RUNEINNSKRIFTER FUNNET I ØSTERLED


Berezanji map
Kart over området de beskrevne runeinnskriftene er funnet.





RUNER FUNNET I RUSSLAND



RU MELNIKOVA2001;181 - GORODISHCHE, NOVGOROD, NOVGOROD OBLAST, RUSSLAND
Innskriften er på en amulett av bronse og er datert til ca 1000. B-siden sekvens med lønnruner finnes også på RU Melnikova2001;189. Plasseringen er på Historiske museet i Novgorod. Novgorod er Holmgard i sagaene.

Innskriften lyder:

????i?????
????????????


Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X RyMelnikova2001;181
¤ Historiske museet i Novgorod (1650/8)
¤ Elena A Melnikova New Finds of Scandinavian Runic Inscriptions from the USSR. I: Runor och runinskrifter. Föredrag vid Riksantikvarieämbetets och Vitterhetsakademiens symposium 8-11 september 1985. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Konferenser 15. Lund s. 163-173.)
¤ Elena A Melnikova, Runic Inscriptions as a Source for the Relation of Northern and Eastern Europe in the Middle Ages. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 647-659.
¤
Bilde av amuletten
¤ Sofia Pereswetoff-Morath, Vikingatida_runbleck side 255ff





RU MELNIKOVA2001;189 - GORODISHCHE, NOVGOROD, NOVGOROD OBLAST, RUSSLAND
Innskriften er på en amulett av bronse og er datert til ca 1000. B-siden sekvens med lønnruner finnes også på RU Melnikova2001;181. Plasseringen er på Historiske museet i Novgorod. Novgorod er Holmgard i sagaene.

Innskriften lyder:

????????????

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X RyMelnikova2001;189
¤ Elena A Melnikova New Finds of Scandinavian Runic Inscriptions from the USSR. I: Runor och runinskrifter. Föredrag vid Riksantikvarieämbetets och Vitterhetsakademiens symposium 8-11 september 1985. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Konferenser 15. Lund s. 163-173.)
¤ Elena A Melnikova, Runic Inscriptions as a Source for the Relation of Northern and Eastern Europe in the Middle Ages. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 647-659.
¤ Historiska museet i Novgorod (1643/3)
¤ Sofia Pereswetoff-Morath, Vikingatida_runbleck side 255ff





RU MELNIKOVA2001;251 - NOVGOROD, NOVGOROD, NOVGOROD OBLAST, RUSSLAND
Ved utgravninger i 1958 i Nerevskij ved Novgorod ble det i kulturlaget fra første del av 800-tallet, funnet et fragment av et ben fra en gris med en runeinnskrift. Novgorod er Holmgard i sagaene.
Et skarpt objekt er brukt til å riste 11 runer i den yngre Futhark. De første fem runene i Futharken er tapt. Formen på runene er nesten lik de vi finner i den kjente danske innskriften fra Gørlev, og hovedforskjellen er formen på M-runen. Gørlev-formen er en tidligere form, som var i bruk til 1000 A.D.

Novgorod-1 innskriften kan ikke være ristet før 900 A.D. Projektet Samnordisk runtextdatabas daterer innskriften til 1000-1050.

Innskriften lyder:

...khniastbmlR

[fuþor]khniastbmlR

Norsk: "fuþorkhniastbmlR"

Engelsk: "fuþorkhniastbmlR"

novgorod1 novgorod1

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: X RyMelnikova2001;251
¤ Historiska museet i Novgorod (KP 39560-1 A6-30)
¤ Elena A Melnikova, Runic Inscriptions as a Source for the Relation of Northern and Eastern Europe in the Middle Ages. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 647-659.
¤ Historiska museet i Novgorod (1643/3)





RU NLT2004;5 - STARAJA LADOGA, STARAJA LADOGA, LENINGRAD OBLAST, RUSSLAND
Under utgravninger i gamle Ladoga by i 1950, ble det funnet en rund trepinne med en runeinnskrift. Den ble funnet 2 m under nåværende nivå, i kulturlaget fra første del av 800-tallet. Lengden på pinnen er 42 cm, diameteren 1.5 - 2.6 cm og lengen på innskriften er 12 cm. Teksten har ikke orddeling, men den innholder 48 tegn og noen av dem (for eksempel: 21, 25, 32) er binderuner. Runene på trepinnen er såkalte "Rökruner". Gamle Ladoga er Aldeigjuborg i sagaene.

Innskriften lyder:

Old Ladoga

... ...(t) ufir uf uaRiþR hali ual-(R) ri-s fron(m)ona -rot fibulsini bluka

... [hel]t yfiR, of vaRiðr halli vall[a]R ri[f]s, fran-manna [g]rænd fimbul-sinni ploga

Norsk: "... (og) styrte - omgitt av skråningen - ned til den frodige hagen - over de tapper menns nabolag et flott følge av ploger".

Engelsk: "... (and) steered - surrounded by the slope - down to the fertile pastureground - across the valiant men's neigbourhood a great following of plows"


Det er mange forskjellige tolkninger av runeinnskriften, og under er fire andre:

Den første tolkningen er av Ottar Grønvik, den andre er av de to russiske forskerne V. G. Admoni og T .I . Silman, den tredje av G. Høst og den fjerde er av V. Kiil. Alle fire har forskjellig tolkning av innskriften:

Ottar Grønvik tolker innskriften slik:

... ...(t) ufir uf uaRiþR hali ual-(R) ri-s fron(m)ona -rot fibulsini bluka

... [hel]t yfir, of variðr halli vall[a]r rí[f]s, frán-manna grend fimbul-sinni plóga

Oversatt til norsk: "... (og) styrte - omgitt av hellet (bakkene) ned mot den fruktbare vollen - henover de tapre menns grend et veldig følge av ploger."

Admoni og Silman, Gerd Høst, W. Krauze og V. Kiil bruker følgende transkripsjon:
old_ladoga1text

1.) Admoni og Silman behandler ikke første del av innskriften, men mener innskriften er en magisk tekst og at teksten har typisk form av Eddadikt, med allitterasjon og tolker andre del av innskriften, fra den 25. rune, slik :

fran mana[al]fr [fr]a[n]t fi[m]bul si niblu[n]ka

2.) Det første forsøk på å tolke hele innskriften ble gjort av Gerd Høst i hennes innlegg på et "Norwegian linguistic society"-møte i november 1958. Høst mener teksten må tolkes slik:


yfir of varðr hame
valdr [h]ríms
Fránmána grand
fimbulsinni plóga


G. Høst mener at innskriften innholder tre mytologiske bilder: om jotunen Hrelsvæg jotun (om ham se Gylfaginning og Vafthrúdnismál, 37), om Skati og om Gefjons pløying.

W. Krauze bygger sin tolkning på G. Høst, men mener innskriften er en dråpe til minne om en død, og leser innskriften slik:


Dó yfir of vaRiþR halli valdR ræs,
Fránn, manna grand fimbul - sinn í plóga


Oversettelse: "Død i himmelen, kledd med gravstein, eier av lik (=kriger), skinnende, heldige menn, kraftfull pløyer grunnen". (Oversettelsen er dårlig og kan inneholde feil, da den er oversatt fra en russisk tekst, via engelsk til norsk.)

3.) V. Kiil er uenig med W. Krauze. Kiil leser innskriften slik:


[e]s úfi of variðr hali; vélir rims frán[n]
manna - grant fimbulsinni plóga


Oversettelse: "Pilhalen kledd med fjørham, skinnende spyd får trofeer i stort antall".(Oversettelsen er dårlig og kan inneholde feil, da den er oversatt fra en russisk tekst, via engelsk til norsk.)

V. Kiil mener denne innskriften har et magisk innhold.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Ottar Grønvik, Runeinnskriften fra Gamle Ladoga, Et nytt tolkningsforslag, Norsk Lingvistisk Tidsskrift 22.
¤ Gerd Høst, To runestudier, NTS, 1960, b.19, side 418-554.
¤ V. Kiil, Runepinnen fra Gamla Ladoga, ANF, 1964, b.79, side 31-42.
¤ Gosudarstvennyj Ermitaž (LS-1969).
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Alternativt signum: X RyNLT2004;5
¤ Gosudarstvennyj Ermitaž (LS-1969)





RU MELNIKOVA2001;196 - STARAJA LADOGA, STARAJA LADOGA, LENINGRAD OBLAST, RUSSLAND
Under utgravninger den 27 august 1975 nær Varangian gate i den nordlige delen av gamle Ladoga by, ble det funnet en tynn kopperplate med runer i kulturlaget til andre del av 900-tallet. Funnet har 23(?)- 24 tegn ristet på begge sider i to linjer. Innskriften er datert til 800-900-tallet. Gamle Ladoga er Aldeigjuborg i sagaene.

Innskriften lyder:

þamuþ runaR is
(o)(m)(u)þalþm(k)fa
unþRuþi(o)þa(t)
haþaRnaki(f)a(k)


... runaR(?) ... ... ... ...

Norsk: "... runer(?) ... ... ... ..."

Engelsk: "... runes(?) ... ... ... ..."

Old Ladoga II photo

Kopperplaten er 48 mm høy, 1 mm tykk og bredden øverst er 14.2 mm, nederst 18 mm.

Til runer å være er disse tegnene ikke vanlige. E. Moltke og A. Liestøl har også undersøkt funnet og påpekt det samme. For det andre er også mange av de samme tegnene gjentatt flere ganger.
Old Ladoga 2 draw

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X RyMelnikova2001;196
¤ Museet i Staraja Ladoga (SAE-75. LP-1/1303)
¤ Elena A Melnikova, Runic Inscriptions as a Source for the Relation of Northern and Eastern Europe in the Middle Ages. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 647-659.





MYNT FRA BOLSHOE TIMEREVO, YAROSLAVL, RUSSLAND
I 1973 ble det funnet en vikingskatt nær landsbyen Bolshoe Timerevo (Gamle Timerevo) i Yaroslavl. Funnet ble gjort i kulturlaget fra 800-tallet. I nærheten er det flere skandinaviske gravhauger.

Blant myntene som ble funnet var det en mynt med runegraffiti. Mynten er en arabisk dirham. Diameteren er 25 mm og vekten 1.02 gram. Mynten oppbevares i dag på Hermitage Collection, St. Petersburg.

Coin3 Coin2

Innskriften på mynten lyder: guð og oversettes "Gud".





EN ARABISK DINAR FRA HERMITAGE COLLECTION, ST. PETERSBURG, RUSSLAND
Hermitage Collection, St. Petersburg har en arabisk dinar med ukjent funnsted. Diameteren på mynten er 19 mm, vekten 4.23 gram, og dateringen på pregingen er satt til 701 - 702 A.D.

Coin Coin

Gullmynten har en runegraffiti hvor de tre første runene tydelig kan leses:


kut

Den fjerde runen er usikker, men kan tolkes som en "r"-rune uten verikal linje (det er eksempler på en slik "r"-rune på Sparlösa steinen og på gamle Ladoga-I innskriften) eller som en "s"-rune.

Dersom den siste runen er en "r"-rune, kan innskriften tolkes gótr eller gautr som kan oversettes "mann, kriger". Runeinnskrifter som kutr or kautr er vanligvis andre del av et personnavn (for eks.: Asgótr, Asgautr, Wigótr, Wigautr).

En annen mulig tolkning er at "Gautr" er et av Odins kjente tilnavn. Dersom den fjerde runen er en "r", er ordet skrevet i nominativ, men er den en "s" (kuts), da er ordet skrevet i genitiv, for ex. "Gautr's / Gautr sin", i dette tilfelle kan det være ment som et offer til Odin.

En tredje tolkning er gjort av Linder Welin "Graffiti on Oriental coins in Swedish Viking age hoards"), og går på at den andre runen er en "ó" og den siste runen er en "s". Etter denne teorien kan man lese runegraffitien som góts (norrønt = "góz", gammel svensk = "gods, gots, gozt") - "eiendom, gods".





NOROVGOOD II, (Holmgard i sagaene), RUSSLAND
Norovgood-2 innskriften ble funnet under utgravninger i Novgorod i 1956 i et kulturlag fra første fjerdedel av 800-tallet. Innskriften er skrevet på et fragment av et runeben fra en ku. Lengden på beinfragmentet er 176 mm, bredden 23-35 mm og tykkelsen er 3-7 mm. Det har vært brukt en kniv med skarp spiss til å riste runene i beinet.

novgorod2


På høyre side av fragmentet er det 32 symboler ristet i to og en halv line, noen av dem kan være yngre runer som antakelig er skrevet i boustrophedon. Tegnene i halvlinjen skal kanskje leses fra høyre til venstre.

E. A. Melnikova skriver i sin bok "Scandinavian runic inscriptions":
novgorod2.jpg
  • Symbol nr. 2 kan være en binderune med U+A eller U+N.
  • Symbol nr. 8 og nr. 22 kan være en slik U-rune, som ofte, spesielt i den tidlige perioden av utviklingen av den yngre Futhark ble skrevet som /\.
  • Symbol nr. 7 er antakelig en L-rune.
  • Symbol nr. 11 er helt identisk med en H-rune.
  • Symbol nr. 12 kan være en Ö-rune. (Se Ö-runen som er satt inn i bildet).
  • Symbol nr. 21 kan være en K-rune skrevet som venderune.
  • Symbol nr. 23 kan være en F-rune skrevet som venderune.
  • Symbol nr. 24 og nr. 26 kan være en S-rune.
  • Symbol nr. 29 ser ut som symbol som nr. 11 (H-rune), men den krysspunktet til kvistene, går ikke gjennom midten på staven.

    Derfor kan noen av disse symbolene være runer av den yngre typen av den vanlige danske typen, typisk for 800-tallet, men resten av tegnene kan ikke identifiseres som runer. Det er derfor umulig å si noe om hva denne innskriften kan handle om.

    Omstendighetene rundt funnet, materialet og metoden tegnene er ristet på, gjør at denne innskriften er veldig lik en annen innskrift (Novgorod-I) som ble funnet på samme sektor under utgravningene.


    ---- 00 ----






    RUNER FUNNET I UKRAINA



    UA FV1914;47 - BEREZANJ, UKRAINA
    Innskriften er ristet i en gavelsten av sandsten til en stenkiste og er datert til vikingtid. Innskriften oppbevarers på det arkeologiske museet i Odessa (A-50378).

    Runesteinen ble funnet under utgravninger på øya Berezanji i elevmunningen til Dnepr ved Svartehavet (Se kartet over) i 1905 i en gravhaug av professor E. P. Shtern ved Novorossiysk Universitet. Runesteinen lå inne i en gravhaug, under hode og bryst til den døde, med runeinnskriften vendt ned.

    Antakelig har runesteinen blitt lagt inn i en senere grav, for opprinnelig har runesteinen antakelig stått oppå en eldre gravhaug i nærheten, men ikke så lenge, fordi runesteinen ikke er skadet av vind og erosjon.

    Steinen med innskriften er et fragment av en minnestein, men resten av steinen er ikke funnet. Høyden på fragmentet er 0.47 m, bredden 0.48 m og tykkelsen 0.12 m. Innskriften kan være fra 1000-tallet.

    Den russiske runolognisten F. A. Braun antar at Grani og Karl var fra Gotland, siden det norrøne ordet "hválf" - gravkammer (half i innskriften), var mye mer vanlig på Gotland enn ellers i Skandinavia.

    Berezanji

    Innskriften lyder:

    krani : kerþi : (h)alf : þisi : iftir : kal : fi:laka : si(n)

    Grani gærði hvalf þessi æftiR Karl/Kal, felaga sinn

    Norsk: "Grani gjorde denne grav etter Karl/Káll, sin vennen"

    English: "Grani made this vault in memory of Karl/Káll, his partner"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤
    Forvännen 1914 side 44 - 48.
    ¤ En svensk runinskrift i Sydryssland, Fornvännen 1907, side 204.
    ¤ Svenska runstenar om färder österut. Ett bidrag till vikingatidens historia, Oscar Montelius, Fornvännen 1914.
    ¤ Lena Peterson, Nordiskt runnamnslexikon. Femte reviderade utgåvan. Uppsala 2007. Om tolkningen "Kall".
    ¤ Tidligere signum: X UaFv1914;47
    ¤ Arkeologiska museet i Odessa (A-50378)
    ¤ Henrik Williams, mesku giristr. I: Bo65. Festskrift till Bo Ralph. Red. Kristinn Jóhannesson. Meijerbergs institut för svensk etymologisk forskning. (Meijerbergs arkiv för svensk ordforskning 39), 2010 s. 99-108 (tolkningen Kall)





    UA FRIDELL2004;15 - ZVENIGOROD, UKRAINA
    Innskriften er på en del av en hådtein av skiffer og er datert til 1115-1130. Plasseringen er i Historiske museet i Lvov.

    Innskriften lyder:

    si{X}riþ
    f f


    Sigrið ... ...

    Norsk: "Sigríðr ... ...".

    Engelsk: "Sigríðr ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: X UaFridell2004;15





    SPYDSPISS FRA KOWEL, VOLYNSKAJA, UKRAINA
    I Kowel i Vest Ukraina ble det i 1850 funnet en spydspiss med en runeinnskrift.
    spearhead


    Runeteksten, som skal leses fra høyre mot venstre og er skrevet med såkalte med venderuner, innholder 8 runer skrevet med en gammel versjon av den Eldre Futhark.
    Innskriften lyder:

    tilarids.

    Runeteksten kan være et gammelt gotisk mannsnavn. Dersom dette er tilfelle, er det mer sannsynelig at det er eierenes navn enn smeden som har smidd spydspissen sitt, men runeteksten kan også være spydets navn.

    tilarids kan oversettes "den som når målet".

    Notater om spydspissen fra Kowel:

    The inscription on the Kowel spearhead is the oldest runic inscription. It was ploughed on spring of 1858, the south-west of the Sushichno village, 30 km from Kowel town. It was Jan Sziszkowski who dug out it.

    Kowel spearhead was made from iron. The length is 15.5 cm, max width is 3.0 cm. Both sides A and B were inlaid with silver symbols. The inlaid was already damaged heavily, when the spearhead was found. The spearhead can be most likely dated from the first half of the 3rd century.

    The majority of runologists consider the spearhead to be East-German, or most likely - Gothic.

    There is no the unambiguous translation of the inscription, but almost all scientists divide the word into two parts: 1st - "TIL" - is bound with the word "target", the 2nd is considered to be the present participle of the verb "ride" (Old Norse - ríða, Old Norwegian - rîtan, Old English - ridan.

    The whole word "tilarids" is translated as "going to the target" (J.Werner, W.Krause), "brave, bold rider" (J.Brøndsted, J.Kostrzewski), but often as "attacker" (H.Arntz, H.Reinerth, E.A.Makaev) or "overrider" (W.Krause).

    And now the last portion of information about Kowel spearhead: The spearhead was exhibited at various times, many photographs were taken. In 1880 its sharp casting was made by The Berlin museum of Prehistory and Early history (Staatliches Museum für Vor- und Frühgeschichte zu Berlin). Another one was made in 1884 in Warsaw.

    After its owner A.Szumowski's death the spearhead was lost, but appeared again in Warsaw in 1939. The World War Two began and the spearhead got to Berlin into The German Archeological Institute, were in 1940/41 W.Krause made a collection of its photographs. In the end of the WW-II the spearhead was taken away to Upper Franconia where was lost again.


    ---- 00 ----






    RUNER FUNNET I LATVIA



    LV RR1987;248 - DAUGMALE, DAUGMALE, LATIVA
    Under utgravninger i Daugmale i Latvia ble en topp av en tilvirket steinhelle av kalksten funnet i 1937. Gjenstanden kan være toppen av en embetsstav, spinneteinsvekt eller klubbe.

    Gjenstandens høyde er 4.6 cm, diameteren ca 8 cm, og er ornamentert med bånd som er karakteristisk for Gotland. Kulturlaget for funnet tilhørte 800-tallet, og inneholdt forskjellige gjenstander av skandinavisk opprinnelse. Alligevel er innskriften datert til 1000-tallet. Oppbevares på Latvias Vestures Muzejs.
    Innskriften lyder:
    Daugmale inscription

    ...- ÷ runar ÷ þesar ÷ o -...

    ... runaR þessaR a(?) ...

    Norsk: "... disse runer..."

    English: "... these runes in ...

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Uwe Schnall, Die Runeninschrift von Daugmale bei Riga. Runor och runinskrifter, Föredrag vid Riksantikvarieämbetets och Vitterhetsakademiens symposium 8-ll september 1985, Stockholm (Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Konferenser 15) 1987, side 245-254.
    ¤ Spekke A, Latvijas vésture, Stockholm, 1948, Taf. 5.
    ¤ Spekke A, History of Latvia, An outline, Stockholm, 1957, taf. X: 1.
    ¤ Lindquist I, Die Inschrift mit Runen aus dem Burgberg zu Daugmale, Lettland, Celi XIV. Lund, 1969, s.33-34.
    ¤
    Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Latvias Vestures Muzejs. (Museumsnr. A 9964:6493)
    ¤ Tidligere signum: X LtRR1987;248
    ¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 2002 side 11
    ¤ Uwe Schnall: Die Runeninschrift von Daugmale bei Riga. I: RR1987 s. 245-254.





    Dr M109, DR M110 - RUNEMYNT FRA LUND FUNNET I AIZKRAUKLE, LATIVA
    I et skattefunn fra Aizkraukle er det funnet en runemynt som tilsvarer Dr Mø 109-10. Moltke nr 2018-20. Punktet i d-runen er usikker.

    Innskriften lyder:

    +þorstein-und?

    +Þorstæinn [i L]und[i]

    Norsk: "+Þorstein i Lund"

    Engelsk: "+Þorstein in Lund"

    Litteratur:
    ¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 2002 side 11
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    DR M2 - RUNEMYNT FRA LUND FUNNET I DAUGMALE, LATIVA
    Ved arkeologiske utgravninger i bakkene i befestningen ved Daugmale er der funnet to runemynter fra Lund. Denne tilsvarer Dr Mø 2. Punktet i d-runen er usikker.

    Innskriften lyder:

    +ailm?r?lund·i·-

    Ailmer [i] Lundi ...

    Norsk: "Ailmer i Lund"

    Engelsk: "Ailmer in Lund"

    Litteratur:
    ¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 2002 side 11
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ A 11871:511





    DR M2 - RUNEMYNT FRA LUND FUNNET I DAUGMALE, LATIVA
    Ved arkeologiske utgravninger i bakkene i befestningen ved Daugmale er der funnet to runemynter fra Lund. Denne tilsvarer Dr Mø 6. Det er neppe punktet i k-runen.

    Innskriften lyder:

    +alfkeiR-untii

    AlfgæiRR [i L]undi

    Norsk: "Alfgeir i Lund"

    Engelsk: "Algeir in Lund"

    Litteratur:
    ¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 2002 side 11
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ CVVM 164001:130


    ---- 00 ----






    RUNER FUNNET I TYRKIA - BYSANTIN - MYKLAGARD - BYSANS



    BY FV1970;248 - HAGIA SOFIA, ISTANBUL, TYRKIA (BYSANS)
    Innskriften er en "Kill Roy was here"-innskrift, og er ristet i marmoren inne i Hagia Sofia på søndre lekter i den mellomste arkaden.

    Runetypene er kortkvistruner og lyder:

    (a)lftan ---t----l-a-----

    Halfdan ...

    Norsk: "Halfdan ...".

    English: "Halfdan ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤
    Fornvännen 1970.
    ¤ Tidligere signum: X ByFV1970;248
    ¤ Koordinater: (41.00865009817809 ; 28.97910089420003)
    ¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1999 side 26





    BYNOR1999;26 - HAGIA SOFIA, ISTANBUL, TYRKIA (BYSANS)
    Innskriften er en "Kill Roy was here"-innskrift, og er ristet inne i Hagia Sofia.
    Runetypene er kortkvistruner og lyder:

    arni

    Árni

    Norsk: "Arni".

    English: "Arni"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1999 side 26
    ¤ Mats G. Larson: Fornvännen 1989 som leser ari:k.
    ¤ Tidligere signum: X ByNOR1999;26
    ¤ Koordinater: (41.00865009817809 ; 28.97910089420003)





    NOR1999;27 - ET NYT RUNEFUNN I HAGIA SOFIA ?, ISTANBUL, TYRKIA (BYSANS)
    Et mulig nytt runefunn i Hagia Sofia beskrives i Nytt om Runer 1999 side 27.

    Innskriften kan lyde:

    s?um??

    ???

    Litteratur:
    ¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1999 side 27





    By NT1984;32 - PORTO LEONE, PIREUS, PIREUS, (BYSANS)
    Piræusløven, er opprinnelig en antik marmorløve fra Piræus, en havneby nær Athen. På 1000-tallet hugget en svensk Grekenlandsfarer runer på løven. Runerne er risset i et tekstbånd i en drageslynge, som det kjennes fra mange upplandske runestener.
    Det er tilsammen tre innskrifter på løven som er risset ved forskjellige anledninger.
    Innskriftene er i dag meget utvisket, og er derfor vanskelig å tolke. Marmorløven står nå i Venezia i Italia, da den i 1687 ble tatt som krigsbytte fra Piræus og ført til Venezia i Italia. Løven er av pentelisk marmor og er omkring 3 meter høy. Plasseringen er i dag utenfor Arsenalen i Venedig i Italia.

    Innskriften lyder (Etter Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014):

    ... : (h)(i)(a)(k)(u) þ(i)(r) (h)(i)lfniks (m)i(n) -----...
    ... (e)(n) i hafn þesi þir (m)(i)(n) i-ku runar at (h)a(u)-sa buta -...(h)(u)(a)-...
    ... --þ^u s^uiar þ(e)ta| |a l^einu
    ... f...- aþr gailt^ ^uan kear(u)-
    tr(i)ki(r) ÷ ris(t) r(u)(n)(i)(r) ...
    (:) a(s)(m)un(t)r × ri(s)(t)(i) (×) ... ...(n)(a)r þisar × þair × is(k)-... ... (þ)(u)(r)l(i)f(r) ---- auk × - (×) -...-o-...---(t)-...
    -ufru(k)...r...(s)--...--...uanf(a)(r)(n) ×


    ... hioggu(?) þæiR hælfnings mænn ... ... en i hafn þessi þæiR mænn hi[o]ggu(?) runaR at Hau[r]sa bonda ...hva[tan](?) ... [Re]ðu(?) sviar þetta a leiun. ... F[ioll](?)/F[ors](?) aðr giald vann gærv[a]. DrængiaR ristu runiR ... Asmundr risti ... [ru]naR þessaR þæiR Æsk[ell](?) ... ÞorlæifR(?) ... ok ... ... ...

    Norsk: "... de hogde, troppens menn ... men i denne havn mennene hogde runer for Haursi ... energisk(?) husbonde ... Svensker arrangerte dette på løven ... Han falt (?) / omkom(?) før han kunne få betaling. Kvalifiserte menn ristet runene ... Ásmundr ristet ... runene, de Áskell (?) ... Þorleifr (?) ... og ... ...

    Engelsk: "... they cut(?), the troops men ... but in this harbour the men cut runes in memory of Haursi, a ... vigorous(?) husbandman ... Swedes arranged(?) this on the lion ... He fell(?)/perished(?) before he could gain payment. Valiant men carved the runes ... Ásmundr carved ... the runes, they Áskell(?) ... Þorleifr(?) ... and ... ... ..."

    Innskriften lyder på venstre side (Etter Snædal):
    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 1

    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 2

    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 3

    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 4


    Innskriften på venstre lår (Etter Snædal):
    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 5

    Innskriften på høyre side (Etter Snædal):
    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 6

    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 7

    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 8

    PIRAEUS-LØVEN I VENEZIA 9

    Litteratur:
    ¤ Thorgunn Snædal, Runinskrifterna på Pireuslejonet i Venedig, 2014
    ¤ Haakon Shetelig, Piraeus-löven i Venezia. En undersökelse av originalen, Fornvännen 1923
    ¤ Fornvännen 1923, Yttrande av E. Bråte, Forvännen 1923.
    ¤ Ekstern link: no.wikipedia.org.
    ¤ Tidligere signum: X ByNT1984;32, L 2053
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Gustavson, Helmer: Piräus-Löwe, Inschrift und Ornamentik, Reallexikon der Germanischen Altertumskunde 23, side. 198f, Berlin-New York.
    ¤ Svenska runstenar om färder österut. Ett bidrag till vikingatidens historia, Oscar Montelius, Fornvännen 1914.
    ¤ Koordinater: (37.9446 ; 23.6433)


    ---- 00 ----






    RUNER FUNNET I POLEN



    PL NOR2003;19 - KALDUS, KUJAWSKO-POMORSKIE, POMORZE (POMMERN), POLEN
    Innskriften er ristet på en spillebrikke av horn og er datert til år 1000-1050. Spillebrikken oppbevares på Nikolaj Kopernikus University, Torun, Archaeological Dept.
    Innskriften lyder:

    (i)on a taf(l)

    Ion a tafl.

    Norsk: "Jon eier Tafl (brettspillet)".

    English: "John owns the gamepiece/game."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Lerche Nielsen, Om tolkningen af mandsnavnet på Kaldus-spillebrikken, [Manus till artikel i bok från seminariet Runor och Namn den 10 maj 2003], 2004 (manus)
    ¤
    Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 2003 side 18





    PL MLUHM1962-63;326 - KAMIÉN POMORSKI, VEST-POMMERN, POLEN
    Innskriften er på et stykke horn/ben og er datert til 1030-1050 (arkeologisk datering) Plasseringen er i Westpommerische Museum in Szczecin
    Innskriften lyder:

    fuþ
    kur


    fuþ[ork]/fuþ Kurr(?)

    Norsk: "fuþork/fitte ...".

    English: "fuþork/pussy Kúrr(?)"

    Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, særlig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

    Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Zak, Jan & Salberger, Evert, Ein Runenfund von Kamién Pomorski in Westpommern, Meddelanden från Lunds universitets historiska museum. 1962-63, side 324-335.
    ¤ Tidligere signum: X PomMLUHM1962-63;326





    PL VK;296 - WOLIN, POMORZE (POMMERN), POLEN
    I havnen i Wolin er det funnet en innskrift ristet på en runepinne av idegran som inneholder runeliknende tegn og ornanentikk. Den er datert til begynnelsen av 1000-tallet. Runepinnen oppbevares på IHKMPAN-Warszawa, Wolin.
    Innskriften lyder

    ????????????

    ????????????

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Roesdahl, Else (red.), Från Vikingar till Korsfarare. Norden och Europa 800-1200. Europarådets 22:a utställning (Viking og Hvidekrist. Norden og Europa 800-1200), katalognr. 258.
    ¤ IHKMPAN-Warszawa, Wolin 695/79
    ¤ Tidligere signum: X PomVK;296


    ---- 00 ----






    RUNER FUNNET I UNGARN



    SZABADBATTYÁN, UNGARN
    Innskriften er på en brosje av sølv datert til tidlig på 400-tallet.

    Innskriften lyder:

    maringgs?

    Litteratur:
    ¤
    A buckle from Szabadbattyan County_Fejer
    ¤ T. Looijenga, Runes Around The North Sea And On The Continent AD 150-700; Tesxt & Contexts
    ¤ Ekstern Link: en.wikipedia.org - Gothic_runic_inscriptions.





    AQUINCUM, BUDAPEST, UNGARN
    Innskriften er på en en fibula av et par som er datert til 500-tallet. Fibulen består av et par funnet i 1940 nær inngangen til det romerske teater av Aquincum. Plasseringen er i Magyar Nemzeti Múzeum, Budapest

    Innskriften lyder:

    fupbarkgw ]?laig : kingia

    fupbarkgw. jeg eier brosjen

    Litteratur:
    ¤ Tineke Looijenga, Tekst and Contexts of the Oldest Runic Inscriptions, 2003





    BEZENYE I og II, PRESSBURG, UNGARN
    Innskriften er kjent som Pallersdorf (Komitat Mosony, Hungary) som fibula i par av sølv, med en runeterkst på begge. Innskriften er datert til midten av 500-tallet, funnet i en kvinnegrav. Plasseringen er i Magyar Nemzeti Múzeum, Budapest.
    The Bezenye Pallersdorf Inscription, Pressburg


    Innskrift I lyder:

    godahid unj?

    ???

    Innskrift II lyder:

    ?arsiboda segun

    ???

    Litteratur:
    ¤ Tineke Looijenga, Tekst and Contexts of the Oldest Runic Inscriptions, 2003
    ¤ Arntz & Zeiss 1939:326;


    ---- 00 ----






    RUNER FUNNET I ROMANIA



    SPINNEHJUL FRA LETCANI, MOLDAVIA, ROMANIA
    Innskriften er på et spinnehjul og datert til 300-tallet.

    Innskriften lyder:

    adonsuf^h^l^m :
    rango


    adonsufhe :rango: ?

    Litteratur:
    ¤
    T. Looijenga, The runic inscription of Letcani spindle whorl.
    ¤ Ekstern Link: en.wikipedia.org - Ring of Pietroassa
    ¤ T. Looijenga, Runes Around The North Sea And On The Continent AD 150-700; Tesxt & Contexts





    HALSRING AV GULD, PIETROASSA, RUMANIA
    Halsring fra pietroassa
    Halsringen fra Pietroassa ble funnet i 1837, i Pietroassa nord-vest i Romania, ca 50 km syd for Satu Mare. Innskriften er datert til ca. 400. Ringen ble stjålet i 1875 og klippet opp i biter av guldsmed fra Bukarest. Halsringen ble heldigvis funnet, men den 7. rune er ødelagt av klippingen. Etter et foto fra Londons Arundel Society før den ble klippet i biter, viser at den tapte rune er en o-rune (Mees 2004)

    Innskriften lyder:

    gutani [?] wi hailag

    Litteratur:
    ¤ T. Looijenga, Runes Around The North Sea And On The Continent AD 150-700; Tesxt & Contexts


    ---- 00 ----






    RUNER FUNNET I FINLAND






    FI NOR1998;14
    Innskriften er ristet på en sandsten og er datert og datert til vikingtid.

    Innskriften lyder:

    ...si : raþi : ma... ...- · þorfas... ...

    ... Raði ma[ðr](?) ... Þorfas[t] ...

    Norsk: "... råd mann(?) ... Torfast ...".

    English: "... interpret man(?) ... Þorfastr ...

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤
    Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1998 side 14
    ¤ Tidligere signum: X FiNOR1998;14
    ¤ Koordinater: (59.94 ; 22.50)





    FI SAO1987;38 - TUUKKALA, HIRVENSALMI, HIRVENSALMI, S:T MICHELS HD, SÖDRA SAVOLAX, FINLAND
    Innskriften er ristet på en sølvspenne og er datert til 1000-tallet. Spennes form og navnene i runeteksten peker på at spennen har gotlandsk opphav.
    Innskriften lyder:

    botui
    (h)eui a mik


    Botvi. Hægvi a mik.

    Norsk: "Botvi. Hegvé eier meg".

    English: "Bótvé. Hegvé owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: X FiSAO1987;38




    Hurtiglinker til de andre kapitlene:
    |.Index.| |.Germanske.runer.| |.Eldre.Futhark.| |.Norske.runer.| |.Danske.runer.| |.Svenske.runer.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Svenske.runeinnskrifter.| |.Danske.runeinnskrifter.| |.Islandske.runer.| |.Grønlandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavøysruner.| |.Østerledsruner.| |.Runekalender.| |.Computus.Runicus.| |.Sigerdrivamål.| |.Rissing.| |.Symboler.| |.Historikk.| |.Lønnruner.| |.Runekasting.| |.Døden.| |.Blot.| |.Guddomsbevis.| |.Volvene.| |.Religionskiftet.| |.Fedrekult.| |.Drikkekultur.| |.Nidstang.| |.Primsigning.| |.Eventyr.| |.Reiseruter.| |.Handelsvarer.| |.Vikingskipene.| |.Navigasjon.| |.Mål.tid.vekt.| |.Våpen.| |.Boplasser.| |.Husdyr.| |.Familieliv.| |.Klassedelingen.| |.Lov&Rett.| |.Idrett.| |.Spill.| |.Navn.| |.Gloser.| |.Riker.| |.Konger.| |.Sagaklipp.| |.Hvordan.lage.| |.Fornminner.| |.Norrønt.språk.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Stavkirker.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Folk.i.Europa.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Film.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Litteratur.| |.Mjød.| |.Kultur.| |.Referanser.| |.Download.| |.Linker.| |.Kildetekster.| |.Odins.Trollsanger.| |.Webmaster.|

    Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
    A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


    Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2019


    Referanser - Kildelitteratur

    Opdateret d. 10.3.2019