høvdingsmykket. Uha inngrov, skrev (og) anordnede (bildet av) alvekvinnen på det (=smykket)

Ottar Grønvik kom et forslag i 1987, men her er hans reviderte forslag til tolkning fra 1996:

þiR æje, i-rioð, i yhli-afl haha! lið tiaðe elli aiga i tahe.

"Trellkvinnen føre hesten på beite, rødmusset, i juletidsstyrke! Følge viste den gamle seg å ha på tunet.

English: "Bondwoman, ruddy, in yuletide strength, may lead the horse to pasture."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Universitetsforlaget, 1987.
¤   Ottar Grønvik 1996, side 241-254.
¤   Bilde av NIæR 11 (N IK1) Ågedal. Foto: Ukjent, Historisk Museum Bergen. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Bilde av NIæR 11 (N IK1) Ågedal. Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av NIæR 11 (N IK1) Ågedal. Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   IK 1 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 11 Aagedal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 11 Aagedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 11 Aagedal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


NIæR 12 (N KJ79)- TOMSTAD RUNESTEN, LISTA, VEST-AGDER


NIæR 12 (N KJ79) Tomstad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0 Runestenen ble funnet på gården Tomstad i Lista, Vest-Agder, hvor den lå på en opphøyd flate på størrelse med et stuegulv sammen med noen andre steiner. Dette har sannsynligvis vært en steinsetning som markerte en grav. Steinen utgjør bare et bruddstykke av den opprinnelige runestenen, og begynnelsen av innskriften mangler. Runeinnskriften tidsfestes til melleom 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3727).

Innskriften lyder:

...an: waruR

De to første runene, an er genitivformen av et navn som er gått tapt i teksten, mens waraR er det gno. hunkjønnsordet vór som betyr "landingsplass for båt" eller "båtstø av stein (lagt opp på begge sider for å støtte båten)".
I Tomstadinnskriften kan det tilsvare "steinsetting rundt en grav" - disse hadde form av en sirkel eller et skip, men kunne også ha en trekantform.

Tomstad innskriften kan da tydes "????'s gravsted"

English: "...'s stone circle."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 12 (N KJ79) Tomstad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 12 Tomstad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 12 Tomstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 12 Tomstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 13 (N KJ83) BELLAND RUNESTEN, LYNGDAL, VEST-AGDER


NIæR 13 (N KJ83) Belland runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Det er usikkert hvor denne 1,65 m lange, 70 - 90 cm brede og 25 - 30 cm tykke steinen opprinnelig har ligget, men da den ble funnet lå den som en bro over en bekk, med runene opp på gården Belland i Lyngdal, Vest-Agder. Innskriften kan tidsfestes til melleom år 375/400 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17797).

Innskriften lyder:



keþan

keþan kan være genitiv av et svakt bøyd hankjønnsord som på urnordisk ville være *keþa, gno. *kjaði. Navnet finnes i gårdsnavnet Kiaðabærghi, nå Kjaberg i Sør-Odal.
Innskriften skulle derfor kunne tolkes "Keþa's (grav)"

English: "Keþa's (monument)."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 13 (N KJ83) Belland runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 13 Belland (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 13 Belland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 13 (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 14 (N KJ74) - REISTAD RUNESTEN, VEST-AGDER


NIæR 14 (N KJ74) Reistad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Steinen av hornblendegranitt ble funnet på gården Reistad på øya Hidra, Vest-Agder. Det er tre linjer med høyrevendte runer. Rune- og ordformer tidsfestes til mellom år 160 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 2837).

Sophus Bugge leser de tre linjene:



iuþingaR
i/ek wakraR:unnam
wraita

Linje 1 er mest sannsynlig navnet til den døde. Linje 2 og 3 kan oversettes "Jeg (er) Wakr (jeg) forstår meg på skrivekunsten" eller "foretok rissingen".

English: "Iuþingaz (rests here). I, Wakraz, understand how to write. "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 14 (N KJ74) Reistad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Bilde av NIæR 14 (N KJ74) Reistad runesten. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   NIæR 14 Reistad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 14 Reistad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 14 Reistad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


NIæR 15 (N KJ58) - ÅRSTAD RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND


NIæR 15 (N KJ58) Årstad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Runestenen av lys granitt måler 1,21 x 0,78 x 0,13 m og ble funnet i en gravhaug på Årstad gård i Sokndal, Rogaland. Steinen stod oppreist utenfor vestveggen av haugens gravkammer med runeinnskriften vendt inn mot graven. Det er vanskelig å bestemme alderen mer presist enn folkevandringstiden, men i følge Imer (2007) ca år 160-375/400. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3603).

Innskriften lyder:



hiwigaR eller hiþigaR
saralu
engwinaR

Første linje består sannsynligvis av et mannsnavn i nominativ, kanskje runemesterens, men det hersker tvil om den tredje runen skal leses w eller þ. Andre linjen består av sar og alu. sar kan på gammeltysk bety "straks", mens andre leser det þar som betyr "der" eller "her". alu tolkes av noen som et trylleord som betyr "vern, beskyttelse", og andre mener det betyr "øl". Tredje linje består sannsynligvis av et mannsnavn i genitiv.

Årstadinnskriften kan kanskje tolkes:

"Hiwig (runemesteren). Her er gravølet holdt Engvins (grav)"

English: "Hiwigaz (and) Saralu (are buried here) I, the workman, ... "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 15 (N KJ58) Årstad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 15 Aarstad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 15 Aarstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 15 Aarstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 16 (N KJ78) - BØ RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND


NIæR 16 (N KJ78) Bø runesten. Tegning: J. Magnus Petersen, Public Domain.

Bø runesten har opprinnelig ligget på en gravhaug, men ble brukt i mange år som en bro over en bekk mellom gårdene Bø og Frøyland i Soknedal, Rogaland. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes i følge Imer (2007) til år 160 - 560/570. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3817).

Innskriften lyder:



hnabudas hlaiwa

Innskriften lyder: "Hnabuds grav".

English: "Hnabudaz' grave."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Tegning av NIæR 16 (N KJ78) Bø runesten. Tegning: J. Magnus Petersen, Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 16 Bø (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 16 Bø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 16 Bø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 17 (N KJ29) - ØDEMOTLAND BEINSTYKKE, HÅ, ROGALAND


NIæR 17 (N KJ29) Ødemotland beinstykke. Foto: Ukjent, Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Beinstykket ble funnet i 1886 i en gravhaug på gården Ødemotland i Hå, Rogaland, sammen med bl.a. biter av en beinkam og små skår av spannformede leirkar (hankekar) fra tidlig folkevandringstid. Runeinnskriften har 2 linjer, den øverste med 20 tegn som leses fra venstre til høyre og den nederste har 24 tegn som leses fra høyre mot venstre. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B4384). Runeinnskriften datert til 460/470-560/570 (Imer 2007).

Noen tilfredsstillende tolkning foreligger ikke, men Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 foreslår:

uh(a= =a)ure= =ab uk=uinu aik=ud= =þinu ui ÷
uea= =a(l)u þak= =uiu hnf þit i au=ke= =k=unu ui ÷

Uha, aure ab ykwinu, ai-kund þinu wi: wea alu þa-k wiu hnuf, þi-t i auke kunnu wi!

English: "Young woman, departed from earth, ever-born in your sanctuary (= eternally reincarnated in your holy abode in the other world). I receive/have recieved the holy ale and sanctify the horn so that (ale) will there (in the horn) increase in the fanous sanctuary (=holy abode in the other world)."

Sophus Bugge leser runeinnskriften "Uha forarbeidet, Eburinu eier denne hellige gjenstand. Tuntha skrev ved siden av Uha innskriften i denne rekken".

Dersom Bugges tolkningen er riktig dreier det seg om en kopi av for oss en ukjent runeinnskrift som runekopisten omtrentlig har etterlignet uten tanke på innskriftens språklige betydning eller runenes form.

Folk fra Uha-ætten og/eller en rekke menn med navnet Uha (bergugle), skal ha virket som rune- og brakteatkunstnere i Norden. Herulerkongen Rodulv (kjent fra Jordanes goterhistorie) var egentlig en vestnorsk konge som hersket over et rike som strakte seg fra Grenland i Telemark til Romsdalen. I året 551 fór han sør til Italia til goterkongen Teodorik den store.(Kåre Arnstein Lye, 'Jærboka', bind 3, Dreyer/Oikos 1981, side 179.).

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   NIæR 17 (N KJ29) Ødemotland beinstykke. Foto: Ukjent, Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Finn-Henrik Aag, Rogalands eldste runeinnskrifter, Arkeologisk museum i Stavanger, AmS-Småtrykk 8, ISBN: 82-90215-31-2.
¤   Grønvik 1996, side 255-267.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 17 Ødemotland (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 17 Ødemotland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 17 Ødemotland (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR Excurs. Ordet ue (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 18 (N IK331) - SELVIK GULLBRAKTEAT, SANDNES, ROGALAND


NIæR 18 (N IK331) Selvik brakteat. Teging: Didi20. CC-BY-SA 4.0

Selvik gullbrakteat ( (A-Type) ble funnet i 1846 på gården Selvik i Sandnes, Rogaland, i lag med bl.a. 5 andre gullbrakteater. Brakteaten som viser et menneskehode har en runeinnskrift.

Innskriften lyder:



tau liiu.

Innskriften er ikke tolket, men siden disse brakteatene ble båret som hengesmykker rundt halsen som amuletter, er det nærliggende å tro at runeinnskriften skal ha en positiv betydning.

Dersom vi legger de tre runenavnene - og betydningen av dem - til grunn for en tolkning kan innskriften ha en tilsiktet magisk virkning. Runene tau kan da henspeile på t = Ty (krigsguden Ty), a = áss (hedensk gud) og u = úrr (urokse). Men en slik måte å tolke runeinnskrifter på er omstridt, da man skal huske på at der stor tvilsomhet brakteatkunstnernes runekyndighet. Arkeologisk er Selvik gullbrakteat datert til første halvdel av 500-årene e. Kr. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 1324).

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 18 (N IK331) Selvik. Foto: Ukjent, Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   IK331 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 18 Selvig (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 18 Selvig (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 18 Selvig (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗.



ⴲ


NIæR 19 (N KJ75) - KJØLVIKSTEINEN, STRAND, ROGALAND


NIæR 19 (N KJ75) Kjølviksteinen. Foto: Ogneslav. ©

Steinen som er av grovkornet granitt er 2,70 m høy, 53 cm bred og 23 cm tykk, ble funnet på gården Kjølvik i Strand nordøst for Stavanger, Rogaland. Folk på gården fortalte at den en gang hadde stått over et lite gravkammer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 11706). Innskriften som er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007), er delt opp i tre linjer som går nedenfra og oppover i en venstrevendt skrift.

Innskriften lyder:



hadulaikaR
ek hagusta(l)daR
hlaaiwido magu minino

Runeinnskriften kan oversettes:

Norsk: "Hadulaik (ligger her). Jeg Hagustald gravla min sønn."

English: "Handulaikaz (lies here). I, Hagustaldaz, buried my son. "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av runestenen. Foto: James Knirk, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av NIæR 19 (N KJ75) Kjølviksteinen. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av NIæR 19 (N KJ75) Kjølviksteinen. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av NIæR 19 (N KJ75) Kjølviksteinen. Tegning: Væring. Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 19 Kjølevig i Strand (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 19 Kjølevig (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 19 Kjølevig (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 20 (N KJ91) - TØRVIKA RUNESTEN A, KVAM, HARDANGER, HORDALAND


NIæR 20 (N KJ91) Tørvika runesten A. Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Runestenen, Tørvika A ble funnet sammen med Tørvika B, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542E).

Innskriftene dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk.

Tørvika A innskriften er venstrevendt og er ristet i en stein av kvartsskifer (2,34m X 0,70m X 0,08m):



u
ladawarijaR

Følger man reglene for risting av runer, kan teksten være ment å være landawarijaR,
noe som kan være et mannsnavn som betyr "landbeskytter, landboer".
Hva det ur-runeliknende tegnet over mannsnavnet skal bety er uvisst. Runene er opptil 15 cm høye.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   NIæR 20 (N KJ91) Tørvika runesten A. Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 20 Tørvigen A (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 20 Tørviken A (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 20 Tørviken A (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 21 (N KJ62) - TØRVIKA RUNESTEN B, KVAM, HARDANGER, HORDALAND


NIæR 21 (N KJ62) Tørvika runesten B. Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Runestenen, Tørvika B ble funnet sammen med Tørvika A, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Innskriften dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542F).

Tørvika B innskriftens runer er ca. 4-5 cm høye og er ristet i stein av glimmerskifer (2,70m X 0,68m X 0,09m). Innskriften skiller seg ut ved at det er ristet runer med flere kvister enn det opprinnelig skal være - det jeg her kaller "uvedkommende kvister". Likeledes er også deler av en rune sløyfet - det jeg her kaller "manglende kvister". Dette gjør innskriften vanskelig å lese. Antakelig er dette gjort for å skjule tekstens innhold, dvs. at vi altså står overfor såkalte lønnruner (hemmelige runer).



Runeinnskriften ser omtrent slik ut. De heltrukne røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "uvedkommende kvistene". De stiplede røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "manglende kvistene". I følge denne teorien kommer man da fram til følgende forslag til en venstrevendt runetekst:



Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser innskriften:

-eþrodwe=ngk

Gerd Høst tolker innskriften således:

heþro dweno k

Dette kan oversettes "bort herfra (her skal du dovne bort) dvin , kaun".

Den siste k-runen må tolkes etter sitt navn og symbolverdi - kaun. Kaun betyr "byll, verk, blemme".
Er innskriften rettet til den døde skal k-runen, dvs. vetten k-runen representerer - kaun - sørge for at det skjer. Men runeteksten kan også være rettet mot den onde vetten kaun som voldte hans død.

Denne runeinnskriften kan selvfølgelig aldri bli sikkert tolket - for eksempel kan det tenkes at flere av de "uvedkommende kvistene" kan være en del av binderuner, og da åpner det seg et hav av muligheter for en mulig tolkning.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 21 (N KJ62) Tørvika runesten B. Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 21 Tørvigen B (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 21 Tørviken B (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 21 Tørviken B (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 22 (N KJ76) - OPEDAL RUNESTEN, ALVAVOLL, ULLENSVANG, HORDALAND


NIæR 22 (N KJ76) Opedal runesten. Tegning: J. Magnus Petersen, Public Domain.

Sydvest for gården Opedal i Ullensvang, Hordaland, på Alvavoll ligger det fem store gravrøyser. Ca. 20 meter fra gravrøysene ble Opedalsteinen funnet. Rune- og språkformer er urnordisk og innskriften dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B13741).

Innskriften har 34 runer og lyder:



birg?gu (b)(o)r(o) swestar minu

liubu mez wage

Birgingu. Boro swestar minu liubu mez Wage.

Norsk: "Begravelse, Ingubora, min kjære søster, meg Wage."

English: "Funeral, Inguboro, my sister, dear to me, Wagaz."

Som andre gravinnskrifter var heller ikke denne beregnet til å leses av de levende. Den ble ristet for å verne om gravens fred og sikre de gjenlevende den dødes gunst, og det er vel det Wage ber sin avdøde søster om å hjelpe ham med.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Sophus Bugge: Runestenen fra Opedal i Hardanger, Arkiv för Nordisk Filologi, Lund 1982 (PDF-fil)|⇗.
¤   Tegning av NIæR 22 (N KJ76) Opedal runesten. Tegning: J. Magnus Petersen, Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 22. Opedal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 22. Opedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 22 Opedal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 23 (N IK343) - STEDJE RUNEBRAKTEAT, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE


NIæR 23 (N IK343) Stedje runebrakteat. Tegning: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Brakteaten (C-Type) av gull ble funnet på en gård i Sogndal i april 1861, og tilhører Bergens Museum (Inv.-Nr. 1885). På brakteaten finnes 5 runeliknende tegn, hvor det kun er en n-rune og en l-rune som har riktige runeformer.

Innskriften lyder:

n-l-

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Tegning av NIæR 23 (N IK343) Stedje runebrakteat. Tegning: Fra Stephens, Bergens museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Stephens no 41b.
¤   IK343 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 23. Sogndal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 23. Sogndal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 23 Sogndal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


NIæR 24 (N KJ49) - FØRDE RUNESØKKE, SUNNFJORD, SOGN OG FJORDANE


NIæR 24 (N KJ49) Førde runesøkke. Tegning: Magnus Pedersen. Public Domain

Førde runesøkke ble funnet i en åker i Førde i Sunnfjord, Sogn og Fjordane. Det er et avlangt, nærmest ovalt klebersteinsøkke som er 12 cm langt, 5 cm bredt og 1,5 - 2 cm tykt. Søkket har hull i begge ender som et fiskesnøret har gått igjennom. På den ene siden er det ristet en figur som sannsynligvis kan være en flyndre. På den andre siden er det ristet 5 høyrevendte runer.

Runene lyder:



aluko

Det er vanskelig å si med sikkerhet hva aluko betyr, men det kjente trylleordet alu er de tre første runene. Med siste leddet ko kan innskriften bety "lille Alu". Det kan også være et kjelenavn på et kvinnenavn som begynner på Alu.

Når vi ser på k-runen, er den typsik av nyere data, så innskriften kan dateres til år 520/530-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B2929).

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Tegning av runesøkkets a- og b-side. Tegning: Magnus Pedersen. Public Domain|⇗.
¤   Tegning av runesøkket. Tegning: Magnus Pedersen. Public Domain|⇗
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 24. Førde (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 24. Førde (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 24 Førde (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 25 (N KJ56) - VEBLUNGSNES FJELLINNSKRIFT, ROMSDAL


Foto: Norsk Tindemuseum. CC-BY-SA 4.0

Fjellinnskriften på Runeberget ved Veblungsnes i Romsdal styrtet i sjøen i 1935 og er derfor tapt. Men det finnes bilder av den, og med unntak av den siste av de 16-17 cm høye runene, var alle de andre helt tydelig risset. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften lyder:



ek irilaR wiwila

Innskriften kan tolkes "Jeg irilen (runemesteren) Wiwila", men det synes å stå en n-rune etter wiwila, og da kan teksten leses "Jeg er Wiwilas eril".

English: "I, the eril Wiwila."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤   Tegning av Runehammeren ved Veblungsnes. Tegning: Bendix Bendixen. Hentet fra Stephens, G. (1884). CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Runehammeren ved Veblungsnes. Foto: Norsk Tindemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av Runehammeren ved Veblungsnes. Tegning: Fra R.T. Pritchetts bok "Gamle Norge. Rambles and scrambles in Norway", 1879. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 25. Veblungsnes (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 25. Veblungsnes (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 25 Veblungsnes (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 26 (A) og NIæR 27 (B) (N KJ77) - MYKLEBOSTAD RUNESTEN (A og B), VISTDAL, MØRE OG ROMSDAL


Foto: Ukjent. Fra Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. CC-BY-SA 4.0

Runesteinen av hornblendegneis har opprinnelig stått i en steinsetning som markerte en grav i nærheten av Myklebostad gård i Vistdal, Møre og Romsdal. Steinen er i dag delt i to, derfor en A- og B-del. Innskriften, som tidsfestes til 375/400-560/570 (Imer 2007), er høyrevendt og runenes gjennomsnittlige høyde er 8 cm. Der B-siden begynner er lesningen usikker. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 14436 og 17792).

NIæR 26 (A) innskriften lyder:



NIæR 27 (B) innskriften lyder:



Med forbehold kan runeteskten på hele runestenen leses:

asugasdiR?lai??: aih??so?????i?oruma??ib?

Med forbehold kan innskriften tolkes på urnordisk:

a(n)sugastR hlaiwa: aih ek soman bi wor(u)malaiba

Norsk: "Ásgest. Grav. Jeg har krav på godtgjørelse hos Ormleif".

English: "Ansugastiz the bowlegged. I have a right to compensation from Wormalaibaz."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Bilde av NIaeR 26A. Foto: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain|⇗.
¤   Bilde av NIaeR 26A. Foto: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 26 Myklebostad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 26. Myklebostad A (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 27. Myklebostad B (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 27. Myklebostad B (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 26 Myklebostad A (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 28 (N KJ55) - VALSFJORD FJELLINNSKRIFT, OKSVOLL, NES, BJUGN, SØR-TRØNDELAG


Kalkerimg: Fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.


Tegning: Fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

På en loddrett bergvegg ved gården Oksvoll ved Valsfjord i Bjugn, Sør-Trøndelag, er en runeinnskrift med venstrevendte runer. Innskriften tidsfestes til år 375/400-460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).

Den ene linjen leses på urnordisk:



ek haugustaldaR þewaR godagas

"Jeg *Hogstaldr (er) *Godags mann (tjener)".

Linjen til venstre for førstnevnte inneholder 8 utydelige runer og ser ut til å begynne med e og slutte med R. Derfor mener noen det her står ek erilaR.

Hele innskriften tolkes derfor :

Norsk: "Jeg *Hogstaldr (er) *Godags mann (tjener), jeg erileren".

English: "I, Hagustaldaz/young warrior, the retainer of Godagaz, I the eril"

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 28. Valsfjorden (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 28. Valsfjorden (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 28 Valsfjorden (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 29 (N KJ68) - VATN RUNESTEN, AGDENES, SØR-TRØNDELAG


Foto: Ukjent, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet, Antikvariks avdeling, Trondheim.

I en gravhaug på gården Vatn i Agdenes, Sør-Trøndelag, ble det funnet en skiferhelle med runer. Innskriften, hvor de syv første runene er leselige, etterfølges av tre eller flere svakt rissede runer. Innskriften er høyrevendt og tidfestet til år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1397).

Innskriften lyder:



rhoaltR fai??

rhoaltR tilsvarer mannsnavnet Roald, gno Hróaldr.
Det siste ordet kan være begynnelsen av det urnordiske ordet *faihijan, gno. fá, som betyr "male, tegne, skive".

Innskriften kan derfor tolkes "Jeg Roald skrev/malte" eller "Jeg Roald skriver/malte". Men sikkert kan vi bare lese "Roald".

English: "Hroaldz, (I) painted ... "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Vatn runesten. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Vatn runesten. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Vatn runesten. Foto: Foto: Ukjent, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet, Antikvariks avdeling, Trondheim|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 29. Vatn (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 29. Vatn (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 29 Vatn (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 30 (N KJ93) - BRATSBERG-STEINEN, BRATSBERG, SØR-TRØNDELAG


Tegning: Fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Denne steinen er gått tapt, men den er beskrevet i noen brev, bl. a. ett datert "Klæbu Præstegård Dec. 1810", hvor det fortelles at runesteinen ble funnet på gården Bratsberg like ved Trondheim, Sør-Trøndelag.

Etter tegningen fra den tiden å dømme skal det ha stått þaliR, noe som kan være et mannsnavn.

Men det kan være mulig at det i stedet kan ha stått waliR, da wynn-runen (w) og thurs-runen (þ) kan ha være ombyttet.

waliR, gno. valr, kan både bety "falk" og brukes om falne i kamp. Falk er et kjent personnavn i Norge. Innskriften er tidfestet til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007) og har dermed ikke direkte tilhørighet til Bratsberg stavkirke, men var fra området.

Litteratur:
¤     Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤     Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤     KJ93 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤     Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     NIæR 30 Bratsberg. Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR|⇗.
¤     NIaeR 30 Bratsberg. Rettelser|⇗.
¤     NiaeR 30 Bratsberg. Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR|⇗.



ⴲ


NIæR 31 (N KJ89) - TANEM INNSKRIFTEN, KLÆBU, SØR-TRØNDELAG


Tegning: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Runestenen ble funnet på gården Tanem i Klæbu, Sør-Trøndelag. Runeteksten er ikke endelig tydet. Innskriften er datert til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3613).

Innskriften lyder (Tre forslag til tydning er):



mairle, da som kvinnenavn.

Med bytte av 2 runer; marilingu da som et kvinnenavn.

Med den første runen som binderune ek Airlingr som "Jeg Erling"

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av runestenen. Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.Bilde av runeinnskriften.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 31. Tanem (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 31. Tanem (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 31 Tanem (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 32 (N KJ55B) - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG


Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Innskriften er ikke hugget men ristet inn i fjellet som er av forholdsvis bløt skifer, som har mange smale kvartsganger. Innskriften regenes som tapt.

Sophus Bugge leser innskriften:

ulfþalfiu

"UlfR faða Alfu"

Norsk: "Ulv skrev (disse runer) for Elv"

Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2020 leser:

[uulf þalfï]

???

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Niær 32 med opptrukket runeinnskrift. Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 32. Hammeren (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 32. Hammeren (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 32 Hammeren (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 33 - GIMSØY, VÅGAN, LOFOTEN, NORDLAND


Foto: Ukjent, Gimsøy Historielag. CC-BY-SA 4.0

Gimsøysteinen sto på Kleivan tilhørende gården Sande på Gimsøy. Den har stått sammen med en bautastein (uten runer) som lokalt kalles Reka. Reka står fremdeles på sin plass på Gimsøy, mens runestenen er på Tromsø museum.

Runestenen har 29 runer skrevet med de yngre runer (16-runrers futhark) og er datert til ca år 900. Innskriften er i to linjer, og leses fra venstre mot høyre.

Innskriften er behandlet i Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924, men hører ikke hjemme der, det snakk om en innskrift med de yngre runer.

Sophus Bugge tolker innskriften slik:



Bugge oversetter: "Jeg Nokke, Aases Broder, reiste her efter Slægtning, som havde fæstet Bo ude, dette Opholdssted for den døde Mand, og saa desuden disse meget kjendelige Stene."

Gerd Høst (1958) tolket og oversatte runeinnskriften slik:

"Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Gerd Høst, 1958.
¤   Bilde av NiæR 33 Gimsø ruensten. Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain. |⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Gimsøy Historielag om Gimsøstenen|⇗.
¤   NIæR 33. Gimsø (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 33. Gimsø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 33 Gimsø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 34 (N KJ31) - INNSKRIFT PÅ SPYDSPISS, ØVRE STABU, OPPLAND


Foto: Ogneslav. ©


Tegning: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

På gården Øvre Stabu på Østre Toten, Oppland, er det i en av to mannsgraver funnet en 28 cm lang spydspiss med en runeinnskrift. I graven ble det også funnet andre våpen og våpendeler, mer eller mindre skadet av brann og rust. Innskriften dateres til år 160 - 250/260 (Lisbet M. Imer, 2007), og innskriften er dermed en av de eldste i Norge. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 17770).

Innskriften lyder:



raunijaR

Det urnordiske raunijaR svarer til gno. reynir, som betyr "en som røyner, prøver, tester".

raunijaR kan da være navnet på spydet.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NiæR 34. Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av NiæR 34. Foto: Ogneslav. ©|⇗.
¤   NIæR 34. Øvre Stabu (PDF av artikkel i NIæR|⇗).
¤   NIæR 34. Øvre Stabu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 34 Øvre Stabu (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 35 (N KJ39) - NEDRE HOV, GRAN, HADELAND, OPPLAND


Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.. Public Domain.

I en kvinnegrav på gården Nedre Hov på Gran ble det 1868 funnet benredskap med runer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C4459). Det er mulig at det er runer på begge sider, men de eventuelle runer er uleslige på A-siden. Innskriften er datert til år 160-310/320 (Lisbet M. Imer, 2007).

På B-siden kan man lese:

ekad....

Det kan bety ek ad-..., dvs. "Jeg Ad-???"

e-runen har en gammel form (som en firkantet U på hodet), derfor dateres innskriften til 400-tallet.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIær 35. Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.. Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 35. Nedre Hov (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 35. Nedre Hov (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 35 Nedre Hov (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 36 (N IK24) - BJØRNERUD BRAKTEAT, SANDE, VESTFOLD


Foto: Digi 20. CC-BY-SA 4.0

Bjørnerud gullbrakteat (A-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17955). Runene er stemplet og er skrevet fra høyre mot venstre.

Innskriften lyder:

alu

alu mener mange er et magisk trylleord, andre mener det betyr "vern" og andre igjen "øl". Se også innskrifter som Førde runesøkke, Årstad runesten, Elgsem runesten, Fosse bronsebeslag osv.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIær 36. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   IK24 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 36. Bjørnerud (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 36. Bjørnerud (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 36 Bjørnerud (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


NIæR 37 (N KJ94)- TVEITO RUNESTEN, TINN, DAL, TELEMARK


Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Steinen ble funnet på Gården Tveito i Tinn, Telemark, under utgravning av to røyser fra eldre jernalder. Runestenen lå med innskriften ned ovenpå en av røysene. Funnsakene i graven under steinen dateres til år 400 - 450 e. Kr., men runeinnskriften kan ikke være så gammel, derfor dateres innskriften til ca år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften lyder taitR, og er antakelig nominativ av et mannsnavn - gno. teitr betyr "glad, munter"

Det virker som runestenen er blitt plassert senere på den ca. 200 år eldre graven, kanskje i forbindelse med en yngre begravelse på samme sted, men da uten bevart gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 18396)

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av NiæR 37. Foto: Ukjent|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 37. Tveito (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 37 Tveito (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Bilde av hele runstenen. Foto: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain. |⇗.



ⴲ


NIæR 38 - NORGÅRDEN, SELJORD, TELEMARK

Det er stor tvil om det i det hele tatt er runer som er ristet inn på baksiden av to smykkeplater av sølv.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   NIæR 38. Nordgaarden (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 38 Nordgaarden (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 39 (N KJ60) - VETTELAND, OGNA, ROGALAND


Foto: Ukjent, Arkeologisk museum i Stavanger. CC-BY-SA 4.0

En regner med at Vettelandsteinen er brutt opp i fire fragmenter. Hittil er bare to av delene funnet på gården Vetteland i Ogna, Rogaland. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 4851). Runeteksten som består av tre linjer har til en viss grad latt seg rekonstruere, og dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften som er høyrevendt lyder:



...flagdafaikinaR ist
...magoR minas staina
...daR faihido

Norsk: "(Min sønn) er blitt hjemsøkt av flagd. (Jeg satte) min sønns stein. (Jeg ...)-daR malte (disse runer, laget dette formular, utførte dette ritual.)".

Men helt sikkert kan denne runeteksten ikke leses før de to siste fragmentene av steinen blir funnet.

English: "[This place] is menaced by fiends. [I, N.N., set] my son's stone. [I], ...daz, coloured [the runes]."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Vettelandsteinen. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum i Stavanger. CC-BY-SA 4.0.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 39. Vetteland (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 39. Vetteland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 39 Vetteland (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 40 (N IK124) - MAULAND, TIME, JÆREN, ROGALAND




Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

I 1899 innkom denne gullmedaljon til Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 2245). Det er ikke snakk om en brakteat, men en barbarisk etterligning av en romersk gullmynt fra 300-tallet, men med runetegn og latinske bokstaver. Innskriften gir ingen mening.

Innskriften lyder:

?{COT} ÷ {SSIS}ïï{S}d ÷ {III}---{SC}i?

???

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Mauland Medaljonen. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain. |⇗.
¤   IK124 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Tafeln side 161.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Sean Nowak: Schrift auf den Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, 2003 (pdf)|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 40. Mauland (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 40 Mauland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


NIæR 41 (N KJ92) - EIDSVÅG RUNESTEN, ÅSANE, HORDALAND


Foto: Ukjent. Historisk Museum Bergen. CC-BY-SA 4.0

Den 3,20 m høye, 0,50 m brede og 0,23 m tykke steinen har stått midt i en steinring med en diameter på ca 4,50 meter på gården Eidsvåg i Åsane. Steinringen markerte en branngrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B5676). Innskriften er dateret år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften har 7 runer som går høyrevendt nedover steinen.



haraRaR

harazaz

Norsk: "Harazaz", som er et mannsnavn.

English: "Harazaz", which is a man's name.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Nærbilde av runeinnskriften. Foto: Ukjent, Historisk Museum Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Historisk Museum Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 41. Eidsvaag (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 41. Eidsvaag (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 41 Eidsvaag (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR) |⇗.



ⴲ


NIæR 42 (IK 131) - GULL BRAKTEAT, UKJENT STED, NORGE




Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Om den norske brakteat (B-type) vites ikke mere enn at den er funnet et sted i Norge, og at den var eid av Det kgl. danske Myntkabinet, inntil den ble overført til Nationalmuseet i København ( Inv.-Nr. 8677), hvor den nå befinner seg.

Innskriften lyder:



ano an^a

Ano, Anna

Norsk: "Anno, Anna"

English: "Anno, Anna"

Men tydnigen er uviss.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av brakteaten. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤   Stephens no 48.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   IK131 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 42. Bracteat Nr. 48 hos Stephens (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 42. Ukjent sted (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 42 Brakteat Nr.48 Stephens (Ukjent sted (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


NIæR 43 - BELGU, LARVIK, VESTFOLD



Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Det er 3 innskrifter innsamlet fra denne lokaliteten, og de er alle mest sansynelig falske, da to av dem henholdsvis har årstallet 1719 og 1791 innrisset. Man skal være klar over at det på den tiden var tilgjengelig litteratur om runer.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Belguinnskrift I. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤   Bilde av Belguinnskrift II. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤   NIæR 43. Belgu i Jarlsberg og Larviks Amt (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 43 Belgu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 44 - GJØVDAL STAVKIRKE (GAMLE GJEVEDAL KIRKE) - En runeinnskrift fra et hov?

I Nasjonalmuseets Biblioteket i København finnes et avtrykk av runeinnskrift som i dag er tapt. Avtrykket av innskriften ble gjort av M. F. Arendt i Gjøvdal stavkirke på Aust-Agder som ble revet i begynnelseen av 1800-tallet:



Innskriften leses fra høyre til venstre og lyder ansagui sia.

Etter runenes form å dømme kan innskriften dateres til 700-tallet, dvs. at innskriften da må være blant de siste som er skrevet med de eldre runer. Når det gjelder innskriften, deler Magnus Olsen den opp slik ansag ui sia.

ui leser Olsen som vé, eller som "hedensk helligdom" og sia som sjá som han oversetter "denne" (påpekende pronomen i nominativ entall hankjønn og hunkjønn). Å oversette ansag er litt mer komplisert og jeg vil derfor ikke komme inn på Olsens resonnement her, men han kommer fram til at det kan oversettes "æsene".

Etter dette kan innskriften leses "En til Æsene viet helligdom (er) denne (bygning)".

Men kan dette virkelig stemme? En hedensk runeinnskrift fra 750-tallet i en trekirke på Sørlandet ca 1800? Riktignok var kirken gammel da den ble revet og vi vet ikke når kirken ble bygget, men det skjedde neppe på 700-800-tallet. Og for det andre, kan treverk holde seg i over 1000 år? Og hvordan kan det ha seg at en slik innskrift befinner seg i en kirke? Det sies i dag at Gjøvdal stavkirke ble bygget på 1100-1200 tallet.

Når det gjelder spørsmålet om treverk kan holde seg i 1000 år, har Olsen søkt hjelp med spørsmålet hos andre professorer på området, og svaret han fikk var at det fult ut er mulig at treverk kan holde seg godt så lenge, dersom treverket står tørt og ikke er utsatt for vær og vind. Med andre ord om dette treverket har stått inne i kirken, kan dette være mulig, men Arendt som tok avtrykket opplyser ikke om hvor innskriften var, kun at den var skåret i tre.

I Flatøyboken er det eksempler på at tømmer fra nedrevne hov ble brukt til bygging av nye kirker, og derfor antar Olsen at treverket denne innskriften var ristet på, en gang har tilhørt et hov som ble revet, og som senere har blitt brukt i den nye kirken.

Det kan heller ikke helt avvises at innskriften er falsk.

Litteratur:
¤     Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤     NIæR 44. Gjevedal i Nedenes (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 45 - WORMS RUNEKALENDER

Se egen side om Worms Runekalender|⇗.

Litteratur:
¤   NIæR 45. Worm's norske Runekalender (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 45 Worms's norske Runekalender (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 46 (N KJ84) - AMLA RUNESTEN, KAUPANGER, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE


Foto: Haakon Shetelig, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen. CC-BY-SA 4.0

Runestenen av granitt ble funnet på gården Amla i Kaupanger i Sogndal, Sogn og Fjordane. Da den ble funnet lå den med runeteksten opp, og selv om runestenen må være en gravstein er det ikke funnet noen gravplass i nærheten, bare en lignende stein uten runer. Innskriften tidsfestes til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører de Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum, Kaupanger.

Innskriften lyder:



?iR hlaiwidaR þar.

Dette kan tolkes "?????iR gravlagt her".

Kanskje innskriften beretter om en person, med et navn som ender med -iR, som ble gravlagt langt borte i fra sin hjembygd?

English: "... buried here."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Haakon Shetelig, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 46. Amle 573 - 585 (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 46 Amle (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 47 - FARSUND, LISTER, VEST-AGDER

Innskriften ble funnet og innberettet på bgynnelsen av 1800-tallet, og er ristet på en sten på såkalte Vardebakken i nærheten av Farsund by.
De eldste opptegnelser av runeinnskriften finnes blandt Arents papirer i Nationalmuseet i København, og de lyder:



Sogneprest Abel i Vanse gjengir innskriften i 1812 slik:



Sophus Bugge gjengir innskriften slik i 1865:



Jeg har ingen tolkning av runeinnskriften.

Alle bilder og tegninger er fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   NIæR 47. Farsund i Lister og Mandals Amt (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 47 Farsund (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.).



ⴲ


NIÆR 48 (IK 214) - AUSTAD, NES, FLEKKEFJORD, LISTER, VEST-AGDER


Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er på en gullbrakteat (C-Type) som tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 21400a-b). Det er funnet seks ekemplarer av brakteaten.

Innskriften lyder:

tg eller gt

??

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av brakteaten. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. |⇗.
¤   IK214 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤   IK214 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 48. Austad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 48 Austad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


NIæR 49 (N KJ65) - NORDHUGLO RUNESTEN, HUGLEN, STORD, HORDALAND


Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

En går ut i fra at den 3 m lange og 70 cm brede steinen opphavelig har stått på en gravhaug ved sjøen på gården Nordhuglo på øya Huglo i Stord, Hordaland. Det synes som om steinen på naturlig vis er spaltet ut av fjellet, da det bare er to steder som gir inntrykk av at den er tilhogd. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6439).

Innskriften er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007) og venstrevendt, og runene går nedenifra og oppover. Noen runer kan ha gått tapt da et stykke på ca 20 cm synes å ha falt bort etter siste rune.

Innskriften er venstrevendt og lyder:



ek gudija ungandiR og videre ih eller im

ek betyr "jeg" og gudija tilsvarer det gotiske ordet gudja som vi kjenner fra 300-tallet i betydningen "prest, offerprest", som tilsvarer det gno. goði eller dagens gode. Det gno. gandr, som betyr "gand", finner vi i ungandiR, men ungandiR kan også svare til navnet på en dansk konge på 600-tallet, som i latinisert form er Ongendus.

Slutten på runeinnskriften, im eller ih blir tolket på forskjellig vis. Magnus Olsen velger å lese ih og mener at det skal være iH(uglo) - dvs. "på Huglo". Andre leser im - dvs. "jeg er".

Vi har da følgende tolkningsmuligheter av runeteksten på Nordhuglo:

"Jeg (er) goden, (jeg er) usårbar for gand, på Huglo"

"Jeg (er) goden, (jeg) er usårbar for gand."

English: "I, the priest who is immune to magic/Ungandiz, in Huglo."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Runestenen. Foto: Historisk museum, Bergen|⇗.
¤   Bilde av Runestenen. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 49. Nordhuglen (Huglen) (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 49 Nordhuglen (Huglen) (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 50 (N KJ38) - GJERSVIK KJØTTKNIV, TYSNES, SUNNHORDLAND, HORDALAND


Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Det er funnet en kjøttkniv på gården Gjersvik i Tysnes, Sunnhordland som er datert til år 520/530-560/570 (Imer 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6700). Innskriften er såpass skadet at innskriftens første del, som er venstrevendt, er vanskelig å tolke.

Men andre del består av 10 l- runer (laukr-runer). Denne innskriften settes ofte i sammenheng med lina LaukaR-formelen, da laukr-runens symbolverdi er løk, trivsel, lin.

Innskriften er venstrevendt og lyder:


d-[-]fioþi l l l l l l l l l l

???

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Tegning av innskriften. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 50. Gjersvik (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 50 Gjersvik (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 51 (N KJ37) - FLØKSAND KJØTTKNIV, MELAND, HORDALAND


Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0

Kjøttkniven, dvs. en skrapekniv av bein, som er brutt i flere deler ble funnet i en kvinnegrav i Fløksand, Meland i Nordhordland. Den lå i en urne sammen med, foruten kvinnes brente knokler, en beinkam, en eller to hårnåler, rester av en annen liknende kjøttkniv og rester av en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at liket har ligget på en bjørnefell da hun ble brent. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 1742).

Innskriften som tidsfestes til år 310/320 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007), er skrevet i rent urnordisk, og venstrevendt og leses i fra høyre mot venstre. Her vises det hvordan den er plassert på kjøttkniven.



Innskriften lyder:



lina laukaR f

aR i laukaR er ristet som binderune, mens den siste f-runen er ristet som stuprune. De to ordene lina og laukaR betyr henholdsvis lin og løk, mens Fé-runen (som representerer f-lyden) kan her stå for sin symbolverdi - fe, rikdom.

Løk og lin er gamle kjente konserveringsmidler, og løk er også benyttet som legeurt. En antar at lina laukaR er en fruktbarhetsformel. Brakteater som har innskriften laukaR kan være ment å gi bæreren helse og styrke.

English: "linen (and) leek, property"

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Bilde av Fløkstad Kjøttkniv. Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Fløkstad Kjøttkniv. Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 51. Fløksand (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 51 Fløksand (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 52 (N KJ50) - STRØM RUNEBRYNE, HITRA, SØR-TRØNDELAG



Foto: O. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

På Strøm på Hitra, Sør-Trøndelag, er det funnet et sandsteinsbryne med to runeinnskrifter. Dette brynet er 14,5 cm langt, 1,2 - 1,3 cm tykt og på det bredeste 1,9 cm. Innskriftene er høyrevendt og skarpt og tydelig står de ristet på de to smalsidene. Innskriften viser binderuner i linje A - h+a og n+a, og i linje B tre ganger h+a. Runeinnskriften har stavrim på h-. Etter senere funn å dømme må det opphavlig ha vært festet til et skaft av bukkehorn og på den måten har vært brugt til å hvesse ljåen. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 8780).

Innskriften skal ifølge professor Magnus Olsen deles opp slik:




Linje A: wate hali hino horna
Linje B: haha skaþi haþu ligi

Linje A oversettes "Horn skal væte denne stein"

Linje A skulle da vise til den kjente og vel utbredte gamle skikk å bære brynet i et horn med vann. Hornet skulle væte brynet for at ljåen kunne bli skarpere og bedre "skade" håen, som enkelte mener det står i linje B.

I så fall skulle det være en arbeidssang med rytmisk veksel mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I fra senere nordisk kjennes i hvert fall to arbeidssanger kvernsangen Grottasöngr og vevsangen Darraðarljóð. Men tolkningen byr på mange språklige problemer og er omstridt. Runeformer, som f.eks. en yngre stavsatt k viser at Strøm-innskriften tilhører overgangstiden mellom eldre og yngre runer. Den tidsfestes vanligvis til ca. 600 eller kanskje noe før, og Lisbet M. Imer ( 2007) daterer den til år 520/530-560/570?.

Linje B er det uenighet om hva betyr, noen mener den kan oversettes "Måtte håen bli skadd. Måtte slåtten ligge".

Wolfgang Krause tolker Strøm-indskriften således:

vate hali hino horna haha skadi hadu ligi

"Es netze dieser Stein das Horn! Schädige das Grummet! Es liegt die Mahd!"

Elmer H. Antonsen tolker Strøm-indskriften således:

"Netze diesen Stein, Horn, Sichel, schädige! Gehauenes (Gras) liege!"

Stockholm Universitets-hjemmeside, "Runologi" tolker innskriften:

"Horn, vät denna sten! Eggen ska skäre, det skördade lägge sig"

Gerhard Schle mener at teksten skal tolkes:

vate hali hino horna, haha skadi hadu ligi.

"vand helle over (hvessestenen), horn, ingen skade vil ske" (man får ikke skader på hvessestenen, hvis man holder den våt)

English: "May the horn wet this stone. May it harm the hey/gras, but lie (peacefully) in a fight."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: O. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Finn-Henrik Aag, Strøm runebryne, Maal og Minne, 1980, side 144-149.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 52. Strøm (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 52 Strøm (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 53 (N KJ88) - MØGEDAL RUNESTEN, HELLAND, ROGALAND


Foto: Ukjent, Arkeologisk Museun, Stavanger

Runestenen ble funnet nord for gården Møgedal i Helleland, Rogaland. Steinen er i lys granitt og måler 3,04 x 1,12 x 0,35 m. Innskriften som er venstrevendt går ovenifra og nedover og er datert til år 160 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3745 eller 374).

Innskriften lyder:



laiþigaR

laiþigaR er utvilsomt et mannsnavn i nominativ entall og er avledet av den urnordiske form for det gno. adjektivet leiðr som betyr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt."

Negative egenskaper finner en også ellers i nordiske egennavn.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk Museun, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Arkeologisk Museun, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 53. Møgedal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 53 Møgedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR) |⇗.



ⴲ


NIæR 54 (N KJ15)- TU SØLVSPENNE, KLEPP, JÆREN, ROGALAND


Tegning: Sofie Krafft, Universitetets Oldsaksamling, Oslo CC-BY-SA 4.0

Denne relieffspennen ble funnet i 1901 på gården Tu i Klepp i et gravkammer sammen med annet kvinnelig gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 21407a). Dateret til år 460/470 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007).
Runetegnene er svakt ristet og spennen er full av skrammer slik at det er vanskelig å tyde runeinnskriften, og dessuten er en del av spennen gått tapt.

Det som er lesbart lyder thiridath. Tolkningen er uklar, men Sophus Bugge oversetter runeinnskriften "denne handling". Hvilken handlig det dreier seg om er uklart, men sølvspennen bærer preg av å blitt reparert der runeinnskriften er ristet. Innskriften kan ha inneholdt runeristerens navn og handlingen kan være det å riste runer eller som Bugge legger i innskriften - "denne reparasjon holder".

En annen tolkning er:

þiz(i) d(a)(þ)--...

þizi ...

Norsk: "Denne...."

English: "This...."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Spennen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning: Sofie Krafft, Universitetets Oldsaksamling, Oslo CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 54. Tu (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 54 Tu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 55 (N KJ101) - EGGJUM (EGGJA RUNEHELLE), SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE


Foto: Ukjent, Bergen Museum. CC-BY-SA 4.0

Eggja runehelle (Eggjumsteinen) ble funnet på gården Eggja i Sogndal i Sogn. Den halvannen meter lange hellen lå oppå en mannsgrav under flat mark med runesiden ned. Gravgodset var kun en jernkniv, et ildstål og en flintflekke. Runeinnskriften på ca. 200 runer, er den lengste som hittil er funnet i det gamle runealfabetet. Med sine eldre runer, overgangsruner og yngre språkform, dateres den til år 650-700 (Grønvik). Stenen iilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B6915).

Deler av innskriften er forståelige, mens andre partier ikke lar seg tolke med sikkerhet. Dette skyldes at flere av runene er så nedslitt og avskallet at de er vanskelig å tyde. Det finnes flere tolkningsforslag, derfor er alternativet som presenteres her bare ett av mange, og bør leses med forbehold.

Den er i tre linjer, to langlinjer og en kortlinje. Den nederste langlinjen er høyrevendt og leses først, den andre linjen som leses er den øverste langlinjen og går fra venstre mot høyre, og runene i kortlinjen (til høyre for hestefiguren) mellom langlinjene, står på hodet og har venstrevendte runer og leses som den tredje linjen.

Linje 1:

nissolusotuknisaksestain
skorinni????maRnak danisniþ
rinRniwiltiRmanRlagi??

Linje 2:

hinwarbnaseumaRmadeþaim
kaibaibormoþahunihuwaRob
kamharasahialatgotnafiskR
oRf??na uimsuwimadefokl?f?
??????galande

Linje 3:

a?????surki

Innskriften er skrevet i eldre gammelnorsk og viser foruten de eldre runer, stavsatte k-runer, R-runen som stuprune (rune ristet "opp ned") og den nye orale a-runen brukes ved siden av den gamle a-runen som nå uttrykker nasal a. B-runen brukes for "p" i kaiba og warb, i fokl står "k" for "g" og i lat står "t" for "d".

Sannsynlig ordinndeling i normalisert eldre gammelnorsk vil bli:

Linje 1:

Ni's sólu sótt ok ni saxe stæin skorinn.
Ni (læggi) mannR nækðan, is niþ rinnR,
Ni viltiR mænnR læggi ax.

Linje 2:

Hin(n) varp *náséo mannR, máðe þæim kæipa í bormóþa húni.
HuæaR of kam hæráss á hi á land gotna.
FiskR óR f(ir)na uim suim(m)ande, fogl á f??????? galande.

Linje 3:

Alu misyrki

Oversettelsen er flere steder usikker, men kan lyde slik:
Linje 1:

Ikke er det (stedet, steinen) søkt av sol og ikke er steinen skåret med (jern)kniv.
Ikke skal noen mann blottlegge den mens måneneet rinner.
Ikke skal forvillede menn legge den bort (fjerne den).

Linje 2:

Denne (steinen) stenket mannen (runemesteren) med liksjø (kjenning for blod), skavet med den (liksjøen) keipene i den bæretrette hun (båt). Som hvem kom hærguden (Odin?) på den (hunen, båten) hit til goternes (menneskenes) land?
Som fisken, svømmende ut av redsels(?) elven, som fuglen ... galende.

Linje 3:

Vern mot ugjerningsmannen(?).

I første linje slår innskriften fast at gammel sed og skikk har vært fulgt ved gravleggingen på Eggja. Hverken sol har rammet steinen eller jern skåret i den. I to forbud verner runemagikeren steinen mot folk som vil blotte den, mens månen er i ne, og mot forvillede menn som vil fjerne den.

I andre linje fortsetter runemesteren kanskje sin beretning om den videre fremgangsmåten ved gravleggingen: Han har stenket runehellen med blod, og med blodet skavet eller inngnidd keipene (åretollene?) i den bæretrette båten. Så følger et spørsmål, og spørsmålet følges av et svar: Som hvem kom han, muligens hærguden Odin, hit til goternes, menneskenes, land? Som fisken svømmende ut av redselselven, som fuglen galende.

Odin tenkes da å være kommet til Eggja for å hente den døde. Odin var den største hamfarer blant guder som blant jotner. "Odin skiftet ofte ham", heter det i Ynglingesaga. kap. 7. "da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller andre".

Fiske- og fuglepassusen og hestefiguren kan tenkes å fortelle oss om hvordan Odin førte sine døde Helveien til hest, i fiskeham over Helelvene og i fugleham over de bunnløse myrene og uoverstigelige fjellene til Hel.

Linje 3 er temmelig uleselig. I kortlinjen ser flere en navnegåte, andre ser i de første tre runene alu og leser "Vern mot ugjerningsmannen", andre oppfatter denne linjen som en signatur. Men alu tolkes også av mange som "øl", og kanskje det fortelles at gravølet er holdt?

Det er kjent fra nordisk og annen folketro at sol ikke må skinne når hemmelige kunster eller magiske handlinger skal utføres. Slikt måtte bare gjøres før soloppgang eller etter solnedgang. For når solen er oppe blir trolldomskreftene maktesløse. Runen Dagr, Dag-runen, har krefter som motvirker trolldom. I våre eventyr ble trollet til stein straks solen skinte. I flere egner av Skandinavia og også i Tyskland er det skikk at vannet et lik er vasket med, må helles ut på et sted der ingen går og hverken sol eller måne skinner.

Selv om det ville være lettest å riste runer med en knivspiss eller et annet instrument av stål eller jern, blir det her forbudt å bruke metall. Noen mener at en beinspiss av form som en butt blyant er blitt benyttet til rissingen, andre et redskap av flint. Eggja-innskriften gir oss innblikk i den utbredte folketro om at jern eller stål i visse tilfeller ikke måtte brukes. En nær parallell til denne begravelseriten finner vi i den setesdalske skikk at man "neglde ihop" likkisten "av di der maatte aldri koma Jarn i ei Likkiste", og dette henger vel sammen med forestillingen om at de avdødes ånder frykter jern, særlig eggen. I norsk folketro mistet trolldommen makt når stål ble kastet over. Huldrer og huldregårder ble tatt på den måten.

Hos de germanske folk var det gammel tradisjon for hva som skulle gjøres når månen var i ny eller i ne. Ved ne var månen kraftløs, fordi ble den spist av demoner. Tiltagende og avtagende måne fløt sammen med forestillinger om naturens tilblivelse og undergang. Disse månefasene måtte overholdes. Den romerske historieskriveren Tacitus skriver i sin bok "Germania" (98 e. Kr.) at germanerne holdt sine ting og store offerfester ved voksende måne eller fullmåne. Disetinget ble holdt ved første fullmåne etter jul.

Caesar skrev i sin bok om gallerkrigen hva de germanske spåkoner sa: "Det var ikke gudenes vilje at germanerne skulle seire hvis de angrep før nymåne." Ved måneskifte øves den meste trolldom til gagn eller skade. Det er selvsagt vanskelig når det gjelder en delvis uleselig innskrift som på Eggja runehelle å fastsette hva det er i de to utsagn som ikke må gjøres "mens måneneet rinner". Eggja-innskriften er funnet i en grav, og et lik må ikke begraves ved fullmåne, for fullmånen varsler måneskifte, og det bringer ulykke.

English: "The corpse-wave threw itself over my beloved ones, the tholes broke for them in the drill-tired mast-top. Who brought the host over to the other country? The man-fish from the current at Firney swam in the spray from the land with the shining fields, he who wrought riches and happiness! Not in the sun, and not with sword, may one come to the chiselled stone; not may the man who cries over a naked corpse, (nor) not mentally disturbed men, come to (this) site. "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Eggja steinen hvor du kan lese runene. Foto: Ukjent, Bergen Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Lis Jacobsen, Eggjum-Steinen, Levin & Munksgaards Forlag, København 1931.
¤   Terje Spurkeland, I begynnelsen var FUÞARK, Norske runer og runeinnskrifter, Cappelen Akademisk Forlag / Landslaget for norskundervisning (LNU), ISBN: 82-02-19680-9.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Vilhelm Kiil, Runesteinen fra Eggjum i Sogndal, Särtryck ur Arkiv För Nordisk Filologi 70, 3 - 4, 1955.
¤   Grønvik 1985, side 162f.
¤   Grønvik 1988.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NiæR 55 Eggjum (Del 1) (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 55 Eggjum (Del 2)(PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 55 Eggjum (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Niels Åge Nielsen: Om Eggjumstenen, Runestudier 1968|⇗.



ⴲ


NIæR 56 (N KJ51) - UTGÅRD, FOR, STOD, NORD-TRØNDELAG


Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0

En tilhugget amulettsten ble funnnet på gården Utgård i Stod i 1917. Den har et hull og dimensjonene er 8 x 4,5 x 2,5 cm. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU (inventarnr. 11786). Innskriften er datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften har to venstrevendte runer og lyder:

ea

??

Noen vil tolke innskriften sådan:

E[hwaz] a[nsuz] (?)

Norsk: "Hest. Gud" (?)

English: "Horse. God" (?)

Det henvises også til tolkningen i NIæR 57.

Litteratur:
¤   Bilde av amuletten. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Bilde av amuletten. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NiæR 56 Utgaard (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 56 Utgaard (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 57 (N KJ51B) - FEDJE, RINDE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er ristet i en stenplate af skifer. Tilhører Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum i Kaupanger og er datert til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:

e(a)

??

Magnus Olsen og Haakon Schetelig tolker innskriften:

e[rþu] (a)[ns(i)u?]

English: "earth [and] god(s)"

Det henvises også til tolkningen i NIæR 56.

Litteratur:
¤   NIæR 57 = Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NiæR 57 Fedje (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ15 (NIæR 54)- TU SØLVSPENNE, KLEPP, JÆREN, ROGALAND


Tegning: Sofie Krafft, Universitetets Oldsaksamling, Oslo CC-BY-SA 4.0

Denne relieffspennen ble funnet i 1901 på gården Tu i Klepp i et gravkammer sammen med annet kvinnelig gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 21407a). Dateret til år 460/470 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007).
Runetegnene er svakt ristet og spennen er full av skrammer slik at det er vanskelig å tyde runeinnskriften, og dessuten er en del av spennen gått tapt.

Det som er lesbart lyder thiridath. Tolkningen er uklar, men Sophus Bugge oversetter runeinnskriften "denne handling". Hvilken handlig det dreier seg om er uklart, men sølvspennen bærer preg av å blitt reparert der runeinnskriften er ristet. Innskriften kan ha inneholdt runeristerens navn og handlingen kan være det å riste runer eller som Bugge legger i innskriften - "denne reparasjon holder".

En annen tolkning er:

þiz(i) d(a)(þ)--...

þizi ...

Norsk: "Denne...."

English: "This...."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Spennen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning: Sofie Krafft, Universitetets Oldsaksamling, Oslo CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 54. Tu (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 54 Tu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ16 - BRATSBERG-SPENNEN, GJERPEN, TELEMARK


Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum, CC-BY-SA 4.0

Den 13,8 cm lange Bratsberg-spennen i massivt sølv ble funnet på gården Bratsberg i Gjerpen, Telemark. Runeinnskriften som var ristet på baksiden, skulle sannsynligvis ikke leses av andre, og var ristet for å gi magisk vern og trygghet for eieren. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 26566).

Innskrift er datert til år 475 - 525 (Lisbet M. Imer, 2007) og lyder:



ek erilaR

Runeteksten tolkes "Jeg (er) erilar, Jeg (er) Heruleren eller Jeg (er) runemesteren. I runeteksten er eker og aR binderuner.

På italiensk heter herulerne Erilar, på tysk Heruler, latin Heruli; Eruler og på engelsk Herule (Flertall herules, adjektiv herulian).

Det har vært diskutert en del om den norske jarl-tittelen opprinnelig henger sammen med heruler og erilar, men dette er visstnok ikke helt sikkert.

erilaR /irilaR-innskrifter er også funnet ved Veblungnes i Romsdal, Norheimsund ved Hardangerfjorden og Valsfjord i Sør-Trøndelag, alle fra før år 500 e.Kr. Innskriften er også funnet i Danmark og Sverige, ek erilaR er også funnet i yngre utgaver.

English: "I the eril."

Litteratur:
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Bilde av spennes bakside. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum, CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av spennes forside. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum, CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗



ⴲ


N KJ17 (NIæR 4) - FONNÅS SPENNEN, ØVRE RENDALEN, ØSTERDALEN, HEDEMARK


NIæR 4 (N KJ17) Fonnås spennen. Tegning: Fra Stephens, Kgl. Nord. oldskriftsselskab. CC-BY-SA 4.0

Spennen ble funnet i 1877 ved rydning av nytt land på ca 1 meter dybde, og ingen ting ved funnforholdene kan påvise en grav eller at spennen har vært nedlagt med hensikt. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 8154).

Runene er ristet på baksiden av spennens firkantede stykke, med en nål eller liknende spisst verktøy. Innskriften betår av 4 linjer, hvor en er ristet fra venstre mot høyre, og resten fra høyre mot venstre. Innskriften er datert til år 520/530 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Sophus Bugge leser innskriften slik:

nglsklR
wkshu
ingRsAngsrbse
a
ihspidultl

AngilaskalkR Warks husingR sa ingisarbiske aih spindul tel

Norsk: "Angelskalk Vakrs huskarl fra Ingesarv eier den gode nål".

Ottar Grønvik leser innskriften:

iAR AA (A) rbe whw
wid (h)ulti wk hu Al-k(A)IR

Norsk: "Bestemor overdrar arv til den unge (kvinne), meget omsorgsfull overfor eieren av gården Holt(aR) og huslyden (hennes)"

English: "Great-grandmother assigns inheritance to the young (woman), very tender towards the owner of the farm HoltaR and (her) household."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   NIæR 4 (N KJ17) Fonnås spennen. Tegning: Fra Stephens, Kgl. Nord. oldskriftsselskab. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 4 Fonnås (PDF av artikkel i NIæR|⇗.
¤   NIæR 4 Fonnås (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 4 Fonnås (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ17a - EIKELAND-SPENNEN, TIME, ROGALAND


Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0

I en grav på gården Eikeland, Time i Rogaland, ble det funnet en bronseforgylt spenne med en høyrevendt runeinnskrift. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 9181g). Innskriften som er datert til år 525 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), er ristet på baksiden av spennen, altså var det ikke meningen at den skulle vises til andre enn eieren av smykket.

Innskriften transkriberes ekwiRwiwiowrituirunoRasni og kan deles opp slik:

ek wiR wiwio writu i runoR asni.

Innskriften kan oversettes "Jeg Wir for Wiwia rister runer inn" eller "Jeg er Wiwias Wir. Jeg rister runer inn".

English: "I, Wiz, for Wiwja ingraved the runes."

Litteratur:
¤   Bilde av spennes forside. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av spennes bakside. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av spennes runer. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Grønvik 1987, side 50-60.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ18 (N 450) - STRAND RUNESPENNE, ÅFJORD, SØR-TRØNDELAG


Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

På gården Strand i Åfjord, Sør-Trøndelag, er det funnet en bronsespenne med runer, antakelig fra en kvinnegrav. Innskriften, som er omgitt av rammestreker, har 11 høyrevendte runer. Innskriften er typisk for overgangstiden mellom det eldre og det yngre runealfabet og tidsfestes gjerne til ca. 700. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1010).

Innskriften lyder:



siklisnahli.

De gamle g- og k-runene er erstattet av den nye stavsatte k-runen, for e og i skrives i, og den gamle a-runen er erstattet av den yngre orale a-runen. Men den gamle h-runen er bevart.

På gammelnorsk ville innskriften sannsynligvis lyde: sigli's ná-hlé ("smykket er beskyttelse mot døde"). Frykten for gjengangere spilte en stor rolle i våre forfedres forestillingskrets. I gammelengelsk brukes sigle - samme ord som gno. sigli - om smykker som gis de døde med i graven for at de ikke skal gå igjen. Den følgende s kan i denne sammenheng oversettes "er", gno. nár betyr "dødning, død person", gno. hlé betyr "le, ly".

Strand-innskriften kan da oversettes: "Smykket er gjengangervern".

English: "The jewellery is protection from (the) needs."

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 1.
¤   Bilde av spennens runeside. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av spennens forside. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av spennen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Tegnning av runeinnskriften. Tegning: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ29 (NIæR 17) - ØDEMOTLAND BEINSTYKKE, HÅ, ROGALAND


NIæR 17 (N KJ29) Ødemotland beinstykke. Foto: Ukjent, Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Beinstykket ble funnet i 1886 i en gravhaug på gården Ødemotland i Hå, Rogaland, sammen med bl.a. biter av en beinkam og små skår av spannformede leirkar (hankekar) fra tidlig folkevandringstid. Runeinnskriften har 2 linjer, den øverste med 20 tegn som leses fra venstre til høyre og den nederste har 24 tegn som leses fra høyre mot venstre. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B4384). Runeinnskriften datert til 460/470-560/570 (Imer 2007).

Noen tilfredsstillende tolkning foreligger ikke, men Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 foreslår:

uh(a= =a)ure= =ab uk=uinu aik=ud= =þinu ui ÷
uea= =a(l)u þak= =uiu hnf þit i au=ke= =k=unu ui ÷

Uha, aure ab ykwinu, ai-kund þinu wi: wea alu þa-k wiu hnuf, þi-t i auke kunnu wi!

English: "Young woman, departed from earth, ever-born in your sanctuary (= eternally reincarnated in your holy abode in the other world). I receive/have recieved the holy ale and sanctify the horn so that (ale) will there (in the horn) increase in the fanous sanctuary (=holy abode in the other world)."

Sophus Bugge leser runeinnskriften "Uha forarbeidet, Eburinu eier denne hellige gjenstand. Tuntha skrev ved siden av Uha innskriften i denne rekken".

Dersom Bugges tolkningen er riktig dreier det seg om en kopi av for oss en ukjent runeinnskrift som runekopisten omtrentlig har etterlignet uten tanke på innskriftens språklige betydning eller runenes form.

Folk fra Uha-ætten og/eller en rekke menn med navnet Uha (bergugle), skal ha virket som rune- og brakteatkunstnere i Norden. Herulerkongen Rodulv (kjent fra Jordanes goterhistorie) var egentlig en vestnorsk konge som hersket over et rike som strakte seg fra Grenland i Telemark til Romsdalen. I året 551 fór han sør til Italia til goterkongen Teodorik den store.(Kåre Arnstein Lye, 'Jærboka', bind 3, Dreyer/Oikos 1981, side 179.).

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   NIæR 17 (N KJ29) Ødemotland beinstykke. Foto: Ukjent, Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Finn-Henrik Aag, Rogalands eldste runeinnskrifter, Arkeologisk museum i Stavanger, AmS-Småtrykk 8, ISBN: 82-90215-31-2.
¤   Grønvik 1996, side 255-267.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 17 Ødemotland (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 17 Ødemotland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 17 Ødemotland (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR Excurs. Ordet ue (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ31 (NIæR 34) - INNSKRIFT PÅ SPYDSPISS, ØVRE STABU, OPPLAND


Foto: Ogneslav. ©


Tegning: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

På gården Øvre Stabu på Østre Toten, Oppland, er det i en av to mannsgraver funnet en 28 cm lang spydspiss med en runeinnskrift. I graven ble det også funnet andre våpen og våpendeler, mer eller mindre skadet av brann og rust. Innskriften dateres til år 160 - 250/260 (Lisbet M. Imer, 2007), og innskriften er dermed en av de eldste i Norge. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 17770).

Innskriften lyder:



raunijaR

Det urnordiske raunijaR svarer til gno. reynir, som betyr "en som røyner, prøver, tester".

raunijaR kan da være navnet på spydet.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NiæR 34. Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av NiæR 34. Foto: Ogneslav. ©|⇗.
¤   NIæR 34. Øvre Stabu (PDF av artikkel i NIæR|⇗).
¤   NIæR 34. Øvre Stabu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 34 Øvre Stabu (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ37 (NIæR 51) - FLØKSAND KJØTTKNIV, MELAND, HORDALAND


Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0

Kjøttkniven, dvs. en skrapekniv av bein, som er brutt i flere deler ble funnet i en kvinnegrav i Fløksand, Meland i Nordhordland. Den lå i en urne sammen med, foruten kvinnes brente knokler, en beinkam, en eller to hårnåler, rester av en annen liknende kjøttkniv og rester av en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at liket har ligget på en bjørnefell da hun ble brent. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 1742).

Innskriften som tidsfestes til år 310/320 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007), er skrevet i rent urnordisk, og venstrevendt og leses i fra høyre mot venstre. Her vises det hvordan den er plassert på kjøttkniven.



Innskriften lyder:



lina laukaR f

aR i laukaR er ristet som binderune, mens den siste f-runen er ristet som stuprune. De to ordene lina og laukaR betyr henholdsvis lin og løk, mens Fé-runen (som representerer f-lyden) kan her stå for sin symbolverdi - fe, rikdom.

Løk og lin er gamle kjente konserveringsmidler, og løk er også benyttet som legeurt. En antar at lina laukaR er en fruktbarhetsformel. Brakteater som har innskriften laukaR kan være ment å gi bæreren helse og styrke.

English: "linen (and) leek, property"

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Bilde av Fløkstad Kjøttkniv. Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Fløkstad Kjøttkniv. Foto: Ann-Mari Olsen, UIB, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 51. Fløksand (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 51 Fløksand (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ38 (NIæR 50) - GJERSVIK KJØTTKNIV, TYSNES, SUNNHORDLAND, HORDALAND


Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Det er funnet en kjøttkniv på gården Gjersvik i Tysnes, Sunnhordland som er datert til år 520/530-560/570 (Imer 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6700). Innskriften er såpass skadet at innskriftens første del, som er venstrevendt, er vanskelig å tolke.

Men andre del består av 10 l- runer (laukr-runer). Denne innskriften settes ofte i sammenheng med lina LaukaR-formelen, da laukr-runens symbolverdi er løk, trivsel, lin.

Innskriften er venstrevendt og lyder:


d-[-]fioþi l l l l l l l l l l

???

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Tegning av innskriften. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 50. Gjersvik (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 50 Gjersvik (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ39 (NIæR 35) - NEDRE HOV, GRAN, HADELAND, OPPLAND


Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.. Public Domain.

I en kvinnegrav på gården Nedre Hov på Gran ble det 1868 funnet benredskap med runer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C4459). Det er mulig at det er runer på begge sider, men de eventuelle runer er uleslige på A-siden. Innskriften er datert til år 160-310/320 (Lisbet M. Imer, 2007).

På B-siden kan man lese:

ekad....

Det kan bety ek ad-..., dvs. "Jeg Ad-???"

e-runen har en gammel form (som en firkantet U på hodet), derfor dateres innskriften til 400-tallet.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIær 35. Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.. Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 35. Nedre Hov (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 35. Nedre Hov (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 35 Nedre Hov (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ40 - SETRE-KAMMEN, BØMLO, HORDALAND


Foto: Ukjent, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0

Setre-kammen er funnet på vestkysten av øya Bømlo, Sør-Hordaland, og dateres til omkring år 560/570 - 600 (Lisbet M. Imer, 2007). Selve funnstedet er en heller som har vært en møteplass helt fra stein- og jernalderen. Hit har folk kommet i sommerhalvåret i uminnelige tider og slått seg til under helleren, men det ser ikke ut til at det har vært noen gårder på dette stedet, som er goldt og værhardt. Her er bare grus, stein med noen spredte gresstufter inniblandt. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B8350).

Kammen har høyrevendte runeinnskrifter på begge sider (A- og B-side).
På A-siden er runene ristet med føttene mot hverandre på begge sider av en midtlinje:


hal maR (A1)

mauna (A2)

På B-siden er det bare en rad:


alunaalunana

Tydningen av innskriften er omstridt, men Magnus Olsen (1933) tyder den slik:
A: hal mar mauna = "Heil (til deg) møyenes møy!"
B: alu na alu nana = "Vern (for deg) Na(nna), vern (for deg) Nanna"

Nå skal det nevnes at Gerd Høst mener hun har bevist at runeinnskriften alu betyr øl, noe som støttes av Ottar Grønvik (1987) , og da vil jo ikke tolkningen til Magnus Olsen av B-innskriften bli noe annet enn et utålmodig rop til Nanna etter øl.

Ottar Grønvik (1976) oppfattet først hal mar som ett hunkjønnsord - Hall-mær, og hadde følgende tolkningsforslag, her gjengitt i normalisert gno.:

Hall-mær má una öllu ná(a), öllu nenna

Stein-møy må trives oppnå alt, like alt

Innskriften kan da være et kjærlighetsdikt - man-söngr - og er i såfall det eldste i norsk litteratur.

Men i boken "Fra Ågedal til Setre, Sentrale runeinnskrifer fra det 6. århundre, 1987" har Ottar Grønvik imidlertid korrigert sin tolkning fra 1976, og kommet fram til at hal mar må være to ord, og ikke ett hunkjønnsord - hall-mær, dvs. "stein-møy" - som han tidligere antok. Han mener nå at hal må tolkes som eget ord hall, hunkjønn entall nominativ av norrønt hall-r, dvs. "hellende, som har skjev eller skrå retning eller stilling".

Betydningen av hal mar blir etter denne teorien Hall mær, dvs. "Møya/jenta som sitter tilbakelent". En kan tenke seg at ungjenta har kommet til helleren en eller flere ganger, blitt bedt om å sette seg ned, og at det er disket opp med mat og drikke. Hun har fått kammen i gave, som inneholder runeteksten om at hun må trives, nå alt og være fornøyd med alt, dersom hun slenger seg nedpå, og deltar i det måltidet hun kanskje ble tilbudt på stedet.

Runeteksten som er høvisk utformet, kan allikevel innholde et dunkelt ønske om elskov. Etter denne tolkningen er dette et leilighetsdikt, en lausavísa, og går på den spesielle situasjonen under helleren på Setre.

English: "Leaning maiden may repose, attain everything, be pleased with everything."

Litteratur:
¤   Bilde av kammen. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av kammen. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre, Universitetsforlaget AS, Oslo 1987, side 7-29.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ44 (NIæR 3) - FRØIHOV / FRØYHOV (ELLER FRØHAUG GÅRD), UDENES SOGN, AKERSHUS


NIæR 3 (N KJ44) Frøihov. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er på en liten figur av bronse som er 7,5 cm høy. Figuren er en del av et gravfund med til sammen 11 gjenstander og Høst daterer den til ca år 500 e. Kr., mens Stoklund (1995, side 344) daterer den til 300-ca 450. Figuren er utstilt på Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 3704).

Innskriften lyder:



ada?

Innskriften gir ingen mening.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Tegning av figuren med runeinnskrift. Tegning: Fra Stephens, Kgl. Nord. Oldskriftselskabet. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Åge Nielsen, 1984 side 7.
¤   Bilde av NIæR 3 (N KJ44) Frøihov. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   NIæR 3 Frøihov (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 3 Frøihov (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 3 Frøihov (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ48 - FOSSE BRONSEBESLAG, TIME, JÆREN, ROGALAND

I en av gravhaugene på gården Fosse i Time på Jæren, Rogaland, ble det funnet et lite bronsebeslag med runer. Det ble også funnet brente menneske- og dyreknokler, rester av leirskåler, en liten bronsespenne og en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at den døde har ligget i et bjørneskinn da hun ble brent. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 66940).

Innskriften som dateres til år 375/400 - 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften lyder:

ka???alu.

Det eneste sikre her er trylleordet alu, som noen oversetter "vern" og andre "øl".

English: "Kala, ale."

Litteratur:
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ49 (NIæR 24) - FØRDE RUNESØKKE, SUNNFJORD, SOGN OG FJORDANE


NIæR 24 (N KJ49) Førde runesøkke. Tegning: Magnus Pedersen. Public Domain

Førde runesøkke ble funnet i en åker i Førde i Sunnfjord, Sogn og Fjordane. Det er et avlangt, nærmest ovalt klebersteinsøkke som er 12 cm langt, 5 cm bredt og 1,5 - 2 cm tykt. Søkket har hull i begge ender som et fiskesnøret har gått igjennom. På den ene siden er det ristet en figur som sannsynligvis kan være en flyndre. På den andre siden er det ristet 5 høyrevendte runer.

Runene lyder:



aluko

Det er vanskelig å si med sikkerhet hva aluko betyr, men det kjente trylleordet alu er de tre første runene. Med siste leddet ko kan innskriften bety "lille Alu". Det kan også være et kjelenavn på et kvinnenavn som begynner på Alu.

Når vi ser på k-runen, er den typsik av nyere data, så innskriften kan dateres til år 520/530-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B2929).

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Tegning av runesøkkets a- og b-side. Tegning: Magnus Pedersen. Public Domain|⇗.
¤   Tegning av runesøkket. Tegning: Magnus Pedersen. Public Domain|⇗
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 24. Førde (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 24. Førde (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 24 Førde (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ49B - FUGLSET, MOLDE, MØRE OG ROMSDAL


Foto: Ukjent, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på et fragment av runsten, eller et søkke til et fiskenett. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU Trondheim.

Innskriften lyder:

tor
wite

Toðrwite

Norsk: "Toðrwite" (=den, som sikrer levebrødet, vkksten, utbyttet)

English: "Toðrwite" (=the one who ensures the livelihood, growth, yield)

Litteratur:
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ50 (NIæR 52) - STRØM RUNEBRYNE, HITRA, SØR-TRØNDELAG



Foto: O. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

På Strøm på Hitra, Sør-Trøndelag, er det funnet et sandsteinsbryne med to runeinnskrifter. Dette brynet er 14,5 cm langt, 1,2 - 1,3 cm tykt og på det bredeste 1,9 cm. Innskriftene er høyrevendt og skarpt og tydelig står de ristet på de to smalsidene. Innskriften viser binderuner i linje A - h+a og n+a, og i linje B tre ganger h+a. Runeinnskriften har stavrim på h-. Etter senere funn å dømme må det opphavlig ha vært festet til et skaft av bukkehorn og på den måten har vært brugt til å hvesse ljåen. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 8780).

Innskriften skal ifølge professor Magnus Olsen deles opp slik:




Linje A: wate hali hino horna
Linje B: haha skaþi haþu ligi

Linje A oversettes "Horn skal væte denne stein"

Linje A skulle da vise til den kjente og vel utbredte gamle skikk å bære brynet i et horn med vann. Hornet skulle væte brynet for at ljåen kunne bli skarpere og bedre "skade" håen, som enkelte mener det står i linje B.

I så fall skulle det være en arbeidssang med rytmisk veksel mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I fra senere nordisk kjennes i hvert fall to arbeidssanger kvernsangen Grottasöngr og vevsangen Darraðarljóð. Men tolkningen byr på mange språklige problemer og er omstridt. Runeformer, som f.eks. en yngre stavsatt k viser at Strøm-innskriften tilhører overgangstiden mellom eldre og yngre runer. Den tidsfestes vanligvis til ca. 600 eller kanskje noe før, og Lisbet M. Imer ( 2007) daterer den til år 520/530-560/570?.

Linje B er det uenighet om hva betyr, noen mener den kan oversettes "Måtte håen bli skadd. Måtte slåtten ligge".

Wolfgang Krause tolker Strøm-indskriften således:

vate hali hino horna haha skadi hadu ligi

"Es netze dieser Stein das Horn! Schädige das Grummet! Es liegt die Mahd!"

Elmer H. Antonsen tolker Strøm-indskriften således:

"Netze diesen Stein, Horn, Sichel, schädige! Gehauenes (Gras) liege!"

Stockholm Universitets-hjemmeside, "Runologi" tolker innskriften:

"Horn, vät denna sten! Eggen ska skäre, det skördade lägge sig"

Gerhard Schle mener at teksten skal tolkes:

vate hali hino horna, haha skadi hadu ligi.

"vand helle over (hvessestenen), horn, ingen skade vil ske" (man får ikke skader på hvessestenen, hvis man holder den våt)

English: "May the horn wet this stone. May it harm the hey/gras, but lie (peacefully) in a fight."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Strøm runebryne. Foto: O. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Finn-Henrik Aag, Strøm runebryne, Maal og Minne, 1980, side 144-149.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 52. Strøm (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 52 Strøm (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ51 (NIæR 56) - UTGÅRD, FOR, STOD, NORD-TRØNDELAG


Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0

En tilhugget amulettsten ble funnnet på gården Utgård i Stod i 1917. Den har et hull og dimensjonene er 8 x 4,5 x 2,5 cm. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU (inventarnr. 11786). Innskriften er datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften har to venstrevendte runer og lyder:

ea

??

Noen vil tolke innskriften sådan:

E[hwaz] a[nsuz] (?)

Norsk: "Hest. Gud" (?)

English: "Horse. God" (?)

Det henvises også til tolkningen i NIæR 57.

Litteratur:
¤   Bilde av amuletten. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Bilde av amuletten. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   NiæR 56 Utgaard (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 56 Utgaard (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ51B (NIæR 57) - FEDJE, RINDE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er ristet i en stenplate af skifer. Tilhører Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum i Kaupanger og er datert til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:

e(a)

??

Magnus Olsen og Haakon Schetelig tolker innskriften:

e[rþu] (a)[ns(i)u?]

English: "earth [and] god(s)"

Det henvises også til tolkningen i NIæR 56.

Litteratur:
¤   NIæR 57 = Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NiæR 57 Fedje (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ53 - KÅRSTAD FJELLINNSKRIFT, STRYN, SOGN OG FJORDANE



Foto: Ukjent, Universitetsmuseet, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Kårstad fjellinnskrift ble skadet da de sprengte frem en vei i 1898 mellom Innvik og Utvik i Stryn i Nordfjord, Sogn og Fjordane, og er i dag satt sammen av flere løse biter. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B7975). Kårstadfeltet er et av de få eksempler der både helleristninger og runer er på en og samme bergflate. Her er i alt påvist 12 skipsfigurer, men bare syv av dem er helt avsluttet. Runeinnskriften dateters til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).

Runene som er venstrevendte, står mellom et solkors og helleristningsskip og lyder:

Linje A: ek aljamarkiR
Linje B: baij?R

aljamarkiR er sammensatt av alja som betyr "annen, annet" og markiR som betyr "land-, skog-, grenseområde". Linje A kan da tolkes "Jeg som kommer fra er annet land" eller "Jeg den fremmende".

Linje B er ikke endelig tolket, men noen oversetter det "kriger". Magnus Olsen leser baijaR og setter det i forbindelse med en keltisk folkestamme som levde i Böhmen inntil år 60 f. Kr., mens Carl Marstrander bare ser magiske runer - baijsR.

English: "I, the foreigner/Aljamarkiz. Warriors(?)."

Litteratur:
¤   Bilde av Kårstad Fjellinnskrift. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Kårstad Fjellinnskrift. Foto: Ukjent, Universitetsmuseet, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ55 (NIæR 28) - VALSFJORD FJELLINNSKRIFT, OKSVOLL, NES, BJUGN, SØR-TRØNDELAG


Kalkerimg: Fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.


Tegning: Fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

På en loddrett bergvegg ved gården Oksvoll ved Valsfjord i Bjugn, Sør-Trøndelag, er en runeinnskrift med venstrevendte runer. Innskriften tidsfestes til år 375/400-460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).

Den ene linjen leses på urnordisk:



ek haugustaldaR þewaR godagas

"Jeg *Hogstaldr (er) *Godags mann (tjener)".

Linjen til venstre for førstnevnte inneholder 8 utydelige runer og ser ut til å begynne med e og slutte med R. Derfor mener noen det her står ek erilaR.

Hele innskriften tolkes derfor :

Norsk: "Jeg *Hogstaldr (er) *Godags mann (tjener), jeg erileren".

English: "I, Hagustaldaz/young warrior, the retainer of Godagaz, I the eril"

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 28. Valsfjorden (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 28. Valsfjorden (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 28 Valsfjorden (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


NIæR 32 (N KJ55B) - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG


Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Innskriften er ikke hugget men ristet inn i fjellet som er av forholdsvis bløt skifer, som har mange smale kvartsganger. Innskriften regenes som tapt.

Sophus Bugge leser innskriften:

ulfþalfiu

"UlfR faða Alfu"

Norsk: "Ulv skrev (disse runer) for Elv"

Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2020 leser:

[uulf þalfï]

???

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Niær 32 med opptrukket runeinnskrift. Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 32. Hammeren (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 32. Hammeren (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 32 Hammeren (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ55C - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG

I følge Krause og Jahnkuhn skal det også være en Hammeren B-innskrift. Lokaliten er 300 m øst for NIæR 32 (N KJ55B).

Innskriften leses fra høyre til venstre og lyder:

[2?]hiþ ' run[6?]r[1?]d |

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.



ⴲ


N KJ55D - OPPAURAN, NORD-TRØNDELAG

Innsakriften er ristet i berget. Innskriften kan være av "nyere dato".

Innskriften lyder:

eaïu

????

Litteratur:
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ56 (NIæR 25) - VEBLUNGSNES FJELLINNSKRIFT, ROMSDAL


Foto: Norsk Tindemuseum. CC-BY-SA 4.0

Fjellinnskriften på Runeberget ved Veblungsnes i Romsdal styrtet i sjøen i 1935 og er derfor tapt. Men det finnes bilder av den, og med unntak av den siste av de 16-17 cm høye runene, var alle de andre helt tydelig risset. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften lyder:



ek irilaR wiwila

Innskriften kan tolkes "Jeg irilen (runemesteren) Wiwila", men det synes å stå en n-rune etter wiwila, og da kan teksten leses "Jeg er Wiwilas eril".

English: "I, the eril Wiwila."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤   Tegning av Runehammeren ved Veblungsnes. Tegning: Bendix Bendixen. Hentet fra Stephens, G. (1884). CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Runehammeren ved Veblungsnes. Foto: Norsk Tindemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av Runehammeren ved Veblungsnes. Tegning: Fra R.T. Pritchetts bok "Gamle Norge. Rambles and scrambles in Norway", 1879. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 25. Veblungsnes (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 25. Veblungsnes (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 25 Veblungsnes (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ57 (NIæR 7)- ELGESEM RUNESTEN, SANDAR, VESTFOLD


NIæR 7 (N KJ57) Elgesem runesten. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0

Runestenen ble funnet i en gravhaug ved Elgesem gård i Sandar, Vestfold. Innskriften er venstrevendt og skal leses ovenfra og ned. Den er datert til 160-560/570 (Imer 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo.

Innskriften lyder:

alu

Hva alu betyr er omstridt, men vi støter på ordet i Skandinavia i tidsrommet fra mellom år 160 til år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), og særlig på amuletter/brakteater. I Norge finnes bl.a. ordet "alu" på den såkalte Bjørnerud gullbrakteat (Vestfold), Førde runesøkke (Sogn og Fjordane), Årstadsteinen (Rogaland) og Fosse bronsebeslag (Rogaland) osv.

Noen mener alu er ristet som et magisk virkende trylleord for å holde borte onde makter fra graven og den døde og beskytte menneskene mot gjengangere, særlig når det som i dette tilfellet er ristet på en gravstein.

Andre mener at alu betyr øl. Ølet spilte en stor rolle i våre forfedres liv ved viktige rituelle handlinger og fester, som for eks. barsel ("barnsøl"), gravøl, bryllup og offerfester.

English: "ale"

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Bilde av NIæR 7 Elgesem runesten. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de |⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 7 Elgsem (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 7 Elgsem (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 7 Elgsem (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR) |⇗.



ⴲ


N KJ58 (NIæR 15) - ÅRSTAD RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND


NIæR 15 (N KJ58) Årstad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Runestenen av lys granitt måler 1,21 x 0,78 x 0,13 m og ble funnet i en gravhaug på Årstad gård i Sokndal, Rogaland. Steinen stod oppreist utenfor vestveggen av haugens gravkammer med runeinnskriften vendt inn mot graven. Det er vanskelig å bestemme alderen mer presist enn folkevandringstiden, men i følge Imer (2007) ca år 160-375/400. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3603).

Innskriften lyder:



hiwigaR eller hiþigaR
saralu
engwinaR

Første linje består sannsynligvis av et mannsnavn i nominativ, kanskje runemesterens, men det hersker tvil om den tredje runen skal leses w eller þ. Andre linjen består av sar og alu. sar kan på gammeltysk bety "straks", mens andre leser det þar som betyr "der" eller "her". alu tolkes av noen som et trylleord som betyr "vern, beskyttelse", og andre mener det betyr "øl". Tredje linje består sannsynligvis av et mannsnavn i genitiv.

Årstadinnskriften kan kanskje tolkes:

"Hiwig (runemesteren). Her er gravølet holdt Engvins (grav)"

English: "Hiwigaz (and) Saralu (are buried here) I, the workman, ... "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 15 (N KJ58) Årstad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 15 Aarstad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 15 Aarstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 15 Aarstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ60 (NIæR 39) - VETTELAND, OGNA, ROGALAND


Foto: Ukjent, Arkeologisk museum i Stavanger. CC-BY-SA 4.0

En regner med at Vettelandsteinen er brutt opp i fire fragmenter. Hittil er bare to av delene funnet på gården Vetteland i Ogna, Rogaland. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 4851). Runeteksten som består av tre linjer har til en viss grad latt seg rekonstruere, og dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften som er høyrevendt lyder:



...flagdafaikinaR ist
...magoR minas staina
...daR faihido

Norsk: "(Min sønn) er blitt hjemsøkt av flagd. (Jeg satte) min sønns stein. (Jeg ...)-daR malte (disse runer, laget dette formular, utførte dette ritual.)".

Men helt sikkert kan denne runeteksten ikke leses før de to siste fragmentene av steinen blir funnet.

English: "[This place] is menaced by fiends. [I, N.N., set] my son's stone. [I], ...daz, coloured [the runes]."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Vettelandsteinen. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum i Stavanger. CC-BY-SA 4.0.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 39. Vetteland (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 39. Vetteland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 39 Vetteland (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ62 (NIæR 21) - TØRVIKA RUNESTEN B, KVAM, HARDANGER, HORDALAND


NIæR 21 (N KJ62) Tørvika runesten B. Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Runestenen, Tørvika B ble funnet sammen med Tørvika A, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Innskriften dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542F).

Tørvika B innskriftens runer er ca. 4-5 cm høye og er ristet i stein av glimmerskifer (2,70m X 0,68m X 0,09m). Innskriften skiller seg ut ved at det er ristet runer med flere kvister enn det opprinnelig skal være - det jeg her kaller "uvedkommende kvister". Likeledes er også deler av en rune sløyfet - det jeg her kaller "manglende kvister". Dette gjør innskriften vanskelig å lese. Antakelig er dette gjort for å skjule tekstens innhold, dvs. at vi altså står overfor såkalte lønnruner (hemmelige runer).



Runeinnskriften ser omtrent slik ut. De heltrukne røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "uvedkommende kvistene". De stiplede røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "manglende kvistene". I følge denne teorien kommer man da fram til følgende forslag til en venstrevendt runetekst:



Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser innskriften:

-eþrodwe=ngk

Gerd Høst tolker innskriften således:

heþro dweno k

Dette kan oversettes "bort herfra (her skal du dovne bort) dvin , kaun".

Den siste k-runen må tolkes etter sitt navn og symbolverdi - kaun. Kaun betyr "byll, verk, blemme".
Er innskriften rettet til den døde skal k-runen, dvs. vetten k-runen representerer - kaun - sørge for at det skjer. Men runeteksten kan også være rettet mot den onde vetten kaun som voldte hans død.

Denne runeinnskriften kan selvfølgelig aldri bli sikkert tolket - for eksempel kan det tenkes at flere av de "uvedkommende kvistene" kan være en del av binderuner, og da åpner det seg et hav av muligheter for en mulig tolkning.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 21 (N KJ62) Tørvika runesten B. Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 21 Tørvigen B (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 21 Tørviken B (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 21 Tørviken B (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ63 (NIæR 5) - EINANG RUNESTEN, VESTRE SLIDRE, VALDRES, OPPLAND


NIæR 5 (N KJ63) Einang runesten. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0

Steinen står der den ble funnet, på østdiden av dalen ca 250 m over Slidrefjorden i Valdres , Oppland. Langs hele åsen finnes det flere gravhauger. Selv om den i dag står oppreist, har den antakelig opprinnelig ligget på en gravhaug med runesiden ned. Runeinnskriften tidsfestes til mellom 350/375 og år 400, og er dermed en av Nordens eldste steininnskrifter (Lisbet M. Imer, 2007).

Sophus Bugge leser innskriften:

dagaR þaR runo faihido

Norsk: "(Jeg) Dag malte disse runer".

Eirik Moltke har rekonstruert innskriften slik:

ek (gu)dagastiR runo faihido

Norsk: "Jeg Gudgæst skrev runen".

English: "I, Godagastiz, coloured the rune. "

Jan Deberitz har skrevet en romantrilogi om dette området i jernalderen, hvor bl.a. hovedpersonen rister runene på Einangsteinen og du møter de personene han tenker seg ligger i gravhaugene langs åsen:

I månens tegn Dreyer, Oslo 1983. ISBN: 82-09-10060-2

Runemesteren Dreyer, Oslo 1985. ISBN: 82-09-10249-4

Alvekvinnens datter Dreyer, Oslo 1987. ISBN: 82-09-10434-9

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Wenche Slomann, Gravfeltet omkring Einangsteinen i Slidreåsen, Valdres, Viking 1971, Side 11 - 88.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   NIæR 5 (N KJ63) Einang runesten. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning Erik Moltkes rekonstrusjon av runeteksten|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 5 Einang (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 5 Einang (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 5 Einang (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ64 - BARMEN RUNESTEN, SELJE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Johs. Bøe, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0

Runestenen ble funnet på øya Barmen i Selje, Sogn og Fjordane. Steinen er 1,55 meter høy, bredden er 60-70 cm og tykkelsen er ca 20 cm. Litt lengre bortenfor funnstedet, ca 50 meter, står en bautastein uten runeinnskrift. Stenen står på sin opprinnelige plass. Innskriften er datert til år 160 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Runene går ovenfra og nedover i en høyrevendt skrift
Vanligvis leses innskriften:



ek þirbijaR ru

Carl Marstrander setter þirbijaR i samband med det urnordiske verbet *þirbijan som betyr "gjøre slapp, flau, kraftløs," gno. þjarfr og oversetter innskriften: "Jeg, þirbijaR, dvs. den som gjør kraftløs, (risset disse) ru(ner). Det forutsettes da at de to siste runene ru oppfattes som en forkortelse av runoR.

Det kan tenkes at runeinnskriften er ment som en forbannelse mot alle som krenker eierens rett til øya.

English: "I, Þirbijaz the rune(s) ..."

Litteratur:
¤   Kari Charlotte Larsen, Sagastad, Arkeologisk-historisk presentasjonssenter. Eldrid Straume, Nordfjord i eldre jernalder, UiB 1957.
¤   Magnus Olsen, 1936.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗



ⴲ


N KJ65 (NIæR 49) - NORDHUGLO RUNESTEN, HUGLEN, STORD, HORDALAND


Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

En går ut i fra at den 3 m lange og 70 cm brede steinen opphavelig har stått på en gravhaug ved sjøen på gården Nordhuglo på øya Huglo i Stord, Hordaland. Det synes som om steinen på naturlig vis er spaltet ut av fjellet, da det bare er to steder som gir inntrykk av at den er tilhogd. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6439).

Innskriften er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007) og venstrevendt, og runene går nedenifra og oppover. Noen runer kan ha gått tapt da et stykke på ca 20 cm synes å ha falt bort etter siste rune.

Innskriften er venstrevendt og lyder:



ek gudija ungandiR og videre ih eller im

ek betyr "jeg" og gudija tilsvarer det gotiske ordet gudja som vi kjenner fra 300-tallet i betydningen "prest, offerprest", som tilsvarer det gno. goði eller dagens gode. Det gno. gandr, som betyr "gand", finner vi i ungandiR, men ungandiR kan også svare til navnet på en dansk konge på 600-tallet, som i latinisert form er Ongendus.

Slutten på runeinnskriften, im eller ih blir tolket på forskjellig vis. Magnus Olsen velger å lese ih og mener at det skal være iH(uglo) - dvs. "på Huglo". Andre leser im - dvs. "jeg er".

Vi har da følgende tolkningsmuligheter av runeteksten på Nordhuglo:

"Jeg (er) goden, (jeg er) usårbar for gand, på Huglo"

"Jeg (er) goden, (jeg) er usårbar for gand."

English: "I, the priest who is immune to magic/Ungandiz, in Huglo."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Runestenen. Foto: Historisk museum, Bergen|⇗.
¤   Bilde av Runestenen. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 49. Nordhuglen (Huglen) (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 49 Nordhuglen (Huglen) (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ68 (NIæR 29) - VATN RUNESTEN, AGDENES, SØR-TRØNDELAG


Foto: Ukjent, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet, Antikvariks avdeling, Trondheim.

I en gravhaug på gården Vatn i Agdenes, Sør-Trøndelag, ble det funnet en skiferhelle med runer. Innskriften, hvor de syv første runene er leselige, etterfølges av tre eller flere svakt rissede runer. Innskriften er høyrevendt og tidfestet til år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1397).

Innskriften lyder:



rhoaltR fai??

rhoaltR tilsvarer mannsnavnet Roald, gno Hróaldr.
Det siste ordet kan være begynnelsen av det urnordiske ordet *faihijan, gno. fá, som betyr "male, tegne, skive".

Innskriften kan derfor tolkes "Jeg Roald skrev/malte" eller "Jeg Roald skriver/malte". Men sikkert kan vi bare lese "Roald".

English: "Hroaldz, (I) painted ... "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Vatn runesten. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Vatn runesten. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Vatn runesten. Foto: Foto: Ukjent, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet, Antikvariks avdeling, Trondheim|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 29. Vatn (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 29. Vatn (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 29 Vatn (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ69 - ROSSELANDSTENEN, NORHEIMSUND, KVAM, HARDANGER, HORDALAND


Foto: Univeristetetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen. CC-BY-SA 4.0

Den fallos- eller sigdliknende steinen ble funnet på gården Rosseland i Norheimsund i Hardanger, Hordaland. Den er nesten 1,5 meter lang, 40 cm på det bredeste og ca. 25 cm på det tykkeste og er av grågrønn hornblendeskifer. Innskriften er skrevet i rent urnordisk, er venstrevendt uten ordskille og dateres til år 160 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv. Nr. B10538).

Innskriften lyder: ek wagigaR irilaR agilamudon

Etter ek følger oftest runemagikerens navn eller verdighetsgrad, og siden teksten inneholder iralaR, må wagigaR være runemesterens verdslige eller religiøse navn. Ifølge runeskriftens regler skal "n" sløyfes foran "d" og det neste ordet agilamudon, kan derfor stå for agilamundon som er genitiv av kvinnenavnet *Agilamundo

Innskriften kan derfor leses:
"Jeg (er) WagigaR, (jeg er) Agilamundos eril (runemester)".

Rosselandsteinens runeinnskrift er hittil det eneste som viser en erilen i en kvinnes tjeneste. Den viser oss også om en fruktbarhetskult som, i følge Magnus Olsen, har hatt et senter for hordene noen få mil sør for Rosseland på Tysnesøya - det gamle Njarðarlog.

English: "I, Wagigaz the eril, (son of) Agilamundo."

Litteratur:
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 197
¤   Bilde av Rosselandstenen|⇗.
¤   Grønvik 1996, side 97-99.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ71 (NIæR 6) - BY RUNEHELLE, SIGDAL, BUSKERUD


NIæR 6 (N KJ71) By runehelle. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0

Den finkornete granulitthellen som er 1,68 m lang, 1 m på det bredeste og 23 - 24 cm tykk, ble funnet i en av to gravhauger i nærheten av gården By i Sigdal, Buskerud. Runene er ristet på den ene smalsiden og går mot høyre med føttene langs kanten, for så å fortsette rundt hjørnet med fire runer på den ene kortsiden. Runene er nedslitte og derfor vanskelig å tyde, men tidsfestes til mellom år 375/400 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3810).

Innskriften lyder:



e^k irilaz hrozaz h^rozez o(r)te þat azina ut alai(f^u) dz
rmþï

Ek erilaz Hrozaz hrozez orte þat azina ut Alaifu(?) … …

Norsk: "Jeg (er) irilen. Hror, sønn av Hror, laget denne hellen for Ailifo .... ..."

English: "I the eril Hrozaz, (son of) Hrozaz worked up this stone för Ailifo ... ..."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Bilde av NIæR 6 (N KJ71) By runehelle. Foto: Ukjent. Univeritetets Oldsaksamling, Oslo. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 6 By (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 6 By (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 6 By (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR) |⇗.
¤   NIæR Excurser A. Runen Eh (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ72 (NIæR 1) - TUNESTEINEN, TUNE, ØSTFOLD


Tegning: NIæR 1 (N KJ72) Tunesteinen. Tegning: Fra Ludvig Wimmer. Public Domain.

Tunesteinen har runeinnskrifter på to sider, de såkalte A- og B-sider. Runetekstene er skrevet i steinens høyderetning, linjene skal leses vekselvis fra venstre mot høyre og fra høyre mot venstre - boustrophedon eller plogvending som dette heter.

På side A er to linjer (A1 og A2). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen til høyre (A1) fra toppen og nedover og fortsette å lese venstre linje (A2) oppover igjen fra bunnen.



ekwiwaRafter`woduri

dewitadahalaiban:worathto`?[---

ek WiwaR after Woðuriðe witaðah laiban wor hto [runoR]

Norsk: "Jeg Viv etter Vodurid Lags-Felle virkede runer".

På B-siden er det 3 linjer (B1, B2 og B3). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen lengst til høyre (B1) som starter nede og leses oppover, linjen i midten (B2) starter oppe og leses nedover og linjen til venstre (B3) begynner nede og leses oppover.



????Rwoduride:staina:

þrijoRdohtriRdalidun

arbijasijosteRarbijano

???? Woðuriðe staina þrijoR dohtriR da(i)liðun/daliðun arbija (a)sijostrR[?] arbijano

Norsk: "???? for WoduridaR steinen | tre døtre delte/(behagelig)gjorde | gravølet/arven de ?/kjærligste/nærmeste/fornemste av arvingene."

Tunesteinen er altså skrevet vekselvis høyrevendt og venstrevendt (boustrphedon) som en pløyer sitt jorde. Forskerene strides om betydningen av runeteksten på B-siden og det er mange forslag til tolkning av teksten, men det er altså snakk om tre døtre og en mann som er død, og kanskje arven de får etter ham.

Tunesteinen oppbevares på Universitetets Oldsaksamling (Inv.-Nr. 2092) og er antakelig ristet på 400-tallet e. Kr, eller i følge Imer (2007) 375/400-520/530.

English: "I, Wiwaz, made the runes after Woduridaz, my lord. For me, Woduridaz, three daughters, the most distinguished of the heirs, prepared the stone."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Ottar Grønvik, Runene på Tunesteinen, Universitetsforlaget, 1981.
¤   Runestenen fra Tune i Østfold, Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1991.
¤   Bilde av Tunestenen A-side. Foto: Ukjent, Universitetets Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av Tunestenen A-side. Foto: Ukjent, Universitetets Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av Tunestenes A og B-side. Tegning: Fra Ludvig Wimmer. Public Domain.|⇗.
¤   Bilde av Tunestenen på Historisk museum i Oslo. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av Tunestenen på Historisk museum i Oslo. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   N KJ72 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 1 Tune (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 1 Tune (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 1 Tune (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Eythórsson 2012



ⴲ




NIæR 14 (N KJ74) - REISTAD RUNESTEN, VEST-AGDER


NIæR 14 (N KJ74) Reistad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Steinen av hornblendegranitt ble funnet på gården Reistad på øya Hidra, Vest-Agder. Det er tre linjer med høyrevendte runer. Rune- og ordformer tidsfestes til mellom år 160 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 2837).

Sophus Bugge leser de tre linjene:



iuþingaR
i/ek wakraR:unnam
wraita

Linje 1 er mest sannsynlig navnet til den døde. Linje 2 og 3 kan oversettes "Jeg (er) Wakr (jeg) forstår meg på skrivekunsten" eller "foretok rissingen".

English: "Iuþingaz (rests here). I, Wakraz, understand how to write. "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 14 (N KJ74) Reistad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Bilde av NIæR 14 (N KJ74) Reistad runesten. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   NIæR 14 Reistad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 14 Reistad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 14 Reistad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ75 (NIæR 19) - KJØLVIKSTEINEN, STRAND, ROGALAND


NIæR 19 (N KJ75) Kjølviksteinen. Foto: Ogneslav. ©

Steinen som er av grovkornet granitt er 2,70 m høy, 53 cm bred og 23 cm tykk, ble funnet på gården Kjølvik i Strand nordøst for Stavanger, Rogaland. Folk på gården fortalte at den en gang hadde stått over et lite gravkammer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 11706). Innskriften som er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007), er delt opp i tre linjer som går nedenfra og oppover i en venstrevendt skrift.

Innskriften lyder:



hadulaikaR
ek hagusta(l)daR
hlaaiwido magu minino

Runeinnskriften kan oversettes:

Norsk: "Hadulaik (ligger her). Jeg Hagustald gravla min sønn."

English: "Handulaikaz (lies here). I, Hagustaldaz, buried my son. "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 19 (N KJ75) Kjølviksteinen. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av NIæR 19 (N KJ75) Kjølviksteinen. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av NIæR 19 (N KJ75) Kjølviksteinen. Tegning: Væring. Public Domain.|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: James Knirk, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 19 Kjølevig i Strand (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 19 Kjølevig (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 19 Kjølevig (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ76 (NIæR 22) - OPEDAL RUNESTEN, ALVAVOLL, ULLENSVANG, HORDALAND


NIæR 22 (N KJ76) Opedal runesten. Tegning: J. Magnus Petersen, Public Domain.

Sydvest for gården Opedal i Ullensvang, Hordaland, på Alvavoll ligger det fem store gravrøyser. Ca. 20 meter fra gravrøysene ble Opedalsteinen funnet. Rune- og språkformer er urnordisk og innskriften dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B13741).

Innskriften har 34 runer og lyder:



birg?gu (b)(o)r(o) swestar minu

liubu mez wage

Birgingu. Boro swestar minu liubu mez Wage.

Norsk: "Begravelse, Ingubora, min kjære søster, meg Wage."

English: "Funeral, Inguboro, my sister, dear to me, Wagaz."

Som andre gravinnskrifter var heller ikke denne beregnet til å leses av de levende. Den ble ristet for å verne om gravens fred og sikre de gjenlevende den dødes gunst, og det er vel det Wage ber sin avdøde søster om å hjelpe ham med.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Sophus Bugge: Runestenen fra Opedal i Hardanger, Arkiv för Nordisk Filologi, Lund 1982 (PDF-fil)|⇗.
¤   Tegning av NIæR 22 (N KJ76) Opedal runesten. Tegning: J. Magnus Petersen, Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 22. Opedal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 22. Opedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 22 Opedal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ77 (NIæR 26A og NIæR 27B) - MYKLEBOSTAD RUNESTEN (A og B), VISTDAL, MØRE OG ROMSDAL


Foto: Ukjent. Fra Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. CC-BY-SA 4.0

Runesteinen av hornblendegneis har opprinnelig stått i en steinsetning som markerte en grav i nærheten av Myklebostad gård i Vistdal, Møre og Romsdal. Steinen er i dag delt i to, derfor en A- og B-del. Innskriften, som tidsfestes til 375/400-560/570 (Imer 2007), er høyrevendt og runenes gjennomsnittlige høyde er 8 cm. Der B-siden begynner er lesningen usikker. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 14436 og 17792).

NIæR 26 (A) innskriften lyder:



NIæR 27 (B) innskriften lyder:



Med forbehold kan runeteskten på hele runestenen leses:

asugasdiR?lai??: aih??so?????i?oruma??ib?

Med forbehold kan innskriften tolkes på urnordisk:

a(n)sugastR hlaiwa: aih ek soman bi wor(u)malaiba

Norsk: "Ásgest. Grav. Jeg har krav på godtgjørelse hos Ormleif".

English: "Ansugastiz the bowlegged. I have a right to compensation from Wormalaibaz."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Bilde av NIaeR 26A. Foto: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain|⇗.
¤   Bilde av NIaeR 26A. Foto: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 26 Myklebostad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 26. Myklebostad A (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 27. Myklebostad B (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 27. Myklebostad B (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 26 Myklebostad A (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ





NIæR 16 (N KJ78) Bø runesten. Tegning: J. Magnus Petersen, Public Domain.

Bø runesten har opprinnelig ligget på en gravhaug, men ble brukt i mange år som en bro over en bekk mellom gårdene Bø og Frøyland i Soknedal, Rogaland. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes i følge Imer (2007) til år 160 - 560/570. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3817).

Innskriften lyder:



hnabudas hlaiwa

Innskriften lyder: "Hnabuds grav".

English: "Hnabudaz' grave."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Tegning av NIæR 16 (N KJ78) Bø runesten. Tegning: J. Magnus Petersen, Public Domain.|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 16 Bø (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 16 Bø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 16 Bø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ79 (NIæR 12)- TOMSTAD RUNESTEN, LISTA, VEST-AGDER


NIæR 12 (N KJ79) Tomstad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0 Runestenen ble funnet på gården Tomstad i Lista, Vest-Agder, hvor den lå på en opphøyd flate på størrelse med et stuegulv sammen med noen andre steiner. Dette har sannsynligvis vært en steinsetning som markerte en grav. Steinen utgjør bare et bruddstykke av den opprinnelige runestenen, og begynnelsen av innskriften mangler. Runeinnskriften tidsfestes til melleom 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3727).

Innskriften lyder:

...an: waruR

De to første runene, an er genitivformen av et navn som er gått tapt i teksten, mens waraR er det gno. hunkjønnsordet vór som betyr "landingsplass for båt" eller "båtstø av stein (lagt opp på begge sider for å støtte båten)".
I Tomstadinnskriften kan det tilsvare "steinsetting rundt en grav" - disse hadde form av en sirkel eller et skip, men kunne også ha en trekantform.

Tomstad innskriften kan da tydes "????'s gravsted"

English: "...'s stone circle."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 12 (N KJ79) Tomstad runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 12 Tomstad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 12 Tomstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 12 Tomstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ81 (NIæR 9) - STENSTAD RUNESTEN, GJERPEN, TELEMARK


NIæR 9 (N KJ81) Stenstad runesten. Foto: www.arild-hauge.com. ©

Runestenen ble funnet på gården Stenstad i Gjerpen, Telemark. Den er 60 cm lang, 55 cm bred og 63 cm tykk, og ble merkelig nok funnet oppe i haugen et stykke over gravkammeret. Graven inneholdt bl.a. en korsformet bronsenål, et forgylt sølvsmykke, perler og en fingerring av gull, og tolkes derfor som en kvinnegrav. Runeinnskriften som er høyrevendt, tidsfestes til år mellom 375/400 og år 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften lyder:



igijon halaR

igijon kan være en bøyning av kvinnenavnet *Igijo. Betydningen av halaR er mer uvisst, men det kan svare til gno. hallr som betyr "stein". Da kan innskriften oversettes "Igijos stein"

English: "Ingijo's rock."

Gravgodset og runestenen ble i løpet av vinteren 1782 sendt til kongen København, og mesteparten av gravgodset befinner seg derfor i dag i det danske Nationalmuseet. Runestenen, derimot befinner seg i dag på Nord-Sjælland, nærmere bestemt ved slottet Jægerpris nær Roskildefjorden, reist på en sokkel på toppen av et merkelig "fortidsminne" kalt Julianehøj. Selve Julianehøj er en kjempestor ganggrav eller "jættestue" fra yngre stenalder, dvs. ca 3000 f.Kr., utgravd av den daværende danske arveprins Frederik i 1776, og ble "restaurert" i førromansk 1700-tallsstil av arveprinsens lærer, Ove Høegh Guldberg i de nærmeste følgende år (Jægerpris inventarnr. 8031).

Gravhaugen hette i lokaltradisjonen Væverhøj eller Monses høj, men ble omdøpt til et minnesmerke over Frederiks mor, enkedronning Juliane Marie. Rundt gravhaugen ble det reist 7 sylinderformede "bautasteiner" over nordiske urtids- eller oldtidskonger: Skjold, Frode Fredegod, Dan Mykillati, Harald Hildetann, Gorm Gamle, Harald Hårfagre og sakserhøvdingen Wittekind. På toppen av haugen, over selve gravkammeret, ble så den norske runestenen reist på en marmorsokkel.

Gravhaugen og runestenens plassering er et lite stykke utenfor godset tett ved hovedveien.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Bilde av Bilde av Julianehøj. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av det "restaurerte" gravkammeret. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av stenen på sokkel. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av NIæR 9 (N KJ81) Stenstad runesten. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av NIæR 9 (N KJ81) Stenstad runesten. Foto: Erik Moltke, natmus.dk. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av NIæR 9 (N KJ81) Stenstad runesten. Foto: Erik Moltke, natmus.dk. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Mattias Tveitane, Runene fra Stenstad, Artikkel i "MAAL OG MINNE", hefte 3-4 1985, side 184 - 201.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 9 Stenstad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 9. Stenstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiaeR 9 Stenstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ82 (NIæR 10) - SAUDE, BRATSBERG, TELEMARK

Innskriften er tapt, men er nevnt i Oli Wormii Danica Literatura antiquissima (Hæfniø 1636) og folio-utgaven av Sanica Literatura ant. (1651) og er dateret til mellom år 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften kan henholdsvis leses på følgende måde:


Sophus Bugge tolker teksten slik:


wadaradas.

Det var vanlig å utelate "n" foran "d", derfor får vi Wandaradas, som er genetivformen av det kjente mannsnavnet gno. "Vandráðr".

Norsk: "Vandråds (sten)".

Samnordisk runtextdatabas tolker innskriften:

[wajaradas]

Wajaradas

Norsk: "Wajaradas' (sten)"

English: "Wajaradaz' (monument)."

Litteratur:
¤   Sopus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 10. Saude (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 10 Saude (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 10 Saude (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ



N KJ83 (NIæR 13) - BELLAND, RUNESTEN, LYNGDAL, VEST-AGDER


NIæR 13 (N KJ83) Belland runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Det er usikkert hvor denne 1,65 m lange, 70 - 90 cm brede og 25 - 30 cm tykke steinen opprinnelig har ligget, men da den ble funnet lå den som en bro over en bekk, med runene opp på gården Belland i Lyngdal, Vest-Agder. Innskriften kan tidsfestes til melleom år 375/400 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17797).

Innskriften lyder:



keþan

keþan kan være genitiv av et svakt bøyd hankjønnsord som på urnordisk ville være *keþa, gno. *kjaði. Navnet finnes i gårdsnavnet Kiaðabærghi, nå Kjaberg i Sør-Odal.
Innskriften skulle derfor kunne tolkes "Keþa's (grav)"

English: "Keþa's (monument)."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 13 (N KJ83) Belland runesten. Foto: Ukjent, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 13 Belland (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 13 Belland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 13 (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ84 (NIæR 46) - AMLA RUNESTEN, KAUPANGER, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE NIæR 46 (N KJ84) - AMLA RUNESTEN, KAUPANGER, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE


Foto: Haakon Shetelig, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen. CC-BY-SA 4.0

Runestenen av granitt ble funnet på gården Amla i Kaupanger i Sogndal, Sogn og Fjordane. Da den ble funnet lå den med runeteksten opp, og selv om runestenen må være en gravstein er det ikke funnet noen gravplass i nærheten, bare en lignende stein uten runer. Innskriften tidsfestes til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører de Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum, Kaupanger.

Innskriften lyder:



?iR hlaiwidaR þar.

Dette kan tolkes "?????iR gravlagt her".

Kanskje innskriften beretter om en person, med et navn som ender med -iR, som ble gravlagt langt borte i fra sin hjembygd?

English: "... buried here."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Haakon Shetelig, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 46. Amle 573 - 585 (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 46 Amle (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ88 (NIæR 53) - MØGEDAL RUNESTEN, HELLAND, ROGALAND


Foto: Ukjent, Arkeologisk Museun, Stavanger

Runestenen ble funnet nord for gården Møgedal i Helleland, Rogaland. Steinen er i lys granitt og måler 3,04 x 1,12 x 0,35 m. Innskriften som er venstrevendt går ovenifra og nedover og er datert til år 160 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3745 eller 374).

Innskriften lyder:



laiþigaR

laiþigaR er utvilsomt et mannsnavn i nominativ entall og er avledet av den urnordiske form for det gno. adjektivet leiðr som betyr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt."

Negative egenskaper finner en også ellers i nordiske egennavn.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk Museun, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Arkeologisk Museun, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 53. Møgedal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 53 Møgedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR) |⇗.



ⴲ


N KJ89 (NIæR 31) - TANEM INNSKRIFTEN, KLÆBU, SØR-TRØNDELAG


Tegning: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Runestenen ble funnet på gården Tanem i Klæbu, Sør-Trøndelag. Runeteksten er ikke endelig tydet. Innskriften er datert til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3613).

Innskriften lyder (Tre forslag til tydning er):



mairle, da som kvinnenavn.

Med bytte av 2 runer; marilingu da som et kvinnenavn.

Med den første runen som binderune ek Airlingr som "Jeg Erling"

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av runestenen. Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.Bilde av runeinnskriften.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 31. Tanem (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 31. Tanem (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 31 Tanem (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ90 - SUNDE RUNESTEN, HERNESET, KINN, ASKROVA, SOGN OG FJORDANE


Foto: Uiversitetsmuseet i Bergen, Fotibasen. CC-BY-SA 4.0

Steinen som er av grønn sandstein ser ut til å være toppen av en bautastein. Den ble funnet i en steinrøys ytterst på Herneset, den østligste pynten av øya Askrova like utenfor Førdefjorden, Sogn og Fjordane. Røysen den ble funnet på rommet en kvinnegrav, datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). I graven fant man et snellehjul av kleberstein. Det ligger 8 - 10 andre røyser på neset. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B9594).

Innskriften som er venstrevendt, går ovenfra og nedover langs steinen og er skrevet i urnordisk.



widugastiR

widugastiR er sannsynlig et mannsnavn likt det gamle tyske Widugast, men det forekommer ikke i nordisk, hverken som selvstendig personnavn eller som ledd i et stedsnavn. Men navn med -gestr er velkjente i Norden. Førsteleddet *widu vil på gno. bli viðr som betyr "skog", og navnet skulle derfor bety "Gjesten fra skogen".

På gno. ville navnet ha lydt *Viðgestr. Runestenen er funnet i en kvinnegrav, slik at widugastiR er nok runemesteren, og ikke navnet til den døde kvinnen.

Litteratur:
¤   Bilde av runestenen. Foto: Uiversitetsmuseet i Bergen, Fotibasen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Uiversitetsmuseet i Bergen, Fotibasen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N KJ91 (NIæR 20) - TØRVIKA RUNESTEN A, KVAM, HARDANGER, HORDALAND


NIæR 20 (N KJ91) Tørvika runesten A. Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Runestenen, Tørvika A ble funnet sammen med Tørvika B, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542E).

Innskriftene dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk.

Tørvika A innskriften er venstrevendt og er ristet i en stein av kvartsskifer (2,34m X 0,70m X 0,08m):



u
ladawarijaR

Følger man reglene for risting av runer, kan teksten være ment å være landawarijaR,
noe som kan være et mannsnavn som betyr "landbeskytter, landboer".
Hva det ur-runeliknende tegnet over mannsnavnet skal bety er uvisst. Runene er opptil 15 cm høye.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   NIæR 20 (N KJ91) Tørvika runesten A. Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 20 Tørvigen A (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 20 Tørviken A (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 20 Tørviken A (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.



ⴲ


N KJ92 (NIæR 41) - EIDSVÅG RUNESTEN, ÅSANE, HORDALAND


Foto: Ukjent. Historisk Museum Bergen. CC-BY-SA 4.0

Den 3,20 m høye, 0,50 m brede og 0,23 m tykke steinen har stått midt i en steinring med en diameter på ca 4,50 meter på gården Eidsvåg i Åsane. Steinringen markerte en branngrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B5676). Innskriften er dateret år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften har 7 runer som går høyrevendt nedover steinen.



haraRaR

harazaz

Norsk: "Harazaz", som er et mannsnavn.

English: "Harazaz", which is a man's name.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Nærbilde av runeinnskriften. Foto: Ukjent, Historisk Museum Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Historisk Museum Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 41. Eidsvaag (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 41. Eidsvaag (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 41 Eidsvaag (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR) |⇗.



ⴲ


N KJ93 (NIæR 30) - BRATSBERG-STEINEN, BRATSBERG, SØR-TRØNDELAG


Tegning: Fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Denne steinen er gått tapt, men den er beskrevet i noen brev, bl. a. ett datert "Klæbu Præstegård Dec. 1810", hvor det fortelles at runesteinen ble funnet på gården Bratsberg like ved Trondheim, Sør-Trøndelag.

Etter tegningen fra den tiden å dømme skal det ha stått þaliR, noe som kan være et mannsnavn.

Men det kan være mulig at det i stedet kan ha stått waliR, da wynn-runen (w) og thurs-runen (þ) kan ha være ombyttet.

waliR, gno. valr, kan både bety "falk" og brukes om falne i kamp. Falk er et kjent personnavn i Norge. Innskriften er tidfestet til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007) og har dermed ikke direkte tilhørighet til Bratsberg stavkirke, men var fra området.

Litteratur:
¤     Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤     Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤     KJ93 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤     Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     NIæR 30 Bratsberg. Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR|⇗.
¤     NIaeR 30 Bratsberg. Rettelser|⇗.
¤     NiaeR 30 Bratsberg. Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR|⇗.



ⴲ


N KJ94 (NIæR 37) - TVEITO RUNESTEN, TINN, DAL, TELEMARK


Foto: Ukjent, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.

Steinen ble funnet på Gården Tveito i Tinn, Telemark, under utgravning av to røyser fra eldre jernalder. Runestenen lå med innskriften ned ovenpå en av røysene. Funnsakene i graven under steinen dateres til år 400 - 450 e. Kr., men runeinnskriften kan ikke være så gammel, derfor dateres innskriften til ca år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften lyder taitR, og er antakelig nominativ av et mannsnavn - gno. teitr betyr "glad, munter"

Det virker som runestenen er blitt plassert senere på den ca. 200 år eldre graven, kanskje i forbindelse med en yngre begravelse på samme sted, men da uten bevart gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 18396)

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av NiæR 37. Foto: Ukjent|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 37. Tveito (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 37 Tveito (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Bilde av hele runstenen. Foto: Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain. |⇗.



ⴲ


N KJ101 (NIæR 55) - EGGJUM (EGGJA RUNEHELLE), SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE


Foto: Ukjent, Bergen Museum. CC-BY-SA 4.0

Eggja runehelle (Eggjumsteinen) ble funnet på gården Eggja i Sogndal i Sogn. Den halvannen meter lange hellen lå oppå en mannsgrav under flat mark med runesiden ned. Gravgodset var kun en jernkniv, et ildstål og en flintflekke. Runeinnskriften på ca. 200 runer, er den lengste som hittil er funnet i det gamle runealfabetet. Med sine eldre runer, overgangsruner og yngre språkform, dateres den til år 650-700 (Grønvik). Stenen iilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B6915).

Deler av innskriften er forståelige, mens andre partier ikke lar seg tolke med sikkerhet. Dette skyldes at flere av runene er så nedslitt og avskallet at de er vanskelig å tyde. Det finnes flere tolkningsforslag, derfor er alternativet som presenteres her bare ett av mange, og bør leses med forbehold.

Den er i tre linjer, to langlinjer og en kortlinje. Den nederste langlinjen er høyrevendt og leses først, den andre linjen som leses er den øverste langlinjen og går fra venstre mot høyre, og runene i kortlinjen (til høyre for hestefiguren) mellom langlinjene, står på hodet og har venstrevendte runer og leses som den tredje linjen.

Linje 1:

nissolusotuknisaksestain
skorinni????maRnak danisniþ
rinRniwiltiRmanRlagi??

Linje 2:

hinwarbnaseumaRmadeþaim
kaibaibormoþahunihuwaRob
kamharasahialatgotnafiskR
oRf??na uimsuwimadefokl?f?
??????galande

Linje 3:

a?????surki

Innskriften er skrevet i eldre gammelnorsk og viser foruten de eldre runer, stavsatte k-runer, R-runen som stuprune (rune ristet "opp ned") og den nye orale a-runen brukes ved siden av den gamle a-runen som nå uttrykker nasal a. B-runen brukes for "p" i kaiba og warb, i fokl står "k" for "g" og i lat står "t" for "d".

Sannsynlig ordinndeling i normalisert eldre gammelnorsk vil bli:

Linje 1:

Ni's sólu sótt ok ni saxe stæin skorinn.
Ni (læggi) mannR nækðan, is niþ rinnR,
Ni viltiR mænnR læggi ax.

Linje 2:

Hin(n) varp *náséo mannR, máðe þæim kæipa í bormóþa húni.
HuæaR of kam hæráss á hi á land gotna.
FiskR óR f(ir)na uim suim(m)ande, fogl á f??????? galande.

Linje 3:

Alu misyrki

Oversettelsen er flere steder usikker, men kan lyde slik:
Linje 1:

Ikke er det (stedet, steinen) søkt av sol og ikke er steinen skåret med (jern)kniv.
Ikke skal noen mann blottlegge den mens måneneet rinner.
Ikke skal forvillede menn legge den bort (fjerne den).

Linje 2:

Denne (steinen) stenket mannen (runemesteren) med liksjø (kjenning for blod), skavet med den (liksjøen) keipene i den bæretrette hun (båt). Som hvem kom hærguden (Odin?) på den (hunen, båten) hit til goternes (menneskenes) land?
Som fisken, svømmende ut av redsels(?) elven, som fuglen ... galende.

Linje 3:

Vern mot ugjerningsmannen(?).

I første linje slår innskriften fast at gammel sed og skikk har vært fulgt ved gravleggingen på Eggja. Hverken sol har rammet steinen eller jern skåret i den. I to forbud verner runemagikeren steinen mot folk som vil blotte den, mens månen er i ne, og mot forvillede menn som vil fjerne den.

I andre linje fortsetter runemesteren kanskje sin beretning om den videre fremgangsmåten ved gravleggingen: Han har stenket runehellen med blod, og med blodet skavet eller inngnidd keipene (åretollene?) i den bæretrette båten. Så følger et spørsmål, og spørsmålet følges av et svar: Som hvem kom han, muligens hærguden Odin, hit til goternes, menneskenes, land? Som fisken svømmende ut av redselselven, som fuglen galende.

Odin tenkes da å være kommet til Eggja for å hente den døde. Odin var den største hamfarer blant guder som blant jotner. "Odin skiftet ofte ham", heter det i Ynglingesaga. kap. 7. "da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller andre".

Fiske- og fuglepassusen og hestefiguren kan tenkes å fortelle oss om hvordan Odin førte sine døde Helveien til hest, i fiskeham over Helelvene og i fugleham over de bunnløse myrene og uoverstigelige fjellene til Hel.

Linje 3 er temmelig uleselig. I kortlinjen ser flere en navnegåte, andre ser i de første tre runene alu og leser "Vern mot ugjerningsmannen", andre oppfatter denne linjen som en signatur. Men alu tolkes også av mange som "øl", og kanskje det fortelles at gravølet er holdt?

Det er kjent fra nordisk og annen folketro at sol ikke må skinne når hemmelige kunster eller magiske handlinger skal utføres. Slikt måtte bare gjøres før soloppgang eller etter solnedgang. For når solen er oppe blir trolldomskreftene maktesløse. Runen Dagr, Dag-runen, har krefter som motvirker trolldom. I våre eventyr ble trollet til stein straks solen skinte. I flere egner av Skandinavia og også i Tyskland er det skikk at vannet et lik er vasket med, må helles ut på et sted der ingen går og hverken sol eller måne skinner.

Selv om det ville være lettest å riste runer med en knivspiss eller et annet instrument av stål eller jern, blir det her forbudt å bruke metall. Noen mener at en beinspiss av form som en butt blyant er blitt benyttet til rissingen, andre et redskap av flint. Eggja-innskriften gir oss innblikk i den utbredte folketro om at jern eller stål i visse tilfeller ikke måtte brukes. En nær parallell til denne begravelseriten finner vi i den setesdalske skikk at man "neglde ihop" likkisten "av di der maatte aldri koma Jarn i ei Likkiste", og dette henger vel sammen med forestillingen om at de avdødes ånder frykter jern, særlig eggen. I norsk folketro mistet trolldommen makt når stål ble kastet over. Huldrer og huldregårder ble tatt på den måten.

Hos de germanske folk var det gammel tradisjon for hva som skulle gjøres når månen var i ny eller i ne. Ved ne var månen kraftløs, fordi ble den spist av demoner. Tiltagende og avtagende måne fløt sammen med forestillinger om naturens tilblivelse og undergang. Disse månefasene måtte overholdes. Den romerske historieskriveren Tacitus skriver i sin bok "Germania" (98 e. Kr.) at germanerne holdt sine ting og store offerfester ved voksende måne eller fullmåne. Disetinget ble holdt ved første fullmåne etter jul.

Caesar skrev i sin bok om gallerkrigen hva de germanske spåkoner sa: "Det var ikke gudenes vilje at germanerne skulle seire hvis de angrep før nymåne." Ved måneskifte øves den meste trolldom til gagn eller skade. Det er selvsagt vanskelig når det gjelder en delvis uleselig innskrift som på Eggja runehelle å fastsette hva det er i de to utsagn som ikke må gjøres "mens måneneet rinner". Eggja-innskriften er funnet i en grav, og et lik må ikke begraves ved fullmåne, for fullmånen varsler måneskifte, og det bringer ulykke.

English: "The corpse-wave threw itself over my beloved ones, the tholes broke for them in the drill-tired mast-top. Who brought the host over to the other country? The man-fish from the current at Firney swam in the spray from the land with the shining fields, he who wrought riches and happiness! Not in the sun, and not with sword, may one come to the chiselled stone; not may the man who cries over a naked corpse, (nor) not mentally disturbed men, come to (this) site. "

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Eggja steinen hvor du kan lese runene. Foto: Ukjent, Bergen Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Lis Jacobsen, Eggjum-Steinen, Levin & Munksgaards Forlag, København 1931.
¤   Terje Spurkeland, I begynnelsen var FUÞARK, Norske runer og runeinnskrifter, Cappelen Akademisk Forlag / Landslaget for norskundervisning (LNU), ISBN: 82-02-19680-9.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Vilhelm Kiil, Runesteinen fra Eggjum i Sogndal, Särtryck ur Arkiv För Nordisk Filologi 70, 3 - 4, 1955.
¤   Grønvik 1985, side 162f.
¤   Grønvik 1988.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NiæR 55 Eggjum (Del 1) (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 55 Eggjum (Del 2)(PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 55 Eggjum (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Niels Åge Nielsen: Om Eggjumstenen, Runestudier 1968|⇗.



ⴲ


N IK1 (NIæR 11) - ÅGEDAL, AUDNEDAL, VEST-AGDER


NIæR 11 (N IK1) Ågedal. Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Ågedal brakteaten ble funnet i forbindelse med et større gravfunn i 1879 i en kvinnegrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 3410g). Tolkningen av innskriften er usikker.

Sophus Bugge prøvde seg frem på denne måten:

aþilR rikiþiR ai (d.e. aih) erilidi uha ifalh (d.e. infalh) fahd (d.e. faide) tiade elifi an it

"Den høybårede Rikithir eier høvdingsmykket. Uha inngrov, skrev (og) anordnede (bildet av) alvekvinnen på det (=smykket)

Ottar Grønvik kom et forslag i 1987, men her er hans reviderte forslag til tolkning fra 1996:

þiR æje, i-rioð, i yhli-afl haha! lið tiaðe elli aiga i tahe.

"Trellkvinnen føre hesten på beite, rødmusset, i juletidsstyrke! Følge viste den gamle seg å ha på tunet.

English: "Bondwoman, ruddy, in yuletide strength, may lead the horse to pasture."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Universitetsforlaget, 1987.
¤   Ottar Grønvik 1996, side 241-254.
¤   Bilde av NIæR 11 (N IK1) Ågedal. Foto: Ukjent, Historisk Museum Bergen. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Bilde av NIæR 11 (N IK1) Ågedal. Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av NIæR 11 (N IK1) Ågedal. Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   IK 1 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 11 Aagedal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 11 Aagedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 11 Aagedal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


N IK24 (NIæR 36) - BJØRNERUD BRAKTEAT, SANDE, VESTFOLD


Foto: Digi 20. CC-BY-SA 4.0

Bjørnerud gullbrakteat (A-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17955). Runene er stemplet og er skrevet fra høyre mot venstre.

Innskriften lyder:

alu

alu mener mange er et magisk trylleord, andre mener det betyr "vern" og andre igjen "øl". Se også innskrifter som Førde runesøkke, Årstad runesten, Elgsem runesten, Fosse bronsebeslag osv.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIær 36. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   IK24 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 36. Bjørnerud (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 36. Bjørnerud (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 36 Bjørnerud (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


N IK124 (NIæR 40) - MAULAND, TIME, JÆREN, ROGALAND


Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

I 1899 innkom denne gullmedaljon til Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 2245). Det er ikke snakk om en brakteat, men en barbarisk etterligning av en romersk gullmynt fra 300-tallet, men med runetegn og latinske bokstaver. Innskriften gir ingen mening.

Innskriften lyder:

?{COT} ÷ {SSIS}ïï{S}d ÷ {III}---{SC}i?

???

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av Mauland Medaljonen. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain. |⇗.
¤   IK124 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Tafeln side 161.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Sean Nowak: Schrift auf den Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, 2003 (pdf)|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 40. Mauland (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 40 Mauland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


IK 131 (NIæR 42) - GULL BRAKTEAT, UKJENT STED, NORGE


Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Om den norske brakteat (B-type) vites ikke mere enn at den er funnet et sted i Norge, og at den var eid av Det kgl. danske Myntkabinet, inntil den ble overført til Nationalmuseet i København ( Inv.-Nr. 8677), hvor den nå befinner seg.

Innskriften lyder:



ano an^a

Ano, Anna

Norsk: "Anno, Anna"

English: "Anno, Anna"

Men tydnigen er uviss.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av brakteaten. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Public Domain.|⇗.
¤   Stephens no 48.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   IK131 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 42. Bracteat Nr. 48 hos Stephens (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 42. Ukjent sted (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 42 Brakteat Nr.48 Stephens (Ukjent sted (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


N IK177 (NIæR 8) - SØTVET BRAKTEATEN, BRATSBERG, TELEMARK


Tegning av NIær 8 (N IK177). Tegning: Stephens no. 94. CC-BY-SA 4.0

Brakteat (C-Type) av gull funnet i to eksemplarer sammen med andet gravgods i en gravhaug på gården Søtvet. Graven var antakelig en kvinnegrav. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 9440a-b).

Innskriften lyder:

aelwao
nl

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   Bilde av NIær 8 (N IK177). Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Tegning av NIær 8 (N IK177). Tegning fra Stephens. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   IK 177 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Sean Nowak: Schrift auf den Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, 2003 (pdf)|⇗.
¤   NIæR 8 Søtvet (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 8. Søtvet (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 8 Søtvet (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


N IK 214 (NIÆR 48) - AUSTAD, NES, FLEKKEFJORD, LISTER, VEST-AGDER


Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er på en gullbrakteat (C-Type) som tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 21400a-b). Det er funnet seks ekemplarer av brakteaten.

Innskriften lyder:

tg eller gt

??

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av brakteaten. Foto fra Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. |⇗.
¤   IK214 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤   IK214 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 48. Austad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 48 Austad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


N IK231 - DALUM, MÆRE, NORD-TRØNDELAG


Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Brakteaten (C-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 4567).

Innskriften lyder:

d
lliii

???

Litteratur:
¤   IK231 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   http://digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   http://digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


N IK244 (NIæR 2) - BRAKTEAT AV GULL FRA FREDRIKSTAD, ØSTFOLD


NIæR 2 (N IK244 Fredrikstad). Foto: Ogneslav.©

Brakteaten (C-Type) ble funnet rundt 1800-tallet ved en brønngravning i Fredrikstad og innlevert av presten Mørk i 1835. Tilhører Universitetets Oldsaksamling i Oslo (Inv.-Nr. 689).

Innskriften lyder:

u=duuz/h=duuzi

Innskriften gir ingen mening.

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤   IK 244 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Bilde av brakteaten. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Sean Nowak: Schrift auf den Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, 2003 (pdf)|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   NIæR 2 Fredrikstad (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 2 Fredrikstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 2 Fredrikstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


N IK331 (NIæR 18) - SELVIK GULLBRAKTEAT, SANDNES, ROGALAND


NIæR 18 (N IK331) Selvik brakteat. Teging: Didi20. CC-BY-SA 4.0

Selvik gullbrakteat ( (A-Type) ble funnet i 1846 på gården Selvik i Sandnes, Rogaland, i lag med bl.a. 5 andre gullbrakteater. Brakteaten som viser et menneskehode har en runeinnskrift.

Innskriften lyder:



tau liiu.

Innskriften er ikke tolket, men siden disse brakteatene ble båret som hengesmykker rundt halsen som amuletter, er det nærliggende å tro at runeinnskriften skal ha en positiv betydning.

Dersom vi legger de tre runenavnene - og betydningen av dem - til grunn for en tolkning kan innskriften ha en tilsiktet magisk virkning. Runene tau kan da henspeile på t = Ty (krigsguden Ty), a = áss (hedensk gud) og u = úrr (urokse). Men en slik måte å tolke runeinnskrifter på er omstridt, da man skal huske på at der stor tvilsomhet brakteatkunstnernes runekyndighet. Arkeologisk er Selvik gullbrakteat datert til første halvdel av 500-årene e. Kr. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 1324).

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Bilde av NIæR 18 (N IK331) Selvik. Foto: Ukjent, Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   IK331 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 18 Selvig (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 18 Selvig (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 18 Selvig (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗.



ⴲ


N IK343 (NIæR 23) - STEDJE RUNEBRAKTEAT, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE


NIæR 23 (N IK343) Stedje runebrakteat. Tegning: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Brakteaten (C-Type) av gull ble funnet på en gård i Sogndal i april 1861, og tilhører Bergens Museum (Inv.-Nr. 1885). På brakteaten finnes 5 runeliknende tegn, hvor det kun er en n-rune og en l-rune som har riktige runeformer.

Innskriften lyder:

n-l-

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Tegning av NIæR 23 (N IK343) Stedje runebrakteat. Tegning: Fra Stephens, Bergens museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Stephens no 41b.
¤   IK343 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   NIæR 23. Sogndal (PDF av artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NIæR 23. Sogndal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   NiæR 23 Sogndal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR)|⇗.
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗
¤   digi20.digitale-sammlungen.de|⇗



ⴲ


N IK345 - STORE SALTE, ORRE, KLEPP, ROGALAND


Foto: Digi20. CC-BY-SA 4.0

Gullbrakteaten (A-Type) tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3123). De tre runer som det kan være tale om på brakteaten, er preget i brakteaten uavhengig av hverandre.



Litteratur:
¤   Bilde av Brakteaten. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   IK 345 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Sean Nowak: Schrift auf den Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, 2003 (pdf)|⇗.
¤   Side 741 PDF-artikkel i NIæR|⇗.



ⴲ


N ???? - HOLM BRYNESTEIN, BINDAL, BEITSTAD, NORDLAND


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Brynesteinen ble funnet på gården Holm i Bindal i Beitstad, Nordland og sendt til Videskabsmuseet i Trondheim i 1944.

Innskriften inneholder tre runer i den eldre Futhark og leses:



gRu

Runeinnskriften er ikke sikkert tolket.

Litteratur:
¤   Bilde av runesteinen. Foto: www.arild-hauge.com. ©|⇗.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Vitenskapsmuseet i Trondheim.|⇗.
¤   Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.



ⴲ


N ??? - LYSØYSUND, ÅFJORD KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Stein med usikre runer utstilt på Videnskapsmuseumet i Trondheim.



ⴲ


N Viking2011;28 - HOGGANVIK, MANDAL, VEST-AGDER



Foto: www.arild-hauge.com. ©

Runestenen ble funnet av Henrik og Arnfinn Henriksen da de vendte om på en sten med en gravemaskin i familiens hage i Hogganvik i Mandal kommune den 26.09.2009. Gjennom pressen og de bilder som der ble presentert, kunne man hurtig se at dette var et ekte og sensasjonelt funn. Stenen står nå på gården der den ble funnet; fra Hogganvik 170 meter oppe i bakken mot Sjøbodvik på venstre side. Følg den private grusveg forbi første hus på venstre hånd, og lengere opp i bakken, forbi låven, står stenen på høyre side av vegen.

Innskriften som består av 4 linjer lyder:

[?]kelbaþewas:s(t)^ainaR:aaasrpkf
aarpaa:inanana(l/b/w)oR
eknaudigastiR
ekerafaR

Første del av første linje er antagelig et navn i genetiv. Anden del betyr "stein", og den siste gir ingen mening, men kan vær en magisk formel.

Linje 2 gir ingen mening, men det ligner to magiske formeler.
Lijne 3 kan tolkes Ek NaudigastiR, dvs "Jeg, Nødgjest", og falder pent inn i rekken av Urnordiske navn.
Lijne 4 kan tolkes "Ek erafaR, dvs. "Jeg Erafar.

Det hele kan i følge James Kirk tolkes på engelsk:

Skelba-þewaR's ["Shaking-servant's"] stone. (Alphabet magic: aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine. aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine.

Litteratur:
¤   Bilde av Hogganvik runesten. Foto: www.arild-hauge.com. ©|⇗.
¤   Glorstad, Johansson, Stylegar: Minnelund og monument. Runesteinen på Hogganvik, Mandal, Vest-Agder, Viking 2011|⇗.
¤   Frans-Arne H. Stylegar: Runesteinen og et gammelt veifar over Hogganvik|⇗.
¤   Martin Rundkvist: Runological report on the Hoggavik|⇗.
¤   Peter Jackson: Det urnordiska namnelementet - gastiz |⇗.
¤   en.wikipedia.org|⇗.
¤   Michael Schulte: The Norwegian Hogganvik Stone as an Emblem of Social Status and Identity|⇗.
¤   Koordinater: (58.037552 ; 7.36496)
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.



ⴲ

N ???? - HOLESTEINEN, SVINGERUD, RØYSE I HOLE, BUSKERUD

Foto: arild-hauge.com ©. Holesteinen er datert til mellom år 1 - 150, og er trolig verdens eldste runestein.

Foto: RexCrudelissimus, Wikipedia. CC-BY-SA 4.0. Avskallet del med runeinnskrift. Lest etter bildet ??do runo

Under en arkeologisk utgravning av et gravfelt, cirka én kilometer fra Svingerud på Røyse i Hole kommune i Buskerud, nær Tyrifjorden ble Holesteinen (tidligere kalt Svingerudsteinen) funnet høsten 2021. Holesteinen er av rødbrun ringerikssandstein og består av minst to deler. Hovedsteinen måler 31 x 32 cm mens den andre delen er en mindre avbrukket bit. Det er runeinnskrifter på begge deler. Hoveddelen av steinen har to runeinnskrifter som er tydet, samt flere andre skriblirier med runelignende tegn, som er vansklige å tyde. På bildet av den avskallete biten ser man også runeinnskrift som jeg etter bildet antakelig kan tyde ??do runo. De to første runene er usikre.

Gravfeltet besto av fire gravhauger og to flatmarksgraver fra eldre jernalder. Graven der runesteinen ble funnet var en flatmarksgrav under den ene gravhaugen. Denne inneholdt kremerte menneskebein, trekull og stein, inkludert runesteinen som ble først ble synlig da arkeologene begynte å grave seg ned i graven. Trekull og gravgods i graven ble radiokarbondatert til årene 25 – 250 evt, men de menneskelige beinrestene ble radiokarbondatert til årene 25–120 evt.

På hovedsteinen lyder innskrift 1:



idiberug

Det er flere tolkningsforslag til innskriften som kan gjengi et navn som Idibergu eller en bøyningsform av Idibera. En annen mulighet er at det står ristet et slektsnavn som Idiberung (Kristel Zilmer).



På hovedsteinen lyder innskrift 2:



fuþ

Norsk: "Futh"

Innskriften kan være er begynnelse på en FUTHARK.



Innskrift på den lille avskallete bit lyder:

??do runo.


Nyere forsking:

Inscribed sandstone fragments of Hole, Norway. Radiocarbon dates provide insight into rune stone traditions.|⇗.

Om Holesteinen i Forskning.no|⇗.


Foto: George Alexis Pantos. CC-BY-SA 4.0.    Tegning: Kristel Zilmer, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0


Foto og Tegning: Kristel Zilmer, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Litteratur:
¤   Svingerudsteinen med runene opptrukket. Foto: Alexis Pantos, KHM, UiO. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Del av Svingerudsteinen med runene opptrukket. Foto: Alexis Pantos, KHM, UiO. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Avskallet del av Svingerudsteinen med runene opptrukket. Foto: Alexis Pantos, KHM, UiO. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Svingerudsteinens side med runeinnskrift. Foto: RexCrudelissimus, Wikipedia. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Kulturhistorisk Museum: Fant verdens eldste runestein.|⇗.
¤   NRK: Skal finne ut mer om mystisk kvinne fra_år 0.|⇗.
¤   Johan Myrvoll: «Idiberug» på Svingerudsteinen kan ikkje vera eit kvinnenamn.|⇗.
¤   commons.wikimedia.org: Bilder av Svingerudsteinen|⇗.
¤   Forsknings.no: Her stikker verdens eldste runestein ut av bakken|⇗.



ⴲ

N 1 - ASKIM KIRKE, ASKIM, ØSTFOLD


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kirkeklokkehammer av jern og oppbevares på Olsaksamlingen (nr. 9147).

Innskriften lyder:



a=ndres : p + farmaðr +

Andres p[restr], Farmaðr.

Norsk: "Andreas prest, sjøfarende (kjøpmand)/farmann)"

English: "Andres the priest. Farmaðr."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 1.
¤   Tegning av runeinnskriften. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av klokkehammeren. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto: Ogneslav. © |⇗.



ⴲ


N 2 - BJØRNEBY, DEGERNES, ØSTFOLD


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Stenen ble funnet halvt nedgravd 1855. Den har en lang runeinnskrift, men innskriften er meget skadet så den er vanskelig å tyde. Innskriften er datert til ca år 900 og er ristet på en sten av gneis og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3726).

Innskriften er ristet med kortkvistruner (untatt s) og lyder:

...R ... ub ... stoin stotR ...

... ... upp/of ... steinn stendr ...

Engelsk: "... ... up/of ... (the) stone stands ...

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 2.



ⴲ


N 3 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på gråsten og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10338). Ble funnet ved ombygning av kirken 1880-81.

Innskriften lyder:



oþinkar

Óðinkárr.

Dvs. et mannsnavn. Navnet er meget sjeldent i Norge og Sverige, men vanlig i Danmark.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 5.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗A>.



ⴲ


N 4 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD


Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10343). Innskriften er ikke leselig da runene er alt for slitt.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 6.



ⴲ


N 5 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD

Innskriftene er datert til middelalderen og er ristet på to forskjellige murstener. De oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10339 og 10340).

Innskrift A:


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0     Mursten nr. 10339.



... olafs ...

... Ólafs ...

Norsk: ...Olav ..."



Innskrift B:


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0     Mursten nr. 10340



...to ÷ mik

[se]ttu(?) mik

Dvs. oversatt til norsk "... satte(?) meg"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 6.



ⴲ


N 6 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på to forskjellige mursten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10341 og 10342).

Innskrift A:


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0       Mursten nr. 10341



þo=rfyts

Þorfinns...???...

Norsk "Torfinn ...???..."


Innskrift B:


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0       Mursten nr. 10342



...-its...

???>

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 7 og 8.



ⴲ


N 7 - SKJEBERG KIRKE, SKJEBERG, ØSTFOLD


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Innskriften er ristet på en innmuret sten som kan sees som en mørk plett under vinduet i koret og er datert til ca år 1300.

Innskriften lyder:



+ þæ(t)(t)a * hus * er * u...
kt * dt=rotne * ua=ro...
o=k mo=ðo=r * ha=ns * ma=riu
a=k pet=re postola

Þetta hús er v[í]gt Drótni váru[m] ok móður hans Maríu ok Pétri postola.

Norsk: "Dette hus er viet vår herre og mor hans Maria og apostlen Peter"

Engelsk: "This house is dedicated to our Lord and his mother Mary and Peter the apostle."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 9 0g 10.|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗



ⴲ


N 8 - SKJEBERG KIRKE, SKJEBERG, ØSTFOLD


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på rød granit.

Innskriften lyder:



stein * þænnna * gærðe *
botolfr * steinmeist=aræ

Steinn þenna gerði Bótulfr steinmeistari.

Norsk: "Denne stein gjorde Botulf stenmester."

Engelsk: "Bótulfr the stonemaster made this stone."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 11.|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗



ⴲ


N 9 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD

Innskriften er datert til slutten av 1100-tallet og er ristet på en helle av rød granit.

Innskriften lyder:



+ stina=r lahþe osm

Steinarr lagði Ásm[undarsonr].

Norsk: "Steinar Åsm[undsson] la."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 13.




N 10 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD

Innskriften er datert til andre halvdel av 1100-tallet og er ristet på en helle av rød granit.

Innskriften lyder:




+ sa m=aþr ÷ r(æ)ist ÷ ru=n-a=r þ(e)sa=r ÷ er ÷ k--(t)eko a : præsti ia

Sá maðr reist rúnar þessar, er gistingu(?) á presti já.

Norsk: "Den mann ristet disse runer som ... å tilstå presten herberge."

English: "That man carved these runes who was willing to offer the priest accommodation.(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 17.
¤   Bilde av stenen.



ⴲ


N 11 - HVALER KIRKE, HVALER, ØSTFOLD

Foto: Arne Nygård-Nilssen. CC-BY-SA 4.0

Kalkering: Sophus Bugge. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ikke senere enn år 1250 og er ristet på en kirkeklokke fra Hvaler kirke. Innskriften er i et bånd rundt kirkeklokken.

Innskriften lyder:



+ sagta maria : a mik ouk hnar sun kriister
øuk alir hlk|u| |k|uþrs ouk alir bostolar hans

Sankta María á mik ok hennar sonr Kristr ok allir helgu Guðs ok allir postolar hans.

Norsk: "Sankta Maria eier meg og hennes søn Kristus og alle Helgene og alle apostle."

Engelsk: "Saint Mary and Christ her son own me, and all of God's saints and all of His apostles."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 23.|⇗
¤   Bilde av Kirkeklokken. Foto: Arne Nygård-Nilssen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Kalkering av runeinnskriften. Kalkering: Sophus Bugge. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 12 - HOLM (TORSNES) KIRKE, HOLM, ØSTFOLD

Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en sten av granitt. Den har sammen med en tilsvarende ornamert sten uten runer, sittet på hver sin side av døren til koret i Ho1m kirke som kapitellister. Stenen ble tatt ut ved ombygningen i 1859 og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 2445)

Innskriften lyder:



+ øuk : atla : til : aflas :s
ynta
øuksiol
fum ser : øuk ølu : kistn folke.

ok Atla till afláts synda, ok sjôlfum sér ok ôllu kristnu folki.

Norsk: "Syndsforlatelse for Atle, for seg selv og for alle kristne folk."

Engelsk: " ... and (for) Atli for pardon of his sins and for himself and for all Christian folk."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 28.|⇗
¤   Bilde av A-stenen. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av B-stenen. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av stenen med ornamenter. A-stenen. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av stenen med ornamenter. B-stenen. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗.


ⴲ


N 13 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rullsten av grå granit. Stenen har tidligere stått på Holm.

Innskriften lyder:

aslacar : gerþe= =mik : runar : ek * rist : au=k * raþ:na : sta*ue : uer *
sici

Áslakr gerði mik. Rúnar ek ríst ok ráðna stafi. ... ...

Norsk: "Aslak gjorde meg. Runer jeg rister og 'rådede'(tolket) staver."

Der er uvist hvordan uer og sici skal tolkes.

English: "Áslakr made me. Runes I carve and interpreted (interpretable?) staves ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 31.
¤   Bilde av stenen.





N 14 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rullsten av grå granit.

Innskriften lyder:

+ nikulas at=lasu=n
ke=rþe ru=na=r
a mrkom hal

Níkolás Atlasonr gerði rúnar á môrgum hall.

Norsk: "Nikolas Atlason gjorde runer på mangen sten."

English: "Nikulás Atli's son made runes on many rock-slabs."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 35.
¤   Bilde av stenen.





N 15 - OSLO

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på kirkeklokken til Akershus Gardisonkirke. Registrert i Oldsaksamlingen (nr. 2467).

Innskriften lyder:



fuþork hnias tblmyøæc +
rk fuþoork hfu

fuþork hnias tblmyøæc ... fuþoork ...

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 40.





N 16 - OSLO, MUNKEKLOSTERGAARD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Stenen ble funnet i begynnelsen av 1800-tallet og senere innbygd i en mur og har forsvunnet. Runene var antakelig meget slitt.

Innskriften lyder:

[????]

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 42.





N 17 - OSLO, ANEFELTKLØKKENS KIRKEGÅRD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et vevlodd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 13374).

Innskriften lyder:

o=þ

??

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 43.
¤   Bilde av vevloddet.





N 18 - OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en garnkveile av furu, men runene er uleslige. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 16622).

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 44.





N 19 - OSLO, MARIAKIRKEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravhelle. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 24286).

Innskriften lyder:



+ stæin : þena ÷ le(t) : auhmuntr skialhe : lækia ÷ ifir : kunu : kuþustotor æn ar(t)iþ henar lykasmeso

Steinn þenna lét Ôgmundar Skjalgi leggja yfir Gunnu Guðulfsdóttur, en ártið hennar [er] Lúkasmessu.

Norsk: "Denne sten lot Ogmund Skjalge (den skjeløyde) legge over Gunna Gudulvsdatter, og hennes dødsdag [og sjelemessedag] (er) Lukasnesse (18. oktober)."

English: "Ôgmundr the Cross-eyed had this stone laid over Gunna Guðulfr's daughter and her anniversary-of-death is Luke's-mass."

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind 1 , side 45.





N 20 - OSLO, SØRENGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gjenstand med ukjent anvendelesområde av gran. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 23924).

Innskriften lyder:

anfinir

Arnfinnr
Dvs. mannsnavnet "Arnfinn"

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 48.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde av gjenstanden med runeinnskrift.



ⴲ


N 21 - AURSKOG KIRKE, AURSKOG, AKERSHUS


Foto: L. Smestad, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en gravhelle av kalksten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4319).

Innskriften lyder:



+ suæin : a mik a iaþri en her huilir : untir : asa

Sveinn á mik á Jaðri, en hér hvilir undir Ása.

Norsk: "Svein på Jar eier meg, og under her hviler Åsa."

Engelsk: "Sveinn of Jaðarr owns me and hereunder rests Ása."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 48.



ⴲ


N 22 - FROGNER KIRKE, FROGNER, AKERSHUS


Kalkering: Anders Bugge. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet i murpussen. Runene kom fram etter Frogner Kirke brant i 1918, og er nu antakelig gått tapt.

Innskriften lyder:



[...uþ * sihni þen man er gerþe auk þen er gera let þat e=r ellingr lo----...]

[G]uð signi þann mann er gerði, ok þann er gera lét, þat er Erlingr Lo[ftssonr](?).

Norsk: "Gud signe den mann som gjorde, og den som lot, det er Erling Lo[ftsson?]"

Engelsk: "God bless the man who made (me) and he who had (me) made: that is Erlingr Loptr's(?) son."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto: Anders Bugge. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 50.



ⴲ


N 23 - HAKADAL KIRKE, AKERSHUS FYLKE

Innskriften er ristet på en kirkeklokke og omtales på 1700-tallet. Kirkeklokken er tapt, og det er usikkert om det er tale om runer.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.



ⴲ


N 24 - ULLENSAKER STAVKIRKE, ULLENSAKER, AKERSHUS


Kiste av eik fra 1200-tallet med runeinnskrift. Foto: Kulturhistorisk museum, Oslo.CC-BY-SA 4.0

Innskriften er riset på en kiste av eik og er datert til 1200-tallet. Kisten er oppbevart på Oldsaksamlingen (nr. 21429). Runene er meget slitte.

Innskriften lyder:

---ss-------

????

Litteratur:
¤   Norges Innskrifter med de yngre runer, 1941. Bind I, side 55|⇗
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Kulturhistorisk museum, Oslo.CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 25 - NANNESTAD KIRKE, NANNESTAD KOMMUNE, AKERSHUS

Foto: Ragnar Kjellberg. CC-BY-SA 4.0

Foto: Ragnar Kjellberg. CC-BY-SA 4.0

Foto: Ragnar Kjellberg. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1100-tallet og er og ristet på en døpefont og består av tre deler

Innskriften lyder:



æinriþi
kæirþi
k(æ)r u(æ)l

Eindriði gerði kar vel.

Norsk: "Einrid gjorde karet vel."

Engelsk: "Eindriði made the vessel well."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 56.|⇗
¤   Bilde av plasseringen av runeinnskriften på døpefonten. Foto: Ragnar Kjellberg, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av døpefonten. Foto: Ragnar Kjellberg, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 26 - RINGSAKER KIRKE, RINGSAKER KOMMUNE, HEDMARK


Tegning: Arendt. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en jernring. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[þeser ÷ hurþir ÷ gerþe ÷ þorþr a stafi ÷ en ka=ri ringænæ guþo]

Þessar hurðir gerði Þórðr á Stafi, en Kári [gerði] hringana góðu.

Norsk: "Disse dører gjorde Tord på Stav, og Kåre (gjorde) de gode ringer."

Engelsk: "Þórðr of Stafr made these doors and Kári [made] the good rings."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 65.|⇗



ⴲ


N 27 - ULVILDRUD, RINGSAKER KOMMUNE, HEDMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bronsringamulett. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 8724).

Innskriften lyder:



ha... mik : aue maria

... mik. Ave Maria.

Dvs. oversatt til norsk "(NN eier/laget)? meg. Ave Maria."

English: "... me. Hail Mary."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I.



ⴲ


N 28 - KORSØYGARDEN, TANGEN KOMMUNE, HEDMARK


Foto: Ukjent, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på bronseblikk ved håndtaget på et sverd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9981).

Innskriften lyder:



: aumutær : geþe mik : aø=slikær a mik

Auðmundr gerði mik. Ásleikr á mik.

Dvs. oversatt til norsk "Audmund gjorde meg. Asleik eier meg."

Engelsk: "Auðmundr made me. Ásleikr owns me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 66.
¤   Detalje av sverdet. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Ukjent, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 29 - NØRSTEBØ, OPPLAND


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften som er ristet med kortkvistruner er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en sten av granit. Opprinnelig plassering kan være Lesja, men oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:

× þair : finr : auk : skofti : rais(t)u : s(t)in : þena : þa : es : (þ)air : s(k)iþtu : lantom : sinum : saRn(e)r : uala ×

Þeir Finnr ok Skopti reistu stein þenna, þá er þeir skiptu lôndum sínum, synir Vála.

Norsk: "Finn og Skofte reiste denne sten da de skiftet sine landområder, Våles sønner."

Engelsk: "Finnr and Skopti, Váli's sons, they raised this stone when they divided their land(ed property)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 71.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av stenen med runeinnskrift. Foto: L. Smestad. Tegning: Magnus Olsen.|⇗.



ⴲ


N 30 - LOM STAVKIRKE I, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på andre stolpe fra syd i stolperekken langs vestveggen og består av tre runer.

Innskriften lyder:





hti

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 81.|⇗



ⴲ


N 31 - LOM STAVKIRKE II, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på andre stolpe fra syd i stolperekken langs vestveggen og består av en binderune. Nøyaktig det samme monogram som finnes i Øye kirke (N 87).

Innskriften lyder:





m=a=r=i=a

María

Dvs. "(Jomfru/sankt) Maria"

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82.|⇗



ⴲ


N 32 - LOM STAVKIRKE III, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og og ristet på andre stolpe fra syd i stolperekken langs vestveggen og består av en binderune.

Innskriften lyder:





[a=u... ...r]

Av[e] ...

Dvs. "Ave ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 13|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82.|⇗



ⴲ


N 33 - LOM STAVKIRKE IV, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på nordvestsiden av sydvestre hjørnestolpe, 142 cm over gulvet.

Innskriften lyder:





[un]

??

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 13|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82.|⇗



ⴲ


N 34 - LOM STAVKIRKE V, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på den flathugne andre stolpe (fra vest) i søndre stolperekke.

Innskriften lyder:





× bater noster

Pater noster.

Engelsk: "Our Father"

Innskriften inneholder de to første ordene i bønnen Fader vår.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 13|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82.|⇗



ⴲ


N 36 - LOM STAVKIRKE VII, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på den flathugne andre stolpe (fra vest) i søndre stolperekke.

Innskriften lyder:





a=ni - hualis r=eis

Áni(?) á Hváli's reis[t].

Norsk: "Åne (Arne?) på Kvåle (er det som) risset"

Engelsk: "Áni of Hváll carved."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 83.|⇗



ⴲ


N 37 - LOM STAVKIRKE VIII, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



-r---

Det kan se ut som det er forsøkt å riste Krist (?)

Engelsk: "Christ(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 86.|⇗



ⴲ


N 38 - LOM STAVKIRKE IX, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på søndre korvegg, på 8. tile fra sydøstre hjørnestav og ca 1,5 m over gulvet.

Innskriften lyder:





t=r=o=t=i=n in=ri

Dróttinn, INRI.

Norsk: "Herren, INRI".

Engelsk: "Lord. INRI (= Jesus of Nazareth, King of the Jews)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 86.|⇗



ⴲ


N 39 - LOM STAVKIRKE X, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på søndre korvegg, på 8. tile fra sydøstre hjørnestav og rett under N 38.

Innskriften lyder:





(u)iko

viku(?)

Norsk: en bøyningsform av "uke", og kanskje var det meningen å skrive "....en uke før/etter...??"

Engelsk: "week(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 87.|⇗



ⴲ


N 40 - LOM STAVKIRKE XI, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på søndre korvegg, på 2. tile fra sydøstre hjørnestav.

Innskriften lyder:





(e)(r)li...

Erli[ngr](?)

Dvs. mannsnavnet "Erling"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 40.|⇗



ⴲ


N 41 - LOM STAVKIRKE XII, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på søndre korvegg, på 2. tile fra sydøstre hjørnestav.

Innskriften lyder:





nir

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 87.|⇗



ⴲ


N 42 - LOM STAVKIRKE XIII, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på 3. stolpe (fra vest) langs nodre stolperekke.

Innskriften lyder:





gristr ' healb(i) ' þorstæini ' þores'syni '
huarhe sim han fær

Kristr hjalpi Þorsteini Þórissyni, hvargi sem hann ferr.

Norsk: "Krist hjelpe Torstein Toresson hvor han farer."

Engelsk: "May Christ help Þorsteinn Þórir's son wherever he may travel."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 14|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 88.|⇗
¤   Tegning av innskriften av Saskia J. Cowan (2022)|⇗



ⴲ


N 43 - LOM STAVKIRKE XIV, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N43 Lom stavkirke XIV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på 3. stolpe (fra vest) langs nodre stolperekke.

Innskriften lyder:



hic uærsum scribo

Hic versum scribo.

Runeteksten er skrevet i Latin. Norsk: "Her skriver jeg et vers (eller: en linje)".

Engelsk: "Here I write a verse. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 89.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 44 - LOM STAVKIRKE XV, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N44 Lom stavkirke XV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på 3. stolpe (fra vest) langs nodre stolperekke.

Innskriften lyder:



sihurþr

Sigurðr

Dvs. mannsnavnet "Sigurd"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 45 - LOM STAVKIRKE XVI, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på 3. stolpe (fra vest) langs nodre stolperekke.

Innskriften lyder:



au

??

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90.|⇗



ⴲ


N 46 - LOM STAVKIRKE XVII, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på sydsiden av nestøverste stolpe i nordskipet.

Innskriften lyder:





stat : i friþi * kuþs * osa

Statt í friði Guðs, Ása.

Norsk: "Stå i Guds fred, Åsa".

Engelsk: "Stand in God's peace, Ása."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 47 - LOM STAVKIRKE XVIII, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på sydsiden av nestøverste stolpe i nordskipet.

Innskriften lyder:





rahna

Ragna

Dvs. kvinnenavnet "Ragna".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 91.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 48 - LOM STAVKIRKE XIX, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i triforiet, 15-20 cm over høyre del av den 2. buen fra nordvest.

Innskriften lyder:

i(o)f kiutlk / kitutlki / kitutlks

??? ???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 92.|⇗



ⴲ


N 49 - LOM STAVKIRKE XX, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N 49 Lom stavkirke XX. Foto: Ukjent, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0


N 49 Lom stavkirke XX. Tegning: Heinrich Jürgensen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og og er en malt med tjære høyt oppe i nordskipets nordvestre hjørne.

Innskriften lyder:



ek hæfi ue=ærit/uerit þ=ar mani na kranne +
bo/bærþor

Ek hefi verit þar muni na kránni, Bó[tulfr](?)/Bergþórr(?).

Norsk: "Jeg har vært der man nok kan nå (inn i) kroken. Botulf/Bergtor(?)".

Engelsk: "I have been where (one) could reach (into the) cranny. Bótulfr(?)/Bergþórr(?)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 49.|⇗
¤   Tegning av runeinnskriften. Tegning: Magnus Olsrn. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto: Ukjent, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning runrinnskriften. Tegning: Heinrich Jürgensen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 50 - LOM STAVKIRKE XXI, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N 50 og N 51 Lom stavkirke XXI og XXII. Tegning: Heinrich Jürgensen, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er malt med tjære på korsarmer i den rekke av Andraskors som går på tvers over kirkeskipets østgavl, over korbuen.

Innskriften lyder:



bærþo=r

Bergþórr

Dvs. mannsnavnet "Bergtor".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 99.|⇗
¤   Tegning runrinnskriften. Tegning: Heinrich Jürgensen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 51 - LOM STAVKIRKE XXII, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N 51 Lom stavkirke XXII. Foto: Ukjent, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0


N 50 og N 51 Lom stavkirke XXI og XXII. Tegning: Heinrich Jürgensen, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er malt med tjære på korsarmer i den rekke av Andraskors som går på tvers over kirkeskipets østgavl, over korbuen.

Innskriften lyder:



sihurþr

Sigurðr

Dvs. mannsnavnet "Sigurd".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Alternativ signum: L 1923
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 100.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Ukjent, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning runrinnskriften. Tegning: Heinrich Jürgensen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 52 - LOM STAVKIRKE XXIII, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N 52 Lom stavkirke XXIII. Tegning: Heinrich Jürgensen, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og antakelig malt fra stige, og finnes derfor på et utilgjengelig sted midt på nordre vegg i koret.

Innskriften lyder:



ranuaih

Rannveig

Dvs. kvinnenavnet "Rannveig".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 100.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning runrinnskriften. Tegning: Heinrich Jürgensen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 53 - ULSTAD, LOM KOMMUNE, OPPLAND



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate. Oppbevares på Oldsksamlingen (nr. 5330).

Innskriften lyder:



+ patær nostær kui æs inn celiss : s
a=nktificetur nomen tu=um a=þueniaþ r
ægnum t=uum fia=þ uoluntas tua sikuþ
inn celo æþ inn tærra panæm nosst=rum kotid
ia=num da= =nobis odie æþ dimitte no=bis debita= =nost
ra sikuþ æþ nos dimittimuss debito=ribus noss
t=riss æþ ne nos inndukass inn tæmtacio=næm sæþ li
bera= =nos a malo amen + iohannæss maþ
uss ma=þþeus markuss lu=k=ass

Pater noster qui es in cœlis sanctificetur nomen tuum adveniat regnum tuum fiat voluntas tua sikut inn cœlo et in terra panem nostrum cotidianum da nobis odie et dimitte nobis debita nostra sicut et nos dimittimus debitoribus nostris et ne nos inducas in temtationem set libera nos a malo, amen. Johannes, Matteus, Matteus, Markus, Lukas.

Innskriften er skrevet på Latin.

English: "Our Father who art in Heaven, hallowed be Thy name. Thy kingdom come, Thy will be done on Earth as it is in Heaven. Give us this day our daily bread and forgive us our trespasses, as we forgive those who trespass against us, and lead us not into temptation, but deliver us from evil, Amen. John, Matthew, Matthew, Mark, Luke."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 101.
¤   Bilde av innskriften.



ⴲ


N 54 - VÅGÅ (STAV)KIRKE, VÅGÅMO, VÅGÅ, INNLANDET

Innskriften er ristet på nordre portalplanke og datert til middelalderen.

Innskriften lyder:



bet=rus ... + markus ouk ... s(e)=r(a)=fion ko=nsta(n)tinus
(h)ia=lp(i) mer al(e)r þeir + a=uþun reist mik

Petrus ... Markus ok ... Serapion, Constantinus. Hjalpi mér allir þeir. Auðun reist mik.

Norsk: "Petrus ... Markus og ... Serapion, Constantinus. Hjelpe meg alle de. Audun ristet meg."

Engelsk: Peter ... Mark and ... Serapion, Constantinus may they all help me. Auðun carved me. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 13. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1998, side 19|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 106|⇗
¤   Kalkering av runeinnskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 55 - RUSTA, KVAM / SØDORP, OPPLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Stene er tapt.

Innskriften lyder:

[× kuneitr : eit : marki]

Gunnsitr(?) setti merki.

Norsk: "Gunnsitr satte merke".

English: "Gunnsitr(?) placed the landmark"

eller

[× kunstin : siti : marki]

Gunnsteinn setti merki.

Norsk: "Gunnstein satte merke".

English: "Gunnsteinn placed the landmark"

eller

[× kunhitr : let : mærkia]

Gunnhildr lét merkja.

Norsk: "Gunnhild lot merke".

English: "Gunnhildr had ... marked."

Alle forslagene til tydning av innskriften handler om NN skrev runer på stenen.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 109.



ⴲ


N 56 - RINGEBU STAVKIRKE I, RINGEBU KOMMUNE, INNLANDET


Foto: Ukjent, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på 2. stolpe fra syd i stolperekken langs vestveggen, dvs 1. stolpe til høyre når man kommer inn vestdøren.

Innskriften lyder:





: fø=yri alæ s

fyrir alla s[álir]/s[ál].

Norsk: "(Han/De) fører alle 'sjeler'."

Engelsk: "for all souls / bring the fortunate"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 113.|⇗
¤   Koordinater: (61.507303 ; 10.172800)



ⴲ


N 57 - RINGEBU STAVKIRKE II, RINGEBU KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke innvendig i kirkens søndre vegg, og på 5. planke fra 2. stolpe. Innskriften venstrevendt.

Innskriften lyder:





÷ her uar ha=n o=k heþan fo=r han u

Hér var hann, ok heðan fór hann ú[t].

Norsk: "Han var her, og herfra fór ut".

Engelsk: "Here he was and from here he travelled out."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 114.|⇗
¤   Koordinater: (61,507303 ; 10,172800).



ⴲ


N 58 - LI, GAUSDAL KOMMUNE, OPPLAND


Tegning: Gerhard Schønning. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en runesten. Den er datert til andre halvdel av 1000-tallet og det er benyttet kortkvistruner (unntatt s-runen). Li runesten forsvant 1839.

Innskriften lyder:



[ailifr × alkr × bar × fiska × i × rauþu×sio ×]

Eilífr Elgr bar fiska í Rauðusjó.

Norsk: "Erling elg bar fisk (satte ut, slapp fisk) i Rausjøen".

Engelsk: "Eilífr Elk carried (ie. released) fish into Rauðusjór."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 118.



ⴲ


N 59 - FÅBERG, FÅBERG KOMMUNE, OPPLAND


Foto: James Kirk, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og det er brukt kortkvistriner.

Innskriften lyder:



× ruar (÷) raisti ÷ stain ÷ þ(a)n(o) ÷ (a)(f)(t)ir ÷ a(l)(u)i ÷ faþur : sin *

Hróarr reisti stein þenna eptir Ôlvi, fôður sinn.

Norsk: "Roar reiste denne sten etter Olvi, sin far".

Engelsk: "Hróarr raised this stone in memory of Ôlvir, his father. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: James Kirk, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 20|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 123.
¤   Bilde av Fåbergstenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 60 - KVEM KIRKE, KVEM KOMMUNE, OPPLAND


Tegning: Hieronymus Heyerdahl (1810). Public Domain.

Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en gravsten. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



þorþær : a huæim(e) : (e)r h(e)r : ia- :

Þórðr á Hveimi er hér jarðaðr.

Norsk: "Tord på Kven er jordet her."

Engelsk: "Þórðr of Hveimr is interred here."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 130.|⇗



ⴲ


N 61 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Det er brukt langkvistruner. Samme sten som N 62. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007). Det er med andre ord 2 innskrifter på samme sten.

Innskriften lyder:



iurun ¤ rais(t)i [¤] s(t)ain ¤ þina ¤ af(t)ir [¤] au-aun- ¤ is ¤ (h)ana ¤ --(t)i [¤] auk ¤ furþi ¤ af ¤ hrikariki ¤ u(t)an ¤ ur ulb¤aui-
× auk ¤ (m)unta¤stain ¤ ----ir ¤ þusi ×

Jórunnr reisti stein þenna eptir "au-aun-" er hana [á]tti, ok fœrði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.

Norsk: "Jorrun reiste denne sten etter .... som eide (dvs. var gift med) henne, og (hun) førte (den) utenfra Ringerike, fra Ulvøy. Og billedstenen begge hedrer."

English: "Jórunnr raised this stone in memory of "au-aun" who owned her (ie. was her husband), and (she) brought (it) out of Hringaríki, from Ulfey. And the picture-stone venerates them."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 139.
¤   The Alstad Rune Stone, Toten.
¤   Historisk museum, Alstadsteinen.
¤   Historisk museum, Alstadsteinen.





N 62 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en rød ringerike-sandsten, på samme sten som N 61. Det et brukt kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007). Det er med andre ord 2 innskrifter på samme sten.

Innskriften lyder:



× ikli × reisti stein þana eftir × þoral... sun sin is uarþ tauþr × i uitahol(m)(i) miþli u(i)taulms auk karþa ×

Engli reisti stein þenna eptir Þórald, son sinn, er varð dauðr í Vitaholmi, miðli Vitaholms ok Garða.

Norsk: "Engle reiste denne sten etter Torald, sin søn, som fant døden i Vitaholm, mellom Vitaholm og Gardar."

English: "Engli raised this stone in memory of Þóraldr, his son, who died in Vitaholmr - between Ustaholmr and Garðar (Russia)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 151.
¤   Spurkland, Terje, I begynnelsen var fuþark, 2001, Oslo, side 114ff.
¤   The Alstad Rune Stone, Toten.
¤   Historisk museum, Alstadsteinen.
¤   Historisk museum, Alstadsteinen.



ⴲ


N 63 - GRANAVOLLEN, GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND


Foto: Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til år 1050-1100 og er ristet på en rød ringerike-sandsten.

Innskriften lyder:



× synir ¤ aunar ¤ rykiu ¤ risþtu [¤] ...(f)tir ¤ aufa ¤ bruþur ¤ sin ¤ hialbi ¤ kuþ × sol × aufa

Synir Aunar Ryggju/Rœkju reistu [e]ptir "aufa", bróður sinn. Hjalpi Guð sál "aufa".

Norsk: "Aun Ryggjus/Rækjus sønner reiste (stenen) etter Aufi, sin bror. Gud hjelpe Aufis sjel".

Engelsk: "Aun Ryggju's/Rœkjus's sons raised in memory of "aufa", their brother. May God help "aufa"'s soul."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Hagland 1994, Note om namn på to runesteinar, Frå Gran på Hadeland og Nidaros domkyrkje. Studia Anthroponymica Scandinavica 12.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 177.|⇗
¤   Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)



ⴲ


N 64 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND


Tegning: M. F. Arendt. Public Domain.

Innskriften er datert til ca år 1040 og ristet på en rød sandsten. Det er brukt kortkvist-/langkvistruner. Stenen er tapt.

Innskriften lyder:



[... ... ¤ sitn ¤ stin ¤ þino ¤ af... ...]

... [hefir/gat] settan stein þenna ep[tir] ...

Norsk: "[N.N. har/fikk] satt denne sten etter..."

Engelsk: "... [has/got] placed this stone in memory of ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 182.|⇗
¤   Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)



ⴲ


N 65 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND


Tegning: Etter P. Alfsen. Korrigert av Ole Worm.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Stenen er gått tapt og kjennes kun fra tegning etter P. Alfsen.

Innskriften lyder:

[... ...ikkar u-sir kunnar æ hola sn atuson × uoniu : san- + innar * il : tær ÷ þæu ÷ kranar : ialtrar kuþ sinir * inar kitla kir-ø isril-i inkæri]

... [l]iggr undir Gunnarr á Holi "snatuson" ... ... ... ... ... ... Granar(?) ... Guð signi(?) ... ... ... ... ...

Runeteksten handler om en Gunnar fra gården Holi med et slektsnavet "Snautsson" som er begravet.

Engelsk: "... Gunnarr of Holl, "snatu"'s son, lies underneath ... ... ... ... ... ... Grôn ... May God bless ... ... ... ... ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 184.|⇗
¤   Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)



ⴲ


N 66 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til år 1075-1100 og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 17793).

Innskriften lyder:



(u)nuaur : ris(t)i : stin : þina : a(f)tir : anut : isa--- : ha------sun : --ra :

Gunnvôr reisti stein þenna eptir Ônund ... ... ...

Norsk: "Gunnvor reiste denne sten etter Anund,..........."

Engelsk: "Gunnvôr raised this stone in memory of Ônundr ... ... ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 186.|⇗
¤   Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)
¤   Tegning av runestenen. Tegning: Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 67 - MELBOSTAD, GRAN KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Stenen er tapt. Det finnes ingen opplysninger om selve innskriften.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 191.



ⴲ


N 68 - DYNNA, GRAN KOMMUNE, OPPLAND


Foto: L. Smestad, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1025-1050 og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:



× kunuur × kirþi × bru × þririkstutir × iftirosriþi × tutur × sina × suuasmarhanarst × ohaþalanti

Gunnvôr gerði brú, Þrýðríks dóttir, eptir Ástríði, dóttur sína. Sú var mær hônnurst á Haðalandi.

Norsk: "Gunnvor gjorde bro, Trydriks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland."

Engelsk: "Gunnvôr, Þryðríkr's daughter, made the bridge in memory of her daughter Ástríðr. She was the handiest maiden in Haðaland."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 192.
¤   Bilde av Dynnastenen. Foto: L. Smestad, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 69 - KJOS KIRKE, BRANDBU KOMMUNE, OPPLAND


Tegning: P. Alfsøn, 1627. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og skal være malt på kirkeveggen. Kirken ble nedlagt ved reformasjonstiden og nevnes som »øde« i Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger 1574-1597, men bygningen sto da P. Alfsøn tegnet innskriften i 1627. Kirken ble beskrevet som en trekirke "reisverk". Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[loden a : kion : læt (:) rænttæ : þætta]

Loðinn á Kjós lét penta þetta.

Norsk: "Loden på Kjos lot male dette."

Engelsk: "Loðinn of Kjóss had this painted."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 202.|⇗



ⴲ


N 70 - BILDEN KIRKE, TINGELSTAD KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til middelalderen og står på en brodert alterduk.

Innskriften lyder:



[loþen × mærkæþeuer × raknilti × systur×totor sini]

Loðinn markaði ver Ragnhildi, systurdóttur sinni.

Norsk: "Loden 'merkte' var for Ragnhild, sin søsterdatter".

English: "Loðinn marked the coverlet for Ragnhildr, his niece."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 204.



ⴲ






ⴲ


N 71 - HEDAL STAVKIRKE I, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND


N 71 Hedal stavkirke I. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på et osculatorium / Pax-tavle - en "kysseplate" av bjørk, brukt under gudstjenester. Innskriften er ristet på hver av sidekantene på Pax-tavlen.

Innskriften lyder:



barþr : andres:son :
gerþi : mik :

Bárðr Andréssonr gerði mik.

Norsk: "Bård Andresson gjorde meg".

English: "Bárðr Andrés' son made me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 207.|⇗
¤   Bilde av innskriften på de to sider. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 72 - SKRAUTVÅL STAVKIRKE, SKRAUTVÅL KOMMUNE, OPPLAND


Tegning: Ukjent, gjengitt hos Worm. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er gått tapt.

Innskriften lyder:



[her huilir ælin nræisitotr/ne=ræistote=r * altiþ
hænnar ær klemiþmesoaftan]

Hér hvílir Elín Neriðsdóttir. Artíð hennar er Klementsmessuaptan.

Norsk: "Her hviler Elin Neridsdatter. Årmålsdagen (dvs. dødsdagen) hennes er Klementsmesseaften."

English: "Here rests Elín Neriðr's daughter. Her anniversary-of-death is the eve of Klemetr's mass. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 209.|⇗



ⴲ


N 73 - NORD-AURDAL STAVKIRKE, AURDAL KOMMUNE, INNLANDET


Tegning fra Ole Worm. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kirkeklokke som tilhørte den gamle stavkirken. Kjennes bare etter Worms tegning.

Innskriften lyder:



[kuþman kerþe + mik]

Guðmann gerði mik.

Norsk: "Gudmann gorde meg".

English: "Guðmann made me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 212.|⇗



ⴲ


N 74 - LOMEN STAVKIRKE, VESTRE SLIDRE KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu. Innskriften er ristet på samme kiste som N 75.

Innskriften lyder:

f

??

Innskriften kan være ment som hele Futharken, ved kun å riste den første runen i Futharken.

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 214.
¤     Bilde av kiste fra Lomen stavkirke. Foto: Per Gjærder. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 75 - LOMEN STAVKIRKE, VESTRE SLIDRE KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu. Innskriften er ristet på samme kiste som N 74.

Innskriften lyder:



r : p : k ÷ iii sss ttt iii lll

ristil pistil kistil

Innskriften er en magisk formel kjent fra hedensk tid, men vanligvis er r:p:k skrevet r:þ:k.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Ny lesning r:p:k i Nytt om runer 5 1990, s. 20.|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 214.|⇗
¤   Bilde av kiste fra Lomen stavkirke. Foto: Per Gjærder. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 76 - VESTRE SLIDRE KIRKE, SLIDRE, OPPLAND FYLKE

Innskriften er risset på en runesten i kirkemuren til Vestre Slidre kirke.

Innskriften lyder:n------

???

I Nyt om Runer, 1990, side 20, skriver James Kirk at innskriften er kun streker, ikke runer.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. .





N 77 - BERGE, SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu.

Innskriften lyder:



ræiþulfr : kærþi : þerork

Hreiðulfr gerði þar ôrk.

Norsk: "Reidulf gjorde dér ark(en)".

English: "Hreiðulfr made the chest there."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s. 20 (nylesning ræiþulfr:kærþi:þerork).
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 217.



ⴲ


N 78 - HEGGE STAVKIRKE, HEGGE KOMMUNE, OPPLAND


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på den andre søylen på sydsiden (fra koret). Runene er ristet på søylens vestside, og begynner 101 cm over søylebasen.

Innskriften lyder:



ælæng÷r ÷ anason ÷ ræist ÷ runar ÷ þesar

Erlingr Arnasonr(?) reist rúnar þessar.

Norsk: "Erling Arnasson (Ånason?) ristet disse runer."

Engelsk: "Erlingr Árni's son(?) carved these runes."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 220.|⇗
¤   Klakering av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av 1. detalje av innskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av 2. detalje av innskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av 3. detalje av innskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av 4. detalje av innskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 79 - ØYE STAVKIRKE I, VANG KOMMUNE, INNLANDET



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravstein. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3976).



+ her ÷ huilir ÷ þo=ra (÷) moder ÷ eirih ÷ prest ÷ pater (÷) noster ÷

Hér hvílir Þóra, móðir Eiríks prests. Pater noster.

Norsk: "Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster."

Engelsk: "Here rests Þóra, mother of Eiríkr the priest. Our Father"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 222.|⇗
¤   Bilde av runesteinen. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤   Tegning av runesteinen. Tegning av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


AVKIRKE II, VANG KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Liknende monogram finnes i Lom kirke (N 31) og Hurum kirke (N 87).

Innskriften lyder:



Monogrammet eller binderunen inneholder disse runene:

m=a=r(i)(a)

María

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 224.|⇗



ⴲ


N 81 - ØYE STAVKIRKE III, VANG KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





ifs

i[on] f[ins] s[on](?)

Norsk: "Jon Fins sønn." Tolkningen tilsier at runrinnskriften er venstrevendt.

Engelsk: "John Fin´s son"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225.|⇗



ⴲ


N 82 - ØYE STAVKIRKE IV, VANG KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



...(u)(t)...

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225.|⇗



ⴲ


N 83 - VANG STAVKIRKE, VANG KOMMUNE, INNLANDET


Diverse avtegninger av runeinnskriften. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



[æintriþi (:) skar (:) mia:finkr : s(o)=nr : olafs (:) ila]

Eindriði skar mjáfingr sonar Ólafs illa.

Norsk: "Eindride skar sønn til Olav slemt i lillefingeren."

English: "Eindriði cut the little-finger of Ólafr's son badly."

eller



[æintriþi (:) skar (:) mia:finkr : s(o)=nr : olafs : (a) l(o)]

Eindriði skar, Mjáfingr, sonr Ólafs á Ló.

Norsk: "Eindride skar, 'Maáfinger', sønn av Olav på Lo."

Engelsk: "Eindriði Slenderfingers, son of Ólafr of Ló, cut."

Vang stavkirke ble solgt til Kong Fredrik Wilhelm IV av Preussen i 1840-årene og ble fraktet over fjellet til Lærdal, videre til Bergen og med båt til Tyskland til Riesengebirge i Silesia, som det het den gangen. Her ble stavkirken ble gjenreist.

Det gamle tyske navnet Riesengebirge i Silesia er identisk med dagens polske Karkonosze (fjellet) (en del av Sudety fjellene) i Karpacz Górny. I gamle kart kan du også finne navnet Bierutowice, isteden for navnet Karpacz Górny. Karpacz Górny er et distrikt rundt Karpacz - en liten turistby (5200 innbyggere i 1980) i Polen.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Diverse avtegninger av runeinnskriften. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225.|⇗



ⴲ

N 84 - VANG, VANG KOMMUNE, OPPLAND

Foto: Norsk Kulturarv. CC-BY-SA 4.0

Foto: Ogneslav. ©

Illustrasjon: Jonas Lau Markussen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en sten av glimmerskiffer. Det er brukt kortkvistruner.

Innskriften lyder:



kosa : sunir : ristu : s(t)in : þinsi : af(t)ir : kunar : bruþur:sun

Gása synir reistu stein þenna eptir Gunnar, bróðurson.

Norsk: "Gåses sønner reiste denne denne sten etter Gunnar, (sin) brorsønn."

Engelsk: "Gasi's sons raised this stone in memory of Gunnarr, (their) nephew."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 232.
¤   Norsk Kulturminnesøk|⇗.



ⴲ


N 85 - HØRE STAVKIRKE I, VANG KOMMUNE, INNLANDET


Foto: Ogneslav. ©
N 85 Høre stavkirke I

Innskriften er datert til ca år 1180 og er malt med svart farge på tre.

Innskriften lyder:



askrimr

Ásgrimr

Dvs. mannsnavnet "Åsgrim".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 236.|⇗
¤   Tegning av innskriften av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 86 - HØRE STAVKIRKE II, VANG KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



ba=rþ

Bárðr

Dvs. mannsnavnet "Bård".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.|⇗



ⴲ


N 87 - HØRE STAVKIRKE III, VANG KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Nøyaktig samme monogram finnes i Lom kirke (N 31). Et liknende monogram finnes også i Øye kirke (N 80)

Innskriften lyder:


m=a=r=i=a

María

English: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.|⇗



ⴲ


N 88 - HØRE STAVKIRKE IV, VANG KOMMUNE, INNLANDET


Klakering: Magnus Olsen
N 88 Høre stavkirke IV

Innskriften er datert til ca år 1300 og en treinnskrift.

Innskriften lyder:



asigridhi

Á Sigríði

English: "(curse?) on Sigríðr"

Norsk: "på Sigrid", ikke "eier (gift med) Sigrid", og heller ikke "Sigrid eier".

Vi har antakelig her å gjøre med en magisk innskrift som er ment å sette noe ondt på Sigrid.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.|⇗
¤   Kalkering av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 89 - HØRE STAVKIRKE IV, VANG KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:

agunnu

Á Gunnu

Norsk: "på Gunna", ikke "eier (gift med) Gunna", og heller ikke "Gunna eier".

English: "(curse?) on Gunna."

Vi har antakelig her å gjøre med en magisk innskrift som er ment å sette noe ondt på Gunna.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s 21-22|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 238.|⇗



ⴲ


N 90 - MO, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften ble i 1743 beskrevet som sterkt medtatt og var ristet på en sten som er registrert som forsvunnet og istykkerslått, men et fragment av runestenen ble sannsyneligvis gjenfunnet i 1997, se N A346 og artikkel i Nytt om runer nr. 13, Olso 1998.

Innskriften lyder:

[???]

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 1.
¤   Nytt om runer nr. 13. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1998, side 18. Om N A346.|⇗
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. Om N A346.|⇗.



ⴲ


N 91 - STEIN, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten.

Innskriften lyder:

[barþir hæ--...
kirikþni-kr]

Bárðr He[lgasonr] ...

Norsk: mannsnavnet "Bård He(lgasøn) ..."

English: "Bárðr Helgi's son ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 193.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 2.


ⴲ


N 92 - BØNSNES KIRKE, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD


Tegning: Ivar Wiel. Public Domian

Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en kirkeklokke. Kirkerklokken er tapt.

Innskriften lyder:



[+ þorgeir : pre(s)ter : let : gera : mik : ion : gerðe : mik : með : guc : misku]

Þorgeirr prestr lét gera mik. Jón gerði mik, með Guðs miskunn.

Norsk: "Torgeir prest lot gjøre (=støpe) meg (=kirkeklokken). Jon gorde meg, med Guds miskun."

English: "Þorgeirr the priest had me made. Jón made me with God's mercy."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 3.


ⴲ


N 93 - NORDERHOV KIRKE, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD


Tegning: L. D. Klüwer (1823). Public Domain

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i murpussen. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:

[---urþr - ris-- -...]

Sigurðr ... risti(?) ...

Norsk: "Sigurd ... skrev(?) ..."

Engelsk: "Sigurðr ... carved(?) ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 6.|⇗



ⴲ


N 94 - NORDERHOV KIRKE, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til 1300-tallet og er og er ristet på en sten.

Innskriften lyder:



Hér hvílir Páll Hallvarðssonr Víðihol.

Norsk: "Her hviler Pål Hallvardsson Vidhol."

Engelsk: "Here rests Páll of Víðihol, Hallvarðr's son."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 6.|⇗



ⴲ


N 95 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: Ringerikes Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten.

Innskriften lyder:



her huilir guþo=rmr slæikir : litlagahndahadahr e=r a=rtiþ
ha=ns

Hér hvílir Guðormr/Guðþormr Sleikir. Litla-gangdagadagr er ártíð hans.

Norsk: "Her hviler Guttorm "Sleikir". Lille gangdagedag (25. april) er hans årtidsdag (dvs. dødsdag)."

English: "Here rests Guðormr/Guðþormr the Licker. The Minor Rogation day is his anniversary-of-death."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 7.



ⴲ


N 96 - TANBERG II, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til vikingtid, men gikk tapt før 1832. Det er brukt kortkvistruner.

Innskriften lyder:



[... þona ... buruþur si...]

... þenna ... bróður si[nn].

Norsk: "[NN reiste?] denne [sten etter NN?], sin bror."

Engelsk: "... this ... his brother."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 13.



ⴲ


N 97 - TANBERG III, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD


Tegning: Klüwer. Public Domian

Innskriften er datert til vikingtiden. Det finnes ingen opplysninger om når stenen ble funnet, men den skal ha gått tapt kort etter.

Innskriften lyder:

[... (a)l(a)ib ha... s(e)n k-afiaishþ--t--]

... Áleif ... sinn ...(?)

Norsk: "[..etter] Åleiv, sin [far](?)"

Engelsk: "... Áleifr ... his ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 16.



ⴲ


N 98 - TANBERG IV, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 900 og er ristet på en sandsten med kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen. Stenen har 4 innskrifter, samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 99, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.

Innskriften lyder:



ha=l / hia=l ' -oik / -bik

??? ???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av svastikaet med de fire pentagrammeene. Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 99 - TANBERG V, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERYD


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datereing. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.

Innskriften lyder:

f

f[uþork](?)

Det kan være ment som en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.
¤   Bilde av svastikaet med de fire pentagrammeene. Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 100 - TANBERG VI, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD


Tegning: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 101 for de andre innskriftene på stenen.

Innskriften lyder:

--- mik

... mik

Norsk: "... meg".

Engelsk: ".... me"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.
¤   Bilde av svastikaet med de fire pentagrammeene. Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 101 - TANBERG VII, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 100 for de andre innskriftene på stenen.

Innskriften lyder:

-(r)i

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-32.
¤   Bilde av nnnskriften. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av svastikaet med de fire pentagrammeene. Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ

N 102 - HØNEN, NORDERHOV KOMMUNE, RINGERIKE, BUSKERUD


Tegning: Klüwers tegning i Christies avskrift. Public Domian

Runesteinen forsvant en gang i 1828-34 årene, men på grunnlag av tegninger kan runeteksten tolkes. Datert til vikingtid.

Innskriften lyder:



utuk uit uk þurba þiruukas uinlatia isai ubukþ aþkumu auþmailt uika taui ar

Dette blir fordelt i verselinjer i vanlig norrøn språkform:

Út ok vitt ok þurfa
þerru ok áts
Vínlandi ísa
í óbygð at kómu;
auð má illt vega,
(at) deyi ár.

Norsk: "Ut (mot vest) og fjernt (over havet), og trengende til håndklæde og mat kom de inn (til land), opp på vindkalde iser, (frem) i ubygd (dvs. Øst-Grønlands 'Ubygder'). Ondt kan ta lykken bort, så man dør tidlig."

Engelsk: "Abroad and afar and in need of dry clothes and food, they came in to the wilderness; up on the cold, wind-swept ice. Evil - whereby one may die early - can take away riches."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 23.



ⴲ

N 103 - EGGE (EGGEMOEN) STEINEN, BUSKERUD

Ved veien, over en vidstrakt furumo, som fører fra Ringerike nordøst til Hadeland, har Egge-steinen stått reist fra uminnelige tider for å angi grensen mellom de to landskapene. Egge-steinen var også merkestein mellom gårdene Egge i Haug sogn, Norderhov, Ringerike og Berger i Jevnaker på Hadeland. Steinen som ble innbrakt til Universitetets oldsakssamling i Oslo i 1875, har 4 runeinnskrifter (A, B, C og D), men D-innskriften er ikke leselig. Runeinnskriftene kan ikke dateres nøyaktigere enn til tidsrommet 1150 - 1350 og lyder (A, B og C).

Innskriftene lyder:



þa:ræist:mik:oak:ræisti

amundi:ormstæins:a:sun:a:sotrange

þa reist mik ok Ámundi Ormsteinsson á Sotrangi.

Dvs. "Da ristet meg, og reiste (steinen), Åmunde Ormsteinsson på Sætrang".

English: "Ámundi Ormsteinn's son of Sótrangr carved and raised me then."



hær:er:ændimrki:^or austær:i: langæ:fosn

Hér er endimerki ór austr í Langaforsinn.

Dvs. "Herfra går grensen øst i Langefossen".

English: "The border-mark is from here east into Langaforsinn."



fura:

Fura.

Dvs. trenavnet "furu".

English: "fir" (The tree)

Som en kurositet kan nevnes at stenen også har en runeinnskrift hvor det er brukt runer for å uttrykke romertall. Innskriften som da må være "falsk" lyder:



Norsk: "1689 den 24. mars".

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 68.
¤   Bilde av Eggestenen.
¤   Koordinater: (60.12427 ; 10.15253)





N 104 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Funnstedet ligger oppe på den høyeste terrassen der den eldste bosetningen finnes og hvor veien mellom Ringerike og Hadeland alltid har gått. Bergarten er rødbrun Ringerike-sandsten og er antakelig en gravhelle fra slutten av 1100-årene. Hellen har 4 innskrifter, men en innskrift består bare av en þ-rune med et skilletegn foran og noen uleselige tegn og gir ingen mening.

Innskriften er datert til middelalderen og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 105, N106 og N 107.

Innskriften lyder:

× þ--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
¤   Koordinater: (60.18711 ; 10.32912)





N 105 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N106 og N 107.

Innskriften lyder:



fuþo

fuþo[rk]

Det vil si at det kan være en Futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.





N 106 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N 105 og N 107.

Innskriften lyder:



þe(t) : h...

þat(?) h[efir](?)

Norsk: "det h(ar)..."

English: "that has(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.





N 107 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N 105 og N106.

Innskriften lyder:



sim(e)on : risti : _runar þa : æs : þeir : foru : bali (:) ouk : kolbiorn : m naþ : þorbini : s(e)nd(i)(:)man(i)

Simeon risti rúnar, þá er þeir fóru, Balli ok Kolbjôrn. Mun náð Þorbirni sendimanni.

Norsk: "Simon ristet runer da de fór, Balle og Kolbjørn. De har nok nådd (innhentet, truffet) Torbjørn sendemann."

Det er mulig at Balle kan identifisereres med Ossur Balle som er nevnt ved år 1177 i Sverres saga.

English: "Simeon carved runes when Balli and Kolbjôrn travelled (out). (They) should have reached Þorbjôrn the Messenger."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
¤   Koordinater: (60.18711 ; 10.32912)



ⴲ


N 108 - LUNDER STAVKIRKE, SOKNA, RINGERIKE KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: www.arild-hauge.com. ©.

I Lunder stavkirke hang det et Kristus-krusifiks av tre med tre runeinnskrifter. Innskriftene er datert til ca år 1240 og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 11703). Bildet viser plasseringen av runeinnskiftene på krusefikset. A-innskriften er nederst, B-innskriften i midten og C-innskriften er øverst til venstre i bildet.

Hele innskriften på krusifikset lyder:






N 108A


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Linje A lyder:



ekhæititesusnaþarenum

Ek heiti Jesus Nazarensus

Norsk: "Jeg heter Jesus Nasaret".

Engelsk: "I am called Jesus of Nazareth."


N 108B


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Linje B lyder:



ekþoldeharþandauþ

Ek þolða harðan dauð

Norsk: "Jeg led den harde død".

Engelsk: "I suffered the hard death."


N 108C


Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0. CC-BY-SA 4.0

Linje C lyder:



to:mas

Tomas

Norsk: "Tomas".

Engelsk: "Thomás."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 102.|⇗
¤   Bilde av A-innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av A-innskriften. Foto av www.arild-hauge.com. © |⇗
¤   Bilde av B-innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av B-innskriften. Foto av www.arild-hauge.com. © |⇗
¤   Bilde av C-innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av C-innskriften. Foto av www.arild-hauge.com. ©|⇗
¤   Fargebilde av A-innskriften. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Fargebilde av B-innskriften. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Fargebilde av C-innskriften. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilder av C11703 krusifiks fra UNIMUS-portalen|⇗



ⴲ


N 109 - FLÅ STAVKIRKE, VE, FLÅ KOMMUNE, BUSKERUD

I en kort optegnelse av M.F. Arendt fra 1804 finnes et notat som heter "Runesten en paa Flo Kirkegaard". Notisen er senere overstrøket med blyant. Den evetuelle runeinnskrift, er mest sansynelig fra kristen tid. Flå stavkirke ble revet i 1859. Ellers vet vi ikke noe mer om denne mulige runsteinen.

Litteratur:
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 107.
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N 110 - TORPO STAVKIRKE I, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


N 110 Torpo stavkirke. Tegning: Georg Andreas Bull, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på i tre. Oppbevares på Oldsakasamlingen (nr. 10601).

Innskriften lyder:



þorolfr : gærþi : kirku þesa ÷: askrimr ÷ hakon ÷ ælikr ÷ pal
æinriþi ÷ siønti ÷ þorolfr
þorer ÷ ræist
olafr

Þórolfr gerði kirkju þessa. Ásgrímr, Hákon, Erlingr, Páll. Eindriði, Sjaundi, Þórulfr. Þórir reist. Ólafr.

Norsk: "Torolv gjorde denne kirke. Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjaunde, Torolv. Tore ristet (runene). Olav."

Engelsk: "Þórolfr made this church. Ásgrímr, Hákon, Erlingr, Páll, Eindriði, Sjaundi, Þórulfr. Þórir carved. Ólafr."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 109.|⇗
¤   Sammensatt bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av innskriften av Georg Andreas Bull. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 111 - TORPO STAVKIRKE II, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift og regnes som tapt.

Innskriften lyder:



[furru ræþir]

... ræðr(?)

Norsk: "... råder"(?)

Engelsk: "... interprets(?) "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 111.|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 112 - TORPO STAVKIRKE III, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på framspringet innenfor vestdøren, i den fure som løper etter framspringets nordøstre kant i høyde med den gamle låsinnretningen.

Innskriften er leses oppe i fra og nedover lyder:



ri

??

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 112.|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 113 - TORPO STAVKIRKE IV, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


N 113 Torpo stavkirke IV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



askrimr

Ásgrímr

Norsk: mannsnavnet "Åsgrim".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 112.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 114 - TORPO STAVKIRKE V, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


N 114 Torpo stavkirke V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



þmþr s s þ : gærþi mik

Þ(or)m(ó)ðr S...s(on á) Þ(orpum) gerði mik.

Norsk: "Tormod S???sson på Torpo gjorde meg".

Engelsk: "Þormóðr of Þorpr, ...'s son made me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 115 - TORPO STAVKIRKE VI, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



Monogrammet eller binderunen inneholder disse runene:

m=a=r=i=a

María

Oversatt til norsk vil det si "(Jomru) Maria".

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 116 - TORPO STAVKIRKE VII, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


N 116 Torpo stavkirke VII. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



fuþork

fuþork

Dvs. en Futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 117 - TORPO STAVKIRKE VIII, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



Monogrammet eller binderunen inneholder disse runene:

i=h=s=u=s

Jésús

Norsk: "Jesus"

Engelsk: "Jesus"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 118 - TORPO STAVKIRKE IX, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





oau / a=tua / t=aua

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 119 - TORPO STAVKIRKE X, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





þo(-)

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 120 - TORPO STAVKIRKE XI, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu som tilhører kirken.

Innskriften lyder:



þ

Kan henvise til þorpa kirkja som muligvis har vært kistens eier fra gammelt av. (?)

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 115.|⇗
¤   Grunnriss med runeinnskriftens plassereing. Tegning: Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 121 - ÅL STAVKIRKE I, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0


Kalkering: Magnus Olsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er malt på to planker på vestveggen. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10354).

Innskriften lyder:



þorolfr : kærþi : kirkiu þesa : en : kæræ:stæin : ua=r filakr : ok þæir : kuna=r : uiþa=r : æyint=r : æirikkr : kuna=r : nu hæfi ek ristit : alra a=lfr uar ok

Þórulfr gerði kirkju þessa, en Geirsteinn var félagi ok þeir Gunnarr, Víðarr, Eyvindr, Eiríkr, Gunnarr. Nú hefi ek ristit allra. Alfr var ok.

Norsk: "Torolv gjorde denne kirke, og Geirstein var (hans arbeid)felle, og Gunnar, Vidar, Øvind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg ristet alles (navn), Alv var også (arbeidsfelle)."

Engelsk: "Þórulfr made this church and Geirsteinn was (his) partner and Gunnarr, Víðarr, Eyvindr, Eiríkr, Gunnarr: now I have carved all. Alfr was also."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 116.|⇗
¤   Bilde av plankene ned runer. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 122 - ÅL STAVKIRKE II, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er malt med sort tjære på del av stav i skipets søndre midtromsvegg. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10027).

Innskriften lyder:



þa=r e=r a=lr : sem unir : æiki er : sliht sem m(u)(n)(i)(r) (:) (þ)o=(r)þ(r) (:) (r)(æ)--t=(r)ua=r +

Þar er allr sem unir, eigi er slíkt sem munir. Þórðr reist rúnar.

Norsk: "Der er man med liv og sjel hvor man kjenner (den fulle) tilfredshet, ikke er slikt verdens lyst. Tord rister rune."

Engelsk: "One feels complete where one feels satisfaction; nothing is comparable to desire. Þórðr carved runes."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 119.|⇗
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 123 - ÅL STAVKIRKE III, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke fra skipets nordvegg.

Innskriften lyder:



þeta hefir æyitr

Þetta hefir Eyvindr

Norsk: "dette har Øivind -."

Engelsk: "Eyvindr has this ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 122.|⇗
¤   Tegning av runeinnskriften av Håkon Thorsen. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 124 - ÅL STAVKIRKE V, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på baksiden av vestportalens venstre vange. Oldsaksamlingen (nr. 10590)

Innskriften lyder:



uiþ aui {PI}

Víðar(?) Ave [Maria]. {Pa}[ter](?)

Norsk: "Vídar(?) Ave [Maria]. {Pa}[ter](?)". De to siste tegn er latinske bokstaver; PI.

Engelsk: "Víðarr. Hail [Mary], (Our) Father(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 123.|⇗



ⴲ


N 125 - STRAND, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: Universitetets Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Fragment uten runer men med ornamentikk som tyder på at fragmentet har tilhørt en runerisset helle. Stenen er datert til vikingtiden og er rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4360).

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124.
¤   Eivind S. Engelstad i Universitetets Oldsaksamlings Skrifter II, 1929, side 365.|⇗



ⴲ


N 126 - HOLMEN KIRKE, HOLMEN KOMMUNE, BUSKERUD


Tegning: Fra Nicolaysen, Fornl. 1862. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kirkeklokke. Kirkeklokken ble omstøpt i 1850-årene, og runeinnskriften er derfor tapt.

Innskriften lyder:



[+ þissa ÷ kloko ÷ leto ÷ stæypæ a=luer ÷ prest=r ÷ i ÷ sig(d)a=le ÷ o=k ÷ þr(d)=r ÷ bo=n(d)e ÷ a -a=uku(m) ÷ st(æ)ypti ÷ to=ue ÷ þo=rr÷so=(n)]

Þessa klokku létu steypa Ôlvir prestr í Sigdali ok Þórðr bóndi á Haugum, steypti Tófi Þórðarsonr.

Norsk: "Denne klokke lot Olve prest i Sigdal og Tord Bonde på Haugan støpe, (og den) støpte Tove Tordson."

Engelsk: "Ôlvir, priest of Sigdalr and Þórðr, the husbandman of Haugar, had this bell cast. Tófi Þórðr's son cast (it)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124.|⇗
¤   Flere avtegninger av runeinnskriften. Public Domain.|⇗



ⴲ


N 127 - HON, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en gullmynt.

Innskriften tolket av Magnus Olsen i "Norges innskrifter med de yngre runer".

Olsens tolkning leses slik:



miai

minni

Norsk: "minne".

English: "memory".

Innskriften er nytolket i Nytt Om Runer, hvor det menes at Magnus Olsen leste innskriften oppned.

Ny tolkning lese slik:



× laku

???

I følge denne tolkning har Magnus Olsen lest innskriften oppned.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 132.
¤   Nytt om runer nr. 15. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2000, side 20|⇗



ⴲ


N 128 - SYLLING KIRKE, SYLLING KOMMUNE, BUSKERUD


Tegning: Arendt. Public Domain.

Innskriften er datert til ca år 1240 og er ristet på en runesten som var innmuret i veggen på den gamle stenkirken som ble revet 1851. Stenen er gått tapt.

Innskriften lyder:



[sailgærþr hyilir her guþ gætie
þina
aslakr markaþi mik]

Salgerðr hvílir hér. Guð gæti þín-na. Áslakr markaði mik.

Norsk: "Salgerd hviler her. Gud vokte dig. Aslak 'merket'(=stenen med runer) mig."

Engelsk: "Salgerðr rests here. God protect you. Áslakr marked me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 141.|⇗



ⴲ


N 129 - ALSTAD, ROLLAG KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til ca år 1200 og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



gæirmuntr gerþe mik

Geirmundr gerði mik.

Norsk: "Geirmund gjorde meg".

English: "Geirmundr made me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 146.





N 130 - RAULAND, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD



Innskriften er datert til ca år 1175-1350 og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



[÷] þ(o)r(g)autr : fifil : m(i)k : g(e)rþ(e)

Þorgautr Fífill mik gerði.

Norsk: "Torgaut Fivil gjorde meg."

English: "Þorgautr Dandelion made me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 147.
¤   Bilde av innskriften.



ⴲ


N 131 - NORE STAVKIRKE I, NORE OG UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD


N 131 Nore stavekirke I. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften som også er kalt Nore I, er ristet nedenfra og oppover på midtstolpen inne i kirken, ca. en meter over stolpefoten. Den er datert til ca år 1200.



un þu m(e)r als kþrs

Unn þú mér alls góðs.

Norsk: "Unn du meg alt godt."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 151.|⇗
¤     Kalkering av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗




ⴲ


N 132 - NORE STAVKIRKE II, NORE OG UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD


N 132 Nore stavkirke II. Foto Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften som også er kalt Nore II, er ristet nedenfra og oppover på midtstolpen inne i kirken, ca. en meter over stolpefoten. Den er datert til ca år 1200.

Innskriften lyder:



ltlsssiiikutramsstltttll

Innskriften består av kutram omgitt av 9 runer på hver side. De 2 X 9 runene er 3 i-runer, 5 s-runer, 5 t-runer og 5 l-runer.

Nore II innskriften er antakelig en magisk innskrift i likhet med runelinjen som er knyttet til galder-diktet Buslubæn, dvs. Bulas forbannelse, som står i Bóses saga:



r.a.þ.k.m.u. iiiiii ssssss tttttt iiiiii llllll

Denne runeteksten tolkes ristil aistil þistil kistil mistil listil ved at hver av de 6 første runene - r.a.þ.k.m.u. - knyttes til en rune i hver av de 5 gruppene med i s t i l.

En kiste i Lomen stavkirke har også en liknende runeinnskrift, men de eldste innskriftene av denne gruppen er innskriftene på Gørlevsteinen på Sjælland og Ledbergsteienen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.

Men hvordan man skal tolke denne innskriften er usikkert, men dens virkning har nok vært ment til å holde skadevesener borte.

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 153.|⇗
¤     Koordinater: (60.1646 ; 9.0102)
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 133 - BONDI, SANDE KOMMUNE, VESTFOLD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en melbinge.

Innskriften lyder:



haluoar ÷ a mik

Hallvarðr á mik.

Norsk: "Hallvard eier meg".

English: "Hallvarðr owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 157.



ⴲ


N 134 - NYKIRKE KIRKE, NYKIRKE KOMMUNE, VESTFOLD


Tegning: Arendt. Public Domain

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en korsformet monstrans av tre. Vi kjenner innskriften kun fra en tegning.

Innskriften lyder:

[+iesus+]

Jésús

Norsk: "Jesus"

Engelsk: "Jesus"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 158.|⇗



ⴲ


N 135 - HØYJORD STAVKIRKE, HØYJORD KOMMUNE, VESTFOLD


Foto: Dariusz Kula. CC-BY-SA 4.0.     N 135 Tellepinne med runeinnskrift.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fjøl med hakk for bønner. Den oppbevares avlåst i kirken.

Innskriften lyder:



a=u=æ ÷ maria ÷ grakia ÷

Ave Maria gratia

Engelsk: "Hail Mary, (full of) grace"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 159.|⇗
¤   N 135 Høyjord stavkirke, Tellepinne med runeinnskrift. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Dariusz Kula. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 136 - TØNSBERG, VESTFOLD


Innskriften er datert til ca år 1275 og er ristet på en mursten.

Innskriften lyder:

per ies

Per Jes[um].

Norsk: "Gjennom Jesus"

English: "Through Jesus."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 161.
¤   Bilde av runeinnskriften.
¤   Tegning av runeinnskriften.



ⴲ


N 137 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD


Foto: Ogneslav. ©

Det er funnet to runeinnskrifter på gjenstander i Osebergskipet. Denne runeinnskrifter er ristet på en trestokk og lyder:


litiluism

Tolkningen er usikker, men den mest vanlige er litilvíss (er) maðr. Den siste "m-runen" blir da tolket som maðr - "mann, menneske" - og "u-runen" blir lest som "v".

Norsk: "Lite vet mennesket".

Engelsk: "Man knows littel"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 163.
¤   Bilde av innskriften. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.



ⴲ


N 138 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD


Foto: Ogneslav. ©

Det er funnet runeinnskrifter på tre gjenstander i Osebergskipet. Oppbevarers på Vikingmuseet på Bygdø. N 138 er datert til 825-850, og er ristet på en trebøtte.

Innskriften lyder:



asikriR

á Sigriðr.

Norsk: "Sigrid eier".

English: "Sigríðr owns."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 165.
¤   Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
¤   Bilde av innskriften. Foto: Ogneslav. ©|⇗.



ⴲ


N 139 - GOKSTADSKIPET, SANDAR KOMMUNE, VESTFOLD

Det er bare funnet runer på én gjenstand i Gokstadskipet. En kobberkjele har to runeinnskrifter og begge er sannsynlig skrevet fra høyre til venstre. Selv om Gokstadgraven er tidfestet til ca. år 900, kan innskriftene være betydelig eldre, men runene som er brukt er av den typen vi kaller Rök-runer, og er tidfestet til 875-925.

Innskriften som kalles "Gokstad A" er usikker, med kan lyde:



aiiiiiiiiiiiiia / niiiiiiiiiiiiin

Innskriften er ikke tolket.

Innskriften som kalles "Gokstad B" er også usikker og lyder i normal skriftretning:



ubik

Innskriften kan tolkes Ubbi g(erði), dvs. "Ubbi gjorde (kjelen)", og er i så tilfelle en signatur eller et håndverksmerke.

En annen tolkning av ubik kan være at innskriften inneholder verbet yppa, dvs. "heve, løfte i været" og at objektet er kjelen. Det kan da stå skrevet yppi-k, dvs. "Jeg løfter k(jelen)". I denne tolkningen inngår det at vi har med verneruner å gjøre. De skadevesener som man fryktet ville drive sitt spill i ildhuset, eller ved matsveinens kokested på land når skipet lå i havn, skulle tvinges til å holde seg i ro foran runene og, om det lyktes skadevesene å tolke dem, skulle de lære seg å ta seg i akt. I innskriften kan det derfor ligge en trussel om at kjelens kokende innhold kunne bli hellet over skadevesenene.

English: " ... Ubbi made."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 168.
¤   Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.



ⴲ


N 140 - VALBY, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD


Foto: Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden. Valbysteinen er av rød, meget grovkornet granitt (110 x 39 - 55 x 18,5 - 20,5 cm) og har en runeinnskrift som danner en vinkelformet linje. Steinen har opprinnelig ligget inne i den ene av to gravhauger som lå tett ved den gamle veien mellom kongsgården Geirstaðir og Kaupang. Gravhaugene, som ikke inneholdt andre funn enn runesteinen, var forholdsvis lave og var gjort av jord og stein om hverandre. Noe usikkert er det om innskriften er skrevet med den yngre eller eldre vikingtids runetyper, men innskriften dateres allikevel til 800-tallet, men den kan være eldre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 6727).

Forslag til lesning og tolkning er følgende:



auarþR faþi (u)lR

Hávarðr fáði hollr.

Norsk: "Håvard skrev (runer idet han var den avdøde) trofast""

Engelsk: "Hávarðr Faithful coloured."

Tolkningen legger til grunn at "h" er konsekvent utelatt og i norrøn språkform kan innskriften leses Hávarðr fáði hollr, dvs. "Håvard skrev (runer idet han var den avdøde) trofast""

En slik konsekvent utelatelse av en "h" kalles halvemål, som etter en sannsynlig forklaring av dette ordet vil bli *alfamál, dvs. "alve-mål - de underjordiskes mål, haugbu-mål". Det gamle *alfamál har antakelig vært talt på en slik måte med hvisken, innåndingsstemme eller mumlestemme (?) at "h" ikke blir uttalt. Alfr er i Flateyarbók (II 9) nevnt som den døde i graven i forbindelse med gården Geirstaðir hvor Ólafr Geirstaðaalfr ble dyrket etter døden. Avstanden fra Valby til Geirstaðir er bare 3/4 km.

Runeristeren av Valbyrunene kan ha tilpasset sin skrivemåte etter de dødes språk slik at "h" måtte bannlyses og der i steden for h-allitterasjon måtte bli vokalistisk allitterasjon. Innåndingstale som gjør stemmen ukjennelig er kjent fra gammelt av mange steder Norge, bl.a. i "julebukk-mål" og i fra henholdsvis Voss og Sogn "sjauaremål" og "glankaremål" som guttene brukte når de gikk til seters på lørdagsfriing.


Magnus Källström (2007) tolker innskriften:

auarþR faþi --lR

(H)ávarðr fáði ...

Norsk: "Håvard malte..."

Engelsk: "Hávarðr ... coloured."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 171.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Magnus Källström, Mästare och minnesmärken, Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden, Stockholm 2007. Side 416|⇗.



ⴲ


N 141 - LUNDE, VESTFOLD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spinnesnelle.

Innskriften lyder:

irk=e

????

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 176.



ⴲ


N 142 - GJERPEN KIRKE I, GJERPEN KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til ca år 1150 og er ristet på en kirkeklokke. Gjerpen kirke hadde en større kirkeklokke (I) og en mindre kirkeklokke (II). Begge hadde runeinnskrifter. Den større kirkeklokken ble omstøpt 1850. Den mindre kirkeklokken ble omstøpt 1818. M. F. Arendt undersøkte innskriftene i 1805, og fra ham har vi gode avskrifter av samtlige innskrifter.

Innskriften lyder:



[+ aue : maria : gracia : plena : dominus : tecum : benedicta : tu : in : mulieribus : æ=þ : b : f : u : tui : A]

Ave Maria gratia plena. Dominus tecum, benedicta tu in mulieribus, et b[enedictus] f[ructus] v[entris] tui. A[men].

Innskriften er skrevet på latin og oversettes:

"Vær hilset, Maria, full av nåde! Herren er med deg; velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frugt. Amen."

Engelsk: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women, and blessed is the fruit of your womb. Amen."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 178|⇗.



ⴲ


N 143 - GJERPEN KIRKE II, GJERPEN KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til ca år 1150 og er ristet på en kirkeklokke. Gjerpen kirke hadde en større kirkeklokke (I) og en mindre kirkeklokke (II). Begge hadde runeinnskrifter. Den større kirkeklokken ble omstøpt 1850. Den mindre kirkeklokken ble omstøpt 1818. M. F. Arendt undersøkte innskriftene i 1805, og fra ham har vi gode avskrifter av samtlige innskrifter.

Innskriften lyder:



[+ dehtera domini f=eck uirtutem dehtera domini ehlauit me dehtera]

Dextera Domini fecit virtutem, dextera Domini exaltavit me, dextera.

Innskriften er skrevet på latin og oversettes:
"Herrens høyre hånd gjorde veldige verk. Herrens høyre hånd opphøyet meg, Herrens høyre hånd (gjorde veldige verk)".

Engelsk: "The right hand of the Lord did mighty work, the right hand of the Lord raised me up, the right hand."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 178.|⇗



ⴲ


N 144 - BRATSBERG KIRKE, TELEMARK


Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en kalksten i nærheten av det som var inngangen.

Innskriften lyder:



n hiukri(þ) u

?.. hjúkrið ..?

Norsk: "? ..sykepleier ..."

Engelsk: "?.. nurse ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 182.
¤   Bilde av Kirkeruinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Kirkeruinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Kirkeruinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Kirkeruinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Infotavle fra stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Infotavle fra stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Infotavle fra stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Infotavle fra stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.


ⴲ


N 145 - BRATSBERG KIRKE, TELEMARK

Innskriften er ristet på en kvadersten og er datert til ca år 1100.

Innskriften lyder:



????

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 182.
¤   Bilde av Kirkeruinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Kirkeruinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Kirkeruinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Kirkeruinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Infotavle fra stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Infotavle fra stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Infotavle fra stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Infotavle fra stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 185.



ⴲ


N 146 - GÅRA STAVKIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK


Tegninger av runeinnskiften. Tegning: J.C. Schive (1792-1878). Public Domain.

Innskriften er datert til ca år 1350 og er en treinnskrift. Den er skrevet fra høyre mot venstre.
Innskriften er tapt da kirken ble revet på midten av 1800-tallet, men er tolket på grunnlag av to tegninger av J.C. Schive (1792-1878).

Innskriften lyder:



[ko=ra ÷ neris÷sun ÷ reist ÷ mik]

Kári Neriðssonr reist mik.

Norsk: "Kåre Neridsson ristet meg".

Engelsk: "Kári Neriðr's son carved me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 186.|⇗
¤   Tegninger av runeinnskiften av J.C. Schive (1792-1878). Public Domain.|⇗



ⴲ


N 147 - HEDDAL STAVKIRKE I, HEDDAL KOMMUNE, TELEMARK


N 147 Heddal stavkirke I. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet i svalgangen på 4. veggplanke til høyre for søndre inngang.

Innskriften lyder:

-m-rn/mmrn

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 190.|⇗
¤   Tegning: Hans Siegwardt Backer Fürst, Ivar Næss. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 148 - ATRÅ STAVKIRKE I, TINN KOMMUNE, TELEMARK


N 148 Atrå stavkirke I. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 1038).

Innskriften lyder:



ra=n=na=r : biskop : uigþi : kir:kiu : þessa : þa : fygþi : honom : fylgþi : þa : þorþr : ka=palæin
ok : æina=r : na=fr : o=k þro=ntr : mo=kr : ok : þorstæin : ra=uþi : ok þo=nt=r : kin : o=k han : ræist : runa=r : þesar

Ragnarr biskup vígði kirkju þessa. Þá fý[l]gði honum, fylgði þá Þórðr kapaleinn ok Einarr Nafarr ok Þróndr munkr ok Þorsteinn Rauði ok Þróndr Kinn, ok hann reist rúnar þessar.

Norsk: "Ragnar biskop viet denne kirke; da fulgte ham, fulgte da Tord kapellan og Einar Navar og Trond munk og Torstein Røde og Trond Kinn, og han sisset disse runer".

Engelsk: "Bishop Ragnarr dedicated this church. He was then assisted, then assisted by Þórðr the Chaplain and Einarr Nave-borer/Auger and Þróndr the monk and Þorsteinn Red and Þróndr Chin, and he carved these runes.

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 192.
¤     Atrå stavkirke: H. H. Einung, Tinn Soga 1926|⇗
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 149 - ATRÅ STAVKIRKE II, TINN KOMMUNE, TELEMARK


N 149 Atrå stavkirke II. Foto av Aslak Liestøl. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 a).

Innskriften lyder:



...eta : er : guþas : hus * æk * guþ * blæsi * þan * er * gera * let * æk * sua * huæn * þan [*] som * up * hæl(t)(a)(r)

[Þ]etta er Guðs hús, ok Guð blezi þann er gera lét, ok svá hvern þann sem upp heldr.

Norsk: "Dette er Guds hus, og Gud velsigne den som lot gjøre (det), og likeså hver den som vedlikeholder (det)".

Engelsk: "This is God's house and may God bless he who had (it) made and whosoever maintains (it)."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 198.
¤     Atrå stavkirke: H. H. Einung, Tinn Soga 1926|⇗
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0 |⇗






N 150 - ATRÅ STAVKIRKE III, TINN KOMMUNE, TELEMARK


N 150 Atrå stavkirke III. Foto:Aslak Liestøl. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 b).

Innskriften lyder:



+ aslagr : pr(e)str * reit * runa=r þessa=r

Áslakr prestr reit rúnar þessar.

Norsk: "Aslak prest skrev disse runer".

Engelsk: "Áslakr the priest wrote these runes."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 199.
¤     Atrå stavkirke: H. H. Einung, Tinn Soga 1926|⇗
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤     Kalkering av N 150 Atrå stavkirke III. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 151 - ATRÅ STAVKIRKE IV, TINN KOMMUNE, TELEMARK


N 151 Atrå stavkirke IV. Foto:Aslak Liestøl. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 c).

Innskriften lyder:



þostæin bengæir ræit runar þessar sutah þan er nesr net iolom

Þorsteinn Bengeirr reit rúnar þessar sunnudag þann, er næstr ... jólum.

Norsk: "Torstein Bengir skrev disse runer søndag som [var] nærmest (før) jul".

Engelsk: "Þorsteinn Sore-spear wrote these runes on the Sunday which is closest ... Christmas."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 200.
¤     Atrå stavkirke: H. H. Einung, Tinn Soga 1926|⇗
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤     Kalkering av N 151 Atrå stavkirke IV. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 152 - ATRÅ STAVKIRKE V, TINN KOMMUNE, TELEMARK


N 152 Atrå stavkirke V. Foto av Aslak Liestøl. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 d).

Innskriften lyder:



olafar -...lsr

Ólafr ...

Norsk: mannsnavnet "Olaf ..."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 203.
¤     Atrå stavkirke: H. H. Einung, Tinn Soga 1926|⇗
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗





N 153 - TVEITO, HOVIN KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er på Tveito-loftet som oppbevares på Norsk Folkemuseum, Bygdøy. Innskriften er så utydelig at den må regnes som tapt.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 204.



ⴲ


N 154 - TUDDAL STAVKIRKE, TUDDAL KOMMUNE, TELEMARK


N 154 Tuddal dørbeslag. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et dørbeslag av metall.

Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 205 skriver om dørbeslaget fra Tuddal med en runeinnskrift, at det ble kjøpt av en antikvitetshandler fra Telemark. Han oppga at dørbeslaget var tatt fra en dør på en gård i Tuddal, og at denne dør skulle tidligere ha tilhørt Tuddal stavkirke. Riktigheten av denne opptenelse kan bestrides, da det finnes mange av denslags dørbeslag fra Telemark, og ingen andre kan sies å ha tilhørt en kirke, men private bygninger og bur. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 11309).

Innskriften lyder:



... ...aþr ræist runar þesar er hæitir kætil suæisun i aby + þormo=þr hilt mer meþan han mæirkti mik * kætil smiþr

[Sá(?) m]aðr reist rúnar þessar er heitir Ketill Sveinssonr í Ábý. Þormóðr helt mér, meðan hann merkti mik. Kætill Smiðr.

Norsk: "(Den) mann ristet disse runer som heter Ketil Sveinsson i Åbø - Tormod holdt meg da han 'merket' meg. Ketil smed."

Engelsk: "That man carved these runes who is called Ketill Sveinn's son of Ábýr. Þormóðr held me while he marked me. Ketill the smith."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 205.|⇗
¤   Bilde av dørbeslaget. Foto: L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 155 - TUDDAL, RUNEHOVET (RUNEHELLEHOVET), TELEMARK


Foto: Ogneslav. ©

Runehellen på Runehovet i Tuddal står ved en gammel fjellvei fra gården Reisjå - 3 km øst for Tuddal Høyfjellshotell - nordover til Vestfjordalen. Runehellen står med utsikt til en rekke småvann i Gausdalen, sydover med utsikt over Tuddal og de høye fjellene i Sauland og Hjartdal. Runehellen er av leptitt og er ca 155 cm høy.

Runeinskriften lyder:



hæila se a^þ uote

Hella sé at vátti

Norsk: "Hellen være til vitne"

Engelsk"Rock-slab be as witness"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 206.



ⴲ


N 156 - TREMERRHAUGEN, SELJORD KIRKE, SELJORD KOMMUNE, TELEMARK

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på klebersten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27274).

Innskriften som leses fra høyre til venstre lyder:

iotna sk...
tr

Jôtna ...Dr[óttinn](?)

Norsk: "jotnene(s) ... Herre(?)"

Engelsk: "giants(') ... Lord(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 212.|⇗



ⴲ


N 157 - FLATDAL KIRKE, FLATDAL KOMMUNE, TELEMARK


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er ristet på en gravhelle av kvartsit. Utstilt i Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo (nr. 3497). Et solkors er ristet på stenen.

Innskriften lyder:

+ o=kmole : ræisl ru=na=r þesa=r - u=k biþr þø=rs a=lma=ka=n kuþ ÷ at ha=n ta=ke ÷
uiþr s-l kamas : er þesse slæin tikr ibir +

Ôgmundr reist rúnar þessar, ok biðr þess almátkan Guð, at hann taki viðr sál Gamals, er þessi steinn liggr yfir.

Norsk: "Ogmund ristet disse runer, og ber den allmektige Gud at han vil ta i mot Gamals sjel, han som denne sten ligger over."

Engelsk: "Ôgmundr carved these runes, and prays to the almighty God that he receive the soul of Gamall, whom this stone lies over."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 214.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 158 - ÅMOTSDAL STAVKIRKE, SELJORD, TELEMARK<


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Foto: Nationalmuseet, DK. CC-BY-SA 4.0

Foto: Nationalmuseet, DK. CC-BY-SA 4.0

Foto: Nationalmuseet, DK. CC-BY-SA 4.0

Foto: Nationalmuseet, DK. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er på en kirkeklokke fra 1200-tallet fra Åmotsdal stavkirke. Kirkeklokken oppbevares på Nationalmuseum i København.

Innskriften lyder:



+ unnulfer perþ(e) kloko þe(s)sa :

Unnulfr gerði klokku þessa

Norsk: "Unnulf gjorde denne klokke".

Engelsk: "Unnulfr made this bell"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 219.|⇗



ⴲ


N 159 - SNARTELAND, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et dørbeslag av jern.

Innskriften lyder:



a-r--s ÷ ræse runar þesar um| |meærþi ÷ þeta it fysta purþari(a)n ÷ muþ --

Andrés(?) reist rúnar þessar ok gerði þetta it fyrsta hurðarjarn. Guð(?)/Guði(?) ...

Norsk: "Andre(a)srisset disse runer og gjorde dette det første dørjern. Gud..."

English: "Andrés(?) carved these runes and made this, the first door-hinge. God (be praised?) ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 224.





N 160 - SKEISTEINEN, MOLANDSMOEN, FYRESDAL, TELEMARK


Skeisteinene er kjent som 4 oppreiste steiner dannet en firkant, den ene med en runeinnskrift og de andre uten, på veien ca. 2 km. nordetter fra Moland kirke. De har stått der ved veien, og stedet har i uminnelige har tider vært bygdens gamle skeid, på en slett furumo som var skapt for hesteritt. I dag står kun runrstenen tilbake. Et skeid er en plass hvor man i eldre tider - fra hedensk tid - har holdt idrettsstevner med hestekamp (norr. hesta-at, dvs. to hester som slåss på liv og død) , kappritt med hester og annen idrett, men også i kristen tid jrf. bl.a. Johannes Skar (Gamalt or Setesdal IV, 1909, s. 204 ff.). Steinen med runer har innskrifter på to sider (A-siden og B-siden) som lyder:



þorolr rit
saskal raþa ru(na)[r]
(e)r lr stirebes

I norrøn språkform kan dette bli þórolfr reit. Sá skal ráða rú(nar), er lér stigreips, dvs. "Torolv skrev. Den skal råde (disse) runer, som låner (til en annen) stigbøyle".

Innskriften lar seg ikke datere nøyaktigere enn til 1100- eller 1200 årene, men den er formet som en lovbestemmelse, for det er det gamle rettsspråket som skinner i gjenno - sá skal (...) er (..).
Innskriften handler altså om forbud og straff og forbudet er rettet mot, som det står i innskriften mot å låne stigbøyle til andre, og straffen var "å råde (disse) runer".

Tolkningen av teksten kan sees i sammenheng med et straffe- og torturredskap som i Norge kalles tremerr, i Sverige trämärr og i Danmark træhest eller træmær. Dette "ridedyret" var oftest en smal treplanke som folk ble satt på - på skrevs over som en rir en hest - og med "vektlodd" bundet til begge beina for å øke ubehagelighetene ved å ri på tremerra.

Innskriften kan inneholde en nedarvet lov på dette skeidet om forbud og straff mot den som "låner stigbøyle", dvs. forsøker å lette presset i fra "vektloddene" som er hengt på beina - for å hjelpe den straffede, som i dette tilfelle kan å jukset på skeidet, og straffen for den som hjelper er "å råde runer", dvs. å lese opp loven. Skeisteinen kan ha hatt en funksjon som en tremerr.

English: "Þórulfr wrote. He shall interpret (the) runes ... Þórulfr Stórulfssonr".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 229.
¤   Bilde av runestenen.
¤   Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 416f (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)
¤   Informasjonstavle på stedet.
¤   Fornminner i Telemark, side 12-14.





RØYKJENESSTEINEN, VIK, FYRESDAL, TELEMARK
Røykjenessteinen står på et mulig gammelt kirkested på Vik i Fyresdal kommune. Flere skriftlige kilder fra 1800 og 1900 tallet nevner en kirke på Røykjenes under det bratte Vikfjellet på vestsiden av Fyresvatn. På det flate området her mente en å kunne påvise tomten etter kirken, og fremdeles stod ein høy stein som en meinte hadde en runeinnskrift.

Denne steinen har en et foto av fra 1910, og den står fremdeles på sin plass. Den evenetuelle runeteksten er ikke synlige i dag, og vi vet heller ikke hvordan runeteksten lød, derfor kan det være snak om at dette er en bautasten uden runer.

English: On the western shores of Fyresvatn (Lake Fyresdal), to the southwest of Moland, one finds the villages of Fardal, Breivik. Here one finds an old and interesting stone called Røykjenessteinen. In 2005, one also found some arrowheads in this area that are believed to be 4000–4500 years old. Farther along the country road we find Birtedalen, a popular place for people who set up mountain cabins. The runic text is not visible today, and we do not know what the runic text was saying, therefore this stone can be a monolith without runes.

Litteratur:
¤   Bilde av Røykjenessteinen.
¤   Bilde av Røykjenessteinen.
¤   Bilde av Røykjenessteinens informasjonstavle.
¤   Fornminner i Telemark, side 12-14.
¤   no.wikipedia.
¤   lokalhistoriewiki.no.
¤   en.wikipedia.
¤   www.megalithic.co.uk.



ⴲ


N 161 - VEUM STAVKIRKE, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE.


Tegning: Magnus Pedersen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en gravstein.

Innskriften lyder:



[her : huilir : pet=r : prest=r :+]

Hér hvílir Pétr prestr.

Norsk: "Her hviler Petr prest."

English: "Here rests Pétr the priest."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 238.|⇗
¤   Koordinater: (59.2853 ; 8.0923)
¤   Tegning av N 161. Tegning: Magnus Pedersen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 162 - VEUM, VEUM KOMMUNE, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE.


Foto: L. Smedstad. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesstein av granit. Reunesten er blitt skadet og er brukket i to deler.

Innskriften lyder:



knubr × reist (×) stein (×) þena (×) sunr (*) þorleis (*) sunr ...

Gnúpr reisti stein þenna, sonr Þorleifs, sonar ...

Norsk: "Gnup reiste denne stein, sønn av Torleiv, sønn av ...

English: "Gnúpr, son of Þorleifr, son of ... raised this stone."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 238.|⇗
¤   Koordinater: (59.2853 ; 8.0923)
¤   Bilde av runestenen sammentatt. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runestenens nedre del. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runestenens øvre del. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runestenen stående på Veum, før den brakk i to. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum.CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av runesteinen. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 163 - SKAFSÅ STAVKIRKE, MO, TOKKE KOMMUNE, TELEMARK


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en stein av sandstein som nå står i våpenhuset, sammen med andre klenodier fra den gamle stavkirke.
Ved inngangen i kirkegårdsmuren, står en steinmerr, og tre andre steiner, hvor den ene ble brukt som gapestokk. Runesteinen i Skafså kirke har vært kjent siden 1780-årene (H.J. Wille) og er beskrevet stående ved inngangen til Skafså stavkirkes kirkegård i 1810 av sogneprest H.L. Hjorthøy, men runesteinen kan ha blitt flyttet til Skafså stavkirke fra sin opprinnelig plass.
Kirken er stengt når den ikke er i bruk. Skafså kirke ble vigslet i 1839. Kirken er restaurert i 1959, og står på samme sted som Skafså stavkirke som ble revet i 1837.

Innskriften lyder:



arnk=airs × sunir × ris-u × elu þesa × (e)(f)(t)ir × þiuþulb × (b)roþor koþmontr × rist × runar × þesar (a)uk × þeir × onlo(t)r mrs--

Arngeirs synir reis[t]u hellu þessa eptir Þjóðulf bróður. Guðmundr reist rúnar þessar ok þeir Ôndóttr ...

Norsk: "Arngeirs sønner reiste denne helle etter Tjodolv, (sin) bror. Gudmund ristet disse runer, han og Ondott."

English: "Arngeirr's sons raised this rock-slab in memory of Þjóðulfr, (their) brother. Guðmundr carved these runes, he and Ôndóttr from Mœri(?)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 244.|⇗
¤   Bilde av Skafsåsteinen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Skafsåsteinen. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 231 og 417 . (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.).
¤   Bilde av Skafså steinmerr 1. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Skafså steinmerr 1. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Skafså steinmerr 2. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Skafså gapestokk 1. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Skafså gapestokk 2. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Skafså Kirke. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.



ⴲ


N 164 - EIDSBORG STAVKIRKE I, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i første stolpe i sørlige svalgang.

Innskriften lyder:



---r * (o)(n) * (g)ripr * (g)unar

... Ánn(?)/Ónn(?), Grípr, Gunnarr.

Norsk: tre navn: "Ánn/Onn(?), Grip, Gunnar".

Engelsk: "... Ánn(?)/Ónn(?), Grípr, Gunnarr."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Ole Christian Torkildsen (Fra Facebook: Stavkirkene, deres egenart og historie). CC-BY-SA 4.0|⇗
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 252.
¤     Kalkering av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 165 - EIDSBORG STAVKIRKE II, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK


N 165 Eidsborg Stavkirke II. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i første stolpe i sørlige svalgang.

Innskriften lyder:



ru(n)(a)r ...

Rúnar ...

Norsk: "Runer ..."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 258.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 166 - EIDSBORG STAVKIRKE III, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK


N 166 Eidsborg Stavkirke III. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift er ristet ved første stolpe i sørlige svalgang.

Innskriften lyder:

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 258.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 167 - EIDSBORG STAVKIRKE IV, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK


N 167 Eidsborg Stavkirke IV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift er ristet på veggen ca midtveis i sørlige svalgang.

Innskriften lyder:



..llllliiiii fuþ(o)r(k) (h)... ...

?????... fuþork h ...

Dvs. at innskriften bl.a. er en fuþork innskrift, kanskje også en innskrift av den en såkalt -istil-formelen.

Engelsk: ".... fuþork h ...."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 260.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 168 - EIDSBORG STAVKIRKE V, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i enden av sørlige svalgang.

Innskriften lyder:

------sb-------------------(h)us---u---n

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 261





N 169 - VINDLAUS, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til ca år 1300 og er et treinnskrft.

Innskriften lyder:



þesar runar ræist uistæin hæil ea en ræist øuk su=a ba sa in r(æ)þar

Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.

Norsk: "Disse runer ristet Vestein. Hell både den som risset, og likeså den som råder (runene)."

English: "Vésteinn carved these runes. Hail both he who carved, and he who interprets (the runes)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 262.



ⴲ


N 170 - VINJE STAVKIRKE


Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum.     Innskriften delt opp 4 deler.

Innskriften er datert til 21. juni 1197 (?) og ble ristet i dørkarmen på Vinje stavkirke av Sigurd Jarlsson i borgerkrigstida (1130-1240). Ved å sammenligne de historiske kildene har en gjettet at denne lørdagen etter Botolvsmesse må ha vært 21. juni 1197, men Professor Sverre Bagge er imidlertid uenig i denne hypotesen og mener det må ha vært ved Botolvsmesse den 18. juni i 1194. Vinje stavkirke ble revet i 1796, men karmen med innskriften ble bevart. Innskriften skildrer tumultene i borgerkrigstiden, da kong Sverre gjorde krav på kongemakten og tok opp kampen mot kong Magnus Erlingsson og den mektige faren hans, lendmannen Erling Skakke fra Etne i Hordaland. Erling falt i slaget på Kalvskinnet ved Trondheim i 1179, og Magnus i slaget ved Fimreite i Sogn i 1184. Men hans bror Sigurd Jarlsson fortsatte kampen. Han var i Vinje, underveis til Danmark, da han ristet runene (Wikipedia).

Innskriften dokumenterer at aristokratiet fremdeles hadde kunnskap om runer 200 år etter at det latinske alfabetet var innført. Sigurd viser at han er en erfaren og sikker runerister. Snorre Sturlason forteller i Magnus Erlingssons saga at Erling Skakke underordnet seg kong Valdemar av Danmark mot å få Viken til len. Erling fikk da jarletittel, og beholdt den livet ut. Han hadde fire frillesønner med tre ulike kvinner. De to som hadde hver sin mor, het Reidar og Ogmund og de to som hadde samme mor var Finn og Sigurd (Wikipedia).

Innskriften lyder:



÷ sigurþr ÷ ialssun : ræist : runar : þesar : lo=uga=r:dagen : æftir : botolfs:mæso : e=r : a=n : flyþi : higat : o=k * uildi : æigi : ga=ga : til * sæta=r : uiþ : su=ærri : fo=þ=ur:bana : sin : o=k : brøþra :÷

Sigurðr Jarlssonr resit rúnar þessar laugardaginn eftir Bótulfsmessu, er hann flýði hingat ok vildi eigi ganga til sættar við Sverri fôðurbana sinn ok brœðra.

Norsk: "Sigurd Jarlsson ristet disse runer lørdagen etter Botolvsmesse(17. juni), da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og (sine) brødres bane".

English: "Sigurðr Jarl's son carved these runes on the Saturday after Bótulfr's-mass when he fled here and did not want to undergo reconciliation with Sverrir, the slayer of his father and brothers."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 264.|⇗
¤   Bilde av N 170 Vinje Stavkirke. Foto: Erik Irgens Johnsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Sverre Bagge: De første baglerne. Runeinnskriftene fra Vinje stavkirke|⇗.



ⴲ


N 171 - VINJE STAVKIRKE


Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum.     Innskriften delt opp 4 deler.

Innskriften er datert til middelalderen og er juni 1197 (?) og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



... h-lu-rþr * krenske * ræist uinar þesr * sæl er * sa er sui(k)(i) * -(f)yla * so=rh * r(e)ika=r * tohe * græitis * sot * at * kæte * ge=lt=r æiþa=r * þæs * (a)=lt=ri * era * fenbra=uhþum * flahþa * fa=lner * niþr * meþ * a=ulu * ha=uka=r * ba=lts * a=uk * ha=lta * huhstriþi * byr*...

... Hallvarðr Grenski reist rúnar þessar. Sæll er, sá er svíki, fýla, sorg á reikar torgi Grettis sótt at gæti, geldr eiðar þess aldri. Er-a feiknbrôgðum flagða fallnir niðr með ôllu haukar Baldrs, ok halda hugstríði byr[skíða].

Norsk: ca noe slikt "Hallvard Grenski ristet disse runer. Lykkelig er den som sviker - uslingen - aldri; sorg 'på hår-skillets torv' (dvs. hode) venter man han kunne få; han vil ingjelde for den ed (dvs. sin svik, méned). Ikke er ved heksenes styggdoms-kunster, sjøkrigerens høker helt falt ned, og (de) vevarer hugens stridhet".

English: "... Hallvarðr the Greenlander carved these runes. Never is he fortunate, the brute who betrays: (he can) expect to get sorrow on the hair-part's turf (ie on his head); (he will) pay for this (broken) oath. The breeze-blown skis ( = ships) of Baldr's hawks ( = the warriors) (ie the sea-warriors) are not all felled through the baleful deeds of ogresses, and (they) hold the memory of battle."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av N 171 Vinje Stavkirke. Foto: Erik Irgens Johnsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 268.|⇗
¤   Sverre Bagge: De første baglerne. Runeinnskriftene fra Vinje stavkirke|⇗.



ⴲ


N 172 - NESLAND STAVKIRKE I


Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift som er ristet på dørkarmen til den høyre portalstolpe. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 1542).

Innskriften lyder:



÷ þæsse : kirka : æ=r (:) uig=d (:) sa(k)=t(s) (:) (o)l(a)=u(e) (:) ko(n)o=g(e)

Þessi kirkja er vígð Sanctus Ólafi konungi.

Norsk: "Denne kirke er vigslet til St. kong Olav (Olav den hellige)".

English: "This church is dedicated to Saint Ólafr the King."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 323.|⇗
¤   Kalkering av innskriften. Kalkering: Tegning: Lanndstad. Public Domain.|⇗
¤   Bilde av innskriften. L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av venstre portal i Nesland stavkirke. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗
¤   Bilde av høyre portal i Nesland stavkirke. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗



ⴲ


N 173 - NESLAND STAVKIRKE II A, B, C og D


Foto: K. Teigen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften som er datert til middelalderen, er malt med sort på krusifiksets fire korsarmer som bærer evangelistenes symboler. Innskriften består ev fire separate innskrifter, henholdsvis nummerert som A, B, C og D. Krusifikset var overmalt, men etter at overmalingen var fjernet, kom runeinnskriftene til syne. Fra gammel tid hang krusefikset over alteret i Nesland stavkirke, men i dag, etter å ha blitt restaurert i Oslo, skal krusefikset nå henge i Nesland nye kirke.

Innskrift N 173A lyder:





math(e)us

Matteus

Norsk: "Matteus"

English: "Matthew"



Innskrift N 173B lyder:


Foto: K. Teigen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0



lukas

Lukas

Norsk: "Lukas"

English: "Luke"



Innskrift N 173C lyder:


Foto: K. Teigen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0



mar(k)us

Markus

Norsk: "Markus"

English: "Mark"



Innskrift N 173D lyder:


Foto: K. Teigen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0



ioh(a)(n)(n)(e)s

Johannes

Norsk: "Johannes"

English: "John."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 328.|⇗



ⴲ


N 174 - NESLAND STAVKIRKE III

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift på et brett under prekestolen. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[mi(:)m æ(:)lifu : neta=r : til : botolps:søku : (o)ltiþ s a]

Mem[orandum]: Ellifu nætr til Bótulfsvôku ártíð S[...] A[...].

Norsk: "Husk: Elleve netter til Botolvsvake (17. juni) (er) S...A(..-son eller -datter) årlige sjelemesse".

English: "Memorandum: eleven nights until Bótulfrs-vigil, S-... A-...'s anniversary-of-death."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 330.|⇗
¤   Samling av diverse avtegninger av runeinnskrift N 174. Public Domain.|⇗.



ⴲ


N 175 - NESLAND STAVKIRKE IV


N 175 Nesland stavkirke. Tegning: Lanndstad. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sville som ble funnet under nedrivning av våpenhuset. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:

[÷ h(e)=r : likar ÷ þors-ouar ÷ þnr...iun]

Hér liggr Þor... ...

Norsk: "Her ligger Tor... ..."

English: "Here lies Þor-... ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 332.|⇗



ⴲ


N 176 - NESLAND STAVKIRKE V

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[arnæ]

Arni

Dvs. mannsnavnet "Arni".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.|⇗



ⴲ


N 177 - NESLAND STAVKIRKE VI

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[olai]

????

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.|⇗



ⴲ


N 178 - RØINDAL, ØIFJELDS KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et jernbeslag. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5444).

Innskriften lyder:



ane þostæisun (k)æirþi mik : en halæikr kæutasun a mik
hæilum hotom kere han soa : þeta oar : ristit koal suta nar koalt

Arni Þorsteinssonr gerði mik, en Háleikr Gautasonr á mik. Heilum hôndum geri hann svá. Þetta var ristit ... sunnudag nær kveldi.

Norsk: "Arne Torsteinsson gjorde meg, men Håleik Gautason eier meg. Det være med lykkehånd han (dvs Arne) gjør det. Dette ble ristet søndag henimot kveld".

English: Árni Þorsteinn's son made me and Háleikr Gautr's son owns me. Thus he did with healthy hands. This was carved ... Sunday towards evening."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.





N 179 - RAULAND, RAULAND KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til 1300-tallet og er og er ristet på et jernbeslag. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9897).

Innskriften lyder:



hake ÷ beanar÷sun ÷ a mik ÷ suæn ÷ os-(u)-dar÷sun ÷ slo ÷ mik ÷ osofar ÷ ræs÷t ÷ mik ÷ auk ÷ læiste ÷ oþesndhen ÷ nesta ÷ eptir ÷ olafs÷foku ÷ a seta ÷ are ÷ rikes ÷ f(o)s ÷ firþulhs ÷ hæra ÷ mahnusar ÷ norihs ÷ konohs

Haki Bjarnarsonr á mik. Sveinn Ásmundarsonr sló mik. Ásulfr reist mik ok læsti óðinsdaginn næsta eptir Ólafsvôku á sétta ári ríkis várs virðulegs herra Magnúsar, Noregs konungs.

Norsk: "Hake Bjørnson eier meg. Svein Åsmundson smidde meg. Åslov ristet meg, og låste, neste onsdag etter Olavsmesse i det sjette år av vår verdige herre Magnus, Norges konges, regjering" (dvs 31. juli 1325).

English: "Haki Bjôrn's son owns me, Sveinn Ásmundr's son hammered me, Ásulfr carved and read me on the first Wednesday after Ólafr's-vigil in the sixth year of the reign of our worthy Sire Magnús, King of Norway."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 337.



ⴲ


N 180 - ÅMLI, ÅMLI KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Steinen er første gang nevnt av biskop Wegner i 1639. Den sto da på sørsiden av kirken ved kirkegårdsporten. Wegener laget også en tegning av innskriften. I 1805 besøkte Martin Friedrich Arendt stedet og laget en ny dokumentasjon av steinen. Men i 1826 melder Jens Edvard Kraft at ved bygging av ny kirke noen år tidligere ble steinen slått i stykker og brukt i grunnmuren. Åmlisteinen er tapt.

Innskriften lyder:



[... : reisti : stein : þe(n)(a) : e(f)(t)ir : (h)(i)k...]

... reisti stein þenna eptir ...

Norsk: "[NN] reiste denne sten etter [NN] ..."

Engelsk: "... raised this stone in memory of ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 1.



ⴲ


N 181 - FROLAND KIRKE, FROLAND KOMMUNE, AUST-AGDER


Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften som er ristet på en glimmerrik gnejs kan ikke dateres nærmere enn til middelalderen.

Innskriften lyder:



her li(k)(a)r þ(o)læfar sun (k)[una(s) (a) birt- +]

Hér liggr Þorleifr, sonr Gunnars(?) á Birti(?).

Norsk: "Her ligger Torleif, sønn av Gunnar på Birte".

Engelsk: "Here lies Þorleifr, son of Gunnarr(?) of Birti(?)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Kalkereing av innskriften. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, Bind III, side 3.
¤   Koordinater: (58.5260 ; 8.6518)



ⴲ


N 182 - HAFSTAD, LANDVIG KOMMUNE, AUST-AGDER



Hafstad-innskriften er skrevet i fast fjell like ved innmarken til Hafstad gård i Landvig, Reddalsveien 333, ca 6 km vest for Grimstad.



fuþork hnias tlbmy
--- þeir ÷ gærþo ÷ runar þæsar
finr ÷ auk olafr

fuþork hnias tlbmy ... Þeir gerðu rúnar þessar, Finnr ok Ólafr.

Første linje er en fullstendig Futhork. Linje 2 og 3 blir oversatt til norsk "De gjorde disse runer. Finn og Olav".

Det er liten grunn til å tro at disse runene er ristet etter et flyktig innfall, men heller at de kanskje kan være en bevitnelse av en overenskomst eller forlik mellom to menn, for eks. et jordskifte mellom to brødre. Det at innskriften åpner med futharken, hever den over det rent hverdagslige. De tre --- i midtre linje, skal etter Aslak Liestøl (Norges Innskrifter med yngre Runer, Bind III, side 9 - 12, 1954) , være runetegn som utrykker gyldentall, dvs en slags datering. Bruken av tre gyldentall understreker også at innskriften er ikke hverdagslig.

English: "fuþork hnias tlbmy ... They made these runes, Finnr and Ólafr."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 9.
¤   Plasseringen av runeteksten.
¤   Bilde av runeteksten.
¤   The Hafstad Rune Inscription, Aust-Agder
¤   Nytt om Runer 1987, side 9.





N 183 - FOSSVIK, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sten av granit.

Innskriften lyder:


o=not=r : a mik : a ho=no=m

Ônundr á mik á Hornum.

Norsk: "Ånond på Horne eier meg".

English: "Ônundr of Hornar owns me. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 12.




N 184 - GALTELAND, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER

Galteland-steinen fra Setesdal må være reist etter 1015, da det er en minnesten etter en Bjor som falt i et slag da den danske kongen Knut den mektige angrep England. Stenen oppbevares på Olsakssamlingen i Oslo.

Innskriften lyder:



arn×[stin] × risti × stin × þi[na] × iftir × bior × [s]un × sin × [sa × uar] tuþr × i liþi × þ[(o)s × knutr soti × iklot +]

Arnsteinn reisti stein þenna eptir Bjór, son sinn. Sá varð dauðr í liði, þá es Knútr sótti England.

Dette oversettes til norsk "Arnstein reiste denne steinen til minne om Bjor, sin sønn; han døde i hæren da Knut angrep England".

English: "Arnsteinn raised this stone in memory of Bjórr his son who died in the retinue when Knútr attacked England."

I en annen innskrift på stenen står også:



× in is ko[þ]

Helt sikker er ikke denne oversettelsen, men det kan stå "Én er gud".

English: "God is one."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 14.
¤   Bilde av runeinnskriften.
¤   The Galteland Rune Stone, Aust-Agder.
¤   Historisk museum, Galtelandsteinen.
¤   Kopi av Galtelandstenen.



ⴲ


N 185 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER


Tegning: Tomas Wegner (1639). Public Dominan

Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.

Innskriften lyder:

[+ kuþ hiabi s(a)l ma(h)niltar]

Guð hjalpi sál Magnhildar.

Norsk: "Gud hjelpe Magnhilds sjel".

Engelsk: "May God help Magnhildr's soul."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 33.



ⴲ


N 186 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AUGDER

Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.

Innskriften lyder:



[þo(l)afr : s(t)a(l)a : sunr rasti : stain : aftir (o)laf : il(o)nssun (o) (b)uk(l)onti :]

Þorlafr Stála sonr reisti stein eptir Ólaf Erlendsson á Bygglandi.

Norsk: "Torleiv Stålason reiste sten etter Olav Erlendsson på Bygland".

Engelsk: "Þorlafr Stáli's son raised (the) stone in memory of Ólafr of Byggland, Erlendr's son."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 34.



ⴲ


N 187 - ÅRDAL KIRKE, BYGLAND, AGDER


N 187 Årdal stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA

Innskriften er hugget i en stein av granit og datert til tidlig middelalder. Teksten er en mindestein med kristen innhold.

Innskriften lyder:



ialbi koþ onto -...

Hjalpi Guð ôndu ...

Norsk: "Gud hjelpe [NN's] ånd".

English: "May God help (his) spirit ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 39.|⇗
¤   Bilde av runesteinen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 188 - HOFTUN/HOFTUFT, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er på et snellehjul til en håndtein av kleberstein som ble funnet på en støl tilhørende gården Hoftun. Runeinnskrift skrevet langs siden av snellehjulet.

Innskriften lyder:



kunitr kerþsnalt

Gunnhildr gerði snáld

"Gunnhild gjorde (dette) snellehjul".

Engelsk: "Gunnhildr made the spindle-whorl."

Vi har her mest sannsynlig en runeinnskrift skrevet av en kvinne.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 41.
¤   Bilde av snellehjulet. Foto: Ogneslav. ©|⇗.



ⴲ


N 189 - RIKE, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER

På Rike-skjoldet, som er et såkalt bóndaskildir, står skrevet en runetekst på skjoldbuen. Innskriften er datert til ca år 1200 oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 954).

Innskriften lyder:



kun=nar girþi mik hlhi a mik

Gunnarr gerði mik. Helgi á mik.

Norsk: "Gunnar gjorde meg. Helge eier meg."

English: "Gunnarr made me. Helgi owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 42.





N 190 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 190 er er datert til ca år 1100 og er ristet med lønnruner på berghyllen. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?). Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 48.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 191 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 191 er datert til ca år 1100 og er ristet på berghyllen.

Innskriften lyder:

ra raist

Hreiðarr(?) reist.

Norsk: "Reidar(?) risset."

English: "Hreiðarr(?) carved. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 50.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 192 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 192 er datert til ca år 1100 og er ristet på berghyllen. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?).

Innskriften lyder:



ek uilta kusa may þ(a) er fahst er i= =þ=haiminum

Ek vilda kjósa mey, þá er fegrst er í Þursheiminum(?).

Norsk: "Jeg vil (gjerne) velge den mø som er fagrest i verden".

English: "I wanted to choose the maid who is the fairest in the home of the giants(?). "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 51.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 193 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 193 er ikke sikkert datert, bortset fra at den tilhører middelalder.

Innskriften lyder:

k(u)na=(r) h...

Gunnarr ...

Dvs. mannsnavnet "Gunnar ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 194 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 194 er ikke sikkert datert, bortset fra at den tilhører middelalder.

Innskriften lyder:

kuni

Gunni

Dvs. mannsnavnet "Gunni".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 195 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

þer er huit haur

Þér er hvíld hôrð.

Norsk: "For deg er hvile(n) hård".

English: "Rest is hard for you."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 62.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 196 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 196 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.

Innskriften lyder:

--r----------(r)---------h--

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 197 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 197 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.

Innskriften lyder:

--þ------e---(m)...

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 198 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 198 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.

Innskriften lyder:

uifil bo hir

Vifill bjó hér.

Norsk: "Vivil bodde her".

English: "Vifill lived here."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 199 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 199 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.

Innskriften lyder:

ai-----

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 64.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 200 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 200 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.

Innskriften lyder:

s þ

S[almundr](?) Þ[orgeirssonr](?)

Dvs. mannsnavnet "Salmund Torgeirsson".

English: "Salmundr(?) Þorgeirr's(?) son"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 201 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. Denn innskrift er datert til 1100-tallet(?) og er ristet på berghyllen.

Innskriften lyder:

fuþork hnias tblm øæ hi

fuþork hnias tblm øæ ...

Første del inneholder en hel fuþork.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 202 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalder og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþork hnias tbm-

fuþork hnias tbm

Innskriften er en hel fuþork.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 203 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalder og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþork hnias tblm æø

fuþork hnias tblm æø

Innskriften er en hel fuþork.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 204 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþor

fuþor[k]

Innskriften er en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 205 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

English: "fuþork" or "vagina"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 206 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

-...or-...

>En futhark innskrift?

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





N 207 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþ(o)rk hn

"fuþork hn[ias]"

En futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
¤   Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)



ⴲ


N 208 - RYEN, TVEID KOMMUNE, VEST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:



(þ)---(a)r--n--- ÷ ---(s)--þ ÷ þitak-rtu ÷ in kunar ÷ (r)(a)---- ÷ s-a-- ÷ þono (b)ru(þ)ur sin

... ... "þitak-rtu" en Gunnarr re[isti] s[t]e[in] þenna [at] bróður sinn.

Norsk: ".... Gunnar reiste denne sten etter sin bror".

Engelsk: "... ... "þitak-rtu" and Gunnarr raised this stone [in memory of] their brother."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 68.



ⴲ


N 209 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.

Den første som er datert til vikingtiden og lyder:



...----ur- (n)iriþs| |sun is| |st(a)in sa

... Neriðs son er steinn sá.

Norsk: "(Etter NN,) Nerids sønn er denne steinen".

Allikevel er det indikasjoner om at steinen er reist etter en Tore Neridsson, og i denne sammenheng ovesettes runeteksten "Til minne om Tore Neridsson er denne steinen".

Engelsk: "This stone is ... Neriðr's son."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 73.
¤   Bilde av stenen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av stenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av stenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Oddernessteinens antatte opprinnelige plassering. Tegning: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av Oddernes stenen. Foto: Anders Feder. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 210 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER

Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.

Den andre som er datert til vikingtiden og lyder:



aRintr × karþi × kirkiu × þesa × kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu

Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hála/halla/helga, á óðali sínu.

Norsk: "Øyvind gjorde denne kirke - Olav den helliges gudesønn - på sin odel(sgård)".

Engelsk: "Eyvindr, godson of Ólafr the Slippery/Crooked/Holy made this church on his allodial land."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 2. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1987, side 9|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 80.
¤   Bilde av stenen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av stenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av stenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Oddernessteinens antatte opprinnelige plassering. Tegning: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av Oddernes stenen. Foto: Anders Feder. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 211 - SØGNE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:



auintr : risti : stin : þina aftir : kunuat : sun sn

Eyvindr reisti stein þenna eptir Gunnhvat/Gunnvald, son sinn.

Norsk:t "Eivind reiste denne sten etter Gunnhvat/Gunnvald, sønnen sin."

Engelsk: "Eyvindr raised this stone in memory of Gunnhvatr/Gunnvaldr, his son."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 100.
¤   Bilde av Søgnestenen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Søgnestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 212 - HUSEBY, FARSUND KOMMUNE, VEST-AGDER

Huseby-steinen har stått i uminnelige tider mellom gården Huseby (Farsund sogn) og gården Lunde (Lista sogn). Steinen er halvanden meter høy og er datert til mellom 1100- og 1300-tallet.

Innskriften lyder:



herskipter:mørkone

Hér skiptir morkunni.

Norsk: "Her går 'mark'-grensen"

På norrønt betyr mork:
1. "mark, skog, utmark".
2. "ubygd mark" i betydning grenseområde.

På Huseby-steinen kan det ikke være snakk om "grense i skog", men heller et område mellom de to gårdene, Huseby og Lunde, som ennå ikke var dyrket opp til åker og eng.

English: "(This) divides here the (outlying-)forests."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av Husebystenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 213 - SKOLLEVOLL, VANSE KOMMUNE, VEST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3612).

Innskriften lyder:



ranuauk : raisti : stain : aftir : akmunt hrabisun : uar sin : skokr : b[arþi]

Rannveig reisti stein eptir Ôgmund Hreppisson, ver sinn. Skógr barði.

Norsk: "Rannveig reiste sten etter Ogmund Hreppesson, sin mann. Skog hugg (runene)".

English: "Rannveig raised the stone in memory of Ôgmundr Hreppir's son, her husband. Skógr struck (the runes)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 106.
¤   Bilde av Skolevollstenen.





N 214 - FRAMVAREN, VEST-AGDER

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en berghelle (Runefjellet). Eneste adgang til innskriften er med båt.

Innskriften lyder:



rist : (a)inriþi (:) (a)t [:] u(s)tæn (:)

Reist Einriði at Eystein.

Norsk: "Risset Eindride etter Eystein".

English: "Einriði carved in memory of Eysteinn."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 109.





N 215 - FLEKKEFJORD STAVKIRKE, NES, FLEKKEFJORD, VEST-AGDER


N 215 Flekkefjord stavkirke. Tegning: Wegner. Public Domain.

Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er ristet på en gravstein som er tapt.

Innskriften lyder:



[gunr : rioas:sun : ligr : hr]

Gunnarr Bjôrnssonr(?) liggr hér.

Norsk: "Gunnar Bjørnsson ligger her."

English: "Gunnarr Bjôrn's(?) son lies here. "

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 125.
¤     Tegning av innskriften av Wegner. Public Domain.|⇗



ⴲ


N 216 - TONSTAD KIRKE, TONSTAD KOMMUNE, VEST-AGDER


Tegning: Wegner. Public Domain.

Innskriften er datert til ca år 1200 og er en treinnskrift. Innskriften er tapt og vi kjenner kun til Wegners optegnelse.

Innskriften lyder:

[pkrus ÷ paullus : an(t)ræas markus : maria ÷ mathius uukis : iohannisi t(æ)tra÷krama÷ton ÷ ag(l)a ÷ akios ÷ annail ÷ missæai ÷ iesuk ÷ gristi ÷ gu...]
[maria s m * hila ÷ iesus ÷ krists ÷ tit(r) hakon]

Petrus, Paulus, Andreas, Markus, Maria, Matheus, Lukas, Johannes, Tetragrammaton, Agla, Agios, "annail", Messias, Jesus, Kristus, Gu[ð]. María s[æl] m[ær] helga. Jésús Kristus. Tetr[agrammaton]. Hákon.

Norsk: "Petrus, Paulus, Andreas, Markus, Maria, Matheus, Lukas, Johannes, Tetragrammaton, Agla, Agios, "annail", Messias, Jesus, Kristus, Gud. Maria, den hellige jomfru. Jesus Kristus. Tetr[agrammaton]. Håkon."

Engelsk: "Peter, Paul, Andrew, Mark, Mary, Matthew, Luke, John, Tetragrammaton, 'agla' (= Thou art strong in eternity, Lord), holy, Emmanuel?/Adonai? (Lord), Messiah, Jesus Christ, God. Fortunate Mary, the holy maiden. Jesus Christ. Tetragrammaton. Hákon."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 127.|⇗



ⴲ


N 217 - ÅLGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND


Foto: Arkeologisk Museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0 Innskriften er datert til vikingtiden og lyder:



... risti stin þina

... reisti stein þenna.

Norsk: "[NN] reiste denne sten."

Engelsk: "... raised this stone."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 133.
¤   Bilde av bautasteinen. Foto: Arkeologisk Museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av bautasteinen. Foto: Arkeologisk Museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av bautasteinen. Foto: Arkeologisk Museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.



ⴲ


N 218 - LUND STAVKIRKE, MOI, ROGALAND


Fra oven og ned er N 218, N 219 og N 220. Tegning: Wegner 1639. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt.

Innskriften lyder:



[ra=ngn(e) (s)]

Ragni(?) s[acerdos](?)

Norsk: "Ragni prest"

English: "Ragni(?) the priest(?)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 137.|⇗



ⴲ


N 219 - LUND STAVKIRKE, MOI, ROGALAND


Fra oven og ned er N 218, N 219 og N 220. Tegning: Wegner 1639. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt.

Innskriften lyder:



[ranu=aig]

Rannveig

Dvs. kvinnenavnet "Rannveig".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 137.|⇗



ⴲ


N 220 - LUND STVKIRKE, MOI, ROGALAND


Fra oven og ned er N 218, N 219 og N 220. Tegning: Wegner 1639. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt.

Sophus Bugges tolkninger av innskriften, efter hvordan man leser de to første runene:



kyda eller Gyda

Projektet Samnordisk runtextdatabas tolker innskriften:

[ilþa]

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.|⇗



ⴲ


N 221 - ORRESTAD-STEINEN, HELLELAND, ROGALAND


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Orrestad-steinen har antakelig opprinnelig stått på en liten steinhaug, før den ble flyttet til gårdstunet, hvorfra den senere ble flyttet inn i fjøset og brukt som en del av fjøsgulvet i 25 - 30 år. I 1867 kom den til Universitetets oldsaksamling i Oslo. Deler av innskriften er usikker, mrn det virker som ingen ting av runeteksten er gått tapt.



liki(m)unulifa:hnta (eller hnda)

Lenga munnu lifa ????, dvs. "Lenge skal (de) leve / (bli stående) ????".

Siste del av runeteksten, hnta (eller hnda), er usikker, men det kan bety *hegnda - en sideform til hegna, dvs. "hegne, omgjerde, skjerme, sikre". Steinen kan da være en merkestein som har til oppgave å hegna verdifullt land mot uberettiget inntrengen eller krenkelse.

Engelsk: "Long may (they) live, defend!(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.



ⴲ


N 222 - EIGERSUND, ROGALAND


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:



... ...i : staina : þis(a)
haftir : --...
... [reist]i steina þessa eptir ...

Norsk: "[NN] reiste denne sten etter [NN]".

Engelsk: "... raised these stones in memory of ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 142.
¤   Bilde av Eigersundstenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 223 - NJÆRHEIM I, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND


Tegning: Wegner. Public Domian

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et stenkors.

Innskriften lyder (her med to gjenfunnet fragmenter i 2001 av linje A og B):



[× kautr : raisti ÷ stan ÷ þa=na :]
[+ aft : stainar ÷ bruþur : sin × in ÷ ulfrikr ÷]
[srkþukr k]

Gautr reisti stein þenna ept Steinar, bróður sinn. En Ulfríkr sorgþungr g[erði].

Norsk: "Gaut reiste denne sten etter Steinar, sin bror. Men Ulverk sorgtung gjorde (stenen, eller korset)".

Engelsk: "Gautr raised this stone in memory of Steinarr, his brother. And Ulfríkr the Sorrow-stricken made."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 144.
¤   Fire fragmenter av stenkorset blev (gjen)funnet i 2001. Det stilles spørgsmål med lesningen srkþukr av Magnus Källström, haiRa, hiRa och haramsrka, Tre namnbelägg, två tolkningsförslag, Blandade runstudier 3, (Runrön 18), Uppsala, side 19-41.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 17 Meldingsblad om runeforskning, Oslo 202, side 23|⇗



ⴲ


N 224 - NJÆRHEIM II, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND


Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er på en runesten og er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

biorn : kl(a)... ... ...ruþur : sin +

Bjôrn ... ... [b]róður sinn.

Norsk: "Bjørn ... ... ... broren sin".

Engelsk: "Bjôrn ... ... his brother."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 147.



ⴲ


N 225 - KLEPP STAVKIRKE I, KLEPP, ROGALAND


N 225 Klepp I. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

En bauta med runeinnskrift ble i 1846 funnet i kirkens grunnmur. Før dette lå den ved inngangen til koret i kirken som revet 1846, og før det i svalgangen til middelalderkirken. Steinen er datert til tidlig 1000-tallet eller seint 900-tallet

Innskriften lyder:



þurir : harþar:sunr : raisti : stain : þina :
aft : oskarþi : kuon : sina : (t)u(t)ur : kunars (:)

bruþur : halka : o : klabi +

Þórir Harðarsonr reisti stein þenna ept Ásgerði, kván sína, dóttur Gunnars, bróður Helga á Kleppi.

Norsk: "Tore Hordsson reiste denne stein etter Åsgerd sin kone, datter av Gunnar, (som var) bror til Helge på Klepp".

English: "Þórir Harðr's son raised this stone in memory of his wife Ásgerðr, daughter of Gunnarr (the) brother of Helgi of Kleppr."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 149.|⇗
¤   Bilde av innskriften av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 226 - KLEPP STAVKIRKE II, KLEPP, ROGALAND


N 226 Klepp II. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:



(h)iþi(n) (:) ... bau(þ)... ...

Heðinn ... Bôð[var] ...

Norsk: "Hedin (reiste denne stein etter) Bodvar (sin søn eller lignende etter runesteinformelen)".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 151.|⇗
¤   Bilde av runesteinen av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ



N 227 - KLEPP STAVKIRKE III, KLEPP, ROGALAND


N 227 Klepp stavkirke III. Tegning: Wegner. Public Domain.

I 1639 fantes en runeinnskrift på en planke i daværende kirkes nordre sval (Særheim 1996:26f). Innskriften er trolig fra 1100-tallet og er og er en treinnskrift, men er tapt.

Innskriften lyder:



[artiþ : er ÷ ikibrha=r : kara:totr : þru : nom : æpter : krosmesst : um * uarst
+ huær (:) sa : maþ-r ÷ runar : þec : sar : þa : sy-e : bater : no-talleter : fyrer : søl : heþnar : haalbe ÷ kuþ : þæim : er : suæ : kerer]

Ártíð er Ingibjargar Káradóttur þrim nóttum eptir krossmessu um várit. Hverr sá maðr rúnar þessar sér, þá syngi Pater noster fyrir sál hennar. Hjalpi Guð þeim er svá gerir.

Norsk: "Ingebjørg Kåresdatter sjelemessedag er tre netter etter Krossmesse (dvs. 6. mai). Hver den mann som ser disse runer, synge Paster noster for hennes sjel. Gud hjelpe den som det gjør".

English: "Ingibjôrg Kári's daughter's anniversary-of-death is three nights after Cross-mass in spring. Whoever the man who sees these runes may be, may he sing Our Father for her soul. May God help him who does thus."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 153|⇗
¤   Tegning av innskriften av Wegner. Public Domain|⇗






N 228 - TU, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND

Foto: Ogneslav. ©

Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:



hailki ÷ rais(t)(i) (s)(t)(a)in þon ÷ aft kaitil bruþur sin

Helgi reisti stein þann ept Ketil, bróður sinn.

Norsk: "Helge reiste denne sten etter Ketil, broren sin."

Engelsk: "Helgi raised this stone in memory of his brother Ketill."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av Tustenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 156.
¤   Bilde av Tustenen. Foto: Ogneslav. ©|⇗.
¤   Bilde av Tustenen. Foto: Ogneslav. ©|⇗.



ⴲ


N 229 - EGRA-DRIKKEHORNET, KLEPP, ROGALAND


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Et drikkehorn, laget av kuhorn, funnet i en meters dybde i en torvmyr på Egra. Oppbevares på Stavanger museum.

Innskriften lyder:



fuþorkhnias?[-

Siste usikre rune kan være en t-rune, og innskriften er en del av futhorken.

Litteratur:
¤   Bilde av drikkehornet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.



ⴲ


N 230 - REVE, BORE, ROGALAND

Innskriften er ristet på et søkke datert til år 950-1000. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 4750)

Innskriften lyder:

arnktil : kita : rit : runar
auktktil kkka=r : iitb/iito runa-

Arnketill Gedda/Ketta reit rúnar. ... ... ... ...

English: "Arnketill Pike / Tabby-cat wrote runes ... ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.


ⴲ


N 231 - BORE STAVKIRKE I, KLEPP, ROGALAND


N 231 Bore kirke I. Foto: Olav Espevoll, UIB. CC-BY-SA 4.0

Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer.

Runesteinen som kalles Bore I har runetekst i 2 linjer (Bore Ia og Bore Ib):



+ artiþa(:)t(a)hr : s(t)(æ)ins ...
+ suæins : er : siøu notom æft[ir ÷ høl-...]

Ártíðadagr Steins ...
"suæins" er sjau nóttum eptir Hel[gramessu].

Norsk: "Sjelemessedagen for Stein [- -]
er syv netter etter Allehelgensmesse".

Allehelgensmesse er 1. november, slik at dødsdagen til Stein var 8. november.

English: "Steinn's anniversary-of-death-day ...
"suæins" is seven nights after All-hallows mass."

Litteratur:
¤     Norges Innskrifter med de yngre runer, 3. Bind, side 167, 1954
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Olav Espevoll, UIB. CC-BY-SA 4.0|⇗


ⴲ


N 232 - BORE STAVKIRKE II, KLEPP, ROGALAND


N 232 Bore kirke II. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer.

Innskriften lyder:



[+ kyþa : a=ntaþish : tu]æm natum [fyrir :] ka-[ntaha * rlo : ahmutr]
[+ st-...n (:) antaþesk (:) æi]ni ÷ not ÷ æftir] × bøn...us÷mæsu]
[þo--io... htaiask : tio þiom * farir ol=u ×]

Gyða andaðisk tveim nóttum fyrir gangdag ... Ôgmundr. St[einu]nn(?) andaðisk einni nátt eptir Ben[edikt]usmessu ... andaðisk tíu nóttum(?) fyrir Ól[afs]v[ôku].

Norsk: "Gyda døde to netter før Gangdag (25. april) Ogmund (ristet?).
Steinunn døde en natt etter Benediktusmess. (21. mars)
To.... døde ti dager før Olsok. (29. juni)"

English: "Gyða met her end two nights before Rogation day ... Ôgmundr.
Steinunn met her end one night after Benediktus-mass
... met her end ten nights before Ólafr's-vigil."

Litteratur:
¤     Norges Innskrifter med de yngre runer, 3. Bind, side 169, 1954
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Gerhard Munthes tegning av innskriften (1828). Public Domain.|⇗
¤     B.C de Fines tegning av innskriften (1828). Public Domain.|⇗
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗


ⴲ


N 233 - BORE STAVKIRKE III, KLEPP, ROGALAND


N 233 Bore kirke III. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer.
Innskriften som er datert til vikingtid, oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 14746).

Innskriften kyder:



... ...ina : ok (l)...
(þ)ena
...(t) : ker(a) ...

... [ste]ina ok
... þenna
[lé]t gera ...

Norsk: "steiner og ....
denne ....
lot gjøre "

English: "... stones and ... this had made .."

Litteratur:
¤     Norges Innskrifter med de yngre runer, 3. Bind, side 175, 1954
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗


ⴲ


N 234 - BORE STAVKIRKE IV, KLEPP, ROGALAND


N 234 Bore kirke IV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtid og oppbevares på Stavanger museum.

Innskriften lyder:



+ a(r)(t)iþ : (a)nbiarnar :

Ártíð Arnbjarnar.

Norsk: "Arnbjørns sjelemessedag".

English: "Arnbjôrn's anniversary-of-death."

Litteratur:
¤     Norges Innskrifter med de yngre runer, 3. Bind, side 177, 1954
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗


ⴲ


> N 235 - BORE STAVKIRKE V, KLEPP, ROGALAND


N 235 Bore kirke V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Runesteinen som kalles Bore V er en helle (160 cm lang og 80 - 85 cm bred) og ble funnet i 1946.
Steinen lå som en dørhelle foran bislaget til den gamle trekirken fra 1600-tallet som ble revet i 1891, men i dag er den bevart på Stavanger Museum.

Innskriften mangler noen runer i slutten av teksten og lyder:





sikriþ:antaþiskfimnotomfyribotolf[-

Sigriðr andaðisk fim nóttum fyrir Bótolf[-.

Norsk: "Sigrid døde fem netter før Botolv(messe)".

English: "Sigríðr met her end five nights before Bótulfr's(-mass) ..."

Litteratur:
¤     Norges Innskrifter med de yngre runer, 3. Bind, side 168, 1954
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 236 - SELE I, SELE, BORE, ROGALAND


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Sele-steinen er 157 cm høy og største bredde er 39 cm. Den har innskrifter på begge sider.

Innskriten lyder:



mali es a staini þesum a[-
uorb likia holf til[-
at aign auk at oþli e [-

Máli es steini þessum, a(t)[- -] varp liggja half til [- -] at eign ok óðli [-

Norsk: "(En slik) avtale er (skrevet) på denne steinen, at (?) varpa ligger halvt til (Sele ?) til eie og odel [-"

Innskriften handler antakelig om en avtale mellom to parter, for eks. en avtale om fiskerettigheter gjort ca år 1100. Men det er uvisst hvor lang denne innskriften kan ha vært. Det er rom både for flere runer på steinen og fragmenter av steinen kan ha gått tapt.

Litteratur:
¤   Bilde av Sele I. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av Sele I. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk Museum Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 179.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.



ⴲ


N 237 - SELE II (TANGERHAUG), BORE, ROGALAND

Innskriften er ristet på et stenkors, og er datert til viklingtid. Innskriften er tabt.

Innskriften lyder:

[u(n) ri(s)(t)i : s(t)in þinsi : iftir
: al : b----- ma : sin : ulf(r)k(r) : -iu]
[+ (h)ialbi : kuþ : sal : þ(i)-
ra(þ) rt]

Ónn reisti stein þenna eptir "al" ... mág sinn. Ulfríkr [h]jó. Hjalpi Guð sál þi[nni](?). Ráð rétt.

Norsk: "Ónn reiste denne sten etter "al"... mågen sin. Ulfríkr skrev. Må Gud hjelpe din sjel. Tolk rett."

English: "Ónn raised this stone in memory of "al" ... his kinsman-by-marriage. Ulfríkr cut (the runes). May God help your soul(?). Rightly interpret."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 193.



ⴲ


N 238 - SKJÆVELAND, HØILAND, ROGALAND

Innskriften er ristet på en runesten som er tabt. Innskriften er datert tul vikingtiden.

Innskriften lyder:

[... ...i(s)t run(a)r (þ)isar * u(n) * ... * su(n) (a)(f)t ...]

... [re]ist rúnar þessar Ónn(?) ... son ept ...

Norsk: "... ristet disse runer Ónn(?)... sønn etter..."

English: "... Ónn ... son carved these runes in memory of ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.



ⴲ


N 239 - STANGELAND, HØILAND, ROGALAND


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til vikigtid og lyder:



þur(b)(i)(u)(r)(n) : skalt : ra(i)sti s(t)n (þ)(o)n(a) aft : s(o)i-÷þuri : sun : sin : is o : (t)on(m)arku (:) (f)il

Þorbjôrn Skald reisti stein þenna ept "soi-"þóri, son sinn, er á Danmôrku fell.

Norsk: "Torbjørn Skald reiste denne sten etter "soi"-þóri", sin sønn, som falt i Danmark"

Engelsk: "Þorbjôrn Skald raised this stone in memory of "soi-"þórir, his son, who fell in Denmark."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 200.



ⴲ


N 240 - TJORA KIRKE, SOLA, ROGALAND

Innskriften er ristet på en gravsten, og er datert til ca 1150. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:

+ artiþa:tahr : biarnar : ulfkæis:sunar :
er : tuæim : notom : fyrer : mario:...
stæin

Ártíðadagr Bjarnar Ulfgeirssonar er tveim nóttum fyrir Maríu[messu]. Steinn.

Norsk: "Bjarnar Ulfgeirssons dødsdag er to netter før Maria messe. Sten...."

English: "The day of the anniversary-of-death of Bjôrn Ulfgeirr's son is two nights before Mary's [mass]. Steinn ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 241 - SOLA, ROGALAND
Innskriften somer tapt, er kanskje fra vikingtiden, antagelig fra 1000-tallet.

Innskriften lyder:

[...þursin]

????

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 242 - MÆLHAUG, SOLA, ROGALAND

Innskriften er ristet på en sten. Dateringen er usikker. Innskriften er trolig uten mening.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 243 - HELLAND, SOLA, ROGALAND
Innskriften som er tapt, er ristet på en runesten.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 244 - HELLAND, SOLA, ROGALAND

Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

× skarþi : risti : stin : þana : iftir :: biafa : sun : sin : harþa : kuþan : man :

Skarði reisti stein þenna eptir Bjalfa, son sinn, harða góðan mann.

Norsk: "Skarði reiste denne sten etter Bjalfa, sin sønn, en meget god mann"

English: "Skarði raised this stone in memory of Bjalfi, his son, a very good man."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 245 - HELLAND (III), SOLA, ROGALAND
Innskriften som er ristet på en runesten, er kjent som Helland III, og er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

þurmuþr * risti : stin : þono aft : þrunt : sun sin

Þormóðr reisti stein þenna ept Þrónd, son sinn.

Norsk: "Tormod reiste denne sten etter Trond, sin sønn"

English: "Þormóðr raised this stone in memory of Þróndr, his son."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 246 - BYBERG, SOLA, ROGALAND

Innskriften er ristet på en tapt spinnesten-lodd.

Innskriften lyder:

[hans]

hands[ôl]

Norsk: "Håndtrykk"

English: "Handshakes (law term for the sealing of a bargain)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014



ⴲ


N 213 - SKOLLEVOLL, VANSE KOMMUNE, VEST-AGDER


Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3612).

Innskriften lyder:



ranuauk : raisti : stain : aftir : akmunt hrabisun : uar sin : skokr : b[arþi]

Rannveig reisti stein eptir Ôgmund Hreppisson, ver sinn. Skógr barði.

Norsk: "Rannveig reiste sten etter Ogmund Hreppesson, sin mann. Skog hugg (runene)".

Engelsk: "Rannveig raised the stone in memory of Ôgmundr Hreppir's son, her husband. Skógr struck (the runes)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 106.
¤   Bilde av Skolevollstenen. Foto: Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Bilde av Skolevollstenen. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 248 - SANDE, SKILJABERGET, SOLA KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er på et blykors, som er datert til mellom sist på 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet, og er skrevt på latin. Innskriften er nesten identisk med N A362.

Innskriften lyder:

+ esse krusem tomi
ni : fugite pa=rtes
at=uerse uisit le(o)
te t=ribu iuta -----... ----...
kua(t)=uo=r gra=na in pen
talum in--...
fo(n)te t=utit :
aaron : iesus +
-(o)hannes
ma=rkus
maþeus
lukas
-a=gla al
pha et
o + - :

Ecce crucem Domini, fugite partes adversæ. Vicit leo de tribu Juda, [radix David]. Quatuor grammis in petalon ... fronte tulit Aaron, Jesus. [J]ohannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha et O[mega] ...

Norsk: "Se Herrens kors – flykt, fiendlige makter! Seiret har løven av Juda stamme, [Davids rotskudd]. Fire bokstaver på panneplaten, som Aron bar på sin panne. Jesus. Johannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha og Omega ... "

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:
"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

Engelsk: "Behold the cross of the Lord; flee, you hostile powers. The lion of the tribe of Juda, the root of David, has conquered. Four letters on the forehead-plate that Aaron bore on his forehead, Jesus. John, Mark, Matthew, Luke. Agla. Alpha and Omega ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 2001, side 13-16).
¤   N A362



ⴲ


N 249 - INDRE BØ RUNESTEIN, RANDABERG, ROGALAND


Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0

Bautasteinen fra Indre Bøe har følgende runeinnskrift:



× k(o)^lbiørn : het ma^þ(r) : (e)(r) (b)(i)(o)(k)e : her

Kolbjorn hét maðr er bjó hér.

Norsk: "Kolbjørn het mannen som bodde her".

Engelsk: "The man who lived here was called Kolbjôrn."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Ukjent, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 250 - STAVANGER DOMKIRKE, STAVANGER, ROGALAND

Innskriften er ristet i tre, og er datert til andre halvdel av 1100-tallet, men er tapt.

Innskriften lyder:

[ø=yulfr r r]

Eyjulfr r[eist] r[únar]

Norsk: "Eyjulfr ristet runer."

English: "Eyjulfr carved runes."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014





N 251 - MARIAKIRKEN, STAVANGER, ROGALAND

Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet.

Innskriften lyder:

× katil : raisti : stain : þina : haftir : iuruni : kunu : sina : tutur : uþurm

Ketill reisti stein þenna eptir Jórunni, konu sína, dóttur Úþyrm[is](?).

Norsk: "Ketil reiste denne sten etter Jorun, sin kone, Úþyrmir's(?) datter"

English: "Ketill raised this stone in memory of Jórunn, his wife, Úþyrmir's(?) daughter."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.¨
¤   Koordinater: (58.9699 ; 5.7333)



ⴲ


N 252 - STAVANGER-KORSET, STAVANGER, ROGALAND


Foto: Ogneslav. ©

Stavanger-korset står på Stavanger museum og er datert til første halvdel av 1000-tallet.

Innskriften lyder:



al(f)---ir : (b)r(i)str : raisti : stain : þina : aft : arlik
trot(i)n : (s)(i)(n) : -(s)-(i)(n)(u)(a)s : --(a)--(n)-------- : (i)s (h)an (:) (b)ar(i)þ
is(k) : uiþ
ol(a)if

"alf---ir" prestr reisti stein þenna ept Erling dróttin sinn "-s-inuas" ..., er hann barðisk við Óleif.

Norsk: "Alf(geir?) prest reiste denne steinen til minne om Erling, sin herre; [- ????? -] , da han sloss mot Olav".

Engelsk: " "alf---ir" the priest raised this stone in memory of his lord Erlingr ... when he fought with Óleifr."

Innskriften er antakelig en minneskrift over Erling Skjalgsson som sloss mot Olav Haraldsson i Boknafjorden 21 desember 1028. Erling ble drept, i følge Snorre, av en av Olavs menn etter at han hadde overgitt seg og fått grid.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av stavngerkorsset. Foto: Ogneslav. ©|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 245.



ⴲ


N 253 - ÅRDAL STAVKIRKE, HJELMELAND, ROGALAND


N 253 Årdal runestein. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en runestein som oppbevares på Bergens museum. Datert til kristen tid, dvs middelalder.

Innskriften lyder:



... ...luarc ÷ er : æine : not :: æfter :
... ...hra : mæso:tah : bruse : ræist :

[Ártíð Ha]llvarðs er eini nótt eptir [Allra heila]gra messudag. Brúsi reist.

Norsk: "Halvards dødsdag er en natt før Allehelgensdagsmesse. Brúsi skrev".

English: "Hallvarðr's anniversary-of-death is one night after All-hallows mass-day. Brúsi carved. "

Allehelgensdagsmesse / All-hallows mass-day er 1. november.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 259.



ⴲ


N 254 - FISTER STAVKIRKE, HJELMELAND, ROGALAND


N 254 Fister stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en dørring av jern, og er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:



-imu(n) : prester : læ(t) : (b)e.
.. ... ...sso

[S]ímun prestr lét be[rja](?) ... [me]ssu.

Norsk: "Simom prest har meg slått(?)(dvs. stemplet) ....messe"

English: "Símun the priest had (me) struck(?) ... mass."

Litteratur:
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 260.
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Bilde av ringen. Foto: Ukjent, Nasjonalbiblotekets database. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤     Bilde av innskriften av Ogneslav. © |⇗.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗





N 255 - FISTER KIRKE, FISTER, ROGALAND

Innskriften er riiset på et vevlodd og er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

aRt/aa=nt

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 256 - HESBY KIRKE, HESBY, ROGALAND

Innskriften er ristet på en dåpefont, og er datert til slutten av 1200-tallet(?)

Innskriften lyder:

[÷ aotam ÷÷ biku ÷+÷ euæ ÷÷ kaim]

Adam, "biku", Eva, Kain.

eller

[÷ addam ÷ bi ÷ gus ÷+÷ eu(a) ÷ kaim]

Adam, "bi" "gus", Eva, Kain.

Norsk: "Adam .. Eva, Kain"

English: "Adam ... Eve, Cain."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.



ⴲ


N 257 - TALGJE KIRKE, FINNØY, ROGALAND

Talgje kirke er en stenkirke som ligger på øya Finnøy like ved det gamle høvdingsete Talga. Kirken er blitt reparert og ombygd mange ganger og fire bruddstykker av en runeinnskrift er murt inn i muren på fire forskjellige steder. Innskriftene er datert til 1100-tallet.

N 257 A lyder:


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0



-] ... uiþ : a=nlat : sit ÷ -... [-.

-] við andlát sitt [-

Norsk: "-] ved sin død [-"

English: "... at his demise ... "


N 257 B lyder:


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0



-] ...es ÷ kirkio : þæsse * til : ke=rþa=r ... [-

-] kirkju þessi til gerðar [-

Norsk: "-] til bygging av denne kirke [-"

English: "... to the making of this church ..."


N 257 C lyder:


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0



-]...t(e) : til : uista=r : ua=l-... [-

-] til vistar [-

Norsk: "-] til opphold (med hus og kost) [-"

English: " ... to provision ..."


N 257 D lyder:


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0



-] ... ...l : dyrþa=r : o=uk : ga=f : til : se=gs : ... [-

[... [ti]l dýrðar ok gaf til sex ... [-

Norsk: "-] til ære, og gav til (det) seks [-"

English: "... to magnificence, and gave six to ..."

De fire bruddstykkene forteller oss om en mann eller kvinne som har latt kirken bygge, at kirken er vigslet til en helgen - antakelig Maria - og at kirken har fått en gave på 6 av at eller annet.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind 3, side 266. |⇗
¤   Koordinater: (59.1063 ; 5.8415)



ⴲ


N 258 - TALGJE KIRKE, TALGJE, ROGALAND



Innskriften er ristet i en bygningssten i kirkeveggen.

Innskriften lyder:



þessar runar reist eindriþi prestr ions son ok bi(þ)it fyrir mik

þessar rúnar reist Eindriði prestr Jónsson, ok biðið fyrir mik

Norsk: "Disse runene skrev presten Eindride Jonsson, bed for meg".

English: "Eindriði Jón's son the priest carved these runes and prayed for me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Koordinater: (59.1063 ; 5.8415)
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind 3, side 272. |⇗



ⴲ


N 259 - SØRBØ KIRKE I, RENNESØY, ROGALAND


Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en runesten og er datert til vikingtid. Stenen var tapt, men ble gjenfunnet ved renovasjon av kirken i 1963. Steinen er i dag plassert på Arkeologisk Museum i Stavanger. Steinen har en lengde på 1,60 meter og en bredde på 30 cm. Steinen har en tykkelse på 15-17 cm.

Innskriften lyder:



(×) (þ)(u)(r)(m)(u)(þ)[r : auk] (:) (þ)(u)(r)(k)(a)(r)þ(r) : (r)-is-u : s(t)ain : [þi(n)(a) a(f)tir k(a)u...]

Þormóðr ok Þorgarðr/Þorgerðr r[e]is[t]u stein þenna eptir Gau[t].

Norsk: "Tormod og Torgerd reiste denne sten etter Gaut"

English: "Þormóðr and Þorgarðr raised this stone in memory of Gautr."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 29-39|⇗.
¤   Magnus Källström, 2008
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 274.



ⴲ


N 260 - SØRBØ II, RENNESØY, ROGALAND


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en runesten og er datert til vikingtid. Runesteinen består av tre fragmenter. To av disse ble innlevert i 1894 og det siste fragment ble innlevert til museet i Stavanger i 1920. Fragmentene som ble innlevert i 1894 hadde en størrelse på 23 x 20 x 11,5 cm og 20 x 17x 5,5 cm. Innskriften på det største fragmentet har en lengde på ca. 21,5 cm, hvor runene har en lengde på 4,8 cm. På det andre fragmentet er det bevart 5 hele og 2 fragmenterte runer. Fragmentet som ble innlevert i 1920 er det største av de tre fragmenter. Stenen måler 42 x 39 cm og har en maksimal bredde på 10,7 cm.

Innskriften lyder:

soenki × resti × sten × þena ×
... (þ)ront × boroþur × sin ×

Sveinki reisti stein þenna. [eptir] Þrónd, bróður sinn.

Norsk: "Sveinki reiste denne sten effet Trond, sin bror"

English: "Sveinki raised this stone in memory of Þróndr, his brother."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 276.



ⴲ


N 261 - HAUSKE STAVKIRKE, RENNESØY, ROGALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravstein. steinen har kun vært kjent gjennom opplysninger fra Wegner (1639) og de Fine (1745), men de kunne ikke se hele steinen ettersom den lå inn under kirkegulvet i den gamle stavkirken. Den ikke synbare delen lå "tæt uden for Dørren", som de Fine skrev.


Wegners tegning fra 1639 av innskriften N 261 Hauske stavkirke.


de Fines tegning fra 1745 av innskriften N 261 Hauske stavkirke.


Bygget på tegningene av Wegner og de Fine lyder innskriften:



[artiþa=rtahe=r osolfs a hælhalante ÷ e=r feo=ro=u no]

Fragment som hverken Wegner eller de Fine kunne se, ble funnet under kirkegulvet i Hausken kirke under restaureringen i 2007. Hausken kirke ble bygget i 1856 el. 1857.


Gjenfunnet del av N 261 Hauske stavkirke i 2007. Foto: Meeks Ann, AMS. CC-BY-SA 4.0

Runeinnskriften på fragmentet som ble gjenfunnet lyder:

..m æfte=r halua=rs÷m(æ)..

..m eptir Hallvarðsme[ssu]

Norsk: "..etter St. Halvards messe"

English: "..after St. Hallvarðr's mass"


Hele innskriften vil da lyde:

[artiþa=rtahe=r osolfs a hælhalante ÷ e=r feo=ro=u no]...m æfte=r halua=rs÷m(æ)...

Ártíðardagr Ásulfs á Helgalandi er fjórum nó[ttu]m eptir Hallvarðsme[ssu].

Norsk: "Asulf fra Helgaland dødsdag er fire netter etter St. Halvards messe (St. Halvards messe er 15. mai)"

English: "Ásulfr of Helgaland's anniversary-of-death-day is four nights after St. Hallvarðr's mass. [St. Hallvarðr's mass = 15 May]"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, Bind III, side 277|⇗
¤   Bilde av runesteinsfragmentet. Foto av Meeks Ann, AMS. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Meeks Ann, AMS. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 262 - BRU, MOSTERØY, ROGALAND

Innskriften er ristet på et blykors fra middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 3550).

Innskriften lyder:

adonai in : ici
k-a=n krtto
m a=b li i

Adonai ... ecce ... credo M[atthæus](?) ap[ostolus](?) L[ucas](?) J[ohannes](?)

English: "Adonai (Lord) ... behold ... Credo. Matthew, the apostle, Luke, John"

eller

adonai in : ici
... m s a krtto
m a=b li i

Adonai ... ecce [Sancte](?) M[ichael](?) s[uscipe](?) a[nimam](?) credo M[atthæus](?) ap[ostolus](?) L[ucas](?) J[ohannes](?)

English: "Adonai (Lord) ... behold. Saint Michael receive my/ his / her soul. Credo. Matthew, the apostle, Luke, John.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 263 - BRU, MOSTERØY, ROGALAND

Innskriften er ristet på et blykors fra middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 3550).

Innskriften lyder:

i--=khitdiush
ba=kmik
kr{U}
...
...
serbens a=ri(e)s leo
ue=rmis
a=reto=n
{OLAUUS}
{JHVH}

... ... krux(?) ... ... serpens, aries, leo, vermis arreton {Olaus} {Jehovah}

English: "... ... cross(?) ... ... serpent, ram, lion, worm Arreton (divine) Olaus Jehovah"

eller

i--=khitdiush
ba=kmsk
kr{U}
...
...
serbens a=ri(e)s leo
ue=rmis
a=reto=n
{OLAUUS}
{JHVH}

... ... krux(?) ... ... serpens, aries, leo, vermis arreton {Olaus} {Jehovah}

English: "... ... cross(?) ... ... serpent, ram, lion, worm Arreton (divine) Olaus Jehovah"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 264 - UTSTEIN KLOSTER, MOSTERØY, ROGALAND FYLKE

Innskriften er ristet på en mursten og datert til Middelalderen.

Innskriften lyder:

[biþer : kiþi-]
+ biþir firir * sial * [ranuils *+]

Biðið fyri[r]. Biðið fyrir sál Randviðs(?).

Norsk: "Be for. Be for Randviðs sjel(? "

English: "Pray for. Pray for Randviðr's(?) soul."

eller

Biðið fyri[r]
+ biþir firir * sial * [ransual a=u-]

Biðið fyri[r]. Biðið fyrir sál Ragnvalds ...

Norsk: "Be for. Be for Randviðs sjel(?) "

Pray for Pray for Ragnvaldr's soul ...

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (59.1031 ; 5.5906)





N 265 - UTSTEIN KLOSTER, MOSTERØY, ROGALAND FYLKE

Innskriften er ristet på en mursten og er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

fr * gregorius

fr[ater] Gregorius

Norsk: "Fader Gregorius"

English: "Brother Gregorius"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (59.1031 ; 5.5906)





N 266 - AVALDSNES KIRKE, AVALDSNES, ROGALAND

Innskriften er ristet på en runesten og er datert til middelalder(?).

Innskriften lyder:

[kuiaæ iariu nisir]

Mikjáll(?) Maríu næstr.

English: "Michael next (after) Mary."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (59.3559 ; 5.2916)





N 267 - AVALDSNES KIRKE, AVALDSNES, ROGALAND

Innskriften er ristet på en mursten og er datert til middelalder(?).

Innskriften lyder:

-- (:) (t)-----f-k---(u)a=k(a)(l)--(a)u(a)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (59.3559 ; 5.2916)



ⴲ


N 268 - SANDEID KIRKE, SANDEID, ROGALAND


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er på en kirkeklokke og er datert til ca 1300-tallet. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6102). Ved Sandeid kirke står en såkalt hvit sten|⇗.

Innskriften lyder:



suæin {P}res{T}r : {LET} br-- mik

Sveinn {p}res{t}r {lét} ber[ja] mik.

Norsk: "Svein Presten fikk meg slått"

English: "Sveinn the priest had me struck."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av Kirkeklokken. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind 3, side 297.|⇗



ⴲ


N 269 - UKJENT STED, STAVANGER MUSEUM

Innskriften er ristet på en stenhelle og er datert til ca 1300-tallet. Oppbevarers på Stavanger museum.

Innskriften lyder:

...gr ÷ erlin...
...e hans
...ghr ÷ e...
...on ÷ k-e...

[Ártíðarda]gr Erlin[gs] ... hans. [Ártíðarda]gr(?) E[rlings] ... ...

Norsk: "Erlings dødsdag...Erlings dødsdag..."

English: "Erlingr's day of anniversary-of death ... his. Erlingr's day of anniversary-of-death ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 270 - UKJENT STED, STAVANGER MUSEUM

Innskriften er riset på en rund marmorsten og er datert til middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum.

Innskriften lyder:

ha=ra=lr
ko=n=u=nkr leifr
ur

Haraldr. konungr Leifr....

Norsk: "Harald. Kong Leif. ..."

English: "Haraldr King Leifr ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.









ⴲ


N 271 - GJERDE STAVKIRKE (GJERDESTEINEN I), ETNE, VESTLAND

Innskriften er datert til vikingtiden. Da runesteinen ble funnet lå den som et fottrinn i inngangen til kirkegården. Slik lå den til 1825 da den ble oppreist igjen på kirkegården, men året etter ble den sendt til Bergens museum. Steinen måler 200 x 29 x 12 cm.

Erlend kan være den kjente Erlendr ór Gerði fra kongesagaene. Han var, sammen med Aslak fra Finnøy i Ryfylke, fører for bøndene fra Vestlandsfylkene - ryger, horder, sygner og firder - som kjempet mot Olav Haraldsson på Stiklestad i 1030. Både Erlend og Aslak falt der. Runesteinen bør derfor være eldre en 1030, men korsene foran runeteksten betyr etter all sannsynlighet at Erlend var kristen.

Innskriften lyder:



+ arlantr : ris(t) : runar : þisa(r)
+ aftir : alui : faþur (+)

Erlendr reist rúnar þessar eptir Ôlvi fôður.

Norsk: "Erlend ristet disse runer etter Olve (sin) far".

English: "Erlendr carved these runes in memory of Ôlvir, (his) father."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 1.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 272 - GJERDE STAVKIRKE (GJERDESTEINEN II), ETNE, VESTLAND

Runesteinen som kalles "Gjerde kirke II" er en bautastein i helleform (225 x 40-44 x 8-9 cm). Innskriften dateres til 1100-tallet eller litt før år 1100.

Innskriften lyder:



ketil:seti:stein:þena:ebtir:fin:mak:sin

Ketill setti stein þenna eptir Finn, mág sinn.

Norsk: "Ketil satte denne stein etter Finn, sin måg".

English: "Ketill placed this stone in memory of Finnr, his kinsman-by-marriage."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 5.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ

N 273 Grindheim Foto: Aslak Liestøl

N 273 - GRINDHEIM STAVKIRKE I

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en stein.

Innskriften lyder:



× þormoþr : r(a)isti : st(a)in : þ(a)na :× aftir : þormoþ : suiþanta : foþur sin (×)

Þormóðr reisti stein þenna eptir Þormóð Svíðanda/Sviðanda, fôður sinn.

Norsk: "Tormod reiste denne stein etter Tormod Svíðanda, sin far."

English: "Þormóðr raised this stone in memory of Þormóðr the Stinging /(Earth-)Scorcher, his father."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 7.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 274 - NERHEIM KIRKE, ØLEN KOMMUNE, HORDALAND


Foto: Aslak Liestøl. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Ornamentikken er fra slutten av 1000-tallet, men innskriften er fra 1100-1200-tallet.

Innskriften lyder:



ormo=r gun:ilta=rsun (g)ær(i) mæk

Ormr Gunnhildarsonr gerði mik.

Norsk: "Orm Gunnhildssøn gjorde meg."

Engelsk: "Ormr Gunnhildr's son made me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 11.|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 275 - STRANDEBARM STAVKIRKE, KVAM, VESTLAND


Worms rekonstruksjon av runeinnskriften på stolpen i stavkirken. Public Domain.

Innskriften er datert til ca år 1300 og var ristet på en stolpe i stavkirken. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:

[a=f * uilirr ÷]
[ka=rtur ÷ o=mmunt...r÷(s)]

Hér(?) hvílir Garðr Ôgmundars[onr].

Norsk: "Her(?) hviler Gard Ogmundsson."

English: "Here(?) rests Garðr Ôgmundr's son."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 12.|⇗
¤   Tegning av runeinnskriften fra Worm. Public Domain.|⇗



ⴲ


N 276 - STRANDEBARM STAVKIRKE, KVAM, VESTLAND


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravstein. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



østæin baþ þæs (a)t þæna stæin sky=lti læ-... ...

Eysteinn bað þess at þenna stein skyldi legg[ja] ...

Norsk: "Øistein bad om at man skulle legge denne stein (over....)".

English: "Eysteinn ordered that this stone should be laid ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 17.|⇗
¤   Bilde av runesteinen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 277 - ODDA KIRKE, ODDA KOMMUNE, HORDALAND


Tegning: Miltzow (1679). Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[+ tn ÷ artiþ : æikikiarkrar ÷ ir ÷ þrimr ÷ iattim
firæ ÷ mariu÷messo ÷ i ÷ kostu]

... Ártíð Ingibjargar er þrimr nóttum(?) fyrir Maríumessu í fôstu.

Norsk: "Ingebjørgs sjelemessedag er tre netter før Mariamesse i fasten". Dvs. at dødsdagen er 22. mars.

Engelsk: "... Ingibjôrg's anniversary-of-death is three nights before Mary's-mass in Lent."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 18.|⇗



ⴲ


N 278 - JÅSTAD, ULLENSVANG KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er en treinnskrift, ristet på Jåstadstuen.

Innskriften lyder:

mar(k)(u)(s) markþi

Markus markaði.

Norsk: "Markus merket (dvs. skrev runene)".

English: "Markus marked."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 20.



ⴲ


N 279 - OPEDAL STAVKIRKE, ULLENSVANG, VESTLAND


N 279 Opedalsteinen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravstein. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



[+ ir]tiþ æiriks er * þa : er fim no--- er -...--

Ártíð Eiriks er þa er fimm nó[ttum] er ...

Norsk: "Eiriks sjelemessedag er når (det) er fem netter (før eller efter en angitt kalenderdag)".

English: "Eirikr's anniversary-of-death is when it is five nights ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 22|⇗.



ⴲ


N 280 - KINSARVIK KIRKE, KINSARVIK KOMMUNE, HORDALAND


Tegning etter Miltzoe. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:

[+ ...eþ hui--- ma=rkuæia]

[H]ér hvílir Margréta(?).

Norsk: "Her hviler Margreta(?)".

Engelsk: "Here rests Margréta(?)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 24.|⇗



ⴲ


N 281 - KINSARVIK KIRKE, KINSARVIK KOMMUNE, HORDALAND


Tegning etter Miltzoe. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[+ ...riahp * ioru---r -- m-----k noiam æ(p)tir brþt- *]

[Ártíða]rdagr Jôru[nda]r [er] ... nóttum eptir Barthol[omeusmessu](?).

Norsk: "Joruns sjelemessedag er.... netter etter Bartholomeusmesse (24. august)".

Engelsk: "The day of Jôrundr's anniversary-of-death is ... nights after Bartholomew-mass(?)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26.|⇗



ⴲ


N 282 - N 283 - N 284 - TRÅ BRONSEØSE, GRANVIN KOMMUNE, HORDALAND


Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

I en kvinnegrav på gården Trå ved kirkestedet Granvin i Ulvik, Hardanger, ble det funnet en bronseøse med runer. Bronseøsen er sterkt skadet og bare deler er bevart, men noe av runeinnskriften er mulig å lese. De to øverste linjene, som vist under, er ristet på skaftet, mens den nederste linjen er ristet langs kanten av skålen. Graven er tidfestet til 900-tallet. Øsen oppbevares på Bergen museun.

Innskrift N 282 lyder (A):



-]*tiu

Deler av runeteksten mangler i A-linjen, hvor runene er usikre og den bevarte runeteksten gir ingen mening.


Innskrift 283 lyder (B):



t ou^arkar × karþir × is × kuinn×(k)… …

… Áverkar kærðir, er kvenng[rið eru]

Norsk: "Legmedsbeskadelse (blir) påtalt ettersom (det er / er satt) kvinnegrid""

Engelsk: "… Bodily harm (will be) charged where woman's inviolability (is threatened)."

Dersom vi antar at øsen kan ha vært nyttet til å skjenke øl ved gilder og at ølet ble skjenket av husfruen eller av kvinner under hennes oppsyn, kan midtre linje få mening. auarkar kan tolkes som gno. áverkar, flertall av áverki som betyr "fornærmelse, voldsverk, legmedsbeskadelse, sår, hogg". karþir kan være det gno. kærðir av verbet kæra som betyr "påtale, beklage seg over noe, hva man finner ikke som det bør være". kuinnk kan tolkes som *kvenngrið, en sideform av kvennagrið, dersom den siste k-runen leses som "g" og en godtar at "rið" står for de tapte runene. Kvennagrið er sammensatt av "kvinne" og "grid". Grid betyr "lovnadd om fred". Midterste linje kan på disse vilkår leses på gno. Áverkar kærðir, er kvenng(rið eru / eru sett), dvs. "Legmedsbeskadelse (blir) påtalt ettersom (det er / er satt) kvinnegrid". Med andre ord, innskriften tolererer ikke at noen la hånd på kvinnene som skjenket ølet.


Innskrift N 284 lyder (C):



sikat ' … … ni × uritar × uritar × uilki × …

Sé'k-at … … né úréttar, úréttar vilgi …

Norsk: "Jeg ser ikke … heller ikke feil, absolutt ikke feil"

Engelsk: "I do not see … nor wrong, absolutely not wrong …"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. N 282|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. N 283|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. N 284|⇗.
¤   Tegning av Trå-øsen. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26-38.



ⴲ


N 285 - MØLSTER, VOSS, HORDALAND

Innskriften er risset i tre.
...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.



ⴲ


N 286 - OS STAVKIRKE, BJØRNAFJORDEN, VESTLAND


Døpefont fra Os stavkirke. Tegning: Olav Espevoll. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en døpfont av kleberstein. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:

aka=l ia / aka=lit

ákall ... / ákallit

Norsk: "påkallelse" / påkallesen".

English: "invocation / the invocation "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 39.|⇗



ⴲ


N 287 - BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til 1150-1200 og er ristet på en gravsten av marmor. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling.

Innskriften lyder:

+ þo=r(b)erker ÷ erlens÷son ...
...nuo=ru ÷ ko=no ÷ sna
÷ þri÷m nottom ÷ æftir ÷ b(o)... ...
...(r)ar : en fi(þ)r gerþi +

Þorbergr Erlendssonr ...[Gu]nnvôru, konu sína. Þrim nóttum eptir Bó[tulfsmessu](?) ... [Gunnva]rar. En Finnr gerði.

Norsk"Torberg Erlendsen [lot legge (eller lignende) denne sten etter Gu]nnvor, sin kone. Tre netter etter Bo[tolvsmesse (17. juni) er sjeledag for Gunnvo]r. Men Finn gjorde (stenen eller ristningen)".

English: "Þorbergr Erlendr's son ... Gunnvôr, his wife. Three nights after Bótulfr's-mass(?) ... Gunnvôr. But Finnr made."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 44.
¤   Bilde av runestenen.





N 288 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spillebrikke av valben. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6029).

Innskriften lyder:

uikigr-

Víkingr

Norsk: mannsnavnet "Viking".

English: "Víking"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 46.





N 289 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til andre halvdel av 1200-tallet og er og er ristet på en gjenstand av tre. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6601).

Innskriften lyder:

(t)rotin=n : um a=lla : fram ÷ o=k þu styrk : mik : til a=l=lra go=þra : lut...
...otin=n : iis÷us krist=ur ÷ sa (i)r bæþe : er guþ o=k : maþa=r : høyr : a=kal=l mit : -...
... þik : o=k biþia mer : miskuna=r : uiþa=r : þi(k) o=k ma=riu (:) mo=þ(o)(r)

Dróttinn um alla fram! Ok þú styrk mik til allra góðra hlut[a]. [Dr]óttinn Jésús Kristr, sá er bæði er guð ok maðr, heyr ákall mitt ... ... þik ok biðja mér miskunnar viðr þik ok Maríu, móður.

Norsk: "Herre fremfor alle - og styrk du meg til alle gode ting. Herre Jesus Krist, som både er gud og menneske, hør min bønn [...lovprise] deg og be for meg og miskunn fra deg og Maria, [din] moder".

English: "Lord above all! and You strengthen me for every good lot. Lord Jesus Christ, who is both God and man, hear my invocation ... ... You and pray for mercy for me from You and Mary, (Your) mother. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 48.





N 290 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er ristet på et benkam. Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097b).

Innskriften lyder:

× rani ×
fuþork hnias t

Hrani. fuþork hnias t[bmly]

Norsk: "Hrani" er mannsnavnet Rani og en Futhork innskrift hvor de siste 4 runer mangler.

English: "Hrani fuþork hnias tbmly"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 52.





N 291 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekniv Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097d).

Innskriften lyder:



hagon ræist mig o=g en suæinen a mig
ba=rþ a mæ(g) mart a fa=n n þææm er ræist mig

Hákon reist mik, ok en sveinninn á mik. Bárðr á mik. Mart at(?) fann [ha]nn(?) þeim er reist mik.

Norsk: "Håkon risstet meg, men sveinen eier meg. - Bård eier meg. Meget fant han å utsette på den som ristet meg".

English: "Hákon carved me, but the lad owns me. Bárðr owns me. He found much to put upon him(?) who carved me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 54.
¤   Bilde av runestenen.





N 292 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en høvel av tre. Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097e).

Innskriften lyder:

fuþo

fuþo[rk]

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 57.





N 293 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266c).

Innskriften lyder:

isakr þor(e)-r a mik i ro=ni
--
isakr
fuþork hnisa

Ísakr. Þórir á mik í Rónni. ... Ísakr. fuþork hnisa.

Norsk: "Isak. Tore i "Rónni" eier meg. Isak". Siste del av innskriften er en Futhork, hvor den som har skrevet runer, underlig nok, har avsluttet Futhorken med isa, da isa er de tre første runer i Isak.

English: "Ísakr. Þórir in Róin(?) owns me. ... Ísakr fuþork hnisa"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 58.





N 294 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266b).

Innskriften lyder:

fuþor

fuþor[k]

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 61.





N 295 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne. Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266d).

Innskriften lyder:

-(o)(k)(k)(f)(a)---æ(f)-/-(o)(k)i(m)(a)---æ(g)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 61.



ⴲ


N 296 - HAUS STAVKIRKE, OSTERØY, VESTLAND


Tegning av innskriften. Tegning: Niels Paaske. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravstein. Gravsteinen er tapt og den eneste kilde vi har om gravsteinen er Niels Paaske tegning. Tegningen gir ikke god språklig mening av runeteksten.

Innskriften lyder:

[orm : iati : iþ : k(l)þri : þisu : (þ)ah : þorra : k-]

????

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 62.|⇗
¤   Tegning av innskriften av Niels Paaske. Public Domain.|⇗



ⴲ


N 297 - HAMRE STAVKIRKE I, OSTERØY, VESTLAND


N 297 Hamre stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1300 og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



her : nid=ri ÷ firir ÷ huilir ÷ iumfru ÷ ma=rgretta ÷ bidir ÷ pate=r ÷ nosd=e=r ÷ firir ÷ henna=r : saal ÷

Hér niðri fyrir hvílir jumfrú Margréta. Biðið Pater noster fyrir hennar sál.

Norsk: "Her nedenfor hviler Jomfru Margrete. Beder Pater noster for hennes sjel".

English: "Here below rests the virgin Margréta. Pray Our Father for her soul."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 64.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 298 - HAMRE STAVKIRKE II, OSTERØY, VESTLAND


N 298 Hamre stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1300 og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



ilo u(e)n(:)r tuan þr hulf oisk ÷ ok fpkl þr t(e)k þo(g)u

Illu vinnr dúfan þar hvolf óisk ok fugl þar tekr þoku.

Norsk: "Mot ondt anstrenger duen seg der hvor den frygter det helvede (sky)dekke, og ikke fuglen får dér tåke".

English: "The dove resists evil where he fears (the sky's) vault, and the bird there takes shelter."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 65.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 299 - HAMRE STAVKIRKE III, OSTERØY, VESTLAND


N 299 Hamre stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



hip---

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 300 - EIKELAND, OSTERØY, VESTLAND


Foto: Ukjent, Bergen Universitets Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 900-tallet. og oppbevares på Bergens museum. Denne runesteinen av grå hard gneis, ble funnet i en røys på Eikeland i Hordaland, men dette er ikke steinens opprinnelige lokalitet. Av funnforholdene framgår det at steinen sannsynligvis også har vært brukt i en grunnmur under et hus som ble revet i 1834. Steinen med runeteksten er bare et fragment (32 cm x 32 cm) av den originale steinen, og runeteksten mangler runer både forkant og etterkant.

Eikelandsteinen er den eneste norske runeinnskriften som bruker kum(b)l, dvs. "kumbler" for en runestein. Ordet er velkjent i Danmark og Sverige.

Innskriften lyder:



... ...(a)isti : kumlu : þita : af(t)... ...

... [r]eisti kuml þetta ept[ir] ...

Norsk: "(N.N.) reiste dette minnesmerket etter...".

Engelsk: "... raised this monument in memory of ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ukjent, Bergen Universitets Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 301 - MANGER KIRKE, RANDØY, ALVER, VESTLAND


N 301 Manger stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravstein. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



pa=l æi(n)(a)=(r)so=n : ræist : run(a)=(r) (:) þæs...
... stæin þæna æ(f)tir ...

Páll Einarssonr reist rúnar þess[ar] ... stein þenna eptir ...

Norsk: "Pål Einarsson ristet disse runer (og la) denne stein etter...".

English: "Páll Einarr's son carved these runes ... this stone in memory of ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 72.|⇗
¤   Bilde av runesteinen av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runesteinen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 302 - MORKEN, MANGER KOMMUNE, HORDALAND

Tegning: Frantz Wolf (1810). Public Domain.

Tegning: Chtristie (1837). Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Runestenen gikk tapt i 1840-årene.

Innskriften lyder:



[ba=l ræist runa=r þesar um þrilri/þrilrk]

Páll reist rúnar þessar um Þrining.

Norsk: "Pål ristet disse runer ved Trinitatstid". Trinitatstid er Trefoldighetshelgen.

Engelsk: "Páll carved these runes at (the time of the) Trinity(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 74.|⇗



ⴲ


N 303 - FORTUN KIRKE, FORTUN, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er på et relikskrin av eik bekledd med kobber. Innskriften er datert til begynnelsen av 1100-tallet

Innskriften lyder:

{A ABCDEFGHIKLMNOPQR}
{STVXYZ AMOR VINI OOM}
{CD...AB}
a ' f...

{... "abcdefghiklmnopqr"} {"stvyz" Amor vincit(?) omnia(?)} {...} ... ...

Norsk: "A ABCDEFGHIKLMNOPQR STVXYZ AMOR VINI OOM CD...AB

English: "A ... abcdefghiklmnopqr "stvyz" Love conquers all ... ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 304 - FORTUN STAVKIRKE II, FORTUN, SOGN OG FJORDANE


N 304 Fortun stavkirke II. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift på utsiden på nordveggen.

Innskriften lyder:



hika ihkiporh (þ)

Helga(?), Ingibjôrg ...

Dvs. kvinnenavnene "Helga" og "Ingebjørg".

English: "Helga, / Holy(?) Ingibjôrg ..."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 83.




N 305 - FORTUN STAVKIRKE III, FORTUN, SOGN OG FJORDANE


N 305 Fortun stavkirke III. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift på nordsiden av første søyle til venstre for vestportalen.

Innskriften lyder:



askautr

Ásgautr
Dvs. mannsnavnet "Asgaut".

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗




N 306 - FORTUN STAVKIRKE IV, FORTUN, SOGN OG FJORDANE


N 306 Fortun stavkirke IV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift på den anden søyle til venstre innenfor vesstportalen.

Innskriften lyder:



alf=a e=t ...

Alpha et [Omega].

Norsk: "Alpha og Omega."

English: "Alpha and Omega."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗




N 307 - FORTUN STAVKIRKE V, FORTUN, SOGN OG FJORDANE


N 307 Fortun stavkirke V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift ristet tvers over tredje tile øst for nodre dør i skipet.

Innskriften lyder:



aue maria gracia btena dominus lecum benedicla lu in mutie

Ave Maria gratia plena. Dominus tecum, benedicta tu in mulie[ribus].

Dette er en bønn. Den finnes også i en litt mer fullstendig skikkelse på dørringen fra Tønjum kirke (N 347).

English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗





N 308 - FORTUN STAVKIRKE VI, FORTUN, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



kuþ

Guð

Norsk: "Gud"

English: "God"

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 86.




N 309 - FORTUN STAVKIRKE VII, FORTUN, SOGN OG FJORDANE


N 309 Fortun stavkirke VII, Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift på nordvest siden av første søyle innenfor vestportalen.

Innskriften lyder:



(t)r(o)ten min ty mer til þes at ek fa bet=ra

Dróttinn minn, tý mér til þess at ek fá betra.

Norsk: "Herre min, hjelp meg til at jeg får (det som er) bedre".

English: "My Lord, assist me so that it gets better for me."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 87.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗


ⴲ


N 310 - DALE KIRKE I, DALE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningstein. Plasseringen er på venstre side av portalen i sydsiden av koret, 140 cm over dørstokken.

Innskriften lyder:

mai / ma(n)

Kan tolkes som en mangefull innskrift av Maria .

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 89.
¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)


ⴲ


N 311 - DALE KIRKE II, DALE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningstein. Plasseringen er på venstre side av portalen i sydsiden av koret, 140 cm over dørstokken.

Innskriften lyder:

mai --

Kan tolkes som en mangefull innskrift av Maria .

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 89.
¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)


ⴲ


N 312 - DALE KIRKE III, DALE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1300 og ristet på en bygningssten. Plasseringen er i nordvesthjørnet av koret på nordveggen.

Innskriften lyder:



nikol(a)=uc ÷ -------- ÷ (p)rec(b)iter ÷ in : lerþal +

Nikolaus ... presbyter in Lerdal.

Norsk: "Nikolaus ... prest i Lærdal".

Engelsk: "Nikolaus ... Minister in Leradalr."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 90.


ⴲ


N 313 - DALE KIRKE IV, DALE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten. Plasseringen er 158 cm over gulvet til høyre for hoevedportalen.

Innskriften lyder:



nieu kri

???

Kanskje er det en som har prøvd å skrive "Jesus Krist".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 91.
¤   Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)


ⴲ


N 314 - DALE KIRKE V, DALE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten. Plasseringen er til 70 cm over dørstokken til høyre for syd-portalen (Kongeportalen).

Innskriften lyder:



sa=nkte : nikula=us : kirkia

Sancti Nikolás kirkja.

Norsk: "St. Nicolai Kirke".

Engelsk: "Saint Nikulás' church"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 91.
¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)


ⴲ


N 315 - DALE KIRKE VI, DALE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten. Plasseringen er Plasseringen er 158 cm over gulvet til høyre for hoevedportalen. Siste rune, y-runen, kan være en lønnrune som er 2. rune i 2. ætt, som er en n-rune.

Innskriften lyder:

i : my/mn

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 93.
¤   Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)


ⴲ


N 316 - DALE KIRKE VII, DALE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten. Plasseringen er til høyre for vest-portalen 110 cm over gulvet.

Innskriften lyder:



h...esk : dy...

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 93.
¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)



ⴲ




N 317 - HAFSLO STAVKIRKE


N 317 Hafslo stavkirke. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0 CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en gravstein. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



...er er ioron : ia=rþaþ

[H]ér er Jórunn jôrðuð.

Norsk: "Her ligger Jorunn jordet".

English: "Jorunn is buried here"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 93.|⇗
¤   Tegning av runesteinen fra artikkel "Om Runemonumenter i Bergens Stift" av Wilhelm Frimann Koren Christie|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 318 - URNES STAVKIRKE I, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 318 Urnes stavkirke I. Rune 1-6. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på den åttekanede svalgangsstolpe ved kirkens inngang in vest. Stolpen har fire innskrifter (I-IV).

Innskriften lyder:



--(u)(k)-(ø)mr * huh-r * se(n)(d)ir * uin sinum astsaml(e)ha kuæþiu

... ... sendir vin sínum ástsamlega kveðju.

Norsk: "....sender sin venn (en) kjærlig hilsen".

Engelsk: "... ... sends his friend a loving greeting."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 98.|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 319 - URNES STAVKIRKE II, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på den åttekanede svalgangsstolpe ved kirkens inngang in vest. Stolpen har fire innskrifter (I-IV).

Innskriften lyder:





(h)a=(l)(d)i (÷) hin ÷ hæ=lhi ÷ d=roten ÷ ho=n(d) ÷ yuir (÷) brynio=lfs ÷ on÷d ÷ þ=at ÷ se (÷) satt

Haldi hinn helgi dróttinn hônd yfir Brynjulfs ôndu. Þat sé sat.

Norsk: "Holde den hellige Herre hånd over Brynjolvs ånd. Det være sant".

Engelsk: "May the holy Lord hold (His) hand over Brynjulfr's spirit. May it be true."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 100.|⇗
¤   Bilde av innskriftene N 319 og N 321. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 320 - URNES STAVKIRKE III, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 320 Urnes stavkirke III. Foto: Aslak Liestøl. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på den åttekanede svalgangsstolpe ved kirkens inngang in vest. Stolpen har fire innskrifter (I-IV).

Innskriften lyder:



[ha=ld](i) (÷) (h)(i)(n) (÷) hæ=lhi ÷ d(r)oti(n) ÷ h

Haldi hinn helga dróttinn h[ônd]

Norsk: "Holde den hellige Herre hånd..".

English: "may the holy Lord hold (His) hand"

Innskriften kan ha sammenheng med N 319.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 102.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. Kalkering av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624



ⴲ


N 321 - URNES STAVKIRKE IV, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på den åttekanede svalgangsstolpe ved kirkens inngang in vest. Stolpen har fire innskrifter (I-IV).

Innskriften lyder:



ar

???

Kan være de to første runer i for eksempel navnet Arni eller lignende.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 103.|⇗
¤   Bilde av innskriftene N 319 og N 321. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 322 - URNES STAVKIRKE V, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 322 Urnes stavkirke V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet over den andre bue nordenfor den ornerte svalgangstolpe og 46 cm over 3. stolpes kapitel. Innskriften må regnes som ikke fullført.

Innskriften lyder:



hin

hinn

Engelsk: "The"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 103.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 323 - URNES STAVKIRKE VI, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 323 Urnes stavkirke VI. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til andre halvdel av 1100-tallet og er og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



mag hin hilg

Mag[nús] hinn helg[i].

Norsk: "Magnus den Hellige".

Engelsk: "Magnús the Holy."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 103.|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 324 - URNES STAVKIRKE VII, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 324 Urnes stavkirke VII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



lofaþum

lofuðum

Norsk: "(vi) lovpriste" eller "de(n) lovpriste".

Engelsk: "praised"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 105.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 325 - URNES STAVKIRKE VIII, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





blæcar þer s

blezaðr s[á](?)

Norsk: "velsignet ...".

Engelsk: "blessed he (who)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 105.|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 326 - URNES STAVKIRKE IX, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 326 Urnes stavkirke IX. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



b=eine

Beini

Norsk: det forholdsvis vanlige mannsnavnet "Beini"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 106.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 327 - URNES STAVKIRKE X, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 327 Urnes stavkirke X. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



maria

María

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 106.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 328 - URNES STAVKIRKE XI, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



-----(r)--(k)--ir

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 107.|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 329 - URNES STAVKIRKE XII, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 329 Urnes stavkirke XII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





r(o)a=r ru(e)

Hróarr ...

Norsk: "Roar ..."

Engelsk: "Hróarr ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 107.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 330 - URNES STAVKIRKE XIII, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 330 Urnes stavkirke XIII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





× a=rnfiþr ræist mik

Arnfinnr reist mik.

Norsk: "Arnfinn ristet meg".

Engelsk: "Arnfinnr carved me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 109.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 331 - URNES STAVKIRKE XIV, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 331 Urnes stavkirke XIV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



ga=ut=e

Gauti

Norsk: "Gaute".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 332 - URNES STAVKIRKE XV, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 332 Urnes stavkirke XIV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



k b s

???
Kan være at det skal mene "K.B. sønn", for eksempel Kétill Brynjolfssons sønn.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 333 - URNES STAVKIRKE XVI, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



blæs

bles[aðr](?)

Norsk: "velsigne"?

English: "blessed(?) "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 334 - URNES STAVKIRKE XVII, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 334 Urnes stavkirke XVII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er treinnskrift.

Innskriften lyder:



+ askrimr +

Ásgrímr

Norsk: "Asgrim".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 335 - URNES STAVKIRKE XVIII, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



or------------

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 111.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 336 - URNES STAVKIRKE XIX, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et tretallreken.

Innskriften lyder:

     

ion
ion

Jón. Jón.

Norsk: "Jon. Jon."

Engelsk: "John. John"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 112.|⇗
¤   Tegning av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 337 - URNES STAVKIRKE XX, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 337 Urnes stavkirke XX. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0


N 337 Urnes stavkirke XX - Lønnrunen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne av bjørk.

Innskriften lyder:




Arni prestr vill hafa Ingu.

Norsk: "Arne prest vil ha Inga".

De tre siste runene, dvs gff, utgjør lønnrunen u.

Engelsk: "Árni the priest wants to have Inga.".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 112.|⇗
¤   Om lønnruner fra www.arild-hauge.com|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0
¤   Bilde av lønnrunen i innskriften som utgjør u-runen. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 338 - URNES STAVKIRKE XXI, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


N 338 Urnes stavkirke XXI. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne av furu.

Innskriften lyder:

(a)(s) -(b)(m)-(y) : (h)(m)(k) : (m)
{ABCDE(F)GHLIKMOPQ (H)}


[hni]as tbmly ... ...{"ABCDEFGHLIKMOPQ" ...}


Dvs. en futhark innskrift og det latinske alfabetet.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 118.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 339 - URNES STAVKIRKE XXII, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND


Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen eller ca år 900-1200 og og er ristet på en trekloss i furu.

Innskriften lyder:



t mir

... mér(?)

Norsk: ".... meg(?)"

Engelsk: "... me(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 121.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 340 - URNES STAVKIRKE XXIII, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



-r-uþ-

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 341 - URNES STAVKIRKE XXIV, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





io=n

Jón

Norsk: "Jon".

Engelsk: "John"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ



N 342 - URNES STAVKIRKE XXV, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





ornesi

Órnesi

Norsk: gårdsnavnet "Urnes".

Engelsk: "Urnes"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 343 - URNES STAVKIRKE XXVI, LUSTER KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:





a=ue

ave

Engelsk: "Hail"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.|⇗
¤   Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)



ⴲ


N 344 - ÅRDAL STAVKIRKE I, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN, VESTLAND FYLKE


Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på et trepinne av furu. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



lige=r i : pa=le= =lifir hæimsleha hin=n er bæþ undir ser beleitir sdundum
þa=r munu matka=r ma=rher ga=uga sem a duni søfe=r dote=r at=l=la

Liggr í palli, lifir heimskliga hinn er beð undir sér bleytir stundum. Þar munu maðkar margir gaufa, sem á dúni søfr dóttir Atla.

Norsk: "Ligger i pallen (benken), lever tåpelig den som leiet under seg bløter stundom. Dér vil makker mange myldre, hvor på dun sover datter til Atle".

Engelsk: "(He) lies on the bench, lives foolishly; he who beds underneath him is sometimes soaked. There will many maggots swarm, as Atli's daughter sleeps on down."

Innskriften er på versemål og kan leses med normalisert norrøn stavemåte. Den norske tekst er oversatt ord for ord uten hensyn til versemålet.

Liggr í palli lifir heimsklega hinn er beð undir sér bleytir stundum Þar munu maðkar margir gaufa sem á dúni søfr dóttir Atla.

Ligg i pallen (benken)     lever tåpelig     den som leiet under seg     bløter stundom.     Der vil makker     mange myldre,     hvor på dun sover     datter til Atle.

Den nøyaktige meningen til dette verset er uviss, men det er tolket i erotisk retning og som en nidvise.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 126.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runepinnen. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Sophus Bugge: Runeindskrifter fra Aardal Kirke i Sogn (PDF)|⇗




ⴲ


N 345 - ÅRDAL STAVKIRKE II, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN, VESTLAND FYLKE



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tilskåret trepinne. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



gut=rit ÷ in nomine ÷ pat=ris ÷ et fili ÷ et spiri
tu ÷ santo ÷ amen ÷ tominus iesus crit=us ame

Teksten er på Latin: Guðríðr. In nomine patris et fili et spiritus sancti. Amen. Dominus Jesus Cristus. Ame[n].

Norsk: "Guðríðr. I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Herre Jesus Kristus Amen.

Engelsk: "Guðríðr. In the name of the Father and of the Son and of the holy Spirit, Amen. Lord Jesus Christ. Amen."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 134.|⇗
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av trepinnen. A-siden. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗
¤   Sophus Bugge: Runeindskrifter fra Aardal Kirke i Sogn (PDF)|⇗



ⴲ


N 346 - ÅRDAL STAVKIRKE III, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN, VESTLAND FYLKE



N 346 Årdal stavkirke III. Foto: Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



guþ hia=be þer trautto

Guð hjalpi þér ...

Norsk: "Gud hjelpe deg .....".

Engelsk: "May God help you ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 135.|⇗
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Sophus Bugge: Runeindskrifter fra Aardal Kirke i Sogn (PDF)|⇗



ⴲ


N 347 - TØNJUM STAVKIRKE


Tegning: Wilhelm F.K. Christie. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en dørring av jern. Innskriften er en bønn skrevet på Latin. Dørringen oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



+ hafe maria krasia blena tomius stekum benatit|a| |t|aus in mulieribus æþ be

Ave Maria gratia plena. Dominus tecum benedicta tu in mulieribus, et be[enedictus].

Norsk: "Ave Maria, full av nåde. Må Herren være velsignet med deg blant kvinner, og være velsignet."

Engelsk: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women and blessed is."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 136.|⇗
¤   Bilde av dørringen av www.arild-hauge.com. © |⇗
¤   Wilhelm F.K. Christies tegning av dørringen fra Tønjum stavkirke. Public Domain.|⇗.



ⴲ


N 348 - BORGUND STAVKIRKE I, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

N 348 Borgund stavkirke I Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0 N 348 Borgund stavkirke I Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et treskive av furu. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5317).

Innskriften lyder:



emanuel sabaoþ aþo
nai usion agios oþan
naþos ælæison
alfa æþ o
messias soþer
filæhs artifæhas
deus iesus saluat
or agios oþonna
þos ælæison aæl
(g)aagelai ag(e=)la

Emanuel Sebaoth Adonai ... agios athanatos eleison Alfa et O[mega]. Messias Soter Filex artifex Deus Jesus salvat ... agios athanatos eleison ... ... agla.

Teksten er på latin og innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

Engelsk: "Emanuel, Sabaoth, Adonai (Lord)(from the five names of God in Messias, Soter, Emanuel, Sabaoth, Adonai) ... Holy, Immortal, Have mercy, Alfa and Omega. Messias, Soter fortunate, maker, lord Jesus the saviour. Holy, Immortal, Have mercy ... ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord). "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 140.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 349 - BORGUND STAVKIRKE II, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

N 349 Borgund Stavkirke II. A og B side Foto: Aslak Liestøl.CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stav av bjørk. Innskriften består av en A-side og en B-side. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5318).

Innskriften lyder:



+ bono bena fin bona bena
bæiofæ

bona benigna ... bona benigna ...

Norsk: "god, fordelaktig.....God, fordelaktig..."

Engelsk: "good, favourable ... good, favourable ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 142.
¤   Bilde av innskriftens A-side. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriftens B-side. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 350 - BORGUND STAVKIRKE III, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 350 Borgund Stavkirke III. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

N 350 Borgund Stavkirke III. Kalkering av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



þettas {K}ir{K}ia=n a {K}irkiuuelle

Þetta's {k}ir{k}jan á {K}irkjuvelli.

Norsk: "Dette er kirken på Kirkevoll".

Engelsk: "This is the church of Kirkjuvôllr."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 144.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 351 - BORGUND STAVKIRKE IV, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



þo=rir * ræist * runa=r * þessa=r * þan * olaus*mess*o=æpþa=n
...r han * fo=r * he=r um
÷ bæþe= =ge=rþo= =no=(r)ne=r * uæl * o=k * il=la * mikla * møþe
^g skapaþu * þær mer

Þórir reist rúnar þessar þann Ólausmessaptan, [e]r han fór hér um. Bæði gerðu nornir vel ok illa, mikla mœði ... skôpuðu þær mér.

Norsk: "Tore ristet disse runer den Olavsmesseaften (28. juli) da han fór her forbi. Både gjorde nornene vel og ille; stor møie 'skapte' de meg".

Engelsk: "Þórir carved these runes on the eve of Olaus-mass, when he travelled past here. The norns did both good and evil, great toil ... they created for me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N 352 - BORGUND STAVKIRKE V, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 147.

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



raþ ret þu runar
uh blint (e)s lo at

Ráð rétt þú rúnar. ... blint er .../uglu(?) át(?).

Norsk: "Tolk du riktig (disse) runer. 'Blind' er uglens magt(?)".

Engelsk: "Interpret the runes rightly! ... Blind is(?) ... the owl's(?) nourishment(?) (ie obscure are the words of the owl)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 150.



ⴲ


N 353 - BORGUND STAVKIRKE VI, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 353 Borgund stavkirke VI
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er en lønnrune innskrift, dvs at runene representerer 1 rune i 2. ætt = h, 4. rune i 3. ætt = o og 5. rune i 3. ætt = r

Innskriften lyder:

hor--

hór...(?)/hórr(?) ...

Innskriften er ristet med lønnruner (2/1, 3/4 og 3/5) og oversettes "utroskap(?)/hor(?)".

Engelsk: "adultery-(?)... / whore ...(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 159.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Om lønnruner fra www.arild-hauge.com|⇗



ⴲ


N 354 - BORGUND STVKIRKE VII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 354 Borgund stavkirke VII
Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er et forsøk på lønnruner, men det er 4 kvister på hver side av staven. Som kjent er det jo bare tre ætter i en futhark.

Innskriften lyder:

???

Dette er en lønnrune, men det er 4 kvister på hver side av staven. Som kjent kan ikke kvistene som henviser til ætten, ikke overstige 3.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 160.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Om lønnruner fra www.arild-hauge.com|⇗



ⴲ


N 355 - BORGUND STAVKIRKE VIII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



pati

pati

Norsk: "Løs snakk / løst rykte".

Engelsk: "gossip"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 160.



ⴲ


N 356 - BORGUND KIRKE IX, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 356 Borgund stavkirke IX. Kalkering: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



{K} æ ' b {K}

{K}[yrie](?) e[leison](?) B[enedictus](?) {q}[ui](?)

K-ene er skrevet med latinske bokstaver.

Engelsk: "Lord have mercy, blessed is he who(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 161.
¤   Tegning av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 357 - BORGUND STAVKIRKE X, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 357 Borgund stavkirke X. Tegning: O. Rygh. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:

kirkia=n a= =kirkiuuelli a mik

Kirkjan á Kirkjuvelli á mik.

Norsk: "Kirken på Kirkevoll eier meg (=svalgangen)".

Engelsk: "The church of Kirkjuvôllr owns me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s 21|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 162.
¤   Tegning av innskriften av O. Rygh. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 358 - BORGUND STAVKIRKE XI, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 358 Borgund stavkirke XI. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



kuþ styþi huæn er mik styþer til utfærþar

Guð styði hvern er mik styðr til útferðar.

Norsk: "Gud understøtter hver som understøtter meg til utferd".

Engelsk: "May God support whosoever supports my expedition."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 164.
¤   Tegning av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 359 - BORGUND STAVKIRKE XII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 359 Borgund stavkirke XII. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:

{K} l / pl

"{G}[uð](?) l[auni](?) / ...

Norsk: "Må Gud belønne (?) / ...."

Engelsk: "May God reward(?) / ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 166.
¤   Tegning av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 360 - BORGUND STAVKIRKE XIII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 360 og N 361 Borgund stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



ran t=ryll

Ragn[ar](?) Dryllr.

Engelsk: "Ragnarr(?) the Stout."

Innskriften er en blanding av lønnruner og runer.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 167.
¤   Bilde av innskriften av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Om lønnruner fra www.arild-hauge.com|⇗



ⴲ


N 361 - BORGUND STAVKIRKE XIV, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 360 og N 361 Borgund stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



kn(u)(a)(s)

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 170.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 362 - BORGUND STAVKIRKE XV, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 362 Borgund stavkirke XV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



m(a)tig biorn siriþ

Máttig/málig Bjôrn [ok] Sigríðr.

Norsk: "(de) mektige Bjørn (og) Sigrid / Mektige (er) Bjørn (og) Sigrid".

Engelsk: "Mighty/Talkative Bjôrn and Sigríðr."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 170.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tefning av N 362 Borgund stavkirke XV. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 363 - BORGUND STAVKIRKE XVI, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 363 Borgund stavkirke XVI. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



trnralaba=la=lisa=rnþa=la=ln

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 171.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av N 363 Borgund stavkirke XVI. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 364 - BORGUND STAVKIRKE XVII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 364 Borgund stavkirke XVII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



tistil mistil ok hn þiriþi þistil

Tistill, mistill ok, hinn þriði, þistill.

Dvs. en magisk formel. De samme ord er også en del av en magisk runeformel som er kjent helt fra vikingtid, på bl.a. på DR 239 (DK Sj 46) Gørlevsteinen i Danmark og Ledbergsteinen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.

Vi finner også formelen i Boses Saga, hvor hvor Bosi's fostermor, Busla, fremsier alle de forbandelser som kan ramme kong Hringr, hvis han ikke oppgir sine vrede og trusler mot Bósi.

Norsk: "'tistill'", mistelten, og den tredje, tistel"

Engelsk: "'tistill', mistletoe and - the third - thistle."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 174.
¤   Tegning av N 364 Borgund stavkirke XVII. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 365 - BORGUND STAVKIRKE XVIII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 365 Borgund stavkirke XVIII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



tistilsmisohnþrl(e)--

Dette kan være forsøk på samme formel som N 364, i alle fall begynnelsen.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 176.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av N 365 Borgund stavkirke XVIII. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 366 - BORGUND STAVKIRKE XIX, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 366 Borgund stavkirke XIX. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



tilsbnr

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 177.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Tegning av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av N 366 Borgund stavkirke XIX og N367 Borgund stavkirke XX. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 367 - BORGUND STAVKIRKE XX, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



tis

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 177.
¤   Bilde av innskriften. Tegning av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av N 366 Borgund stavkirke XIX og N367 Borgund stavkirke XX. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 368 - BORGUND STAVKIRKE XXI, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



klemetr * ræist ru(=n)ar þesar sunutah þan er nestr e=r æpt(e)r iol guþ gæte (h)ans o=k in hælka m(æ)r

Klemetr ræist rúnar þessar sunnudag þann, er næstr er eptir jól. Guð gæti hans ok hinn helga mær.

Norsk: "Klement ristet disse runer søndag som er nærmest etter jul. Gud vokte ham og den hellige Maria".

Engelsk: "Klemetr ræist these runes on the Sunday which is next after Christmas. May God and the holy maiden protect his."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s 21.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 181.
¤   Kalkering av innskriften av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 369 - BORGUND STAVKIRKE XXII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



-(u)(þ) fani sal þira bæikia

Guð fagni sál þeirra beggja.

Norsk: "Gud motta deres begges sjel".

Engelsk: "May God welcome both of their souls."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 183.
¤   Tegning av innskriften. Tegning av Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 370 - BORGUND STAVKIRKE XXIII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 370 Borgund stavkirke XXIII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



cl eller sl

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 184.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 371 - BORGUND STAVKIRKE XXIV, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 371 Borgund stavkirke XXIV. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



dbc / dbs

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 184.
¤   Tegning av innskriften. Tegning: Magnus Olsen. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 373 - BORGUND STAVKIRKE XXVI, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 373 Borgund stavkirke XXVI. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



m=a=ria

María

Norsk: "Maria".

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 375 - BORGUND STAVKIRKE XXVIII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 375 Borgund stavkirke XXVIII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



mnri

Marí[a]

Norsk: "Maria".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 376 - BORGUND STAVKIRKE XXIX, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 376 Borgund stavkirke XXIX. Foto: Aslak Liestø. CC-BY-SA 4.0l

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



n : iþ : rh : i

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 377 - BORGUND STAVKIRKE XXX, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 377 Borgund stavkirke XXX. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



ka=nuli

Knúti

Dvs. mannsnavnet Knut.

Engelsk: "Knut's"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 186.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 378 - BORGUND STAVKIRKE XXXI, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 378 Borgund stavkirke XXXI. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



kirkia ÷ sa=nkus ÷ kalikr

Kirkja. Sanctus. Kalikr.

Norsk: "Kirke. Sanctus (klokke). Kalk".

Engelsk: "Church. Sanctus-bell. Chalice."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 186.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 379 - BORGUND STAVKIRKE XXXII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 379 Borgund stavkirke XXXII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



fuþork h

fuþork h[nias]

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 187.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 380 - BORGUND STAVKIRKE XXXIII, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



kir

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 187.



ⴲ


N 381 - BORGUND STAVKIRKE XXXIV, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 381 Borgund stavkirke XXXIV. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



hi banaþo ...

Hi[n] bônnuðu ...

Norsk: "de forbudte....." eller "de forbannede...."

Engelsk: "the forbidden / accursed ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 382 - BORGUND STAVKIRKE XXXV, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



besse

Bessi

Dvs. mannsnavnet Bessi.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.



ⴲ


N 383 - BORGUND STAVKIRKE XXXVI, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 383 Borgund stavkirke XXXVI. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



a=u=e m=a

Ave Ma[ria]

Norsk: "Ave Maria".

Engelsk: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 384 - STEDJE STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND FYLKE


Foto: Adnan Icagic, Bergen Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1175 og er en treinnskrift. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



þe=nna (:) sta=(f) : (g)a=f : siþhriþ : a hu... ...irir so=lo a=r=ndo=rs o=k se=r til misku=na=r

Þenna staf gaf Sigríðr á Hv[áli f]yrir sálu Arnþórs ok sér til miskunnar.

Norsk: "Denne stav gav Sigrid på Kvåle for Andors sjel og seg til miskunn".

Engelsk: "Sigríðr of Hváll gave this staff for mercy towards the souls of Arnþórr and herself."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Stolpe med runeinnskrift N 384. Foto: Adnan Icagic, Bergen Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 189.|⇗



ⴲ


N 385 - STEDJE STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND FYLKE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og ble funnet i 1930 på en gammel dør fra stavkirken, som hadde vært gjenbrukt i et hus i Sogndalsfjøra.
Innskriften er kort og det har ikke lykkest å finne en språklig mening i innskriften. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



asuin

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 193.|⇗



ⴲ


N 386 - "STEDJESTEINEN", , SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND FYLKE


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en runestein av grå gneis. steinen er meldt stående på en høy bakke nær Stedje stavkirke i 1626 (Kraft 1830).
Teksten "Kong Olav skjøt mellom disse steiner", tolkes som at han dermed bestemte hvor kirken skulle stå, ved å se hvor pilen landet.

Innskriften lyder:



olafr kunukr skaut mili stæina þe(s)a

Ólafr konungr skaut milli steina þessa.

Norsk: "Kong Olav skjøt mellom disse steiner".

Engelsk: "King Ólafr konungr shot between these stones."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 193.|⇗
¤   Paaskes (1626) tegning av runesteinen. Public Domain.|⇗
¤   Bilde av runesteinen. Fot: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   NRK Fylkesleksikon om Stedjesteinen|⇗.
¤   NRK: Stedje runestein øydelagt av snørydning|⇗.



ⴲ


N 387 - KAUPANGER STAVKIRKE I, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND


N 387 Kaupangersatvkirke I. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



ionsmæsodahr er nu

Jónsmessudagr er nú.

Norsk: "Jonsmessedag er nå".

English: "Now is the day of Jón's-mass."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.|⇗
¤   Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 388 - KAUPANGER STAVKIRKE II, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND


N 388 Kaupangersatvkirke II. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



ek t=rui a guþ

Ek trúi á Guð.

Norsk: "Jeg tror på Gud".

Engelsk: "I believe in God."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.|⇗
¤   Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 389 - KAUPANGER STAVKIRKE III, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND


N 389 Kaupangersatvkirke III. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



petronile

Petronilla

Dvs. kvinnenavnet Petronille.

Engelsk: "Petronilla"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.|⇗
¤   Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 390 - HOPPERSTAD STAVKIRKE I, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Tegning av runeinnskriften. Tegning: Paaske (1626). Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravstein. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[+ koþ trotin hialli ia(l)o + k(æ)tila +]

Guð dróttinn hjalpi sálu Ketils.

Norsk: "Gud Herren hjelpe Ketils sjel".

English: "May Lord God help Ketill's soul."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 200.|⇗
¤   Tegning av runeinnskriften fra 1626 av Paaske. Public Domain.|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 391 - HOPPERSTAD STAVKIRKE II, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Tegning av runeinnskriften. Tegning: Paaske (1626). Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravstein. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:



[+ hær huilir : unþir : a=rn
finþr ÷ iaua=r(t)c:son]

Hér hvílir undir Arnfinnr Jatvarðssonr/Hávarðssonr.

Norsk: "Her under hviler Arnfinn Jatvardsson/Håvardsson".

English: "Hereunder rests Arnfinnr Jatvarðr's son/Hávarðr's son."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 202.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Tegning av runeinnskriften fra 1626 av Paaske. Public Domain.|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 392 - HOPPERSTAD STAVKIRKE III, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 392 Hopperstad stavkirke III. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



loka=r fa=l loka=r sin i loka=rspo=nom

Lokarr fal lokar sinn í lokarspónum.

Norsk: "'Høvel' skjulte sin høvel i høvelspon".

English: "Lokarr ('plane') concealed his plane in the plane-shavings."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 203.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av innskriften av Saskia J. Cowan (2021). CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften av Katrine Andresen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 393 - HOPPERSTAD STAVKIRKE IV, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 393 Hopperstad stavkirke IV. Foto: Dariusz_Kula. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1150 og er ristet på søndre vegg på, på 7. tile regnet fra hjørnet. Innskriften er i 4 linjer og står 134 cm over gulvet og leses neden i fra.

Innskriften lyder:



nu * er * ba=lm*sunua=fta=n
troten* hia=be * þæim| |manni *
er * þesa=r * runa=r * ræist * sua þæim *
er * þær * ræþr +

Nú er palmsunnuaptann. Dróttinn hjalpi þeim manni, er þessar rúnar reist, svá þeim, er þær ræðr.

Norsk: "Nå er palmesøndagsaften (dvs. dagen før palmesøndag). Herren hjelpe den mann som ristet disse runer, (og like)så den som tolker dem".

English: "(It) is now the eve of Palm Sunday. May the Lord help the man who carved these runes; likewise he who interprets them."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 208.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Dariusz Kula. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Teging av innskriften av Saskia J. Cowan (2021). CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 394 - HOPPERSTAD STAVKIRKE V, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 394 Hopperstad stavkirke V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



fuþork hains

"fuþork hnias"

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 210.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 395 - HOPPERSTAD STAVKIRKE VI, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



a=ue ma

Ave Ma[ria]

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 210.|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 396 - HOPPERSTAD STAVKIRKE VII, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 396 Hopperstad stavkirke VII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



kuþ min ok hi ælak ma=ria

Guð minn ok hin helga María.

Norsk: "Min Gud og den hellige Maria".

English: "My God and the holy Mary."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 211.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestø. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Foto og tegning av runeinnskriften av Karen Langsholt Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 397 - HOPPERSTAD STAVKIRKE VIII, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 397 Hopperstad stavkirke VIII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



kirkiu

kirkju

Norsk: "Kirke".

English: "Church".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 398 - HOPPERSTAD STAVKIRKE IX, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 398 Hopperstad stavkirke IX. Foto: Aslak Liestøl

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



su=nr

sonr/suðr

Norsk: "Sønn" eller "Syd"

English: "son / south"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 399 - HOPPERSTAD STAVKIRKE X, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



glo=ri-

gloria

Norsk: "Gloria".

English: "Glory"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 400 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XI, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 400 Hopperstad stavkirke XI. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



hælh(e)

Helgi

Norsk: "Helge".

English: "Helge"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 401 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XII, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 401 Hopperstad stavkirke XII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



sol(i) si-

soli(?) sit(?)

Norsk: "Alene sitte(?)"

English: "alone be(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 402 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XIII, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



au- --r--...

Ave(?) Maria(?)

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 403 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XIV, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 403 Hopperstad stavkirke XIVFoto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



styllaug

Styrlaugr

Norsk: "Styrlaug" Navnet Styrlaug finnes også ristet like ved (Se Hopperstad stavkirke XXV).

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 404 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XV, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



sa=n=ta= =mic

Sankt Mik[jáll]

Norsk: "St. Mikael".

English: "Saint Michael"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 405 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XVI, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 405 Hopperstad stavkirke XVIFoto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



... m(a=)rtiri(b)us : l=eti(m)ini * e{X}ult=ent * iusti * mirabilis (a)...

... martiribus, letamini exultent justi mirabilis ...

Dvs. bruddstykker av en kirkelig tekst på Latin: "Du gleder deg med martyren. Den retferdige jubel med vidunder".

English: "... You rejoice with the martyrs! The righteous exult with wonders ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 406 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XVII, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



a ÷ ra=n
mac

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 215.|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 407 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XVIII, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 407 Hopperstad stavkirke XVIII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



synri

Norsk: "Syd"(?).

English: "southerly(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 215.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 408 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XIX, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 408 Hopperstad stavkirke XIX. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



r= =r ra=r

R[áð] r[étt] r[ún]ar.

Norsk: "Tolk rett (disse) runer". Dette er en kjent formel.

English: "Interpret the runes rightly!"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Foto og tegning av runeinnskriften av Karen Langsholt Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 409 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XX, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:

(m)-(t)---(i)(k)

eller

(h)-(d)---(i)(k)

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 410 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XXI, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:

fu

fu[þork]

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 411 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XXII, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



guþ hia=lpe þæim er mik ræist in þat ua haukr

Guð hjalpi þeim, er mik reist, en þat var Haukr.

Norsk: "Gud hjelpe den som ristet meg, men det var Hauk".

English: "May God help he who carved me and that was Haukr."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.|⇗
¤   Tegning av innskriften av Saskia J. Cowan (2021). CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften av Katrine Andresen (2021). CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 412 - HOPPERSTAD STAVKIRKE XXIII, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N 412 Hopperstad stavkirke XXIII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



ma=ria

María

Norsk: "María".

English: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 217.|⇗
¤   Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Innskriftsplassering i Hopperstad Stavkirke. Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


HOPPERSTAD STAVKIRKE XXIV, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0

Runolog Karen L. Holmqvist og Johan Bollaert fra Universitetet i Oslo oppdaget to nye runeinnskrifter. Begge innskriftene ble funnet på den nordre søylen i koret, en søyle som også bærer flere andre runeinnskrifter. Denne er innskriften ristet på den nordre søylen i koret 162 cm over gulvet. Innskriften består av to binderuner som er omtrent 3 cm høye og innskriften er ca. 1,5 cm lang.

Hopperstad stavkirke XXIV er vanskelig å tolke, men består av to binderuner, hvor hver binderune er sammensatt av minst to runer. Leseretningen er uklar. Runene kan minne om venderuner som må leses i to retninger for å danne et ord, men det har ikke lyktes å finne noen klar mening i dem ennå. Man kan man lese runene o, m, r og kanskje y og a, men leserekkefølgen er ukjent.

Litteratur:
¤   Karen L. Holmqvist, 2021: Skrift og språk som identitetsuttrykk i graffiti fra norske kirker i middelalderen|⇗
¤   www.niku.no



ⴲ


HOPPERSTAD STAVKIRKE XXV, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0

Runolog Karen L. Holmqvist og Johan Bollaert fra Universitetet i Oslo oppdaget to nye runeinnskrifter. Denne innskriften er ristet på sørvestre side av den nordre søylen i koret 154 cm over gulvet.

Innskiften lyder:





* styllau..

"Styrlaugr" ?

Styrlaug

Norsk: "Styrlaug". Navnet Styrlaug finnes også ristet på veggen like ved (Se N 403 Hopperstad stavkirke XIV).

Litteratur:
¤   www.niku.no
¤   Bilde av innskriften. Foto av Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Karen L. Holmqvist. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Karen L. Holmqvist, 2021: Skrift og språk som identitetsuttrykk i graffiti fra norske kirker i middelalderen|⇗



ⴲ


N 413 - KVAMME, KVAMSØY, SOGN OG FJORDANE


Tegning: Paaske (1629). Public Domain.

Innskriften er datert til begynnelsen av 1000-tallet og er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:



[+ krur : biria:suar : risti : stin : þina| |at : nu-... ...]
[katils:sunar : is : nir : uas : naukuin : is : itin : sia : stinr +]

Grímr Bersasonr reisti stein þenna at Þór... ... Ketilssonar er hér var hôggvin er steinn sá stendr.

Norsk: "Grim Berason reiste denne sten etter Tor[sønn av N.N.] Ketilsson, - som ble 'hugget' her hvor denne sten står".

Engelsk: "Grímr Bersi's son raised this stone in memory of Þór-... ...Ketill's son, who was cut down here where this stone stands."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 217.|⇗
¤ Tegning av runestenen. Tegning: Paaske (1629). Public Domain.|⇗



ⴲ


N 414 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tilhogd bygningssten til Kinn kirke.

Innskriften lyder:

÷ --n ÷ (s)(s)(r) (a)(a)=(r)(b)

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 220.|⇗
¤   Koordinater: (61.5665 ; 4.7575)



ⴲ


N 415 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tilhogd bygningssten til Kinn kirke.

Innskriften lyder:

...(r) rist

... reist

Norsk "... ristet".

Engelsk: "... carved "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.|⇗
¤   Koordinater: (61.5665 ; 4.7575)



ⴲ


N 416 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tilhogd bygningssten til Kinn kirke.

Innskriften lyder:

eirikr

Eiríkr

Norsk "Eirik".

Engelsk: "Eiríkr "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.|⇗
¤   Koordinater: (61.5665 ; 4.7575)



ⴲ


N 417 - SVANØY KIRKE, SVANØY KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til begynnelsen av 1000-tallet og er og er ristet på en stenkors.

Innskriften lyder:

+ þur... lit raisa krus þina aft-- -----

Þór[ðr] lét reisa kross þenna ept[ir] ...

Norsk: "Tor[d] lot reise dette kors etter [NN] ..."

Engelsk: "Þórðr had this cross raised in memory of ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.|⇗
¤   Kulturminnesøk på lokalitet|⇗
¤   Koordinater: (61.4937 ; 5.1327)



ⴲ


N 418 - SELJE KLOSTER I, SELJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten av klebersten.

Innskriften lyder:



...r * uaskor * s(o)nr * þores * a ...

... vaskr(?), sonr Þóris á ...

Norsk: "[Her hviler N.N] den raske, sønn av Tore på...."

Engelsk: "... the intrepid, son of Þórir of ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 224.|⇗
¤   Kulturminnesøk på lokalitet, Silje kloster|⇗
¤   Koordinater: (62.0511 ; 5.2969)
¤   Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 419 - SELJE KLOSTER II, SELJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



kristr : hialb : os : uæl

Kristr, hjalp oss vel.

Norsk: "Kristus, hjelp oss vel".

Engelsk: "Christ, help us well."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226.|⇗




ⴲ


N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes de 8 andre innskrifter N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.


N 420 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.

Innskriften lyder (Merket I):

þo=rþr

Þórðr

Norsk: "Tord"

English: "Thord"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften (Merket I).
¤   Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 421 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.

Innskriften lyder (Merket II):

atres

Andrés

Norsk: "Andreas".

English: "Andrés"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften (Merket II).
¤   Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 422 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.

Innskriften lyder (Merket III):

her : lago þeir men er komo af
risalade meþ lo=þnu skipi af (g)ulli
o=k þet er i þesum steini

Hér lágu þeir menn, er kómu af Risalandi með hlôðnu skipi af gulli. Ok þat er í þessum steini.

Norsk: "Her lå de menn som kom fra Risaland med skipet lastet med gull. Og det (gullet) er i denne stenen".

English: "Here lie the men who came from Risaland with ships laden with gold. And that is in this stone."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften (Merket III).
¤   Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 423 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.

Innskriften lyder:

... ...-þe runa=r þæ-...

... [bar]ði(?) rúnar þe[ssar]

Norsk: "N.N. hogg (eller slo) disse runer".

English: "... struck(?) these runes "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften..
¤   Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 424 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 425, N 426, N 427 og N 428.

Innskriften lyder:

ai(k)--... * -(o)=rtir ÷ ra(-)--

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften. .
¤   Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 425 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 426, N 427 og N 428.

Innskriften lyder (Merket VI):

ræist : ramr : iotun * ru=n(a)=r

Reist rammr jôtunn rúnar.

Norsk: "Den 'ramme' jotnen ristet runene".

English: "The strong giant carved the runes."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften (Merket VI)..
¤   Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 426 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 427 og N 428.

Innskriften lyder (Merket VII):

okhænta-

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften (Merket VII). .
¤   Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 427 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 428.

Innskriften lyder (Merket VIII):

ømotr (:) ræst * þæir (:) --þo : sa--

Ôgmundr reist. Þeir [li]ðu(?) ...

Norsk: "Ogmund ristet (runer). De fór (antagelig brugt om sjøreise)....".

English: "Ôgmundr carved. They passed(?) ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften (Merket VIII).
¤   . Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.





N 428 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 427.

Innskriften lyder (Merket IX):

sa ma=þr : resti : runar : þæsar : er uas : utanb...

Sá maðr risti rúnar þessar, er var útan...

Norsk: "Denne mann ristet disse runene som var 'utenb'....".

English: "That man carved these runes who was outside/without ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
¤   Bilde av runeinnskriften (Merket IX)..
¤   Bilde av hele runestenen.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.


ⴲ


N 429 - EID KAPELL, SOGN OG FJORDANE


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en nøkkel med håndtak som en gammel dørring. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 424).

Innskriften lyder:



kliþie æi a : mi(k) : gose

Gleðizk ei, á mik Gási.

Norsk: "Gled eder alltid - eier meg Gåse".

Engelsk: "Ever rejoice: Gási owns me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 242.
¤   Tegning fra utstillingen Kyss meg. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av innskriften Foto: Ogneslav. © |⇗.


ⴲ


N 430 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en stenblokk. Samme sten som N 431 og N 432.

Innskriften lyder:



h(e)(r) (e)r gull o=k uilur un(d)ir

Hér er gull ok villur undir.

Norsk: "Her er gull og hekseri under (stenen)".

English: "Hereunder are gold and enchantment."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Kalkering av innskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 246.



ⴲ


N 431 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 900-1000-tallet. Innskriften er på samme sten som N 430 og N 432.

Innskriften lyder:

þair luþin auk þ(u)...

Þeir Loðinn ok Þo[r]...

Norsk: "Lódin og To[r....]".

Engelsk: "Loðinn and Þor-..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 248.



ⴲ


N 432 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen. Samme sten som 430 og N 431.

Innskriften lyder:

(e)(m)(h)r...

???.

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 249.



ⴲ


N 433 - SÆTRE, VARTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spinnehjul av klebersten. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:
ura=n---ais

eller

ury---ais

???...

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 250.





N 434 - HJØRUNDFJORD PRESTEGÅRD, HJØRUNDFJORD KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et drikkehorn. Drikkehornet er gått tapt.

Innskriften lyder:

[ko=r r mik]

Kárr r[eist] mik.

Norsk: "Kår ristet meg".

English: "Kárr carved me"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.



ⴲ


N 435 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL


Tegning: Sofie Kraft. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i kalkpuss funnet på den gamme Mariakirkens tomt i gamle kaupang på Borgund. Oppbevares på Ålesund museum.

Innskriften lyder:

rrr---

r(áð) r(étt) r(únar) .....(?)

Norsk: "Tolk rett (disse) runer".

Engelsk: "Interpret the runes rightly!"(?)

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.



ⴲ


N 436 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et knivformet treredskap, antakelig et vevredskap. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:

hantria

handhrjá(?)

Oversatt til norsk, selv om den er usikker, kan bli "håndlidelse".

English: "affliction of the hand(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 252.
¤   Bilde av det knivformet treredskap.



ⴲ


N 437 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL



Foto: ASlak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:



...a : yfir : leh : þo=ro : ko=no : sin...
... (t)omasmesso= =þ...

... yfir leg Þóru, konu sinn[ar]. ... Tómasmessu ...

Norsk: "[N.N. la denne sten (eller helle)] over Tora, sin kones grav. [Hennes sjelemessedag er (...?)] Tomasmesse (21. desember)...".

Engelsk: "... over the burial-place of his wife Þóra ... Thomás-mass ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 256.



ⴲ


N 438 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekantet plate av tegl. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:

io=n gaf hæinnr-

Jón gaf Heinr[ek].

Norsk: "Jon ga (denne gjenstand) til Heinrek".

English: "John gave to Heinrek."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 257.





N 439 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:

þo=rotr risti r(u)(n)(a)r þesar

Þóroddr risti rúnar þessar.

Norsk: "Torodd skrev disse runer".

English: "Þóroddr carved these runes."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 259.



ⴲ


N 440 - GISKE KIRKE, GISKE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL


Tegning: Klüwer, 1823. Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravhelle av marmor.

Innskriften lyder:



þo...r(u)...r

Tolkning er usikker, men det kan stå om en navngitt mann som har reist rúnar, for eksempel þór-.

Norsk: "Tor- ristet runer", men runeteksten er som sagt usikker.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Tegning av runeinnskriften. Tegning: Strøm, 1796. Public Domain|⇗.
¤   Bilde av hellegraven. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 260.



ⴲ


N 441 - GISKE KIRKE, GISKE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL


Tegning: Paaske, 1623. Public Domain. Trekors som erstatning for et stenkors.

Innskriften er datert til middelalderen og er tapt. Opprinnelig er det snakk om et stenkors, som er tapt, men i biskop Paaske's opptegnelser fra 1626 finnes det en beretning om et stenkors med runeinnskrift som engang har stått på Giske. "Det var da »forkommitt«, men til erstatning hadde Claus Nilssøn Gaas, sogneprest i Borgund 1589-1625, latt oppstille et trekors med en innskrift som, i gjengivelse med latinske bokstaver, skulde bevare runeinnskriften fra glemsel". Denne type trekors ble brukt som gravminne av nasistene under Hitlers styre i Europa.

Innskriften på stenkorset skulle være, "Den ene broder slog den anden vdi hiell, og det for denne vey skyld. Der aff korn de fin der alle: De paa denne dag aff Gidske slect lader sig kalde:"

Stenkorset og innskriften på stenkorset er tapt.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 262.



ⴲ


N 442 - LÆRHEIM, EID, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften som er tapt er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

[-------r : r-...]

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.



ⴲ


N 443 - RØDVEN STAVKIRKE I, RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL


N 443 Rødven stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke som var innsatt i kirkens nordre vegg for å dekke et gammelt vindu. Det var ristet tekst på begge sider av planken.

Innskriften som består av lønnruner lyder:



Eysteinn reist.

Norsk: "Øystein skrev."

English: "Eysteinn carved."

Lønnrunene viser 4. rune i 2. ætt = a   *   3. rune i 2. ætt = i   *   2. rune i 2. ætt = n   :   5. rune i 3. ætt = r   *   4. rune i 2. ætt = a   *   5. rune i 2. ætt = s   *   1. rune i 1. ætt = t.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 271.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Om lønnruner fra www.arild-hauge|⇗
¤   Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)



ⴲ


N 444 - RØDVEN STAVKIRKE II, RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke som var innsatt i kirkens nordre vegg for å dekke et gammelt vindu. Det var ristet tekst på begge sider av planken.

Innskriften som består av en lønnruner og lyder:



Lønnrunen viser at 5. rune i 3. ætt, dvs r

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Om lønnruner fra www.arild-hauge.com|⇗
¤   Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)



ⴲ


N 445 - RØDVEN STAVKIRKE III, RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL


N 445 Rødven stavkirke. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke som var innsatt i kirkens nordre vegg for å dekke et gammelt vindu. Det var ristet tekst på begge sider av planken.

Innskriften lyder:



lit guþ=rs uit * ek *

Til Guðs vil ek.

Norsk: "Til Gud vil jeg."

English: "I want (to go) to God."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)



ⴲ


N 446 - TINGVOLL KIRKE, TINGVOLL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL


Foto: Bendixen 1868. Public Domain.

Innskriften er datert til 1200-tallet og er ristet på en sten av marmor.

Innskriften lyder:



+ ek : biþ : firi : guþrs : sakar : yþr : lær=þa : men=n : er
uarþuæita : staþ : þæn=na : ok : al=la : þa : er : raþa : ku=n=nu
bøn : mina : min=nick : sa=lo : min=na=r : i hælgum : bønom : en
ek : et : gun=na=r : ok : gærþi : ek : hus : þæt=ta + ua=lete

Ek bið fyrir Guðs sakar yðr lærða menn, er varðveita stað þenna, ok alla þá, er ráða kunnu bœn mína: minnizk sálu minnar í helgum bœnum. En ek hét Gunnarr, ok gerða ek hús þetta. Valete!

Norsk: "Jeg ber for Guds skyld eder lærde menn som forstår dette (hellige) sted, og alle dem som kan tyde min bønn: minnes min sjel i hellige bønner. Men jeg het Gunnar, og jeg gjorde dette hus. Vær hilset!".

Engelsk: "I pray for God's guilt to you learned men who are in charge of this place, and all of you, who can interpret my prayer: remember my soul in holy prayers. And I was called Gunnarr and I made this house. Farewell!"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272.|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: Bendixen 1868. Public Domain.|⇗
¤   Koordinater: (62.9119 ; 8.1817)



ⴲ


N 447 - SUNNDAL (HOV) STAVKIRKE, SUNNDAL, MØRE OG ROMSDAL


Foto av www.arild-hauge.com. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en nøkkel. Oppbevares på Bergens museum (nr. 5460).

Innskriften lyder:



+ iuar * (e)(f)--r/(s)(m)--r : ke=rþe * mik * en * maria * a * mic

Ívarr ...Smiðr(?) gerði mik, en María á mik.

Norsk: "Ivar ...Smed(?) gjorde meg, men Maria eier meg".

English: "Ívarr .../the smith(?) made me but María owns me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 276.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av www.arild-hauge.com. © |⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto fra Ukjent, Digitalt Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 448 - LØYKJA KIRKE, HOF KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL


Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Runestene er tapt.

Innskriften lyder:

[biorg simunar(d)oter : (i)...]

Bjôrg Símunardóttir ...

Norsk: "Bjørg Simundsdatter ..."

Engelsk: "Bjôrg Símun's daughter ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 277.|⇗
¤   Bilde av kopi av runestenen. Foto: Ogneslav. © |⇗



ⴲ


N 449 - KULI (KULISTENEN), EDØY KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL


Foto: www.arild-hauge.com. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden. Runeinnskriften er ristet loddrett langsetter en bautastein. Innskriften på Kulisteinen fra Smøla på Nordmøre, er fra tiden etter Olav den helliges død og er den eldste norske runesten hvor navnet Norge er nevnt. Kulistenen står på Vitenskapsmuseet i Trondheim, NTNU (10524).

Innskriften lyder:



þurir : auk : hal(u)arþr : rai(s)(t)(u) * stain : þins(i) * aft u(l)f(l)iu(t) ...
tualf * uintr * ha(f)(þ)i : (k)r(i)(s)(t)(i)(n)*(t)umr : (u)iri(t) * (i) n(u)riki ...

Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...

Norsk: "Tore og Hallvard reiste denne sten etter (Ulvjot)...Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...".

Engelsk: "Þórir and Hallvarðr raised this stone in memory of Ulfljótr(?) ... Christianity had been twelve winters in Norway ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 280.
¤   Bilde av Kulistenen. Foto: www.arild-hauge.com. CC-BY-SA 4.0 |⇗.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet av en kopi av stenen|⇗.



ⴲ


N 450 (N KJ18) - STRAND RUNESPENNE, ÅFJORD, SØR-TRØNDELAG


Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

På gården Strand i Åfjord, Sør-Trøndelag, er det funnet en bronsespenne med runer, antakelig fra en kvinnegrav. Innskriften, som er omgitt av rammestreker, har 11 høyrevendte runer. Innskriften er typisk for overgangstiden mellom det eldre og det yngre runealfabet og tidsfestes gjerne til ca. 700. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1010).

Innskriften lyder:



siklisnahli.

De gamle g- og k-runene er erstattet av den nye stavsatte k-runen, for e og i skrives i, og den gamle a-runen er erstattet av den yngre orale a-runen. Men den gamle h-runen er bevart.

På gammelnorsk ville innskriften sannsynligvis lyde: sigli's ná-hlé ("smykket er beskyttelse mot døde"). Frykten for gjengangere spilte en stor rolle i våre forfedres forestillingskrets. I gammelengelsk brukes sigle - samme ord som gno. sigli - om smykker som gis de døde med i graven for at de ikke skal gå igjen. Den følgende s kan i denne sammenheng oversettes "er", gno. nár betyr "dødning, død person", gno. hlé betyr "le, ly".

Strand-innskriften kan da oversettes: "Smykket er gjengangervern".

English: "The jewellery is protection from (the) needs."

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 1.
¤   Bilde av spennens runeside. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av spennens forside. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Bilde av spennen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Tegnning av runeinnskriften. Tegning: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Krause, Wolfgang & Jankuhn, Herbert (1966) Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N 451 - RØMMEN, JØSSUND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til midten av 1100-tallet og er og er ristet på en hvalrosstann. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.

Innskriften lyder:

kætil a

Ketill á.

Norsk: "Ketil eier".

English: "Ketill owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 10.





N 452 - VÅGAN, HEMNE KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til 1100-tallet og er ristet på et snellehjul av klebersten med en diameter på ca. 5,2 cm. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.

Innskriften lyder:

snalt=r

snáldr

Norsk: "Snellehjul".

English: "spindle-whorl"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 11.



ⴲ


N 453 - HÅRBERG, RISSA KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG


Foto: www.arild-hauge.com. ©

Innskriften er datert til vikingtiden og ristet på en bautasten.

Innskriften lyder:



utar raisti stain aft(i)(r) (a)(u)rn fauþur sin

Óttarr reisti stein eptir Ôrn, fôður sinn.

Norsk: "Ottar reiste sten etter Ørn, faren sin.

Engelsk: "Óttarr raised the stone in memory of Ôrn, his father"

eller

utar raisti stain aft (:) (b)(i)(a)(u)rn fauþur sin

Óttarr reisti stein ept Bjôrn, fôður sinn.

Norsk: "Ottar reiste sten etter Bjørn, faren sin.

Engelsk: "Óttarr raised the stone in memory of Bjôrn, his father. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 12.
¤   Bilde av Hårbergstenen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤   Bilde av Hårbergstenens runeinnskrift. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.



ⴲ


N 454 - GREFSTAD, Meldal KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stokk av furu. Oppbevares på Meldals bygdemuseum.

Innskriften lyder:

÷ eirikur ÷ þossteis÷son

Eiríkur Þorsteinssonr

Norsk: "Eirik Torsteinsson"

English: "Eiríkr Þorsteinn's son"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 14.





N 455 - HERREM, RENNEBU KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en drikkehorn.

Innskriften lyder:

inga
...s ÷ asmunda=r÷so=n ÷ a mik

Inga. ... Ásmundarsonr á mik.

Norsk: "Inga. ... Åsmundsson eier meg".

English: "Inga ... Ásmundr's son owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 16.



ⴲ


N 456 - ÅLEN STAVKIRKE

I Ålen kirke som ble revet i 1881 fantes bestandeler av en gammel stavkirke. Gavelveggen i denne kirken ble senere innsatt i Haltdalen stavkirke som i dag står på Sverresborg museum,

Innskriften er en 10 cm høy binderune, som er ristet omtrent midt på døren, ca 75 cm over dørens nedre kant.

Innskriften lyder:



i=o=n

Jón

Norsk: mannsnavnet "Jon.

English: "John"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 17.|⇗
¤   Tegning: Ukjent, Trøndelag Folkemuseum. Tegning av døren og runeinnskriftens plassering. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 457 - SKÅLVOLL, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3632). Den opprinnelig plassering kan ha vært Grinni kirke. Innskriften som inneholder både latinske bokstaver (skrevet her med store bokstaver) og runer.

Innskriften lyder:

+ {HER ÷ HVILIR * BRYNILDR ÷ ENDRIDA ÷ (D) P(R)EST ÷ EN ...[RI]DI PRET : GEIRALDA:SUN : BAS ÷ FA}þer ÷ henær ger...
--- : h--(r) (*) (e)r
(m)ik : ser : sY-ggi
fi(r)ir * hen(æ)- (:) --

{Hér hvílir Brynhildr Eindriða d[óttir] prests, en [Eind]riði prestr Geiraldasonr "BAS", fa}ðir hennar ger[ði mik.] Hverr, er mik sér, syngi fyrir hennar [sál].

Norsk: "Her hviler Brynhild, datter til Eindride prest. Og Eindrinde prest , sønn til Geiralde båt, faren hennes, gjorde meg (stenen). Hver den som ser meg, han synge (Patera Noster) for hennes sjel".

English: "Here rests Brynhildr, Eindriði the priest's daughter, and Eindriði the priest, Geiraldi 's son, her father, made me. Whoever sees me, sing for her [soul]!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 18.





N 458 - GRAVRÅK, MELHUS KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til vikingtid/middelalder og er ristet på et snellehjul av klebersten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.

Innskriften lyder:

u=al

val eller vel

Norsk: "valg" eller "vel/noe utvalgt/det ypperste av noe".

English: "choice/good"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 458.



ⴲ


N 459 - FUREN, GEITASTRAND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et vevlodd av klebersten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.

Innskriften lyder:

þu

þý(?)

Norsk: "Trellkvinne".?

Engelsk: "Serf"(?)

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 24.



ⴲ


N 460 - SELBU KIRKE, SELBU KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslal Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1300-tallet(?) og er ristet på en treinnskrift.

Innskriften lyder:



þtæ : skrfa=þi : ulæf : frbysun

Þetta skrifaði Véleifr Freybjôrnssonr.

Norsk: "Dette skrev Veleiv Frøibjørnsson".

Engelsk: "Véleifr Freybjôrnson wrote this."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 24.|⇗
¤   Koordinater: (63.2163 ; 11.0425)
¤   Seim 2010:37



ⴲ


N 461 - TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 6430).

Innskriften lyder:

unak mæy(i)u -----latre oælens fulku i fæsta ha(f)þe

Unn-ak mæyju, [mikil]látri ... fulgu(?) í(?) festa(?) hafði(?).

Det er vanskelig å få noe fornuftig ut av denne innskriften, men den kan kanskje tolkes: "Jeg elsket den arrogante konen .. hadde vedlikehold, reparasjon, forsvar i sikkerhed/forpliktelse.(?)"

English: "I loved the arrogant maiden ... had(?) maintenance(?) in pledge(?) "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 26.





N 462 - TRONDHEIM, KONGENS GATE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam av ben eller horn, og er en av de 57 kammene av bein eller horn som ble funnet under utgravninger på tomta til den nye Frimurerlogebygningen ved siden av Norges Bank i Kongens gate. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 5726).

Innskriften lyder:



liut--(r) : ouk : iohan : erusk : uinir

Ljót[gei]rr ok Jóhan erusk vinir.

Norsk: "Ljotgeir(?) og Johan er venner med hverandre".

Navnet Jóhan (Jón) kom i bruk både på Island og Norge på 1000-tallet, slik at innskriften kan være så gammel som fra 1100. Selv om runeteksten ikke er typisk i formen som jærtegn, kan kammen tenkes å være ment som et bevismiddel som ledsaget den ene i en budsending.

English: "Ljótgeirr and Jóhan are friends with each other. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 30.





N 463 - TRONDHEIM, KJØPMANNSGATA, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et tilformet stykke tre - kanskje et håndtak - som ble funnet ved kloakkgraving. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 11208).

Innskriften lyder:



fuþork hnias tbml-

fuþork hnias tbmly

Dette er fuþorken, men den siste runen er bare en stav uten kvister, noe som kan tyde på at innskriften ikke er fullført. Det skal i alle fall ikke være noen i-rune sist i runerekka.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 32.





N 464 - TRONDHEIM, KONGENS GATE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 5750).

Innskriften lyder:



krimr : a

Grímr á.

Norsk: "Grim eier".

English: "Grímr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 32.
¤   Bilde av trestykket med runeinnskrift.





N 465 - TRONDHEIM, KONGENS GATE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et treskål. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 6244).

Innskriften lyder:



b(i)rn

Bjôrn

Sannsynligvis er det uteglemt en o-rune i innskriften, og ut i fra denne forutsetning kan innskriften tolkes som mannsnavnet Björn.

English: "Bjørn"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 32.
¤   Bilde av treskålen.





N 466 - TRONDHEIM, ERKEBISPEGÅRDEN, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en liten trepinne av furu. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 15739).

Innskriften lyder:



fuþork hnias lbm--

fuþork hnias tbm[ly]

Dette er fuþorken, men legg merke til at t-runen har kvisten på høyre side. Normalt skulle den ha vært på venstre side.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 33.





N 467 - TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
En filklo av horn med en runeinnskrift ble funnet under ombygging av brolegningen. En filklo er et redskap som nærmest fungerer som en skrustikke, og er et kjent redskap fra byfunn fra middelalderen, men også fra vikingtiden. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 15821).

Innskriften lyder:



ik ' fan ÷ knif(p) '

Ek fann kníf.

Innskriften er vanskelig å forstå på annen måte - siden den er ristet på en filklo, no. klolmbr - enn at ek (jeg) må henspeile på filkloen, og da vil runeteksten kunne oversettes "Jeg (dvs. filkloen) fant kniv".

English: "I found the knife. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 34.





N 468 - TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam av horn. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 16564).

Innskriften lyder:

asa

Ása

Norsk: "Åsa".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 35.
¤   Bilde av kammen med runeinnskrift.



ⴲ


N 469 - NIDAROS DOMKIRKE I, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



sakum r

sôkum ...

Norsk: "på grunn av..... "(?)

Engelsk: "guilt / for the reason that ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 39.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 470 - NIDAROS DOMKIRKE II, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



lafra=ns a

Lafranz á.

Norsk: "Lafrans eier".

Engelsk: "Lafranz owns."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 40.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 471 - NIDAROS DOMKIRKE III, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Tegning: Klüwer, Undset. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og var ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:

[þorvalr sigurþr ristit ru--ar þisi]

eller

[þorvalr ÷ sigurþr ÷ ristit ÷ runor * þesa ÷]

Þorvaldr Sigurðr ristit rúnar þessar.

Norsk: "Torvald Sigurd ristet disse runar".

Engelsk: "Þorvaldr (and) Sigurðr carved these runes"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 40.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 472 - NIDAROS DOMKIRKE IV, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Tegning: Klüwer. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:

[þ--æ--þæ(u)ru--r---]

þæsser runar(?)

Norsk: "disse runer".(?)

Engelsk: "These runes"(?)

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 41.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 473 - NIDAROS DOMKIRKE V, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen. Stenen er tatt ut og opbevares nå på Domkirkens museum (nr. 704).

Innskriften lyder:



ion : (o)- * ---(a)(r) (÷) uatu (o)la(s)(u)--u-(o)- h(e)r : r sim--n ÷ ame(n) --

Jón ok Ívarr(?) vôktu Ólafsvôkunótt hér. R[éð](?) Símon(?) amen ...

Norsk: "Jon og Ivar vakte her Olsoknatten. Amen".

Engelsk: "Jón and Ívarr(?) kept vigil here on the eve of Ólafr's-vigil. Símon interpreted. Amen ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 41.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriten. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av innskriften. Tegning: Undset, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 474 - NIDAROS DOMKIRKE VI, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



ifiu

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 44.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 475 - NIDAROS DOMKIRKE VII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



guþ a mik

Guð á mik.

Norsk: "Gud eier meg".

Engelsk: "God owns me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 44.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 476 - NIDAROS DOMKIRKE VIII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:

tr...

Dr(óttinn)(?)

Norsk: "Herren".

Engelsk: "Lord"(?)

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 45.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 477 - NIDAROS DOMKIRKE IX, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Tegning: Fra "Norges Innskrifter med de yngre runer". CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:

i(o)-i(s)(k)(y)-- (*) ...(o)n : res
mek * ma=ria

... ... reist(?) mik. María.

Norsk: "... ... ristet meg. Maria".(?)

Engelsk: "... ... carved(?) me. Mary."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 45.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 478 - NIDAROS DOMKIRKE X, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen. Oppbevares på Det kongelige norske videnskaber selskabs museum, Trondheim (nr. 17093).

Innskriften lyder:



guþ * ok : hin : hiælgi : olafr : kongr (:) hialpe (:) þæim (:) mane (:) er : þesar : runar : ræist : meþr : sinu : hæilahu : arnaþar:orþe

Guð ok hinn helgi Ólafr konungr hjalpi þeim manni, er þessar rúnar reist með sínu heilagu árnaðarorði.

Norsk: "Gud og den hellige Olav konge hjelpe den mann som ristet disse runer med sin forbønn".

Engelsk: "May God and the holy King Ólafr with their holy intercessions help the man who carved these runes."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 46.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 479 - NIDAROS DOMKIRKE XI, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



fae

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 48.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 480 - NIDAROS DOMKIRKE XII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



ala brum

árla(?) brum(?)

Norsk: "tidlig løvsprett".(?)

Engelsk: "early in spring(?) /budding(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 48.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 481 - NIDAROS DOMKIRKE XIII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



[Í]varr(?) … …

Ívarr(?) ... ...

Norsk "Ivar(?) ... ..."

Engelsk: "Ivar ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 49.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 482 - NIDAROS DOMKIRKE XIV, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



huriag

Hyrningr

Norsk: mannsnavnet"Hyrningr".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 50.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 483 - NIDAROS DOMKIRKE XV, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:

(p)ila=l--

píla[grímr](?) / pílárr(?)

Norsk: I følge Aslak Liestøl er innskriften ikke ferdiggjort, og det kunne være meningen å riste . dvs Pilagrimr. Det kan det være snakk om en som har gjort en pilgrimsreise(?).

Engelsk: "pilgrim/piller(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 50.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 484 - NIDAROS DOMKIRKE XVI, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



maria

María

Norsk: "Maria".

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 51.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 485 - NIDAROS DOMKIRKE XVII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:

[...- þu run...]

[Ráð](?) þú rún[ar].

Norsk: "Råd du rett (disse) runer."

Engelsk: "Interpret the runes!"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 51.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 486 - NIDAROS DOMKIRKE XVIII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



iæk * hiæk hæ(l)

Ek hjô hell.

Norsk: "jeg hogg stenen"

Engelsk: "I cut the rock-slab."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 51.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 487 - NIDAROS DOMKIRKE XIX, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



sigurþr ar

Sigurðr ...

Norsk: "Sigurd ..."

Engelsk: "Sigurd ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 52.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 488 - NIDAROS DOMKIRKE XX, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



-i(u)(n)sk (m)oiþr

himnesk(?) móðir(?)

Norsk: "(den) himmelske moder".(?)

Engelsk: "heavenly(?) mother(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 52.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 489 - NIDAROS DOMKIRKE XXI, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



he=r ÷ huilir ÷

hér hvílir

Norsk: "her hviler".

Engelsk: "here rests"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 53.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗


ⴲ


N 490 - NIDAROS DOMKIRKE XXII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:

^{- - - - - - - - - - - -}

[---- þo=rs:da=g -------------------]

... þórsdag ...

Norsk: "... torsdag ..." (Kristihimmelfartsdag?)

Engelsk: "... Thursday ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 54.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 491 - NIDAROS DOMKIRKE XXIII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



heþen ranæih

Heðinn, Rannveig

Norsk: "Hedin, Rannveig".

Engelsk: "Hedin, Rannveig"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 54.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 492 - NIDAROS DOMKIRKE XXIV, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



r(e)rurir(e)rærøry

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 55.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 493 - NIDAROS DOMKIRKE XXV, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



(k)uþ ta=ki sa=l ketil=lss

Guð taki sál Ketils.

Norsk: "Gud ta Ketils sjel".

Engelsk: "May God take Ketill's soul."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 56.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 494 - NIDAROS DOMKIRKE XXVI, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



kuþ kæti þin ærlingr sikmuntarson nu o=k iafna=n

Guð gæti þín, Erlingr Sigmundarsonr, nú ok jafnan.

Norsk: "Gud vokte deg, Erling Sigmundsson, nå og alltid".

Engelsk: "May God protect you, Erlingr Sigmundr's son, now and always."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 56.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 495 - NIDAROS DOMKIRKE XXVII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG



Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



amu(n)(t)(i)

Ámundi

Norsk: "Amund".

Engelsk: "Amund"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 57.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 496 - NIDAROS DOMKIRKE XXVIII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



[sei kþ a= =m]

Sé Guð á m[ik].(?)

Norsk: "Gud se på meg".

Engelsk: "God, see over me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 57.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 497 - NIDAROS DOMKIRKE XXIX, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

N 497 A. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

N 497 B. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

N 497 C. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

N 497 D. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

N 497 E. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

N 497 F. Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1316 og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen. Innskriften handler om omkommende etter et skipsforlis og ristet i fire linnjer. Lodin Biskop var Biskop på Færøyene.

Innskriften lyder:

A:  
      þess(i)r ÷ suku i fi

B:  
      orþ ÷

C:  
      ioan æirikr

D:  
      lo=þenn bkb

E:  
      ka=pa=læin

F:  
      p-(r) : ---a=r

Sammenhengende på en linje lyder innskriften:

     

Þessir sukku í fjôrð Jóhan, Eiríkr Loðinn biskup(?) kapaleinn ... ...

Norsk: "Disse sank (druknet) i fjorden. Johan, Eirik, Lodin Biskop, kappellan ....??".

Engelsk: "These sunk in the fjord: Jóhan, Eiríkr, Loðinn the Bishop(?), Chaplain ... ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 60.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av innskriftene. Tegning: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 498 - NIDAROS DOMKIRKE XXX, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:

fuirkul / fþirkþl

???

Kanskje det skal være den første ætten i en futhark?

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 62.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 499 - NIDAROS DOMKIRKE XXXI, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen. Innskriften er overskrevt med yngre innskrifter, markert med stiplede linjer i tegningen.

Innskriften lyder:



------þkb--n---þ...r--lgu(þ)...

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 62.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 500 - NIDAROS DOMKIRKE XXXII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



kætil

Ketill

Norsk: "Ketil".

Engelsk: "Ketil"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 63.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 501 - NIDAROS DOMKIRKE XXXIII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:

--(k)(t)r

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 63.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 502 - NIDAROS DOMKIRKE XXXIV, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



niku(l)(a)(s) ua=r h(e)=r in(e) (e)=r -- -(r)

Nikolás var hér inni, er [hann fó]r.

Norsk: "Niolas var her inne da [han fór]".

Engelsk: "Nikulás was inside here, before he travelled."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 64.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 503 - NIDAROS DOMKIRKE XXXV, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



griot=ga=rþr

Grjótgarðr

Norsk: "Grjótgarðr". Mannsnavn.

English: "Grjótgarðr".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 64.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 504 - NIDAROS DOMKIRKE XXXVI, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



kuþ ÷ ha ÷ s(e)tu

Guð hafi(?) sálu(?).

Norsk: "Gud har sjelen".

Engelsk: "May God have the soul(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 64.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 505 - NIDAROS DOMKIRKE XXXVII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



stæin

Steinn

Norsk: Mannsnanvet "Stein".

English: The male name "Stein".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 65.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 506 - NIDAROS DOMKIRKE XXXVIII, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Nidarosdomen.

Innskriften lyder:



amute han risti mik guþ sihni han

Ámundi hann risti mik. Guð signi hann.

Norsk: "Åmunde han ristet meg. Gud signe ham".

Engelsk: "Ámundi, he carved me. May God bless him. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 66.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 507 - NIDAROS DOMKIRKE XXXIX, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til år 1479 og er ristet på den ene side av en liten blyplate, dvs en 6 x 4,5 cm amulett. På den andre siden er det ristet et karikert ansikt. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 1473).

Innskriften lyder:



ame
oyin

ame[n] [n]omin[e]

Latinsk: "Amen, (in) nomine (Domini)"

Norsk: "Amen. I Herrens navn".

Engelsk: "Amen. In the name ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 67.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 508 - NIDAROS DOMKIRKE XL, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl / L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er siste del av 1000-tallet og er risset på en gravsten som ligger i kjelleren. Formen på gravstenen tyder på anglosaksisk innflytelse.

Innskriften lyder:



uilhialmr

Vilhjalmr

Norsk: "Vilhjalm".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Note om namn på to runesteinar, Frå Gran på Hadeland og Nidaros domkyrkje, Studia Anthroponymica Scandinavica 12, Hagland 1994.|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 68.|⇗
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen I. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Kart over runeinnskriftens plassering i Nidarosdomen II. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 509 - HEGRA KIRKE, HEGRA KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG


Foto: ASlak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten av stjørdalsskiffer.

Innskriften lyder:



fu

fu[þork]

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 70.|⇗
¤   Koordinater: (63.4655 ; 11.1137)



ⴲ


N 510 - HEGRA KIRKE, HEGRA KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten av skiffer.

Innskriften lyder:



... þo=rstæn
...(s)t run...r ...

... Þorsteinn [rei]st rún[a]r ...

Norsk: "... Torstein skrev runer ..."

English: "... Þorsteinn carved runes ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 70. |⇗
¤   Koordinater: (63.4655 ; 11.1137)



ⴲ


N 511 - MYR, NEDRE STJØRDAL, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

En stein som er brutt ut av en fjellvegg på Myr gård inneholder en runeinnskrift.

Innskriften lyder:



... - up(l)iotr| |ræist runa^r þesar

... Ulfljótr reist rúnar þessar

Norsk: "... Ulvljot ristet disse runer".

English: ... Ulfljótr carved these runes".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Tegning av runestenen. Tegning: K. Rygh. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 512 - VÆRNES KIRKE I, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG


Foto: Per E. Fredriksen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravhelle. Gravhellen er oppbevart på Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr 2725).

Innskriften lyder:



... æihu : hæl=lur (:) þesar

... eigu hellur þessar.

Norsk: "[... de] eier disse heller".

Engelsk: "... own these rock-slabs."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 75.|⇗
¤   Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)
¤   Kalkering av runeinnskriften. Kalkering: O. Rygh, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 513 - VÆRNES KIRKE II, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.

Innskriften lyder:



fuþo=rk hnia

"fuþork hnia[s]"

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 77.|⇗
¤   Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)
¤   Runeinnskriftenes plassering i Værnes kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 514 - VÆRNES KIRKE III, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.

Innskriften lyder:



barþr

Bárðr

Norsk: mannsnavnet "Bård".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 77.|⇗
¤   Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)
¤   Runeinnskriftenes plassering i Værnes kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 515 - VÆRNES KIRKE IV, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.

Innskriften lyder:



(k)rimr

Grímr

Norsk: mannsnavnet "Grim".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 78.|⇗
¤   Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)
¤   Runeinnskriftenes plassering i Værnes kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 516 - VÆRNES KIRKE V, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.

Innskriften lyder:



khr...str

Kristr

Norsk: "Kristus".

Engelsk: "Christ"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 79.|⇗
¤   Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)
¤   Runeinnskriftenes plassering i Værnes kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 517 - VÆRNES KIRKE VI, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.

Innskriften lyder:

barþr r---

Bárðr r[eist].

Norsk: "Bård skrev".

Engelsk: "Bárðr carved."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 80.|⇗
¤   Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)
¤   Runeinnskriftenes plassering i Værnes kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 518 - VÆRNES KIRKE VII, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG



Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.

Innskriften lyder:



barþr

Bárðr

Norsk: "Bård".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 80.|⇗
¤   Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)
¤   Runeinnskriftenes plassering i Værnes kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 519 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

På Ystines er det en fjellvegg med 6 kjente runeinnskrifter, men alle er ikke fullstendige. N 519 er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:



... [biaurn(u)]... × ristu × ru(n)(a)r : þisar
... [rutsm](a)urkum : uisa : birt (a)t

... Bjôrnu[lfr] ristu rúnar þessar. ... Ruðsmôrkum/Ruðsmôrkum vísa bert at.
Dette kan være i norrønt ..] Björnulfr ristu rúnar þessar [..] Ruðs morkum vísa bert at.

Ord for ord betyr dette "..] Bjørnulf ristet disse runer [..] Rudsm...viser (de) tydelig til", men verbet "risse" - ristu - er her skrevet i flertallsform, altså må det være flere som har vært sammen om runeinnskriften. Og hva betyr Ruðsmorkum? Det kan kanskje siktes til en rydning i skogen. Mest sannsynlig er runeinnskriften, eller rettere sagt bergveggen runeinnskriften er skrevet på, et endi- eller endamerki - et grenseskjell.

Det kan altså være snakk om et sjónhending, øyemerke, altså i dette tilfelle luftlinjen mellom to øyemerker som setter en grense mellom to eiendommer. Dette underbygges også av flertallsformen av å risse, slik at det kan ha stått "NN og Bjørnulf ristet ... osv.". N 520 kan være begynnelsen på denne innskriften.

English: "... (they) show clearly (the way) to Ruðsmark/the (border)markers of the clearings. ... (and) Bjôrnulfr carved these runes."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤  Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 90.
¤   Magnus Källström, Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43: Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007, side 419f.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.
¤   Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N 520 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til vikingtiden og kan eventuelt være begynnelsen på N 519.

Innskriften lyder:
[(b)irkr (a)u- ---r]
Bergr o[k þei]r
Norsk: "Bergr og ......"., men ser man denne runeteksten som begynnelsen på N519 får man Bergr ok þeir Bjornulfr ristu rúnar þessar.

Dvs "Bergr og Bjørnulf skrev disse runer"

English: "Bergr and (Bjôrnulfr carved these runes.)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 93.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.
¤   Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N 521 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:



[u](n)di[r a=us](t)(a)-(u)-(r)(þ)re o=rf er gul g-(y)-- niu a=lna --þr

Undir austanveðri horf er gull geymt níu alna niðr.

Norsk: "Under (det) østre hjørnet er gull gjemt ni alen ned".

English: "Gold is hidden nine ells below under the eastern corner."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 94.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.
¤   Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)






N 522 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

...ohr

????

Innskriften kan bare tolkes ved hjelp av gjetninger.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.
¤   Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)






N 523 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

--------- --is(t)= =ru(n)(a)r

... [re]ist rúnar.

Norsk: "... skrev runer.

English: "... carved runes."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.
¤   Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





N 524 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:



her er f=e fo=lget untir st-ni þess(u)m

Hér er fé folgit undir steini þessum.

Norsk: "Her er gods skjult under denne sten".

English: "Wealth is concealed here under these stones."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.
¤   Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)



ⴲ


N 525 - LOGTUN KIRKE, FROSTA KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Foto: Oddvar Grønli. CC-BY-SA 4.0

Foto: Oddvar Grønli. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekiste.

Innskriften lyder:

f
f

??

Ofte tolker man en innskrift kun med én f-rune eller med fu, som en futhark-innskrift. I dette tilfelde er det snakk om to 2 f-runer som er ristet på to forskjellige steder, ved låsen på kisten og ved løftehåndtaket på lokket. Man kan tenke seg at runene skulle ha en beskyttende virkning.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.|⇗
¤   Bilde av kisten fra Logtun kirke. Foto: Oddvar Grønli. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 526 - SAKSHAUG KIRKE I, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er datert til 1184 og er ristet på er ristet i klebersten utvendig på vestre side av korinngangen ca. 1 meter over jorden. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.

Innskriften lyder:



petramik

Pétr á mik

Norsk: "Peter eier meg".

Engelsk: "Pétr owns me."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 100.|⇗
¤   Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)
¤   Plassering av runeinnskriftene i Sakshaug kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗



ⴲ


N 527 - SAKSHAUG KIRKE II, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Tegning: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er inneholder en skipsfigur og er løst ristet i kalkpussen utvendig på vestsiden av korinngangen og er datert til 1184.

Innskriften lyder:



he=r sto=þ k=no=r uti

Hér stóð knôrr úti.

Norsk: "Her stod knarr ute".

Engelsk: "The cargo-ship stood outside here."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 100.|⇗
¤   Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)
¤   Plassering av runeinnskriftene i Sakshaug kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗



ⴲ


N 528 - SAKSHAUG KIRKE III, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten like under kapitél i portalen inn til koret.

Innskriften lyder:



-uþork hnias tbmly

fuþork hnias tbmly

Dette er futhorken, men f-runen er tapt.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 104.|⇗
¤   Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)
¤   Plassering av runeinnskriftene i Sakshaug kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗



ⴲ


N 529 - SAKSHAUG KIRKE IV, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.

Innskriften lyder:

rumfa=re

Rúmfari

Norsk: "Romafarer (en som farer til Rom på pilgrimsreise)".(?)

Engelsk: "Traveller to Rome."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 104.|⇗
¤   Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)
¤   Plassering av runeinnskriftene i Sakshaug kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗



ⴲ


N 530 - SAKSHAUG KIRKE V, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er datert til middelalderen og står på høyre side av kordøren på bygningsteinen under kapitelet.
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften lyder:



ua=lþr ok is r þir(i) ru(m)fa=re

Válaðr(?) ók i r[eið] þeirri, Rúmfari.

Innskriften omtaler Rúmfari og henspeiler på en mann som har reist på pilegrimsreise til Rom.

Norsk: "Den fattige (?) reiste i denne vogn, Romafarer"??

Engelsk: "The pauper(?) went in this wagon, the traveller to Rome".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 105.|⇗
¤   Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)
¤   Plassering av runeinnskriftene i Sakshaug kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗



ⴲ


N 531 - SAKSHAUG KIRKE VI, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er datert til middelalderen, er en treinnskrift og står på innsiden av trebommen i korportalen.

Innskriften lyder:



a=ue ma=ria gracia

Ave Maria gracia.

Innskriften er en hyldes til Jomfru Maria.

Engelsk: "Hail Mary, (full of) grace."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 106.|⇗
¤   Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)
¤   Plassering av runeinnskriftene i Sakshaug kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗



ⴲ


N 532 - SAKSHAUG KIRKE VII, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er datert til 1184.

Innskriften lyder:

her sto=þ ro=þ(a=)(r) --rt=rat=(u)ba

Hér stóð róðr ...

Norsk: "Her stod roret".

Engelsk: "The rudder stood here ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 106.|⇗
¤   Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)
¤   Plassering av runeinnskriftene i Sakshaug kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗



ⴲ


N 533 - SAKSHAUG KIRKE VIII, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

fuþo(r)k --

"fuþork" ...

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 110.|⇗
¤   Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)
¤   Plassering av runeinnskriftene i Sakshaug kirke. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗



ⴲ


N 534 - MÆRE KIRKE, MÆRE KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en hårnål av ben som ble funnet under koret. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 2336).

Innskriften lyder:

(k)iæte guþ þes er k o=(l)ma=þa

Gæti Guð þess er [e]k olmaða.

Norsk: "Gud bevare ham som jeg hisset opp (gjorde olm)".

English: "May God protect him whom I enraged."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 110.
¤   Bilde av hårnålen med runeinnskrift.
¤   Koordinater: (63.9339 ; 11.3948)





N 535 - HELBOSTAD, NAMDALSEID KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste halvdel av 1300-tallet og er og er ristet på en sølje av sølv. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 13107).

Innskriften lyder:

' margret * a * mek *

Margrét á mik.

Norsk: "Margret eier meg".

English: "Margrét owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 115.






N 536 - FOR (STOD) STAVKIRKE, STEINKJER, TRØNDELAG


N356 Stod stavkirke. Foto: Ukjent, NTNU fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til tidlig på 1200-tallet og er ristet på en gravstein. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 446).

Innskriften lyder:



her ÷ huil
r (:) sra ÷ -l-metter ÷ prester : faþer ÷ ma
rga(r)...
...(þ) (s)(a)(l)læ iui ÷ rani ÷ akku ÷
biþir ÷ pater ÷ nos
ter ÷ fi
rrit s
ol han
þorsstein
gerþe mi

Hér hvílir Síra Klemetr prestr, faðir Margar[étu]. [Fri]ð(?) sælu(?) yfir(?) Hrana(?) ekkju(?). Biðið Pater noster fyrir sál han[s]. Þorsteinn gerði mi[k].

Norsk: "Her hviler Sira Klemet prest, far til Margar(eta) .... Beder Pater noster for hans sjel. Torstein gjorde meg".

English: "Here rests Sir Klemetr the priest, Margaréta's father. Peace(?), fortune(?) for Hrani's(?) widow(?). Pray Our Father for his soul. Þorsteinn made me."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 116.



ⴲ


N 537 - ENGSTAD, RANEM KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:



a=krþos eller k=arþos

.../garðáss(?)

Norsk: "gjerdeåsen" i betydning av en Åsagud som passer gården.

Engelsk: ".../Farm-sprite(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 120.
¤   Bilde av innskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤   Tegning av innskriften. Tegning: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 538 - HAMARØY, NORDLAND



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et drikkehorn. Oppbevares på Historisk museum, Bergen (Ma. 431).

Innskriften lyder:

rooo

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 124.
¤   Bilde av drikkehornet.





N 539 - UKJENT STED, NORDLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et snellehjul av klebersten. Oppbevares på Oldsaksamlingen i Oslo.

Innskriften lyder:

abcþ(e)fghik(l)(m)(n)op(u)rstø(y)

"abcdefghiklmnopurstøy"

Dvs. det latinske alfabetets rekkefølge ristet med runer : abcdefghiklmnopurstøy.

English: "abcdefghiklmnopurstøy"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 125.



ⴲ


N 540 - SENJA (BOTNHAVN), TROMS


Foto: Norges Artiske museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en halsring av sølv. Oppbevares på Tromsø museum sammen med resten af fundet.

Innskriften lyder:



furu- trikia frislats a
uit auk uiks fotum uir skiftum

Fórum drengja Fríslands á vit, ok vígs fôtum vér skiptum.

Norsk: "Vi fór til møde med Frislands 'drenge', og krigsbytte vi (mellom oss) delte".

Engelsk: "We travelled to meet the valiant men of Frisia (and) we divided the spoils of the fight."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nærbilde av runeinnskrften. Foto: Adnan Icagic, Norges Artiske museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 127.
¤   Bilde av halsringen. Foto: Norges Artiske museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.


ⴲ


N 541 - UKJENT STED - RELIKVIESKRINET "DET IRSKE SKRIN"


Foto: Nationalmuseet, Danmark. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på undersiden av et relikvieskrin. Relikvieskrinet kalles "Det irske skrin" eller "Rannvaigs skrin". Oppbevares på Nationalmuseet, København.

Innskriften lyder:

ranuaik a kistu þosa

Rannveig á kistu þessa.

Norsk: "Rannveig eier denne kiste".

Engelsk: "Rannveig owns this chest."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Bilde av skrinet. Foto: Lennart Larsen, Nationalmuseet, Danmark. CC-BY-SA 4.0.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 141.


ⴲ


N 542 - UKJENT STED - BRONSEØKS MED ANSIKT


Foto: John Lee, Nationalmuseet, Danmark. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en bronseøks. Innskriften er langs skafthullet. Oppbevares på Nationalmuseet, København.

Innskriften lyder:

kasi -

Gási [á].

Norsk: "Gåse [eier]".

Engelsk: "Gási [owns]."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 144.


ⴲ


N 543 - UKJENT STED - RUNESTEIN VI


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Oppbevares på Universitetets Historiske Museum, Bergen.

Innskriften lyder:

... ...n : þino : ift atla : fus...

...- s(t)(i)ns : auk suis(t)u... ...

... [stei]n þenna ept Atla, fós[tra]... ...steins/Steins ok systu[r] ...

Norsk: "(N.N. reiste) denne sten etter Atle, (sin) fos(terfar [eller -bror, - sønn]).. -steins (eller Steins) og søster (eller søsters)".

Engelsk: "... this stone in memory of Atli, (his) foster- ... ...-steinn's / Steinn's and sister ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 146.


ⴲ


N 544 - UKJENT STED - RUNESTEIN VII


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Oppbevares på Universitetes historiske museum, Bergen.

Innskriften lyder:

...- : --in : þana : ...

... [ste]in þenna ...

Norsk: "... denne sten ..."

Engelsk: "... this stone ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 148.


ⴲ


N 545 - UKJENT STED

Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på en dokumentskrin av tre, samme som skrin som N 546. Oppbevares på Kunstindustrimuseet i Oslo (nr. 3618).

Innskriften lyder:

þo=la{K}r ÷ a mik

Þorla{k}r á mik.

Norsk: "Torlak eier meg".

English: "Thorlak owns me"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 149.





N 546 - UKJENT STED

Innskriften er datert til middelalderen og er og er ristet på en dokumentskrin av tre, samme som skrin som N 545. Oppbevares på Kunstindustrimuseet i Oslo (nr. 3618).

Innskriften lyder:

klkr

klukkari(?)

Norsk: "klokker".

English: "bell-ringer(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 149.





N 547 - UKJENT STED

Innskriften er datert til 1300-tallet og er ristet på et oblatjern (det såkalte Kong Olufs oblatjern). Oblatjernet er tapt.

Innskriften lyder:



[abctefkhiklmnopqbstuhy-øæ ifæb ÷ grþe mik son ÷ þores ÷ sindras]

"abc osv."........ Ívarr gerði mik, sonr Þóris Sindras[onar].

Norsk: "Ivar gjorde meg, Toris Sindrasson søn". Første del er et forsøk på å skrive det latinske alfabets rekkefølge med runer.

English: "abctefkhiklmnopqbstuhyøæ Ívarr made me, son of Þórir Sindri's son."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 150.
¤   Bilde av Kong Olufs oblatjerns runeside.





N 548 - ALSHUS, KRÅKERØY KOMMUNE, ØSTFOLD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blykors. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27421).
Antakelig en innskrift med magisk hensikt. Umulig å tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 153.





N 549 - HALLVARDSKIRKEN, MINNEPARKEN I GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til ca år 1200 ristet på en gravsten av kalkskiffer.

Innskriften lyder:



+ olafr : let : læg... ... ... ... ... ...ur sins :
have hu=æær e=r ræþr þæssa list himin
rikis : uisst

Ólafr lét legg[ja stein þenna yfir ...] [fôð]ur/[bró]ður síns. Hafi hverr, er ræðr þessa list, Himinríkis vist.

Norsk: "Olav lot legge [denne sten over N.N....] sin fars (eller brors). Have hver som tyder denne (rune)list, bolig i Himmelrike!".

English: "Ólaf had this stone laid over ... his father/brother. May each who interprets this riddle have the provisions of Heaven."

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 155.





N 550 - HARATON, AURSKOG KOMMUNE, AKERSHUS

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyamulett. Innskriften lar seg ikke tolke. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27348).
Nonsensinskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 158.



ⴲ


N 551 - HAMAR BISPEGÅRD, VANG KOMMUNE, HEDMARK


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten av kalksten. Oppbevares på Hedmarksmuseet (HK nr. 544).

Innskriften lyder:



þe(t) : sæ(k)ir : biskup : at : þi

Þet segir biskup at því.

Norsk: "Det sier biskopen om det".

Engelsk: "This (is what) the bishop says about that."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 160.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 552 - TORKELSBY, VÅLER KOMMUNE, HEDMARK.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate, amulett.

En mulig nonsensinskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 161.
¤   Bilde av innskriften.



ⴲ


N 553 - KVIKNE STAVKIRKE, TYNSET, HEDEMARK, INNLANDET


N 553 Kvikne stavkirke. Foto: Nasjonalbibloteket. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på et treperm. Oppbevares på Oslo universitetsbibliotek (mskr. nr. 102, oktav).

Innskriften lyder:



{KUIK}na ÷ {KK}a ÷ a (m)ik ÷

{Kvik}na {k}[ir]{k}[j]a á mik. dvs. Kvikna kirkja á mik

Norsk: "Kvikne kirke eier meg".

Innskriften er en blanding av runer og latinske bokstaver, og i translasjonen er de latinske bokstaver skrevet med store bokstaver, mens runene skrives med små.

English: "The church of Kviknar owns me. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 162.|⇗
¤   Kvikne psalteriet (Ms.8° 102 Psalterium)|⇗.



ⴲ


N 554 - HEDAL STAVKIRKE II, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND


Hedal runeinnskrift nr. II, III, IV og V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på innsiden av svalgangens nordvegg, på planken med glugge, nær nordvestre hjørne. En del av runene mangler.

Innskriften



... gæti þín Klemetr ok allir helgir menn, þat sé satt

Norsk: "... vogte deg Klemet og alle hellige menn, det være sant"

English: "... may Klemet and all holy men protect you. May it be true(?)."

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind 5. nr. 554.|⇗
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriftene Hedal stavkirke II - V. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 554 - HEDAL STAVKIRKE II, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND


Hedal runeinnskrift nr. II, III, IV og V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på innsiden av svalgangens nordvegg, på planken med glugge, nær nordvestre hjørne. En del av runene mangler.

Innskriften



... gæti þín Klemetr ok allir helgir menn, þat sé satt

Norsk: "... vogte deg Klemet og alle hellige menn, det være sant"

English: "... may Klemet and all holy men protect you. May it be true(?)."

Litteratur:
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind 5. nr. 554.|⇗
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriftene Hedal stavkirke II - V. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 555 - HEDAL STAVKIRKE III, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND


Hedal runeinnskrift nr. II, III, IV og V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Ristningen er ristet på planken til høyre for nr. II, 75 cm over svillen.

Innskriften lyder:



p patær

... pater.

Norsk: "Pater (fader)"

English: "... Father. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 164.|⇗
¤   Bilde av innskriftene Hedal stavkirke II - V. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriftene Hedal stavkirke III - V. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 556 - HEDAL STAVKIRKE IV, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND


Hedal runeinnskrift nr. II, III, IV og V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Ristningen er like til høyre for, og under nr. III.

Innskriften lyder:



+ æ(g)h-

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 167.|⇗
¤   Bilde av innskriftene Hedal stavkirke II - V. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriftene Hedal stavkirke III - V. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 557 - HEDAL STAVKIRKE V, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND


Hedal runeinnskrift nr. II, III, IV og V. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Ristningen står som fortsettelse av nr IV men uten direkte samhørighet.

Innskriften lyder:



patæ r

"Fader"

English: "Father. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 167.|⇗
¤   Bilde av innskriftene Hedal stavkirke II - V. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriftene Hedal stavkirke III - V. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 558 - HEDAL STAVKIRKE VI, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND


Hedal runeinnskrift nr. VI. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på planke nr. 16 fra vest i nordre svalgangsvegg, 70 cm over svillen.

Innskriften lyder:

fuþork hnias tblmy

fuþork hnias tblmy.

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 167.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 559 - HEDAL STAVKIRKE VII, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på sydsiden av sydøstre hjørnestav, 22 cm over basen.

Innskriften lyder:

fuþork hnias tb(m)l(y)

fuþork hnias tbmly.

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 167.|⇗



ⴲ


N 560 - VESTRE SLIDRE KIRKE II, SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på en bygningssten tilhørende Vestre Slidre kirke.

Innskriften lyder:



...kiu

...[kir]kju(?)

Norsk: "...kirke".

Engelsk: "church(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.|⇗
¤   Koordinater: (61.09039 ; 8.97992)



ⴲ


N 561 - VESTRE SLIDRE KIRKE III, SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på en bygningssten tilhørende Vestre Slidre kirke.

Innskriften lyder:



maria

María

Norsk: "Maria".

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.|⇗
¤   Koordinater: (61.09039 ; 8.97992)



ⴲ


N 562 - VESTRE SLIDRE KIRKE IV, SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND


Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på en bygningssten tilhørende Vestre Slidre kirke.

Innskriften lyder:



maria

María

Norsk: "Maria".

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.|⇗
¤   Koordinater: (61.09039 ; 8.97992)



ⴲ


N 563 - ØYE STAVKIRKE, VANG KOMMUNE, INNLANDET


Foto: Ukjent, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på høyre side av døren inn i koret fra syd.

Innskriften er et maria-diagram og lyder:

Monogrammet eller binderunen inneholder disse runene:

m=a=r=i=a

María

Norsk: "Maria".

Engelsk: "Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.|⇗
¤   Koordinater: (61.16713 ; 8.39945)



ⴲ


N 564 - HØRE STAVKIRKE, VANG KOMMUNE, INNLANDET


Detalje av N 564. Foto: Geir Ove Andreassen. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til ca år 1180 ristet på er ristet inn på staven inne i prekestolen.
Innskriften lyder:



þ(a) ÷ um ÷ þat ÷ su(m)(a)(r) (÷) ---- (:) (þ)(æ)ir : brøþr : ælling(r) (:) (o)k : auþun : hokoa : til : kirkiu : þessar : er : ærlinkr : i(a)... ...(l) : i * niþar:ose ÷

Þá, um þat sumar [létu] þeir brœðr Erlingr ok Auðun hôggva till kirkju þessar, er Erlingr ja[rl fe]ll í Niðarósi.

Norsk: "Den sommeren da brødrene Elling og Audun lot hogge (tær) til denne kirke, da falt Erling Jarl i Nidaros".

Runeinnskriften har vært brukt til å fastsette alderen på Høre stavkirke. I året 1179 falt Erling Skakke i slaget på Kalvskinnet i Nidaros.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.|⇗
¤   Koordinater: (59.61468 ; 10.45916)
¤   Detalje av N 564 Foto: Geir Ove Andreassen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Detalje av N 564 Foto: Geir Ove Andreassen. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av innskriften av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 565 - GOL STAVKIRKE I, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 565 Gol stavkirke I. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



-ri(s)t aaa mik

Kristr á(?) mik.

Norsk: "Kristus eier meg".

Engelsk: "Christ owns(?) me."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 175.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤     Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)






N 566 - GOL STAVKIRKE II, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 566 Gol stavkirke II. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



(g)ys a mik þiat ek erfiþar

Kyss á mik, þvíat ek erfiða.

Norsk: "Kyss meg, fordi jeg har det tungt".

Engelsk: "Kiss me because I am troubled."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 178.
¤     Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)
¤     Bilde av innskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 567 - GOL STAVKIRKE III, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 567 Gol stavkirke III. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Engelsk: "fuþork" or "vagina"

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 180.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤     Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)






N 568 - GOL STAVKIRKE IV, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 568 Gol stavkirke IV. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



hlbiork

Hallbjôrg

Norsk: "Hallbjørg".

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 180.
¤     Bilde av runeinnskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤     Runeinnskriftenes plassering på vestvegg i Gol Stavkirke. Tegning: Norsk Folkemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤     Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)






N 569 - GOL STAVKIRKE V, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 569 Gol stavkirke V Del 1 - 5. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



÷ kekhnke ÷ ekng ÷ pddadrdtkkd ÷ ednnr ÷ ardd ÷ skpsdd :÷ kfididmsdefkeddatafisif :÷
: t(o)tas
÷ ego ÷ dini ÷

... ... .. ... ... ... ... ... ego ...

Norsk: "... ... ... ... ... ... ... ... jeg ..."

Engelsk: "... ... ... ... ... ... ... ... I ..."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 180.
¤     Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0: - N 569 Gol stavkirke V del 1|⇗ -   N 569 Gol stavkirke V del 2|⇗ -   N 569 Gol stavkirke V del 3|⇗ -   N 569 Gol stavkirke V del 4|⇗ -   N 569 Gol stavkirke V del 5|⇗.
¤     Runeinnskriftenes plassering på vestvegg i Gol Stavkirke. Tegning: Norsk Folkemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.






N 570 - GOL STAVKIRKE VI, GOL KOMMUNE, BUSKERUD



N 570 Gol stavkirke VI. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



pater noster k(i) (e)(s) in slis

Pater noster qui es in cælis.

Innskriften er en bønn: "Fader vår du som er himlen".

Engelsk: "Our Father who art in Heaven."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 183.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤     Runeinnskriftenes plassering på vestvegg i Gol Stavkirke. Tegning: Norsk Folkemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.






N 571 - GOL STAVKIRKE VII, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 571 Gol stavkirke VII. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



non siþ

Non sit.

Norsk: "skal ikke være".

Engelsk: "Be not."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 183.
¤     Bilde av runeinnskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤     Runeinnskriftenes plassering på vestvegg i Gol Stavkirke. Tegning: Norsk Folkemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.






N 572 - GOL STAVKIRKE VIII, GOL KOMMUNE, BUSKERUD

N 572 Gol stavkirke VIII. Foto: Ukjent, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0

N 572 Gol stavkirke VIII. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



kekhnke

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 184.
¤     Bilde av innskriften. Foto av Ogneslav. ©|⇗.
¤     Bilde av N 572 Gol stavkirke VIII. Foto: Ukjent, Riksantikvaren. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤     Runeinnskriftenes plassering på vestvegg i Gol Stavkirke. Tegning: Norsk Folkemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.






N 573 - GOL STAVKIRKE IX, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 573 Gol stavkirke IX. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



æ t þ f f s s a n t æ t þ f f s s a n t

e[inn] t[veir] þ[rír] f[jóra] f[imm] s[ex] s[jau] á[tta] n[íu] t[íu] e[llifu] t[olf] þ[rettán] f[jórtán] f[imtán] s[extán] s[jaután] á[ttján] n[ítján] t[uttugu]

Norsk: "en to tre fire fem seks syv åtte ni ti elve tolv tretten fjorten femten seksten søtten atten nitten tyve".

Engelsk: "One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten, eleven, twelve, thirteen, fourteen, fifteen, sixteen, seventeen, eighteen, nineteen, twenty."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 184.
¤     Bilde av runeinnskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤     Runeinnskriftenes plassering på vestvegg i Gol Stavkirke. Tegning: Norsk Folkemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.






N 574 - GOL STAVKIRKE X, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 574 Gol stavkirke X. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
Innskriften lyder:



kekhnke

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 186.
¤     Bilde av runeinnskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤     Runeinnskriftenes plassering på vestvegg i Gol Stavkirke. Tegning: Norsk Folkemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.






N 575 - GOL STAVKIRKE XI, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 575 Gol stavkirke XI. Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



ra=þ rett ru(=n)a=r þesar

Ráð rétt rúnar þessar.

Norsk: "Råd rett disse runer".

Engelsk: "Rightly interpret these runes!"

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 186.
¤     Bilde av runeinnskriften. Foto av Ogneslav. © |⇗.
¤     Runeinnskriftenes plassering på vestvegg i Gol Stavkirke. Tegning: Norsk Folkemuseum. CC-BY-SA 4.0|⇗.






N 576 - GOL STAVKIRKE XII, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 576 Gol stavkirke XII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



sku-a æih(i)

Skunda eigi!

Norsk: "Skynd deg ikke".

Engelsk: "Do not hurry!"

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 186.
¤     Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)
¤     Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗






N 577 - GOL STAVKIRKE XIII, GOL KOMMUNE, BUSKERUD


N 577 Gol stavkirke XIII. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på baksiden av av portalen. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.

Innskriften lyder:



þet--

þetta(?)

Norsk: "Dette...".

Engelsk: "this(?)"

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 187.
¤     Bilde av runeinnskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤     Bilde av portalen med runeinnskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 578 - OSEBERG, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på den såkalte "Shetelig's slede".

Innskriften lyder:

...-r

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 188.
¤   Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.



ⴲ


N 579 - KAUPANG, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD

Innskriften er datert til vikingtiden (875-925) og er ristet på en bronseskål. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:

i muntlauku

í mundlaugu

Norsk: "i mundlaug". Mundlaug er et spesiell type kar.

English: "in the handbasin"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 189.
¤   Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.



ⴲ


N 580 - BERG KIRKE, BERG KOMMUNE, VESTFOLD


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en stein som sitter i nordveggen i koret. Runene ble oppdaget i 1967.

Innskriften lyder:

asiuh nayr ay ' (e)s raon þ rey=ras

Ástug nœr ey! Er raun at hrerask.

Norsk: "Du kjærlige, gi vederkvegelse (til legme og sjel) - alltid (her og hisset)! Det er en prøvelse å bli avfeldig".

Engelsk: "Beloved, nourish (me) (= spiritually) for ever! (Human) decay is a trial."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 192.
¤   Koordinater: (58.99303 ; 9.91922)
¤   Bilde av runeinnskriften. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N 581 - HEDDAL STAVKIRKE II, HEDDAL KOMMUNE, TELEMARK


Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til første halvdel av 1300-tallet og er ristet på den såkalte "Klokkarpulten", som er en del av det opphavelige middelalderrinteriøret i Heddal stavkirke. Orginalen står i dag på Folkemuseet i Oslo.

Innskriften lyder:



ma=rka=rita=r : eiriks(:)totto=r : olafs sylua=r:smiþs :

Margarétar Eiríksdóttur, Ólafs Silfrsmiðs.

Norsk: "Margareta Eiriksdatter (og) Olav sølvsmed".

Engelsk: "Margarét Eiríkr's daughter's, Ólafr the silversmith's."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 196.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 582 - UPPSTAD, HYLESTAD KOMMUNE, AUST-AGDER


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et spinnehjul. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:



halha * a snalt þenan

Helga á snáld þenna.

Norsk: "Helga eier denne 'snåld' (dvs. snellehjul)".

Engelsk: "Helga owns this spindle-whorl."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 198.
¤   Bilde av spinnehjulet. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤   Bilde av spinnehjulet. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 583 - HESBY KIRKE, FINNØY KOMMUNE, ROGALAND



Innskriften er datert til siste del av 1200-tallet og er ristet utvendig i østveggen i koret på kvaderstein nr. 3 i sørøstre hjørne. Hesby kirke er en steinkirke.

Innskriften lyder:



÷ þæssa=r ÷ run=ne=r ÷ rest ÷ eiriker ÷ ba=r--r ÷ fe(i)(t) þa=n=n ÷ ueter ÷ (æ)r ÷ ho=n=n ÷ ua=r reist ÷ uallet=e ÷

Þessar rúnar reist Eiríkr prestr(?). Fecit þann vetr er hon var reist. Valete.

Norsk: "Eirik prest ristet disse runenen. Han gjorde (de) den vinteren da hun (kirken) ble bygget. Vær hilset".

Engelsk: "Eiríkr the priest carved these runes. He made (them) that winter when it (the church) was carved (=built). Farewell!"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 199.|⇗
¤   Koordinater: (59.17621 ; 5.81367



ⴲ


N 584 - HESBY KIRKE, FINNØY KOMMUNE, ROGALAND



Innskriften er datert til siste del av 1200-tallet og er ristet utvendig i østveggen i koret på kvaderstein nr. 3 i sørøstre hjørne. Hesby kirke er en steinkirke.

Innskriften lyder:



þæssa=r : runa=r

Þessar rúnar.

Norsk: "Disse runer".

Engelsk: "These runes"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 201.|⇗
¤   Koordinater: (59.17621 ; 5.81367



ⴲ

N 585 Grindheim Foto: Aslak Liestøl

N 585 - GRINDHEIM STAVKIRKE II

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en helle av skifer. Oppbevares på Universitetet i Bergen.

Innskriften lyder:



-f(r)-(þ)(r) * -a-tallet- * ku-(n) --u-

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 202.|⇗
¤   Koordinater: (59.66983 ; 6.00400)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N 586 - MOSTER KIRKE I, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0


Kalkering: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Moster Kirke.

Innskriften lyder:



(o) gu(þ) e=r alt m(a)(t)i : a(r)la kæt(e) * (r)-a-- r-n-rso-ar han=n ræis- ru=na=r

Ó Guð, er alt mátti árla, gæti ... Ragnarssonar. Hann reist rúnar.

Norsk: "O Gud, som maktet alt i opphavet, se til N.N. Ragnarsson. Han ristet dette".

Engelsk: "O God, who since the beginning has presided over all, protect ... Ragnarr's son. He carved runes. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 203.|⇗
¤   Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)



ⴲ


N 587 - MOSTER KIRKE II, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND


Kalkering: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Moster Kirke.

Innskriften lyder:



s(a)-----(s)(a) : i : (h)(a)s(i)ra : minum : i : biorh(u)-(n) (a)r : m(i)r : kæ(i)nti : (r)(o)(k) (:) at (:) (h)(o)mni : (m)(i)l

... ... ... mínum í Bjôrgvin, er mér kendi ... at ... ...

Norsk: "... ... ... mine(?) i Bergen, som kjente mig ... det ... ..."

Engelsk: "... ... ... mine(?) in Bjôrgvin (Bergen), who knew me ... that ... ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 204|⇗.
¤   Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)



ⴲ


N 588 - MOSTER KIRKE III, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Moster Kirke.

Innskriften lyder:



ælntir

Erlendr

Norsk: "Erlend".

Engelsk: "Erlend"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 207.|⇗
¤   Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)



ⴲ


N 589 - MOSTER KIRKE IV, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Moster Kirke.

Innskriften lyder:



bal(i) brat(i) rist

Páll Bratti reist.

Norsk: "Pål Bratti risset".

Engelsk: "Páll the Proud carved."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 208.|⇗
¤   Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)



ⴲ


N 590 - MOSTER KIRKE V, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Moster Kirke.

Innskriften lyder:



þo=rir

Þórir

Norsk: "Torir".

Engelsk: "Thorir"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 208.|⇗
¤   Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)



ⴲ


N 591 - MOSTER KIRKE VI, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten tilhørende Moster Kirke.

Innskriften lyder:



olafr

Ólafr

Norsk: "Olaf".

Engelsk: "Olaf"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 208.|⇗
¤   Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)



ⴲ


N 592 - RØLDAL STAVKIRKE I, ULLENSVANG KOMMUNE, VESTLAND


N 592 Røldal stavkirke I. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og ristet på høyre side av korinngangen på selve beitskien som har form som en pilaster.

Innskriften lyder:



þossæin

Þorsteinn

Oversatt til norsk blir det "Torstein".

English: "Thorstein"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 209.|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (59.83085 ; 6.82275)



ⴲ


N 593 - RØLDAL STAVKIRKE II, ULLENSVANG KOMMUNE, VESTLAND


N 593 Røldal stavkirke II. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på østveggen av koret, på 4. tile fra nord.

Innskriften lyder:



fuþ(o)rk hnias tblme(æ)

fuþork hnias tblmeæ

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 209.|⇗
¤   Koordinater: (59.83085 ; 6.82275)



ⴲ


N 594 - HEFTE, VOSS KOMMUNE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en drikkehorn. Oppbevares på Nordiska museet, Stockholm (nr. 15520)

samson

Samson

Norsk: "Samson"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 210.





N 595 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et banketre.

Innskriften lyder:

æltriþ a

Eldríðr á.

Norsk: "Eldrid eier."

English: "Eldrid owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 211.





N 596 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til ikke yngre en mitden av 1000-tallet og er ristet på et stykke tre.

Innskriften lyder:

...kat : þurunr -----

... Þórunnr ...

Norsk: "... Torunn".

English: "... Thorun"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 212.





N 597 - MYKLEBOSTAD, VISTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekiste.

Innskriften lyder:

þo
o=l=a=f

... Ólaf

Norsk: "... Olaf".

English: "Olaf"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 212.
¤   Imer 2007


ⴲ


N 598 - NORSK RUNE-MYNT


Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum. ©

Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.

Innskriften lyder:



+ lofrikr * a * mot : þta :

Lofríkr á mót þetta.

Norsk: "Lofrik eier dette stempel".

Engelsk: "Lofríkr owns this stamp."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 215.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.


ⴲ


N 599 - NORSK RUNE-MYNT


Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum. ©

Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.

Innskriften lyder:



+ askel * lo benek : þen

Áskell á penning þenn[a].

Norsk: "Åskel eier denne penning".

Engelsk: "Áskell owns this penny (ie. stamp)."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.


ⴲ


N 600 - NORSK RUNE-MYNT


Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum. ©

Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.

Innskriften lyder:



olafr kunukr

Ólafr konungr.

Norsk: "Kong Olav".

Engelsk: "King Olaf."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.


ⴲ


N 601 - NORSK RUNE-MYNT


Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum. ©

Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.

Innskriften lyder:



aslak

Áslakr

Norsk: "Aslak".

Engelsk: "Aslak"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.


ⴲ


N 602 - NORSK RUNE-MYNT


Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum. ©

Innskriften er datert til vikingtiden. Penninger med runeinnskrift ble preget i Norge i en kort periode under Olav Kyrre (1066-1093). Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Samtidig i Danmark ble det under Sven Estridsen (1047-1075) preget tilsvarende runepenninger i en kort periode fra ca. 1064-1075.

Innskriften kan lyde:



kunar * a * mot þita eller kunar a mot þisa eller kunar : a : mot þisk

Gunnarr á mót þetta.

Norsk: "Gunnar eier dette stempel"

Engelsk: "Gunnar owns this stamp."

eller

kunar : mot þisa

Gunnarr mót þessa.

Norsk: "Gunnar eier dette stempel".

Engelsk: "This Gunnarr's stamp."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗.


ⴲ


N 603 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31265).

Innskriften lyder:

... -g(r)(e):gie : igni:bus : ka=l(e)sko : æius : koti:die : in amo=re : græs:ko ...
...--(s) : agam : teneri : uirgo : sik * agamus : ambos : (s)umus ...
...-n--a : lusis : agone : Yilum*ena : kuæruli : tæria (r)-... ...

[Virginis eg]regie ignibus calesco [et] eius cotidie in amore cresco; ... ... agam teneri virgo sic agamus ambos sumus ... ... lucis agone. Philomena querule Terea r[etractat], ...

Runeteksten er skrevt på latin, og har paraleller til to sanger, "Amor habet superos" og "Axe Phebus aureo" i Carmina Burana, en samlingen av vagantviser fra Benediktbeuernklosteret i Bayern.

English: "I am becoming inflamed with the fires (of love) for the exquisite maiden, and grow daily (more) in love with her ... ... ... with life's(?) despondency. Philomena lamenting struggles with Tereus ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 1.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N B330
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 604 - SØRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til efter ca år 1248 ristet på en runekjevle (BRM 0/30315).

Innskriften lyder:

d=ucite ÷ diskrete : uita=m ÷ ku=e ÷ --(n)-...
uæst=ra ÷ salus ÷ mete : siþ : næcia : ...

ducite discrete vitam, que ... vestra salus mete sit nescia ...

Oversatt fra latin til norsk blir det "Før (de) på en forstandig måte det livet som ....! Måtte deres helse (hell og lykke) våre grenseløs (uten kjenskap til grenser)...! ".

English: "Lead a life discreetly, which ... May your (good) health know no bounds .."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 9.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N B296
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 605 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til siste del av 1200-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/13033).

Innskriften lyder:

amoruin

amor vin[cit]

Runeteksten er en strofe hentet fra et kjent dikt i middeladren, Bucolica, Ecloga 10, vers 69: "Omnia vincit Amor; et nos cedamus Amori". Strofen er fundet flere ganger, og ofte som her, er rekkefølgen av ordene ombyttet.

Oversatt fra latin til norsk blir originalteksten "Amor vinner på alt; la oss gi etter for kjærligheten".

English: "Love conquers".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 11.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket
¤   Tidligere signum: N B71





N 606 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/84381).

Innskriften lyder:

÷
× al=len uar ek
(a)l
dekor : amenita : flos : amoris

Alinn var ek ... decor amenita[s], flos amoris

Første linje af runeteksten er på norrønt, og den sidste på latin. Oversatt til norsk blir den norrøne teksten "Født/fostret var jeg". og den latinske teksten "pryd for det vakre (landskapet), kjærlighets blomst".

English: "I was born. ... A charm of delightfulness, a flower of love."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 13.
¤   Tidligere signum: N B563
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 607 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er enn år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/10568).

Innskriften lyder:

ru*ma * kapud * mundi
ut ÷ uar ÷ ek i kær

Roma, caput mundi. Út var ek í gær.

Første linje er skrevet på latin. Oversatt til norsk blir hele teksten "Roma er hovedstaden i verden. Der ute var jeg i går".

English: "Rome, capital of the world. I was out (there) yesterday"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 16.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Alterativt signum: N B36





N 608 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til siste del av 1300-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/15203).

Innskriften lyder:

midet ÷ h(u)c
(i)on :

medeor(?) huic(?) Jón

Norsk: "Hel dette(?). Jon(?)"

English: " Heal this(?). John(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 17.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Alterativt signum: N B84.





N 609 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til erter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41163).

Innskriften lyder:

÷ (o)n=n(o)=(r) deo (u)en-aþ meo

Honor(?) Deo [v]en[i]at(?) meo.

Norsk: "La ære(?) komme(?) til min(?) Gud(?)"

English: "Let honour(?) come(?) to my(?) God(?) ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 19.
¤   Alterativt signum: N B440.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 610 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til andre halvdel av 1200-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/12886).

Innskriften lyder:

fæcumisi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 20.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Alterativt signum: N B69.





N 611 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til begynnelsen av 1300-tallet og er ristet på et trepinne (BRM 0/29305).

Innskriften lyder:

÷ furin=ns uita=lis paritir

furens(?) vitalis(?) pariter(?)

Norsk: "raste (?) - vital (?) - i like grad (?)".

English: "raging(?)- vital(?) - in like measure(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 21.





N 612 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til erter år 1198 og er ristet på et treplate.

Innskriften lyder:

uenit

venit

Norsk: "Han kom"

English: "He came."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 22.
¤   Alterativt signum: N B285
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 613 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på trespon (BRM 0/19326).

Innskriften lyder:

oleæ

olea

Norsk: "Olje"

English: "Oil"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 23.
¤   Alterativt signum: N B159.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 614 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på trespon (BRM 0/35508).

Innskriften lyder:

ari : a
santi : ula=b(r)...

Ari á. Sendi/Sancti Ólafr/Olavi.

Norsk: "Ari eier. St. Olav's / Slav må sende"

English: "Ari owns. Saint Ólafr's / Ólafr may send ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 24.
¤   Alterativt signum: N B389.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 615 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/33747).

Innskriften lyder:

pater ÷ noster ÷ kui| |is in selo ÷ santaf(i)setur ÷ nomen tum ÷ aþf(e)n(i)aþ reno-

Pater noster, qui es in celis. Sanctaficetur nomen tuum, adveniat regnum

Teksten er begynnelsen på Fader Vår i latinsk form.

Norsk: "Fader vår, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn. [Thy] rike komme"

English: "Our Father who art in Heaven, hallowed be Thy name. [Thy] kingdom come."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 26.
¤   Alterativt signum: N B375.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 616 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/11214).

Innskriften lyder:

÷ þo=rgisl : ut=løa=ubr ÷ ma=(n)us : sihurþr : ha=r(o)=ld=r : --...
...- : a=rnuþr ÷ sihurþr : iøn : sihurþr : klumr :
b batær : nøstær

Þorgísl Úthlaupr, Magnús, Sigurðr, Haraldr, ... ... Arnviðr, Sigurðr, Jón, Sigurðr, Glúmr ... Pater Noster

Norsk: "Torgisle, Úthlaupr(?), Magnus, Sigurd, Harald ... ... Arnvid, Sigurd, Jon, Sigurd, Glúmr ... Fader vår."

English: Thorgísl, Úthlaupr(?), Magnus, Sigurd, Harald ... ... Arnvid, Sigurd, John, Sigurd, Glumr ... Our Father"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 28.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Alterativt signum: N B42.





N 617 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/69064).

Innskriften lyder:

a(u)e (m)aria gracia (p)lena tominus tekom
benetikta t=u in mulieribus æþ benetikt=us
fruktus uentris tui amen

Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum, benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui. Amen.

Teksten er skrevet på latin.

Norsk: ""Hellige Maria, full av nåde Herren er med dig. Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv. Amen."

English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women, and blessed is the fruit of your womb. Amen."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 32.
¤   Alterativt signum: N B543.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.b543.jpg





N 618 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på et fragment av runekjevle (BRM 0/18094).

Innskriften lyder:

...s : æt : benedikdus : fruktus :
...(k)us : uilelmus

[mulieribu]s et benedictus fructus ... Vilhelmus

Runeinnskriften er skrevet på latin

Norsk: "blant kvinner og velsignet er frukten ... Vilhelmus".

English: "among women and blessed is the fruit ... Vilhelmus"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 35.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Alterativt signum: N B130.





N 619 - MARIAKYRKJE-ALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/32891).

Innskriften lyder:

aue maria kracia blena

Ave Maria, gracia plena.

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Ave Maria, full av nåde".

English: "Hail Mary, full of grace."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 36.
¤   Alterativt signum: N B370.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 620 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/26041).

Innskriften lyder:

aue maria

Ave Maria

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 36.
¤   Alterativt signum: N B233.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N 621 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på et trepinne (BRM 0/15301).

Innskriften lyder:

aue maria

Ave Maria

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 37.
¤   Alterativt signum: N B85.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 622 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM000/09242).

Innskriften lyder:

÷ au=e ma=ria

Ave Maria

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 38.
¤   Bilde av innskriften fra Nasjonalbibliotekets database.
¤   Alterativt signum: N B7.





N 623 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1476 og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM 0/23851).

Innskriften lyder:

a=ue ma=ria
{K}b/b{K}

Ave Maria ...

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 39.
¤   Alterativt signum: N B577.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 624 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1413 og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM 0/13796).

Innskriften lyder:

a=u=e ma

Ave Ma[ria].

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 40.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B75





N 625 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til andre halvdel av 1200-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/12883).

Innskriften lyder:

aue

Ave

Norsk: "Ave".

English: "Hail"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 40.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B33.





N 626 - SØRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM 0/1244).

Innskriften lyder:

ma=ria

María

Norsk: "Maria".

English: "Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 31.
¤   Alterativt signum: N B573
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 627 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/30711).

Innskriften lyder:

kiri alæisun : krist alæison

Kyrie eleison, Christe eleison.

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Herre vis nåde; Kristus, miskunn".

English: "Lord, have mercy; Christ, have mercy."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 43.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N B310.





N 628 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/43754).

Innskriften lyder:

sisisisisesilsisiþaniralat
dihsse dominos domios sede a dæhstris m(e)oe

??? ... Dixit Dominus Domino, sede a dextris meis

Runeinnskriften er skrevet på latin. Andre linje er begynnelsen på en av Davids salmer, Ps 109, i Vulgata. Første linje er formontlig en slags magisk formel. Den minner om to andre innskrifter i fra Bergen (B404 og B524) og den fra Narssaq i Grønland.

Norsk: "Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd".

English: "... The Lord said unto my Lord, Sit thou at my right hand."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 44.
¤   Alterativt signum: N B471.





N 629 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til straks etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31525).

Innskriften lyder:

+ ka=ute : tie * kinit=r * suermo: in*mokulata * ga=ute
k-- ...
ga=ute : kue : genuisti : eterni * lumi(n)-
k[l]-... ...

Gaude, Dei genetrix, virgo immaculata. G[aude,] q[uae] ... Gaude, quae genuisti aeterni luminis cl[aritatem] ...

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Gled dere, Guds Mor, ulastelig Virgin, gleder ... Gled dere, du som skapte klarhet fra evig lys(?)".

English: "Rejoice, Mother of God, immaculate Virgin, rejoice ... Rejoice, Thou who created clarity from eternal light ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 47.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N B341.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 630 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en del av trekors (BRM000/09241).

Innskriften lyder:

rec iudeorum in nomini patris nacarenus

Rex Judæorum. In nomine Patris. Nazarenus

Runeinnskriften er skrevet på latin, og oversettes til norsk: "Kogen av jødene. I Faderens navn, Nasaret"

English: "King of the Jews. In the name of the Father, Nazareth."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 49.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B5.





N 631 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1393 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/13894).

Innskriften lyder:

maria ÷ peperit ÷ cristum ÷ elisabet ÷ peperit ÷ iohan=nem ÷ baptistam ÷ in ÷ illarum
u=(e)nerac(i)o-(e) ÷ sis ÷ absoluta ÷÷ æcsi ÷ inkalue ÷ dominus te ÷ uacat ÷ ad ÷ lu

Maria peperit Christum, Elisabet peperit Johannem Baptistam. In illarum veneratione sis absoluta. Exi, incalve. Dominus te voca år t ad lu[cem]/lu[men].

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Maria fødte Kristus, Elisabeth fødte Johannes Døperen. Motta innløsning i ærbødighet for dem. Gå ut, hårløse ett (= barn). Herren kaller deg inn i lyset.".

English: "Mary bore Christ, Elisabeth bore John the Baptist. Receive redemption in veneration of them. Go out, hairless one (= child). The Lord calls you into the light."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 50.
¤   Alterativt signum: N B73.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 632 - MARIAKYRKJE-ALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/27316).

Innskriften lyder:

÷ in nomne (p)at=ric æ=þ fi(l)i æ=þ cprit=uc| |ca=nti am=en : surraa
pia sruc æ=þ pasio sricte ??i m(a) pacmauit æ=þ casrobat
?(a)=l(r) ?i?(e) (d)(e)i cin medisina cin medisina mii o
cagine la=uit febrac (a)(d)(i)(k)oui(a)(d) fu(i) (m)(a) ueccare lr

In nomine Patris et Filii et Spiritus Sancti, Amen. Currat(?) pia crux et passio Christe, qui me plasmavit et sacrabat Vulnera quinque Dei sint medicina. Sint medicina mei ... sangvine lavit. Febres depellat qui me vexare laborant.

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånd, Amen. Må Guds fem sår være (min) medisin. Kan min medisin være hellige kors og Kristi lidelse. Han som svøpte og vasket meg med hellig blod. Måtte han utvise feberen som bestreber seg på å plage meg.".

English: "In the name of the Father and of the Son and of the Holy Spirit, Amen 'currat' May God's Five Wounds be (my) medicine. May my medicine be Holy Cross and Christ's passion. He who moulded and washed me with Holy Blood. May he expel the fever which strives to torment me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 55.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N B248.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 633 - MARIAKYRKJE-ALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/28202).

Innskriften lyder:

? uiþauhum : to=bias : sannat : okulus : istas ominnis f(a)-?fau?fao??
sidra=k : missa=k : æ=þ og : benagog myl o=gum : eomos uiþb(l)o=þ

Við augum. Tobias sanat oculus istius hominis ... Sidrak, Misak et auk Abdenago. ... ... ... ...

Norsk: "Med øynene. Tobias heler øynene med denne person. Shadrach, Meschach og Abdenago ... ... ... ... "

English: "For the eyes. Tobias heals the eyes of this person. ... Shadrach, Meschach and Abdenago ... ... ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 63
¤   Alterativt signum: N B251.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 634 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runekjevle (BRM 0/16904).

Innskriften lyder:

o a=lfa kristu=s et a=lfaie
sus et ma=ria ma=rcus
mateus lucas
iohannes mateus lucas

O Alpha, Christus et Alpha Jesus et Maria. Marcus Mattheus, Lucas Johannes, Mattheus, Lucas.

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "O Alpha, Kristus og Alpha. Jesus og Maria. Markus, Matheus, Lukas, Johannes, Matteus, Lukas".

English: "O Alpha, Christ and Alpha. Jesus and Mary. Mark, Matthew, Luke, John, Matthew, Luke."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 66.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N B106.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 635 - GULLSKOEN (LAVRANSKYRKJEGARDEN?), BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er ristet på en gullring og datert til middelalderen, men etter år 1332 (BRM 0/68384).

Innskriften lyder:

{M}(a){THEU}c {M}(a){RCUS LUS}? ??a{NNE}c
{M}a{ttheu}s {M}a{rcus, Luc}[as, Joh]a{nne}s.

I denne innskriften er bare fem tegn er runer, resten er latinske bokstaver.

Norsk: "Matheus, Markus, Lukas, Johannes".

English: "Matthew, Mark, Luke, John."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 68.
¤   Alterativt signum: N B544.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 636 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37293).

Innskriften lyder:

÷ a÷g÷l÷a ÷ guþt ÷ sateor ÷ a(r)(e)...
rafael : gabriel : (m)---...
uasus krst : mariua : gæt min (f)...

Agla. Guð. Sator, are[po]...... Raphael, Gabriel M[ichael] Jesus Kristr. María gæt mín. ...

Agla. Guð. Sator, are[po]...... Raphael, Gabriel M[ichael] Jesus Kristr. María gæt mín. ...

Innskriften starter med det kjente trylleordet "agla", som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:

"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!, og fortsetter med formelen "sator-arepo-tenet-rotas", som er kjent som palindromen i "Faens firkant":

S A T O R
A R E P A
T E N E T
O P E R A
R O T A S

Et annet og lignende palindrom er:

S A T A N
A D A M A
T A B A T
A M A D A
N A T A S

English: "Agla. ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord). God. Sator, arepo.(= from the 'Devil's Square' palindrome: Sator, Arepo, Tenet, Opera, Rotas). Raphael, Gabriel, Michael. Jesus Christ. Mary , protect me ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 70.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N B407
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 637 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGENN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en amulett av tre (BRM 0/31413).

Innskriften lyder:

teo=nesius * ioha=nes * serafiho=n
--us masifia=nesus : tenisius o
sussbissusbirumæþano=le

Dionysius, Johannes, Serapion [Malch]us, Maximianus, Dionysius ... ...

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Dionysius, Johannes, Serapion, Malkos, Maximianus, Dionysius... ... ...".

English: "Dionysius, Johannes, Serapion, Malchus, Maximianus, Dionysius ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 73.
¤   Alterativt signum: N B337.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 638 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på et blybånd (BRM 0/65550).

Innskriften lyder:

suspissuspiriure(s)(n)=oli ok a=r
ton ÷ iio[h]a=nis ma=rkus ma=þios lukas o=ræei
þ(o)(y)s(o)(i)(p)ie(æ)eþnnkoapnac(s)ia
a=ue ma=ria (t)isus kristr a=ue ma=ria

... ok arreton. Johannes, Marcus, Mattheus, Lucas. Orate. ... Ave Maria, Jesus Kristr. Ave Maria.

Norsk: "... og Arreton (guddommelige). Johannes, Markus, Matteus, Lukas. Be! ... Hellige Maria. Jesus Kristus. Hellige Maria". "

English: "... and arreton (divine). John, Mark, Matthew, Luke. Pray! ... Hail Mary. Jesus Christ. Hail Mary."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Alterativt signum: N B541.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 639 - DREGGEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/61702).

Innskriften lyder:

suebsicuisubiriumeþo=n(l)(i)um
agla delaon *

... agla ...

Runeinnskriften er skrevet på latin og inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 81.
¤   Alterativt signum: N B528.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 640 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/36584).

Innskriften lyder:

sator ÷ arebo ÷ teneþ ÷ obera ÷ rotas
æekræ r÷kre ærman numænsiknumt æram r
æekræ r:kre ærman numænsiknumt æram
koncummatum æct
klas a

sator arepo tenet opera rotas Acre, acre ærnem ... ærnem ... Acre, acre ærnem ... ærnem Consummatum est. Klas á

Runeinnskriften er skrevet på latin. Første linje inneholder ordene i palindromen som kaldes "faens firkant", dog med noen skrivefeil (se også N 636):

S A T O R
A R E P A
T E N E T
O P E R A
R O T A S

Et annet og lignende palindrom er:

S A T A N
A D A M A
T A B A T
A M A D A
N A T A S

Andre og tredje linje, som er nesten identiske, kan være en magisk tekst med gammelengelske forbilder med røtter tilbake til 8-900-tallet. Fjerde linje er latin og betyder Det er fullført. Femte linje kan være en eie form, det kan være snakk om en NN eier.

English: "Sator, Arepo, Tenet, Opera, Rotas (= from the 'Devil's Square' palindrome). 'acre acre ærnem' ... 'ærnem' ... 'acre acre ærnem' ... 'ærnem' It is fulfilled. Klas owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 82.
¤   Alterativt signum: N B394.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 641 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/23504).

Innskriften lyder:

...--(a)--(n)pan(t)=kno ÷ kae ÷ amen in(q)=ninikolaia ÷ nknaa
...n-- (u)a-ete in domino
onalcuilia

... ... Amen. Nikolai(?) ... ... Valete in Domino ...

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Amen. Nikolai (?) ... ... Far godt i Herren!".

English: "... ... Amen. Nikolai(?) ... ... Fare well in the Lord! ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 86.
¤   Alterativt signum: N B207.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 642 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på et kors av tre (BRM000/07529).

Innskriften lyder:

benatit ÷
÷ marhret
÷ a÷g÷l÷a÷l agla ÷ -l=nbastii
÷ ag÷l÷a ÷÷÷ (b)a * flkarel ÷
÷ a÷g÷la
÷ (b)ara=þoles ÷

Benedit Margret. Agla, agla ... Agla ... agla ... ...

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "Benedit, Margret. Agla, agla ... agla ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 87.
¤   Bilde av innskriften fra Nasjonalbibliotekets database.
¤   Alterativt signum: N B6





N 643 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/22368).

Innskriften lyder:

÷ a÷g÷l÷a ÷ a÷g÷l÷a ÷
÷ a÷g÷l ÷ laua : loahki

Agla, agla agla ... ...

Runeinnskriften er skrevet på latin. Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "agla agla agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 90.
¤   Alterativt signum: N B201
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 644 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en pinne (BRM 0/12090).

Innskriften lyder:

þu irt ør
bo(b)(i)nafibobæshaf(i)(b)(o)...

Þú ert œr/œrr. ...
Oversatt til norsk blir første linje "du er vettløs". Andre linje er antakelig en eller annen magisk formel.

English: "You are crazy. ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 91.
¤   Alterativt signum: N B50
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 645 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41612).

Innskriften lyder:

...(r)(o)(a)s * u * uas * r * bas : la=ua=re : ma=riuas
na=u=þ
...

... ... vas ... ... lavare ... nauð(?) ...

Norsk: "..fartøyet ... ... for å vaske ... trenger".

English: "... ... vessel ... ... to wash ... need(?) ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 93.
¤   Alterativt signum: N B444
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 646 - GULLSKOEN/(NORDRE SØSTERGÅRDEN), BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/28771).

Innskriften lyder:

amoþ : oþo : oþum : roma
lus : rota : kyua : mus

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 94.
¤   Alterativt signum: N B258
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 647 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/29706).

Innskriften lyder:

...-(o)=r(e)aa * þn(i) : tsemut(o)muinok : ioigannisabsic(a)=msic

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 95.
¤   Alterativt signum: N B284
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 648 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til begynnelsen av 1300-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/21919).

Innskriften lyder:

÷ hau÷grimi : felag ÷ sinum ÷ sen÷dir ÷ þorer ÷ fagr ÷ (k)æiþ÷iu ÷ guþs ÷ ok ÷ si÷nn=a ÷ san:na=n : flaskap ÷ ok uinato mart skorter
mik felag eki : er * mun:gatet æin÷ki : fis:ka=r:nir ÷ uil ÷ ek : at ÷ þu * uitir ÷ en ÷ ægi : kræf
þu biþ : bondan=n koma suþr til=l uar ok sia hut os liþr egga ha=n til en kræf þu eiskis luta mer ok ægi la þu
þostæin lan=k uita sen mer hacka nokora eu ÷ sigriþ þæru nokos þa bioþ henne hiit þu mer ekki ueta hyþ ua=laþi

Hafgrími, félag sínum, sendir Þórir Fagr kveðju Guðs ok sína, sannan félagskap ok vináttu. Mart skortir mik, félagi! Ekki er mungátit, eingi fiskarnir. Vil ek at þú vitir, en eigi kref þú. Bið bóndann koma suðr til vár ok sjá hvat oss líðr. Eggja hann til, en kref þú einskis hluta mér, ok eigi lát þú Þorstein Lang vita. Send mér hanzka nôkkura. Ef Sigríðr þarf nôkurs, þá bjóð henni. Heit þú mér ekki vetta hýð válaði.

Norsk: "Til Havgrim sin felage, sender Tore fager Guds og sin hilsen, sant felagskap og vennskap. For meg mangler det meget i felaget. Ikke har jeg fatt tak i ølet, heller ikke fisken. Jeg vil at du skal vite det og ikke kreve meg. Be bonden komme sør til oss og se hvordan vi har det. Egg ham til det, og krev meg ikke for noen ting; og la ikke Torstein lang få vite noe. Send meg noen hansker. Dersom Sigrid trenger noe, sa be henne til deg. Lov meg at jeg ikke vil få noen vansker for denne fattigdommen".

English: "Þórir the Fair sends to Hafgrímr his partner his own and God's greeting, and true partnership and friendship. I am lacking much, partner; there is no beer, nor fish. I want you to know this, and not make demands. Order the husbandman to come south to us and see how we are suffering. Urge him to it, and don't make demands for more lots from me; and do not let Þorsteinn Long know. Send me some gloves. If Sigríðr is in need of anything, then offer her. Promise that you will not beat me (at all) for my poverty!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 97.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde av runekjevlen..
¤   Alterativt signum: N B195
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 649 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/26374).

Innskriften lyder:

÷ lun(a)næyu hu(i)spræyiu sinni sint-... ...
guþs ok sinna ek uil at otu kapp-... ...
skreiþar er þu fær nokkora mor...---... ----
eigi er oftyr

Lunaneyju, húsfreyju sinni, send[ir] ... Guðs ok sína. Ek vil at Óttu Kapp[a]/Kap[alein] ... skreiðar, er þú fær nôkkura mór[enda(?) váð(?)] eigi er ofdýr.

Norsk: "Lunaney, sin husfrue, sender N.N. Guds og sin hilsen. Jeg vil at Otto kappe får utlevert hundre skrei, som du får noe brunstripet vadmel for, hvis det ikke er for dyrt".

English: "... sends to Lunaney, his wife, ... his and God's. I want Ótto the champion / chaplain ... stock-fish, (for) which you will get some russet(?) cloth(?) ... is not overpriced."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 106.
¤   Tegning av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N B238.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 650 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/40325).

Innskriften lyder:

÷ æin=nriþi ÷ þeta ÷ at| |tu mer at gia=l=lda ÷ tua mæla ok ÷ þriu sa=lld ÷ en ahngarstihi ÷ sihta=n mæla
en þu ska=l=lt ÷ æin=ndriþi ÷ taka ÷ þat ko=nn ÷ sem ÷ berþor ÷ a mer at luka ÷ eihi min=na ÷ en sehsta=n mæla
ska=l=lt| |tu ta=ka ÷ eþa ÷ el=lihar : tak þu ehi ÷ en ÷ fa=þur min=n ÷ biþ ek ÷ a(t) ha=n=n kil=lti ÷ mer ÷ þriu sa=l=ld ÷ i

Eindriði. Þetta átt þú mér at gjalda: tvá mæla ok þrjú sáld, en annarstveggi(?) sextán mæla. En þú skalt, Eindriði, taka þat korn sem Bergþórr á mér at lúka. Eigi minna en sextán mæla skalt þú taka eða elligar tak þú eigi. En fôður minn bið ek at hann gildi mér þrjú sáld. ...

Norsk: "Einride. Dette skylder du meg å levere som betaling: to mæler og tre såld, og ---- (dessuten?) seksten mæler. Og du skal, Einride, ta imot det kornet som Bergtot er skyldig å betale mig. Ikke mindre enn seksten mæler skal du ta imot, men ellers skal du ikke ta imot (noe). Og min far ber jeg om at han leverer meg tre såld som betaling."

English: "Eindriði! This you owe in payment: two measures and three casks, or else(?) sixteen measures. And you should, Eindriði, take the corn which Bergþórr has to discharge. (You should take) no less than sixteen measures or otherwise take nothing. And I order my father that he pay me three casks ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 112.
¤   Tegning av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N B432
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 651 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/29622).

Innskriften lyder:

þo=rkæl myntære senter þer pipar

Þorkell Myntari sendir þér pipar.

Norsk: "Torkjell myntmester sender deg pepper".

English: "Þorkell Moneyer sends you pepper."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 118.
¤   Bilde av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N B279
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 652 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37789).

Innskriften lyder:

: sikurþr ha=lfan ask : æirikr

Sigurðr: halfan ask. Eiríkr.

Norsk: "Sigurd. en halv ask. Eirik".

English: "Sigurðr: half an 'ask' (unit of liquid measure). Eiríkr."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 120.
¤   Alterativt signum: N B418
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 653 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37564). En en tidligere innskrift er visket ut for å gi plass til en ny.

Innskriften lyder:

helga * aon...-(æ)(k)(e)-...
(f)(o)(l)(t)(æ)=(l)... ÷ gu=nna=r : pa=rfæ- : pu=nd : ogmundr * -- * oæ--...

Helga/helga ... ... Gunnarr Parvel(?): pund. Ôgmundr ... ...

Første linje kan begynne med kvinnenavnet Helga, mens i annen linje står det "Gunnar parvel(?): pund. Ommund".

English: "Helga/Helgi/holy ... ... Gunnarr the Small(?): pound. Ôgmundr ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 121.
¤   Alterativt signum: N B412
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 654 - SØNDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/88800).

Innskriften lyder:

bet=r= =let| |t=uær mærkr * o=la=fr : þreta=n bu=(n)
suærþo=lfr --- enku lo...

Pétr lét tvær merkr, Ólafr þrettán pund. Sverðolfr ... engu lo[kit].

Norsk: "Peter ga fra seg to merker, Olav tretten pund. Sverdolv ---- intet betalt".

English: "Pétr let (gave) two marks, Ólafr thirteen pounds. Sverðolfr ... nothing discharged. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 125.
¤   Alterativt signum: N B602





N 655 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/16154).

Innskriften lyder:

* (k) * barþr * t=ra=uan : ha=luan : a=nan : øyri : hein:rekr : tuær : ærtogar : brek * i uihi
ingimundr : sauþr : ha=lfa : þriþiu : ærtog uihi
h- (h)
uihi

G[oldit](?): Bárðr: trauðan halfan annan eyri. Heinrekr: tvær ertogar brek í. Vígi. Ingimundr Sauðr: halfa þriðju ertog. Vígi. ... ... Vígi.

Norsk: "Betalt: Bård: snaue halvannen øre. Viggo (eller vidi). Henrik: to ertoger, dårlig vekt. Viggo (eller vidi). Ingemund sau: to og en halv ertog. Viggo (eller vidi)."

English: "Paid(?): Bárðr: scarcely one and a half öre. Heinrekr: two ertogar, fradulently. Vígi / Acknowledged. Ingimundr the Sheep: two and a half ertogar. Vígi / Acknowledged. ... ... Vígi / Acknowledged."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 127.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B95





N 656 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31181).

Innskriften lyder:

-- halluarþe sloþa þrim (p)-... ...
loþne faus haluan niunnda æyri ok h-...

... Hallvarði Slóða: þrim p[und](?) ... Loðni Faus: halfan níunda eyri, ok ...

Norsk: "Til Halvard slode: tre p(und).... Til Lodin faus: åtte og en halv øre, og....".

English: "... To Hallvarðr the Slothful: three pounds(?) ... To Lodinn the Reckless(?): eight and a half öre and ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 131.
¤   Alterativt signum: N B324
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 657 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/17399).

Innskriften lyder:

... mankerþ : t=ueir : øurar
... ...n:kerþ : tueir : øura=r

... manngerð tveir aurar. ... [ma]nngerð tveir aurar.

Norsk: "...manngjerd to øre. ...manngjerd to øre."

English: "... conscription-levy: two öre. ... conscription-levy: two öre."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 134.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B114





N 658 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41038).

Innskriften lyder:

gus... ...amur seætr kuæþiu

Gus[ir](?) [S]ámr(?) sendir kveðju.

Norsk: "Gusse (eller Gudstein, Gunnstein?) søm sender hilsen".

English: "Gussir(?) the Dark(?) sends greetings."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 136.
¤   Bilde av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N B438
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 659 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på et fragment av runekjevle (BRM 0/33737).

Innskriften lyder:

... ...(r) : þe=r : g(e)=uæþiu=(a)
...(k) : hene : klofa

... [sendi]r þér kveðju. ... henni glófa.

Norsk: "... sender dig hilsen....... henne hansker".

English: "... sends you greetings. ... her gloves."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 138.
¤   Bilde av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N B372
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 660 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29418).

Innskriften lyder:

arni

Árni

Norsk: "Arne".

Engelsk: "Arni"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 139.
¤   Alterativt signum: N B272
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 661 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/27205).

Innskriften lyder:

arne a

Árni á.

Norsk: "Arne eier".

English: "Arni owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 140.
¤   Alterativt signum: N B247
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 662 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12588).

Innskriften lyder:

a=rni a

Árni á.

Norsk: "Arne eier".

English: "Arni owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 141.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B63





N 663 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12401).

Innskriften lyder:

a=rni a

Árni á.

Norsk: "Arne eier".

English: "Arni owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 141.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B61





N 664 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32056).

Innskriften lyder:

arni
an

Árni. Ánn

Norsk: "Arne. Ann"

English: "Arni. Ann"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 142.
¤   Alterativt signum: N B356
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 665 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21967).

Innskriften lyder:

askær a

Ásgeirr á.

Norsk: "Asgeir eier".

English: "Asgeir owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 143.
¤   Alterativt signum: N B196
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 666 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/55524).

Innskriften lyder:

æuþ-...

Auðr...

Norsk: "Aud.../Aud-"

English: "Aud.../Aud-"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 143.
¤   Alterativt signum: N B514
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 667 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43756).

Innskriften lyder:

binitikt : a

Benedikt á.

Norsk: "Benedikt eier".

English: "Benedikt owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 144.
¤   Alterativt signum: N B473





N 668 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44013).

Innskriften lyder:

be=rgsæin

Bergsveinn

Norsk: "Bergsvein".

English: "Bergsveinn".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 145.
¤   Alterativt signum: N B477





N 669 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12923).

Innskriften lyder:

biani a

Bjarni á.

Norsk: "Bjarne eier".

English: "Bjarni owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 146.
¤   Bilde av merkelappen.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B70.




N 670 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19052).

Innskriften lyder:

botlæifr æ

Bótleifr á.

Norsk: "Botleif eier"..

English: "Botleif owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 146.
¤   Bilde av merkelappen.
¤   Alterativt signum: N B152
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 671 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43109).

Innskriften lyder:

br--talletr a

Br[an]dr á.

Norsk: "Br[an]d eier".

English: "Brandr owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 148.
¤   Alterativt signum: N B464
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 672 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20438).
Innskriften kan enten lyde:

bura(l)mar a

Búr-Almarr a

Norsk: "Forrådsbestyrer Almar eier".

English: "Storeman Almar owns."

eller

bu ra(u)mar : a

Bú[i] Raumr á.

Norsk: "Bue styggen eier".

English: "Búi the Oaf owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 149.
¤   Alterativt signum: N B173
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 673 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19157).

Innskriften lyder:

þiþrik

Didrik

Norsk: "Didrik"

English: "Didrik"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 150.
¤   Alterativt signum: N B162
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 674 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19809).

Innskriften lyder:

æinar : a

Einarr á.

Norsk: "Einar eier".

English: "Einar owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 151.
¤   Bilde av merkelappen.
¤   Alterativt signum: N B169
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 675 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/79607).

Innskriften lyder:

æinar a mik

Einarr á mik.

Norsk: "Einar eier meg".

English: "Einar owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 152.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N B555
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 676 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/10567).

Innskriften lyder:

æinriþi

Eindriði

Norsk: "Eindrid."

English: "Eindrid"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 152.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B37.





N 677 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31902).

Innskriften lyder:

æinriþi

Eindriði

Norsk: "Eindrid".

English: "Eindrid"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 153.
¤   Alterativt signum: N B350.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 678 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/84690).

Innskriften lyder:

ænri a sek þ(e)na

Eindri[ði] á sekk þenna.

Norsk: "Einride (eller Endre) eier denne sekk".

English: "Eindriði owns this sack."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 153.





N 679 - BUAALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18095).

Innskriften lyder:

æirikr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 154.
¤   Bilde av merkelappen.
¤   Alterativt signum: N B131
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 680 - ENGELGÅRDEN/BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19180).

Innskriften lyder:

æirekr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 155.
¤   Alterativt signum: N B157
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.




N 681 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18333).

Innskriften lyder:

æirekr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 156.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B139.





N 682 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44817).

Innskriften lyder:

æirikr

Eiríkr

Norsk: "Eirik".

English: "Eirik"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 157.
¤   Alterativt signum: N B482
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 683 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31036).

Innskriften lyder:

ærikr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 157.
¤   Alterativt signum: N B318
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 684 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/60622).

Innskriften lyder:

æirikr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns"".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 158.
¤   Alterativt signum: N B523
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 685 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/63657).

Innskriften lyder:

æltia=rn * a

Eldjarn á.

Norsk: "Eldjarn eier".

English: "Eldjarn owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 158.
¤   Alterativt signum: N B538
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 686 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31172).

Innskriften lyder:

ællendr

Erlendr

Norsk: "Erlend".

English: "Erlend"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 159.
¤   Alterativt signum: N B322
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 687 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/85675).

Innskriften lyder:

øiulfr a sek þena

Eyjulfr á sekk þenna.

Norsk: "Øyulv eier denne sekk".

English: "Eyjulfr owns this sack."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 160.
¤   Alterativt signum: N B567
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 688 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12187). Den første runen ser ut som en stungen i-rune med ring.

Innskriften lyder:

eo=lfr a ik

Eyjulfr/Þólfr á [m]ik.

Norsk: "Øyulv (eller Tolv?) eier meg".

English: "Eyjulfr/Þólfr owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 161.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B52.





N 689 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/25282).

Innskriften lyder:

østæin a

Eysteinn á.

Norsk: "Øystein eier".

English: "Eysteinn owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 162.
¤   Alterativt signum: N B220
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 690 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43755).

Innskriften lyder:

æyuintr

Eyvindr

Norsk: "Øyvind"

English: "Eyvind"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 163.
¤   Alterativt signum: N B472.





N 691 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31803).

Innskriften lyder:

fiþr a

Finnr á.
Norsk: "Finn eier".

English: "Finn owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 164.
¤   Alterativt signum: N B345
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 692 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40969).

Innskriften lyder:

fiþ=r

Finnr

Norsk: "Finn"

English: "Finn"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 165.
¤   Alterativt signum: N B437
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 693 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31901). Risset på samme gjenstand som N 694.

Innskriften lyder:

fþr æ

Finnr á.

Norsk: "Finn eier".

English: "Finn owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 165.
¤   Alterativt signum: N B349
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 694 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31901). Risset på samme gjenstand som N 693.

Innskriften lyder:

fitr : a : tæta tre

Finnr á þetta tré.

Norsk: "Finn eier dette tre."

English: "Finnr owns this wood."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 166.
¤   Alterativt signum: N B349
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 695 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20780).

Innskriften lyder:

kisl

Gísl.

Norsk: "Gisle".

Engelsk: "Gisle"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 167.
¤   Alterativt signum: N B179
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 696 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31443).

Innskriften lyder:

guþmunr : a

Guðmundr á.

Norsk: "Gudmund eier".

English: "Gudmund owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 167.
¤   Alterativt signum: N B339
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 697 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20653).

Innskriften lyder:

kuþmutr a

Guðmundr á.

Norsk: "Gudmund eier".

English: "Gudmund owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 168.
¤   Alterativt signum: N B175
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 698 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21996).

Innskriften lyder:

kunar a
þ u

Gunnarr á ... ...

Norsk: "Gunnar eier ... ...".

English: "Gunnar owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 169.
¤   Alterativt signum: N B197
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 699 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/35462).

Innskriften lyder:

kuna=r a
a

Gunnarr á. á(?).

Norsk: "Gunnar eier. eier(?)".

English: "Gunnar owns. owns(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 170.
¤   Alterativt signum: N B388
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 700 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21515).

Innskriften lyder:

guna=r a

Gunnarr á.

Norsk: "Gunnar eier".

English: "Gunnar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 171.
¤   Alterativt signum: N B194
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 701 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/36385).

Innskriften lyder:

kunnar : a

Gunnarr á.

Norsk: "Gunnar eier".

English: "Gunnar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 171.
¤   Alterativt signum: N B393
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 702 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/24158).

Innskriften lyder:

gunar a

Gunnarr á.

Norsk: "Gunnar eier".

English: "Gunnar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 172.
¤   Alterativt signum: N B213
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 703 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/34459).

Innskriften lyder:

ha=lta=n a

Halfdan á.

Norsk: "Halvdan eier".

English: "Halfdan owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 172.
¤   Alterativt signum: N B376
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 704 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/25336).

Innskriften lyder:

halto=r
ka=rs so=nr a

Halldórr. Kárs sonr á.

Norsk: "Halldor Kårssøn eier".

English: "Halldórr. Kárr's son owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 173.
¤   Alterativt signum: N B222
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 705 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/41940).

Innskriften lyder:

...alkisl a

[H]allgísl á.

Norsk: "Hallgisle eier".

English: "Hallgísl owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 174.
¤   Alterativt signum: N B446
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 706 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43439).

Innskriften lyder:

inkiatr * a mik

Ingjaldr á mik.

Norsk: "Ingjald eier meg".

English: "Ingjaldr owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 174.
¤   Alterativt signum: N B468.





N 707 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40456).

Innskriften lyder:

ioa=n

Jóan

Norsk: "Joan".

English: "Joan"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 175.
¤   Alterativt signum: N B433
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 708 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/9181).

Innskriften lyder:

ifar a

Ívarr á.

Norsk: "Ivar eier".

English: "Ivar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 176.
¤   Alterativt signum: N B23
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 709 - SØNDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/17526).

Innskriften lyder:

ifar a

Ívarr á.

Norsk: "Ivar eier".

English: "Ivar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 176.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B117.





N 710 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/11762).

Innskriften lyder:

ka=l

Karl.

Norsk: "Karl".

English: "Karl"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 177.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B47





N 711 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/36994).

Innskriften lyder:

ko=lbi(ø)n a

Kolbjôrn á.

Norsk: "Kolbjørn eier".

English: "Kolbjôrn owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 178.
¤   Alterativt signum: N B397
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 712 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20668).

Innskriften lyder:

liutr a

Ljótr á.

Norsk: "Ljot eier".

English: "Ljótr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 179.
¤   Alterativt signum: N B176
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 713 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20882).

Innskriften lyder:

lucia : grims : toter : a

Lucia Gríms dóttir á.

Norsk: "Lucia Grimsdatter eier".

English: "Lucia Grímr's daughter owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 180.
¤   Alterativt signum: N B182
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 714 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/9113).

Innskriften lyder:

munan

Munán

Norsk: "Munán" er et mannsnavn.

English: "Munán" is a male name.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 180.
¤   Alterativt signum: N B21
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 715 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/23007).

Innskriften lyder:

nigulas a mik

Nikulás á mik.

Norsk: "Nikolas eier meg".

English: "Nikulás owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 181.
¤   Alterativt signum: N B204
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 716 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/28729).

Innskriften lyder:

olafr a

Ólafr á.

Norsk: "Olav eier".

English: "Ólafr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 182.
¤   Alterativt signum: N B256
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 717 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19117).

Innskriften lyder:

urmr a

Ormr á.

Norsk: "Orm eier".

English: "Ormr owns. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
¤   Alterativt signum: N B155
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 718 - NORDRE SØSTERGÅRDE, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31994).

Innskriften lyder:

urmr

Ormr

Norsk: Nannsnavnet "Orm".

English: "Orm"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
¤   Alterativt signum: N B353
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 719 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19531).

Innskriften lyder:

ormrik

Ormríkr

Norsk: "Ormrik".

English: "Ormrik".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 184.
¤   Alterativt signum: N B164
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 720 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1393 ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/14840).

Innskriften lyder:

palne a

Palni á.

Norsk: "Palne eier".

English: "Palni owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 185.
¤   Alterativt signum: N B80
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 721 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12692).

Innskriften lyder:

ra...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 185.
¤   Alterativt signum: N B67
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 722 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30412).

Innskriften lyder:

rannr a : ka=rn : þætta

Ragnarr á garn þetta.

Norsk: "Ragnar eier dette garn".

English: "Ragnarr owns this yarn."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 186.
¤   Alterativt signum: N B297
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 723 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31771).

Innskriften lyder:

runulfr

Rúnulfr

Norsk: "Runulf".

English: "Runulf"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 188.





N 724 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18710).

Innskriften lyder:
samr a

Sámr á.

Norsk: "Sam eier".

English: "Sam owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 189.
¤   Tidligere signum: N B148
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 725 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19041).

Innskriften lyder:

samr a

Sámr á.

Norsk: "Sam eier".

English: "Sam owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 190.
¤   Alterativt signum: N B151
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 726 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29690).

Innskriften lyder:

sih:bal : a

Sigbaldr/Sigvaldr(?) á.

Norsk: "Sigbald/Sigvald(?) eier".

English: "Sigbaldr(?)/Sigvaldr(?) owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 190.
¤   Alterativt signum: N B283
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 727 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30580).

Innskriften lyder:

sihuatr r

Sighvatr/Sigvaldr r[eist].

Norsk: "Sigvat (eller Sigvald) ristet".

English: "Sighvatr/Sigvaldr carved."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 191.
¤   Alterativt signum: N B302





N 728 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 76/6196).

Innskriften lyder:

(s)(i)go=lfr a

Sigolfr á.

Norsk: "Sigolf eier".

English: "Sigolfr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 192.
¤   Alterativt signum: N B595
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 729 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/61658).

Innskriften lyder:

sigriþ a

Sigríðr á.

Norsk: "Sigrid eier".

English: "Sigrid owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 192.
¤   Alterativt signum: N B527
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 730 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/23971).

Innskriften lyder:

sihurþær

Sigurðr

Norsk: "Sigurd".

English: "Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 193.
¤   Alterativt signum: N B209
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 731 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/63648).

Innskriften lyder:

...(i)hurþr

[S]igurðr

Norsk: "Sigurd".

English: "Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
¤   Alterativt signum: N B537
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 732 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40108).

Innskriften lyder:

simun : a mik

Símun á mik.

Norsk: "Simon eier meg".

English: "Simon owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 194.
¤   Alterativt signum: N B428
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 733 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/17680).

Innskriften lyder:

suhþ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 195.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B121.




N 734 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31171).

Innskriften lyder:

sehuni a

Sægunni á.

Norsk: "Sægunni eier".

English: "Sægunni owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 195.
¤   Alterativt signum: N B321
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 735 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30690).

Innskriften lyder:

couæk a þræþr þisa
ho=f : fimta mo=rk

Sôlveig á þræðr þessa. Hôlf fimta môrk.

Norsk: "Solveig eier disse tråder. Fire og en halv mark".

English: "Solveig owns these threads. Four and a half marks."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 196.
¤   Alterativt signum: N B309





N 736 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30941).

Innskriften lyder:

sørkfiþ * a

Sørkviðr(?) á.

Norsk: "Serkve(?) (eller Sverker?) eier".

English: "Sørkviðr(?) owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 198.
¤   Alterativt signum: N B316
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 737 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/52994).

Innskriften lyder:

tiutr

Ljótr/Þjóðarr

Dvs et mannsnavn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 199.
¤   Tidligere signum: N B506
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 738 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44562).

Innskriften lyder:

tona

Tonna

Norsk: "Tone".

English: "Tone"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 200.
¤   Tidligere signum: N B481
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 739 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19278).

Innskriften lyder:

þ
???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 200.
¤   Tidligere signum: N B210
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 740 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31187).

Innskriften lyder:

þo

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 201.
¤   Tidligere signum: N B326
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 741 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29281).

Innskriften lyder:

÷ þo

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 201.
¤   Tidligere signum: N B269
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 742 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19116).

Innskriften lyder:

þþ þ

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 202.
¤   Tidligere signum: N B154
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 743 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/77156).

Innskriften lyder:

þura a mik

Þóra á mik.

Norsk: "Tora eier meg".

English: "Thora owns me".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 202.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Tidligere signum: N B553
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 744 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44372).

Innskriften lyder:

þoral

Þóraldr eller Þórhalr

Norsk: "Torald" eller "Torhall"

English: "Thorald" or "Thorhall".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 203.
¤   Alterativt signum: N B478.





N 745 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

I

nnskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19718).

Innskriften lyder:

þo=rbio=rn a

Þorbjôrn á.

Norsk: "Torbjørn eier".

English: "Thorbjôrn owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 204.
¤   Alterativt signum: N B167
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 746 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/28821).

Innskriften lyder:

þorgæir : a

Þorgeirr á.

Norsk: "Torgeir eier".

English: "Thorgeir owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 204.
¤   Alterativt signum: N B261
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 747 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32077).

Innskriften lyder:

: þo=rgils : a :

Þorgísl á.

Norsk: "Torgils/Torjus/Torkel eier".

English: "Thorgísl owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 205.
¤   Alterativt signum: N B360
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 748 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/37807).

Innskriften lyder:

þyrkils a

Þorgísl/Þyrgísl á.

Norsk: "Torgils/Torjus/Torkel eier".

English: "Thorgísl/Thyrgísl owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 205.
¤   Alterativt signum: N B419
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 749 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/54388).

Innskriften lyder:

þo=rgrimr * þufa

Þorgrímr Þúfa

Norsk: "Torgrim tue".

English: "Thorgrím the Clump."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 206.
¤   Alterativt signum: N B513
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.




N 750 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18628).

Innskriften lyder:

þurha=la=r a

Þórhallr á.

Norsk: "Torhall eier".

English: "Thrhall owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 207.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B146





N 751 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32060).

Innskriften lyder:

þorer : a mik

(r)aþ eller baþ

Þórir á mik. ???

Norsk: "Torir eier meg. ....råd-(?)...."

English: "Thorir owns me. 'raþ' "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 208.
¤   Alterativt signum: N B357
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 752 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31444).

Innskriften lyder:

þurkæt (a)

Þorkell á.

Norsk: "Torkjell eier".

English: "Thorkell owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 208.
¤   Alterativt signum: N B340
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 753 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/16903).

Innskriften lyder:

þorlakr a mik

Þorlakr á mik.

Norsk: "Torlak (eller Tollak, Tallak) eier meg"

English: "Thorlak owns me.".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 209.
¤   Alterativt signum: N B105
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 754 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/24349).

Innskriften lyder:

þo=rmo=þr

Þormóðr

Norsk: "Tormod"

English: "Thormod"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 210.
¤   Alterativt signum: N B216
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 755 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/34460).

Innskriften lyder:

þorstæin

(s)iuhorþr

Þorsteinn. Sigurðr
Norsk: "Torstein. Sigurd".

English: "Thorstein. Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 210.
¤   Alterativt signum: N B377
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 756 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22079).

Innskriften lyder:

þorstæin

sirhorþr

Þorsteinn. Sigurðr

Norsk: "Torstein. Sigurd".

English: "Thorstein. Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 211.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N B198





N 757 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/37382).

Innskriften lyder:

þostein : a mek

Þorsteinn á mik.

Norsk: "Torstein eier meg.

English: "Thorstein owns me"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 212.
¤   Alterativt signum: N B408
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 758 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1413 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/13093).

Innskriften lyder:

þostin

Þorsteinn

Norsk: "Torstein"

English: "Thorstein"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 212.
¤   Alterativt signum: N B72
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 759 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/42518).

Innskriften lyder:

þo=ruaþr

Þorvarðr

Norsk: "Torvard"

English: "Thorvard"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 213.
¤   Alterativt signum: N B456
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 760 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/11478).

Innskriften lyder:

okmundr

Ôgmundr

Norsk: "Omund/Åmund".

English: "Omund"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 214.
¤   Alterativt signum: N B43
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 761 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/16411).

Innskriften lyder:

aulrekr
heinrekr

Ôlrekr. Heinrekr.

Norsk: "Ulrik. Henrik".

English: "Ulrik. Henrik"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 215.
¤   Alterativt signum: N B98
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 762 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22296).

Innskriften lyder:

oluir a

Ôlvir á.

Norsk: "Olve eier".

English: "Olve owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 216.
¤   Alterativt signum: N B199
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 763 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32075).

Innskriften lyder:

...--(s)(æ)-(s)(i)(n) a mik

... á mik.
Norsk: "(NN) eier meg".

English: "... owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 216.
¤   Alterativt signum: N B358
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 764 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/61923).

Innskriften lyder:

þa-(a)-al=l

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 217.
¤   Alterativt signum: N B531
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 765 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

pona

???

1. rune som ser ut som en latinsk K er vanlig i yngre form som p-rune, men sporadisk forekommer den også som k-rune og f-rune. Vi kan dermed
kona/pona/fona, men innskriften gir ingen rimelig tolkning.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 218.
¤   Alterativt signum: N B522
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 766 - BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/8953).

Innskriften lyder:

a

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 218.
¤   Alterativt signum: N B16
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 767 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40669).

Innskriften lyder:

+ k

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 219.
¤   Tidligere signum: N B435
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 768 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40277).

Innskriften lyder:

r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 219.
¤   Tidligere signum: N B430
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 769 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22736).

Innskriften lyder:

ra

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 220.
¤   Alterativt signum: N B202
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 770 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/33746).

Innskriften lyder:

bl/br/bu

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 220.
¤   Alterativt signum: N B374
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 771 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/45966).

Innskriften lyder:

ku

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 221.
¤   Alterativt signum: N B487
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 772 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/26328).

Innskriften lyder:

k

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 221.
¤   Alterativt signum: N B236
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 773 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

de=(l)us

deus(?).

"Deus" er et velkjent ord som er første ord i en mengde påkallinger av Vår Herre.

English: "Deus" is Latin.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 222.
¤   Alterativt signum: N B14
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N 774 - N 894 - RUNEINNSKRIFTER FRA UTGRAVINGENE I TRONDHEIM 1971–94
Signum fra manus til NIyR av J.R. Hagland om Runer fra utgravingene i Trondheim bygrunn 1971–94, har fått nytt signum, nummerert fra N A108 osv osv.

Litteratur:
¤   Manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland, Runer fra utgravingene i Trondheim bygrunn 1971–94.



ⴲ


N A1 - ÅL STAVKIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: Aslak Liesstøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et sammenbrettet stykke bly som ble funnet ved utgravningene 1959, på nordsiden i skipet. Innskriften består antakelig av to magiske formler. Innskriften inneholder også det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre! Innskriften er for delt på to forskjellige blyremser (UO C. 30964a og C. 30964b)

Innskriften lyder:

--glamar(o)--(r)(a)(i)(l)-(i)naohao(o)(g)lama=rku
-----talletha-(m)thi--pppalfai--
+ a + imisanma=ko=u
+ agl(a) ma=ræm(i)taim(æ)r-----f(o)glama=r--
agla m(o)=(r)mi(t)(a)imæ +
airia ÷ miso=n

... ... ... ... AGLA ... AGLA ... ... ...

Norsk: ... ... ... ... AGLA ("atta gibbor leolam, adonai" =Du er sterk i æva, Herre!) ... AGLA ("atta gibbor leolam, adonai" = Du er sterk i æva, Herre!) ... ... ...

English: "... ... ... ... Agla (agla = "atta gibbor leolam, adonai" = Thou art strong in eternity, Lord) ... Agla (agla = "atta gibbor leolam, adonai" = Thou art strong in eternity, Lord) ... ... ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   UO. Årbok 1963-64, s. 128 f.|⇗
¤   Bilde av den brettede blyremsen. Foto av Aslak Liesstøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av runene i blyremsen. Tegning: Ukjent, fra UO. Årbok 1963-64. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N A2 - LEIULSTAD, GNR. 15, VEGÅRSHEI KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyremse.

-krcbnakrctinakrcætþøsomorþkuekatþersmstamariakua(a) se(r)þ(þ)(r)(k)(h)(i)na(u)---
--kuslukseuhneimaþiustomenmostkeskritutmmuttrotminhtmæltrþaeþsaihstamum-

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A3 - NORSK RUNE-MYNT

Innskriften er datert til ca år 990-1003 og er ristet på en mynt.

Innskriften lyder:

þunrau----

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Imer 2007





N A4 - INDRE BØ (GNR. 54), RANDABERG KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en runesten. Oppbevares på Stavanger museum.

Innskriften lyder:

þorbhr þo=rstæinssu=nr bar stæin

Þorbergr Þorsteinssonr bar stein.

Norsk: "Torberg Thorsteinns sønn bar denne sten"

English: "Thorberg Thorsteinn's son carried the stone."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 29 ff.





N A5 - BORGUND KAUPANGEN, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate.

Innskriften lyder:

÷÷÷÷÷÷÷÷÷÷
(u)(i)olkp(u)sisteiust(y)isis
-rku^(u)s nukaus mælkus
t itragramalon amui(n))

Marcus, Lucas, Matthæus(?). Tetragrammaton. Amen (?)

Norsk: "Markus, Lukas, Matheus. Tetragrammaton. Amen (?)".

Engelsk: "Mark, Luke, Matthew(?). Tetragrammaton. Amen."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.



ⴲ


N A6 - KINSARVIK KIRKE, KINSARVIK KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

* l
fuþ(o)rkhniastblmy

... ... fuþorkhniastblmy.

Dvs. en fuþork innskrift pluss noen uleselige runer.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Koordinater: (60.3763 ; 6.7220)



ⴲ


N A7 - KANSLERGT, GAMLEBYEN, OSLO (VIII)

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et hjul.

Innskriften lyder:

nikulos a=n ko=no= =þeiri uæl er gyriþ hei(t)er stiufdoter ÷
pit(a)srahnu

Nikulás ann konu þeirri vel er Gýríðr heitir, stjúpdóttir Pitas-Rôgnu

Norsk: "Nikolai elsker kvinnen som heter Gýríðr, stedatteren til Pitas-Rôgnu"

English: " Nikulás loves well the woman called Gýríðr, step-daughter of Pitas-Rôgnu."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C31266h)







N A8 - STORGATEN 30/32, TØNSBERG, VESTFOLD



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet gjenstand av tre.

Innskriften lyder:

+ akla +

AGLA

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet "Agla", som er satt sammen av den første bostaven av ordene på hebraisk i følgende setning:

"Attah Gibbôr Le’ôlam ’Adônay"

Norsk: "”Du er sterk i evighet, Herre.”

English: "Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Bilde av runeinnskriften.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A8.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/8_middelalderbyene.





N A9 - OSLO (IX), OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tegelsten.

Innskriften lyder:
a ria k
A[ve] [Ma]ria g[racia]

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Ave Maria Full av nåde".

English: "Hail Mary full of grace"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33094)
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/7_kirken.html."





N A10 - BERGE, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:

...--s * -- * sin * -...

... ... sinn ...

Norsk: "... ... sin ..."

English: "... ... his ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A11 - NIæR 33 - GIMSØY, VÅGAN, LOFOTEN, NORDLAND


Gimsøysteinen sto på Kleivan tilhørende gården Sande på Gimsøy. Den har stått sammen med en bautastein (uten runer) som lokalt kalles Reka. Reka står fremdeles på sin plass på Gimsøy, mens runestenen er på Tromsø museum. Runestenen har 29 runer skrevet med de yngre runer (16-runrers futhark) og er datert til ca år 900. Innskriften er i to linjer, og leses fra venstre mot høyre.

Innskriften er behandlet i Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924, men hører ikke hjemme der, det snakk om en innskrift med de yngre runer.

Sophus Bugge tolker innskriften slik:



Bugge oversetter: "Jeg Nokke, Aases Broder, reiste her efter Slægtning, som havde fæstet Bo ude, dette Opholdssted for den døde Mand, og saa desuden disse meget kjendelige Stene."

Gerd Høst (1958) tolket og oversatte runeinnskriften slik:
"Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."

Litteratur:
¤   Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤   Gerd Høst, 1958.
¤   Bilde av Gimsøystenen.
¤   Ekstern link: Gimsøy Historielag om Gimsøstenen.
¤   NIæR 33. Gimsø (PDF av artikkel i NIæR).
¤   NIæR 33. Gimsø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤   NiæR 33 Gimsø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





N A12 - ?



ⴲ


N A13 - SØRBØ III, RENNESØY, ROGALAND


Kalkering: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Runesteinen ble funnet ved renovasjon av kirken i 1963. Steinen er i dag plassert på Rennesøy Kulturhus i Vikevåg. Steinen har en lengde på 2,30 meter og en bredde på 58 cm, samt en tykkelse på 22 cm. Selve innskriften er satt i midten av steinen, avgrenset av to linjer med en bredde på 0,8 cm. Innskriften er i alt 1,9 meter lang med med en høyde på 13 cm.

Innskriften lyder:

× þurir × raicti × ctain × þana × aftir × (i)kul × bruþur cin

Þórir reisti stein þenna eptir Ígul, bróður sinn.

Norsk: "Torir reiste denne sten etter Igul, sin bror".

English: "Thorir raised this stone in memory of Ígull, his brother."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 36 ff.|⇗.



ⴲ


N A14 - ?





N A15 - TRONDENES

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runepinne. Fundet i et 1300-talls lag.

Innskriften lyder:

fuþo=rkhnias(t)bmly

fuþorkhniastbmly.

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (68.82275 ; 16.56120)





N A16 - BØRSA, SKAUN KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en teglsten.

Innskriften lyder:

þosten a= =mik

Þorsteinn á mik.

Norsk: "Torstein eier meg".

English: "Thorsteinn owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.



ⴲ


N A17 - LAUVØY, STEIGEN KOMMUNE, NORDLAND


Foto: Carl Marstrander. CC-BY-SA 4.0.       Lauvøysteinen ble funnet i 1958.

Innskriften er ristet på en runesten. Runestenen står i dag på på sin opprinnelige plass godt synlig fra leia gjennom Løvøysundet.

Innskriften er ikke leselig.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Steigen historielag. CC-BY-SA 4.0|⇗.



ⴲ


N A18 - STAVANGER

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam av ben/horn.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastblm --(æ)istþ(n)iobuþ(t)(æ)
itubþæaya=nana(e)=(y)iasaiastaþn

fuþorkhniastblm ... ...

Dvs. en fuþork innskrift pluss en tekst som er ulesbar.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A19 - ?





N A20 - ?



ⴲ


N A22 - PRESTERUD, KOLBU, OPPLAND

Innskriften er datert til vikingtiden/middelalder og er ristet på et runestensfragment.

Innskriften lyder:

...ti * marki

[se]tti/[reis]ti merki

Norsk: "satte landemerket/stenen"

English: "placed/raised the landmark."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike, Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, side 193-195.



ⴲ


N A23 - HAUGSET, KOLBU, OPPLAND

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en runestensfragment.

Innskriften lyder:

+ akli × ricti × ctin aiftir × ulf ----r cin ×

Akli reisti stein eftir Ulf, [bróðu]r sinn.

Norsk: "Akli reiste sten etter Ulf, broren sin."

English: "Akli raised the stone in memory of Ulfr his brother. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike, Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987 side 195-198.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.



ⴲ


N A24 - BRØRS (GNR.162), NAMDALSEID, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et båtbord.

Innskriften lyder:

-(i)um nam ik þita þ(i) (:) fe fu fa fø
fuþo`r´khnieø * sbpmtlæy
fat * atratkatnatpatbatmat

... nam ek þetta því: fe fu fa fø fuþork ... ... ...

Norsk: "Jeg lærte dette derfor: fe fu fa fø. fuþork ... ... ..."

English: "I learned this therefore: fe fu fa fø. fuþork ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kulturminnesøk på lokalitet.



ⴲ


N A25 - BORGUND STAVKIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANDE


N A25 Borgund Stavkirke runepinne. Foto: Camilla Nordby. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en liten ca 9,4 can lang og jevntykk pinne. Bredden på sidene varierer mellom ca. 1,2 til 1,4 cm.Kristel Zilmers beskrivelse (12.04.2019): Runepinnen ble funnet i løs fyllmasse under gulvbord i koret til Borgund stavkirke. En side har ornamentikk og en annen side har en runeinnskrift som består av en ufullstendig futhork hvor rekkefølgen på noen av runene er endret. En standardversjon ville sett ut slik: fuþorkhniastbmly.

Innskriften lyder:

fuþorkhn(i)(l)(t)(m)(y)

"fuþorkhniltmy"

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Camilla Nordby. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N A26 - BORGUND STAVKIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE


N A26 Borgund Stavkirke runepinne. Foto: Camilla Nordby. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en 28,8 cm lang pinne. Runepinnen er et utformet trestykke funnet i midtrommet i skipet i løs fyllmasse, under gulvplankene til Borgund stavkirke. Den ene enden er naturlig rundet, mens den andre er tilspisset og smalner av. Det er runer på to sider av trestykket, langs den smale enden. I tillegg finnes det en del ekstra riss og kutt langs alle sidene av trestykket. Ikke alle tegnene er identifiserbare. Tegnene nr. 10 og 12 på A-siden, samt nr. 3 på B-siden kan minne om en latinsk ‘c’, utstyrt med ekstra streker oppe og nede. Dette kan være symboler som markerer forkortelser. Etter runene på B-siden finnes det noen ekstra staver, disse har ikke nødvendigvis sammenheng med resten av innskriften. Innskriften er en religiøs innskrift på latin og kan ha ha utgjort en bønn eller påkallelse.

Innskriften lyder:

domine kon?e?(u)md-- -
pa?t

Domine ... ... ...

Runeinnskriften er skrevet på latin, men kan oversettes: "Herre ....

English: "Lord ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Camilla Nordby. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N A27 - NORE STAVKIRKE, NORE OG UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i tre.

Innskriften lyder:

kuþ ÷ maria

Guð Maria

Norsk: "Gud Maria"

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A28 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkeinnskrift.

Innskriften lyder:



(p)atærnostær

Paternoster

English: "Our Father "

Runeinnskriften er skrevet på latin, men kan oversettes: "Fader vår"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)



ⴲ


N A29 - MELLOM-KRAVIK, NORE KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sengekarm.

Innskriften lyder:

kþur

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A30 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et benkniv.

Innskriften lyder:

iuar
Ívarr

Norsk: "Ivar"

English: "Ivar"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33270, G272)





N A31 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

ri(k)=(r)(a)=r * a m(a)(g)

Rikarðr á mik.

Norsk: "Rikard eier meg".

English: "Rikard owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G1065)





N A32 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ þoraaklarakaramttoi ÷
÷ aiarakaramttoii ÷ kuþi ÷
÷ akla ÷ rakaramattokuþ ÷
÷ ai(a)rakaramttoi ÷ a=klakuþi ÷

... ... ... AGLA ... ... ...

Runeinnskriften kan være forsøgt skrevet på latin, og inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "... ... ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G3189)





N A33 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

uak(a)t : hæfi ek ala not * ok æ-h- --
ængi st=riþa nu sem ia=rlsins m(i)n(n) --

Vakat hefi ek alla nótt, ok eigi ... ... stríða nú, sem jarlsins menn ...

Norsk: "Jeg har holdt våkenatt/våking/nattgudstjeneste, og ikke .... kriget nå, som jarlens menn.."

English: "I have kept vigil all night, and not ... battle now, as the earls men ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G4076)





N A34 - VEGA, NORDLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gjenstand som tilhører en dør.

Innskriften lyder:

o=la=fr a mik

Ólafr á mik.

Norsk: "Olav eier meg".

English: "Olaf owns me. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A35 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en vokstavle.

Innskriften lyder:

(b)(e)n(e)(t)iktuc a
fuþo

Benediktus á. fuþo[rk]

Norsk: "Benediktus eier. fuþo[rk] ".

English: "Benedictus owns (me). fuþo[rk]"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G5879)





N A36 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

an sa × þer × es × risti × runa þesar × þortis
þora ek kan kilia

Ann sá þér, er risti rúnar þessar, Þordís! Þóra! ek kan gilja.

Norsk: "Han som ristet disse runer elsker deg, Tordis! Tora! Jeg kan lokke/(forføre) (alle kvinner)."

English: "He who carved these runes loves you, Thordís! Thora! I can beguile (any woman)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G5880)





N A37 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

karl

Karl

Norsk: "Karl".

Engelsk: "Carl"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G5905)





N A38 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

utarkr * reis

???

Første del kan være et forsøk på, som viser seg som en ufullstendig futhark.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G5951)





N A39 - STORGATEN 47, TØNSBERG, VESTFOLD FYLKE

Innskriften er skrevet av tre eller flere personer etter tur. Spor av tidlgere innskrifter kan spores. Innskriftene som er datert til ca år 1250-1325, er ristet på et trestykke. Innskriften inneholder brudstykker av den magiske "kistil mistil osv"-formelen, som bla annet finnes som runeinnskrift i Boses saga, N 364 Borgund kirke osv. osv.

Innskriften lyder:

æilifr · uiri·uæhr · a mek · mit : stæin:grimr : ha^fum : mælt : ma^rt : o^kka^r imilli : firir : þa so^k : at ek : uil : nema : a^f þi : runa^r :
eaa^uo : knor : ek : spu:r þek : uilt · tu · gifta · mer · æina·þa · en · þa^r er : þisar mrthkiiiiissssstttttiiiiilllll ·
æ t þ f f s s a n t æ t þ f f s s a n t
: þa^u : ero : bæþe : i buþ : saman : kla^uua:kare : o^k : ko^na : uilia^lms : hæil^lþu : hæil^l · sæl · þu · þa
-------

Eilífr Virðivægr á mik. Vit Steingrímr hôfum mælt mart okkar ímilli fyrir þá sôk at ek vil nema af því rúnar.
... ... ek spyr þik: vilt þú gipta mér einaþá er þar er, þessar, mistill/ristill/tistill/histill/kistill
e[inn], t[veir], þ[rír], f[jórir], f[imm], s[ex], s[jau], á[tta], n[íu], t[íu], e[llifu], t[olf], þ[rettán], f[jórtán], f[imtán], s[extán], s[jautján], á[ttján], n[ítján], t[uttugu]
Þau eru bæði í búð saman Klaufa-Kári ok kona Viljalms ... Heit sæl/sæll þú þá.
...

Norsk: "Eilif hedersmann eier meg. Vi to, Steingrim og jeg, har snakket mye i sammen på grunn av at jeg .... skrin/kiste.
En to tre fire fem seks syv åtte ni ti eleve tolv tretten fjorten femten seksten søtten atten nitten tyve. De har begge losji sammen, Clumsy-Kári and Vilhjalms kone. Hail! Hail og god lykke til deg da! .... "

English: "Eilífr the Worthy owns me. We two, Steingrímr and I, have spoken much between ourselves for the reason that I want take/learn runes of it. ... ..., I ask you: do you want to marry me, one of these these: mistletoe, ploughshare, 'tistill', 'histill', casket.
One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten, eleven, twelve, thirteen, fourteen, fifteen, sixteen, seventeen, eighteen, nineteen, twenty.
They are both lodging together, Clumsy-Kári and Vilhjalm's wife. Hail! Hail and good fortune to you then! ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
¤   Koordinater: (59.26837 ; 10.40580)





N A40 - ?





N A41 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

kYs mik
Kyss mik.

Norsk: "Kys meg".

English: "Kiss me"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G6097)
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





N A42 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.


Innskriften lyder:

+ kkaa(n)=(n) +

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G6098)





N A43 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treskive.

Innskriften lyder:
bm(t)(o)=(k)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G6271)





N A44 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en nål.

Innskriften lyder:

sbita

spýta

Norsk: "nål"

English: "stick/(wooden) pin"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G6359)





N A45 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

ø=þøæøæøææ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G6406)





N A46 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

kusm

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014
¤   Oldsaksamlingen (C33448, G5432)





N A47 - STORGATEN 47, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til ca år 1150 og er ristet på en karvestokk.

Innskriften lyder:

...uo...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A47.
¤   Koordinater: (59.26837 ; 10.40580)





N A48 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en benplate.

Innskriften lyder:

(k)hrþar

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34011, G7889)





N A49 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften som er datert til middelalderen er ristet på et fragment av en trepinne.

Innskriften lyder:

-t * þo * uar * en * fl(a)-

... þó var in/inn ...

Norsk: "... det var ikke desto mindre"

English: "... it was nevertheless ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34011, G8419)





N A50 - STORGATEN 47, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til ca år 1300-1350 og er ristet på en liten spillebrikke av tre.

Innskriften lyder:

l-þur

Lóðurr(?)

Det vil si et mannsnavn / That is a man's name.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A50.
¤   Koordinater: (59.26837 ; 10.40580)





N A51 - HERMANNSVERK, HENJUM KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekors.

Innskriften lyder:

onp{N}(þ)
akla ÷ a ÷ ak(l)-

... AGLA ... AGLA
Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!. Innskriften inneholder én latinsk bokstav.

English: " ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lo"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A52 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

-(k) * (b)ilr
-------
þoir
latir

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34011, G9210)



ⴲ


N A53 - EIK PRESTEGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND


Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til ca år 1000-1050 og er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:

sak(s)i : kirþi kous
þaka firir * sal(o) mouþor sinar
þou(r)riþi * bru þisa +

Saxi gerði, Guðs þakka, fyrir sálu móður sinnar, Þorríði, brú þessa.

Norsk: "Saxi bygde denne bro for sjelen til hans mor Toridr som takk til gud"

English: "Saxi made this bridge for the soul of his mother Thoridr as thanks to God. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Aslak Liestøl, Innskrifta på Eiksteinen, Stavanger museums årbok 1972, side 67 ff.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Ogneslav. ©|⇗.



ⴲ


N A54 - ØRTERN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et benstykke

Innskriften lyder:

f(u)

???

Innskriften lar seg ikke tolke, men den kan være ment som en futhork.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (Inv.nr B1.30626)





N A55 - ?





N A56 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

aa

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A57 - SUMTANGEN, EIDSFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en benkniv.

Innskriften lyder:

amundi a mik

Ámundi á mik.

Norsk: "Amund eier meg".

English: "Amund owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A59 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1450-1550 og er ristet på et treplanke.

Innskriften lyder:

suanpora-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A59.
¤   Koordinater: (59.2675 ; 10.4050)





N A60 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1375-1450 og er ristet på en grund treskål.

Innskriften lyder:

ø þo=rgæir

... Þorgeirr

Norsk: "... Torgeir".

English: "... Thorgeir"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A60.
¤   Koordinater: (59.2675 ; 10.4050





N A61 - SUMTANGEN, EIDSFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

guþ er als

Guð er alls.

Norsk: "Gud er alt"

English: "God is all (powerful)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A62 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er ristet på et stykke tre av furu og er datert til middelalderen. B-sidens f-rune er en stuprune, dvs at den er ristet oppned.

Innskriften lyder:

f...-...(r)(k)(h)...(s)(t)b(m)my
fuþ(o)---(h)...--(s)(t)-my ÷

f[uþo]rkh[nia]stblmy
fuþo[rk]h[nia]st[bl]my

"fuþorkhniastblmy fuþorkhniastblmy"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34011?, G9211)





N A63 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1300-1375 og er ristet på et trebit.

Innskriften lyder:

aue maria gracia plena dominus tekum benedicta tu in mulieribus

Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum. Benedicta tu in mulieribus.

Runeinnskriften er skrevet på latin

Norsk: "Vær hilset Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner".

English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A63.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
¤   Koordinater: (59.2675 ; 10.4050)





N A64 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

unas
øl ælæntr
þusi

Únáss ... Erlendr, Þursi(?).

Norsk: ”Unas”, ”øl Erlend Tusse”

English: "Unáss ... Erlend, Giant(?)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A64.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





N A65 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

? "fuþoo"

... fuþo[rk](?)

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A65.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





N A66 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

miiii

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A66.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





N A67 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

Ya^nba^lþm^mt

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A67.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)



ⴲ


N A68 - LOM STAVKIRKE, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

fu

fu

Dvs. en fu[þork](?)

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A69 - LOM STAVKIRKE, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

b

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A70 - LOM STAVKIRKE, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

-tatifb-

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A71 - LOM STAVKIRKE, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N A71, N A72 og N A77 runepinner. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne, amulett.

Innskriften lyder:

markus maþios lukas rafelesen
gafeles gabeles iohanes
faofaifaufauaonima
suspespisuskurusifihsusam

Markus Mattheus Lucas Raphael ... ... Iohannes ... ...

Norsk: "Markus, Natheus, Lukkas, Rafel, ... ... Johannes ... ..."

English: "Mark, Matthew, Luke, Rafael ... ... John ... ... ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av N A71, N A72 og N A77 runepinner. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N A72 - LOM STAVKIRKE, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N A71, N A72 og N A77 runepinner. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne, amulett.

Innskriften lyder:

÷ pate=r nostær gui
es i clis maþeu ÷
markus lukas
au maria gracia

Pater noster qui es in cœlis. Mattheus, Marcus, Lucas. Ave Maria gratia.

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Fader vår du som er himmelen. Mattheus, Marcus, Lucas. Ave Maria (full av) nåde".

English: "Our Father who art in Heaven. Matthew, Mark, Luke. Hail Mary, (full of) grace."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av N A71, N A72 og N A77 runepinner. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N A73 - LOM STAVKIRKE, LOM KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treplate.

Innskriften lyder:

... --niam o=rta=n(t)o kom-
-ro
-facie(t) sta=n(t) o=r-

... [quo]niam (h)ortando com-... ... faciet stant(?) or-...

Runeinnskriften er skrevet på latin.

English: "... quoniam (h)ortando com-... ... faciet stant(?) or-..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A74 - LOM STAVKIRKE, LOM KOMMUNE, INNLANDET


Foto: Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:



-a=ua=rþær : cender : g(u)----- : (g)-(þ)ærs : kueþiu : ok sina= =uigan
ok nu er min fuler uili : at : biþia þin : ef þu uilt : æihi meþ
-b(æ)ini : ue(r)- : ---a : þit ra=þ : ok lat (s)(e)hia mer
þin uilia

Hávarðr sendir ... Guðs kveðju ok sína vingan. Ok nú er minn fullr vili at biðja þín, ef þu vilt eigi með [Kol]beini vera. Huga þitt ráð, ok lát segja mér þinn vilja.

Norsk: "Håvard sender Gudny Guds hilsning og sin vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje."

English: "Hávarðr sends Guny/Gunnhildr(?) his friendship and Gods greeting. And now it is my full desire to ask you (for your hand in marriage), if you do not want to be with Kolbeinn. Think over your intentions ... and have me told your desire. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Bilde av innskriften. Foto av Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Tegning av innskriften. Tegning: Saskia J. Cowan (2021). CC-BY-SA 4.0|⇗


N ?? - REINLI STAVKIRKE, SØR-AURDAL KOMMUNE, INNLANDET

I gulvet i sydlige svalgang like ved inngangen til koret er det en grav som er merktet med fem nagler som danner en kors. Tradisjonen sier at det er kirkebyggeren som ligger her, noe som styrkes av en runeinnskrift på dørvangen like ved, rett øst for korportalen, men denne runeinnskriften ble desverre ødelagt i 1850-åra. Innskriften er ikke nevnt i Projektet Samnordisk runtextdatabas.

Arkeolog Ingvald Undset tolket innskriften:

Her h(vili)r und(ir) (Si)ra Thor(der) sem e(fna) (l)et ki(rkiu) þessa (pater) nr.

Oversat til norsk: "Her hviler under Sira Thord som lot forberede denne kirke, pater noster" (Fader vår).

English: "Here underneath lies Sir Thord who had this church built, pater noster".

Det skal også i følge lokalhistoriewiki.no, finnes runer ved inngangsdøra på sørveggen og oppe på en bjelke på sørsiden, men at dette er N A75 fortelles det ingen ting om⁸.

Litteratur:
¤   lokalhistoriewiki.no om Reinli stavkirke|⇗
¤   Bilde av gravplassen. Foto: Ogneslav. © |⇗
¤   Tadeusz W. Lange : Stavkirker, The Stave Churches of Norway. |⇗



ⴲ


N A75 - REINLI STAVKIRKE, SØR-AURDAL KOMMUNE, INNLANDET

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

a=k an kuþ

Ek ann Guð.

Norsk: "Jeg elsker Gud".

English: "I love God."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Koordinater: (60.8314 ; 9.4930)



ⴲ


N A76 - HEDAL STAVKIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

nynþba=l

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Koordinater: (60.6225 ; 9.6907)



ⴲ


N A77 - LOM STAVKIRKE, LOM KOMMUNE, INNLANDET


N A71, N A72 og N A77 runepinner. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

kyr(e)r(o)ta ioha=n
næs
marcus
lu
cas matþias pax
porta=ndis salus

... Johannes, Marcus, Lucas, Matthias. Pax portanti! Salus

Runeinnskriften er skrevet på latin men til norsk lyder teksten: "... Johannes, Markus, Lukas, Mateus. Fred for bæreren. God helse! (og hell og lykke for bærereren )"

English: "... John, Mark, Luke, Matthew. Peace for the bearer! Health! (and happiness to the bearer)!"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av N A71, N A72 og N A77 runepinner. Foto: Ukjent. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N A79 - RØDVEN STAVKIRKE, RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

øþar

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)



ⴲ


N A80 - RØDVEN STAVKIRKE, RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

her(h)-

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A81 - RØDVEN STAVKIRKE, RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

kunnar

Gunnarr

Norsk: "Gunnar".

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A82 - RØDVEN STAVKIRKE, RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

* h * *

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.




ⴲ


N A83 - RØDVEN STAVKIRKE, RAUMA KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

recl(e)t=ku=æ

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A85 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

kuþ gæ

Guð gæ[ti].

Norsk: "Gud må beskytte"

English: "May God protect."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A86 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

guþ g

Guð g[æti].

Norsk: "Gud beskytte"

English: "May God protect."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A87 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

gud gæte

Guð gæti.

Norsk: "Må Gud beskytte".

English: "May God protect."
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A88 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

ur(þ) * * b(u)ra=p

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A89 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

knucmæsodahr --------

Knútsmessudagr ...

Norsk: "Knutsmessedag ..."

English: "Knutrs-mass-day ..."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A90 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

* ah

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A91 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

sih=urþr ÷ reist= =r=una=r þessa=r

Sigurðr reist rúnar þessar.

Norsk: "Sigurd skrev disse runer".

English: "Sigurd carved these runes."

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A92 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

nikolas

Nikulás.

Norsk: "Nikolas".

English: "Nikulás"

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A93 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

æias(b)ii

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A94 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

þaii

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A95 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

ehla

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)



ⴲ


N A96 - KAUPANGER STAVKIRKE, SOGNDAL KOMMUNE, VESTLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.

Innskriften lyder:

þo=rs-æino-su(h)--(r)i-a--rþaþrs--aþæirhæilirbaþ(i)simþatr(s)(i)t

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)


ⴲ


N A97 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti på treverk.

Innskriften lyder:

þorgarima=r : hla:sun : ræ(s)t : runa=r þesa=r

Þorgímr Hallasonr/Hallssonr reist rúnar þessar.

Norsk: Torgim Hallasson/Hallsson skrev disse runar".

English: "Thorgrim Hallasonr/Hallssonr carved these runes."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)


ⴲ


N A98 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti på treverk.

Innskriften lyder:

(+) þo=re=r ka=lfr ræst runa=r þesa=r a=lsua=lta=nt kuþ bæini firi
h=onom

Þórir Kalfr reist rúnar þessar, allsvaldandi Guð beini fyrir honum.

Norsk: "Torir Kalv ristet disse runer, må allmektige Gud hjelpe ham"

English: "Þórir Calf carved these runes; may almighty God aid him. "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)


ⴲ


N A99 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti på treverk.

Innskriften lyder:

(y)u(n)þ

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)


ⴲ


N A101 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kirkegrafitti på treverk.

Innskriften lyder:

-hihæltrinra hans

... hans

Norsk: "... hans"

English: "... his"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)


ⴲ


N A102 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti på treverk.

Innskriften lyder:

martæn brestr a þeta
søkhus

Marteinn prestr á þetta sônghús.

Norsk: "Martin prest eier denne helligdom".

English: "Martin priest owns this sanctuary."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)


ⴲ


N A104 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK


Foto: Telemark Historielag, Nr. 7. 1986

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti på treverk.
Innskriften lyder:

suæfn banar mer : sot er bna
fion sfinkata : fials ibui
hect ærfaþe : øuk huhis hui(t)i
÷ þrls unsæla ÷ þt sklu raþa

Svefn bannar mér, sótt er barna, fjón svinkanda, fjalls íbúi, hests erfaði, ok heys víti, þræls vansæla. Þat skulu ráða.

Norsk: "Jeg får ikke sove, det er barns sykdom, den arbeidendes hat, fjellets beboer, hestens slit og høyets skade, trellens ulykke. Det skal de/man tyde"

Engelsk: "I can not sleep, it's child's illness, the worker's hate, mountain resident, horse toil and hay injury thrall accident. It shall / can decipher"

Innskriften har lenge vært uløst fordi runeinnskriften er en gåte, og runeristeren skriver det selv med Þat skulu ráða dvs at innskriften skal tydes. Jonna Louis-Jensen har funnet løsningen ved å tolke hver strofe som navnet på en rune. For eks blir strofen "innbyggeren av fjellet" en tusse, troll, (norrønt þurs) dvs navnet på den tredje runen i Futharken.

Hvorfor får han ikke sove?
sótt er barna - det er barns sykdom = kaun
fjón svinkanda - den arbeidendes hat = úr
fjalls íbúi - fjellets beboer = þurs
hests erfaði - hestens slit = reið
heys víti - høyets skade = úr
þræls vansæla - trellens ulykke = Nauð

Tilsammen gir alle seks strofene runene k u þ r u n og dette gir kvinnenavnet Guðrún. Innskriften er datert til rundt 1200, da kjærlighetspoesi var på moten.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Telemark Historielag nr. 7 |⇗.
¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)


ⴲ


N A105 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti på treverk.

Innskriften lyder:

aue

Ave

Norsk: "Ave"

English: "Hail"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)


ⴲ


N A106 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti.

Innskriften lyder:

(r)ifro=n(r)

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)


ⴲ


N A108 (N T5) - ERLING SKAKKES GATE 1B, TRONDHEIM

Innskriften er datert til middelalderen(?) og er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-4552).

Innskriften lyder:

iknaur

Ingvarr(?)

Norsk: "Ingvar"

Engelsk: "Ingvar"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N T5, N 778
¤   (N T5 = N 778 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Koordinater: (63.42875 ; 10.39922)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-4552)





N A109 (N T4) - SØNDRE GATE 10, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10607)

Innskriften lyder:

iæuyasrtin

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T4 = N 777 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   (63.43180 ; 10.39961)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10607)
¤   Tidligere signum N T4, N 777





N A110 (N T3) - SØNDRE GATE 10, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10606).

Innskriften lyder:
is ur ar : ræiþ rais...
Íss, úr, ár, reið(=Ívarr) reis[t].
Norsk: "Is(-runen), ur(-runen), ar(-runen), reid(-runen) (=Ivar) skrev".

English: "Íss, úr, ár, reið (=Ívarr) carved."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T3 = N 776 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum N T3, N 776
¤   Koordinater: (63.43180 ; 10.39961)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10606)





N A111 (N T1) - SØNDRE GATE 10, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet og er ristet på en kam av reinshorn. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-9320).

Innskriften lyder:

kambr : kuþr uasi a
ifr a

Kambr góðr vási á. Ívarr á.

Norsk: "God kam for floker / Gode kammen eier. Vasi eier. Ivar eier"

English: "Good comb for tangles/The good comb owns. Vasi owns. Ivar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T1 = N 774 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   N T1, N 774
¤   Koordinater: (63.43180 ; 10.39961)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-9320)





N A112 (N T6) - KONGENS GATE 2, TRONDHEIM, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på liten teglsten. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-4272).

Innskriften lyder:

...-(u)--...(h)a ÷ a kapalæin

... á kapalein/kapaleinn.

Norsk: ".... eier Kapelanen/kapelanen eier ..."

English: "... owns the chaplain / the chaplain owns ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (T6 = N 779 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Koordinater: (63.43049 ; 10.40035)
¤   Tidligere signum N T6, N 779
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-4272





N A113 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1300-1375 og er ristet på en botten av trekar.

Innskriften lyder:

fu
a=n=n

fu[þork](?) ...

Norsk: "fuþork. Ann"

Engelsk: "fuþork. Ann"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin, Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo, side 175-187.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A113.
¤   Koordinater: (59.2675 ; 10.4050)





N A114 (N T2) - SØNDRE GATE 10, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10057).

Innskriften lyder:
-ilium
(f)/?

þiljum/viljum ...

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T5 = N 775 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum N T2, N 775
¤   Koordinater: (63.43180 ; 10.39961)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10057)





N A115 - EIDSBORG STAVKIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK


N A115 Eidsborg stavkirke. Foto: www.arild-hauge.com. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti, som er ristet inn i nordveggen inne i kirken, ca 80 cm over svillen på ved kirkebenkene.

Innskriften lyder:

þkxmcr

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.





N A116 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1325 og er ristet på et fragment av trestykke. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-17930).

Innskriften lyder:

-ha

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N 857 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum N 857
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-17930)





N A117 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en firkantet runekjevle. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-17931).

Innskriften lyder:

gy÷þa
g(u)(þ):r(u)(n)
æld÷riþ
fuþorkhniastbml(y)

Gyða, Guðrún, Eldríðr. fuþorkhniastbmly

Norsk: "Gyda, Gudrun, Eldrid." Samt en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T41 = N 814 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum N 814
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-17931)





N A118 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bund til et trekar.

Innskriften lyder:

o=c=æ

Ása

Norsk: "Åsa".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34020, G14185)





N A119 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

otr

Oddr(?)

Norsk: "Odd".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34182, G18855)





N A120 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-ra=u=nsbe=r(e=gr)e=næ=er(ki) r=una=r

... rúnar

Norsk: "??? ... runer."

English: "... runes"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34182, G19682)





N A121 - NEDRE LANGGATE 18, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1300-1375 og er ristet på blyblekkamulett.

Innskriften lyder:

2 ka=þ(a=n=n)`n´a=þ`k´m`a´a=þ`k´a=þþ=þþnþa=þnp ÷
÷2 nkhpna=þa=þn(a=n=n)my`k´rp÷2n÷2
(y) + kr`k´a=þka=þþ=þþynhpnra

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
¤   Koordinater: (59.26579 ; 10.40740)
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A121.





N A122 - KAUPANGER HOVEDGÅRD, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyblekkamulett.

Innskriften lyder:
... --kop kredo -- hel(y) ---
-tallet=ren=n soter ag--
- æi(a) deus-
agla lond=u
agla ala-

... Jacob(?), Credo ... Hely ... ... Soter, Agios ... Eia. Deus AGLA "londu", AGLA, AGLA.

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "... Jacob(?), Credo ... Hely ... ... Soter, Agios ... Eia. Deus Agla 'londu', Agla, Agla. ('agla'= Thou art strong in eternity, Lord)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (61.18354 ; 7.23613)
¤   Bilde av innskriften. Foto av Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen





N A123 - OSEN, GAULAR KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et blykors.

Innskriften lyder:

+ a*g*la * pater
n oster * ki es in celis sanctificet=u=r
nomen t=uum * aduenia tþ
regnum t=u um (f)-(þ)
uoluntas t=u -(k)ut=þ in clo æþ
... -(r)ra * siþ supe r nos * ab omn ni
ma=lo am men
(a)=(l)(f)a * aiþonai *+
a bracalara * + abraca * + a=braca * + a=bra *
pah * no bis * (a)(b) om ni
malo am men

Agla. Pater noster, qui es in cœlis. Sanctificetur nomen tuum. Adveniat regnum tuum. Fiat voluntas tu[a] [s]icut in cœlo, et [in ter]ra. Sit super nos! Ab omni malo, amen. Alpha(?), Adonai. Abraca lara, abraca , abraca , abra. Pax nobis! Ab omni malo, amen.

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "Agla (=Thou art strong in eternity, Lord). Our Father who art in Heaven, Hallowed be thy Name. Let Thy Kingdom come. Let Thy Will be done, on earth as it is in heaven. This (the cross) be over us. From all evil, amen. Alpha(?), Lord. Abracalara, abraca, abraca, abra. Peace for us! From all evil, amen."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (61.36460 ; 5.67810)





N A124 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1225 og er ristet på et treplate. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-20884.

Innskriften lyder:

þarai +

--u ÷÷÷ fao ÷÷

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T41 = N 814 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum N 819
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-20884)





N A125 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en klebersten. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21142).

Innskriften lyder:

--(k)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N 874 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum N 874
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21142)





N A126 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til midten av 1300-tallet/1400-tallet og er ristet på en runepinne. Oppevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21447).

Innskriften lyder:

÷ abcdefghiklmnopkrstu

abcdefghiklmnopqrstu

Dvs. det latinske alfabetet skrevet med runer.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T45 = N 818 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum N T45, N 818
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21447)





N A127 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21492).

Innskriften lyder:

arni a

Árni á.

Norsk: "Arne eier".

English: "Arne owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T9 = N 782 i manus till NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum N T9, N 782
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21492)





N A128 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

kolbiorn a
culr

Kolbjôrn á. Sullr.

Norsk: "Kolbjørn eier forhøynigen(?)"

English: "Kolbjôrn owns of Sullr(?) / the swelling(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21493)
¤   Tidligere signum N 794, N T21
¤   N T21 = N 794 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A129 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1325 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

hoskulr a

Hôskuldr á.

Norsk: "Hoskuld eier".

Norsk: "Hoskuld eier".

English: "Hôskuldr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N T19, N 792
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21749)
¤   N T19 = N 792 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A130 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1275-1325 og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

nt=(n)rmnt=n þly(s)
(a=n) n

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-22559)
¤   Tidligere signum N 867.
¤   N 867 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A131 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1275-1325 og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

÷ þora : a mik : ok ho^n
g(e)rþi mik ---
(m)

Þóra á mik ok hon gerði mik. ... ...

Norsk: "Tora eier meg og hun gjorde meg ...".

English: "Thora owns me and she made me. ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N 803, T30
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-22564)
¤   N-22564.
¤   N T30 = N 803 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A132 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på et trepinne.

Innskriften lyder:

(k)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N 879
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-22767b)
¤   N 879 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A133 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

iluhi a

Illugi á.

Norsk: "Illugi eier".

English: "Illugi owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N 793, N T20
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-22970)
¤   N T20 = N 793 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A134 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

antres a mik

Andrés á mik.

Norsk: "Andres eier meg."

Engelsk: "Andrés owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N 780, N T7
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23173)
¤   N T7 = N 780 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A135 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

kunar ÷ a

Gunnarr á.

Norsk: "Gunnar eier".

English: "Gunnarr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N 788, N T15
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23177)
¤   N T15 = N 788 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A136 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en trepinne.

Innskriften lyder:

þo=r(þ)

Þórðr/Þórr

Norsk: "Tord/Tor".

English: "Thord/Thor"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N 805, N T32
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23247)
¤   N T32 = N 805 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A137 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

k

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N 880
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23249)
¤   N 880 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A138 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

halr * a

Hallr á.

Norsk: "Hall eier".

English: "Hallr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum N 790, N T17
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23450)
¤   (N T17 = N 790 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).





N A139 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

iorn fuþor----astblmeø (e)hane
fuþorkhniaslblmeø

Jórunn/Ôrn fuþor[khn]iastblmeø Hani fuþorkhniastblmeø

Norsk: "Jorunn/Ørn fuþor[khn]iastblmeø Hani fuþorkhniastblmeø".

Engelsk: "Jórunn/Ôrn fuþor[khn]iastblmeø Hani fuþorkhniastblmeø"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 813, N T40
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25335)
¤   N T40 = N 813 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A140 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

kroa=l * * þ * *
kkþþrraaan=n *

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 868
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25366)
¤   N 868 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A141 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på et treskaft.

Innskriften lyder:

m(o)...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 856
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25735)
¤   N 856 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A142 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG




Foto: Ole-Aleksander Ulvik, NTUI, Vitenskabsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en trepinne.

Innskriften lyder:

sa skYli : runar : rista : ir (r)a (u)(i)l :
(c)unni : þat= =uirr : mo=rgum : ma=nni : at
so

Sá skyli rúnar rísta, er ráða(?) vel kunni. Þat verðr môrgum manni, at ....

Norsk: "Den skulle riste runer som kan råde dem vel. Det hender for mange menn, at .... (?) "

English: "He should carve runes who can understand(?) them well; it happens to many a man, that ...(?)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 829, N T57
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25803)
¤   N T57 = N 829 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A143 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en skøyte (islegger) av ben.

Innskriften lyder:

iiþi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 873
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25804)
¤   N 873 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A144 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

×
þ(o)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 800
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25914
¤   N T27 = N 800 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A145 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en trepinne.

Innskriften lyder:

spyr actriþi h-...
--- act -

Spyr Ástríði ... ... ást ...

Norsk: "Spør Astrid .... ... kjærlig ..."

English: "Ask ... ... love ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 833, N T61
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25959)
¤   N T61 = N 833 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A146 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en pilspiss av tre.

Innskriften lyder:

krekores

Gregores

Norsk: "Gregores".

Engelsk: "Gregores"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 806, N T33
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26118)
¤   N T33 = N 806 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A147 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

ari a

Ari á.

Norsk: "Ari eier".

English: "Ari owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 781, N T8
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26151)
¤   N T8 = N 781 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A148 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

ærligr a

Erlingr á.

Norsk: "Erlingr eier".

English: "Erling owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 787, N T14
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26167)
¤   N T14 = N 787 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A149 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

klaso...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 854
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26357)
¤   N 854 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A150 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1275-1325 og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

illt er mer nu * iYar * goþa : kuþ : bø-(-) : þ(e)r * -
ek * hugi : at * firir * se komet * o=pt * (r)(o)-(-)(t)(a)(o)(l)-f(s)d-

Illt er mér nú, Ívarr, góða, Guð bø ... ... Ek hugi at fyrir sé komit opt ...

Norsk: "Ille går det nå, Ivar, angående vennskap/inntekter. Gode bønner(?).... Jeg tror det ??? ofte står i ???s vei"

English: "I am in a bad way now, Ívarr, concerning friendship/earnings. God prayer(?) ... ... I think that ??? often stands in ...'s way."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 834, N T62
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26365)
¤   N T62 = N 834 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A151 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet og er risset på en håndtak til et tresverd. Det er også ristet runeliknende tegn.

Innskriften lyder:

u=n u

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26379)
¤   Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A152 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

barþr a

ha=llkrimsso=nr

Bárðr á. Hallgrímssonr.

Norsk: "Bård eier. Hallgrimsson."

English: "Bård owns, Hallgrimsson."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 784, N T11
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26714)
¤   N T11 = N 784 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A153 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1225 og er ristet på en runekjevle. Innskriften er en palindrom, sator-inskrift.

Innskriften lyder:

... ...po tnþt opera rotas

[sator are]po tenet opera rotas

s a t o r
a r e p o
t e n e t
o p e r a
r o t a s

Dette er "djevelens firkant" palidrom.

English: "Sator, Arepo, Tenet, Opera, Rotas (= from the 'Devil's Square' palindrome)."

Et annet og lignende palindrom er:

S A T A N
A D A M A
T A B A T
A M A D A
N A T A S

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 820, N T47
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26747)
¤   N T47 = N 820 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A154 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et trekors.

Innskriften lyder:

÷a÷g÷a=l÷a ÷
a÷glal a=gla ÷

AGLA AGLA AGLA

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "Agla ... ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) Agla Agla "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 821, N T48
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-27122)
¤   N T48 = N 821 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A155 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en spinnehjul av tre.

Innskriften lyder:

fifafufofyfi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 823, N T50
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-27544)
¤   N T50 = N 823 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A156 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år1150-1200 og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

kina : ræist runar þesa=r : friakoælt
× fþuorkhniactbmly × lio(n)a
þat er mônôþruo=rmônôþrti

Ginna reist rúnar þessar ... "fþuorkhniactbmly" ... Þat er ...
Norsk: "Ginna skrev disse runer ... fþuorkhniactbmly ... Det er ..."

English: "Ginna/Gína carved these runes. ... fþuorkhniactbmly. That is ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 815, N T42
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-27723)
¤   N T42 = N 815 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Henrik Williams, Till tolkningen av personnamnet kina, Blandade runstudier 3, (Runrön 18), Uppsala 2004.





N A157 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et blykors.

Innskriften lyder:

÷3 a=gla ÷3 a=gla ÷3
÷3 a=gla ÷3 a=gla ÷2
÷3 --(a)=(r)iu(f)(a)=(u)(a)l(a) + (e)l ÷3
÷2 (a)gla ÷2÷3 --(a)ia=gios

AGLA AGLA AGLA AGLA ... ... AGLA ...
Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "Agla Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) Agla Agla ... Agla ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 822, N T49
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-28109)
¤   N T49 = N 822 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A158 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

a
kuna=r a

... Gunnarr á.

Norsk: "... Gunnar eier".

English: "... Gunnar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 789, N T16
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-28877)
¤   N T16 = N 789 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A159 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

a=rni a

Árni á.

Norsk: "Arni eier".

English: "Arni owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 783, N T10
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29076)
¤   N T10 = N 783 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A160 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

(t)(u)rfi auk burkr

Torfi ok Bôrkr.

Norsk: "Torfi og Børk".

English: "Thorfi and Bork"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 798, N T25
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29077)
¤   N T25 = N 798 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A161 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1200 og er ristet på en pilespiss av tre.

Innskriften lyder:

s(e)kr min

Sigr minn.

Norsk: "Seieren min"

English: "My victory"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 846
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29151)
¤   N 846 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A162 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

(æ)(r)i sa (e)a (e)r i sa sa sik sa sa (e)r i sa sa
ælæt=r ræit= =runa=r þ(e)sa=r : (m)ah(i)it(r)

... sá sá er í sá sá? Sik sá sá er í sá sá. Erlendr(?) reit rúnar þessar, magistr(?).

Norsk: ".... ... Erlend skrev disse runer, skolelærer(?)"

English: " ... Erlendr(?) wrote these runes, magister(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 825, N T53
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29251)
¤   N T53 = N 825 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A163 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

hrifla a

Hrifla á.

Norsk: "Rifla eier".

English: "Rifla owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 791, N T18
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29324)
¤   N T18 = N 791 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A164 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

þiuþar ÷ a

Þjóðarr á.

Norsk: "Thjodar eier".

English: "Tjodar owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 799, N T27
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29918)
¤   N T27 = N 799 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A165 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en skrin av tre.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastbmly

fuþorkhniastbmly

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 808, N T35
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-30468)
¤   N T35 = N 808 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A166 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1100-1150 og er ristet på en nøkkel av tre.

Innskriften lyder:

l(y)kil s(k)

s(k)

Lykill ... ...

Norsk: "Nøkkel ... ..."

English: "Key ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 850
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-30690)
¤   N 850 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A167 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1100-1150 og er ristet på en stykke av valben.

Innskriften lyder:

þo

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 855
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-30844)
¤   N 855 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A168 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

a barþr sihurþarsonr

Á Bárðr Sigurðarsonr.

Norsk: "Hagbard Sigurdsson eier".

English: "Hagbard Sigurdsson owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 785, N T12
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-31162)
¤   N T12 = N 785 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A169 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1100-1150 og er ristet på en fragment av runekjevle.

Innskriften lyder:

iuar : ræist : runar : þæsar : her : ero : þaer : uer : uaromn þorstæin-

Ívarr reist rúnar þessar. Hér eru þeir(?) ... várum(?) Þorsteinn/Þorsteins

Norsk: "Ivar ristet disse runer. Her er de ... vår Torstein/Torsteins..."

English: "Ivar carved these runes. Here they are ... our Thorstein/Thorsteins.."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 826, N T54
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-31495)
¤   N T54 = N 826 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A170 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1200 og er ristet på et trebit.

Innskriften lyder:

lutr

hlutr

Norsk: "amulett"

English: "amulet"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 847
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-31496)
¤   N 847 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A171 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på et beslag av ben.

Innskriften lyder:

...æcur

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 853
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-32000)
¤   N 853 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A172 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på et beslag av tre.

Innskriften lyder:

iurlurukiaikuaitu

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 864
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-32395)
¤   N 864 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A173 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1200 ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

bater * nuster * kui es in seli : santibisetur
suæen : ouþunar : sunr : ræist : r`u´nar : þesar
fuþorkh

Pater noster qui es in cœlis, sanctificetur Sveinn Auðunar sonr reist rúnar þessar. fuþorkh[nias]

Norsk: "Fader vår du som er i himmelen, helliget være. Svein Audunarsøn riset disse runer. fuþorkhnias"

English: "Our Father who art in heaven, hallowed be. Sveinn Auðun's son carved these runes. fuþorkhnias"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 816
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-32836)
¤   N 816 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A174 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet til 1100-tallet og er ristet på et trestykke som ligner et knivblad.

Innskriften lyder:

þ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 881
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-32965)
¤   N 881 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A175 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1050-1100 og er ristet på et trebit.

Innskriften lyder:

...-lt * es * uer * ...

... er vér ...

Norsk: "... som vi".

Engelsk: ".... as us".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 844, N T72
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-33456)
¤   N T72 = N 844 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland. .





N A176 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til fra siste del av 1000-tallet til siste del av 1100-tallet og er risset på en kjepp av tre.

Innskriften lyder:

ku- : n * ---(i)i

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 863
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010) Placering: Vitenskapsmuseet, NTNU (N-34071)
¤   N 863 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A177 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er ristet på en flat trebit og er datert til middelalder (1500-tallet ?).

Innskriften lyder:

...as tbmly

[futhork hni]as tbmly

Dvs en futhork-innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 810
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37065)
¤   N 810 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A178 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til melleom siste del av 900-tallet midten av 1000-tallet og er risset på en runekjevle.

Innskriften lyder:

-h(a)lki(a)---
----(h) : krimr
--n : þurkrimr ÷ kuþmutr ÷ suin ÷

... ... Grímr ... Þorgrímr, Guðmundr, Sveinn

Norsk: "... ... Grim ... Torgrim, Gudmund, Svein"

English: ... ... Grim ... Thorgrim, Gudmund, Svein"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 807
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37328)
¤   N 807 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Hagland, J.R, Two Scripts in an Evolving Urban Setting. The Case of Medieval Nidaros Once Again, Futhark 1, 2010.





N A179 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1050-1100 og er ristet på en kam av ben.

Innskriften lyder:

kirir a

Gyríðr(?) á.

Norsk: "Gyrid eier".

English: "Gyrid owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 804, N T31
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37425)
¤   N T31 = N 804 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A180 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

(×) irik : ak : iui : kumukis-irl(t)il ×
× (r)-(u) : i(r)(n)uhi------(r)uar(n)(i)sr

Eirík ok ... ... ... ...

Norsk: "Eirik og ... ... ... ..."

English: "Eric and ... ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 865
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37974)
¤   N 865 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A181 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en fragment av treskaft.

Innskriften lyder:

-(i)rþ(e)unana

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 845, N T73
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37975)
¤   N T73 = N 845 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A182 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

...ifr : lota : ahtuaþr : bryþn-
...(i) : fiortif : iohanko-...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 869
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-38150)
¤   N 869 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A183 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til slutten av 900-tallet - midten av 1000-tallet og er risset på en sverdsslire av lær.

Innskriften lyder:

skraþi

Skráði(?)

Norsk: "Den som sårer, skjærer opp".

Engelsk: "The one who hurts / cuts"(?)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 851
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-38298)
¤   N 851 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A184 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

kari : kral : s(r)fuyu (×)
× uras(t)anrþaanik

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 866
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-38509)
¤   N 866 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A185 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet og er ristet på en høvel. Kun runeliknende tegn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-39374)
¤   Kapittel X i manus till NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A186 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet til midten av 1000-tallet og er risset på en runekjevle.

Innskriften lyder:

(e)na=r(k)--r(s) * (s)(n)--(l)(t)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 870
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-39592)
¤   N 870 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A187 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet til midten av 1000-tallet og er risset på et dyrehode av tre.

Innskriften lyder:

þurkair (r)a(i)s(t)

Þorgeirr reist.

Norsk: "Torgeir skrev".

English: "Thorgeir carved."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 830, N T58
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-40930
¤   N T58 = N 830 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A188 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-52709).

Innskriften lyder:

ia=urusalem nekoe kon(k)(r)idit=ur ino=riu=m a=m=e=n

Innskriften er skrevt på latin: Jerusalem neque congreditur/concreditur, inorium(?), amen.

Norsk: "Jerusalem! Ikke engang i låven / til loftet samles det / er det innrømmet (?). Amen.".

English: "Jerusalem! Not even in the barn / to the attic does it congregate / is it admitted(?). Amen."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 836, N T64
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-52709)
¤   N T64 = N 836 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   James Knirk, Runic Inscriptions Containing Latin in Norway, Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995, In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel, 1998, Berlin-New York, (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) side 476-507.





N A189 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et tresverd. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-56920).

Innskriften lyder:

fuþor
iuar a suirþ

fuþor[k] Ívarr/Jóarr á sverð. br>
Norsk: første ætt av futharken og "Ivar/Joar eier sverdet."

English: "fuþork Ivar/Joar owns the sword."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 817, N T44
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-56920)
¤   N T44 = N 817 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A190 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1200, men arkeologisk datert til år 1000-1050 og er ristet på en flat trepinne. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-57185).

Innskriften lyder:

il(i)r : men : æro : þeir : er a:mela
os

Illir menn eru þeir er ámæla óss.

Norsk: "Onde menn er de som snakker deretter ...."

English: "Evil men are they who speak thereupon. ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 837, N T65
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-57185)
¤   N T65 = N 837 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A191 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en flat pinne. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58119).

Innskriften lyder:

kkk * kk * kkkk * k

??? eller kanskje 3/2 + 4/1(?), dvs. en b-rune og en o-rune(?).

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 877
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58119)
¤   N 877 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A192 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en vevskje av valben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58258).

Innskriften lyder:

- × -þu(u) × þ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 872
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58258)
¤   N 872 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.



ⴲ


N A193 - TORPO NYE KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke.

Innskriften lyder:

amb(a=l)

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.



ⴲ


N A194 - LUREKALVEN, LINDÅS, LYGRA KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et blyblekk, amulett.

Innskriften lyder:

-o=rdan * go=rdin * ingo=r---
-k(a)-
-()k---
-pa=rsin---ka=r(e)t=ro(s)s------
-(e)gents-sumote * in=lu---s-nka(k)e--

(?)... ... ... ... Gordan, gordin, ingordan.(?)

Innskriften er en religiøs formel i lantin og kan være en påkaldelse av alver. Formelen er kjent fra både Norge, Sverige og Danmark.

English: (?)"... ... ... ... Gordan, gordin, ingordan."(?)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Blog av Lisbeth om Blyamulet Fra Bregninge Kirke
¤   Blyamulett fra Ærø med inskriften "gordin, ingordan".
¤   Gordan, Ingordin, and Ingordan, Michael Gilleland..
¤   Gordin tordan ingordan: Medeltida besvärjelser från Fosie.





N A195 - ?





N A196 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

a=lrf(e)(t)i(n)n(æ)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34573, G22931)





N A197 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekniv.

Innskriften lyder:

fuþ
+

fuð

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34573, G24273)





N A198 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

þorþr × ræit i runar

Þórðr reit í rúnar.

Norsk: "Tord risset i runene".

Engelsk: "Thord carved in the runes".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34573, G24274)





N A199 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

asa × an × st-
ek × uæit

Ása ann ... Ek veit.

Norsk: "Åsa elsker "st--". Jeg vet

English: "Ása loves . I know."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34573, G24275)





N A200 - GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

fro
ræ(þ)

fró ráð

Norsk: "lindring/hjelp råd/gi råd, skaff"

Engelsk: "Alleviation/Help/Relief. Interpret that/this!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34573, G24276)
¤   Ráð þat, If You Can!, Futhark 3. International journal of runic studies, s. 81-88, Nordby, K. Jonas, 2012





N A201 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

(k)(k)i(k)fr

???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34573, G24277)





N A202 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en lærstykke.

Innskriften lyder:

-(u)(i)þrr(i)tyir

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34761, G24485)





N A203 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stykke ben.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastblmy

fuþorkhniastblmy

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34761, G26210)





N A204 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

asa

Ása

Norsk: "Åsa".

Engelsk: "Ása

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34761, G26790a)





N A205 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastbmly

fuþorkhniastbmly

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C34761, G27581)




ⴲ


N A206 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: E. Knirk, Universitetes Oldsaksamling. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:



æirika=r rit mer : runa=r

Eiríkr, rít mér rúnar!

Dette blir på norsk "Eirik, skriv runer for meg."

English: "Eirik, write me runes!"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Bilde av innskriften. Foto av E. Knirk. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)
¤   Funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978. Runeinnskiftene i Kyrkja av James Knirk|⇗



ⴲ


N A207 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne som kan ha vært en amulett. Det er ristet runer på tre av sidene.

Innskriften lyder:



a------ s(o)(n)ut(i)s s(o)pie akie æþ kienkie l(a)tus
lonk(i)aaiu : rumkrira(o)m-(r)u-e(i)u(i)
a(a)---(s)

Runeinnskriften er skrevet på latin: ... ... ... ... salutis(?) sopie[t](?)/sophiae(?) ... et(?) ... latus(?)

Norsk: ".... helse er fra (?) / visdom (?) ... og ... side (?)".

English: "... ... ... health's(?) from(?)/visdom(?) ... and ... side(?) "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Foto av innskriften (Aslak Liestøl) og tegning av E. Knirk. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤   Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)
¤   Funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978. Runeinnskiftene i Kyrkja av James Knirk|⇗



ⴲ


N A208 - BERGEN?/ARNAMAGNÆANSKE INSTITUT, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er en marginalnotis.

Innskriften lyder:

uiltu ei nada mi{K} so taci þi{K}
fien
den amen

Viltu ei náða mi{k}, só taki þi{k} fján dinn! Amen!

Norsk: "Hvis du ville vise min gunst/beskytt meg, da må djevelen ta deg. Amen"

English: "If you wont show me grace/protect me, then may the devil take you. Amen."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.






N A209 - BERGEN?/ARNAMAGNÆANSKE INSTITUT, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er en marginalnotis.

Innskriften lyder:

intiberc min -e-seta nada mi{K}

Ingibjærg(?) mín ... náða mi{k}.

Norsk: "Ingebjørg (?) min.... vis meg gunst"

English: "My Ingebjorg(?), show me grace."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.



ⴲ


N A210 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AGDER


Foto: Kulturhustorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtid, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv som senere er omgjort til et hengesmykke. Innskriften er nederst i bildet. Innskriften er på samme gjenstand som N A211.

Innskriften lyder:



þurfriþr

Þorfríðr/Þorfriðr

Norsk: "Torfrid"

Engelsk: "Thorfrid"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.|⇗
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗



ⴲ


N A211 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE,AUST-AGDER


Foto: Kulturhustorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv som senere er omgjort til et hengesmykke. Innskriften er øverst i bildet og står på hodet. Innskriften er på samme gjenstand som N A210.

Innskriften lyder:



þura

Þóra

Norsk: "Tora".

Engelsk: "Thora"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.|⇗
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗



ⴲ


N A212 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER


Foto: Kulturhustorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv som sener er blit omgjort til hengesmykke.

Innskriften lyder:



sluþi

Slóði

Norsk: "Slode" er et navn.

Engelsk: "Slóði" is a name

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.|⇗
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg|⇗



ⴲ


N A213 - ?





N A214 - NORDRE FELT III, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

(i)(k)ih : þ(e)r þuk

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35850, G33002)





N A215 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

maksnaksba{H}

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av runeinnskriften.
¤   Oldsaksamlingen (C35850, G33003)





N A216 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastbmly
fuþoi
-bi(o)-(t)(a)

fuþorkhniastbmly. fuþoi ...

Dvs. to fuþork innskrifter hvor den andre ikke er fullstendig, samt en linje som ikke lar seg tyde.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35850, G33004)





N A217 - ?





N A218 - NEDRE LANGGATE 18, TØNSBERG, VESTFOLD



Innskriften er datert til år 1300-1375 og er ristet på en trebit.

Innskriften lyder:

asb(i)(o)n

Ásbjôrn

Norsk: "Asbjørn"

English: "Asbjôrn"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187..
¤   Bilde av innskriften.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A218.
¤   Koordinater: (59.26579 ; 10.40740)





N A219 - BAGLERGATEN 2/4, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1250-1300 og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

ssþlrþnmrr(s)sræni(s)(s)k

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A.
¤   Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





N A220 - BAGLERGATEN 2/4, TØNSBERG, VESTFOLD



Innskriften er datert til år 1250-1300 og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

-(i)s iuii-s

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A220.
¤   Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)





N A221 - BAGLERGATEN 2/4, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1250 og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

uæ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A221.
¤   Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)



ⴲ


N A222 - ERVIK, HARSTAD KOMMUNE, TROMSØ


Foto: Mari Karlstad, Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv. CC-BY-SA 3.0

Ervikstenen er en 4-sidig runesten med tilnærmet trapesformet tverrsnitt. Den bredeste siden er flat eller svakt hvelvet, den motstående siden er konkav, de siste to skrår innover mot den konkave siden. Steinen smalner mot toppen som er avflatet ytterst og runder mot smalsidene. I den andre enden er steinen brendt.

Innskriften starter på bredsiden l.a., fortsetter over toppen, l. b. og d står på smalsidene, l. c på den konkave i midten. Teksten leses fram og tilbake, slik at l. c står opp ned i forhold til l. b og d. Av den grunn mangler slutten av l. b, begynnelsen av l. c og slutten av l. d.

Innskriftens første 7 tegn er laget med annet instrument enn innskriften forøvrig og er grunnere og mindre skarpe enn resten av innskriften. Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en sten av metamorf sandstein, mest sannsynlig meta-psammit. Innskriften har dobbelsidig t-rune og stungen u-rune.

Innskriften lyder:

-bkrain ?+ kul · rasti · stn · þin a
fYr · shot · hok salu : þuris o-
(u)(k) þr stati r (h)at þosi baþ(i) -
-(n)l(h) : an þa man biþh : hislar

… Kolr reisti stein þenna fyrir ond ok sálu Þóris … rún(?) þar(?) standi(?) er(?) ept(?) þessi bæði … … en þá man bíða …

Norsk: "Koll reiste denne sten for Torirs ånd og sjel .... rune (?) må stå(?) der(?) etter begge de ... ... og da be..."

English: "... Koll raised the stone for Þórir's spirit and soul ... rune(?) may stand(?) there(?) in memory of(?) both of them ... ... and then one prays ... "

Litteratur:
¤   Bilde av runestenen. Foto: Mari Karlstad, Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv. CC-BY-SA 3.0|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Mari Karlstad, Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv. CC-BY-SA 3.0|⇗.
¤   Bilde av runestenen. Foto: Mari Karlstad, Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv. CC-BY-SA 3.0|⇗.
¤   Uninmus Portalen: Norges Artiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv|⇗.
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.



ⴲ


N A223 - ERKEBISPEGARDEN, TRONDHEIM

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stav av klebersten.

Innskriften lyder:

-(r) * asck * ga
-(t)bua * ui
-a * læggia
-- * man * ok
--ota * glæþ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 888 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Tidligere signum: N 888
¤   Koordinater: (63.4261 ; 10.3956)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (T-21950)





N A224 - KAMMEGATE 10, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1250-1300 og er ristet på et trebit og består av dårlig bevarte runeliknende tegn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A224.
¤   Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)





N A225 - NEDRE LANGGATE 41, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et trebit.

Innskriften lyder:

cubiærn ÷ hn cahþ fyrct lhnknæ

Sigbjôrn(?) hann(?) sagði(?) fyrst(?) ...

Norsk: "Sigbjørn han sa først"

English: "Sigbjôrn he said first ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
¤   Koordinater: (59.2672 ; 10.4057)
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A225.





N A226 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1100-1150 og er ristet på et ben. Kun runeliknende tegn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A226.
¤   Koordinater: (59.2675 ; 10.4050)





N A227 - NEDRE LANGGATE 41, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1300, trolig etter år 1250, og er ristet på en høvel.

Innskriften lyder:

a=ni a

Árni á.

Norsk: "Arne eier".

Engelsk: "Arne owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A227.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
¤   Koordinater: (59.2672 ; 10.4057)





N A228 - ?





N A229 - ?





N A230 - ?





N A231 - KLEKKEN, HAUG, BUSKERUD



Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller 1100-tallet og er risset på en fragment av runesten av ringerike-sandsten.

Innskriften lyder:

-(æ)ins * sonar
ckula : sonar

--r * þesar * þa es han for (a)...

[Sv]eins sonar Skúla sonar [rúna]r þessar þá er hann fór ...

Norsk: "Sveins sønn, sønn av Skule ... disse runer(?) da han reiste"

English: "Sveins son, son of Skúli ... these runes(?) when he travelled ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 198-201
¤   Bilde og tegning av innskriften.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Oldsaksamlingen (nr. 36687).
¤   Koordinater: (60.16487 ; 10.31669)
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/



ⴲ


N A232 - ESØYA, VEVELSTAD KOMMUNE, HELGELAND, NORDLAND FYLKE


Foto: J.R.Hagland, CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1000-tallet og er ristet med kortkvistruner på en bergvegg av klebersten.

Innskriften lyder:

urs ibi(r)s (u)r aukuin * ur i isu biu(k)u

Úr's/ýr's yfir's ýr hôggvinn. Ýr í esju bjúgu.

Norsk: "u (urokse) / y (barlind-treet) er kuttet over av y (barlind-treet). y (barlind-treet) i den buede kleberstein (?)".

English: "u (wild ox) / y (yew-tree) is cut over y (yew-tree). y (yew-tree) in the curved soapstone(?)."


Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤  Jan Ragnar Hagland, Ljóðaháttr og landlege. Runeinnskrift i verseform frå Esøya i Vevelstad, Festskrift til Ludvig Holm-Olsen s. 106 ff.
¤   J.R.Hagland, "Grafitti på klebersteinsberg", Spor 2000, hefte 30, side14–16)|⇗.





N A233 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på et spinnehjul av tre.

Innskriften lyder:

a=ui

Ave.

Norsk: "Vær hilset (Maria)".

Engelsk: "Hail"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A233.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





N A234 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD



Innskriften er datert til år 1250-1350 og er ristet på et trebit.

Innskriften lyder:

fuþor=k

fuþork

Det vil si en Futhork inskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Bilde av runeinnskriften.
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A234.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





N A235 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1300-1350 og er ristet på et fragment av ben.

Innskriften lyder:

uþ(n)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A235.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840





N A236 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en skjøyte (islegger) av ben

Innskriften lyder:

iilliin

ilin

Norsk: "fotsålen".

Engelsk: "sole of the foot(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A236.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





N A237 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1250 og er ristet på et fragment av ben.

Innskriften lyder:

iar

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A237.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





N A238 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1200-1250 og er ristet på et fragment av ben.

Innskriften lyder:

k.../...a

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A238.
¤   Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





N A239 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til 1100- eller 1200-tallet og er ristet på en nål av ben.

Innskriften lyder:

-ks

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-28957)
¤   N 858 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A240 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1050-1100 og er ristet på et treslå.

Innskriften lyder:

× uintau(g)a ÷ a=lokaþ s þita ×
uitauki * loka-

Vindauga álokað(?) [e]r þetta. Vindauga loka[ð].

Norsk: "Vinduet ''alokaþs'' dette vindu lukket."

English: "Window ''alokaþs'' this window closed."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-33434)
¤   N T63 = N 835 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Tidligere signum: N T63, N 835





N A241 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en skjedformet trebit.

Innskriften lyder:

sn

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 871
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58743)
¤   N 871 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A242 FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en trebit.

Innskriften lyder:

ip{C}
{XPC}

ep[is]c[opus](?) C[h]r[isto]s

Teksten er på latin.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   (N T52 = Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
¤   Tidligere signum: N T52
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-59083).
¤   (Er utelatt i Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014)





N A243 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

lat mik s(o)fa i nad * a(t) ...

Lát mik sofa í náð, at ...

Norsk: "La meg sove i nåde, ..."

English: "Let me sleep in grace, ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N T66, N 838
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-76075)
¤   N T66 = N 838 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A244 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle.

Innskriften lyder:

fuþorkhni(a)stmly

fuþorkhniast[b]mly

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 809, Nt36
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-76464)
¤   N T36 = N 809 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A245 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller 1200-tallet og er risset på en tynn treplatte.

Innskriften lyder:

iuuku---

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77113)
¤   Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A246 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

þorkisl a

Þorgísl á.

Norsk: "Torgisle eier".

English: "Thorgísl owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 801, N T28
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77135)
¤   N T28 = N 801 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A247 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller 1200-tallet og er risset på et trepinne. Kun runliknende tegn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77338)
¤   Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A248 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

þorer a ÷ miserere min
Þórir á. Miserere mín.

Norsk: "Torir eier. Vis meg hensyn."

English: "Thorir owns. Take pity on me!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 802, N T29
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77589)
¤   N T29 = N 802 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A249 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en korsformet merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

urmr a sek

Ormr á sekk.

Norsk: "Orm eier sekken"

English: "Orm owns the sack."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 796, N T23
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77590)
¤   N T23 = N 796 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A250 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en korsformet merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

brantr a

Brandr á.

Norsk: "Brand eier".

English: "Brand owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 786, N T13
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77605)
¤   N T13 = N 786 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A251 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

ufæikr a

Ófeigr á.

Norsk: "Ofeig eier".

English: "Ofeig owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 795, N T22
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77606)
¤   N T22 = N 795 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A252 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en skjeskaft av tre.

Innskriften lyder:

--(n)iþ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. Alternativt signum: N 852
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-78383)
¤   N 852 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A253 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en diptykon (skrivetavle).

Innskriften lyder:

(y)isa-rs

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 875
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58120)
¤   N 875 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A254 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller 1200-tallet og er ristet på en diptykon (skrivetavle). Det er spor av runer under vokslaget.

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-59338)
¤   Omtalt i manus med N 875 i NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A255 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er ristet på en firkantet trepinne.

Innskriften lyder:

(n)nuun : in : (n)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77614)
¤   (Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A256 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en nål av tre.

Innskriften lyder:

urna : þoisar
unt ÷ rist

... þessar(?) ... reist.

Norsk: "... disse(?) ... skrev."

English: "... these(?) ... carved"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 859
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Placering: Vitenskapsmuseet, NTNU (N-78941)
¤   N 859 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A257 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en nål av tre.

Innskriften lyder:

(t)iua * a=uaft

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 860
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-78942)
¤   N 860 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A258 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en nål av tre.

Innskriften lyder:

× una ek * mhiu * en beþr *

* en beþr

Unna ek meyju(?) enn betr. Enn betr.

Norsk: "Jeg elsker møyen enda bedere. Enda bedere."

English: "I love the maiden even better! Even better. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 861
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-78943)
¤   N 861 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A259 - BAGLERGATEN 3, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1175-1200 og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

kuibrantr

Guðbrandr/Gulbrandr

Norsk: "Gudbrand/Gulbrand"

Engelsk: "Gudbrand/Gulbrand"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A259.
¤   Koordinater: (59.26935 ; 10.40744)





N A262 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et rektangulert trestykke av furu.

Innskriften lyder:

hil(i)uri

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35990, G40571/G40590)





N A263 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

sihurþ-

Sigurðr
Norsk: "Sigurd".

Engelsk: "Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35990, G41065)





N A264 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

rrm=þ(r)a=m=þc
a=nm=uha=r

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35990, G41240)





N A265 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekors.

Innskriften lyder:

fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

English: "Futhark" or "cunt (female privy part)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35990, G41241)
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





N A266 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne av furu.

Innskriften lyder:

þra=nt=(þ)þ(m=n)(a=n)h
iþhnnf-rrh-

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35990, G41894)





N A267 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO>

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et knivskaft.

Innskriften lyder:

nsa

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35990, G42572)





N A268 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

- * nsnælla : la=ncbyh(þ) : uiþiþ : ira-

... ... landsbygð ... ...

Norsk: "... ... landsbygd ... ..."

English: "... ... settlement ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C35990, G42951)





N A269 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam.

Innskriften lyder:

þorir a(u)r-(e)

Þórir ...

Norsk: "Torir"

English: "Thorir"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C36375, G51249)
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





N A270 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
En stol av et strengeinstrument (5,3 x 2,7 - 3,8 x 0,6 - 1 cm) har følgende runeinnskrift:



ruhta

*Rótta

Norsk: "rotta" (dvs et navn på et musikkinstrument).

English: "type of stringed instrument"

Det er snakk om et musikkinstrument.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 848
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-87523)
¤   N 848 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 7.





N A271 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
Et eiermerke av tre (7,1 x 1,8 x 1 cm) datert til 1100-1125 har følgende innskrift:



sikmuntrsæk / þena

Sigmundr á sekk þenna

Norsk: "Sigmund eier denne sekken".

English: "Sigmund owns this sack."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 797, N T24
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-91694)
¤   N T24 = N 797 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 7.





N A272 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1050-1150 og er ristet på et benstykke.

Innskriften lyder:



isisa : isisa

???

Innskriften kan være en trylleformel.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 824, N T51
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93495)
¤   N T51 = N 824 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 7.





N A273 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
En trestokk (100 x 22,5 x 10,5 cm) datert til mellom år 1150 og 1200, har følgende runeinnskrift:


æukilristirunarþissar

Auðkell risti runar þessar

Norsk: "Audkell(?) ristet disse runene".

English: "Audkell carved these runes."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 827, N T55
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-92238)
¤   N T55 = N 827 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 7.





N A274 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet og er risset på en runekjevle. Kun runeliknende tegn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   : Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93231)
¤   Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 7.





N A275 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1200 og er ristet på en glimmerskive.

Innskriften lyder:

fþr

"f[u]þ[o]r[k]"

Dvs. en forvansket fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 812, N T39
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93494)
¤   N T39 = N 812 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 7.





N A276 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet og er ristet på et trebit. Kun runeliknende tegn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93649)
¤   Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 7.





N A277 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet og er ristet på en trebit. Kun runeliknende tegn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93773
¤   Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 8.





N A278 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet til midten av 1000-tallet og er risset på en tregjenstand med ornament.

Innskriften lyder:

(l)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 883
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93775)
¤   N 883 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 8.





N A279 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1150-1200 og er ristet på en byggningsstokk.

Innskriften lyder:

× --- (:) (k)us : mik mir ir ...

... kyss mik. Mér er ...

Norsk: "... kyss meg. meg er ..."

English: "... kiss me. Me is ..."

eller

× ---kus : mik * m(e)rir

... mik meirir

Norsk: "... meg mer."

English: "... me more."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 843, N T71
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93816)
¤   N T71 = N 843 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 8.





N A280 - TRONDHEIM, FOLKEBIBLOTEKSTOMTA, SØR-TRØNDELAG
En beinnål (7,6 x 1,7 [hodet] - 0,6 x 0,6 cm), antakelig til nålebinding, har dekor på en side og på den andre siden er følgende runeinnskrift:



airikr:kerþ isbuti:a:hafi

Eirikr gerði spítu á hafi

Norsk: "Eirik gjorde nålen på havet".

English: "Eirik made the needle at sea."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 839
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-94415)
¤   Nytt om Runer 1986, side 8.
¤   N 839 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A281 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet og midten av 1100-tallet og er risset på et runeben av ku.

Innskriften lyder:

rif raþ i l far auk rist nok huast

Rif ráð í l[og], far ok rist nóg hvast.

Norsk: "Etter at sidebenet er tydet, far og riss skarpt nok"

Engelsk: "After the rib is interpreted, go and write sharp enough"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 832, N T60
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-94416)
¤   N T60 = N 832 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 8.





N A282 - TRONDHEIM, FOLKEBIBLOTEKSTOMTA, SØR-TRØNDELAG
Et beinstykke (10,6 x 1,1 - 1,9 x 0,6 cm) datert til 1000-tallet har følgende innskrift:



ek an ikeu uel

Ek ann ekkju vel(?), dvs. "Jeg elsker enka vel".

Norsk: "Jeg elsker enka vel".

English: "I love the widow well."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 840
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010) Placering: Vitenskapsmuseet, NTNU (N-95829)
¤   N 840 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 8.






N A283 - TRONDHEIM, FOLKEBIBLOTEKSTOMTA, SØR-TRØNDELAG
Et bein i to bruddstykker som passer i sammen (17,4 x 3 x 0,7 cm) har to runeinnskrifter. Den første lyder:



sa:ristisaatsumarlakantakhru[-

Sá risti, sá át(?), sumarlangan dag; hru[-

Norsk: "Den ristet som åt (kjøttet av beinet) en sommerlang dag; hru[-". (NB! Beinet er ikke fra en vær = hrútr).

English: "He carved ... summer ..."

Den andre runeinnskriften lyder:



uksiauitame.

Oxsi á vit ame[n].

Norsk: "Okse er ved medvit amen!"

English: "Oxsi is conscious, amen!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 831, N T59
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-96784)
¤   T59 = N 831 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 8.





N A284 - UKJENT STED
En nordmann tok den med fra Norge til Amerika, da han utvandret. Innkjøpt fra USA av Oldsakssamlingen. Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate.

Innskriften lyder:

÷ aaa * þ=þþ=þ=þþ=þ=þ=þ--aaaaaa :* a=gla ÷ mikael * ga=br iel
* rafael ÷ raguel ÷ omnæs a=ngeli æþ
a=r ka=ngeli ÷ pa=ntasero=n : gunla=(u)g ÷ p n a
a=ga i

... ... AGLA Mikjáll, Gabriel, Rafael, Raguel. Omnes angeli et arkangeli pantaseron Gunnlaug p[ater] n[oster] a[men]. ... ...

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) Mikael, Gabriel, Rafael, Raguel. All the angels and archangels ... Gunnalug pater noster, amen. ...".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
¤   Nytt om Runer, 1986 side 9.





N A285 - VESLE HJERKINN, OPPLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplateamulett.

??

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s. 6.



ⴲ


N A286 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



na=leuila(s)

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.6|⇗.
¤   Funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978. Runeinnskiftene i Kyrkja av James Knirk|⇗



ⴲ


N A287 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til år 1200-1300 og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



fuþo`r´khniastblm

fuþorkhniastblm[y]

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.6|⇗.
¤   Funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978. Runeinnskiftene i Kyrkja av James Knirk|⇗



ⴲ


N A288 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på en treinnskrift.

Innskriften lyder:



fu

fu[þork]

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.7|⇗.
¤   Funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978. Runeinnskiftene i Kyrkja av James Knirk|⇗



ⴲ


N A289 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til år 1200-1300 ristet på en på dør.

Innskriften lyder:

------ur--n : sin

... sinn/sín

Norsk: "... hans/hennes/deres"

English: "... his/her/their"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗..
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.7|⇗.
¤   Funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978. Runeinnskiftene i Kyrkja av James Knirk|⇗



ⴲ


N A290 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til år 1200-1300 og er en treinnskrift.

Innskriften lyder:



fu

fu[þork]

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.7|⇗.
¤   Funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978. Runeinnskiftene i Kyrkja av James Knirk|⇗



ⴲ


N A291 - NORE STAVKIRKE, NORE OG UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i korets nordvegg, på 3. tilje fra staven i overgangen mellom koret og skipet, 688 cm fra bekledningen over denne staven.

Innskriften lyder:



iaþ

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 2 1987 s. 7|⇗.
¤     Koordinater: (60.1646 ; 9.0102



ⴲ


N A292 - STORGATEN 33, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1250-1300 og er ristet på en runpinne.

Innskriften lyder:

...k * misak * eþ aptinako

[Sidra]k, Misak et Abdenago.

Norsk: "Sidrak, Misak og Abdenago".

English: "Shadrach, Meschach and Abdenago."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (59.26718 ; 10.40818)
¤   Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A292.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 2, 1987 s. 7.





N A293 - STORGATEN 33, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1100-1250, trolig ca år 1200 og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastblmy

fuþorkhniastblmy

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 2 1987 s. 8.
¤   Koordinater: (59.26718 ; 10.40818)





N A294 - TRONDHEIM, FOLKEBIBLOTEKSTOMTA, SØR-TRØNDELAG
Under utgravningene på folkebibilotektomta i Trondheim 1974-85, midt i middelalderbyen Nidaros, ble det totalt funnet ca. 95 runegjenstander.
Et trestykke (3,1 x 3,8 x 1,2 cm) med kvistruner, datert til år 1050 - 1100, inneholder følgende lønnruneinnskrift:



Runene kan i følge Hagland leses slik: (3)/2, 1/4, (3)/1, (3)/5, (3)/5, (2)/3, (2)/5,( 1)/1, (2)/(3), ??

Dvs. x ulfrristi [-

På norrønt kan dette leses Ulfr risti [-

Norsk: "Ulf ristet [- ".

English: "Ulfr carved ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 828, N T56
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-94621)
¤   T56 = N 828 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1986, side 9.





N A295 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkeinnskrift.

Innskriften lyder:

kia(þ)

???

Litteratur:
¤     Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤     Funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978. Runeinnskiftene i Kyrkja av James Knirk|⇗





N A296 - KORSKIRKEN, GAMLEBYEN, OSLO
På en bygningstein (58 x 78 x 55,5 - 67 x 29 - 30,5 cm, nå brukket diagonalt i to tilnærmet like store trekantede deler) brukt som hjørnestein i et sekundært tilbygg på nordsiden av koret i Korskirken, etter alt og dømme et sakristi, har følgende runeinnskrift:


+[h]er:ligr:k[...]lr:halr [--

+ hér liggr Gunnhildr/Gunnvaldr [kunilr/kunalr] er hallr [-(?).

Dvs. "Her ligger Gunnhild/Gunnvald, som (denne )steinen ...?".

Siste ordet i innskriften, halr, kan også tolkes som adjektivet "hellende, skjev".

English: "Here lies Gunnhildr/Gunnvaldr who (this) rock-slab / crooked ..."

Korskirken ble bygget år 1200-50, og tilbygget før år 1350.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (C37517)
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 3 1988 s. 8.



ⴲ


N A297 - BORGUND STAVKIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et kne for oppheng av kirkeklokkene i overetasjen i klokkestøppelen. Klokkestøppelen står på sørsiden av kirken. Materialet som runeinnskriften er risset på, kan være gjenbrukt, da runeinnskriften står på hodet, og flere deler av bygningsmaterialene rundt ikke tilhører orgiginalkonstruksjonen.

Innskriften lyder:



asla=kr(*)s (*) þil (*) riti : ok: þokel suærþ

Áslakr's þil riti, ok Þorkell sverð.

Norsk: "Aslak, som skrev på denne planke og Torkel (på) sverdet"

English: "Áslakr, who wrote (on) this plank and Þorkell (on the) sword."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 3 1988 s. 8 f.|⇗.
¤   Koordinater: (61;0508, 7.8108)



ⴲ


N A298 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på ben. I-runen er stungen med en ring.

Innskriften lyder:

æieþin (k)...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om runer 4 1989.
¤   N 862 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Tidligere signum: N 862
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-79145)





N A299 - HOLM, BINDAL KOMMUNE, NORDLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et søkke av klebersten. Oppbevares på Trondheims universitetsmuseum (T. 16016).

Innskriften lyder:

i(k)(i)(i)

???

eller

i(f)(s)(i)

???

eller

ike a

Ingi á

Norsk: "Inge eier".

English: "Inge owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989, s. 8.
¤   Koordinater: (65.18365 ; 12.12507)
¤   Trondheims universitets museum (T. 16016)





N A300 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til år 1100-1250 og er ristet på en spillbrikke av renshorn.

Innskriften lyder:

arni

Arni

Norsk: "Arne/Arni".

English: "Arne/Arni"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G72951)





N A301 - BAGLERGATEN 2/4, TØNSBERG, VESTFOLD

Innskriften er datert til år 1175-1200 og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

aki
k i

Áki ???

Norsk: "Åke/Åge".

Engelsk: "Aki"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989 s. 8.
¤   Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)





N A302 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

(a)=gætir

ágætir/gætir.

Norsk: "berømthed / beskytter / han beskytter".

Engelsk: "famous /protector / he protects"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 849
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29570)
¤   N 849 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989, s. 7.





N A303 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et treskaft til en kniv. Knivskaftet ble først omtalt i Nytt om runer 4 (1989), og omtalen der ble delvis rettet opp i Nytt om runer 7 (1992). James E. Knirk (Nytt om runer 8 1993, s. 23) mener en riktigere lesemåte vil være fuþork

Innskriften lyder:

-u(þ)(o)(r)(k)

"[f]uþork"

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-52445)
¤   T38 = N 811 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989, s. 7.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992.





N A304 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en målestokk.

Innskriften lyder:

iiii iii ii i kkk kkkkkkkk kkk k

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 878
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23252)
¤   N 878 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989, s. 8.





N A305 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

as-akr

Áslakr

Norsk: "Aslak".

English: "Aslak"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989 s. 8.





N A306 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

ottar a

klokær m=(a)=(þ)=r

Óttarr á. klókr maðr.

Norsk: "Ottar eier. Klok mann"

English: "Ottar owns. Clever man."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989 s. 8.



ⴲ


N A307 - BORGUND STAVKIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på sør-sørvest siden av den andre staven regnet fra øst, på sørsiden i den indre reisning, 158 cm over det nåværende gulvet.

Innskriften lyder:



ion ÷ ihu

Jón ....

Norsk: "Jon"

English: "John"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989 s. 6.|⇗.
¤   Koordinater: (61;0508, 7.8108)



ⴲ


N A308 - BORGUND STAVKIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på nordvestsiden av den nordøstre hjørnestaven i den indre reisning, 141 cm over det nåværende gulvet.

Innskriften lyder:



(þ)m-þih-

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989 s. 6|⇗.
¤   Koordinater: (61;0508, 7.8108)



ⴲ


N A309 - BORGUND STAVKIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkeinnskrift.
Innskriften lyder:

an(m)(l)

???

eller

an (k)(u)

Ann(?) Gu[ð](?)

Norsk: "Ann(?) Gud(?)"

English: "Ann(?) God(?)"

eller

an (k)(u)

Ann(?) Gu[ð](?)

Norsk: "Ann(?) Gud(?)"

English: "Ann(?) God(?)"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4 1989 s. 7|⇗.
¤   Koordinater: (61;0508, 7.8108)



ⴲ


N A310 - GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til år 1200-tallet og er ristet på et trehjul.

Innskriften lyder:

fuþo

fuþo[rk]

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Oldsaksamlingen (C35990, G40489)
¤   Fra utstillingen KMH kyss-meg www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





N A311 - GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til 1100-tallet og er ristet på et fragment av trekors.

Innskriften lyder:

????

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Oldsaksamlingen (C36375, G50274)





N A312 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:
karl * ricti
Karl risti.

Norsk: "Karl skrev."

English: "Karl carved."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Oldsaksamlingen (C36375, G50845)





N A313 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:
nis
???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Oldsaksamlingen (C36375, G51901)





N A314 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til år 1100-1250 pg er ristet på et ben.

Innskriften lyder:
????????????
???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G73289)





N A315 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til år 1100-1250 og er ristet på et ben.
????????????
???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G74630)





N A316 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til år 1100-1250 og er ristet på et ben.
?????
???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G76294)





N A317 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til 1100-tallet og er ristet på et benfragment.

Innskriften lyder:
ufr
Ulfr(?)
Norsk: "Ulf".

English: "Ulf"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 4, 1989.
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G76686)





N A318 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Et snellehjul av tre (5,9 cm i diameter og 1,5 - 1,6 cm høyt) til håndtein har følgende runeinnskrift:



þut

þut kan være 1. person presens þýt av gno. þjóta som betyr "dure, suse" eller akkusativ entall av gno. þutr som betyr "dur, sus". Begge kan være beskrivelsen av lyden som håndteinen lager. Men det er en forlengelse av staven på t-runen oppover forbi kvisten, slik at man eventuelt kan lese þua, men dette gir ingen rimelig tolkning.

English: "Hum(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G73624)
¤   Bilde av runeinnskriften.





N A319 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på en spillebrikke av tre.

Innskriften lyder:


sigrit:htha

Innskriften inneholder kvinnenavnet Sigriðr dvs. "Sigrid", mens de fire siste runen htha ikke gir mening. Derimot kan siste rune være en "i", og i konteksten med navnet Sigrid kunne man vente et tilnavn, eller navnet til en annen person. Dersom "t"-en i htha kan leses som en speilvendt "l", kunne man lese hlha dvs. "Helga".

English: "Sigrid ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G74063)





N A320 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på en tellepinne av tre.

Innskriften lyder:

÷ (g)unar · nem · þa · -(u)--- : h(æ)-o--...
Gunnarr, nem þá: ?u???:hæ?o??

Norsk: "Gunnar, lær disse: ?u???:hæ?o?? "

English: "Gunnarr learn these ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G74632)
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 8 1993, s. 23.





N A321 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO

Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på en firkantet trestykke.

Innskriften lyder:
kales : fales : akla
h akla

"kales fales" agla ... agla,dvs. en eller annen trylleformel.

Dvs. en eller annen trylleformlel. Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre! "H"-runen foran det siste agla kan være et kristus-monogram. Ordene "kales fales" er sannsynlig en rimformel ala "hokus pokus" og "pax max". Runeteksten kan derfor være ment å skulle ha beskyttende virkning.

English: " 'kales fales' agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... agla "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G75025)
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





N A322 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
På et ribbein av storfe med 4 runeinnskrifter, er det i følge runologen James Knirk samme hånd som har ristet innskrift a1 og b2, kanskje også a2, mens det er en annen hånd som har ristet innskrift b1. Runebeinet har altså gått fram og tilbake mellom dem. Innskriften som er datert til slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er slik som vist over.



a1) huæsso:for:mal:þet:erþu:reist:ikroskirku

hversu fór mál þat er þú reist i krosskirkju

Norsk: "Hvordan lød det utsagnet som du ristet i Korskirken?"

English: "How did that statement which you carved in the Church of the Cross sound?"


a2) fælerþa

f(v)ælerþa

Norsk: "Vel er det"

English: "Well(?) it is then(?)"


b1) oleeroskoyntrauf/kstroþenirazen

óli er óskeyndr auk stroðinn í rassinn

Norsk: "Ole er utørket bak [eller: uskjoldet bak] og pult i ræva."

English: "Óli('s rear) is unwiped and (he is) fucked in the anus"


b2) þor:uæl:for:þet

??? vel fór þat

Norsk: "??? godt lød det."

English: "... that sounded good."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37509, G76979)
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 6 1991





N A323 - OSLOGATE 6, GAMLEBYEN, OSLO
En gjenstand av tre som antakelig har vært en amulett, bærer følgende innskrift på fire forskjellige sider (såkalt a-, b-, c- og d-innskrift), men innskriften henger i sammen til en sammenhengende tekst og lyder:


kuþ:giti þæsermikp?roukiu? þæsærþik

Guð gæti þess er mik berr(?) auk(?) ??? þess er þik.

C- og d-linjen er ikke endelig tolket, men runeteksten kan foreløpig leses "Måtte gud ta vare på den som bærer(?) meg ok(?) ??? den/det som deg(?)"

Siste rune i c-linjen kan muligens leses som en "t-rune".

English: "May God protect those who carry(?) me and ... those who for you(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
¤   Koordinater: (59.906 ; 10.768)
¤   Oldsaksamlingen (C37175, G73361)



ⴲ


N A324 - TINGVOLL KIRKE, NORDMØRE

En runeinnskrift er ristet inn i murgangen på kirkens sydvegg like bak korskillet i mannshøyde.

Inskriften lyder:



þætaristi

þetta risti,

Norsk: "Dette ristet N.N.". Pilen med de to tverrstrekene kan være et bumerke som identifiserer personen som ristet runene.

English: "... carved this."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 20|⇗



ⴲ


N A325 - BRU, RENNESØY KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til år 950-1050 og er ristet på et fragment av runesten av gneis.

Innskriften lyder:



ckalti : raicti : kri(þ)(i)--a

Skáldi reisti ...

Norsk: "Skáldi reiste ..."

English: "Skáldi raised ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 6. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1991, side 13|⇗
¤   Arkeologisk museum i Stavanger (nr. 1990/93)



ⴲ


N A326 - VIK I SOGN, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til 900-1000-tallet og er ristet på en fragment av runesten.

Innskriften lyder:



+ stain × i-

Stein ...

Norsk: "Sten..... "

Engelsk: "Stone....."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 7. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1992, side 10|⇗
¤   Historisk Museum i Bergen (B 14864).



ⴲ


N A327 - KJØPMANNSGATEN, TRONDHEIM

Innskriften er datert til 1200-tallet eller noe eldre og er ristet på en runepinne.

Innskriften lyder:

kank : hrapn * nar (h)-...
(m)- ÷ no(þ) : matit

Kann'k hrafn/Hrafn nár ... ... ... mátit

Norsk: "Jeg kjenner Ravn/Ravnen krop/nå ... ... kunne ikke"

English: "I know Hrafn/the raven corpse/reach ... ... ... couldn't."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 842
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-114410)
¤   N 842 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 11.





N A328 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM

Innskriften er datert til 1200-tallet eller noe eldre og er ristet på en trepinne.

Innskriften lyder:

kirstr hio

Kristr/Gestr hjó.

Norsk: "Krist/Gest hogg"

English: "Christ/Gestr cut."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 841, N T69
¤   Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-114423)
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 11.
¤   T69 = N 841 i manus til NIyR av J.R. Hagland.



ⴲ


N A329 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM
En runeinnskrift er ristet inn i bygningen, på vestveggen sør for hovedinngangen. Innskriften er 9,8 cm lang og har 2,8 - 3,2 cm høye runer.

Innskriften lyder:



birdor (eventuelt berdor)

Bergþórr

Norsk: "Bergtor / Berdor" Dette mannsnavnet er vanlig i middelalderen og skrivemåten med "d" er først belagt på 1300-tallet.

English: The male name "Bergthor /Berdor"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 7. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1992, side 11|⇗
¤   N 892 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.|⇗
¤   Tidligere signum: N 892
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)



ⴲ


N A330 - HEISTAD, PORSGRUNN KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyremse.

Innskriften lyder:

???u??h??????

?ruu??? ?rrf??urf?þ?????hu?

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 8 1993, s. 21 f.



ⴲ


N A331 - SELJE, STAD, NORDFJORD, SOGN OG FJORDANDE


Foto: Angela Weigand, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0

En avklipt runemynt funnet på øya Selje i Sogn og Fjordane er preget i Olav Kyrres regjeringstid (1067 - 93). Det finnes omlag 360 nesten lignende eksemplarer av mynten. Øya knyttes til kristningen av Norge, bl.a. gjennom St. Sunniva og Seljemennene som led martyrdøden der. Her er ruiner etter et klosteranlegg, og den avklipte mynten ble funnet i et mektig terasseanlegg i det eldste og den øverste delen av steinterassen.

Innskriften kan leses:



James Knirk mener innskriften kan utfylles Gunnarr á mót þessa

Norsk:. "Gunnar eier dette stemplet".

English: "Gunnar owns [this] stamp."

Funnet bekrefter helgenanlegget på Selje til slutten av 1000-tallet.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 8.Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1993, side 22|⇗



ⴲ


N A332 - KINSARVIK KIRKE, ULLENSVANG KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en trepinne.

Innskriften lyder:



okt(a)(l)(a)me(i)-...

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 8. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1993, side 22|⇗



ⴲ


N A333 - TRONDHEIM, KJØPMANNSGATA, SØR-TRØNDELAG

En tilspikket trepinne som ble funnet under utgravninger i Kjøpmannsgata er bevart i 4 biter som passer sammen. (Samlet lengde 48,8 cm.) Den 10,6 cm lange innskriften må deles i to, da runene er ristet i motsatte retninger bort fra samme begynnelsessted. De to innskriftene behøver ikke å henge sammen og det kan være at det er to forskjellige ristere som har ristet runer på samme pinne.

Innskrift 1a består av de 5 første runene og innskrift 1b består av de 17 siste. En foreløpig datering er satt til 1300-tallet.


1a)11 kloba
1b)11 bræstotirbylarþer

Innskrift 1b kan tolkes prestdóttir byrla þér,

Dvs. "prestedatter skjenker deg".

Hva innskrift 1a ,kloba, skal bety er imidlertid ikke helt sikkert, men dersom de to innskriftene skal gi mening kan det være et navn, eventuelt et tilnavn, som for eks. "Gloppa" eller "*Kloppa". (jrf. E. H. Linds Norsk-isländska personbinamn, Uppsala 1920-21.)

Jan Ragnar Haglund leser derimot innskrift 1a som kliba og setter innskriften i forbindelse med et mulig kvinnenavn "Glibba/Kleppa". Innskriften kan fortelle at prestedatteren skjenket øl, men siden byrla også brukes i religiøs sammenheng, er det et åpent spørsmål hva prestedatteren skjenket.

Det er også rester etter noen runer på bruddstykke 2, nedenfor ba i innskrift 1a. Det kan stå æþs, og ser ut til å være del av en innskrift 2 som delvis er blitt spikket av.

English: "Gloppa/Kloppa. Priest-daughter pour out for you. ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 885
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-201149)
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 1994, s. 21.
¤   N 885 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A334 - TRONDHEIM, KJØPMANNSGATA, SØR-TRØNDELAG
På et endestykke til en kam av reinsdyrhorn har den ene skinnen som holder tindplatene sammen følgende runeinnskrift:


bæþi??

Det står sannsynligvis bæði, dvs. "begge", men hvilken sammenheng dette skal settes inn i er uråd å si.

English: "both(?) ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 886
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-202419)
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 1994, s. 22.
¤   N 886 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A335 - SELJE KLOSTER, NORDFJORD KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en gravhelle.

Innskriften lyder:

...(r) þessom : ...

... þessum ...

Norsk: "... disse ..."

English: "... these ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearivet, Oslo. I: Nytt om runer 1994, s. 22.
¤   Koordinater: (62.0511 ; 5.2969)





N A336 - TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til ca år 1065-1080 og er ristet på en mynt.

Innskriften lyder:

uininiu

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 884
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-33909)
¤   Nytt om Runer 1995.
¤   N 884 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A337 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet en påle. Innskriften ble funnet i 1992.

Innskriften lyder:

i?

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 1995.
¤   N 893 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Tidligere signum: N 893
¤   Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





N A338 - ERKEBISPEGÅRDEN, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten.

Innskriften lyder:

f-(b)o--

"fuþo[rk]"

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 889 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1995.
¤   Tidligere signum: N 889
¤   Koordinater: (63.4261 ; 10.3956)





N A339 - ERKEBISPEGÅRDEN, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten.

Innskriften lyder:

ko

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 1995.
¤   N 890 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Tidligere signum: N 890
¤   Koordinater: (63.4261 ; 10.3956)





N A340 - ERKEBISPEGÅRDEN, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bygningssten.

Innskriften lyder:

a=(þ)þþa

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 1995.
¤   N 891 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Tidligere signum: N 891
¤   Koordinater: (63.4261 ; 10.3956)





N A341 - KJØPMANNSGATA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gjenstand av bly. Funnet i 1994.

Innskriften lyder:

(y)-a(o)a

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Tidligere signum: N 887
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-205499)
¤   Nytt om Runer 1995.
¤   N 887 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





N A342 - KJØPMANNSGATA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er ristet på en flat trepinne som er tilskåret i begge ender. Trepinnen er 77 mm lang, 14-16 mm bred og 5 mm tykk.
Det er runeliknende tegn på den ene bredsiden. Gjenstanden ble funnet i 1994, felt 93/2, lag 6461, og er arkeologisk tidfestet til tiden mellom ca. år 1150 og 1250.

??????????

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
¤   Nytt om Runer 1995.
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (N-205581)





N A343 - SKIEN, SKIEN KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekloss.

kþ

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 1996, side 15.
¤   Oldsaksamlingen (C 35300/2683)





N A344 - ???





N A345 - HELLAUG, ETNE KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften som består av runelignende tegn. Gjentatte b- eller r-runer, er ristet på en blyplate med to hull på den ene siden.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 1996.
¤   Historisk Museum i Bergen (B. 8440)



ⴲ


N A346 - ØDERÅ, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD


Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1000-tallet og er og ristet på en runestensfragment av ringerike-sandsten. Fragmentet kan være en del av N 90 som er meldt tapt.

Innskriften lyder:



...(k)aþ at : auri : akn-...

... ... at(?) auri(?) ...

Norsk: "... .. øre / ved det mudderete område (?)".

Engelsk: "... ... øre(?) / at the muddy area(?) ... "

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 13. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1998, side 18|⇗
¤   Bilde av runestenen. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗



ⴲ


N A347 - NEDRE LANGGATE, TØNSBERG KOMMUNE, VESTFOLD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne.

Innskriften lyder:

÷ sægs : o=k æyrir

seks ok eyrir

Norsk: "Seks mark og ett øre".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   James E. Knirk: Arbeidet ved Runearivet, Oslo. I: Nytt om runer 1998 s. 18.
¤   Nytt om Runer 2000: Tillegg om N A347.
¤   Koordinater: (59.26814 ; 10.40434)
¤   Fra utstillingen KMH kyss-megwww.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





N A349 - UKJENT STED, NORGE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stenfragment. Oppbevares på Thaulow-samlingen, Drammens museum DT 3409.

Innskriften lyder:

...(þ)rius(t)ha=na=ld=rr(e)h-...
...iustha=na=l * t=(þ)r(æ)h(u)

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1999 s. 16.
¤   Nytt Om Runer 2000 s. 19f.



ⴲ


N A350 - LAUVÅSEN, LUNDE, NOME KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er ristet på et runestensfragment av granit. Innskrift med de eldre runer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (nr. C37933).

Innskriften lyder:



...ez...

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 14. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1999, side 7.|⇗
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de|⇗.



ⴲ


N A351 - UKJENT STED, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og kjennes fra en 1800-tallstegning (AA 5330) av Morten Smith Dedekam.

Innskriften lyder:

[...aærta(þ)e + ...]

???

Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nyt om Runer 1999 s. 18.





N A352 - HELGUM, GRANS KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fingerring av sølv. Kun to av de 8 tegnene er runer, resten er latinske bokstaver.

Innskriften lyder:

{EIDK}ln{DK}

???

Innskriften lar seg ikke tolke. Den innholder kun to runer, resten er latinske bokstaver.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (nr. C24916)
¤   Nytt om Runer 1999.





N A353 - SANDAKERVEIEN, OSLO

Innskriften er ristet på en perle av ben. Kun runelignende tegn i 6 linjer.
Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Oldsaksamlingen (nr. C25842)
¤   Nytt om Runer 1999, side 18





N A354 - NEDRE LANGGATE 40, TØNSBERG, VESTFOLD FYLKE

Innskriften er ristet på et fragment av et lagget trekarbunn (funn-nr. TAD 569). Fragmentet dateres arkeologisk til 1300-tallet. Innskriften inneholder også en stjerne med fem tagger

Innskriften lyder:

a=ue ma=ria

Ave Maria

Norsk: "Vær hilset, Maria"

English: "Hail Mary"

I tillegg N A354 og N A355 ble i Tønsberg også i 1999 funnet et ca. 20 × 7 × 0,5–0,7 cm stort fragment av en dreid trekarbunn (Funn-nr. TAD 553) med ett kors.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   NIyR VI.1 (1980), 42–43.
¤   Nytt om Runer 2000, side 16.
¤   Koordinater: (59.26735 ; 10.40404)





N A355 - NEDRE LANGGATE 40, TØNSBERG, VESTFOLD FYLKE

Innskriften er på et fragment av et lagget trekarbunn (funn-nr. TAD 579), som er datert til 1300-tallet.

Innskriften lyder:

-(a)(u)/-(o)/(r)

???

I tillegg N A354 og N A355 ble i Tønsberg også i 1999 funnet et ca. 20 × 7 × 0,5–0,7 cm stort fragment av en dreid trekarbunn (Funn-nr. TAD 553) med ett kors.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 2000, side 16.
¤   Koordinater: (59.26735 ; 10.40404)





N A356 - NEDRE LANGGATE 40, TØNSBERG, VESTFOLD FYLKE

Innskriften er ristet på et fragment av runeben (funn-nr. TAD 6204), og er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

...-unu : o=rmar

... ormar/Ormarr/Ormar

Norsk: "... ormer/Ormarr/Ormar"

English: "... snakes/Ormarr"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 2000, side 17.
¤   Koordinater: (59.26735 ; 10.40404)





N A357 - NEDRE LANGGATE 40, TØNSBERG, VESTFOLD FYLKE

Det er også funnet runelignende tegn på to trefragmenter (funn-nr. TAD 570 c og d). Fragmentene er registrert som A357 i Runearkivet. Fragment c har tellehakk i to av kantene, samt på den ene smalsiden står et kryss med stikk mellom armene etterfulgt av 8–10 "staver", de fleste med tilsynelatende tilfeldige "kvister" og med punkter midt mellom stavene. Innskriften er utelatt i Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.

På d-fragmentet står et tegn som ligner en lønnrune av kvistrune form (1/2 eller 2/1). Ingen av tegnene på de to fragmentene kan leses som sikre runer.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 2000, side 17.



ⴲ


N A358 - MELHUS KIRKE, MELHUS, SØR-TRØNDELAG FYLKE

Innskriften er ristet på en klebersteinsportal fra den middelalderske steinkirken, som ble revet i 1890. Portalen ble gjenbrukt i den nye kirken som sørportalen inn i koret fra sakristiet. Runene står på sakristisiden på venstre side av portalen i et trekantet felt i en sikksakkprofil.

Innskriften lyder:



ha=fr : prest=r

Hafr prestr

Norsk: "Hafr prest"

Engelsk: "Hafr the priest"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 15. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2000, side 17|⇗



ⴲ


N A359 - MÆRE KIRKE, MÆRE, NORD-TRØNDELAG FYLKE

Runeinnskriften som er datert til middelalder, er ristet i den gamle murpussen i søndre korvegg, bak korbenker og til høyre (dvs. vest) for søndre portal. Fire runene er i brysthøyde omtrent midt i det store rensede partiet. I tillegg synes det å være mulige rester etter ca. 6 runer, men ingen av dem kan leses med sikkerhet.

Innskriften lyder:



orac...//oras ...

.....//oras/horas ...

Norsk: "...//be/timer"

Engelsk: " ... //pray/hours ..."

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 15. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2000, side 18|⇗
¤   Koordinater: (63.934 ; 11.395)



ⴲ


N A360 - MÆRE KIRKE, MÆRE, NORD-TRØNDELAG FYLKE

Innskriften er ristet til venstre for A359 og litt høyere opp på søndre korvegg, og er datert til middelalder. Det er rester etter 35–40 runer i en 60–70 cm lang, lett buet linje bortover veggen. Ingen runer har kunnet leses med sikkerhet.

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 15. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2000, side 18|⇗
¤   Koordinater: (63.934 ; 11.395)



ⴲ


N A361 - ESØYA, VEVELSTAD KOMMUNE, HELGELAND, NORDLAND FYLKE

Innskriften som er datert til middelalderen, er ristet på en bergvegg av klebersten.

Innskriften lyder:

þorkæir

Þorgeirr

Norsk: "Torgeir"

Engelsk: "Thorgeir"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nyt om Runer 2000, side 19.
¤   J.R.Hagland, "Grafitti på klebersteinsberg", Spor 2000, hefte 30, side14–16)..





N A362 - SANDE, SKILJABERGET, SOLA KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er på et blykors, som er datert til mellom sist på 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet, og er skrevt på latin. Innskriften er nesten identisk med N 248.

Innskriften lyder:

+ esse krusem tomi
ni : fugite pa=rtes
at=uerse uisit le(o)
te t=ribu iuta -----... ----...
kua(t)=uo=r gra=na in pen
talum in--...
fo(n)te t=utit :
aaron : iesus +
-(o)hannes
ma=rkus
maþeus
lukas
-a=gla al
pha et
o + - :

Ecce crucem Domini, fugite partes adversæ. Vicit leo de tribu Juda, [radix David]. Quatuor grammis in petalon ... fronte tulit Aaron, Jesus. [J]ohannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha et O[mega] ...

Norsk: "Se Herrens kors – flykt, fiendlige makter! Seiret har løven av Juda stamme, [Davids rotskudd]. Fire bokstaver på panneplaten, som Aron bar på sin panne. Jesus. Johannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha og Omega ... "

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:
"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

Engelsk: "Behold the cross of the Lord; flee, you hostile powers. The lion of the tribe of Juda, the root of David, has conquered. Four letters on the forehead-plate that Aaron bore on his forehead, Jesus. John, Mark, Matthew, Luke. Agla. Alpha and Omega ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 2001, side 13-16).
¤   N 248


ⴲ


N A363 - EIDFJORD GAMLE KIRKE, EIDFJORD, HORDALAND FYLKE

Det er fem runeinnskrifter ristet i pussen inne i portalen på utsiden av og til høyre for døren. Det er også mengde tegninger og skriblerier på veggen, blant annet flere latinske minuskelinnskrifter. Denne innskriften står 156 cm opp fra nåværende bakkenivå og 60 cm til høyre for dørkarmen.

Innskriften lyder:



a=ue ma=ria

Ave Maria

Norsk: "Vær hilset, Maria"

Engelsk: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 16. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2001, side 17|⇗
¤   Koordinater: (60.4616 ; 7.0711)


ⴲ


N A364 - EIDFJORD GAMLE KIRKE, EIDFJORD, HORDALAND FYLKE

Det er fem runeinnskrifter ristet i pussen inne i portalen på utsiden av og til høyre for døren. Det er også mengde tegninger og skriblerier på veggen, blant annet flere latinske minuskelinnskrifter. Alle fem innskriftene er datert til middelalder. Denne innskriften står nedenfor og til venstre for A363, 150 cm fra bakken og 10 cm til høyre for dørkarmen.

Innskriften lyder:



þo

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 16. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2001, side 17|⇗
¤   Koordinater: (60.4616 ; 7.0711)


ⴲ


N A365 - EIDFJORD GAMLE KIRKE, EIDFJORD, HORDALAND FYLKE

Det er fem runeinnskrifter ristet i pussen inne i portalen på utsiden av og til høyre for døren. Det er også mengde tegninger og skriblerier på veggen, blant annet flere latinske minuskelinnskrifter. Denne innskrift står rett nedenfor Ave Maria-innskriften (N A363), 146 cm over bakken og 59 cm til høyre for dørkarmen. Alle fem innskriftene er datert til middelalder.

Innskriften lyder:



a=þ

???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 16. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2001, side 17|⇗
¤   Koordinater: (60.4616 ; 7.0711)


ⴲ


N A366 - EIDFJORD GAMLE KIRKE, EIDFJORD, HORDALAND FYLKE

Det er fem runeinnskrifter ristet i pussen inne i portalen på utsiden av og til høyre for døren. Alle fem innskriftene er datert til middelalder. Det er også mengde tegninger og skriblerier på veggen, blant annet flere latinske minuskelinnskrifter. Denne Innskriften står 130 cm opp fra bakken og 84 cm til høyre for dørkarmen.

Innskriften lyder:



þo=re(r)

Þórir

Norsk: "Torir"

Engelsk: "Thorir"

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 16. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2001, side 17|⇗
¤   Koordinater: (60.4616 ; 7.0711)


ⴲ


N A367 - EIDFJORD GAMLE KIRKE, EIDFJORD, HORDALAND FYLKE

Det er fem runeinnskrifter ristet i pussen inne i portalen på utsiden av og til høyre for døren. Alle fem innskriftene er datert til middelalder. Det er også mengde tegninger og skriblerier på veggen, blant annet flere latinske minuskelinnskrifter. Denne innskriften står ca 4 cm til høyre for A366.

Innskriften lyder:



????

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 16. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2001, side 18|⇗
¤   Koordinater: (60.4616 ; 7.0711)


ⴲ


N A368 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE

Innskriften er ristet på et runeben og er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

illan ÷ (k)u-...

Illan ...

Norsk: "ille, vond"

Engelsk: "Wretched ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 2002, side 21.
¤   Hedmarksmuseet (HKH nr. 7281)





N A369 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE

Innskriften er ristet på et blyplate og er datert til middelalderen.

Innskriften er sterkt skadet og er ristet på begge sider.

Litteratur:
¤   Nytt om Runer 2002, side 21-22.
¤   Hedmarksmuseet (HKH nr. 7442).





N A370 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE

Innskriften er ristet på et blyplate og er datert til middelalderen.
Innskriften som er rosset på begge sider lyder:

... spir... ...
... ...-it=us s... ...
...(u)m--...

... spir[itus] ... ... [spir]itus(?) s[anctus](?) ... ...

Norsk: ".... Spirit .... .... hellig(?) spirit ... ..."

Engelsk: "... spirit ... ... holy(?) spirit(?) ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 2002, side 22-23.
¤   Hedmarksmuseet (HKH nr. 7498).



ⴲ


N A371 - TYDAL STAVKIRKE, TYDAL, TRØNDELAG


N A371 Tydal stavkirke benkevange. Foto: kirkvollen.no. CC-BY-SA 4.0

Runeinnskriften er ristet på en benskvange av tre som er rikt utskåret med ornamenter. Gjenstanden henger på veggen i våpenhuset Tydal nye kirke.

Innskriften lyder:



???

Litteratur:
¤   Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet|⇗.
¤   Nytt om runer nr. 19. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2o04, side 16-18|⇗
¤   Koordinater: (63.0559 ; 11.5657)



ⴲ


N A372 - HORVNES, ALSTAHAUG, NORDLAND FYLKE

Innskriften er ristet på et fragment av en kam av ben. Innskriften er datert til ca 500-tallet.

Innskriften lyder:

aallu...

alual[u]

Norsk: "Øl øl"

English: "Beer beer"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt om Runer 2004, side 18.
¤   Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤   Spor 2005.
¤   Vitenskapsmuseet, NTNU (T.22926/96-98)





N B1 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

øystein ÷ a mi
hærmaþr
haæþrmþr
(m)aria :
hærmaþr

Eysteinn á mi[k], hærmaðr, hærmaðr, Maria, hærmaðr.

Norsk: "Øystein eier meg, krigeren, krigeren, Maria, krigeren"

English: "Eysteinn owns me, the warrior, the warrior. Mary, warrior."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 48/0





N B2 - ??





N B3 - SØNDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1350 og er ristet på et trekar.

Innskriften lyder:

+ =a=u +
+ ma

Av[e] Ma[ria].

Norsk: "Ave Maria"

English: "Hail, Mary!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/1102





N B4 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en skalle av hvalross.

Innskriften lyder:

ioa=n a

Jóhan á..
Norsk: "Johan eier".

English: "Jóhan owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/3028





N B5 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en del av trekors (BRM000/09241).

Innskriften lyder:

rec iudeorum in nomini patris nacarenus

Rex Judæorum. In nomine Patris. Nazarenus

Runeinnskriften er skrevet på latin, og oversettes til norsk: "Kogen av jødene. I Faderens navn, Nasaret"

English: "King of the Jews. In the name of the Father, Nazareth."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 49.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N 630






N B6 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på et kors av tre (BRM000/07529).

Innskriften lyder:

benatit ÷
÷ marhret
÷ a÷g÷l÷a÷l agla ÷ -l=nbastii
÷ ag÷l÷a ÷÷÷ (b)a * flkarel ÷
÷ a÷g÷la
÷ (b)ara=þoles ÷

Benedit Margret. Agla, agla ... Agla ... agla ... ...

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "Benedit, Margret. Agla, agla ... agla ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 87.
¤   Bilde av innskriften fra Nasjonalbibliotekets database.
¤   Alterativt signum: N 642






N B7 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM000/09242).

Innskriften lyder:

÷ au=e ma=ria

Ave Maria

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 38.
¤   Bilde av innskriften fra Nasjonalbibliotekets database.
¤   Alterativt signum: N 622.






N B8 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en sko.

Innskriften lyder:

-(n)ma=nþkalm=næruþka(t)-...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/4450





N B9 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treskål.

Innskriften lyder:

fuþor

þbiss

fuþor ...

Første linje er begynnelsen på en fuþork / First line in the Futhork.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/8445





N B10 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

tar

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/6522





N B11 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ felleg : er : fuþ : sin : bylli
÷ fuþorg lbasm

Ferlig er fuð, sin byrli. Fuð-ôrg ...

Norsk: "Stor er fitten, som skal ta i mot penisen. Fitte-pervers/nymfomania"

English: "Monstrous is the cunt, may the penis serve. Cunt-perverse/nymphomania ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/8561





N B12 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

inra

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/8602





N B13 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

Mikæl * petr * ioanes * andres * lafranc * tomas * olafr * klemet * nikulas * aller hælger
men giæte min * not ouk dah lfs mins ouk salo kuþ se mik ok s(i)hni
'kuþ' 'kifi' 'os' 'byr' 'ok' 'kafo' 'mar 'i' 'a'(?)
h(i)-lbe mer 'klim'et hialbe m(e)=r alle gc hlk(e)r h(i)(a)

Mikjáll, Pétr, Jóhannes, Andrés, Lafranz, Thomás, Ólafr, Klemet, Nikulás. Allir helgir menn, gæti mín nótt ok dag, lífs míns ok sálu. Guð sé mik ok signi. Guð gefi oss byr ok gæfi María. hj[a]lpi mér Klemet, hjalpi mér allir Guðs helgir [menn].

Norsk: "Mikael, Peter, Johannes, Andreas, Lafrans, Thomas, Olav, Klement, Nikolay. Må alle hellige menn beskytte meg natt og dag, min kropp og sjel. Må gud se og velsigne meg. Må Gud gi os god vind, og Maria god lykke. Hjelp meg Klemant, hjelp meg, alle av Guds hellige menn."

English: "Mikjáll, Pétr, Jóhannes, Andrés, Lafranz, Thomás, Ólafr, Klemet, Nikulás. May all holy men protect me by night and day, my life (ie body) and soul. May God see me and bless me. May God give us good wind, and Mary good luck. Help me, Klemet, help me, all of Gods holy (men)."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/8760





N B14 - BERGEN
Se N 773





N B15 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne, håndtak(?).

Innskriften lyder:

iuair fuþo

Tveir fuþo...

Norsk: "To Futhorker(?)"

English: "Two fuþorks ?"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/8915





N B16 - BERGEN
Se N 766





N B17 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

f*uþork : hnias * tbmly
ost : min : kis : mik
(-) ki

fuþork hnias tbmly. Ást mín, kyss mik. ... ...

Norsk: "fuþork hnias tbmly. Min elskede, kyss meg. ... ..."

English: "fuþork hnias tbmly. My beloved, kiss me. ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/9059





N B18 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--kl ÷ kolota ÷ ko=lahbohaso=lar ÷ fiartar ÷ tahs(a)-
nuka ÷ æld(e)riþsua=nahiþa=r ÷ sa=u(d)ælakumlyn(h)uita=n ÷ h(a)-
--þr ÷ inliossa ÷ (l)og ÷ (r)ostirriþ ÷ atbiþa : a=þyþ(e)nþu(æ)t-
-(-)kuiþi
þækanukabækiiar

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/9060





N B19 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(y) : (k)æyrfi : ar-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/9060b





N B20 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

(f)uþorhniastb-m-
(f)--(o)(r)(k)(h)(n)-(a)(s)-(b)l(m)-

fuþorhniastb-m-. f--orkhn-as-blm-

Dvs. to Futhork / Two Futhorks

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/9098





N B21 - BERGEN
Se N 714





N B22 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

ykmartm-lf--munm---
(f)----

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/9180





N B23 - BERGEN
Se N 708





N B24 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

i(æ)kkkkimmk *

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/9291





N B25 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

okui
srþlt=rssþ : smnmuursmnmuh

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/9610





N B26 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et knivskaft av tre.

Innskriften lyder:

frþoræsamær
fuþorkhn
kuþorkhnisætbmly

... fuþorkhn. [f]uþorkhnisætbmly

Dvs. futhark innskrifter.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/10006





N B27 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

i÷a÷ss÷tbm÷ly÷c ÷
÷÷÷

???

I første linje kan en lese en del av en futhork.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/10398





N B28 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastbmly

fuþorkhniastbmly

Dvs. en futhork.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/11855





N B29 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

foro=þlam(e)uþarunka=rat`s´yriaþun--
÷ foro=þlameuþarunkratspyriiarunkr(u)(r)(o)--(r)-------()r-()r()u----

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/11889





N B30 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

--l- : --hrar : a a=l(a) * luti

... ...grar á alla hluti.

Norsk: "... i alle deler"

English: "... in all parts."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12318





N B31 - BERGEN




Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B32 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

(r)-- * (æ)ihi * -a--s * (a=f) * þæri * hirþ ilom * þoa * ek * som --

... eigi ... af þeirri hirð ... þoa[t] ek som ...

Norsk: "... ikke ... fra hirden/følget ...selv om jeg som ..."

English: "... not ... from the retinue ... even if I who ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12838





N B33 - BERGEN
Se N 625





N B34 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en regnestav.

Innskriften lyder:

salt

salt

Norsk: "Salt"

English: "Salt"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12883





N B35 - BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stav.

Innskriften lyder:

aba
fuþorthniaslbtmyiæ
fuþorkhniastblmeycoæø

... fuþorthniaslbtmyiæ. fuþorkhniastblmeycoæø.

Dvs. to futhork.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/10554





N B36 - BERGEN
Se N 607





N B37 - BERGEN
Se N 676





N B38 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

grimr a ia
fuþorkhniastbmly
grimr

Grímr á ... fuþorkhniastbmly. Grímr.

Norsk: "Grim eier. Grim " pluss en futhork.

English: "Grím owns ... fuþorkhniastbmly. Grímr"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/10668






N B39 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

smiþur ÷ saa=rþ ÷ uiktisi
af ÷ snæltu÷benum

Smiðr sarð Vigdísi af snældubeinum.

Norsk: "Smed lå med Vigdis av Sneldefolket"

English: "Smiðr fucked Vígdís of the Snelde-legs (ie, the Snelde-legs folk)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/10667.





N B40 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er ristet på en merkelapp(?) av hassel og er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

r-(-)

????

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/10644





N B41 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastm(b)-
lnrNsþrsr

fuþorkhniastmb- ...

Dvs. bl.a.en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/10552





N B42 - BERGEN
Se N 616





N B43 - BERGEN
Se N 760





N B44 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

(s)ra(a)n h(i)r
ioan tua þorkil æ(y)ri ana=rt=uær þioþkæir
fuþorkhniastbmly

... ... Jóhan tvá Þorkell eyri ... Þjóðgeirr. fuþorkhniastbmly

Norsk: "... Johan, to Torkel øre ... Tjodgeir. fuþorkhniastbmly"

English: " ... Jóhan, two, Þorkell øre ... Þjóðgeirr. fuþorkhniastbmly"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/11476





N B45 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sekskantig trespiker.

Innskriften lyder:

kuþ ?

Guð ...

Norsk: "Gud ..."

English: "God"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/11477





N B46 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne. .

Innskriften lyder:

ætþffssantætþffssantr-(s)t=rt-k(s)(e)hme=r

e[inn] t[veir] þ[rír] f[jórir] f[imm] s[ex] s[jau] á[tta] n[íu] t[íu] e[llifu] t[olf] þ[rettán] f[jórtán] f[imtán] s[extán] s[jautján] á[ttján] n[ítján] t[uttugu] ... e[inn] t[veir] þ[rír] f[jórir] f[imm] s[ex] s[jau] á[tta] n[íu] t[íu] e[llifu] t[olf] þ[rettán] f[jórtán] f[imtán] s[extán] s[jautján] á[ttján] n[ítján] t[uttugu] ...

Norsk: "en to tre frire fem seks syv åtte ni ti elleve tolv tretten fjorten femten seksten sytten atten nitten tyve ..."

English: "One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten, eleven, twelve, thirteen, fourteen, fifteen, sixteen, seventeen, eighteen, nineteen, twenty ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/11479





N B47 - BERGEN
Se N 710





N B48 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et skaft.

Innskriften lyder:

* ttttt * iisiiii * llllll * rrrrr * -i-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/11835





N B49 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

hælhi ola=fr a

Helgi Ólafr á.

Norsk: "Hellige Olav eier"

English: "Ólafr the holy owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/11952





N B50 - ???





N B51 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på BRM 0/12186.

Innskriften lyder:

--sf

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12186





N B52 - BRYGGEN, BERGEN
Se N 644





N B53 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-bæis

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12275





N B54 - BERGEN
Se N 688





N B55 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

her * færr * ha=fdiæfr

Hér ferr Hafdjarfr/hafdjarfr.

Norsk: "Her seiler Hafdjarfr/den havdjerve"

English: "Here sails Hafdjarfr/the seabold."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12274





N B56 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

ra=þ| |þ=u fi f(e)mbul --

Ráð þú fé, fimbul ...

Norsk: "Råd for velstand, stor --"

English: "Interpret for wealth, great- "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12139.





N B57 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på BRM 0/12486.

Innskriften lyder:

eikils * yti*blôkum

Ekkils ýti-blôkkum


Norsk: "For sjøkongenes utskytnings-hest (=skip)"

English: "(For the) sea-kings launching-horses (=ship)"
Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12486





N B58 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fragment av pinne.

Innskriften lyder:

-- naþr ulata -

... naðr úlata ...

Norsk: "... orm / sverd "úlata"?

Engelsk: ".... worms / sword "úlata""

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12033





N B59 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

æikari ÷ ioramr ÷ iai

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12502





N B60 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

kkkrrrkkkrrrrkkkrrrr-"þo(r)"-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12334





N B61 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 663.
¤   BRM 0/12401.





N B62 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke (miniatyrhøvel).

Innskriften lyder:

- sa(þ)- ÷ a- -

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12498





N B63 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   N 662.
¤   BRM 0/12588.





N B64 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

yniltr

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12591





N B65 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

æ(e)r(e)gir
(f)(u)þ(o)rkhnias-b--y

... fuþorkhnias-b--y

Innskriften inneholder en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12691





N B66 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på BRM 0/12777.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastbmly ÷ asa ÷ ion ÷ sigriþ ÷ þok

fuþorkhniastbmly. Ása, Jón, Sigríðr, þôkk(?)

Norsk: "fuþorkhniastbmly. Asa, Jon, Sigrid, takk(?)"

English: "fuþorkhniastbmly. Asa, John, Sigrid, thanks(?) "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12777





N B67 - BERGEN
Se N 721





N B68 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

- (u)kr ÷ ilant=linui

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/12865





N B69 - BERGEN
Se N 610





N B70 - BERGEN
Se N 669





N B71 - BERGEN
N 605





N B72 - BERGEN
Se N 758





N B73 - Bergen
Se N 631





N B74 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av lokk.

Innskriften lyder:

-(f)þuk * an : æ(i)(l)eira : af(m)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/13775





N B75 - BERGEN
Se N 624





N B76 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i bunden av et trekar.

Innskriften lyder:

tmrm

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/13946





N B77 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

þorer

Þórir

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/14308





N B78 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

ba
ba

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/14307





N B79 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et bundstykkke av et trekar.

Innskriften lyder:

(k)---r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/14169





N B80 - ???
Se N 720





N B81 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et treskål.

Innskriften lyder:

hall(e)

Halli(?)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/14642





N B82 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stykke tre.

Innskriften lyder:

(m)

(m)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/15049





N B83 - BRYGGEN, BERGEN




Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B84 - BERGEN
Se N 608





N B85 - BERGEN
Se N 621





N B86 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på BRM 0/15284.

Innskriften lyder:

o fuþorkhniastbmly

o. fuþorkhniastbmly

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/15284





N B87 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

(f)uþ
-uþrokhlinsmyl

fuþ
-uþrokhlinsmyl

Andre linje er uten tvil en futharkinnskrift, men flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som i første linje. Dette blir vaneligvis tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Engelsk: "fuþ" may be "vagina".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/15660





N B88 - ENGELGÅRD-PASSASJEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til år 1335 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

- -(f) siþir ÷ a=lin ua=r (e)=k þa=r (e)r amær upl(e)ndkær b(e)do nu : u(e)=r(þ) (e)(k) u(þ)--

... of síðir. Alinn var ek þar er alma upplendingar bendu. Nú verð ek ...

Norsk: "... om sider. Født ble jeg der opplendinger spente buene. Nå blir jeg ...".

English: "... at last. Born I was where the people of Oppland used the bows. Now I will ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/15845





N B89 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-hurþrlslrþsr lafra=nc r rr þr --
s m t o þ f l æ t þ f f s s a n t æ -

... Lafranz r[eist] r[úna]r þ[essa]r ... s[unnudagr], m[ánadagr], t[ýrsdagr], ó[ðinsdagr], þ[órsdagr], f[reyjudagr], l[augardagr], e[inn], t[veir], þ[rír], f[jórir], f[imm], s[ex], s[jau], á[tta], n[íu], t[íu], e[llifu] ...

Norsk: "Lafrans ristet disse runer. Søndag, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag. En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti, elve ..."

English: "... Lafranz wrote these runes. Sunday, Monday, Tuesday, Wendensday, Thursday Friday. One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten, eleven ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/15955





N B90 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mångkantig pinne.

Innskriften lyder:

f

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/15912





N B91 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

goþr uar æin lutr

Góðr var einn hlutr.

Norsk: "God var en del"

English: "One piece was good."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16058





N B92 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

ilohe

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16059





N B93 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en hjørnestykke av tre.

Innskriften lyder:

olafr olafr

Ólafr Ólafr

Norsk: "Olaf, Olaf"

Engelsk: "Olaf, Olaf"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16037





N B94 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tønnestav.

Innskriften lyder:

fuþ(o)-

fuþo-

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/16181
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B95 - BRYGGEN, BERGEN
Se N 655





N B96 - BERGEN




Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B97 - Bergen





Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B98 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN BERGEN
Se N 761




N B99 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en rund pinne. Oppbevares på BRM 0/16413a.

Innskriften lyder:

at(a=r)i sk=yldi a=uþ foltu| |una þæims lifom u--

Aldri skyldi Auðr fôldu unna þeim's lyfum u[nnu].

Norsk: "Aldri skulle kvinnen (=jeg) elske dem som stod imot trolldommen."

English: "Never should the woman (=I) love them who resisted magic."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16413a





N B100 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(ø)rgNiæcdpY ÷ fu ÷ fo ÷ fi ÷ fy ÷ uf ÷ uþ ÷ (u)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16413b





N B101 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

----
þuic(m)
-a-(o)nþ-at-(e)ta--(r)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16645





N B102 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet tynn treplate.

Innskriften lyder:

---- * -kista : -(u)--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16706





N B103 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en regnestav.

Innskriften lyder:

iþ-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16777





N B104 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

... ...
÷ bot:ildr : halk:ala : igb÷iorh :
-------(t)e(u)-a----n---n
ioron=(n) :

... ... Bóthildr Hallkatla Ingibjôrg ... Jórunn

Norsk: "... ... Bóthildr Hallkatla Ingebjørg ... Jorunn "

English: "... ... Bóthildr Hallkatla Ingibjôrg ... Jórunn "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16858





N B105 - BERGEN



Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B106 - BERGEN
Se N 634





N B107 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-------
fuþh(a)--fk

???. Forvansket Futhark?

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16911





N B108 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fragment av treskål.

Innskriften lyder:

ul

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/6945






N B109 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-ufar

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/16982





N B110 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-a--- * sa-(n)(a)--(æ)-r(a)(-=r)m(a)þ--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/6989





N B111 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

snot gat : la=ussa=n lata lingunir fyrir ur
---(o)m : æ- --r h(o)- mær fyrir mo=nnom
-æ(k)(u)mbæi(þ)iba=r(þ)(o)

snót gat lausan láta, Lín-Gunnr, fyrir ver sínum, enn er hón mær fyrir mônnum, ...

Norsk: "Den kloke kvinnen må gi slipp på ... for husbonden[/elskeren] sin - ennå er hun ei møy for menn [dvs. ennå regner folk henne for møy] - ..."

Engelsk: "The wise woman must give up upon ...because her householder [/lover] - yet she is a girl for men (ie still expects people her as a girl) - ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17060





N B112 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

yuþorkhniactbmly

yuþorkhniactbmly

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17223





N B113 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

(b)-
--h--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17252





N B114 - BERGEN
Se N 657





N B115 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

l
þorfinr
fuþor(k)hniastbml

... Þorfinnr. fuþorkhniastbml

Norsk: "Torfinn" pluss en futhork.

English: "Thorfinn. fuþorkhniastbml"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17427





N B116 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekantig pinne.

Innskriften lyder:
þora : sæh : m(e)r
Þora seg mér.

Norsk: "Si meg mengden."

English: "Tell me the quantity"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17428.





N B117 - BERGEN
Se N 709.





N B118 - SØNDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en regnestav.

Innskriften lyder:

u=n þu * mær * a=n (e)=k * þær * gunnild=r * kys mik
kan ek þik

Unn þú mér, ann ek þér. Gunnhildr! Kyss mik, kann ek þik.

Norsk: "Elsker du elsker meg, elsker jeg deg. Gunnhild. Kyss meg, kjenner deg godt."

English: "If you love me, then I love you. Gunnhildr! Kiss me, I know you well."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17540.





N B119 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

f(u)(þ)(o)r(k)hn(i)a(s)-----

fuþorkhnias

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17595.





N B120 - BERGEN



Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B121 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/17680).

Innskriften lyder:

suhþ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 195.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N 733






N B122 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

ingiriþ ' i(e)ngo(o=m)

Ingiríði, Ingu

Norsk: "Ingerid, Inga"

English: "Ingerid, Inga"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17701.





N B123 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

þat er mælt (a)(þ) -----------------s----(b)(þ)-
÷ ---þæn(e)s-(b)--------(æ)no-----(r)æ=(þ)n--(k)-----

Þat er mælt at ... ...

Norsk: "det er sagt at ... ..."

English: "It is said that ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17702





N B124 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

fuþ(o)(r)khn(i)as-(b)(m)-
-bþ--þ-----

fuþorkhnias-bm- ...

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17704.





N B125 - BERGEN



Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B126 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

br

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18010





N B127 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

æ---æ-n---(r)þ(a)=(n)þ * am=unda * ha=ra=ll *

... Amunda, Harald

Norsk: "... Amunda, Harald"

English: "... Amunda, Harald"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18011.





N B128 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kile.

Innskriften lyder:

ha=lua=rþr ÷ haua=r

Hallvarðr Hávarr

Norsk: "Halvard. Håvard"

English: "Halvard. Håvard"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18052.





N B129 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

kuna=r
fuþorkhniastblmy

Gunnarr. fuþorkhniastblmy

Norsk: "Gunnar" pluss en futhork.

English: "Gunnar. fuþorkhniastblmy"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18093





N B130 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på et fragment av runekjevle (BRM 0/18094).

Innskriften lyder:

...s : æt : benedikdus : fruktus :
...(k)us : uilelmus

[mulieribu]s et benedictus fructus ... Vilhelmus

Runeinnskriften er skrevet på latin

Norsk: "blant kvinner og velsignet er frukten ... Vilhelmus".

English: "among women and blessed is the fruit ... Vilhelmus"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 35.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Alterativt signum: N 618





N B131 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B132 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

s(k)þ
kolbein kupu læstr ko=lbe(i)(n) f(i)n(a)o-os(-)-

... Kolbeinn ... ... Kolbeinn ...

Norsk: " ... Kolbein ... Kolbein"

English: " ... Kolbein ... Kolbein"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18110.





N B133 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fragment av klebersten.

Innskriften lyder:

gut(r)(æ)l--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/17379





N B134 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet trestav.

Innskriften lyder:

(b)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18173





N B135 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ m(e)=þ : hui : g(e)k : gasi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18253





N B136 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-kkns(e) * tsim * h * anhola=u
(æ)rþr ÷ æinha=uns(a)=ka=(n)ha--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18254





N B137 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B138 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

a

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18271





N B139 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18333).

Innskriften lyder:

æirekr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 156.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N 681





N B140 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--sihønt=um : e(n=u)i ÷ þrumu(e)--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18441





N B141 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤  Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B142 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fragment av pinne.

Innskriften lyder:

-uþ(o)(r)-hn(i)(a)s-(b)--y
-(u)þ(o)(r)

[f]uþor[k]hnias[t]b[ml]y. fuþor[k]

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18540





N B143 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tønnestav.

Innskriften lyder:

ktr=am

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18595





N B144 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

*

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18242





N B145 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fe=ll * til * friþra=r * þ(e)=llu * fa=rl(e)=gh=ra=r * m(e)=r * a=rla * fiska=ll * festiba=la * fo=rn * byr hama=r
no=r=na
* þæim (u)ihdi * he=uir þunda=r * þo=rnluþrs * (e)o=lun*buþa=r * g=lo=uma=r * gyghia=rto=uma
ka=lt=rs falkha * haldet ÷ omnia : uinsciþ * amo=r * æþ nos c=(c)itam(m)-- * amori *
ga=ld=rs fasl(e)=gha * haldet ÷ omnia * uinciþ * amo=r * æþ * nos * c(e)damus * amori *

Fell til fríðrar þellu fárligrar mér árla fiskáls festibála forn byrr hamarnorna; þeim lundi hefir Þundar þornlúðrs jôlunbúðar glauma gýgjartauma galdrs fastliga haldit. Omnia vincit Amor, et nos cedamus Amori. Galdrs fastliga haldit. Omnia vincit Amor, et nos cedamus Amori.

Norsk: "Fjellhammer-nornenes gamle bør (dvs. sinnet/kjærligheten) vendte seg for meg tidlig til den vakre, skadelige kvinnen (=ungt bartre av fiske-rennens/havets bål, dvs. gull); ... er blitt holdt fast ... Kjærlighet overvinner alt; la også oss gi etter for Kjærlighet. Trolldoms, holdt fast. Kjærlighet overvinner alt: la også oss gi etter for Kjærlighet."

Engelsk: "The Fjellhammer-Norn old should (ie the mind / love) turned to me early to the beautiful, dangerous woman (= young conifer of fishing chute / ocean bonfire, ie gold); ... Has been held ... Love conquers all; let us also succumb to Love. Witchcraft, held firm. Love conquers all: let us also give in to love"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/4146





N B146 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18628).

Innskriften lyder:

þurha=la=r a

Þórhallr á.

Norsk: "Torhall eier".

English: "Thrhall owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 207.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N 750
>¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.




N B147 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fragment av treskål.

Innskriften lyder:

g(-)m(-)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18679





N B148 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18710).

Innskriften lyder:
samr a

Sámr á.

Norsk: "Sam eier".

English: "Sam owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 189.
¤   Tidligere signum: N 724
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B149 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gren.

Innskriften lyder:

gya : sæhir : at þu : kak hæim
þa=nsak : a=b(a)kista=n : rþis

Gyða segir at þú gakk heim. ... ... ...

Norsk: "Gyda sier du skal gå hjem....."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18959





N B150 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(l) : e- : (k)-(þ)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/18990





N B151 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19041).

Innskriften lyder:

samr a

Sámr á.

Norsk: "Sam eier".

English: "Sam owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 190.
¤   Alterativt signum: N 725
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B152 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19052).

Innskriften lyder:

botlæifr æ

Bótleifr á.

Norsk: "Botleif eier"..

English: "Botleif owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 146.
¤   Bilde av merkelappen.
¤   Alterativt signum: N 670
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B153 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

þirokotoioio=r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19052





N B154 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19116).

Innskriften lyder:

þþ þ

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 202.
¤   Tidligere signum: N 742
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B155 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19117).

Innskriften lyder:

urmr a

Ormr á.

Norsk: "Orm eier".

English: "Ormr owns. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
¤   Alterativt signum: N 717
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B156 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--sat ÷ (k)ut=lbæni(n)t

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19161





N B157 - ENGELGÅRDEN/BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19180).

Innskriften lyder:

æirekr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 155.
¤   Alterativt signum: N 680
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B158 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

ssiuæ ÷ irniþ : a n a

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19181





N B159 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på trespon (BRM 0/19326).

Innskriften lyder:

oleæ

olea

Norsk: "Olje"

English: "Oil"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 23.
¤   Alterativt signum: N 613.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B160 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--(u)þ(r)(ub)m * ikma(e)k

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19385





N B161 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-(u)at(r)um * (ø)ia=r * (i)(þ)------

-- * - * - : -(s)- * -- --

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19386





N B162 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19157).

Innskriften lyder:

þiþrik

Didrik

Norsk: "Didrik"

English: "Didrik"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 150.
¤   Alterativt signum: N 673
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B163 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

--uþur

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19517





N B164 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19531).

Innskriften lyder:

ormrik

Ormríkr

Norsk: "Ormrik".

English: "Ormrik".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 184.
¤   Alterativt signum: N 719
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B165 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--m r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19563





N B166 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B167 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

I

nnskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19718).

Innskriften lyder:

þo=rbio=rn a

Þorbjôrn á.

Norsk: "Torbjørn eier".

English: "Thorbjôrn owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 204.
¤   Alterativt signum: N 745
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B168 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne som kan være en del av kors.

Innskriften lyder:

þorguna a=n þeta

Þorgunna á þetta.

Norsk: "Torgunn eier dette".

English: "Thorgunn owns this"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19734




N B169 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19809).

Innskriften lyder:

æinar : a

Einarr á.

Norsk: "Einar eier".

English: "Einar owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 151.
¤   Bilde av merkelappen.
¤   Alterativt signum: N 674
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B170 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fragment av pinne.

Innskriften lyder:

-(b)mly
-(r)uararar : arisataoarþkkaø(t)ototo

-bmly ... ...
Første del er siste delen av en futhark.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/19734





N B171 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-(k)minum ÷ sot-
--m(n)
+ uældrnotok(d)-
okmæyiarsih-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/20015





N B172 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

h(a)=(n)(s)(a)=rþþ b
h-ua=rþrm
þnb

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/20315





N B173 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20438).
Innskriften kan enten lyde:

bura(l)mar a

Búr-Almarr a

Norsk: "Forrådsbestyrer Almar eier".

English: "Storeman Almar owns."

eller

bu ra(u)mar : a

Bú[i] Raumr á.

Norsk: "Bue styggen eier".

English: "Búi the Oaf owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 149.
¤   Alterativt signum: N 672
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B174 - BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-y--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/20482





N B175 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20653).

Innskriften lyder:

kuþmutr a

Guðmundr á.

Norsk: "Gudmund eier".

English: "Gudmund owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 168.
¤   Alterativt signum: N 697
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B176 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20668).

Innskriften lyder:

liutr a

Ljótr á.

Norsk: "Ljot eier".

English: "Ljótr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 179.
¤   Alterativt signum: N 712
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B177 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

þorir-
fuþorkhniastbly-

Þórir. fuþorkhniastbly.

Norsk: "Torir" + en futhork innskrift.

Engelsk: "Thorir. fuþorkhniastbly"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/20669





N B178 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

mr

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/20695





N B179 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20780).

Innskriften lyder:

kisl

Gísl.

Norsk: "Gisle".

Engelsk: "Gisle"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 167.
¤   Alterativt signum: N 695
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B180 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

mtaioi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/20834





N B181 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

ma=þr : ska=l ho=nom=n : hæift : n(e)(n)- : --(a)t : uist -
slit : uiha : lô=utomk : hio ek : g(e)rþ-(N)g : (r)--
n : fôurum : snyra : knæfa : þøy(k)-- -- : k(r)aka
(:) --
uak(e) : hyka=þ : fylk(i)a : manat : hirþum : -

Maðr skal honum heipt nenna hvat vist ... slett vega látumk hjó ek gyrðing ... ... fôrum snýra knefa þeygir ... kráka ... vaki hykk-at fylgna manat hirðum ...

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B182 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20882).

Innskriften lyder:

lucia : grims : toter : a

Lucia Gríms dóttir á.

Norsk: "Lucia Grimsdatter eier".

English: "Lucia Grímr's daughter owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 180.
¤   Alterativt signum: N 713
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B183 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

hæ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/20893





N B184 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fanabælti iok biacku þina

Fanabelti jók bjarzku þina

Norsk: "Må beltet fra Fana øke din skjønnhet (?)".

English: "May the belt from Fana increase your beauty(?)".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/20969





N B185 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

h

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/21265





N B186 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B187 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

---an
-kata(d) * kunak * tsap * æ-n(r)iþi ÷ aiku(i) : þr-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/21364





N B188 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkh

fuþorkh

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/21365





N B189 - BRYGGEN, BERGEN




Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-mraeþrmnþm-
-knmertyoaokm-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/21424





N B190 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben.

Innskriften lyder:

n=u er skøra mykyl kaLdhørþa=rþiri

Nu er skæra mikil. ...

Norsk: "Nå er det en fin røre. ...".

English: "Now is a great uproar. ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde av innskriften.
¤   BRM 0/21425





N B191 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkh ss ----

fuþorkh ... ...

Dvs. en fuþork-innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/21430






N B192 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

slika= =uilda * ek * mina sem þu est

Slíka vilda ek mína sem þú est.

Norsk: "Slik som du er, er hvordan jeg ville mine være.".

English: "Just as you are is how I wanted mine."
Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/21432.





N B193 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

n-(k)oloþ ÷ næmþr --

... nefndr ...

Norsk: "... nevnte ...".

English: "... mentioned ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/21514





N B194 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21515).

Innskriften lyder:

guna=r a

Gunnarr á.

Norsk: "Gunnar eier".

English: "Gunnar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 171.
¤   Alterativt signum: N 700
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B195 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til begynnelsen av 1300-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/21919).

Innskriften lyder:

÷ hau÷grimi : felag ÷ sinum ÷ sen÷dir ÷ þorer ÷ fagr ÷ (k)æiþ÷iu ÷ guþs ÷ ok ÷ si÷nn=a ÷ san:na=n : flaskap ÷ ok uinato mart skorter
mik felag eki : er * mun:gatet æin÷ki : fis:ka=r:nir ÷ uil ÷ ek : at ÷ þu * uitir ÷ en ÷ ægi : kræf
þu biþ : bondan=n koma suþr til=l uar ok sia hut os liþr egga ha=n til en kræf þu eiskis luta mer ok ægi la þu
þostæin lan=k uita sen mer hacka nokora eu ÷ sigriþ þæru nokos þa bioþ henne hiit þu mer ekki ueta hyþ ua=laþi

Hafgrími, félag sínum, sendir Þórir Fagr kveðju Guðs ok sína, sannan félagskap ok vináttu. Mart skortir mik, félagi! Ekki er mungátit, eingi fiskarnir. Vil ek at þú vitir, en eigi kref þú. Bið bóndann koma suðr til vár ok sjá hvat oss líðr. Eggja hann til, en kref þú einskis hluta mér, ok eigi lát þú Þorstein Lang vita. Send mér hanzka nôkkura. Ef Sigríðr þarf nôkurs, þá bjóð henni. Heit þú mér ekki vetta hýð válaði.

Norsk: "Til Havgrim sin felage, sender Tore fager Guds og sin hilsen, sant felagskap og vennskap. For meg mangler det meget i felaget. Ikke har jeg fatt tak i ølet, heller ikke fisken. Jeg vil at du skal vite det og ikke kreve meg. Be bonden komme sør til oss og se hvordan vi har det. Egg ham til det, og krev meg ikke for noen ting; og la ikke Torstein lang få vite noe. Send meg noen hansker. Dersom Sigrid trenger noe, sa be henne til deg. Lov meg at jeg ikke vil få noen vansker for denne fattigdommen".

English: "Þórir the Fair sends to Hafgrímr his partner his own and God's greeting, and true partnership and friendship. I am lacking much, partner; there is no beer, nor fish. I want you to know this, and not make demands. Order the husbandman to come south to us and see how we are suffering. Urge him to it, and don't make demands for more lots from me; and do not let Þorsteinn Long know. Send me some gloves. If Sigríðr is in need of anything, then offer her. Promise that you will not beat me (at all) for my poverty!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 97.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde av runekjevlen..
¤   Alterativt signum: N 648
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B196 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21967).

Innskriften lyder:

askær a

Ásgeirr á.

Norsk: "Asgeir eier".

English: "Asgeir owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 143.
¤   Alterativt signum: N 665
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B197 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21996).

Innskriften lyder:

kunar a
þ u

Gunnarr á ... ...

Norsk: "Gunnar eier ... ...".

English: "Gunnar owns".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 169.
¤   Alterativt signum: N 798
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B198 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22079).

Innskriften lyder:

þorstæin

sirhorþr

Þorsteinn. Sigurðr

Norsk: "Torstein. Sigurd".

English: "Thorstein. Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 211.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Alterativt signum: N 756





N B199 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22296).

Innskriften lyder:

oluir a

Ôlvir á.

Norsk: "Olve eier".

English: "Olve owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 216.
¤   Alterativt signum: N 762
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B200 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

þorkæl anpiorh(s)ta=fan
þor(i)r
halstæin : anpion : guna-(r)-
gu=nnar ÷ pupahæinrækirr(-=r)(u)n

Þorkell ... Þórir, Hallstein ... Gunnarr. Gunnarr ...

Norsk: "Torkjell ... Torir, Hallsteinn ... Gunnar Gunnar... "

English: "Thorkell ... Thorir, Hallstein ... Gunnar Gunnarr ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/22322.





N B201 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/22368).

Innskriften lyder:

÷ a÷g÷l÷a ÷ a÷g÷l÷a ÷
÷ a÷g÷l ÷ laua : loahki

Agla, agla agla ... ...

Runeinnskriften er skrevet på latin. Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "agla agla agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 90.
¤   Alterativt signum: N 643
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B202 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22736).

Innskriften lyder:

ra

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 220.
¤   Alterativt signum: N 769
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B203 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ bot haf þu ÷ uillkomm-

Bót haf þu, velkom[inn].

Norsk: "Du skal ha en kur, velkommen".

English: "You shall have a cure, welcome".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32006





N B204 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/23007).

Innskriften lyder:

nigulas a mik

Nikulás á mik.

Norsk: "Nikolas eier meg".

English: "Nikulás owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 181.
¤   Alterativt signum: N 715
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B205 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

ala=rþra=fbrimum
fo=lkua=rþr : a=fa=kapma=rkua=rþra=f(b)a=u(u)(f)-
ah(e) a=f a=l=labogo=k-

... Folkvarðr ... ... af ...

Norsk: "... Folkvard ... ... av ..."

Engelsk: "... Folkvard ... ... of ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/23493





N B206 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

þar : er runar * r * -

Þar(?) er(?) rúnar(?) ... ...

Norsk: "Der (?) er (?) rner (?) ... ... ".

English: "There(?) are(?) runes(?) ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/23503





N B207 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/23504).

Innskriften lyder:

...--(a)--(n)pan(t)=kno ÷ kae ÷ amen in(q)=ninikolaia ÷ nknaa
...n-- (u)a-ete in domino
onalcuilia

... ... Amen. Nikolai(?) ... ... Valete in Domino ...

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Amen. Nikolai (?) ... ... Far godt i Herren!".

English: "... ... Amen. Nikolai(?) ... ... Fare well in the Lord! ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 86.
¤   Alterativt signum: N 641
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B208 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

a-sk-----(s)-----
k-(s)l- --
--as-blmy--

... ... ... --as-blmy--

Siste delen av innskriften er siste delen av en futhark.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/22600





N B209 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/23971).

Innskriften lyder:

sihurþær

Sigurðr

Norsk: "Sigurd".

English: "Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 193.
¤   Alterativt signum: N 730
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B210 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19278).

Innskriften lyder:

þ
???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 200.
¤   Tidligere signum: N 739
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B211 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

hamar kunkal(u)
(k)(u)(n)---

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/20885





N B212 - BRYGGEN, BERGEN





Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B213 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/24158).

Innskriften lyder:

gunar a

Gunnarr á.

Norsk: "Gunnar eier".

English: "Gunnar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 172.
¤   Alterativt signum: N 702
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B214 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

(y)
þþiþiþiiþiknikinikinink-b--
(a)=nihi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/24255





N B215 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

heþen : ræit : runa : þorbiorh ÷ þorer :
þoralte

Heðinn reit rúnar. Þorbjôrg, Þórir, Þoraldi

Norsk: "Hedin skrev runer. Torbjørg, Torir, Toraldi"

English: "Hethinn carved the runes. Thorbjorg, Thorir, Thoraldi"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/24348






N B216 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/24349).

Innskriften lyder:

þo=rmo=þr

Þormóðr

Norsk: "Tormod"

English: "Thormod"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 210.
¤   Alterativt signum: N 754
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B217 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en brødspade.

Innskriften lyder:

--ra

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/24410





N B218 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på BRM 0/24793.

Innskriften lyder:

: þus : ris : (t)--ka--ro=(u)-þr-a s(a)=(b)-o=þ -o-

... ... ... Sab[a]oth(?) ...

Norsk: "Sabbat".

Engelsk: "... ... ... Sabaoth(?) ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/24793.





N B219 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

botofar : seh : mer

Bótolfr sé mér.

Norsk: "Botolf ser meg".

English: "Botolf sees me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/24842





N B220 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/25282).

Innskriften lyder:

østæin a

Eysteinn á.

Norsk: "Øystein eier".

English: "Eysteinn owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 162.
¤   Alterativt signum: N 689
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.







N B221 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

- a(s)a -

... Ása(?) ...

Norsk: " ... Asa...".

Engelsk: "... Asa ...."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25329





N B222 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/25336).

Innskriften lyder:

halto=r
ka=rs so=nr a

Halldórr. Kárs sonr á.

Norsk: "Halldor Kårssøn eier".

English: "Halldórr. Kárr's son owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 173.
¤   Alterativt signum: N 704
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B223 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

-- (a=u)st=r

... austr(?)

Norsk: ".... øst(?)"

English: "... east(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25410





N B224 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25430





N B225 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-(l)t=þosr

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25461





N B226 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--o=(n)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25476





N B227 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-nnnlnnnnn

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25535





N B228 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fragment av keramik.

Innskriften lyder:

a=lþi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25604





N B229 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

(b)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25670





N B230 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

olo(l)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/25671





N B231 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B232 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B233 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/26041).

Innskriften lyder:

aue maria

Ave Maria

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 36.
¤   Alterativt signum: N 620
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B234 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤  
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B235 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er ristet på et trestykke og er datert til ca 1185.
raþ og þa- er binderuner. I þa- mangler det en bistav, slik at vi også får en t-rune.

Innskriften lyder:

raþ þa-

Ráð þa[t]!

Norsk: "Tolk det/dette".

Engelsk: "Interpret that/this!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   K. Jonas Norby, Ráð þat, If You Can! I: Futhark 3. International journal of runic studies, s. 81-88.
¤   BRM 0/26268





N B236 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/26328).

Innskriften lyder:

k

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 221.
¤   Alterativt signum: N 772
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B237 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--u : - : -ar--(a)-(s)(r)(o)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/26349





N B238 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/26374).

Innskriften lyder:

÷ lun(a)næyu hu(i)spræyiu sinni sint-... ...
guþs ok sinna ek uil at otu kapp-... ...
skreiþar er þu fær nokkora mor...---... ----
eigi er oftyr

Lunaneyju, húsfreyju sinni, send[ir] ... Guðs ok sína. Ek vil at Óttu Kapp[a]/Kap[alein] ... skreiðar, er þú fær nôkkura mór[enda(?) váð(?)] eigi er ofdýr.

Norsk: "Lunaney, sin husfrue, sender N.N. Guds og sin hilsen. Jeg vil at Otto kappe får utlevert hundre skrei, som du får noe brunstripet vadmel for, hvis det ikke er for dyrt".

English: "... sends to Lunaney, his wife, ... his and God's. I want Ótto the champion / chaplain ... stock-fish, (for) which you will get some russet(?) cloth(?) ... is not overpriced."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 106.
¤   Tegning av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N 649.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B239 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne

Innskriften lyder:

...(i)(s)(æ)(i)...

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/26384





N B240 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er ristet på et fragment av en bund til et trekar.

Innskriften lyder:

b

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   RM 0/26415





N B241 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1375-1400 og er ristet på en sekskantet pinne.

Innskriften lyder:

ek sørø þik o=þen mæþ hiþuto mæstr fiata
(i)ata þuæi cæh mær namn þæs mas æir ctal
fir kirictini ih mer nu þæ(i)n otaþ
æit niþik aþa=lrr n(i)þik iehh mær oþen
nu er cørþ o=k karafa=r maþ ôlu hiþum
t=u þu nu ôþilc(k) mær namn þec ær ctal a

Ek sori þik, Óðinn, með ..., mestr fjánda; játa því; seg mér nafn þess manns er stal; fyr kristni; seg mér nú þína ódáþ. Eitt níðik, annat(?) níðik; seg mér, Óðinn. Nú er sorð ok ... með ôllu ... ... þú nú ôþlisk mér nafn þess er stal. A[men.]

Norsk: "Jeg maner deg, Odin, med (hedendom), den største blant djevlene. Gå med på det. Si meg navnet til den mann som stjal. For kristendom. Si meg nå (din) udåd. Ett håner jeg, (det andre) håner jeg. Si meg, Odin! Nå er (mengder av djevler?) manet fram med all (hedendom). Du skal nå skaffe/odle meg navnet til den som stjal. (Amen.) "

Engelsk: "I conjure you, Odin, with (paganism), the largest among devils. Go with it. Tell me the name of the man who stole. For Christianity. Tell me now (your) lewdness. One mocks I, (secondly) is taunting me. Tell me, Odin! Now (amounts of devils?) conjured up with all (paganism). You should now obtain me the name of whoever stole. (Amen.)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/26421





N B242 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

o=ruæria=rg

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/26652





N B243 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en bund til et trekar.

Innskriften lyder:

-(n)ar a
gunar (a)-

... á. Gunnarr á.

Norsk: "NN eier. Gunnar eier."

Engelsk: "NN owns. Gunnar owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/26900.





N B244 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

+ f
if
guþrs sakar

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/26955





N B245 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

æinar * sikr * a mek (a)inar sikr * e mak

Einarr Sínkr(?) á mik. Einarr Sínkr(?) á mik.

Norsk: "Einar den grådige(?) eier meg. Einar den grådige((?) eier meg".

English: "Einarr the Greedy(?) owns me. Einarr the Greedy(?) owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/27173





N B246 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

erlinkr * r`a=u´(þ)r * (a=b) * kareh

Erlingr Rauðr ... ...

Norsk: "Erling Røde ... ..."

English: "Erling the Red ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/27206





N B247 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/27205).

Innskriften lyder:

arne a

Árni á.

Norsk: "Arne eier".

English: "Arni owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 140.
¤   Alterativt signum: N 661
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B248 - MARIAKYRKJE-ALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/27316).

Innskriften lyder:

÷ in nomne (p)at=ric æ=þ fi(l)i æ=þ cprit=uc| |ca=nti am=en : surraa
pia sruc æ=þ pasio sricte ??i m(a) pacmauit æ=þ casrobat
?(a)=l(r) ?i?(e) (d)(e)i cin medisina cin medisina mii o
cagine la=uit febrac (a)(d)(i)(k)oui(a)(d) fu(i) (m)(a) ueccare lr

In nomine Patris et Filii et Spiritus Sancti, Amen. Currat(?) pia crux et passio Christe, qui me plasmavit et sacrabat Vulnera quinque Dei sint medicina. Sint medicina mei ... sangvine lavit. Febres depellat qui me vexare laborant.

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånd, Amen. Må Guds fem sår være (min) medisin. Kan min medisin være hellige kors og Kristi lidelse. Han som svøpte og vasket meg med hellig blod. Måtte han utvise feberen som bestreber seg på å plage meg.".

English: "In the name of the Father and of the Son and of the Holy Spirit, Amen 'currat' May God's Five Wounds be (my) medicine. May my medicine be Holy Cross and Christ's passion. He who moulded and washed me with Holy Blood. May he expel the fever which strives to torment me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 55.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N 632
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B249 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til år ca. 1332 og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

sæint er þat er suæin fan dynta silfrberh : i : mol d=uærga þat sæg=hir hær meþ harra hæiþmil=lc : i : giof ræiþa ÷ ÷ ha=u sa er la=uh at lôþe lohryranda dyrum þes uitis biþ ek þriote þægnlæiþum guc ræiþi
sigurþr : amunda:son : a mik

Seint er, þat er Sveinn fann dynta, silfrberg, í môl dverga, þat segir herr með harra, heiðmilds í gjôf reiða. Hafi sá er laug at logis logrýranda dýrum, þess vítis bið ek þrjóti þegnleiðum, Guðs reiði. Sigurðr Amundasonr á mik.

Norsk: "Seint er, det (=sølvberget) som Svein dynta fant, sølvberg, i dvergens grus/krystaller - det sier hæren sammen med kongen - redet ut som gaven til den gavmilde. Måtte den ha som løy til den dyre havets lues/flammes (dvs. gull) forminsker (dvs. kongen) - den straffen ber jeg om for stivnakken som mennene er lei - guds vrede. Sigurd Amundson eier meg."

Engelsk: "Late is, it (= silver rock) that Stein Dynta found, Silverrock in the dwarf´s gravel / crystals - it says the army with the king - given like a gift for that generous. May he have that who lied to the expensive sea flame (ie gold) reduces (ie king) - the punishment I pray for the stiff neck which the men are tired of - god's wrath. Sigurd Amundson owns me"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/27487





N B250 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et håndtak til en krukke.

Innskriften lyder:

fu(þ)

fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28197





N B251 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B252 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

imi stæin hæitti a=ldri røykr riuki : a=ldri sæyþir soþni : ut yl : in=n kyl imi stæin hæitti :

Ími stein heitti. Aldri reykr rjúki! Aldri seyðir soðni! Út yl, inn kyl! Ími stein heitti!

Norsk: "Ime varmet stenen. Aldri skal røyken ryke. Aldri skal maten bli kokt. Ut med varmen, inn med kulden! Ime varmet stenen".

Engelsk: "Ime warmed the stone. Never the smoke fume. Never shall the food be cooked. Out with the heat, in with the cold! Ime warmed the stone"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28465.





N B253 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet trepropp. Oppbevares på

Innskriften lyder:

(s)uæin

Sveinn.
Norsk: mannsnavnet "Svein".

English: "Sven"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28524.





N B254 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhniast(b)mly * : arne

fuþorkhniastbmly. Árni.

Dvs. en fuþork innskrift og mannsnavnet "Arne".

Engelsk: "fuþorkhniastbmly. Arni

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28541





N B255 - GULLSKO-PASSASJEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ myttar bol=la katr haluan=n bol=la auþr hal=luin an=nan bo tast
hal=l a=uan b holmr hal=luan b
uar ken=nir M uira uitr ugllaþan sitita
air nemr opt ok storom alun=ns grun=ntar mik blun=nti

Myttar bolla, Kôttr/Kattr/Kátr halfan bolla, Auðr halfan annan bo[lla], Tast hal fan b[olla], Holmr halfan b[olla]. Vár kennir [mér] víra vitr úglaðan sitja. Eir nemr opt ok stórum ôluns grundar mik blundi.

Norsk: "Myttar(?) en bolle, Katt/Kåt en halv bolle, Aud halvannen bolle, Tast(?) en halv bolle, Holm en halv bolle. Den kloke kvinnen (=gulltrådenes Vår) får meg til å sitte uglad. Kvinnen (=Eir av ormejord/gull) tar ofte og i høy grad søvn fra meg."

Engelsk: "Myttar(?) one bowl, Cat / Horny half a bowl, Aud one and a half bowl, Tast (?) a half bowl, Holm half a bowl. The wise woman (= gold thread the Vår) makes me sit unhappy. The woman (= Eir of snake soil / gold) often takes sleep from me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28553





N B256 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/28729).

Innskriften lyder:

olafr a

Ólafr á.

Norsk: "Olav eier".

English: "Ólafr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 182.
¤   Alterativt signum: N 716
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B257 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1335 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

rist e=k : bot:runa=r : rist : e=k biabh:runa=r : eæin:fa=l uiþ : a=luom : tuiua=lt uiþ : t=rolom : þreua=lt : uiþ : þ(u)--
uiþ e=nne : skøþo : skah : ua=lkyrriu : sua:at : eæi mehi : þo:at æ uili : læuis : kona : liui : þinu g- -
e=k sende=r : þer : ek se a þe=r : ylhia=r : e=rhi o=k oþola : a þe=r : rini : uþole : a=uk : i(a)luns : moþ : sittu : ald=ri : sop þu : ald=r(i) -
a=nt : mer : sem : sialpre : þer : beirist : rubus : rabus : eþ : arantabus : laus : abus : rosa : ga=ua --

Ríst ek bótrúnar, ríst ek bjargrúnar, einfalt við alfum, tvífalt við trollum, þrífalt við þurs[um], við inni skoðu skag(?) valkyrju, svát ei megi, þótt æ vili, lævís kona, lífi þínu g[randa], ... ek sendi þér, ek sé á þér, ylgjar ergi ok úþola. Á þér hríni úþoli ok ioluns(?) móð. Sittu aldri, sof þú aldri ... ant mér sem sjalfri þér. Beirist(?) rubus rabus et arantabus laus abus rosa gaua ...

Norsk: "Jeg ristet hjelperuner; Jeg ristet beskyttelseruner; en gang mot alvene, to ganger mot trollene, tre ganger mot trollet ... ... mot skadelig 'skag'-valkyrie, slik at hun aldri skal, selv om hun noensinne ville-ond kvinne - (skade) livet ditt. .. Jeg sender til deg, jeg ser på deg (= kaste på deg med det onde øye): havkatt onde og hatefullhet. Kan uutholdelig nød og 'ioluns' elendighet ta effekt på deg. Aldri skal du sitte, aldri skal du sove, ... ... (som deg) elsker meg som deg selv. "Beirist(?) rubus rabus et arantabus laus abus rosa gaua ...".

English: "I cut runes of help; I cut runes of protection; once against the elves, twice against the trolls, thrice against the ogres ... ... against the harmful 'skag'-valkyrie, so that she never shall, though she ever would-evil woman!-(injure) your life ... I send to you, I look at you (=cast on you with the evil eye): wolfish evil and hatefulness. May unbearable distress and 'ioluns' misery take effect on you. Never shall you sit, never shall you sleep, ... ... (that you) love me as yourself. "Beirist(?) rubus rabus et arantabus laus abus rosa gaua ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28770





N B258 - GULLSKOEN/(NORDRE SØSTERGÅRDEN), BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/28771).

Innskriften lyder:

amoþ : oþo : oþum : roma
lus : rota : kyua : mus

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 94.
¤   Alterativt signum: N 646
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B259 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

*
÷ llnn (þ)if N : n : * : (n) ÷ ns ÷ i
(l)ur ÷ nt{P} * ÷ * nessk : * *

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28796





N B260 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

l b(e)ry : r(n)ir

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28800





N B261 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/28821).

Innskriften lyder:

þorgæir : a

Þorgeirr á.

Norsk: "Torgeir eier".

English: "Thorgeir owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 204.
¤   Alterativt signum: N 746
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B262 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spikker.

Innskriften lyder:

østin a mik : iloa=rk(e)n

Eysteinn á mik. ...

Norsk: "Øystein eier meg".

English: "Eysteinn owns me. ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/28975





N B263 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en femkantet pinne.

Innskriften lyder:

seuuruiriarþuimerkatkatgrisa
-þi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29106





N B264 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et håndtak.

Innskriften lyder:

bþ

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29162





N B265 - GULLSKOEN (DEN GAMLE KIRKEVEIEN), BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(a)sigæiþiaþr(e) : til fio=rs * ÷3 sæl * e=k þa þottomk * er uit satomk * i hia * o=k komat o=kka=r : m * a meþa=l * iuir ne * undir : saka=þaa=te=k * um o=kat
m-- -k- k--mlt f(u)þ (b)la- g(u)--
--ø------(o)s-(a)(r)--e(n)(t)(o)m(n)(t)om g(a)(þ)(a)(n)-tallet(æ)-g---æ(n)gg-talletf-(þ)- (þ)akt(þ)-talletemf-ht=laþ-f--(þ)---(t)am-ko=k--g(þ)-mt-þ(æ)-d-

... til fjôrs. Sæll ek þá þóttumk er vit sátumk í hjá, ok komat okkar maðr á meðal. Yfir né undir sakaðatk um okkart [ráð?] ... ... ... ... .. ... ... ... ...

Norsk: "... til livet. Sæl jeg da syntest, da vi sat sammen, og ikke et menneske kom mellom oss. Ikke noe sted (verken over eller under) så jeg om vår [tilstand] at ...

Engelsk: "to life. Blessed I then thougtt, when we sat together, and not a man came between us. Nowhere (either above or below) I saw our [state] that ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29180





N B266 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekantet pinne.

Innskriften lyder:

þorþr fuþorkhniastblmy þorþr

Þórðr. "fuþorkhniastblmy" Þórðr.

Norsk: "Tord. "fuþorkhniastblmy" Tor"

Engelsk: "Thord. "fuþorkhniastblmy" Thord"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29217





N B267 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

nub

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29258





N B268 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

(u)l

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29259





N B269 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29281).

Innskriften lyder:

÷ þo

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 201.
¤   Tidligere signum: N 741
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B270 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤  Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B271 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

------r
fþye
u(r) fl ÷ næiþu

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29306





N B272 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29418).

Innskriften lyder:

arni

Árni

Norsk: "Arne".

Engelsk: "Arni"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 139.
¤   Alterativt signum: N 660
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B273 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

ohmuntr-

-(b)--y

Ôgmundr ...

Norsk: "Ogmund ..."

Engelsk: "Ogmund..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29460





N B274 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trehode.

Innskriften lyder:

mrþa=ris

mrai

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29461




N B275 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

---(u)(u)-f(o=k)-(a=þ)fs-(r)-a=þ(i)(n)----(e)(m)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29466





N B276 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et treskål.

Innskriften lyder:

-ml-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29526





N B277 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

(o)(n) a=rra(m)(r)

(a)(t)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29585





N B278 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet trestykke.

Innskriften lyder:

*

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29586





N B279 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/29622).

Innskriften lyder:

þo=rkæl myntære senter þer pipar

Þorkell Myntari sendir þér pipar.

Norsk: "Torkjell myntmester sender deg pepper".

English: "Þorkell Moneyer sends you pepper."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 118.
¤   Bilde av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N 651
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B280 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

(f)uþorkhniastblmy
(u)(k)

fuþorkhniastblmy. ok(?)

Norsk: "fuþorkhniastblmy. og(?)"

English: "fuþorkhniastblmy. and(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29637





N B281 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

si(m)un keuk-
- æ

Símon(?) ... ... ...

Engelsk: "Simon ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29669





N B282 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

f

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29676





N B283 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29690).

Innskriften lyder:

sih:bal : a

Sigbaldr/Sigvaldr(?) á.

Norsk: "Sigbald/Sigvald(?) eier".

English: "Sigbaldr(?)/Sigvaldr(?) owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 190.
¤   Alterativt signum: N 726
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B284 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/29706).

Innskriften lyder:

...-(o)=r(e)aa * þn(i) : tsemut(o)muinok : ioigannisabsic(a)=msic

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 95.
¤   Alterativt signum: N 647
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B285 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til erter år 1198 og er ristet på et treplate.

Innskriften lyder:

uenit

venit

Norsk: "Han kom"

English: "He came."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 22.
¤   Alterativt signum: N 612
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B286 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

f

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29804





N B287 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

æ t þ f f s s a n t æ t þ f (f)
grþþ----- * * * rau(i)(i)ua=lg ar(a)i
arii * a(o)a

e[inn] t[veir] þ[rír] f[jórir] f[imm] s[ex] s[jau] á[tta] n[íu] t[íu] e[llifu] t[olf] þ[rettán] f[jórtán] f[imtán] ... ...

Norsk: "En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti, elleve, tolv, tretten, fjorten, femten ... ..."

English: "One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten, eleven, twelve, thirteen, fourteen, fifteen ... ... ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29888





N B288 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-s(e)ta * þo=rlæifr (i)sopr

... Þorleifr ...

Norsk: "... Torleif ..."

English: "... Thorleif ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29909





N B289 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

* o(r)i(þ)(b)na : tel : ek : io(þ)(r)nu : (-)l(i)(t) : (u)(a)(t)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29958





N B290 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en halvrund pinne.

Innskriften lyder:

a--ua-(r)(r)--e--þ-rþ-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29977





N B291 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på BRM 0/29991.

Innskriften lyder:

subær
sbak rsbte mik sb-

... pax(?) ... ex/mix-(?) super(?)

Norsk: " Fred (?) ... Eks- / miks- (?) ... Over".

English: " ... peace(?) ... eks-/miks-(?) ... over/above "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/29991





N B292 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

g : e : u : o : þ : n

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30052





N B293 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

þ=þa=l(p)i

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30085





N B294 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en halvrund pinne.

Innskriften lyder:

eon(u)isimerriþrþn(i)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30096





N B295 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en flat pinne.

Innskriften lyder:

mrai ÷

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30198





N B296 - SØRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til efter ca år 1248 ristet på en runekjevle (BRM 0/30315).

Innskriften lyder:

d=ucite ÷ diskrete : uita=m ÷ ku=e ÷ --(n)-...
uæst=ra ÷ salus ÷ mete : siþ : næcia : ...

ducite discrete vitam, que ... vestra salus mete sit nescia ...

Oversatt fra latin til norsk blir det "Før (de) på en forstandig måte det livet som ....! Måtte deres helse (hell og lykke) våre grenseløs (uten kjenskap til grenser)...! ".

English: "Lead a life discreetly, which ... May your (good) health know no bounds .."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 9.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N 604
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B297 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30412).

Innskriften lyder:

rannr a : ka=rn : þætta

Ragnarr á garn þetta.

Norsk: "Ragnar eier dette garn".

English: "Ragnarr owns this yarn."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 186.
¤   Alterativt signum: N 722
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.




N B298 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

f(u)þ(o)r-h--

fuþor-h--

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30427





N B299 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B300 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

bæþora ælikr a {P(A)PI}--
hiu(þ)ih hiu-

... Erlingr á ... ... ...

Norsk: "... Erling eier ..."

English: "... Erling owns ... ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30429





N B301 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastbmty

fuþorkhniastbmty

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30551





N B302 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30580).

Innskriften lyder:

sihuatr r

Sighvatr/Sigvaldr r[eist].

Norsk: "Sigvat (eller Sigvald) ristet".

English: "Sighvatr/Sigvaldr carved."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 191.
¤   Alterativt signum: N 727





N B303 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

pantalion
sihriþ : æirikr : guþrun : (o)i

... Sigríðr, Eiríkr, Guðrún ...

Norsk: "Sigrid, Eirik, Gudrun"

Engelsk: "Sigrid, Eirik, Gudrun"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/30581.





N B304 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--iær : ilta

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/30631.





N B305 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en eske.

Innskriften lyder:

(u)bh

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/30649





N B306 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

(a)(i)(i)(k)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/30666





N B307 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

þo=rkis
-rkhniaslbmly

Þorgils. [fuþo]rkhniaslbmly

Norsk: "Torgils. [fuþo]rkhniaslbmly"

English: "Thorgils. [fuþo]rkhniaslbmly"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/30689.





N B308 - GULLSKO-PASSASJEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en skaft til en sleiv.

Innskriften lyder:

(m)ynta : (e)k : myklu o=pda=r miô=þ:ra=nci koma na=la

Mynda ek miklu optar mjôð-ranni koma náliga.

Norsk: "Om jeg bare kunne komme nærmere mjødhuset mye mere oftere"

English: "If (only) I might come nearer the mead-house much more often."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/30760.




N B309 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30690).

Innskriften lyder:

couæk a þræþr þisa
ho=f : fimta mo=rk

Sôlveig á þræðr þessa. Hôlf fimta môrk.

Norsk: "Solveig eier disse tråder. Fire og en halv mark".

English: "Solveig owns these threads. Four and a half marks."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 196.
¤   Alterativt signum: N 735





N B310 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/30711).

Innskriften lyder:

kiri alæisun : krist alæison

Kyrie eleison, Christe eleison.

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Herre vis nåde; Kristus, miskunn".

English: "Lord, have mercy; Christ, have mercy."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 43.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N 627





N B311 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på BRM 0/30746.

Innskriften lyder:

×* uini (o) *** (k)(e)(a) --
***
** (f)---(a)---(a) * (a) ima--
(a)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/30746





N B312 - ????





N B313 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

fuþo--
(k)---

fuþo[rk]. ...

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30759





N B314 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

(a)-(-)-(k)(u)nt(e)k---(æ)-(k)-(u) * a(u)þun-p *

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30812





N B315 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

falt of(g)ama=l

Fald ofgamal.

Norsk: "Eldgammelt sammenfoldet stykke.".

Engelsk: "Ancient folded piece."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/30913





N B316 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30941).

Innskriften lyder:

sørkfiþ * a

Sørkviðr(?) á.

Norsk: "Serkve(?) (eller Sverker?) eier".

English: "Sørkviðr(?) owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 198.
¤   Alterativt signum: N 736
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B317 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på BRM 0/30948.

Innskriften lyder:

sbaþe : bit=ri(t=l)ititidah-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B318 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31036).

Innskriften lyder:

ærikr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 157.
¤   Alterativt signum: N 683
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B319 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

-bmytu

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31085





N B320 - BRYGGEN, BERGEN

BR clear="ALL">
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--o----r---þ-- ÷ ---- : (k) : hæfi ÷ o=þllast ÷ -
-mm-(-) ÷ til ÷ huganna=r : en : huhsot ÷ til : fahna=(þ)-
---- ÷ er ÷ e=k ÷ huhþa ÷ mer ÷ til ÷ fahna=þþa=r ÷ um : hia=(b)
--þ ÷ boþi ÷ r(a=f) : skirru ÷ o=k : sotrift ÷ meþ : so=rh ÷ nu : -(a)-

... ... ... hefi ... ... ... til hugannar en hugsot til fagnaðar ... er ek hugða mér til fagnaðar um ... ... ... ... skirru ok sótdript með sorg nú ...

Norsk: " ... ... ... ha ... ... ... til tanken men bekymring til fagnad ... som jeg tenkte meg til fagnad om ... ... ... ... ... og veggduk med sorg nu ... "

Engelsk: "... have ... ... ... to the idea but concern for enthusiasm ... I thougth me to enthusiasm about ... ... ... ... ... and tapestry with grief now ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31170





N B321 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31171).

Innskriften lyder:

sehuni a

Sægunni á.

Norsk: "Sægunni eier".

English: "Sægunni owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 195.
¤   Alterativt signum: N 734
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B322 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31172).

Innskriften lyder:

ællendr

Erlendr

Norsk: "Erlend".

English: "Erlend"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 159.
¤   Alterativt signum: N 686
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B323 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

(b)(a) *

???

Innskriften kan være en Rað þat-inskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Norby, Ráð þat, If You Can! I: Futhark 3. International journal of runic studies, s. 85f.
¤   BRM 0/31173





N B324 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31181).

Innskriften lyder:

-- halluarþe sloþa þrim (p)-... ...
loþne faus haluan niunnda æyri ok h-...

... Hallvarði Slóða: þrim p[und](?) ... Loðni Faus: halfan níunda eyri, ok ...

Norsk: "Til Halvard slode: tre p(und).... Til Lodin faus: åtte og en halv øre, og....".

English: "... To Hallvarðr the Slothful: three pounds(?) ... To Lodinn the Reckless(?): eight and a half öre and ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 131.
¤   Alterativt signum: N 656
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B325 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekloss.

Innskriften lyder:

-uþor-ha---lb-y

-uþor-ha---lb-y

Dvs. en skadet fuþork innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31182





N B326 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31187).

Innskriften lyder:

þo

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 201.
¤   Tidligere signum: N 740
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B327 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-(k)uþnrun

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31188





N B328 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

-(u)-k(u)þ(u)----(t=u)----

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31228





N B329 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ uin : a (e)k : uæs : (a)(t)= =(l)a=una : ueret

Vin á ek vers at launa verit.

Norsk: "Jeg burde prise vennen for ordene"

English: "I ought to reward the friend for the verse."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31229





N B330 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31265).

Innskriften lyder:

... -g(r)(e):gie : igni:bus : ka=l(e)sko : æius : koti:die : in amo=re : græs:ko ...
...--(s) : agam : teneri : uirgo : sik * agamus : ambos : (s)umus ...
...-n--a : lusis : agone : Yilum*ena : kuæruli : tæria (r)-... ...

[Virginis eg]regie ignibus calesco [et] eius cotidie in amore cresco; ... ... agam teneri virgo sic agamus ambos sumus ... ... lucis agone. Philomena querule Terea r[etractat], ...

Runeteksten er skrevt på latin, og har paraleller til to sanger, "Amor habet superos" og "Axe Phebus aureo" i Carmina Burana, en samlingen av vagantviser fra Benediktbeuernklosteret i Bayern.

English: "I am becoming inflamed with the fires (of love) for the exquisite maiden, and grow daily (more) in love with her ... ... ... with life's(?) despondency. Philomena lamenting struggles with Tereus ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 1.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N 603
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.






N B331 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en femkantet pinne.

Innskriften lyder:

- þu=ul=lan(e)nnkll *
illlnlnm ** l=lu=u(u)lauit=t=ty

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31354





N B332 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en halvrund pinne.

Innskriften lyder:

nnþnnnþ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31355





N B333 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

sira : ion
s(e)n=ndir : gun=nari : huit : ku(i)þiu guþrs o=k
sina hakon=n ...

Síra Jón sendir Gunnari Hvít kveðju Guðs ok sína. Hákon ...

Norsk: "Sire Jon sender Gunnar Hvite Guds og sin hilsen. Håkon ... "

English: "Sire Jon sends Gunnar White Gods and his greeting. Hakon ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31355





N B334 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

loþin

Loðinn.

Norsk: "Lodinn".

Engelsk: "Lodinn"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31410





N B335 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trebit.

Innskriften lyder:

moldaæm--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31411





N B336 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på to trebiter.

Innskriften lyder:

-ric : a m---
-rik r : --

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31412





N B337 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGENN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en amulett av tre (BRM 0/31413).

Innskriften lyder:

teo=nesius * ioha=nes * serafiho=n
--us masifia=nesus : tenisius o
sussbissusbirumæþano=le

Dionysius, Johannes, Serapion [Malch]us, Maximianus, Dionysius ... ...

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Dionysius, Johannes, Serapion, Malkos, Maximianus, Dionysius... ... ...".

English: "Dionysius, Johannes, Serapion, Malchus, Maximianus, Dionysius ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 73.
¤   Alterativt signum: N 637.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B338 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

--þþþkkk * l * l * l *
* * bbb * (i)(i)(i) * (s)(s)(s) * ttt * nnn ÷

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31414





N B339 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31443).

Innskriften lyder:

guþmunr : a

Guðmundr á.

Norsk: "Gudmund eier".

English: "Gudmund owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 167.
¤   Alterativt signum: N 696
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B340 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31444).

Innskriften lyder:

þurkæt (a)

Þorkell á.

Norsk: "Torkjell eier".

English: "Thorkell owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 208.
¤   Alterativt signum: N 752
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B341 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til straks etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31525).

Innskriften lyder:

+ ka=ute : tie * kinit=r * suermo: in*mokulata * ga=ute
k-- ...
ga=ute : kue : genuisti : eterni * lumi(n)-
k[l]-... ...

Gaude, Dei genetrix, virgo immaculata. G[aude,] q[uae] ... Gaude, quae genuisti aeterni luminis cl[aritatem] ...

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Gled dere, Guds Mor, ulastelig Virgin, gleder ... Gled dere, du som skapte klarhet fra evig lys(?)".

English: "Rejoice, Mother of God, immaculate Virgin, rejoice ... Rejoice, Thou who created clarity from eternal light ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 47.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N 629.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B342 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-þieariþ=þ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31623





N B343 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

þure

Þóri(?)

Norsk: "Turid/Torid(?)"

Engelsk: "Thori?)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31710





N B344 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B345 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31803).

Innskriften lyder:

fiþr a

Finnr á.
Norsk: "Finn eier".

English: "Finn owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 164.
¤   Alterativt signum: N 691
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B346 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(n)(u)þ(u)æn

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31804





N B347 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

i-i- --
ifar : gilk : ku=riþ

... ... ... ... Gyrið(?)

Norsk: "... ... ... ... Gyrid(?)"

Engelsk: " ... ... ... Gyrid(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31868





N B348 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et barkfragment.

Innskriften lyder:

þurk(e)=l a

Þorkell á.

Norsk: "Torkjell eier".

English: "Thorkell owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31900





N B349 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31901). Risset på samme gjenstand som N 693.

Innskriften lyder:

fitr : a : tæta tre

Finnr á þetta tré.

Norsk: "Finn eier dette tre."

English: "Finnr owns this wood."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 166.
¤   Alterativt signum: N 694
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B350 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31902).

Innskriften lyder:

æinriþi

Eindriði

Norsk: "Eindrid".

English: "Eindrid"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 153.
¤   Alterativt signum: N 677.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B351 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

f

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/31903
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database





N B352 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

(i) (i)(n)(n)(i)(n)(æ)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/31904





N B353 - NORDRE SØSTERGÅRDE, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31994).

Innskriften lyder:

urmr

Ormr

Norsk: Nannsnavnet "Orm".

English: "Orm"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
¤   Alterativt signum: N 718
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B354 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en håndtak til spand.

Innskriften lyder:

môtakma=þi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32033





N B355 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

--(t)-u(i)smeþfôrelehkona

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32034





N B356 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32056).

Innskriften lyder:

arni
an

Árni. Ánn

Norsk: "Arne. Ann"

English: "Arni. Ann"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 142.
¤   Alterativt signum: N 664
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B357 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32060).

Innskriften lyder:

þorer : a mik

(r)aþ eller baþ

Þórir á mik. ???

Norsk: "Torir eier meg. ....råd-(?)...."

English: "Thorir owns me. 'raþ' "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 208.
¤   Alterativt signum: N 751
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B358 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32075).

Innskriften lyder:

...--(s)(æ)-(s)(i)(n) a mik

... á mik.
Norsk: "(NN) eier meg".

English: "... owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 216.
¤   Alterativt signum: N 763
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B359 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B360 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32077).

Innskriften lyder:

: þo=rgils : a :

Þorgísl á.

Norsk: "Torgils/Torjus/Torkel eier".

English: "Thorgísl owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 205.
¤   Alterativt signum: N 747
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B361 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

stan ar

Steinarr(?)

Norsk: "Steinar(?)".

Engelsk: "Steinarr(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32120





N B362 - DEN GAMLE KIRKEVEIEN (GULLSKOEN), BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en treskål.

Innskriften lyder:

ma

Ma[ria]

Norsk: "Maria"

English: "Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32303





N B363 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B364 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-anm-a
þostæin
sslt=rltsþ
-(e)(s)l-(a)=(r)(e)þ

... Þorsteinn ... ...

Norsk: "... Torstein ..."

English: "... Thorstein ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32746





N B365 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

gun=na=r * a * mik * k * a-

Gunnarr á mik. ... ...

Norsk: "Gunnar eier meg ... ..."

English: "Gunnarr owns me ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32747





N B366 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-ara=r(o)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32853





N B367 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

kuþ

Guð

Norsk: "Gud"

English: "God"

Norsk: "Gud".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32854





N B368 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en vokstavle.

Innskriften lyder:

þes : uil * ek * biþia ÷ þik : at| |t=u ÷ fa=r *
o=r : þema : po=l:o=ke ÷ sntd : rit ÷ til ÷
s yst=ur ÷ o=la=us ÷ hæt=usuæins ÷
h o=n : e=r ÷ i ÷ bia=ruin : at= =n:unu:set=ri
o=k læita : ras ÷ uiþ : ha=na ÷ o=k
uiþ : prønbr ÷ þina er þu : uil dir
: sætas : æki : at| |t=u : s(y)sni :
iarls ÷ at=u : kena : nu * r(æ)tu *

Þess vil ek biðja þik, at þú far ór þeima flokki. Snid rít til sýstur Ólafs Hettusveins. Hon er í Bjôrgvini at nunnusetri, ok leita ráðs við hana ok við frændr þína, er þú vildir sættask. Eigi átt þú synsemi jarls ... ... ... ...

Norsk: "Jeg vil spørre deg om dette, at du forlater ditt selskab. Skjær et brev i runer til Olav Hettusveinns søster. Hun er i klosteret i Bergen. Spør henne og din pårørende om råd når du ønsker å komme til enighet. Du, sikkert, er mindre sta enn Jarlen.".

English: "I would ask you this, that you leave your party. Cut a letter in runes to Ólafr Hettusveinn's sister. She is in the convent in Bergen. Ask her and your kin for advice when you want to come to terms. You, surely, are less stubborn than the Earl."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32875





N B369 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

* þirbio=rn

Þorbjôrn
Dvs. mannsnavnet "Torbjørn".

English: "Thorbjorn".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32890





N B370 - MARIAKYRKJE-ALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/32891).

Innskriften lyder:

aue maria kracia blena

Ave Maria, gracia plena.

Runeinnskriften er skrevet på latin.

Norsk: "Ave Maria, full av nåde".

English: "Hail Mary, full of grace."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 36.
¤   Alterativt signum: N 619.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B371 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhni(a)-
olafr * kyst(i) * (d)(t)(k)-

fuþorkhnia-. Ólafr kysti ...

Norsk: "fuþorkhnia- Olaf kysset ..."

English: "fuþorkhnia- Olaf kissed ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/32923





N B372 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på et fragment av runekjevle (BRM 0/33737).

Innskriften lyder:

... ...(r) : þe=r : g(e)=uæþiu=(a)
...(k) : hene : klofa

... [sendi]r þér kveðju. ... henni glófa.

Norsk: "... sender dig hilsen....... henne hansker".

English: "... sends you greetings. ... her gloves."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 138.
¤   Bilde av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N 659
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B373 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

r-(þ)(u)mina(e)mþuma(t)finamysmi(s)næsima lirunum

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/33738





N B374 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/33746).

Innskriften lyder:

bl/br/bu

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 220.
¤   Alterativt signum: N 770
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B375 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/33747).

Innskriften lyder:

pater ÷ noster ÷ kui| |is in selo ÷ santaf(i)setur ÷ nomen tum ÷ aþf(e)n(i)aþ reno-

Pater noster, qui es in celis. Sanctaficetur nomen tuum, adveniat regnum

Teksten er begynnelsen på Fader Vår i latinsk form.

Norsk: "Fader vår, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn. [Thy] rike komme"

English: "Our Father who art in Heaven, hallowed be Thy name. [Thy] kingdom come."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 26.
¤   Alterativt signum: N 615.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B376 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/34459).

Innskriften lyder:

ha=lta=n a

Halfdan á.

Norsk: "Halvdan eier".

English: "Halfdan owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 172.
¤   Alterativt signum: N 703
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B377 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/34460).

Innskriften lyder:

þorstæin

(s)iuhorþr

Þorsteinn. Sigurðr
Norsk: "Torstein. Sigurd".

English: "Thorstein. Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 210.
¤   Alterativt signum: N 755
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B378 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

ra=u ra=Fr * asa * on (:) -
fuþorkhnias(t)-

... ... ... ... ... fuþorkhniast-
Innskriften inneholder bl.a. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/34551





N B379 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en nøkkelskaft.

Innskriften lyder:

kyrþir a lykil

Gyrðir á lykil.

Norsk: "Gyrdir eier nøkkelen"

English: "Gyrðir owns (the) key."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/34556





N B380 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1185 og ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

hæil ÷ se þu : ok : i huhum : goþom
þor : þik : þig÷gi : oþen : þik ÷ æihi :

Heil(l) sé þú ok í hugum góðum. Þórr þik þiggi, Óðinn þik eigi.

Norsk: "Hail (Vær hilset) til deg og gode tanker. Må Tor ta i mot deg, må Odin eie deg".

English: "Hail to you and good thoughts. May Þórr receive you, may Óðinn own you."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/34880





N B381 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-ø r

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/35038





N B382 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

* ka=ntuþ(e)t(t)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/35066





N B383 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastbmly
fuþorkhniastbmly

fuþorkhniastbmly. fuþorkhniastbmly

Dvs. to futhark innskrifter.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/35067





N B384 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en halvrund pinne.

Innskriften lyder:

...o : sim libi : sinu

... sem lífi sínu.

Norsk: ".... som sitt liv"

English: "... as his/her life."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/35229





N B385 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en skjeskaft.

Innskriften lyder:

sigriþ a mek

Sigriðr á mik.

Norsk: Sigrid eier meg".

English: "Sigrid owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/35283





N B386 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

---(r)- (:) -d-(l) (:) --lmþ--(r) (:) d-(r) (:) (u)- (:) (l)---

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/35363





N B387 - BRYGGEN, BERGEN

I

nnskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

onun--

Ônundr.

Norsk: "Onund"

Engelsk: "Onund"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/35460





N B388 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/35462).

Innskriften lyder:

kuna=r a
a

Gunnarr á. á(?).

Norsk: "Gunnar eier. eier(?)".

English: "Gunnar owns. owns(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 170.
¤   Alterativt signum: N 699
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B389 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på trespon (BRM 0/35508).

Innskriften lyder:

ari : a
santi : ula=b(r)...

Ari á. Sendi/Sancti Ólafr/Olavi.

Norsk: "Ari eier. St. Olav's / Slav må sende"

English: "Ari owns. Saint Ólafr's / Ólafr may send ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 24.
¤   Alterativt signum: N 614
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B390 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en halvrund pinne.

Innskriften lyder:

inkebiørk uni mer þa (e)r (e)k uar i sþafa=kri

Ingibjôrg unni mér þá er ek var í Stafangri.

Norsk: "Ingebørg elsket meg da jeg var i Stavanger."

English: "Ingebjorg loved me when I was in Stavanger."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/35509





N B391 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

mtpkrgb iiiiiii sssssss ttttttt iiiiiii lllllll

mistill tistill pistill kistill ristill gistill bistill

Norsk: "misteltein, "tistill", "pistill", skrin, plogskjær, "gistill", "bistill"".

English: "mistletoe, "tistill", "pistill", casket, ploughshare, "gistill", "bistill".

En magisk formel som er kjent i forskjelleige avarter helt tilbake fra vikingtid, som på blandt annet DR 239 (DK Sj 46) Gørlevstenen fra Holbæk på Sjælland lyder innskriften:

þiauþui ÷ risþi ÷ stin þonsi ÷ aft uþinkaur ÷
fuþorkhniastbmlR ÷ niut ual kums :

þmkiiissstttiiilll (:) iak sata ru--r| |ri(t)
kuni armutR kru(b)------

Þjóðvé reisti stein þenna ept Óðinkár fuþorkhniastbmlR njót vel kumls!
þistill/mistill/kistill, ek setta rúnar rétt. Gunni, Arnmundr ...

Norsk: "Tjodvi reiste denne sten etter Odinkar. fuþorkhniastbmlR. Nyt kumblet vel!. Tistel, misteltein, liten kiste. Jeg satte runene riktigt. Gunne, Armund..."

English: "Þjóðvé raised this stone in memory of Oðinkárr fuþorkhniastbmlR Make good use of the monument! Thistle, mistletoe, casket; I placed the runes rightly. Gunni, Arnmundr ..."

En tilsvarende runeinnskrift som i linje 2, finder vi knyttet til galderediktet Buslubæn, dvs. Bulas forbannelse, som står i Bóses saga.

r.a.þ.k.m.u:iiiiii:ssssss:tttttt:iiiiii:llllll

Denne runeteksten tolkes "ristil aistil þistil kistil mistil listil" ved at hver av de 6 første runene - r.a.þ.k.m.u. - knyttes til en rune i hver av de 5 gruppene med i s t i l.

Tilsvarende innskrift har vi antakelig i Nore kirke II som lyder:


ltlsssiiikutramsstltttll

Innskriften består av kutram omgitt av 9 runer på hver side. De 2 X 9 runene er 3 i-runer, 5 s-runer, 5 t-runer og 5 l-runer.

En kiste i Lomen stavkirke har også en liknende runeinnskrift, men de eldste innskriftene av denne gruppen er innskriftene på Gørlevstenen på Sjælland og Ledbergsteienen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.

Hvordan man skal tolke disse innskriftene er usikkert, men virkning har nok vært ment til å holde skadevesener borte.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av N B391 fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde av Gørlev runesten. Side A..
¤   Bilde av Gørlev runesten. Side B.
¤   Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om Gørlevstenen.
¤   Placering: BRM 0/35944





N B392 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et håndtak.

Innskriften lyder:

lsrlrsþ÷
sihurþr ko=þ(i)-

... Sigurðr ...

Norsk: "... Sigurd ..."

Engelsk: "... Sigurd ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/36360





N B393 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/36385).

Innskriften lyder:

kunnar : a

Gunnarr á.

Norsk: "Gunnar eier".

English: "Gunnar owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 171.
¤   Alterativt signum: N 701
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B394 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/36584).

Innskriften lyder:

sator ÷ arebo ÷ teneþ ÷ obera ÷ rotas
æekræ r÷kre ærman numænsiknumt æram r
æekræ r:kre ærman numænsiknumt æram
koncummatum æct
klas a

sator arepo tenet opera rotas Acre, acre ærnem ... ærnem ... Acre, acre ærnem ... ærnem Consummatum est. Klas á

Runeinnskriften er skrevet på latin. Første linje inneholder ordene i palindromen som kaldes "faens firkant", dog med noen skrivefeil (se også N 636):

S A T O R
A R E P A
T E N E T
O P E R A
R O T A S

Et annet og lignende palindrom er:

S A T A N
A D A M A
T A B A T
A M A D A
N A T A S

Andre og tredje linje, som er nesten identiske, kan være en magisk tekst med gammelengelske forbilder med røtter tilbake til 8-900-tallet. Fjerde linje er latin og betyder Det er fullført. Femte linje kan være en eie form, det kan være snakk om en NN eier.

English: "Sator, Arepo, Tenet, Opera, Rotas (= from the 'Devil's Square' palindrome). 'acre acre ærnem' ... 'ærnem' ... 'acre acre ærnem' ... 'ærnem' It is fulfilled. Klas owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 82.
¤   Alterativt signum: N 640.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B395 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på bundden av en treskål.

Innskriften lyder:

ion

Jón.

Norsk: "Jon"

English: "John"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/36917





N B396 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

fuuki

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/36929





N B397 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/36994).

Innskriften lyder:

ko=lbi(ø)n a

Kolbjôrn á.

Norsk: "Kolbjørn eier".

English: "Kolbjôrn owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 178.
¤   Alterativt signum: N 711
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B398 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

t=rut
h(g)g gua=na=r a
(a)(þ) : (a)(n)(n)

... ... Gunnarr á. ... ...

Norsk: "... Gunnarr eier ... "

English: "... Gunnarr owns ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/36995





N B399 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1330 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--(r)- : (a)(þ)-- : (a)(r)(a)(n) (:) (s)(ø)----
(a)=(g)t=um : rataba=rum : rat : aft(o)-
(o)ld(r)(i)hg(i)

... et(?) ... ... actum ratabarum(?) ... ... ...

Norsk: "... og (?) .... handling / gjerning... ".

English: "... and(?) ... act/deed(?) ... ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37017





N B400 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spadeform i tre.

Innskriften lyder:

þorir

Þórir.

Norsk: "Torir"

English: "Thorir"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37046





N B401 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-----(k)(r)m-(r)-(r)-(r)m(r)-(k)---(æ)-(r)umekhæyra ÷ f(a)t--
- * (a)--(e)h(a)--hæ--(g)o-ase(g)e(g)hæiman(g)orh(i)unu * (m)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37092





N B402 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en halvrund pinne.

Innskriften lyder:

f * -
þora---

... ... Þóraldi.

Norsk: "... ... Toraldi ".

English: "... ... Thoraldi "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37196



N B403 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1250-1300 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

guþ : er : alt : ma : blese : sigurþ : prest : er : mek * a

Guð, er alt má, blessi Sigurð prest, er mik á.

Norsk: "Måtte Gud, som hersker over alt, velsigne Sigurd prest, som eier meg.".

English: "May God, who presides over all, bless Sigurr the priest, who owns me. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37208





N B404 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekantet pinne.

Innskriften lyder:

sese * se * sese * snot * uliota *

Sessi! Sé sessi snót óljóta!

Norsk: "Forskanset. Hvis etablert er uklart (?)".

Engelsk: "Ensconced. If established is unclear (?) "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37261
¤   Källström 2010, Lönnrunorna i Långgränd. En runinskrift och en ordlek från medeltidens Sigtuna. I: Situne Dei 2010, s. 77-83..





N B405 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trestav.

Innskriften lyder:

(a)(i) munma=rtseritþinu
munmart s e

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/37277





N B406 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

nas n
rrþrr þþþurþurrr

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37283





N B407 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37293).

Innskriften lyder:

÷ a÷g÷l÷a ÷ guþt ÷ sateor ÷ a(r)(e)...
rafael : gabriel : (m)---...
uasus krst : mariua : gæt min (f)...

Agla. Guð. Sator, are[po]...... Raphael, Gabriel M[ichael] Jesus Kristr. María gæt mín. ...

Agla. Guð. Sator, are[po]...... Raphael, Gabriel M[ichael] Jesus Kristr. María gæt mín. ...

Innskriften starter med det kjente trylleordet "agla", som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:

"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!, og fortsetter med formelen "sator-arepo-tenet-rotas", som er kjent som palindromen i "Faens firkant":

S A T O R
A R E P A
T E N E T
O P E R A
R O T A S

Et annet og lignende palindrom er:

S A T A N
A D A M A
T A B A T
A M A D A
N A T A S

English: "Agla. ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord). God. Sator, arepo.(= from the 'Devil's Square' palindrome: Sator, Arepo, Tenet, Opera, Rotas). Raphael, Gabriel, Michael. Jesus Christ. Mary , protect me ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 70.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N 636
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B408 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/37382).

Innskriften lyder:

þostein : a mek

Þorsteinn á mik.

Norsk: "Torstein eier meg.

English: "Thorstein owns me"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 212.
¤   Alterativt signum: N 757
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B409 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhia
f(u)-

fuþorkhia ...

Dvs en futhark som ikke er helt fulstendig.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37383





N B410 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ geukaukcuk : liui : a mik : en guþ : bl(i)sci þik

"geukaukcuk" "liui" á mik, en Guð blessi þik.

Norsk: "... ... eier meg, og Gud må signe deg"

English: "... ... owns me, and God may bless you."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37384





N B411 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

þorbiorn * guþm

Þorbjôrn, Guð...

Norsk: "Torbjørn, Gud..."

English: "Thorbjorn, God..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37385





N B412 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37564). En en tidligere innskrift er visket ut for å gi plass til en ny.

Innskriften lyder:

helga * aon...-(æ)(k)(e)-...
(f)(o)(l)(t)(æ)=(l)... ÷ gu=nna=r : pa=rfæ- : pu=nd : ogmundr * -- * oæ--...

Helga/helga ... ... Gunnarr Parvel(?): pund. Ôgmundr ... ...

Første linje kan begynne med kvinnenavnet Helga, mens i annen linje står det "Gunnar parvel(?): pund. Ommund".

English: "Helga/Helgi/holy ... ... Gunnarr the Small(?): pound. Ôgmundr ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 121.
¤   Alterativt signum: N 653
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B413 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(o)lua
k * ræiþar : munr : rit---

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37565





N B414 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

halua(r)-
fuþ-

Hallvarðr. fuþ[ork]

Norsk: "Halvard. Futhark".

Engelsk: "Halvard. Futhark"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37596





N B415 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

(i)(a)t----------talletamkl--(þ)ha(r)i-fr(e)n=n---
hiaim (k)orh (c)-------------------(a)---------
----------------a--a- solin

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37648





N B416 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til år 1250-1300 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

... -ø(g)na=n t=reng * a * bloþ(e) * (s)(p)(r)(e)ngir
--ota * r=æyni * ga=utu- * ra=nar * lioma * (g)o=no=n-s * -o--
-þ * urab(e)t=r(e) * hlufu
- * hia * o=rlæik * þin=num * æinskis * u=ærþr * um * kumna * færþir

... [fr]oknan dreng, á blóði sprengir, "--ota" reyni gautum Ránar ljóma konungs dómi. ... "urabitri" "hlufu" ... hjá ôrleik þínum einskis verðr um gumna ferðir.

Norsk: "... den modige mannen, med blodet sprenger, ... (mot) prøve-gauter (= menn) Ráns (= havgudinnens) glans (dvs. gull) med kongens (dom). ... [min sparsommelighet?] er ingenting verd blant grupper av mennesker i forhold til din gavmildhet".

Engelsk: "... the brave man, with blood blasts, ... (the) "trial-gaute" (= men) Rans (= goddess of the sea) gloss (ie, gold) with king (dom). ... [My thrift?] is worth nothing among groups of people in relation to your generosity"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37672





N B417 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

þetta ræist blinder ma=þer til þin h(y)-

Þetta reist blindr maðr til þín ...

Norsk: "En blind mann skrev dette til deg ..."

English: "A blind man carved this to you ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37732





N B418 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37789).

Innskriften lyder:

: sikurþr ha=lfan ask : æirikr

Sigurðr: halfan ask. Eiríkr.

Norsk: "Sigurd. en halv ask. Eirik".

English: "Sigurðr: half an 'ask' (unit of liquid measure). Eiríkr."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 120.
¤   Alterativt signum: N 652
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B419 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/37807).

Innskriften lyder:

þyrkils a

Þorgísl/Þyrgísl á.

Norsk: "Torgils/Torjus/Torkel eier".

English: "Thorgísl/Thyrgísl owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 205.
¤   Alterativt signum: N 748
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B420 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ þvi ÷ a=tt ÷ af ÷ dirþa=r÷taf-e : -eka=r : ma=rk:sko=na-
elender a=lam : sæt(i)at : bioþa

Því at af dirfðar-talletafli tekr margskonar Erlendr ... ... ...

Norsk: "For: av høyt (vågalt) terningspill kommer mange slags ... Erlendr ... ... ..."

Engelsk: "For: high (bold) dice games, many kinds ... Erlendr ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37844





N B421 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

(f) * (a)(k)(q)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37885





N B422 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1335 og er ristet på et fragment av en treskål.

Innskriften lyder:

a mi

á mi[k] eller A[ve] M[ar]i[a]


Norsk: "eier meg" eller "Ave Maria"

English: "owns me. or Hail, Mary!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/37957





N B423 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fløyte.

Innskriften lyder:

uemud=r a mik

Vémundr á mik.

English: "Vemund eier meg"

Norsk: "Vemund owns me. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/38244





N B424 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhniaslbmty

fuþorkhniaslbmty

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/39522





N B425 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet trestykke.

Innskriften lyder:

ar n *
r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/39917





N B426 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

---t * f-m : (b)-ft---(s)(a)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/39977





N B427 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

tok : anremnik

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/40000





N B428 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40108).

Innskriften lyder:

simun : a mik

Símun á mik.

Norsk: "Simon eier meg".

English: "Simon owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 194.
¤   Alterativt signum: N 732
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B429 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trkantig pinne.

Innskriften lyder:

--e-erg--r--o----g

???

Litteratur: < BR>¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/40127





N B430 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40277).

Innskriften lyder:

r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 219.
¤   Tidligere signum: N 768
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B431 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

guþ : blæci : yþr : ranuæih

Guð blessi yðr Rannveig.

Norsk: "Gud signe deg, Rannveig"

English: "God bless you, Rannveig. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/40324





N B432 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/40325).

Innskriften lyder:

÷ æin=nriþi ÷ þeta ÷ at| |tu mer at gia=l=lda ÷ tua mæla ok ÷ þriu sa=lld ÷ en ahngarstihi ÷ sihta=n mæla
en þu ska=l=lt ÷ æin=ndriþi ÷ taka ÷ þat ko=nn ÷ sem ÷ berþor ÷ a mer at luka ÷ eihi min=na ÷ en sehsta=n mæla
ska=l=lt| |tu ta=ka ÷ eþa ÷ el=lihar : tak þu ehi ÷ en ÷ fa=þur min=n ÷ biþ ek ÷ a(t) ha=n=n kil=lti ÷ mer ÷ þriu sa=l=ld ÷ i

Eindriði. Þetta átt þú mér at gjalda: tvá mæla ok þrjú sáld, en annarstveggi(?) sextán mæla. En þú skalt, Eindriði, taka þat korn sem Bergþórr á mér at lúka. Eigi minna en sextán mæla skalt þú taka eða elligar tak þú eigi. En fôður minn bið ek at hann gildi mér þrjú sáld. ...

Norsk: "Einride. Dette skylder du meg å levere som betaling: to mæler og tre såld, og ---- (dessuten?) seksten mæler. Og du skal, Einride, ta imot det kornet som Bergtot er skyldig å betale mig. Ikke mindre enn seksten mæler skal du ta imot, men ellers skal du ikke ta imot (noe). Og min far ber jeg om at han leverer meg tre såld som betaling."

English: "Eindriði! This you owe in payment: two measures and three casks, or else(?) sixteen measures. And you should, Eindriði, take the corn which Bergþórr has to discharge. (You should take) no less than sixteen measures or otherwise take nothing. And I order my father that he pay me three casks ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 112.
¤   Tegning av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N 650
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B433 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40456).

Innskriften lyder:

ioa=n

Jóan

Norsk: "Joan".

English: "Joan"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 175.
¤   Alterativt signum: N 707
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B434 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

ion silkifuþ a mek en guþormr fuþcllæikir
ræist mik en : ion fuþkula ræþr m(e)k

Jón Silkifuð á mik, en Guðþormr Fuðsleikir reist mik, en Jón Fuðkula ræðr mik.

Norsk: "Jon silkefitte eier meg, og Guttorm fitteslikker skrev meg, og Jon ballefitte tydet meg"

English: "Jón Silky-cunt owns me, and Guðþormr Cunt-licker carved me, and Jón Ball-cunt interprets me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Se også N B449.
¤   BRM 0/40576





N B435 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40669).

Innskriften lyder:

+ k

???

Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 219.
¤   Tidligere signum: N 767
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B436 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(p)pppppppppp-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/40763





N B437 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40969).

Innskriften lyder:

fiþ=r

Finnr

Norsk: "Finn"

English: "Finn"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 165.
¤   Alterativt signum: N 692
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B438 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41038).

Innskriften lyder:

gus... ...amur seætr kuæþiu

Gus[ir](?) [S]ámr(?) sendir kveðju.

Norsk: "Gusse (eller Gudstein, Gunnstein?) søm sender hilsen".

English: "Gussir(?) the Dark(?) sends greetings."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 136.
¤   Bilde av runekjevlen.
¤   Alterativt signum: N 658
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B439 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastblmy ÷ kyþa ÷ ua ÷ (s)(i)(k)urþr ÷ un ÷ ra=nuæih ÷ ane ÷ un ÷ -

"fuþorkhniastblmy", Gyða "ua" Sigurðr "un" Rannveig "ane" "un" ...

Norsk: "fuþorkhniastblmy, Gyda ... Sigurd ... Rannveig ... ... ..."

Engelsk: "fuþorkhniastblmy, Gyda ... Sigurd ... Rannveig ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/41056





N B440 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til erter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41163).

Innskriften lyder:

÷ (o)n=n(o)=(r) deo (u)en-aþ meo

Honor(?) Deo [v]en[i]at(?) meo.

Norsk: "La ære(?) komme(?) til min(?) Gud(?)"

English: "Let honour(?) come(?) to my(?) God(?) ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 19.
¤   Alterativt signum: N 609
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B441 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

- ÷ bbb ÷ bb ÷ b ÷ ll ÷ l ÷ fu-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Se N B443.
¤   BRM 0/41170





N B442 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trebit.

Innskriften lyder:

(h)(s)(a)(i)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/41335





N B443 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

f : ff : fffo : oo : oooh : hh ÷ hhha : aa : aaab : bb : bbb

fuþorkhniastblm

Dvs. en futhark innskrift med lønnruner, men y-runen mangler.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/41393





N B444 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41612).

Innskriften lyder:

...(r)(o)(a)s * u * uas * r * bas : la=ua=re : ma=riuas
na=u=þ
...

... ... vas ... ... lavare ... nauð(?) ...

Norsk: "..fartøyet ... ... for å vaske ... trenger".

English: "... ... vessel ... ... to wash ... need(?) ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 93.
¤   Alterativt signum: N 645
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B445 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-fomi þart ÷ fuþorkh niastblmy bursima=ria=rsfofafi

... ... fuþorkhniastblmy ...

Dvs. en bl.a. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/41939





N B446 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/41940).

Innskriften lyder:

...alkisl a

[H]allgísl á.

Norsk: "Hallgisle eier".

English: "Hallgísl owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 174.
¤   Alterativt signum: N 705
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B447 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekjepp.

Innskriften lyder:

(b)kotris

f asa

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42000





N B448 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ sigurþr : la=ua=r(þ)r * sændir : kuæþi(o) -- * guþs o=k sina : s(m)iþ : (þ)ina : uildi : k : ha=ua : um
ua=pnabunaþ : dt : --- : spio(t) : (a) : a--an a=lnum : iarns : ær : ek : sændi : þir : mæþ : ioani :
øra : nu : er : þa(t) : bøn : min : ai biþia : þik : at : þu : sir : mer : a=uþbøn : nu : um : þæta : mal : i
in : æf : þu : girir : nu : min : uilia : þa : ska=lt : þu : sa=nna : uinga=n : ua=ra : ha=ua : i gægn : nu : o=k : iamnan

Sigurðr Lávarðr sendir kveðju ... Guðs ok sína. Smíð þína vilda ek (el. vildi konungr) hafa um vápnabunað at ... spjót af átján alnum jarns, er ek sendi þér með Jóhani Øra. Nú er þat bœn mín at biðja þik at þú sér mér auðbœn nú um þetta mál ... En ef þú gerir nú mín vilja, þá skalt þú sanna vingan vára hafa í gegn nú ok jafnan.

Norsk: "Sigurd Lavard sender Guds og sin hilsen til ... Kongen (eller jeg) vil gjerne ha dine smidde for armene ... spyd fra jern verdt atten alen av rødbrun, som jeg sender med Jon Øri. Jeg nå ber deg at du vil gjøre som jeg ber om i denne saken, og hvis du gjør som jeg sier, skal du motta vår ekte vennskap nå og for alltid".

English: "Sigurðr Lávarðr sends God's and his greetings to ... The King (or I) would like to have your forgings for arms ... spears from the iron worth eighteen ells of russet, that I send with John Øri. I now pray you that you will do as I ask in this matter, and if you do as I say, you shall receive our true friendship now and forever. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/42011





N B449 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42050





N B450 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhna(i)tblml * yboi--

fuþorkhnaitblml ...

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42090





N B451 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet treplatta

Innskriften lyder:

kuaa

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42269





N B452 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

an e s i
-hh- * * * - : m-þ-- * -i

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42270





N B453 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på overlæret til en sko.

Innskriften lyder:

k(u)?f(o)b : aþ(o)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42375





N B454 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

{AVR}o{V}
{AVROVE}

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42433





N B455 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

ymym

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42491





N B456 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/42518).

Innskriften lyder:

þo=ruaþr

Þorvarðr

Norsk: "Torvard"

English: "Thorvard"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 213.
¤   Alterativt signum: N 759
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B457 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

k * k * k * k * k * a * a * a * a * arrrrsssss

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42536





N B458 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

innþþn

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42606





N B459 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

{BIOM=N}

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42653





N B460 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

r=y
(o=r)
ra=þ=(u)(a)yþ(i)r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42707





N B461 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--no(k)æla : þa : børøtek * kønu

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/42807





N B462 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

suæin : riste : runar : þæsar : ôk pa=þ
(e)=luucio rata

Sveinn risti rúnar þessar ok bað Lúciu ráða.

Norsk: "Svein skrev disse runer og ba Lúciu tyde."

English: "Sveinn carved these runes and asked Lúcia interept"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/43025





N B463 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

a--þ--(n) * þorþr

Auðun(?). Þórðr.

Norsk: "Audun. Tord."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/43072





N B464 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43109).

Innskriften lyder:

br--talletr a

Br[an]dr á.

Norsk: "Br[an]d eier".

English: "Brandr owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 148.
¤   Alterativt signum: N 671
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B465 - Gullskoen, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1185 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

mun þu mek man ek
þ ek un þu mer an ek þer

Mun þú mik, man ek þik. Unn þú mér, ann ek þér.

Norsk: "Tenk på meg, Jeg tenker på deg, Elsk meg, jeg elsker deg"

English: "Think of me, I think of you. Love me, I love you."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/43110





N B466 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekniv.

Innskriften lyder:

arni : katu : leia

Arni(?) ... ...

Norsk: "Arne ... ...".

Engelsk: "Arnie ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/43163





N B467 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treplate..

Innskriften lyder:

-(u)na=rikæþir(e)t(e)o=k(e)ui
--ma=þræritrun(a)(-)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/43256





N B468 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43439).

Innskriften lyder:

inkiatr * a mik

Ingjaldr á mik.

Norsk: "Ingjald eier meg".

English: "Ingjaldr owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 174.
¤   Alterativt signum: N 706.





N B469 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

halbiar(h)

Hallbjôrg

Norsk: "Hallbjørg".

Engelsk: "Hallbjorg"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/43661.





N B470 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-iillll
unas

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/43704





N B471 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/43754).

Innskriften lyder:

sisisisisesilsisiþaniralat
dihsse dominos domios sede a dæhstris m(e)oe

??? ... Dixit Dominus Domino, sede a dextris meis

Runeinnskriften er skrevet på latin. Andre linje er begynnelsen på en av Davids salmer, Ps 109, i Vulgata. Første linje er formontlig en slags magisk formel. Den minner om to andre innskrifter i fra Bergen (B404 og B524) og den fra Narssaq i Grønland.

Norsk: "Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd".

English: "... The Lord said unto my Lord, Sit thou at my right hand."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 44.
¤   Alterativt signum: N 628





N B472 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43755).

Innskriften lyder:

æyuintr

Eyvindr

Norsk: "Øyvind"

English: "Eyvind"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 163.
¤   Alterativt signum: N 690





N B473 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43756).

Innskriften lyder:

binitikt : a

Benedikt á.

Norsk: "Benedikt eier".

English: "Benedikt owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 144.
¤   Alterativt signum: N 667





N B474 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--- --
--- -- * hunst=urþil
m r=r
m m

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/43757





N B475 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/43903.





N B476 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-(n)=(þ)=(r)(n)=(þ)=(r)n=þ=rn=þ=rn=þ=rn=þ=rn=þ=rn=þ=r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/43965





N B477 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

- * *

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/44013





N B478 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44372).

Innskriften lyder:

þoral

Þóraldr eller Þórhalr

Norsk: "Torald" eller "Torhall"

English: "Thorald" or "Thorhall".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 203.
¤   Alterativt signum: N 744





N B479 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

fuþ(o)(r)(k)----

fuþork----

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/44410





N B480 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en flisa av pinne.

Innskriften lyder:

--(l)(i)(n) * meþ knifi * s--(u)m * (þ)-n-(æ)--(n)-(u)--

... með knífi sínum ...

Norsk: "... med hans kniv ... "

English: "... with his knife ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/44477





N B481 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44562).

Innskriften lyder:

tona

Tonna

Norsk: "Tone".

English: "Tone"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 200.
¤   Tidligere signum: N 738
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B482 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44817).

Innskriften lyder:

æirikr

Eiríkr

Norsk: "Eirik".

English: "Eirik"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 157.
¤   Alterativt signum: N 682
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B483 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et hvalben.

Innskriften lyder:

r þ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/44851





N B484 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B485 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

pkn

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/45930





N B486 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B487 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/45966).

Innskriften lyder:

ku

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 221.
¤   Alterativt signum: N 771
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B488 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stav.

Innskriften lyder:

a=r=þ`(þ)=(n)´m=r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/46336





N B489 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spiker.

Innskriften lyder:

(k)(r)--(e)k : kona * kanik : (o)-
ar(i) : lakaþi : unim(e)(r)(k)-
: (m) : ka(u)nostof=nakraunosta-

... kona kanik ... Ari lagaði ... ... ...

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/46571





N B490 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben, skulderblad.

Innskriften lyder:

fuþork ÷ hnias ÷ tblmye

fuþork hnias tblmye

Dvs. en futhark innskrift delt opp i de tre ættene.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/46440





N B491 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

ha=lkat=la

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/46717





N B492 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stav.

Innskriften lyder:

uar

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/50605





N B493 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200-1250 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

bylli min un mer an ek þer af astom a=u=k af allum huha

Byrli minn! Unn mér! Ann ek þér af ástum ok af ôllum huga.

Norsk: "Min elskede/skjenkesvenn: Elsk meg! Jeg elsker deg med hele mitt hjerte og med all min hug."

Engelsk: "My beloved / bestowed friend: Love me! I love you with all my heart and with all my mind."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/51140





N B494 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treplate

Innskriften lyder:

a=ne a mek
a=lueþa=r--

Árni á mik. ...

Norsk: "Arni eier meg. ... "

English: "Árni owns me. ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/51203





N B495 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

--------hæt snh--k-
÷ (e)--(n)(g)(e)-(h)(a)-- e=n ek ma=n h-
÷ be=r i briost m(e)=r s(u)a=(r)-

... ... ... en ek man ... berr í brjôst mér ...

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/51219





N B496 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300/1300-1330 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ an ek : sua : ko=no : ma=nc : (k)(i)þa : taka : fioll ÷ uiþ : lægiumk : sua : hugi a ÷ ringæiþr : at : io=rþ : sprin(g)r ÷
: ram en skal aþr en ek hoskge hamna huit er su miol er liggr

Ann ek svá konu manns víða taka fjôll við leggjumk svá hugi á, hring-reið, at jôrð springr. Hrafn ... skal áðr en ek horskri hamna hvítr er sú mjôll er liggr.

Norsk: "Slik elsker jeg en (annen) manns kvinne/kone, de vide fjell begynner å svinge [før jeg glemmer henne?]. [Høye/fornemme] kvinne (=ring-vogn), vi elsker hverandre slik at jorden sprenges. Ravnen skal, før jeg vraker den kloke (kvinnen), (bli) hvit [som] den snø som ligger [på fjellene]."

Engelsk: "How I love one (another) man woman / wife, the vast mountain begins to swing [before I forget her?]. [High / sense] woman (= ring-carriage), we love each other so that the earth burst. The raven shall, before I discards the wise (the woman), (be) white [as] the snow lying [in the mountains]."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/51385





N B497 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

(u)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/52098





N B498 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B499 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

(a)=þorbærkr : ræist

Þorbjôrgr reist.
Norsk: "Torbjørg skrev".

English: "Thorberg carved."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/52299





N B500 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(b)-(k) : (n)(æ)(r)--hli(o)þa : h(o)rn : (r)(i)(n)a(r) : (r)(i)lm(i)nu : dul=ld(r)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/52402





N B501 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

samsun

Samson

Norsk: "Samson"

Engelsk: "Samson"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/52511





N B502 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

(a)=(u)(a)=(b)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/52560





N B503 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

r(o)(u)þ(a)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/52722





N B504 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-þ=nþ=nþ=nþ=nþ=nþ=nþ=nþ=nþ=n --

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/52790





N B505 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stykke tre.

Innskriften lyder:

h ------(o)=um(u)-(u)(r)

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/52920





N B506 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/52994).

Innskriften lyder:

tiutr

Ljótr/Þjóðarr

Dvs et mannsnavn.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 199.
¤   Tidligere signum: N 737
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B507 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B508 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastbmly

fuþorkhniastbmly

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/53257





N B509 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-ririaoio
--þam(a)l

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/53472





N B510 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(r)n a sæk --

... á sekk ...


Norsk: "... eier sekken ..."

English: "... owns the sack ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/53473





N B511 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

bø

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/53705





N B512 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en slire.

Innskriften lyder:

mb(æ) ÷ rmb(æ) ÷ (u=u)br

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/54086





N B513 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/54388).

Innskriften lyder:

þo=rgrimr * þufa

Þorgrímr Þúfa

Norsk: "Torgrim tue".

English: "Thorgrím the Clump."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 206.
¤   Alterativt signum: N 749
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B514 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/55524).

Innskriften lyder:

æuþ-...

Auðr...

Norsk: "Aud.../Aud-"

English: "Aud.../Aud-"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 143.
¤   Alterativt signum: N 666
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B515 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rund pinne.

Innskriften lyder:

(-)(k)(u)(r)(r) a m(i)k

"-kurr" á mik.

Norsk: "?? eier meg."

Engelsk: "?? owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/55618





N B516 - BRYGGEN, BERGEN




Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

her skal san (o)a k(e)r(m)(e)t til þes er þu læter i(s)(u)t
utaflarmersut-
si-
er þ-

Hér skal "san" "oa" "kermet" til þess er þu lætr "isut" "utaflarmersut-" ... er "þ-"

Norsk: "Her vil ... ... ... intil du lar ... ... ... ... ..."

English: "Here will ... ... ... until you let ... ... ... ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/57281





N B517 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B518 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

g-(t) a mik

G[unna](?) á mik.

Norsk: "G[unna] eier meg".

Engelsk: "G(unna) owns me"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/58642





N B519 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B520 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

+ ikibiorh-

Ingibjôrg

Norsk: "Ingebjørg".

Engelsk: "Ingibjôrg"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/59523





N B521 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trefat.

Innskriften lyder:

fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/60182





N B522 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

pona

???

1. rune som ser ut som en latinsk K er vanlig i yngre form som p-rune, men sporadisk forekommer den også som k-rune og f-rune. Vi kan dermed
kona/pona/fona, men innskriften gir ingen rimelig tolkning.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 218.
¤   Alterativt signum: N 765
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B523 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/60622).

Innskriften lyder:

æirikr a

Eiríkr á.

Norsk: "Eirik eier".

English: "Eirik owns"".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 158.
¤   Alterativt signum: N 684
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B524 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ hæilagr : andreas : bostole : foru-
and : at : boda : ord guds : auk : gærdi : han : m(a)--
: iartæknir : i : nafne : drotens : ukytreuk--
se se sæsse se kono uena : se þu : huar : sitter :

Heilagr Andreas postoli fór and at boða orð Guðs, ok gerði han mar[gar] jartegnir í nafni dróttins ... Sé, sé, Sessi. Sé konu væna. Sé þú hvar sittir.

Norsk: "Hellig Andreas apostel for ... at forkynne Guds ord, og gjorde han mange jartegn i Herrens namn ... Se, se, Sessi. Se kona ven. Se du hvorsomhelst sitter."

Engelsk: "Holy Apostle Andreas for ... that preach, and he made many signs in the Lord's names ... Look, look, Sessi. See his wife ven. See you anywhere sitting."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/61088





N B525 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på BRM 0/61300.

Innskriften lyder:

÷ pendihta : a bosa : þena : han : gerþe : goþ : m(a)-
af : af:skurþum : þæim : ær ægo uøro nyti--

Benedikta á posa þenna. Hann gerði góð "ma-" af afskurðum þeim er e(n)gu váru nýtir.

Norsk: "Benedikta eier denne pose. Han gjorde god ... av de avskurder som ikke var dugende."

Engelsk: "Benedikta owns this bag. He did good ... the fall that was not good"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/61300





N B526 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

÷ otar ÷

Óttarr

Norsk: "Ottar".

Engelsk: "Ottar"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/61423





N B527 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/61658).

Innskriften lyder:

sigriþ a

Sigríðr á.

Norsk: "Sigrid eier".

English: "Sigrid owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 192.
¤   Alterativt signum: N 729
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B528 - DREGGEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/61702).

Innskriften lyder:

suebsicuisubiriumeþo=n(l)(i)um
agla delaon *

... agla ...

Runeinnskriften er skrevet på latin og inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 81.
¤   Alterativt signum: N 639.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B529 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

fræsstatt : æin=nuiat : -e=l(s)s-a : tæ-na * øter : fe=k : sin=nas--
e=(u)ifdahr : --or : (k)ahrra : -o(k)(s)(e)t=um : s-in=na : sno-(a)(s)(t)
÷ o--e=la : e-nda : laten=n : ea(t)(k)al-la : -atale- : aeten=nekæi-a
ta=l(s)ha : oter : en(þ)(e)(æ) : l- : -(g)l=l-(o)ssei : fat : e=r(h)ae=r * (m)(a)(æ)t

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/61802





N B530 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

æsþrþ : nsrlrlrrr-(r)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/61817





N B531 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/61923).

Innskriften lyder:

þa-(a)-al=l

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 217.
¤   Alterativt signum: N 764
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B532 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

fuþ(a)(i)rkhnios

fuþairkhnios

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/62071





N B533 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-(h)niastbmly ÷ c
-(æ)dpc ÷ halle ÷ ma=rga=reta

[fuþork]hniastbmly ... ... Halli, Margareta.

Norsk: "[fuþork]hniastbmly ... ... ??, Margareta.".

Engelsk: "[fuþork]hniastbmly ... ... ??, Margareta."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/62382





N B534 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

---r
-(r) * (i)(r) * þ(ø)(þ)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/63013





N B535 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1170 (?) og er ristet på et trestykke. Oppbevares på BRM 0/63019.

Innskriften lyder:

---(o) ka=n ek : sæhia : þer ÷ sem þu ma=nt ÷ rôyna ÷ af ÷ mer : at ek ÷ skal : una : þer ÷ ænku ÷ uær en mer : u-

... kann ek segja þér, sem þú mant reyna af mér, at ek skal unna þér engu verr enn mér. ...

Norsk: "... jeg kan si deg, som du vil få prøvet med meg, at jeg vil elske deg ikke mindre enn meg selv"

English: "... I can say to you, as you will experience with me, that I will love you no less than myself. ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/63019





N B536 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

-uaria
-uaria

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/63186





N B537 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/63648).

Innskriften lyder:

...(i)hurþr

[S]igurðr

Norsk: "Sigurd".

English: "Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
¤   Alterativt signum: N 731
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B538 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/63657).

Innskriften lyder:

æltia=rn * a

Eldjarn á.

Norsk: "Eldjarn eier".

English: "Eldjarn owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 158.
¤   Alterativt signum: N 685
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B539 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

ær-a--rr--r--nar-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/64049





N B540 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treskål.

Innskriften lyder:

kis þu mik

Kyss þú mik.
Norsk: "Kyss du meg"

English: "Kiss me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/64079





N B541 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på et blybånd (BRM 0/65550).

Innskriften lyder:

suspissuspiriure(s)(n)=oli ok a=r
ton ÷ iio[h]a=nis ma=rkus ma=þios lukas o=ræei
þ(o)(y)s(o)(i)(p)ie(æ)eþnnkoapnac(s)ia
a=ue ma=ria (t)isus kristr a=ue ma=ria

... ok arreton. Johannes, Marcus, Mattheus, Lucas. Orate. ... Ave Maria, Jesus Kristr. Ave Maria.

Norsk: "... og Arreton (guddommelige). Johannes, Markus, Matteus, Lukas. Be! ... Hellige Maria. Jesus Kristus. Hellige Maria". "

English: "... and arreton (divine). John, Mark, Matthew, Luke. Pray! ... Hail Mary. Jesus Christ. Hail Mary."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Alterativt signum: N 638
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B542 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kvist.

Innskriften lyder:

++ mero=kar * o=kfle

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/65770





N B543 - BRYGGEN, BERGEN N 617 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/69064).

Innskriften lyder:

a(u)e (m)aria gracia (p)lena tominus tekom
benetikta t=u in mulieribus æþ benetikt=us
fruktus uentris tui amen

Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum, benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui. Amen.

Teksten er skrevet på latin.

Norsk: ""Hellige Maria, full av nåde Herren er med dig. Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv. Amen."

English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women, and blessed is the fruit of your womb. Amen."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 32.
¤   Alterativt signum: N 617
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket



N B544 - GULLSKOEN (LAVRANSKYRKJEGARDEN?), BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er ristet på en gullring og datert til middelalderen, men etter år 1332 (BRM 0/68384).

Innskriften lyder:

{M}(a){THEU}c {M}(a){RCUS LUS}? ??a{NNE}c
{M}a{ttheu}s {M}a{rcus, Luc}[as, Joh]a{nne}s.

I denne innskriften er bare fem tegn er runer, resten er latinske bokstaver.

Norsk: "Matheus, Markus, Lukas, Johannes".

English: "Matthew, Mark, Luke, John."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 68.
¤   Alterativt signum: N 635.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B545 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B546 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

÷ dadudodidedydædø ÷ gagugogigegygægø ÷ ca c-(c)(o)(c)-(c)(e)----(c)(ø)
÷ iaiuioiiieiyiæiøhahuhohihehyhæhøsasusosisesysæsø

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/70535





N B547 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

+ nn(a)ne--(r) * (þ)sssssh ** iiiii(r) * (r) * (þ) * mþ(r)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/71477





N B548 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på BRM 0/71491.

Innskriften lyder:

÷ o=l ber*ek * ypisæliu * a=rmg(l)(a)-
sek færþ a=þ=u(s)u ærþa ygi(r) -
: uil=ldae=k ÷ grimnis ÷ gil=ldi : (f)(a)=r(u)n= =n-
n=u ha=ua ska=ld af stælda=r (s)-

Ôl ber'k yppi-selju arm-glóðar(?), sé'k ferð Ásu(?) ærða, Yggjar ... Vilda'k Grímnis gildi grun ... Nú hafa skald af stældar ...

Norsk: "Jeg bærer fram et dikt (=Yggs/Odins øl) til selja som løfter armgloen (=kvinnen), - jeg ser Åses(?) ferd vokse - (Yggs) ... Jeg ville diktet (=drikke(laget) til Grimner/Odin) ... Nå har skaldene ?? stålsatt (=forsynt et dikt med innskutt setning) ..."

Engelsk: "I carry a poem (=Ygg/Odins beer) to willow witch lifting the arm gloe (=woman)), I see Åse´s process grow - Ygg´s ... I would do a poem (= drink (drinking partye) to Grimnir / Odin). Now the poets has ?? steeled (= supplied a poem inserted sentence)..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/71491





N B549 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på BRM 0/71692.

Innskriften lyder:

-s(t)a=þ : þor(k)(e)þr : na=rfas=u=n :
-(þ)(s)u=n : (æ)læ(n)(d)=r : b-=r(k)(i)sun : sih=urþr : hælhas=un :
ki

... Þorgarðr(?) Narfasonr ...sonr Erlendr Birgisonr(?), Sigurðr Helgasonr ...

Norsk: "Torgard Narfasønn, ...-sønn Erlend Birgisønn, Sigurd Helgasønn"

Engelsk: "Thorgardr(?) Narfasonr ...-son Erlendr Birgisonr(?), Sigurdr Helgasonr"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/71692





N B550 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en halvrund pinne.

Innskriften lyder:

---- øs(i)asris

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/71782





N B551 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

sigurþr| |rib(e) ræist runar

Sigurðr Ribbi(?) reist rúnar.

Norsk: "Sigurd Ribbi(?) skrev runer."

English: "Sigurd Ribbi(?) carved the runes."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/71951





N B552 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i tre.

Innskriften lyder:

ila hefer sa maþr er -(e)-(e)r sliga go(n)o (s)ein(i)uer

Illa hefir sá maðr er hefir slíka konu ...

Norsk: "Ondskapen har mannen som har slik en kone"

English: "Evil has the man who has such a woman ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/73214





N B553 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/77156).

Innskriften lyder:

þura a mik

Þóra á mik.

Norsk: "Tora eier meg".

English: "Thora owns me".

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 202.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Tidligere signum: N 743
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B554 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tretapp.

Innskriften lyder:

-(n)(l)(s)tmil(h)uhaþ--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/78670*





N B555 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/79607).

Innskriften lyder:

æinar a mik

Einarr á mik.

Norsk: "Einar eier meg".

English: "Einar owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 152.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Alterativt signum: N 675
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B556 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-b þþþ * --
-u mik man ek þik

... ... ... þú mik man ek þik.

Norsk: "... ... ... du meg, jeg elsker deg."

English: "... ... ... you me, I love you. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/79839





N B557 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en lekesverd.

Innskriften lyder:

skeke

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/81381





N B558 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B559 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

(g)a=r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/83199*001





N B560 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

ri

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/83200*001





N B561 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

--(t)ul=lotansn(a)-
-(æ)tiumar(t)ah ÷ traum ÷ runar ÷ afa ÷ t=ua=u-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/83991





N B562 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en åttekantet pinne.

Innskriften lyder:

(s)(n)ar(o)`(þ)´m(e)þika=r(i)(s)o(s)arnauþ
ilot=nliomra=rra(e)sit=nrco=ntsegha=þr

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/84101





N B563 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/84381).

Innskriften lyder:

÷
× al=len uar ek
(a)l
dekor : amenita : flos : amoris

Alinn var ek ... decor amenita[s], flos amoris

Første linje af runeteksten er på norrønt, og den sidste på latin. Oversatt til norsk blir den norrøne teksten "Født/fostret var jeg". og den latinske teksten "pryd for det vakre (landskapet), kjærlighets blomst".

English: "I was born. ... A charm of delightfulness, a flower of love."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 13.
¤   Tidligere signum: N 606
¤   Bilde fra Nasjonalbibloteket.





N B564 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B565 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

iokair

Jógeirr

Norsk: "Jogeir"

Engelsk: "Jógeirr"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/84763





N B566 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

huat sa sa er i sa sa sik sa sa (e)r i sa sa ÷ sis(i)-
ekaþeræimeranmæ(r=u)morran-

Hvat sá sá, er í sá sá? Sik sá sá, er í sá sá. ... ...

Norsk: "Hva så han som så i karet? Seg selv så han som så i karet."

Engelsk: "What did he see that was in the tub? Himself as he looked in the tub"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/85226/3





N B567 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/85675).

Innskriften lyder:

øiulfr a sek þena

Eyjulfr á sekk þenna.

Norsk: "Øyulv eier denne sekk".

English: "Eyjulfr owns this sack."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 160.
¤   Alterativt signum: N 687
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B568 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

---h--s

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/85705*





N B569 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-akboi * hæY(i)ratan(i)lan`s´kiæik/(s)u(i)rki(n)(i)sgrausuarþiohs--

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/86167





N B570 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

hn for at fruþum

Hann fór at fróðum/frœðum.

Norsk: "Han gikk for kunnskapsrik/?"

Engelsk: "He was knowledgeable??"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/86362





N B571 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

----m(þ)-n-(r)(o=u)u--æ---hl-ah(a=n=n)(s)(t=r)a=umdaensf=ha=ri(a)=n ÷ asgæ-n=n-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/86928*001





N B572 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:

þeta : ræist æirrikr : baki : um : not f
þeta ræist a=rne (t)-(þ)(r)

Þetta reist Eiríkr baki um nót ... Þetta reist Arni ...

Norsk: "Dette skrev Eirik ... ... Dette skrev Arni ..."

English: "This carved Eiríkr ... ... This carved Árni ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/83953





N B573 - SØRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM 0/1244).

Innskriften lyder:

ma=ria

María

Norsk: "Maria".

English: "Mary"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 31.
¤   Alterativt signum: N 626
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B574 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

øm

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/4115*





N B575 - BRYGGEN, BERGEN



Litteratur:
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





N B576 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på bunden av et trekar.

Innskriften lyder:

(b)(i)(a)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/6037*





N B577 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1476 og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM 0/23851).

Innskriften lyder:

a=ue ma=ria
{K}b/b{K}

Ave Maria ...

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail Mary ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 39.
¤   Alterativt signum: N 623.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.






N B578 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

b
(þ)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 0/24928





N B579 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stolpe.

Innskriften lyder:

ha=lfor-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/95076





N B580 - ????





N B581 - DREGGSALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1300 ristet på bunden av en treskål.

Innskriften lyder:

ui

[A]ve(?)

Norsk: "Ave (?)"

English: "Hail!(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 83/4234





N B582 - DREGGSALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1300.

Innskriften lyder:

(-)c(d)efghiklmn(o)pk(r)stux(y)(-)

[ab]cdefghiklmnopqrstuxy-

Dvs. det latinske alfabetet ristet med runer.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 83/44644





N B583 - DREGGSALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1300 ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

sa*to=r * a=repo * teneþ * opera * rotas * pags * po=rtan=ntibus * salus aben=ntibus ÷
a÷g÷ l÷a ÷ iohan=nes * lukas * maþeus * markus
sua erom| |mit skyld til sl

Sator arepo tenet opera rotas. Pax portantibus, salus habentibus. Agla. Jóhannes, Lukas, Matheus, Markús. Svá erum mit skyld til ...

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:

"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!. Første linje av innnskriften inneholder også ord fra "fanens firkant":

S A T O R
A R E P A
T E N E T
O P E R A
R O T A S

Norsk: "Sator arepo tenet opera rotas.' Fred for de som bærer [denne amulett]; frelse til de som har [den]. Agla ('agla' = Du er sterk i æva, Herre!). Johannes, Lukas, Matteus, Markus. Slik er vi i gjeld til Sl- ... ".

English: "'Sator arepo tenet opera rotas.' Peace for those who carry [this amulet]; salvation for those who have [it]. Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord). John, Luke, Matthew, Mark. Such are we indebted to Sl- ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   BRM 83/4490





N B584 - DREGGEN, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1250-1300 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

sæst ÷ niþær ÷ o=k * rat ÷ runa=r ÷ ris ÷ up * o=k * fis : uit ÷
Sezt niðr ok ráð rúnar, rís upp ok fís við!

Norsk: "Sett deg ned og råd/tolk runene, reis deg opp og fis! "

Engelsk: "Sit down and advice / interpreter the runes, stand up and fart"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   BRM 83/4311.





N B585 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

na=u(þ)
na=(u)

nauð. nau[ð]

Norsk: "Nød nød"

English: "need need "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 83/4876





N B586 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

æirikr

Eiríkr

Norsk: "Eirik".

Engelsk: "Eirik"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 83/4989





N B587 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på BRM 83/5180 .

Innskriften lyder:

a=nne

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N B588 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

oiai

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 83/5668





N B589 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trespiker.

Innskriften lyder:

ir

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 83/6013





N B590 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tønnestav.

Innskriften lyder:

brirsr

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 83/6118





N B591 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

kuþmriusua

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/6192





N B592 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

÷ fuþorkhniastbmlyfuþ(o)rkhn`i´a f
fuþo(b)khniarmlyfuþorkhni`s´abmly

fuþorkhniastbmlyfuþorkhnia f fuþobkhniarmlyfuþorkhnisabmly

Dvs. en futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/6193





N B593 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en amulett av tre.

Innskriften lyder:

uiþælkinen(e)a=lmat(e)æssi
+ gessukamtsogessukae
(s)unaifanuuiifYi +
pagissunarnuii +

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (60.3962 ; 5.3267)
¤   BRM 76/6194





N B594 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til ca år 1200-1225 og er ristet på en flat pinne med hull.

Innskriften lyder:

+ gordin : kordan : inkorþar
uælkakr

Gordin, kordan, inkorþar. ...

Norsk: "[Rytmiske kraftfulle/magiske ord: Gordin, kordan, inkorþar.]"

English: "[Rhyming powerful/magical words: Gordin, kordan, inkorþar.]"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Koordinater: (60.3962 ; 5.3267)
¤   BRM 76/6195





N B595 - ????





N B596 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en firkantet pinne. Innskriften har en stungen a-rune i naAl.

Innskriften lyder:

þisielapriudt=ro(t) * eslæmæ dux : ixtlutrþi : naAl
maukrs * kkmaæsamianus * man martiliitnus muintttloilusi
ok(c)()Aa(æ)=l(a)=kþæ? dtroke (t)omane deoi meos konsomatm æst naA(l)
tiu netr eeero fra e(o)hnesikuatoeh markus tlh=fas oa=fanss
naal
naAl

... ... dux(?) ... ... ... Maximianus, Malchus(?), Martinianus ... ... Dirige(?), Domine, Deus meus. Consummatum est. ... Tíu nætr eru frá ... Markus, Lukas(?), Johannes(?) ... ...

Norsk: "leder (?) ... ... Maximianus, Malchus, Martinianus (= tre av syvsoverene i Efesus) ... ... Bestem (?), Herre, min Gud. Den er oppfylt. ... Ti netter er fra ... Markus, Lukas, Johannes. .. ... ..".

English: "... leader(?) ... ... Maximianus, Malchus, Martinianus [=three of the Seven Sleepers of Ephesus] ... ... Determine(?), Lord, my God. It is fulfilled. ... Ten nights are from ... Mark, Luke, John. ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (60.3962 ; 5.3267)
¤   BRM 76/7660





N B597 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

riste

risti(?)

Norsk: "Skrev (?)"

English: "carved(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/8805





N B598 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

d=um * das : ka=rus * e=ris : da=re : des--
...ris :

Dum das, carus eris, dare des[ine], [despicie]ris.

Norsk: "Så lenge du gir, vil du bli holdt kjær; hvis du stopper å gi, vil du bli foraktet.".

English: "As long as you give, you will be held dear; if you abandon giving, you will be despised."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/87771





N B599 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

styrkaa=r : iua=r : io=n : þo=re=r : ha=ua=rþr : finþr : sikkurþr : io=n : a=rnne : --
þo=rmo=þr : baa=rþ=r : o=la=lfr : ko=lbio=rn : asla=kr : ællænt=r : ko=lbæin : sikkurþr : -(r)-
ro=lfr : æina=r : þo=rþr : ha=lkæl : o=la=fr : ællæ`n´t=r : bia=rnni : þor(r) : sikkurþr

Styrkarr, Ívarr, Jón, Þórir, Hávarðr, Finnr, Sigurðr, Jón, Árni, ... Þormóðr, Bárðr, Ólafr, Kolbjôrn, Áslakr, Erlendr, Kolbeinn, Sigurðr, ... Hrolfr, Einarr, Þorðr, Hallkell, Ólafr, Erlendr, Bjarni, Þórr, Sigurðr

Norsk: "Styrkar, Ivar, Jon, Torir, Havard, Finn, Sigurd, Jon, Arni, ... Tormod, Bård, Olafr, Kolbjorn, Aslak, Erlend, Kolbein, Sigurd, ... Rolf, Einar, Tod, Hallkel, Olaf, Erlend, Bjarni, Tor, Sigurd".

English: "Styrkar, Ivar, Johnn, Thorir, Havard, Finn, Sigurd, Johnn, Arni, ... Thormod, Bård, Olafr, Kolbjorn, Aslak, Erlend, Kolbein, Sigurd, ... Rolf, Einar, Thod, Hallkel, Olaf, Erlend, Bjarni, Thor, Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/87909





N B600 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

fuu

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/88536





N B601 - SØNDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1180-1190 og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

gl(o)ria in eksælsis deo

Gloria in excelsis deo.

Norsk: "Ære være Gud i det høyeste".

English: "Glory to God in the highest."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/88788





N B602 - ????




N B603 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

haldor hfuþorkhnias

Halldórr. h fuþorkhnias

Dvs. en futhark innskrift samt mannsnavnet Halldor.

Engelsk: "Haldor. h fuþorkhnias"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/95055





N B604 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

ar sol maþr ur nauþ tur ræiþ
gleme ÷ æie ÷ (g)ein(e)r ÷ beime=r * god

Ár sól maþr úrr nauþ Týr reiþ ... ... ... ... ...

Norsk: "År, sol, mann, urokse, behov, Tyr, ridning".

English: "Year, sun, man, aurochs, need, Týr, riding ... ... ... ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/95056





N B605 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1180-1190 og er ristet på en sko med brodert overlær.

Innskriften lyder:

imulil amo=r
u iciþ omnia oþ

... amor vincit omnia, et

Norsk: "Kjærlighet beseirer alt, også".

English: "Love conquers all; also(?)"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/52927





N B606 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sko.

Innskriften lyder:

mka=nþkkþnkl/ki

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/78137





N B607 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

---(r)-rfirþet=reroruerrerruyermruunruiouþiu(r)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 94/1248





N B608 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

(s)(i)mun
Símon.

Simon Simon

Norsk: "Simon Simon"

Engelsk: "Simon Simon"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/9921






N B609 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sekskantet pinne.

Innskriften lyder:

ætþraralar(t)barrararalralh
hliþlilialal(n)ial(n)i(þ)ui(þ)ihnlil(n)i
hlþanlralararararaþrr
hlllaualuailþllualalralolai
aralrau=utþaialuhlo(n)laaualu(t)la
huaaþouiþihrara(u)llhl(l)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/6651





N B610 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-- (n)na(m=m) sek

... ... sekk

Norsk: "... ... sekk"

English: "... ... sack"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/6898





N B611 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en flat pinne.

Innskriften lyder:

aue ma-

Ave Mar[ia]

Norsk: "Ave Maria".

English: "Hail, Mary!"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/6197.
¤   Koordinater: (60.3962 ; 5.3267)





N B612 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trespiker.

Innskriften lyder:

h(a)siin
fui

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/6815





N B613 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på bunden av et trekar.

Innskriften lyder:

a mik

á mik

Norsk: "Eier meg".

English: "... owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/11744





N B614 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trehode.

Innskriften lyder:

--- -- (-)---(i) : þi-(r)m-o=btu(l)(i)(i)mi

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/6200





N B615 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

frþo(k)(b)hniasl{B}-my

frþokbhniasl{B}-my

Dvs. en forvansket futhark innskrift.

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 104/1753





N B616 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1200-1225 og er ristet på en flat pinne.

Innskriften lyder:

fak : m(e) -(t)u : perare te
non : ue:re

Fac me(?) ... ... te. Non vere.

Norsk: "Få meg til ... deg. Ikke sant.".

English: "Get me to ... you. Not true. "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (60.3962 ; 5.3267)
¤   BRM 76/21250





N B617 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en regnestav.

Innskriften lyder:

uat-l---(l)--asiksasai(r)isasa
(e)kuaitu

???

Innskriften inneholder nesten den samme ordlek som i N B566

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 104/1752
¤   N B566





N B618 - ????





N B619 - FINNEGÅRDEN 3A, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1400 og er ristet på en amulett.

Innskriften lyder:

÷ (o) (d)(o)mine iesu c(r)--tallet- kui a=p(e)ruit oculos c(e)ci nati salua oculos
inmensus pater -nmensus filius inmensus
spiritus sanc(t)us ÷
istius hom--- -um tua mis(e)ricordia ÷ m(e)sias sot=(e)r
emanuel sa=baot ado=(n)(a)i ÷ fo=ns e=t o=rigo= =bo=nis pa=raclitus ac media=to=r

O Domine Jesu Christe, qui aperuit oculos caeci nati, salva oculos Immensus Pater, immensus Filius, immensus Spiritus Sanctus. Istius hominis cum tua misericordia. Messias, Soter, Emanuel, Sabaoth, Adonai. Fons et Origo bonis, Paraclitus ac Mediator.

Norsk: "Herre, Jesus Kristus, som åpnet øynene på den blinde nyfødte, spar dine øynene til at mannen med Din nåde! Messias, Soter [= frelser], Emmanuel, Sebaot, Adonai [= Herren]. Kilde og riktig godhet ['Bonis' = for god], trøster og mellommann. Enorme Far, enorme Son, enorme Hellige Ånd.".

English: "O Lord, Jesus Christ, who opened the eyes of the blind new-born, save the eyes of that man with Your mercy! Messiah, Soter [=Saviour], Emanuel, Sabaoth, Adonai [=Lord]. Source and Origin of goodness ['bonis' = for the good], Comforter and Mediator. Immense Father, immense Son, immense Holy Ghost."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (60.39617 ; 5.32619)
¤   BRM 110/373





N B620 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

þo

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 110/721





N B621 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treskive.

Innskriften lyder:

i(p)ikia

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 110/1230





N B622 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

fan ek bæin : athat

Fann ek bein ...

Norsk: "Jeg fant benet ..."

English: "I found the bone ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (60.39617 ; 5.32619)
¤   BRM 110/1544





N B623 - FINNEGÅRDEN 3A, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en flat pinne.

Innskriften lyder:

-- ÷ dominus ÷ te--
- benedictus ÷ -

... Dominus te[cum] ... benedictus ...

Norsk: "... Herren er med deg ... ... velsigne ..."

English: "... The Lord is with you ... ... blessed ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 110/1641





N B624 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på BRM 110/1701.

Innskriften lyder:

ø

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N B625 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

÷ guþ * signi ** þr * sira * pro=fast=r * oddr * kom * til * min * o=k * mærkti * ek * yþr * seks * la=upa
salls * sua * at * firi * uinnr * um * t=uau * (p)u(n)d * (o)=(k) * (a) * þorer * sa=ltet * o=f ha=rþr * engi * ua=r * sa=lt*punda=ren * hæima
* o=k * lita * matt * þu * þessa=ri * lykt * at * m(i)nn(i) * (u)(i)(t)end * en þa=r * liggr * at þæi(r)(r)(a) * (s)(a)l(e)(t) * (o)(k) (*) (s)(k)(a)=(l) * (e)(k) * (þ)-- ----

sem fyrst * fæ * ek * pundara * o=k * þat * til * ia=rþtegna * at * ek * ga=f *** þriu * skinn * a=f * bo=kfælli * o=k riþ * til * min * huæso þer ...

Guð signi Ýðr, sira prófastr. Oddr kom til mín, ok merkti ek ýðr sex laupa salts, svá at fyrir vinnr um tvau pund. Ok á Þorir saltit of harðr. Engi var saltpundarin heima. Ok hlíta mátt þú þessari lykt at minni vitend. En þar liggr at þeirra salit, ok skal ek þ[at senda] sem fyrst fæ ek pundara. Ok þat til jartegna at ek gaf [ýðr] þrjú skinn af bókfelli. Ok rít til mín hversu þér ...

Norsk: "Gud signe Dem, sira prost. Odd kom til meg, og jeg merket for Dem seks laup salt, slik at det rekker ut over to pund; og Tore Ovhard eier saltet. Det var ingen saltvekt hjemme (hos meg). Og du kan stole på denne betalingen ved mitt vitende. Men betalingen ligger der hos dem, og jeg skal (sende det?) så snart jeg får en vekt. og det (skal være) til tegn (dvs. pant, garanti?) at jeg gav Dem tre skinn av pergament. Og skriv til meg hvordan De ... "

Engelsk: "God bless Thee, sira priest. Odd came to me, and I marked for you six laup salt, so that it reaches out over two pounds, and Tore Ovhard owns the salt. There was no salt weight at home (with me). And you can trust on this payment by my knowledge. But the payment is there with them, and I will (send it?) as soon as I get a weight. and it (should be) to sign (ie mortgage, guarantee?) that I gave you three skins of parchment. And to me how you ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde av innskriften.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 110/1711





N B626 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

--riþ : a mik

(m)

...rið á mik ...

Norsk: ...-rid eier meg ..."

English: " ...-rid owns me ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 110/3244





N B627 - FINNEGÅRDEN 3A, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1200-1225 og er ristet på en blyplate.

Innskriften lyder:

þo(r)ib(a)-

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (60.39617 ; 5.32619)
¤   BRM 110/3415





N B628 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

rannuæih ÷ rauþu (s)(k)a--(u) : st=erþ
þat : se : mæira : in : man=ns:-æþr ÷ ok : min=na : en
hæstræþr
a

Rannveig Rauðu skaltu streða/serða. Þat sé meira enn mannsreðr ok minna enn hestreðr. ...

Norsk: "Du vil pule Røde Ranveig. Det vil gjøres men en større pikk enn en manns og mindre wnn en hests"

English: "You will fuck Rannveig the red. It will be bigger than a mans prick and smaller than a horses prick."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 110/3490





N B629 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

asgri mr a

Ásgrímr á.

Norsk: "Asgrim eier".

English: "Asgrim owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 110/5500





N B630 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et treplate.

Innskriften lyder:

þ þþ---

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 110/5935





N B631 - ????




N B632 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tretapp. Oppbevares på BRM 0/6802.

Innskriften lyder:

i(u)m

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N B633 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

k

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/16796





N B634 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

s(n)ry(n)(n)(i)(i)(s)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/17042





N B635 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en treskål.

Innskriften lyder:

ro(i)

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/22759





N B636 -????





N B637 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en treskål

Innskriften lyder:

ku

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/54158





N B638 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

sæ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/71730





N B639 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

-nfiþr a

Arnfinnr á.

Norsk: "Arnfinn eier".

English: "Arnfinnr owns."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/76764





N B640 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.

Innskriften lyder:

siguþrr

Sigurðr

Sigurðr

Norsk: "Sigurd"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/76845





N B641 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne.

Innskriften lyder:

þos

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/77161





N B642 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne.

Innskriften lyder:

(f) (i)r

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/79576





N B643 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trespiker.

Innskriften lyder:

ikii(i)-------

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/79975





N B644 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1185 og er ristet på en firkantet pinne.

Innskriften lyder:

a=n ek sua ÷ kono mans at mer ÷ þyki kaltr æltr ÷ en ek em uinr ÷ ui`f´s þæsu=a
asa
{PPS}
ir

Ann ek svá konu manns, at mér þykkir kaltr eltr. En ek em vinr vífs þessa. Ása. {PPS}...

Norsk: "Jeg elsker så en (annen) manns kvinne/kone, at ilden synes meg kald. Og jeg er en venn av denne kvinnen. ... Åse. (P- P-son) ..."

Engelsk: "I love a (another) man´s woman / wife, the fire seems cold to me. And I'm a friend of this woman. ... Åse (P- P-son)..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/81002



N B645 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

-u(þ)s * ui(l)(a)k * m(æ=r)k * ami(n)ium

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/89786





N B646 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en amulett av tre.

Innskriften lyder:

fai fao fau iksi krusim
tomini ' aea akl(a)

Fai, fao, fau. Ecce crucem Domini! Aea, AGLA.

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

Norsk: "Fai, fao, fau. Behold, the cross of the Lord! Aea, Agla.".

English: "Fai, fao, fau. Se Herrens kors! Aea, Agla."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Koordinater: (60.3962 ; 5.3267)
¤   BRM 76/12886





N B647 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.

Innskriften lyder:

(f)(a)(f)(o)-o-o--o--a---þ--
fufafefifoþoþaþiþu
fund ÷ pund ÷ rund ÷ gund ÷ lund ÷ hind sund ÷ þond

... ... fund, pund, rund, gund, lund, hind, sund, þond

Norsk: "... ... fund, pund, rund, gund, lund, hind, sund, ...".

English: "... ... fund, pund, rund, gund, lund, hind, sund, ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/22393





N B648 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til midelalderen og er ristet på en tynn treplate.

Innskriften lyder:

-(k) b-gn=nn=n

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 76/22756





N B649 - BRYGGEN, BERGEN



Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.

Innskriften lyder:

si-(g)i a

Siggi á.

Norsk: "Siggi eier".

Engelsk: "Siggi owns"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
¤   BRM 83/5639





N B650 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et båtbord.

Innskriften lyder:

ha=luarþ(r)r : a mik

Hallvarðr á mik.

Norsk: "Hallvard eier meg".

English: "Halvard owns me."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 83/6210





N B651 - BRYGGEN, BERGEN





N B652 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trepinne.

Innskriften lyder:

kuþion
pan

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 90/1131





N B653 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et handtak.

Innskriften lyder:

lm

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 115/3..





N B654 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et brodert overlær til en sko.

Innskriften lyder:

r : (i)-imrsoræar : lit

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   RM 0/21542.





N B655 - ????





N B656 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en brødspade. Innskriften består av dobbeltskårete runer.

Innskriften lyder:

-mbbm?

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/74605.





N B657 - BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en laggkarsbund.

Innskriften lyder:

arne

Árni

Norsk: "Arni"

Engelsk: "Arni"

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/87107.





N B658 - DREGGSALLMENNINGEN 24-26, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en nålbryne.

Innskriften lyder:

fuþ (s)fb(s)(y)l(u)miþ
mi(k)(s)---a-ki

"fuþ[ork] ... ..."

Norsk: "fuþ[ork] ... ..."

Engelsk: "fuþ[ork] ... ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1987 side 8.
¤   BRM 237/1518.





N B659 - DREGGSALLMENNINGEN 24-26, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er ristet på en trebit, eller amulett og betsår av ruelignende tegn, latinske bokstaver og tall. Datert til ca 1200.
Innskriften lyder

???
???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1991 side 14.
¤   BRM 237/12218.
¤   Koordinater: (60.3992 ; 5.3227)





N B660 - DREGGSALLMENNINGEN 24-26, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca 1200 og er ristet på en kvist.

Innskriften lyder:

aspiørg ÷ hit pæsta parn ÷
-urat=a(r)...ranæ

Ásbjôrg hit bezta barn. ...

Norsk: "Asbjørg det beste barn"

English: "Ásbjôrg the best child. ... "

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1991 side 14.
¤   Koordinater: (60.3992 ; 5.3227)
¤   BRM 237/12219





N B661 - VETRLIDSALMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca 1200 og er ristet på en bennål.

Innskriften lyder:

aouk

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1992 side 11.
¤   BRM 342/81





N B662 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca 1300-tallet og er ristet på et vevlodd eller søkke.

Innskriften lyder:

f

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1992 side 12.
¤   BRM 0/16253





N B663 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca 1100-tallet og er ristet på et brodert overlær til en sko. Flere runer er spilvendte og innskriften leses fra høyre til venstre.

Innskriften lyder:

fuþork ænmb--...

fuþork ...

Norsk: "fuþork ..."

Engelsk: "fuþork ..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1992 side 12.
¤   BRM 0/77726





N B664 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til 1300-tallet og er ristet på en blyplate.

Innskriften lyder:

(a)bra(b)-(l)raba

---- (b)-r--r(a)-

abrabalraba ... barkalrar(?)

En trylleformel? / A spell?

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1992 side 12.
¤   Nytt Om Runer 1993 side 23.
¤   Koordinater: (60.3962 ; 5.3267)
¤   BRM 76/4706





N B665 - SKOSTREDET 10, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca 1500 og er ristet på en trebit. Innskriften inneholder runelignende tegn eller tilfeldige streker.

Innskriften lyder:

???

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1993 side 20.
¤   Koordinater: (60.39414 ; 5.32773)
¤   BRM 346/186






N B666 - SKOSTREDET, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca år 1400-1425 og er ristet på et ovalt trebrett med hull.

Innskriften lyder:

a=u=þ/a={P}/a=þ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1993 side 20.
¤   Koordinater: (60.39414 ; 5.32773)
¤   BRM 346/1917





N B667 - SKOSTREDET 10, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et bøttelagkarr og er datert til 1400-1425.

Innskriften lyder:

r=n

??

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1993 side 20f.
¤   Koordinater: (60.39414 ; 5.32773)
¤   BRM 346/2665





N B668 - SKOSTREDET 10, BRYGGEN, BERGEN
Innskriften, som er datert til ca 1300, er ristet på en trebit.

Innskriften lyder:

þor
me=lt=n=n/me=lt=o

Þórr/Þor...

Norsk: "Tor/Tor-..."

English: "Thor/Thor-..."

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1993 side 21.
¤   Koordinater: (60.39414 ; 5.32773)
¤   BRM 346/3548






N B669 - SKOSTREDET 10, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca 1200-1250 og er ristet på baksiden av en vokstavle. Oppbevares på BRM 346/4181.

Innskriften lyder:

si um baþ i(k)

Sé(?) um(?) bað(?) ek(?).

Norsk: "Se etter, jeg bad (?)"

English: "Look after, I begged/prayed (?)"


eller

sium baþ i(k)

Séum(?) bað(?) ek(?).

Norsk: "La oss se, jeg bad (?)"

English: "Let us see, I begged/prayed ?"


eller

+ (i)umbaþik

???


eller

÷ umbaþik

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 1993 side 21.
¤   Koordinater: (60.39414 ; 5.32773)
¤   BRM 346/4181






N B670 - ????





N B671 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er datert til ca 1332-1413 og er ristet på en veggplanke til en brønn.

Innskriften lyder:

maen ?

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   Nytt Om Runer 2003 side 17.
¤   BRM 0/73291





N B672 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN

Innskriften er ristet på en oljelampe av sandsten og er datert til middelalderen. Runene er kortkvistruner.

Innskriften lyder:

þþ

???

Litteratur:
¤   Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤   BRM 0/45745
¤   Materiale på Runearkivet.






¤ Artikkel om et bryne med runetekst fundet i Oslo 2017




Opdateret d. 10.2.2025