Foto: www.arild-hauge.com. Fra Vitenskapsmuseet i Trondheim
|
Der var også en trell og trellkvinne. Bonden var ikke framsynt og tok ikke stilling til ting, men kona var en storlåten kvinne og drev den daglig drift. Bondesønnen var en gledesspreder og ble lagt merke til. Bondedatteren var sensitiv og hadde naturvett selv om hun ikke hadde vokst opp sammen med mange mennesker. Bonden hadde en arbeidshund som het Lærir.
De var ikke kristne.
Det hendte en dag sent om høsten at skysshesten dør. Han var feit og fordi at hedenske mennesker brukte hestekjøtt som mat ble den utnyttet. Da den ble flådd skar trellen av avlslemmet ..... Og da trellen har skåret av lemmet og skal kaste den fra seg på bakken, kommer bondesønnen leende og tar lemmet og går inn i stuen. Der var moren, datteren og trellkvinnen. Han vifter med lemmet samtidig med mye ordbruk. Deretter kveder han. |
111 |
þar var ok þræll ok ambatt. bondi uarspakr madr ok ohlutdeilinn en kelling var suarkr mikill ok red miog firir hybyla hattum dagliga. bondason var katr ok gledefullr glennzsugr ok uppiuodslumikill. bondadottir var ellri næm ok natturuuitr þoat hon hefdi æigi vid fiolmenni upp uaxit. bonde alti etiutik stora er Lærir het. onguar skyniar hofdu þau a hæilagri tru.
Suo bar til a æinu alidnu hausti at æykhestr kallz do var hann miog fæitr ok med þui at heidnir menn hofdu hrossakiot ser til fædu var hesttrinn til gerr ok nyttr. ok j fystu er fleginn var rak þræll af honum .... ok suo sem þrællinn hefir hann af skorit ok ætlar nidr at kasta a uòllinn hea ser hleypr bondason til hlæiannde ok gripr vid ok gengr inn j stofu þar var firir modir hans dottir hennar ok ambatt. hann hristir at þeim unigulinn med morgum kallzyrdum ok quat visu. |
|
Her må dere se ganske energiske vingul (lemmet) er skåret av Vigis far. Du trellkvinne denne Vølse er ganske slapp mellom låra |
111 |
Her megit sea helldr ròskligan vingul skorinn af uigis fòdur. þer ambatt þessi Volsi allodaufligr innan læra. |
|
Trellkvinnen ler høyt, men bondedatteren ba han ta denne stygge tingen ut av huset. Fruen står opp og kommer gående bak i fra, tar i fra han lemmet og sier at hverken dette eller annet skal vi kaste fordi alt skal nyttes. Hun går fram og tørker lemmet veldig nøye og pakker det inn i en linduk og legger med løk og andre urter så den ikke skal råtne. Deretter legger hun den ned i kisten sin. Da det lir mot høst, tar fruen den ut hver kveld og sier dyrkelse formularer over den. Og hun holder den som sin gud på samme måte som sin mann og deres barn og alt deres folk. Og med djevelens krefter vokser den så og styrkes, at den må stå hos husfruen når hun vil, og så tar kona den skikk og tar den inn i stua hver kveld og kveder over lemmet. Deretter gir hun lemmet til sin mann, og så går lemmet i fra den ene til den andre til den til slutt havner hos trellkvinnen. Da skal hver og en kvede over lemmet. Man kunne høre av alles uttalelser hva de syntes om dette. |
111 |
Ambathn skellir upp ok blærr en bondadottir bat hann vt bera andstygd þessa. Kerling stendr upp ok gengr at odru megin ok gripr af honum ok segir at huorki þetta ne annat skulu þau onyta þat sem til gagns ma verda. gengr fram sidan ok þurkar hann sem vandligaz ok uefr jnnan j æinum linduki ok berr hea løka ok ònnur gròs suo at þar firir mætti hann æigi rottna ok leggr nidr j kistu sina. lidr nu suo a haustit at kelling tekr hann upp huert kuelld med æinhuerium formala honum til dyrkanar ok þar kemr at hon uendir þangat til ollum sinum atrunade ok helldr hann firir gud sinn læidande j somu uillu med ser bonda sinn ok bornn ok allt sitt hyski. ok med fiandans krafti uex hann suo ok styrknar at hann ma standa hea husfreyiu ef hon uill ok at suo gervu tekr kelling þann sid at hon berr hann j stofu huert kuelld ok kuedr yfir honum visu fyst manna færr sidan bonda ok suo huerr fra òdrum þar til sem kemr at lokum til ambattar ok skylldi huerr madr kueda yfir honum visu. fannzst þat a huers þeirra ummælum huersu hueriu þeirra var vm gefit. |
|
Hun tar duken av Vølse og setter den på kneet til bonden og kvad.
|
111 |
hon rekr af dukana af Uòlsa ok setr a kne bonda ok quat visu.
|
| Bonden later som ingen ting og kveder verset.
|
111 | Bondi let ser fatt vm finnazst þo vid ok quast visu.
|
| Bondesønnen tar over Vølse og vender seg mot sin søster og kveder verset.
|
111 | Bondason greip vid honnum ok yppir Volsa ok vindr at systur sinne ok quat
visu.
|
| Hun later som ingen ting men følger likevel tradisjonen og tok lemmet uten entusiasme og kveder så verset.
|
111 | Hon gerir ser helldr fatt vm en vard þo at at fylgia hybylahattum tok
helldr tæpt a honum ok quat þo visu.
|
| Trellen overtar og kveder.
|
111 | Þrællinn tekr vit ok quat.
|
| Trellkvinnen tar lemmet veldig kjærlig og favner og klapper Vølse og kveder.
|
111 | Ambattin tekr vid honum miog bidliga uefr hann at ser ok klappar honum ok
quat visu.
|
| Finnr tok da i mot og holdt den og kveder.
|
111 | Finnr tok Þa vid ok hellt a. han quat Þa visu.
|
| Han gir Vølse til Tormod. Han tar i mot lemmet og tenker hvor dumt Vølse er skapt og smiler og kveder verset.
|
Hann fek Þa Þormode. tok hann vid ok hugde at allgl(ò)ggliga huersu Uolsi
er skapadr brosti hann Þa ok quat visu.
|
|
| Kongen tar imot og kveder.
|
111 | Konungr tok vid ok quad visu.
|
| Han kaster lemmet på gulvet og hunden tar det opp. Men når husfruen ser dette blir hun veldig rystet og hun kveder verset.
|
111 | Hann kastade Þa fram a golfit en hundrinn greip Þegar upp. en er kerling sa
Þat Þa var hon oll a flugi. bra henni miog vid ok quat visu.
|
