Tolgetjødn, Sørhaug, på sydsiden av Ryfylkegt, Haugesund
Klebersteinsbrudd.

Litla Tolgetjdn, Sørhaug, ved Leirangergaten
Klebersteinsbrudd ca. 70 m syd for bruddet ved Tolgetjødn.

Lusamyr, gården Sørhaug i Skåre
To klebersteinsbrudd med ca. 200 m mellomrom.

Dam av Garde i Skåre
Klebersteinsbrudd på østsiden av hovedveien.

Ilibrotet på gården Veste i Skåre
Klebersteinsbrudd som med sikkerhet er svært gammelt.

Austerheim i Skåre
Klebersteinsbrudd i utmaka SV for søndre Dyrhaugen.

Sandmyr, Årabrot i Skåre
Klebersteinsbrudd i utmarka til gården Årabrot som med har sikkerhet tradisjoner fra vikingtiden. Bruddet ligger i sydenden av en myr der Kvednavatnet har gått inn.

Nora Grønevik i Skåre
Klebersteinsbrudd, noen m NV fra Sandmyrbruddet, som med har sikkerhet tradisjoner fra vikingtiden. Bruddene ligger helt ved sjøen slik at vannet når helt opp til dem når det flør

Tømmervik, Førland i Skåre
To klebersteinsbrudd ved gården Førlands.

Grønhaug i Skåre
Klebersteinsbrudd ca. 300 m NØ for bruddet Lusemyr.

Tofte nedre og øvre (g.nr. 15 - 16)
"Sledehidleren": Klebersteinsbrudd. Et 10 m langt brudd i gårdens utmark, ikke langt fra veien som fører til naustet ved Kvitbergvatnet.

"Hambagardshidleren": Klebersteinsbrudd ca. 10 m langt brudd 100 m til venster for veien opp til tunene, 4 - 5 minutter fra Kyrkjevågen og 500 m før første tun. Konkave groper etter gryteuttak.

Fugleberg (g.nr. 17)
"Tuftehidleren": Klebersteinsbrudd 300 m NØ for øverste tun på Tufte. 15 m dyp med 4 m bred åpning. Konkave groper etter gryteuttak. I bergveggen litt nedenfor er samme slags merker etter drift.

"Sauehidleren": Klebersteinsbrudd tett ved Tuftehidleren. 8 - 10 lang, 2 - 3 m dyp, 3 - 4 m høy ved åpningen. Vanlige driftsmerker.

"Bakkhidleren": Klebersteinsbrudd 30 min. gange fra Tuftehidleren. 40 m lang åpning, 3 - 4 m dyp. Det står tilbake pillarer til å stø taket slik at helleren ser ut som en søylegang.

"Palmehidleren": Klebersteinsbrudd 5 min. gange fra Bakkhidleren. 15 m åpning, men ikke særlig dyp. Vanlige driftsmerker.

"Little Palmehidleren": Klebersteinsbrudd med 2 - 3 m vid åpning, 5 m dyp og ganske lav.

"Areskorshidleren": Klebersteinsbrudd 10 min. gange fra Palmehidleren, rett opp for Eikjerset. 5 m bred. 10 m dyp og 2 - 3,5 m høy. Vanlige driftsmerker.

"Hedlebergshidleren": Klebersteinsbrudd 15 min. gange fra Areskorshidleren. 40 m vid åpning, 10 n dyp og svært høy. Vanlige driftsmerker.

"Ingeridshidleren": Klebersteinsbruddet ligger på et nes i Skutlevik, gjemt i skogen bak en berghammer. 5 - 6 m åpning, 5 m dyp og 3 - 4 m høy.

Netteland (g.nr. 29)
"Båthidleren": Klebersteinsbrudd ved en liten vik av Nettlandsvågen. 5 m bred åpning, 6 m dyp, mrd merker etter drift.

"Mannahidleren": Klebersteinsbrudd, 30 m langt, 100 m fra Hidlebergvikjo.

Eikeland (g.nr. 33)
"Hedlebergshidleren": Klebersteinsbrudd med 15 m åpning 200 m NV for tunet til Eikeland.

Berge Indre (g.nr. 46)
"Glohidleren": Klebersteinsbruddet er nå ødelagt av veien. Her har det vært stor drift, og det er funnet flere produkter av kleberstein i området.

Bru nedre og øvre (g.nr. 51 - 51)
Klebersteinsbrudd under en berghammer ca. 10 m fra landeveien og synelig fra denne. Spor av gammel drift.

Drage (g.nr. 42)
"Klebershidlren": Klebersteinsbrudd i skogen på østsiden av Hovden noed for Skutevik. Bruddet er 20 m bredt, 10 m høyt og 3 - 4 m dypt.

Drebrekke (g.nr. 21)
Neverhaug: Klebersteinsbrudd på Neverhaug i den bratte lien syd for gården

Svartvassleitet: Klebersteinsbrudd i fjellet syd for ghården Flatbø, nord for østre ende av Svartevatnet. Her er flere gryteemner i bergveggen.

Flatbø (g.nr. 18)
Klebersteinsbrudd 20 - 30 m øst for Gjetningselva. I fjellveggen er merker etter gryteuttak. Lenger oppe i lien, ca 150 m øst for samme elven er et brudd. Her står både gryteemner og grytetomter igjen i berget.

Kvaale (g.nr. 19)
Klebersteinsbruddet heter Klybrekko. Det ser ut som en stor hule inn i berget. Gryteenmer står igjen i bergveggen. Det skal være et par brudd til i lien.

Handegard (g.gr. 23)
Klebersteinsbrudd 300 m vest for Vassete, like ved en avfallshaug. Bruddet er ikke tilgjengelig.

Gravdal i Varaldsøy, Jondal
Klebersteinsbrudd av høy elde.

Måge (g.gr. 47)
"Raudesteinane": Klebersteinsbrudd. Ved Raudesteinane øverst i Kvitnådalen er det brutt kleber i store mengder i eldgammel tid. Der er minst 6 gruver som tunneler 40 - 50 m inn i fjellet. Her er en mengde grytetomter i fjellveggen.

"Gunnarskor": Klebersteinsbrudd. Det har vært arbeidet på mange steder her. På ett sted er det en gruve ca. 10 m inn i fjellet.

"Melingskor": Klebersteinsbrudd med en serie dagbrudd.

"Djuvet": Klebersteinsbrudd. På et sted er det en 5 m dyp gruve. Det er flere gruver her, men i de fleste har det gått ras.


Bleie indre, midtre og ytre (g.nr. 50 - 52)
Klebersteinsbrudd. På denne gården finnes det et brudd i Grjotskor ved Folgefonna.

Måkestad (g.nr. 54)
Klebersteinsbrudd. I hagen ved Kamstad er det et brudd hvor det har vært arbeidet en del.

Skjeldås (gr.nr. 92)
"Munnfushola": Klebersteinsbrudd. Her er to parallelt løpende ganger inn i fjellet i en bergvegg som vender mot NV, med en myr framfor. Stedet ligger NNØ for gården. Overalt i fjellveggen er der merker etter uttatte gryter.

"Eikekleiv": Klebersteinsbrudd. Ved Eikekleiv, 15 - 20 m ovenfor veien opp til gården er det en liten gruve med mange huggmerker. I bakken noen m fra gruven skal det være en stor stein med mange huggeflis og mislykte emner omkring.

"Heimebøen": Klebersteinsbrudd. Ved kanten av Heimebøen ca. 40 m opp fra tunet er det også arbeidet litt, og det sitter 2 - 3 grytetomter i bergveggen.

"Mellom Hovden og Skjeldeseter": Klebersteinsbrudd. I en li mellom Hovden og Skjeldeseter, på strekningen mellom Gurohaug og elven, er det flre åpne dagbrudd.

"Skjenafjell": Klebersteinsbrudd. I skjenafjell, omlag midt i lien ovenfor veien mellom Stølen og Tyssedal, 400 - 500 m nord for grensen mot Odda, finnes flere kleberforekomster med spor av virksomhet.

Aaerne (g.gr 35)
Klebersteinsbrudd vest for gården.

Apold (Aapaaldo) (g.gr. 36)
"Tussehola": Klebersteinsbrudd. Her har det sannsyneligvis vært et gammelt brudd.

Digrenes
Klebersteinsbrudd like ved Digraneelva, NV for gården, finnes en gammel gruve innover i fjellet.

Kvitne (g.nr. 39)
Klebersteinsbrudd. Om lag 100 m øst for stua på gården ligger et 8 m dypt brudd. Mellom Kvitne og Rymbil er det også et par brudd.

Skjeldviken
Klebersteinsbrudd. Høyt oppe i dalen på et sted kalt Vermaol (dvergmål) er det par steder hvor det er hugget kleber.

Skare (Skarde)
"Saltkleiv": Klebersteinsbrudd. Det er flere dagbrudd i Saltkleiv under gården Skare, ca. 18 km syd for Odda.

Fjellet mellom Skjeldås og Skjeggedal
Klebersteinsbrudd. Flere steder med spor etter virksomhet.

Mellom Hatvik og Molde
Klebersteinsbrudd. På grensen mellom gårdene Hatvik og Molde, ca. en km SV for Hatvik, på sydsiden av hovedveien, er et gammelt brud hvor det er hugget gryter.

Lysekloster
Klebersteinsbrudd. Ved Lysekloster er det et brudd ved veien et stykke nord for klosterruinene.

Vargervåg
Klebersteinsbrudd. Det er et eldgammelt brudd ved Vargervåg, på vågens nordside, umiddelbart ved havet.

Søfteland (g.gr. 8)
Klebersteinsbrudd. I gårdens nærhet er det flere kleberbrudd som i hvertfall går tilbake til middelalderen. Her ble det omkring 1900 funnet en verkstedplass med mange halvferdige og mislykte kleberkar og andre gjenstander.

Kirkhellaren
Hulemunningen er 32 m høy og 20 m bred og hulen har store rom 45 m innover i fjellet. Midt i rommet er det en klippe som kalles "alteret", og på høyre side er en avsats i veggen, kalt "prekestolen", men det finnes ingen opplysninger om at hulen har fungert som kirke. Hulen har muligens vært bebodd uavbrutt fra ca. 2800 f. Kr. ca. 500 e. Kr.. Ved bosetningens avslutning ble hulen benyttet som gravplass og 33 begravelser ble funnet ved utgravningene. Oldsakfunnene bestod av harpuner, pilespisser og nåler av bein, kniver, dolker, pile- og spydspisser av skifer, økser av grønnstein og småredskaper av flint, samt asbestblandet keramikk. Fra jernalderen bestod funnene av jernkniver, fyrstål, beinkammer, bronsesmykker, og fra middelalderen et stort jernsverd. Kirkhellaren er oppstått ved utvasking av bølgene, en prosess som begynte da havet sto 42 m høyere enn nå.

Rauhellaren
Rauhellaren ligger noe lenger sydvest i samme fjellvegg som Kirkhellaren. Åpningen er 4 m bred, men er ikke lett synlig, da en høy strandvoll blokkerer inngangen. Hulen er 25 m under taket og 30 m dyp. Bosetningen fant sted i tiden ca. 1000-500 f. Kr., og det ble bare funnet få oldsaker under utgravningene.

Trollhellaren
100 m vest for Rauhellaren er Trollhellaren som er øyas største hule. Fra inngang til bakvegg er den 128 m, høyden inne 35-40 m, mens bredden bare er 6 - 8 m. Selv om Rauhellaren og Trollhellaren er dannet samtidig, er det ikke funnet spor av bosetning her.

Stolphellaren
Stolphellaren ligger 100 m sydvest for Trollhellaren, men det er ikke funnet spor etter bosetning her.

Geithellaren
Geithellaren finner man om en går opp fra skolehuset vest for Sannaværets nordlige del. Geithellaren er 5 m bred, 13 m høy og 15 m dyp og ligger i dag 42 m over havet. Bølgene utvasket hulen i en 1000 årsperiode fra år 8 000 f. Kr. Ved utgravninger er det gjort noen få oldsaksfunn. Bosetningen fant sted i tiden ca. 1000-500 f. Kr., og det ble bare funnet få oldsaker under utgravningene.

Båthellaren
Båthellaren ligger i sydvestsiden av selve fjellet Trænstaven, nord for Sannaværet. Hulen er 16 m høy og 6 m bred i åpningen og er 42 m dyp. Hulen er blitt dannet i tidsrommet fra 7000 - 4000 år f. Kr. og ble derfor først tilgjengelig etter at menneskene hadde innvandret til øya. Det er kulturlag på gulvet, men systematiske undersøkelser er ikke foretatt.

Hellarvikjæ
Hellarvikjæ kalles området nedenfor Kirkhellaren mot sjøen og et stykke sørover til Hesthågan. Her er det innen et område på 270 x 180 m 31 synlige hustufter, samlet i flere tette grupper. 4 av disse er utgravd og viser bosetning fra ca. 2000 f. Kr. til starten av vår tidsregning. Funnene fra disse tuftene består av bein- og steinsaker og potteskår av de samme typer som i Kirkhellaren. Særlig må nevnes en elegant skulptur av et dyrehode, utført som håndtak til en skiferkniv. Husene har hatt stein- og torvvegger med et torvtak båret av 2 rekker innvendige stolper. Flere ildsteder ligger langs midten av gulvet. Likheten med jernalderhusene er påfallende. 10 andre tufter er runde, omgitt av jord- og grusvoller, som er ca. 2,5 - 3 m i innvendig tverrmål. De ligger 24-32 m o. h. og er formodentlig eldre enn de andre, ca. 3000-2000 f. Kr., men ingen av dem er vitenskapelig undersøkt.

Langhågan
Langhågan er navnet på en utgravd hustuft ca. 100 m syd for klippeknausen Hesthågan, oppe under fjellfoten, 27 m o. h. Huset har vært ovalt, 6 x 4,5 m stort. Veggen består av en lav steinvoll hvor det ble iakttatt spor etter 6 takbærende stolper, men ingen inne på gulvet. Midt på gulvet var et uregelmessig ildsted. Huset har en helt annen konstruksjon enn de i Hellarvikjæ. Funnene er primitive redskaper av kvartsitt, og bosetningen må være fra ca. 4000 f. Kr. Det er da det eldste hus som er funnet i Norge. Foran døren, som vender mot havet, begynner en brolagt vei som med avbrytelser kan følges 65 m nedover myr og svaberg til en båtstø som i dag er ca. er 23 m o. h. Et slikt vei- og støanlegg er helt enestående i norsk steinalder.
Litt: G. Gjesing, Trænfunnene, 1943. (En del av funnene er utstilt i Tromsø Museum.)

Litt.: Th. Sjøvold, The Iron Age Settlement of Arctic Norway I, 1962. P. Simonsen, Funn og Fortidsminner i Gildeskål og Beiarn, 1962. (Funnene fra Stangholmen er i Tromsø Museum.)

Ljønes, Skjerstad kommune
Gravhauger. Ljøneshalvøya ligger på vestsiden mellom Misværfjorden og Skjerstadfjorden. Innen gården Ljønes' område fantes tidligere 59 gravhauger, hvorav 48 eksisterer i dag, fordelt på 3 gravplassområder. Ljønes kan enten nås med ferge direkte fra Vågan på riksvei 80, eller man kan kjøre rundt vestsiden av Misværfjorden og komme sørfra til gården.

Litt.: Th. Sjøvold, The Iron Age Settlement of Arctic Norway I, 1962, P. Simonsen, Funn og Fortidsminner i Indre Salten, 1958. (Funnene fra Ljønes er i Tromsø Museum.)

Leivset, Fauske kommune
Offerplass og gravrøys. Den ligger på østsiden av riksvei 6, et par hundre meter sør for veiskillet, hvor veien til Leivset tar av mot vest. Ved grustakets sørside er ut mot veien en liten omrotet gravrøys fra jernalderen. Ved nordsiden av den, helt ut mot veien, ligger en offerplassen. 2 svære naturlige steinblokker ligger midt på en oval, åpen plass som er 6 x 10 m stor. Jordbunnen på plassen er sort og fet av aske og organiske offerrester. Rundt er en delvis nedrast mur av steinblokker. Muren er nå ca. 2 m bred og ca. 1 m høy, men har opprinnelig vært høyer. Offerplassen er ikke datert.

Mjønes i Bodin, Bodø bykommune
Gravhauger. På Skjerstadfjordens nordside, skyter en halvøy ut, og her ligger gården Mjønes. Veien til halvøya tar av fra riksvei 80 omtrent midt mellom Fauske og Bodø. Storøya kalles den indre del av halvøya mens den ytre delen kalles Lilleøya. I alt har det på Mjønes vært minst 25 gravhauger, men av de 17 - 18 bevarte er mange skadde og omrotete. De forteller om en rik og tett jernalderbygd, som korresponderer med den på Ljønes overfor. Det bør nevnes at gårdsnavn på -nes ofte tilhører det tidligste norske landnåm i Nord-Norge (ca. 200 - 400 e. Kr.). Dette tidlige landnåm har stor sett holdt seg til hovedleia langs kysten. Skjerstadfjorden danner her en unntakelse. Det er den eneste nordnorske fjord, hvor den norske bygd helt fra første stund strakte seg innover helt til fjordbotnen og delvis oppover dalene.

Litt.: P. Simonsen, Funn og Fortidsminner i Indre Salten, 1958. (Funnene fra Mjønes er i Tromsø Museum.)

Saltstraumen i Bodin, Bodø bykommune
Et besøk til den velkjente malstrømmen kan kombineres med besøk av fortidsminner. Det gode "straumfiske" har alltid trukket bebyggelse til seg. Det er flere steinalderboplasser på begge sider av Saltstraumen, men der ingen synlige minner om dettet. Dramatiske begivenheter utspilte seg ved Saltstraumen i 997, da Olav Trygvason overfalt og drepte høvdingen Raud den Ramme på Godøy. Povl Simonsen mener at sagaens Godøy er den nåværende Knaplundøy, og at høvdingegården har ligget ved Saltstraumen, som spiller en stor rolle i begivenhetene. Hverken kong Olav eller senere Snorre Sturlason har forstått malstrømmens natur, men tilskrevet fenomenene Rauds trollkyndighet. Dette var det som ga opphav til drapet.

Gravfeltet
I nærheten av trygdekassens kontorbygg i Uteid kan en følge et gjerde mot SV et par hundre meter frem til gravplassen. Her finner du en lav firkantet brolegging med en bautastein i midten og en i hvert hjørne datert til jernalderen. Syd for bautasteinene er stor langhaug som inneholdt 2 mannsgraver (jernsverd, 2 jernspyd, jernkniv, jernøks, gullfingerring, glassperle, deler av et belte med bronsebeslag) fra folkevandringstid og merovingertid. Rundt langhaugen ligger 6 - 7 små og mellomstore rundhauger. Alle haugene er av jord og sand. Her er også en stor samling steiner på flat grunn som muligens er rester av en skipssetning.

Offerstein
Dragseidet er eidet mellom Sagfjorden og Presteidefjorden, og her finner du en offerplass av samme type som ved Leivset i Fauske kommune. Følger man myrkanten vestover ned til stranden, finner en offerplassen i skogkanten.

Litt.: W. Slomann i Viking XXIII, 1959, s. 1 - 34. - H. E. Lund i Håløygminne IX, 1953, s. 71- 80 - sm. X, 1959, s. 244 - 250 - Stav. Mus. Årbok 1955, s. 101-107. (Funnene fra Vollmoen, Hagbartholmen og Bøanlegget er i Tromsø Museum.)

Balstad, Tjeldsund kommune
Vikinggrav med bautastein. Gården Balstad ligger 34 km nord for Lødingen og 19 km sør for Tjeldsundbrua ved riksvei 19. Her er en liten gravhaug i innmarken og på den en flat bautastein, 25 - 30 cm bred og 1,86 m høy. Det er flere, delvis utjevnete gravhauger rundt omkring i innmarken. Gårdsnavn med endelsen "-stad" er vanlig på nybrott fra vikingetid, og er er ofte kombinert med navnet til den første eier eller rydningsmann - i dette tilfelle kan forstavelsen "Bal-" være av mannsnavnet Bale. Men det kan også være etter guden Balder. Gudenavn som 0din (On-), Tor, Uller (Ull-), Tyr (Ti-) og Balder (Bal-) finnes ofte i nordnorske stedsnavn. Gravplassen på Balstad, og særlig graven med bautaen på, henger høyst tenkelig sammen med vikingetidens landnåm her, enten rydningsmannen het Bale eller har vært Balder-dyrker.

Kongsvik, Tjeldsund kommune
Røysgravplass. I Kongsviks sentrum krysser den gamle veien riksvei 19 i en spiss vinkel. Følger man "gamleveien" østover så langt den er kjørbar og enda et stykke videre ut i utmarka langs stranden nedenfor den høyden som Balstad ligger på, finner man et gravfelt. Mellom lyng og einerkratt er det her en 60 m lang, 7 m bred og 1,2 m høy voll av rullestein som er en langrøys. Litt vest for den er nedenfor veien en røys, 6 m i diameter. Enda litt lengre vest er en ny langrøys som er 15 m lang, 6 m bred og 1 m høy. I vestenden støter den sammen med en annen langrøys, 15 m lang og 4,5 m bred - som ligger på tvers, slik at anlegget blir T-formet. Røysene er ubevokste og uten jordlag over steinene. Det er en del opprotninger i overflaten slik at langrøysene virker som flere sammenhengende graver, men hullene er fra ny tid. Man vet intet om antallet, alderen eller arten av gravene. At stedet kan ha utgjort et politisk og økonomisk sentrum, viser både stedsnavnet Kongsvik og det at det på selve gården er gjort et sort gullfunn fra jernalderen.

Gimsøy, Lofoten
På øya Gimsøy i Lofoten finnes fornminnemonumenter som viser at øya engang har hatt en sentral, politisk stilling og vært hjemstedet for en rik og mektig slekt. Tre av medlemmene kjenner vi navnene på gjennom Gimsøy-runesteinen. Da den ble funnet i 1868 lå den i veikanten, og ble da bragt til Historisk Museum i Bergen. Runene sier: "Nokke, Åses bror, reiste denne gravrøys etter Næves slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse kjennelige steiner". Runesteinen er 1,7 m lang. (se "Gimsøymonumentet" på Vinje).
Litt.: Gerd Høst, Norsk Tidsskrift for Sprogvitenskap XVIII, s.290 - 342.

Borge, Vestvågøy kommune, Lofoten
Lofotr, Vikingmuseet på Borg i Borge. For over 1000 år siden var det et høvdingsete på Borg med et av de største husene vi kjenner fra vikingtiden. Huset som er 83 meter er rekonstruert. Museet har rekonstruksjoner av Gokstadskipet og en smie fra jernalderen. Åpent 23/05 - 31/8: Daglig kl. 10-19. Resten av året etter avtale. Adresse: Borg i Lofoten, Bøstad. Tlf.: 76 08 49 00. Ekstern link: Welcome to Lofoten - Norway

Leknes på Vestvågøy, Vestvågøy kommune, Lofoten
Leknesanlegget på Vestvågøy inne i selve tettbehyggelsen Leknes, på den sydvestlige del av Vestvågøy. Ta av fra riksvei 19 mot sydøst i den sydlige del av Leknes mot en fotballplass og et ungdomshus på høyre hånd. Straks før fotballplassen, helt i kanten av den og bare et skritt fra veien, finner vi de bevarte rester av Leknesanlegget. Det er her synlig 4 hustufter som ligger i en bue og er uten tvil rester av et større anlegg. De enkelte hus er 7,5 - 10 m lange og 3,25 - 4 m brede innvendig og begrenses av torvvegger. Funnene som er gjprt er fra folkevandringstid (ca. 400- 600 e. Kr.). Man vet at det har vært 4 tufter til der hvor veien går, og at minst 3 tufter ble rasert da fotballplassen ble opparbeidet. Det vites om rasering av gravhauger rundt anlegget, og også midt på sentralplassen skal det ha vært en haug. Leknes annlegget danner sentrum i et område med ca. 4 - 5 km radius, hvor jernalderminnene, særlig gravhauger, ligger uvanlig tett, noe som viser at området var en rik bondebygd helt fra landnåmsperioden før år 400. Gårdsnavnet Leknes bekrefter også dette, da navn med endelsen "-nes" ofte betegner gårder som ble grunnlagt før vikingtiden, og forstavelsen "Lek-" i betydningen !sportsplass" eller "stevneplass" er knyttet til sentrale steder av religiøs betydning.
Litt.: H. E. Lund, Håløygminne IX, 1953, s. 71 - 80. (Funnene fra Leknesanlegget er i Tromsø Museum.)

Holsneset, Vestvågøy kommune, Lofoten
Til Holsneset tar en av riksvei 19 i Leknes og kjører østover langs riksvei 815 til Fygle. I Fygle tar en av sydover mot Mortsund og Ure. Før Fygle skole tar man av vestover på Holsøyveien, som blir smalere og dårligere. Etter et par kilometer kommer man til et fiskebruk nede ved Leknesbukta, og derfra fortsetter man til fots på en sti sørover langs stranden. Ytterst på neset ligger den store nausttuften på Holsneset.

Ramsvik på Vestvågøy, Vestvågøy kommune
Gravhaug med bautastein. Tar av riksvei 815 i Fygle mot Mortsund og Ure, forbi Fygle skole, kommer man etter ca. 5 km til gården Ramsvik. Her i vestre veikant ligger en godtbevart gravhaug med 1,42 m høy bautastein, kalt "Pila", på toppen. Gravhaugen har fotkjede av stein helt rundt og utenfor den en ringgrøft. Ringgrøften er ødelagt av veien på den ene siden.

Molla på Værøy, Værøy kommune
Gravrøyser. Rullesteinsvollen Molla lgger på Værøyas nordvesthjørne. Strandvollen består av store rullesteiner og er ikke bevokst. Langs ryggen av vollen ligger 9 - 10 tunde ubevokste steinrøyser, hvor noen er omrotet. Det er gjort funn fra vikingtid, bl.a. et jernsverd og andre våpen. (Funnene er i Tromsø museum).

Hadsel prestegård, Hadsel kommune
Gravhauger. Du kommer til Hadselprestegård langs riksvei 19. Går man inn langs kirkegårdens sydside og så mellom våningshus og uthus, kommer man fram til et utsiktspunkt. Herfra ser man både gravfeltet ved Hadsel prestegård og til den lille holmen Risøy med sitt røysgravfelt. Begge gravfeltene er fra vikingetid som ved utgravinger gitt meget rike funn av bronsesmykker, jernvåpen, redskaper og smedutstyr. Fra utsiktspunktet går en vei til høyre og nedover til den nye riksveien, gjennom den tetteste del av gravfeltet som består av 7 - 8 godt bevarte gressgrodde gravrøyser. Nedenfor nyveien er to større rundhauger, men disse mer ødelagt, og ved veianlegget er en tredje fjernet. Følger man nyveien nordover og passerer veien til klokkergården nede ved sjøen, ser man enda 2 - 3 gravhauger på østre side. En av disse er en båtformet haug, 15 m lang og 4,5 m bred. Tilsammen er det over 20 gravhauger ute på Risøy og prestegården.
(Funnene fra Hadsel prestegård og Risøy er i Tromsø museum).

Hov på Langøy, Vesterålen, Hadsel Kommune
Gården Hov ligger ca. en kilometer øst for Sandnes fergeleie, på sørsiden av Langøya. Her er den runde bukta Råbogen. Det gamle navnet på bukta, "Snekkebogen", forteller om at bukta ha vært en glimrende havn og kanskje årsaken til bebyggelsen her. På det østre nesset er det 4 - 5 gravrøyser. På gården Rå ved østsiden av bukten har vært ca. 20 gravhauger og en flat brolegging med 4 bautasteiner i hjørnene som nå er borte, men funn vitner om bosetning fra ca. 400 til ca. 1050 e. Kr. Innenfor bukten, opp mot fjellfoten ligger 13 runde gravrøyser som er 3 - 8 m i diameter og ca. 0,5 m høye. Lenger vest er det minst 9 gravhauger ved fjellfoten. Området har hatt minst 52 gravrøyser, men idag er kun 27 er bevart. I området på nordsiden og østsiden av sommerfjøset oppe ved fjellfoten er 2 tufter fra jernaldren bevart, og en tredje på Lundhaugen. Nedenfor Lundhaugen finner vi to godt bevarte båtnaust, som ligger parallelit med åpne gavler mot sjøen. De er innvendig 12 og 14 m lange, 3 m brede, omgitt av jord og torvvegger. Området viser konturene av storgården Hov i vikingetid og tidligere. Ordet "Hov" betyr hedensk tempel, helligdom, hvor den hedenske gudsdyrkelse foregikk innendørs. Kanskje har hovet ligget på Lundhaugen, for her er det gjort funn som ikke vanlige på boplasser, men i graver. F. eks. kan nevnes 55 glassperler, 10 av dem importerte og 45 av innenlandsk tilvirkning, 2 spillebrikker, 14 spinnehjul og en del gryteskår av kleberstein, jernslagg og bronseslagg, en jernøks og flere bryner, og 2 forseggjorte og ornamenterte smiavlsteiner av kleberstein. Funnene tyder på at det har foregått mange aktiviteter her, mer enn bare vanlig beboelse. Navn på "Lund-" henviser ofte til hellige steder (jrf. hellige lunder") og det er nærliggende å tro at hovet kan ha vært her. I området er også en 9 x 12 m oval brolegning som vi ikke vet hva er benyttet til, men lignende steinsetninger har i S- og SV-Norge vært tolket som et horg - et utendørs kultsted under åpen himmel. Mye tyder på at gården Hov ved Snekkebogen ikke bare har vært en storgård, men også et religiøst sentrum.
Litt.: J. S. Munch i "Hofdasegl" 1960, hefte 4, 5. 106-114. (Oldsakene fra Hov og Rå er i Tromsø Museum)

Føre på Langøy, Vesterålen, Bø kommune
På vestsiden av Langøy og på holmene ved øyas sydvestside er mange og store gravplasser fra jernalderen. De fleste er grupper av gravrøyser. I 1955 gravde Tromsø Museum ut en slik gravplass på gården Føre, ca. 3 km syd for Strømme på riksvei 820. Mellom riksveien og sjøen, 300-400 m nedenfor veien, var det tidligere en langaktig rygg av flysand og i sandtaket fant man på en grav helt på bunnen av sanden. Utgravingen viste at det opprinnelig var bygd en rekke steinrøyser på flat mark i 300-årene e. Kr., men sandflukten skjulte etter hvert hele gravplassen. I 400-årene ble det anlagt ny rekke gravrøyser oppå den nye overflaten. Dette er andre eller tredje generasjon på stedet, men men sandflukten fortsatte, og snart var også disse gravene forsvunnet under sandmassene. En mannsgrav inneholdt jernsverd, 2 jernspyd, rester av skjold, leirkar, skjelett av en stor jakthund og en sverdslire med beslag av hvalbein. En kvinnegrav inneholdt tre hårnåler av bein og to av bronse, en ringsølje av jern, to spinnehjul, et leirkar, et glassbeger av romersk fabrikat og rester av et trekar med harpikstetning. I begge gravene var den døde lagt på en hjørnefell og lagt ned i en legemsstor steinkiste. Selve gravskikken er lik den vi finner på den sydlige del av Vestlandet, og derfra må innvandrerne være kommet, men funnet av mannens sverdslire viser at den spesielle nordnorsk gruppe av redskapstyper av hvalbein alt var begynt. En barnegrav fra folkevandringstid innholdt leketøy. I dag kan man på stedet se 4 - 5 av de utgravde steinkistene. De er omgitt av røysenes bunnlag av nevestore stein, nå synlig som en rund eller firkantet "brolegning", 5 - 6 m i tverrmål, og denne omgis igjen av en fotkjede av noe større stein. En av de firkantete gravene har små, oppreiste stein i hjørnene, og ved en annen ligger en kulerund stein, ca. 25 cm i diameter, funnet som toppstein i en røys. En slik steinkule kalles et "gravklot".
Litt.: P. Simonsen i "Ottar" nr. 20, 1959, 5. 3 - 8. Th. Sjøvold, The Iron Age Settlement of Arctic Norway, 1962, s. 75 - 81. (Funnene fra Føre er i Tromsø Museum.)

Flatholmenen i Steinlandfjorden, Vesterålen
Gravfelt. Flatholmen er ikke landfast, og en kan derfor bare komme dit med båtskyss fra gården Steinland ved på riksvei 821, mellom Frøskeland og Myre. På Flatholmen ligger et gravfelt med 15 gravhuager. 7 av disse er vanlige runde steinrøyser, 6 - 10 m i diameter og 1,2 - 2 m høye. Det er gravd i toppen i flere av dem, og en kan se en åpen steinkiste. De øvrige 8 gravhaugene er båtformete. De er spissovale steinsetninger, 0,5 - 1 m høye og er helt plane oppå. Kantsteinene og de større stevnsteinene viser tydelig den ovale form, men ellers er gravene gressgrodde. Skipenes lengde varierer fra 7,5 m til 14 m, bredden er 3,5 - 4,5 m. I en av dem er det nå synelig en liten steinkiste eller steinkasse som innvendig bare måler 40 x 60 cm vid og 30 cm dyp. Steinkassene er vaneligvis plassert midt i båten og rommer ubrente bein av den avdøde. Om de bårformete røysene på Flatholmen skal oppfattes som symbolske skip, eller om det her er begravd et virkelig skip, kan først en utgraving vise. Gravplassens alder er sikker, men antakelig er den fra vikingetid. Alle båtgravene er omtrent likt orientert ved at de stevner mot nordøst. Både båtgravene og de runde røysene er som regel omgitt av en fotgrøft.

Andøya, Vesterålen, Andøya kommune
Andøya er en 490 km² stor, langstrakt øy i Vesterålen, ytterst mot Nordishavet. Øya har store myrstrekninger som i våre dager ikke er jordbruksbygder, men funn har vist at det i jernalderen og middelalderen var bl. a. bosetninger i myrområdene på Andøyas østkyst, noe som antakelig skyldes at myrene på Andøya i tiden 800 - 1200 ikke vært så bløte som i dag. Øya er rik på fortidsminner. I følge sagaene skal det på Andøy ha vært et kongerike kalt Omd, som er Håløygjarlenes opprinnelige ætteland. Det er da tenkelig at Åseanlegget har hørt til dette høvdingesete. Snorre regner opp 22 konger og jarler i Omd, men bare tre slektledd kan betraktes som historisk sannsynlige. De skal ha regjert i tiden ca. 550 - 6OO e. Kr. Den eldste av dem var kong Godgjest, som mistet livet ved Ramsså nær Andenes.

Bømarka
Bømarka fortidsminneområdet måler ca. 500 m i øst-vestretning langs fjellfoten i et ca. 300 m belte ut til myrkanten. Området er for det meste bevokst med spredt bjørkeskog, men innholder rester av to jernaldergårder og en middelaldergård - i alt 16 tufter og 43 graver, foruten mange hundre meter steingjerde. Området er det best bevarte og mest uberørte av de nordnorske gårdsanlegg fra gammel tid. Naturen omkring understreker sterkt fellesskapet med de tilsvarende anlegg på Jæren. Kjør riksvei 82 nordover fra hurtigruteanløpet Risøyhamn, og sving av til riksvei 822 mot vest og fortsett mot gården Bø på øyas vestside. Ta av et par kilometer før Bø til høyre inn på utmarksveien som følger fjellfoten østover til området som kalles Slettan. På vestsiden av bekken og opp mot fjellfoten ligger et område med åtte små hustufter fra middelalderen, men her er også 6 gravhauger slik at bosetningen på Slettan må åpenbart gå tilbake til førkristen tid. Til Slettan hører også et større område østover langs fjellfoten, delvis inne i et tett granplanting, og derfra nedover helt til myrkanten. Spredt over dette området ligger 3 større hustufter av jernalderkarakter, seks gravhauger hvor den største og best bevarte er i kanten av plantefeltet og steingjerder som innrammer flere åkerteiger. I den østlige del av Slettan stiger terrenget opp til et platå som stikker ut fra fjellfoten mot myren som en bred tunge som kalles Bakkan. Bakkan er begrenset av gamle steingjerder, og innenfor finner vi 5 hustufter, 28 gravhauger og mot SØ er en stor rektangulær brolegging. Den største tuften er 45 m lang. Haugene varierer fra små røyser til store rundhauger. Videre østover hvor det er det smalt mellom fjellfoten og myren, er to gravrøyser oppe i foten av steinuren.

Åse på Andøy
Høvdingetun. Om man kjører langs Andøyas østkyst på riksvei 82 nordover i ca. 10 km fra Risøyhamn kommer man til bygda Åse. 2 km før selve Åse går en sidevei til høyre ned mot havet. På nordsiden av den er det tett ved hovedveien og ute i en bløt myr et stjerneformet tunanlegg av samme type som de to på Engeløy. Sentralpiassen er oval og ca. 20 x 27 m stor. Rundt den ligger radiært 14 hustufter med inngang i de indre gavlene. Hvert hus har vært innvendig ca. 8 m lange og 2,5 m brede. I dag ser man nå 1,5 m brede jordvoller som viser at husene hadde felles langvegger. Funn har ikke gitt bevis for hvorvidt anlegget tilhører folkevandringstid eller vikingetid, men de fleste tegn viser mot folkevandringstid (ca. 500 e. Kr.). Etter den alminneligste oppfatning, men allikevel usikker, tilsier at slike anlegg har vært hirdkaserner til de lokale høvdingeseter. Det er ikke usannsynlig at Åseanlegget kan ha vært kaserne for kong Godgjest stående militærstyrke.
(Funnene fra Åseanlegget er i Tromsø Museum).

Dungan
1,5 km nord for Åseanlegget tar en sidevei av fra riksvei 82 opp mot fjellet. Den fører fram til gardshaugen "Dungan", som ligger ved, men ikke helt inn til fjellfoten. Funn viser at bosetningen er fra middelalderen. Opp mot fjellfoten er det litt lenger nord en gravhaug (med et moderne steingjerde over), og i motsatt retning liiger en holme i myra litt utenfor fjellfoten, med 14 gravhauger og minst en hustuft. Enda lenger sør på en annen holme ligger en delvis ødelagt haug. I alt er her 27 - 28 tufter, 44 - 47 hauger og en steinkrets som antakelig er restene av 1 eller 2 folkevandringstidsgårder og muligens en gård, eller en seter, fra middelalderen. Stedets gamle navn, Liland, er bevart i flere naturnavn i omegnen. Gårdsnavn på -land tilhører den eldste fase av det norske landnåm, 300 - 500-årene, og støtter arkeologene i den oppfatning at den norske innvandring til Nord-Norge kom fra Jæren.

Bønna
Bønna fortidsområdet ligger 200 - 300 m nord for Dungan. På en holme i myren ligger 6 - 7 hustufter av ren jernalderkarakter, to av dem henholdsvis 15 og 20 m lange. På holmens sydende er det to gravhauger. Tett nord for holmen skyter fjellfoten en halvøy ut i myren med 19 - 20 hauger, og på holmen "Bønnhola" mot NØ er det 5 - 7 hauger, samt en svær naturlig steinblokk med en steinkrets rundt. Det er uvisst om disse 25 - 28 haugene er gravrøyser eller rydningsrøyser.

Haugnes
Bautastein. 5 km sør for Andenes ligger fiskeværet Haugnes, og i den sydlige utkant av Haugnes står en 1,5 m høy bautastein fra jernalderen i østre veiside.