FASTE OLDTIDSMINNER DU KAN BESØKE
EKEBERG
Ekeberg er rikt på oldtidsminner. Ved Sjømannskolen i Ekebergsåsen ligger et helleristningsfelt og på Ekebergsletta ligger et stort gravfelt med 65, riktignok til dels lave gravhauger som kan være vanskelige å skjelne i skogens halvmørke. Disse haugene er ikke undersøkt. Like ved finnes to steinsetninger, dvs. reiste steiner som markerer en grav - en i skipsform og en i sirkelform. På Ekeberg er det også minst 12 skålgropfelt med til sammen ca. 260 skålgroper fra bronsealderen, samt rester etter bygdeborger. På Brannfjell finner du et skålgropfelt. Se kartet under.
Ved Sjømannskolen
Helleristninger. Du finner flest dyrefigurer, hvorav to med sikkerhet kan bestemmes som elgkoller. De andre dyrefigurene er vanskelig å bestemme, men er trolig elg og hjort. En enkelt fugleliknende figur tyder på at det også har vært drevet fuglefangst.
Det er også ristet en menneskefigur på feltet og denne er Oslos eldste menneskefigur. En langstrakt, spissoval figur med fem tverrstreker er tolket som en klappfelle, formodentlig anvendt til fangst av elg og annet større vilt. Feller av liknende form er en sjelden gang kommet for dagen under torvtaking i myrene.
Trekk som man finner på mange helleristninger som tilhører jegerkulturer - såkalte veideristninger - er hva vi ser her, et miljø med vilt, fugl og fangst. Blant annet går en tydelig fure fra munnen og ned igjennom halsen til brystkassen hos flere av dyrene og som her ender i en poseformet utvidelse. Hos en del naturfolk har nettopp tegning og ristning av dyrefigurer med en slik livslinje ned gjennom halsen til hjertet (som poseformen forestiller), hørt med til de jaktmagiske forberedelsene.
Som regel tenker en seg at veideristningene er hugget som et ledd i en magi som tar sikte på å sikre jaktlykken på en enkelt eller kanskje flere ferder (jaktlykkemagi). Det ligger jo nær å tenke seg at den magiske kraften kunne fornyes, slik at en figur kunne brukes flere ganger.
Men det foreligger også andre tolkningsmuligheter: huggingen av figurene kunne være et magisk hjelpemiddel til å holde viltbestanden ved like, slik at ikke selve næringsgrunnlaget sviktet (formeringsmagi). Også dette har vi paralleller til hos naturfolkene. På den annen side, hvorfor skulle ikke dette urfolket i Oslo være så sammensatt at de kunne kombinere disse to tanker? Men uansett, vi vet ikke noe sikkert om disse tre teorier har noen rot i virkeligheten. Dette urfolket har desverre ingen overleverte skriftlige kilder vi kan øse av.
Det er grunn til å tro at helleristningen ved Sjømannskolen har sitt opphav i en magi som var kjent over store områder i lange tider. Hensikten har vært å frembringe mest mulig jaktlykke, på magisk vis. Klappfellen antyder lokkemagi - elgene skulle gå i fellen. Men i og med at helleristningsfeltet domineres av elgkoller, kan dette også være utrykk for en formeringsmagi. Figurene kan ha hatt som tilleggshensikt at viltbestanden ikke skulle forsvinne.
Beliggenheten av feltet kan tale for en slik sammenheng. Fra Østmarka, det store villmarksområdet nord og nordøst for Ekeberg, hvor elg og annet vilt streifer om den dag i dag, kan det i gammel tid ha gått et dyretrekk frem til kanten av Ekebergplatået, hvor figurene finnes, og så videre ned til det lille dalsøkket forbi Sjømannskolen til Kongshavn nede ved fjorden.
På bakgrunn av stilhistoriske trekk er feltet ved Sjømannskolen datert til neppe yngre enn tiden omkring 1000 f. Kr., men er på den annen side antakelig ikke eldre enn omkring 2000 f. Kr. Den tilhører i alle tilfeller et tidsrom da det eldste jordbruk allerede hadde vunnet innpass i Oslodalen. Ekebergristningene er de eneste kjente veideristninger i Oslo, alle de andre tilhører jordbrukskulturen og er trolig yngre. (Sverre Marstrander, Fra "Oslodalen fra fangstsamfunn til industri", 1973)
Ta trikken (19 Ljabru eller 18 Ljabru) og gå av på Sjømannskolen. (Gå over Kongsveien mot Sjømannskolen og følg veien som går til venstre for Sjømannskolen, og du vil finne dem på venstre side bare etter 30 m. Herfra kan du følge Jernalderstien videre forbi Ekeberg restauranten - en merket turvei med opplysningsskilt flere steder langs ruta. Du vil bli guidet fram til oldtidsminnene på Ekeberg og ender opp ved Rideskolen / Ekeberghallen.)
Se kartet under ved (7) merket.
Ekebergsletta og Brannfjell
(1) Jernaldergårdens plassering. (Med utsikt over Oslo.)
(2) Skålgoper på gressplenen. (Se etter svaberg.)
(3) Skålgroper.
(Følg stien som går vestover fra Ekeberg hovedgårds hovedbygning og følg den ca 200 meter over sletta ut av campingplassen og ta til venstre inn på skogsveien. Etter ca 200 meter finner du et svaberg ved skogsveien. Der finner du mengder av skålgroper.) Bilde fra et av skålgropfeltene
(4) Gravhauger, skipssetning. (Like ved skålgropene ligger noen små gravhauger fra jernalderen spredt rundt i skogholtet. De kan være vanskelige å se fordi de er lave og bare et par meter i tverrsnitt, men de er der. Skrått over veien ligger skipssetnigensgraven - dvs. steiner som markerer et symbolsk skip ved steiner satt i form som et skip. På stedet finner du et opplysningsskilt.)
(5) Gravhauger. (Ca 200 meter lenger bort ligger veien ligger et par større gravhauger. Krateret på toppen av disse gravhaugene vitner om gravplyndring.)
(-) I parken ved rideskolen er det flere skålgropfelt. Se etter svaberg.
(6) Vardefjell, skålgroper og et ristet tegn som ligner en M-rune. (På andre siden av Ekebergveien i forhold til ovenfor nevnte oldtidsminner, på Brannfjells høyeste fjellkam, rett ovenfor Sanitetsforeningens hytter, ligger noen skålgroper. På Brannfjell finner du også tegnet som kan være en M-rune.)
Under den vertikale bergflaten på Brannfjell som det M-runeliknende tegnet er ristet i, er det ordnet steiner på en slik måte at de kan ha vært fundament for vedstokker. Man antar at her har vært en signalvete (varde), klar til å tennes på hvis en mulig fiende ble observert i Ryen-området, der en av de viktigste innfartsveiene til Oslobygda gikk. En annen vei fra Romerike kom også ned i nærheten. Alderen på det M-runeliknende tegnet og de to menneskelignende figurene er uviss, men det er eventuelt tale om en rune fra den yngre runerekken. Runen kan da være fra yngre jernalder, men den kan like sannsynlig være ristet i middelalderen. Denne M-runen er i såfall Oslos eneste rune i fjell.
Vi vet at det har vært, og delvis fremdeles er rester av 3 bygdeborger på Ekeberg. Flere slike bygdeborger er uttrykk for ufredstider i Osloregionen i jernalderen, men det er som regel ikke godt å vite når disse skansene av sammenstablende stein , såkalt tørrmur ble bygd. Det kan ha foregått over en relativt lang periode. Man regner 350-500 e. Kr. som det sannsynligste, etter de få funnene inne i bygdeborger som er gjort ved arkeologiske undersøkelser andre steder. Men enkelte funn kan tyde på at bygdeborgene kan ha vært i bruk i yngre jernalder,
BLINDERN
Delvis inne i vestibylen og delvis utenfor Kjemisk institutts bygning på nedsiden av Blindernveien ligger et helleristningsfelt fra bronsealderen. Det består bl.a. av to båtfigurer med «mannskapsstreker», 30 fotsålelignende figurer og 9 andre figurer det ikke har vært mulig å tyde.
Den vanligste figuren innen gruppen jordbruksristninger, som denne type helleristninger kalles, er de skålformede fordypningene som finnes på Blindernristningene i et antall av ni.
Fotsålene er kanskje symboler for en personifisert guddoms hellige fotavtrykk, til velsignelse for alt levende. Og i det jordbruksmiljøet denne helleristningen ble til, vil det si folk, fe, åkervekster og kanskje også jaktbart vilt, fugler og fisk. En figur som ikke tidligere er tolket, ser ut som en bronselur, noe som understreker det religiøse ved helleristningsfeltet. Syv sirkelsymboler kan være fremstillinger av solen.
STOVNER
Oldtidsvei med gravrøyser bak Stovner videregående skole. Skilt med kart ved hestejordet bak Øre Fossum gård. Oldtidsveien har samme trasé som Olaus Fjørtofts vei. På Stovner finnes det også en annen røys på gnr. 102's grunn. Den ligger 50 meter sydøst for den nordre delen av undergangen under en motorveg. Mot vest er det utsikt til Karihaugen. Gravrøysa er godt synlig i terrenget og ligger på en lav bergrygg. Røysa er delvis dekket med lyng og mose. Det er mulig at denne røysa er identisk med en røys registrert på Høybråten som er oppført under Stovner gnr. 102.
Fossumberget eller Bjerget
Bak Øvre Fossum gård er det et rent skålgropfelt. De tre skålgropene er hugget i et forholdsvis flatt berg som heller svakt mot nord-vest. Du finner lokaliteten på svabergene i nærheten av skiltet som viser oldtidsveien bak Øvre Fossum gård.
Skålgropenes betydning er et av arkeologiens store mysterier. De har vært tolket som offergroper, solsymboler, stjernetegn og flere sammen til og med som gjengivelse av stjernebilder. Andre har tenkt seg dem som tegn for kvinnekjønnet (altså et fruktbarhetssymbol), hellige tegn for ild osv.
Det er ikke sikkert at skålgropene (man antar at de har vært brukt i en bondekultus) nødvendigvis er fra bronsealderen. Man har sterke indikasjoner på at det var nokså vanlig å lage dem i alle fall i eldre jernalder. For øvrig bør det nevnes at berget på stedet er av en ganske bløt bergart og at man finner figuren av en liten pike som er ristet inn, gjør at man føler stor usikkerhet når man tenker på dateringen av skålgropene. Skikken med å hugge skålgroper kan være av nyere opphav, men kan på den annen side gå helt tilbake til bronsealderen.
SMEDSTUA
På Smedstua av Fossum Øvre er det også en kombinasjon av oldtidsvei og gravrøyser, nemlig 2 gravrøyser som ligger tett ved en tydelig sti (oldtidsveien over Gjelleråsen). Den ene av røysene har et søkk i toppen, det tyder på at det har vært gjort innbrudd i den. De andre fortidsminnene fortsetter langs veien inn i Skedsmo kommune.
GAUSTAD
I parken bak SINTEFs bygning i Forskningsveien 1, ved blomsterbedene, er det et rent skålgropfelt. Skålgropene er opptil 10 cm brede og dype. De skålformede fordypningene er den vanligste figuren innen gruppen jordbruksristninger.
Bilde fra av skålgropfeltet
GRØNLIÅSEN, HAUKETO / PRINSDAL
En oldtidsvei kan i dag følges tydelig på Grønliåsen i Prinsdal og videre sørover gjennom Oppegård. Kom man sørfra, fortsatte man nordover mot Ekeberg og så ned mot Oslo. På Grønliåsen er den gamle oldtidsveien markert med restene av syv gravrøyser fra oldtiden. Det har ikke vært mulig å tidfeste disse nærmere enn mellom bronsealderen og vikingtiden. De fleste gjetningene går ut på en datering til eldre jernalder.
Lysløypa bak Prinsdal skole og Prinsdalbanen krysser oldtidsveien på på to steder - en gang lengst i nord og en gang litt sydøst for Prinsdalsbanen.
ELLINGSRUD
På Ellingsrud ligger en delvis utrotet røys på nordenden av platået på åsen Skansen øst for gamle Strømsvei og omtrent 100 meter sydøst for Sørli. Røysa er bygd av skarpkantet stein som har temmelig forskjellig størrelse. Den ligger på et berg ved en sti. En annen røys ligger også på Ellingsrud. Formasjonen er temmelig utflytende, og er usikkert som fortidsminne.
RØVERKOLLEN, ROMSÅS
På Røverkollen under Romsås ligger det en rekke gravrøyser langs den gamle veien til Nittedal. Noen av røysene er dessverre ganske ødelagt. Man har lett etter borgmurer ved røysene, men ikke funnet noe som tyder på bygdeborg. Røysene ligger nord for Romsåsfeltet og øst for Steinbruvatn på et høytliggende sted med glissen furuvegetasjon. Det er god utsikt til alle retninger. Røysene ligger således vakkert til. Dateringen er vanskelig - det mest sannsynlige er eldre jernalder.
NORDRE SKØYEN HOVEDGÅRD
En godt bevart gravhaug ligger nord for hovedbygningen på høyden bak Hellerud T-banestasjon. Gravhaugen, som ligger med god utsikt over Oslo, er ikke undersøkt.
Bilde av gravhaugen.
Ta T-banen (2 Ellingsrud eller 3 Mortensrud) eller bussen (21B Bøler, 76 Bøler/Holmlia) og gå av på Hellerud T-banestasjon.
SØNDRE SKØYEN GÅRD
Her finner du en gravhaug, men den er svært vanskelig å finne.
OPSAL HOVEDGÅRD
I hagen til Opsal Hovedgård er det en skadet gravhaug. I forrige århundre ble toppen av gravhaugen valset bort og det ble bygd et lysthus oppå. I dag fremstår haugen som en liten sirkelrund forhøyning, ca 1/2 meter høy, med en hekk rundt. Et par trappetrinn fører opp på plattingen hvor det er plassert hagemøbler. På haugen står også en flaggstang. Gravhaugen hadde i sin tid utsikt mot Østensjøvannet.
PÅ BJØLSEN VALSMØLLES GRUNN
Bare en gravhaug er påvist i indre by, og det er samtidig den eneste man kjenner til med beliggenhet nær Akerselven. Det er en rund haug som du finner bak trappegelenderet ved Bjølsen Valsemølle.
ØSTRE SOGN
To fine gravhauger ligger på østre Sogn. Den ene kalles Slottshaugen og ligger i nærheten av Studentbyens administrasjonsbygning.
VED LANGERUD SYKEHJEM (Skullerudveien 45)
Ved Langerud sykehjem (Skullerudveien 45) sør for Østensjøvannet kan man se et stykke av en oldtidsvei. Langs den er det hele ni gravrøyser under bjerketrærne. Oldtidsveien er synlig over flere strekninger. Men det er vanskelig å se annet enn en sti i en vanlig skog.
OM NOEN LØSFUNN I OSLOOMRÅDET
RODELØKKA KOLONIHAVER
Oslos eldste boplass er funnet i det nåværende Rodeløkka Kolonihaver. Her har det ligget en fangstboplass tilhørende Nøstvetkulturen. Det ble her funnet steinøkser, slipeheller, redskaper av flint, avslag av flint og bergart, - dessuten trekull og østersskall.
ØSTERHEIMVEIEN 5 PÅ DISEN
Her har vi et av landets aller fineste funn fra den eldste jordbrukstiden - to flintøkser og en del av en brukket øks og en stor flintklump. De fire gjenstandene må ha vært en samlet nedleggelse i eldre del av yngre steinalder.
Den største av øksene er nesten 40 cm lang, den andre hele øksen er 39 cm lang. Begge øksene er utsøkt vakre arbeider. Enten er Disen-funnet et offerfunn eller et depotfunn, om dette strides ekspertene. Øksene, som kalles tynnakkete økser og er typiske for den eldste delen av yngre steinalder, må ha representert en stor kapitalverdi. De harde flintøksene var mer effektive enn steinøkser, som sikkert brakk lettere ved hogging av trær.
Flint kunne ikke hvem som helst få tak i. Flint finnes ikke naturlig i Norge. Enten måtte folk kjøpe den sydfra eller de måtte finne flint på havstrendene, flint som var brukket løs fra kalkfjell på danskekysten og ført med strøm og havis til våre strender.
Flint var således en stor gave til den gud man måtte tro på i steinalderen, men samtidig også en kapitalverdi man burde gjemme bort, en verdi som alle ville ha tak i, om de kunne få anledning til det. Det er altså vanskelig å fastslå om Disen-funnet er lagt ned som en offergave eller som et depot.
SANNERGATA
I Sannergata er det funnet en grav fra ca. 2000 f. Kr. Den døde har fått med seg en flintøks og en stridsøks av stein som gravutstyr.
NILS JUELS GT. 13
Ved en tilfeldighet ble det, under graving i Nils Juels gt. 13 i 1933, funnet en rullestein som hadde en helleristning. Helleristningen viser et fartøy med oppsvungne stavner og en rekke streker over relingskanten. Båtristningen er trolig fra yngre bronsealder (1000 - 600 f. Kr.). I dag er steinen på Historisk Museum i Fredriks gt. 2.
Båten er tydeligvis forsterket med en kjølstokk og relingsstaurer og det er disse som ender i stavnforlengelsene. Relingsstrekene, som i hovedsak er ordnet i par, kan være en skjematisk gjengivelse av et mannskap som har padlet båten. En av disse «mannskapsfigurene» har en svungen utvekst, som man tror gjengir en bronselur. Dette kan tyde på at figuren var laget i forbindelse med religionsutøvelse. Bronseluren var et viktig instrument under bronsealdersamfunnets religiøse seremonier.
AKERSGATEN
I Akersgaten er det funnet en gullbrakteat (medaljong etterlignet mynt, trolig brukt som amulett og hengt i en snor rundt halsen). Brakteaten er fra 500-tallet e. Kr.. Gullbrakteaten fra Akersgaten er en etterligning av en bysantinsk mynt.
MADSRUD ALLÉ
En rund bronsespenne med fire såkalte gripedyr som dekorasjon og en opprinnelig innlagt, men senere tapt edelsten som sentral utsmykning, ble funnet i Madserud allé. Derfra stammer også to gullringer som ble funnet sammen, den ene til å klippe biter av for å veies opp på skålvekter og verdisettes. Ringene er trolig fra 400- eller 500-tallet e. Kr..
De har en samlet vekt på 241 gram og kan ha blitt gravd ned i all hast, kanskje i en ufredstid. Av en eller annen grunn ble den verdifulle kapitalen ikke hentet fram igjen av eieren. Her skal det presiseres at det i et tilfelle som dette, dreier seg om en meget stor verdi.
ØSTBYFARET 16 PÅ OPPSAL
I Østbyfaret 16 på Oppsal ble det under arbeid med å grave et murfundament omkring 1950 funnet en romersk denar, en sølvmynt, fra ca. 95-100 f. Kr..
TÅSEN
I 1834 ble det gravd ut en kjeller på Tåsen. Da kom man over terninger og spillebrikker. I Eddadiktene heter det at brettspill var tidsfordriv for guder. Sammen med spillet ble det funnet en spydspiss fra eldre jernalder - men referansen i Eddadiktet viser jo at slikt tidsfordriv også holdt seg i vikingtiden og middelalderen.
TVETENVEIEN PÅ BRYN
I 1988 ble det funnet et vikingtidssverd og en våpenøks fra en grav under byggearbeid i Tvetenveien på Bryn. Graven tilhørte en mann som døde på 800-tallet.
VÅLERENGA
På Vålerenga lå gården Volin, og funn av tre sverd fra vikingtiden viser at her lå et gravfelt. Litt lenger opp, på Etterstad er det også gjort funn av graver.
TEISEN
Teisen-funnet ble gjort i 1844. Det består av to halsringer, biter av ringer til veiing og betaling, samt 16 mynter, alt av sølv. Hele funnet veier 514,7 gram. Denne vekten er litt over gjennomsnittet for norske sølvskattfunn fra vikingtiden. Myntene er arabiske (kufiske), de fleste preget i Samarkand og Bagdad mellom 776 og 932 e. Kr.. Det er trolig at sakene ble gjemt bort, kanskje på grunn av uro, omkring 950. Med litt fantasi kan man tenke seg at de ble gjemt under et husgulv (det ble funnet spor etter et nedbrent hus på funnstedet) i de urolige 960-årene, da Gunhildssønnene og den danske kongen Harald Blåtann okkuperte Viken.
BÆRUMSVEIEN 7 PÅ ULLERN
I 1944 ble det funnet en frankisk dinar under hagearbeid i Bærumsveien 7 på Ullern. Den gjennomhullede mynten ble båret som hengesmykke og er preget mellom år 814 og 840 e. Kr..
BYGDØY, Oscarshall
Noe av det fineste fra yngre jernalder er en oval bronsespenne fra merovingertiden (ca. 550-800). Den ble funnet ved Oscarshall på Bygdøy.
GAMLEBYEN, Kongsgården
I 1963 ble det under arkeologiske utgravninger funnet seks sølvmynter under Kongsgården. Myntene befant seg i en klump og var kanskje deler av en større skatt som ble gravd ned etter ca. 1038. De seks myntene er fire angelsaksiske penninger fra ca. 1009-40 og to tyske penninger fra ca. 983-1020/50.
LILLEAKER
Mer enn 131 jernbarrer ble funnet under arbeid med Liull idrettsplass på Lilleaker. Det var flere barrer, men disse er gått tapt. Også barrefunnet kan tyde på en urolig tid. De bevarte barrene har en samlet vekt på 16 kilo og viser at jern ble brakt til Oslo for videre bearbeiding og salg. Jernbarrene fra Lilleaker kan være fra vikingtiden, men også fra middelalderen. Også Lilleaker-barrene representerer en verdi over det jevne.
KLEMENSGATE 2
Under utgravninger på Mindets tomt og Søndre felt i Klemensgate 2 et steinkast nord for Klemenskirken, ble det i 1970-71 påvist rester av gammel bebyggelse. Disse bygningene ble etter dateringene å dømme oppført en gang mellom 1025 og 1050.
ST. HALVARDS PLASS
I 1927 ble der under tunnelgraving på St. Hallvards plass i Gamlebyen funnet to romerske mynter, den ene preget i år 241. Mynt som betalingsmiddel kom ikke i bruk i Oslo for omkring 1050.
GRAVFELTER I BYEN
Gravhauger - alle fra hedensk tid - er det flere av i Osloområdet. Mange av dem er ennå ikke utgravd. Mange gravhauger er forsvunnet på grunn av bygging, mens andre gravhauger er vanskelig tilgjengelig fordi de ligger i villahager eller på annen privat grunn. Samlet vurdert gir gravhaugene et inntrykk av et jevnt og solid bondesamfunn i Osloområdet i jernalder og vikingtid.
Det lå en rekke større og mindre gravfelter i Oslo. På Ekeberg ligger et stort gravfelt med 65 riktignok til dels lave hauger som kan være vanskelige å skjelne i skogens halvmørke, samt to steinsettingsgraver. Disse haugene er ikke undersøkt.
I området nord for Gamle Aker kirke, der den bortkomne gården Aker lå, kan et av de aller største gravfelt vi kjenner til på Østlandet ha ligget. De eldste gravene her er fra slutten av 700-tallet, eller sen merovingertid. Her lå et stort gravfelt som strekker seg fra Schwensens gate over St.Hanshaugen og nordover Geitemyrsveien til Nordre Gravlund, og det var i bruk helt opp til kristendommens innførelse.
Muligens var det gravfelt også på Hammersborg, i området ved Stensparken og på Disen. Disse har imidlertid vært mindre gårdsgravfelt.
De yngste vikingtidsgravene, som alle er mannsgraver, stammer fra Lovisenberg kirke, Disen og Klemenskirken i Gamlebyen. De er fra første halvpart av 1000-årene.
I Bærum, ved dagens Tanum kirke, ligger et gravfelt hvor man begravde folk i over 100 år og et gravfelt på Hauger/Kolsås, var i bruk i flere generasjoner.
ET STREIF GJENNOM HISTORIEN
ET KJEMPERAS I GRORUDDALEN
For 8300 år siden gikk det et leir- eller jordfall i det som i dag er Stovner-Tokerud-området. Leira ble omgjort til kvikkleire som er flytende, og rant nedover Groruddalen som den gang var dypere enn i dag.
Det må ha vært et kjemperas, men også bare ett eneste. En sammenhengende terrasse som er igjen og som er dannet av den massen som har rent ut tyder på det. Langs Alnaelva kan man også se tydelige terrassekanter. I første omgang stoppet raset ved en morenerygg ved Alfaset. På nedsiden av morenen er det også store rasmasser som ligger på et noe lavere plan.
Foreløpig finnes det ingen aldersbedømmelse av rasmassene nedenfor Alfaset-morenen. Men hvis det er samme ras som ovenfor, er det naturlig å tro at det faktisk har rent over morenen som et kjempeskvulp og har fylt igjen et strandområde. Havet lå mye høyere den gangen og man regner med at en fjordarm har gått inn i landet i dette området. Man mener også at det har vært en innsjø i Groruddalen som nå er fylt igjen.
Rasets alder er bestemt ved at det er tatt en del prøver av jordmassen og gjort en del mindre organiske funn, små kvister, blader og liknende som forteller at dette er rasområde. Leirrasets tetthet vitner også om det. De mest betydningsfulle funn er imidlertid to trestammer, en stamme av vanlig norsk furu og en bjørk.
Anslagsvis regner vi med ca. 25 millioner kubikkmeter rasmasse ovenfor Alfaset-morenen, og ca. 10 millioner kubikkmeter nedenfor, masse som muligens har skvulpet over morenen. Til sammenlikning var landets største skred, Verdalsskredet i 1893 på 55 millioner kubikkmeter, men raset i Groruddalen er blant de eldste vi kjenner til.
STEINALDER
Den siste store innlandsisen trakk seg tilbake fra Osloområdet omkring 8000 f. Kr. Ingen boplassfunn fra eldre steinalder i Osloområdet er gjort under 60 meter over nåværende havoverflate. Den gang gikk Oslofjorden helt opp til der hvor Bryn jernbanestasjon nå ligger. Alnaelven munnet ut i sjøen nettopp her.
Fra Oslodalen er de foreløpig eldste sikre spor av mennesker fra omkring 5000 f. Kr. Disse menneskene har tilhørt Nøstvetkulturen. De redskapene vi kjenner fra denne tiden, er steinøkser, slipesteiner og småredskaper som skrapere, kniver og bor laget av flint. Redskaper av bein og tre var sikkert også viktige, men de er ikke lenger bevart. En boplass funnet på Rodeløkka Kolonihage er fra denne kulturen.
Pollendiagramet viser forandringen i vegetasjonen da skogen ble ryddet av de første bønder i Danmark for 5000 år siden. Et lignende mønster, men ikke så utpreget markert, finnes også i pollendigrammer runt Oslofjorden. Pilen viser tidsretningen mot yngre tid, dvs. fra nedre til stadig høyere lag i myra. Høyden illustrerer prosentdelen som vokste på stedet.
|
De første jordbrukere
Fra omkring 3-4000 f. Kr. kan botanikerne påvise de første spor etter jorddyrking og husdyrhold i Osloområdet. Tynne kullag i myrene viser at en hugget ned og brant skogen for å skaffe seg åpne jorder. Store "tynnakkete" flintøkser brukte disse første bønder til felling av trær.
De første som begynte å drive jordbruk i Oslodalen, valgte først og fremst å slå seg ned i områder med lett sand- eller morenejord, helst sydvent. Det var for øvrig et bedre klima i Oslo den gang i forhold til i dag. De første bøndene drev et enkelt hakkebruk, senere fikk en arden å pløye med. Da kunne en også begynne å dyrke noe tyngre jord.
Den jordbruksformen en hadde, med svirydding av skogen, førte til at jorda etter noen få år ble ødelagt for korndyrking, og en måtte stadig flytte til nye områder. Likevel ble en mye mer bofast enn tidligere. En laget trolig større og mer solide hus/hytter enn jegergruppene hadde hatt. Flere mennesker kunne nå livnære seg i Oslodalen.
Bøndene i Oslodalen har stadig hatt kontakt med sydligere områder, det kan vi se av gjenstandene som er funnet - flintøkser, flintdolker og stridsøkser av stein er av samme former som vi finner i f. eks. Sverige og Danmark. Kanskje har en byttet varer med hverandre og kanskje har nye folkegrupper kommet hit.
I Groruddalen finnes det en meget sjelden, grønn og hard steinart - nemlig Groruditt. Groruditt finnes noen steder i fjellet mellom Grorud og Maridalen, ellers bare noen få andre steder i Norge og verden forøvrig. Av denne bergarten er Grorudittøksene laget, og er økser fra den mellomste delen av yngre steinalder, og det er mulig at det viktigste steinbruddet lå i Maridalen. Noen grorudittøkser er funnet der, kanskje stammer de fra selve verkstedet, og det er funnet et eksemplar på Sinsen. For minst fire-fem tusen år siden blomstret «Maridalfabrikken», og folk i Groruddalen hadde ganske sikkert grorudittøkser som de var stolte av, og som på grunn av bergartens store hardhet var både effektive og ettertraktet i mangel av flint.
BRONSEALDER
I tiden mellom isens siste tilbaketrekning og bronsealderen hadde klimaet endret seg flere ganger fra det først helt arktiske. Både flora og fauna endres i takt med klimaet. I bronsealderen blir klimaet tørt og varmt.
De første bronsegjenstander kommer til Oslodalen, men selv om de neste 1000 år kalles bronsealder, er bronsen hele tiden svært kostbar og sjelden, det er stein- og flintredskaper som fortsatt dominerer. Bronsen har trolig endret lite eller ingen ting i folks tilværelse og levevis. De dyrket fortsatt jorda og drev jakt og fiske ved siden av. Det de få bronsesakene vi har viser, er at de har drevet handel med sydligere områder der bronsen fantes, og at en hadde varer å bytte med bronsen.
På en liten knaus ved nåværende Filipstad, som i bronsealderen må ha vært en liten holme, er det funnet en bronsespenne i en gravrøys. Ellers kjenner vi såkalte bronsecelter - en slags øks av bronse - fra Gaustad, Berg og Grefsen. Det er stort sett alt vi har av bronsesaker fra denne perioden i Oslo. Mange steinøkser, flintdolker og -økser må imidlertid skrive seg fra denne tiden.
JERNALDER
I løpet av yngre bronsealder og tidligste jernalder finner en ny klimaendring sted. Det tørre og varme "bronsealder-klimaet" blir kjøligere og frem for alt fuktigere. Denne klimaendringen førte til stor vekst i myrene og ny isdannelse i fjellet samt til granens fremvekst i Øst-Norge.
Klimaendringen må også ha ført til en omlegging av gårdsdriften. Lange vintre med til dels stort snøfall her i Osloområdet må ha fremtvunget inneforing og dermed innhøsting av fór til vinterbruk. Vi må tro at årets arbeidsrytme først nå ble den vi kjenner fra historisk tid.
I fra omkring 300 f. Kr. kunne man i Norge utvinne jern fra myrene, og etter hvert ble jern det viktigste råmateriale for våpen og redskap. Omkring Kristi fødsel hadde man nok lært å omdanne jern til stål. Da nesten alle myrer er jernførende, var det mulig for de fleste gårder å bli nesten selvforsynte med jern. I løpet av eldre jernalder og iallfall før vikingtiden, synes jernhandel å ha eksistert ved siden av annen handel.
Fra ca 600 f. Kr. til ca. 200 e. Kr. har vi ingen sikre arkeologiske spor etter mennesker i Osloområdet. Men man har kunnet konstatere opptil 31% kornpollen i en prøve fra Fuglemyra ved Vettakollen, og i prøver fra Asker og Røyken har man funnet humle, hamp og lin i horisonter som henføres til tiden etter klimaskiftet. Bedre enn noe annet viser dette at folketomt kan det ikke ha vært i Oslodalen, og jord er blitt dyrket.
Bygdeborger og veter
På urolige tider tyder de mange bygdeborgene Osloregionen i jernalderen, men det er som regel ikke godt å vite når disse skansene av sammenstablede stein, såkalt tørrmur ble bygd. Man regner 350-500 e. Kr. som det sannsynligste. Men enkelte funn kan tyde på at bygdeborgene kan ha vært i bruk i yngre jernalder, og navn som Tjuvholmen eller Tyveborgen antyder også enda yngre tider.
Bygdeborgene ble plassert der terrenget innbød til det, på et sted med en vanskelig tilgjengelig skråning eller med ett eller flere stup omkring. Der man kom seg inn i borgen, helst bare fra en kant, ble det lagt opp et gjerde av stein. Mange steder forsterket en palisade av spisse stokker vernet. Slike trerester er det imidlertid sjelden spor etter lenger.
I Oslo med omland er det mer eller mindre betydelige rester etter bygdeborger, men mange steder er det lite som er igjen, for de fleste anleggene er rasert eller har tjent som steinbrudd. Vi vet at det har vært, og delvis fremdeles er rester av, bygdeborger på Ekeberg, Bekkelaget, Midtåsen på Ljan, Skullerud og Rosenholm på Holmlia. På Blåsen i Stensparken er det utydelige rester etter en mur. Her lå jernaldergården Stein som er forsvunnet, men navnet kan kanskje vise til den tidligere borgen. Det samme gjelder steds- og stasjonsnavnet Borgen ved Vestre Gravlund og vetene kan være bevart i navnet Vettakollen.
Borger med så avsidesliggende beliggenheter som på Holmlia og Skullerud har trolig hatt en annen funksjon enn å være rene gårdsborger. De kan ha vært bygd for å forsvare innfartsveier, og kan også ha fungert som varder eller veter. I Osloområdet har det vært tale om signalveter, steder der man reiste teltformede vedkubber. (Ordet varde kommer av gammelnorsk vordr, som betyr vakt, vakthold). Når varden ble tent, var det fare på ferde. Våpenføre menn skulle møte på et avtalt sted, alle andre skulle gå i dekning på et skjulested eller i en borg.
Sikkert er det at bygdeborgene i Oslo ligger nær steder med gårder i jernalderen og at de viser et samfunn utover en enkelt gård, et samfunn der man kunne ta et fellesløft for å sikre folk og fe.
Gårder i Oslo
Man kan slå fast at det er få norske bygder som har så mange gårder fra jernalderen som Oslo. De eldste gårdene er trolig svært gamle. Stedsnavnforskerne mener at Aker er eldst, enkelte har antydet en alder før vår tidsregnings begynnelse. Urgården Aker ble tidlig delt og eksisterer ikke lenger som selvstendig gård. Akers sentrale beliggenhet understrekes av at gården lå ved Gamle Aker kirke, på en høyde over Akerselven med åker og eng omkring. Til gården hørte også et stort gravfelt. Tinget for Osloområdet ble nok også holdt her. Kirkesteder antyder dessuten en eldre hedensk sentralhelligdom.
Aker ble etter hvert omkranset av mer enn 30 gårder med navn som ender på -vin, «eng, gresskledd slette». Ordet vin finnes i endret form for eksempel i Tøyen, Sinsen, Blindern, Lindern, Ryen. Intakt er det bevart i et navn som Hovin.
Omtrent like gamle som -vin-gårdene kan -heim-gårdene være i endret form, men det er få av dem i Oslo, flest i Bærum (Bergheim). Eksempler er Haslum, Fossum, Tanum.
Alderen på gårder med rene naturnavn som Aker, O, Berg, Stein, Foss, Sogn osv., er trolig meget høy. Etter beliggenheten og størrelsen å dømme går de iallfall tilbake til eldre jernalder, kanskje enda lenger. I tillegg er det en rekke gårdsnavn som må skrive seg fra tidsrommet ca. 500 - 700 e. Kr. Eksempler er Ullevål (= genitiv av gudenavnet Ullr og vall, avbrent mark, eller hvall avledet av hor, høy) og Frogner ( Fraunar = flertall av gjødslet eller fruktbar jord).
Forsenkningen omkring Østensjøvannet, hvor gårdene Skøyen (Skodin = førsteleddet av uviss betydning, sisteleddet er vin = naturlig eng), Abildsø (Apaldisheimr, etter apaldr = epleire og heim) og Ryen (= Rygin, muligens sammensatt av kornslaget rug og vin, naturlig eng) lå, er gårder som ble ryddet før vikingtiden.
I vikingtiden var det ca. 80 gårder innenfor Oslos nåværende grenser. De gårdene som ble ryddet senere, i middelalderen fram til Svartedauen (1349-1350), ligger stort sett utenfor Store Ringvei. Vi finner navn på -stad, -tvet og -set som kan skrive seg fra både vikingtid og middelalder. De ligger i alle tilfeller i utkanten av en eldre bebyggelse og er slik sett relativt unge.
Det er Bogstad (kan komme av baugr = ring, bøy, etter en terrengformasjon ved gården), Smestad (etter smed, smie) og Gaustad (etter mannsnavnet Gautr) i nordvest og nord, Etterstad (etter mannsnavnet Eitill), Refstad (av mannsnavnet Hreppr) og Russtad (av rud = rydning) i øst.
Groruddalen med sin tunge leirjord har Veitvet (av Vegartveit = jordstykket ved veien), Rødtvet (uviss betydning), Nordtvet og Bredtvet ikke langt hverandre. I nærheten ligger dessuten Furuset og Arveset (et annet navn er Alfaset), som opprinnelig kan ha vært setrer under andre gårder før de fikk kontinuerlig gårdsbosetning.
Rud-navnene er åpenbart fra middelalderen. Rud betyr rydning. Det er mange av disse små, opprinnelig fattigslige rydningene i Oslobygdas utkanter: Grorud, Hellerud, Klemetsrud, Manglerud, Bogerud, Skullerud, Klemetsrud osv.
Kart over gårdene i Osloområdet i jernalder.
Samfunnsforhold
Gårdsnavnene gir små glimt om samfunnsforholdene. Gjødsling antydes i navn som Frogner og Tøyen (Todin, Sammensatt av tad = gjødsel og vin, naturlig eng). Bryn (Bruvin) , Veitvet(av Vegartveit = jordstykket ved veien, vei til Romerike) og Vodin (Vøyen, engen ved vadestedet) forteller om veier og broer og på Ullevål har de dyrket guden Ull, kanskje også på Ullern men ikke på Ulven (Ulfvin av alfr = grus og vin = eng). Kanskje henger Frøen mer sammen med gudenavnet Frøy enn med fruktbarhet i sin alminnelighet. Disene, som var kvinnelige guddommer for vekst, vern og død, ble det blotet til på Disen. Gårdsnavn som Hovin, Torshov og Hoff forteller om gudehov.
Vi ser altså et samfunn med åker og særlig eng, noen fruktbarere, andre gjødslet, andre ved rideveiene som forbinder grendene og det gikk broer over vassdragene. Guder som Ull, Frøy, Tor og disene har vært dyrket, bygdeborgene antyder ufred og gravfeltene til en viss grad kontinuitet i bosetningen. I tillegg viser vikingtidsfunnene en jevn god velstand. Mannen begraves med sine våpen, kvinnen med sine smykker, men ingen av gravfunnene gir oss særlig merkelige, kostbare saker.
Hovedtinget for Osloområdet sto trolig på urgården Aker, der den første fylkeskirken ble reist. På Aker, Hoff , Hovin og Torshov var det trolig et gudehov i hedensk tid. En sammenheng mellom et hedensk kultsted og en senere bygd kirke, som på Aker, understrekes av funn under kirkegulv flere steder i landet, men ennå ikke i Oslo.
Når folk fra ulike bygdelag ikke klarte å løse en tvist på Oslotinget, ble saken i siste instans tatt opp på Borgartinget som lå like ved Borg, det senere Sarpsborg. Andre bygder med egne ting på nivå under Borgartinget var Bergheimsherad (Bærum) og Skogheimsherad (Asker).
Osloarherad (Oslo-herred) utgjorde sammen Bergheimsherad og Skogheimsherad administrative enheter og de tre herredene var et eget halvfylke i middelalderen. Herredsordningen styrker sagaenes beretninger om at Viken og dermed også Osloområdet, til tider var underlagt dansk styre på 900-tallet.
De tre herredene som skulle omfatte de senere kommunene Oslo, Bærum og Asker, var deler av fylket Vingulmork. (Mark (mork), land og rike var politiske dannelser som virker betydelig eldre enn rikssamlingsforsøkene i vikingtiden.) Dette området strakte seg fra distriktene ved indre Oslofjord og sørøstover til Halden-området. Vingul er et sjeldent ord som ellers bare er bevart i islandske ættesagaer. Det betyr «hestefallos» - altså marka eller området til de som ofret/dyrket hestefalloser. (Se avsnittet om Volseblotet i kapitlet om blot og offerfester.) I sørøst grenset Vingulmork til Ranrike, det senere Bohuslen.
Grensen mellom Osloarherad og Bergheimsherad gikk ved Lysakerelven, som i norrøn tid het Fod eller Fad som betyr «grense». Ordet Fad / Fod er eldre enn vikingtiden, for det forekommer ikke lenger i oldnorsk. Grenseelven, med andre ord. Her lå to utkantgårder overfor hverandre, Jar i Bergheimherad og Øraker i Olsoarherad . Begge har betydningen «kant».
Kanhende har man her konturene av politiske enheter i eldre jernalder. Flere stedsnavn vitner om hedenske kultsteder, først og fremst gårdsnavnene Hoff, Torshov, og Hovin, men også Ullern. Hov betyr i gammelnorsk sammenheng hellig sted og forekommer ofte i sammensetning med norrøne gudenavn (Torshov, helligdom for tordenguden Tor, ligger ikke langt fra den senere kirken på Aker). På Smestad like ved Hoff gård - der det er funnet en rik mannsgrav fra vikingtiden - var det et forfallent kapell på 1500-tallet, kanskje på stedet til et tidligere gudehov.
Ikke langt vest for Hoff finner man gården Ullern, (i middelalderen Ullarin) - en helligdom for en av de spreke gudene, Ull. Han var jegerens, veifarerens, sjøfarenes og skiløpernes gud. Ullevål er som nevnt antagelig også oppkalt etter Ull, mens Disen viser til disene, som var norrøne fruktbarhetsgudinner. Disen og tilstøtende områder utmerker seg med ganske mange gravfunn fra yngre jernalder, noe som også kan peke i retning av kultsteder.
Dyrkingen av Ull skal ifølge religionshistorikerne være eldre enn dyrkingen av Tor, som var mest utbredt i den hedenske del av vikingtiden. Beliggenheten midt i den mest tettbodde delen av Oslodalen, mange førkristne graver og nærheten til kirkested og tingsted i middelalderen, gjør Aker - Torshov til det tydelige bygdesenteret mot slutten av hedensk tid omkring midten av 900-tallet eller noe senere.
Det er på den annen side ikke spor etter at området ved Alnaelvens utløp, der byoppkomsten foregikk på 1000-tallet, hadde noen spesiell betydning i førkristen tid.
Det eldste Oslo
Ser man på østlandske funn fra tidsrommet ca. 550-900, er det påfallende hvor fattig Oslo er i forhold til andre områder. De store sentra lå ved Mjøsa (Åker ved Hamar), i Valdres, Tønsberg og Sarpsborg. Handelen og ferdselen må ha fulgt de store vannveiene både fra Valdres, Ringerike, Mjøstraktene og Romerike. Båtene søkte via vassdrag og innsjøer til kysten i ytre Oslofjord. Oslo ble dermed liggende i en slags bakevje lengst inne i fjorden til et stykke ut på 900-tallet.
Etter de gamle etablerte handelsrutene å dømme, burde det ikke ha oppstått noe handelstettsted i bunnen av Oslofjorden. Forandringen som likevel førte til dette, kan skyldes en makt som ønsket sterk kontroll også over Østlandets indre områder, der det var politiske sentra flere steder. Ved å forandre de gamle handelsveiene, kunne de gamle sentraene svekkes.
Denne makten kan ha vært de danske kongene, for Viken var under dansk kontroll flere ganger på 800- og 900-tallet. Her satt det heller ikke norske konger. Oslo kan ha blitt grunnlagt som et militært brohode og handelssentrum i årene etter Håkon den godes død (ca. 960). Dette kan ha skjedd en gang mellom 960 og 985.
I Oslo hentet danekongen matvarer, jern, kleberstein, bryner, huder og pelsverk etter at handelsveiene hadde begynt å føre ned til Øra. Kan hende må vi legge til litt sølv også, fra gruver under Gamle Aker kirke. Gruvene er omtalt i Historia Norvegae fra ca. 1130, der det heter at de var fulle av vann. Dette sannsynliggjør at sølvgruvene var i drift allerede i vikingtiden.
Forsøkene på kristning - dels fra Danmark og dels innover på Østlandet - danske erobringsfremstøt og motstanden mot disse, samt rikssamlingskampene fra slutten av 900-tallet, har i tillegg til handel og andre faktorer vært avgjørende for tettstedutviklingen i Oslodalen. Den videre fremveksten av Oslo var derimot sterkt knyttet til kongemakt og kirke.
Kart over veifarene i Osloherad
RUNEINNSKRIFTER FUNNET I OSLO
N 15 - AKERSHUS GARNISONSKIRKE, OSLO
Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.
Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på kirkeklokken til Akershus Gardisonkirke. Registrert i Oldsaksamlingen (nr. 2467).
Innskriften lyder:
fuþork hnias tblmyøæc +
rk fuþoork hfu
fuþork hnias tblmyøæc ... fuþoork ...
Dvs. en futhark innskrift. / I.e. a futhork inscription.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 40.|⇗
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗.
¤ Nærbilde av runrinnskriften. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗.
¤ Nærbilde av runrinnskriften. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗.
¤ Nærbilde av runrinnskriften. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N 16 - MUNKEKLOSTERGAARD, OSLO
Tegning: V. H. Buch. Public Domain.
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Stenen ble funnet i begynnelsen av 1800-tallet og senere innbygd i en mur, men er nå tapt. Runene var antakelig meget slitt da sogneprest V. H. Buch tegnet tegningen over.
Innskriften lyder:
[????]
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 42.|⇗
N 17 - ANEFELTKLØKKENS KIRKEGÅRD, OSLO
Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et vevlodd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 13374).
Innskriften lyder:
o=þ
??
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 43.|⇗
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N 18 - ANEFELTKLØKKENS KIRKEGÅRD, OSLO
Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en garnkveile av furu. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 16622).
Innskriften lyder:
???
Innskriften er uleselig.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 44.|⇗
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N 19 - MARIAKIRKEN, OSLO
  Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0 |
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravhelle. Det er ristet på to sider. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 24286).
Innskriften lyder:
+ stæin : þena ÷ le(t) : auhmuntr skialhe : lækia ÷ ifir : kunu : kuþustotor æn ar(t)iþ henar lykasmeso
Steinn þenna lét Ôgmundar Skjalgi leggja yfir Gunnu Guðulfsdóttur, en ártið hennar [er] Lúkasmessu.
Norsk: "Denne sten lot Ogmund Skjalge (den skjeløyde) legge over Gunna Gudulvsdatter, og hennes dødsdag [og sjelemessedag] (er) Lukasnesse (18. oktober)."
English: "Ôgmundr the Cross-eyed had this stone laid over Gunna Guðulfr's daughter and her anniversary-of-death is Luke's-mass."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind 1, side 45.|⇗
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N 20 - SØRENGEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gjenstand med ukjent anvendelesområde av gran. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 23924).
Innskriften lyder:
anfinir
Arnfinnr
Norsk: "Arnfinn"
Dvs. et mannsnavn / I.e. a male name.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 48.|⇗
¤ Bilde av innskriften. Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤ Bilde av gjenstanden med runeinnskrift. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N 549 - HALLVARDSKIRKEN, MINNEPARKEN I GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til ca år 1200 ristet på en gravsten av kalkskiffer.
Innskriften lyder:
+ olafr : let : læg... ... ... ... ... ...ur sins : have hu=æær e=r ræþr þæssa list himin rikis : uisst
Ólafr lét legg[ja stein þenna yfir ...] [fôð]ur/[bró]ður síns. Hafi hverr, er ræðr þessa list, Himinríkis vist.
Norsk: "Olav lot legge [denne sten over N.N....] sin fars (eller brors). Have hver som tyder denne (rune)list, bolig i Himmelrike!".
Engelsk: "Ólaf had this stone laid over ... his father/brother. May each who interprets this riddle have the provisions of Heaven."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 155.|⇗
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A7 - KANSLERGT, GAMLEBYEN, OSLO (VIII)
Foto: Per Gunnar Maurtvedt. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et spinnehjul. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C31266).
Innskriften lyder:
nikulos a=n ko=no= =þeiri uæl er gyriþ hei(t)er stiufdoter ÷
pit(a)srahnu
Nikulás ann konu þeirri vel er Gýríðr heitir, stjúpdóttir Pitas-Rôgnu
Norsk: "Nikolai elsker kvinnen som heter Gýríðr, stedatteren til Pitas-Rôgnu"
English: " Nikulás loves well the woman called Gýríðr, step-daughter of Pitas-Rôgnu."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av spinnehjulet. Foto: Per Gunnar Maurtvedt. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A9 - GANLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tegelsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33094).
Innskriften lyder:
a ria k
A[ve] [Ma]ria g[racia]
Runeinnskriften er skrevet på latin.
Norsk: "Ave Maria Full av nåde".
English: "Hail Mary full of grace"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runer og kirken.|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av murstenen. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A30 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en benkniv. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33270/G 00272).
Innskriften lyder:
iuar
Ívarr
Norsk: "Ivar"
English: "Ivar"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av kniven. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A31 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448/G 01065).
Innskriften lyder:
ri(k)=(r)(a)=r * a m(a)(g)
Rikarðr á mik.
Oversatt til norsk blir det "Rikard eier meg".
English: "Rikard owns me."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Personnavn.|⇗.
¤ Bilde av runepinnen. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A32 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G3189). Bildene viser A-, B- og C-sidene.
Innskriften lyder:
÷ þoraaklarakaramttoi ÷
÷ aiarakaramttoii ÷ kuþi ÷
÷ akla ÷ rakaramattokuþ ÷
÷ ai(a)rakaramttoi ÷ a=klakuþi ÷
... ... ... AGLA ... ... ...
Norsk: ... ... ... Agla ('agla' = Du er sterk i æva, Herre!) ... ... ...
English: "... ... ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ... ..."
Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre! / Thou art strong in eternity, Lord. Runeinnskriften kan være forsøgt skrevet på latin, men gir ingen mening.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runepinnens B- og C-side. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av A-siden. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A33 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G04076?).
Innskriften lyder:
uak(a)t : hæfi ek ala not * ok æ-h- --
ængi st=riþa nu sem ia=rlsins m(i)n(n) --
Vakat hefi ek alla nótt, ok eigi ... ... stríða nú, sem jarlsins menn ...
Norsk: "Jeg har holdt våkenatt/våking/nattgudstjeneste, og ikke .... kriget nå, som jarlens menn."
English: "I have kept vigil all night, and not ... battle now, as the earls men ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
N A35 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en vokstavle. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G5879).
Innskriften lyder:
(b)(e)n(e)(t)iktuc a
fuþo
Benediktus á. fuþo[rk]
Norsk: "Benediktus eier. fuþo[rk] ".
English: "Benedictus owns (me). fuþo[rk]"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av vokstavlen. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Detaljbilde av vokstavlen. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A36 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G5880).
Innskriften lyder:
an sa × þer × es × risti × runa þesar × þortis
þora ek kan kilia
Ann sá þér, er risti rúnar þessar, Þordís! Þóra! ek kan gilja.
Norsk: "Han som ristet disse runer elsker deg, Tordis! Tora! Jeg kan lokke/(forføre) (alle kvinner)."
English: "He who carved these runes loves you, Thordís! Thora! I can beguile (any woman)."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A37 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448.G 05905).
Innskriften lyder:
karl
Karl
Norsk: "Karl".
Engelsk: "Carl"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde og tekst fra Digital museum om runebenet.|⇗.
¤ Bilde og tekst fra Unimus-portalen om runebenet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A38 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G5951).
Innskriften lyder:
utarkr * reis
???
Første del kan være et forsøk på, som viser seg som en ufullstendig futhark.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde og tekst fra Digital museum.|⇗.
N A41 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen (1075-1100) og er ristet på et runeben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G6097).
Innskriften lyder:
kYs mik
Kyss mik.
Norsk: "Kyss meg".
English: "Kiss me"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Vikingtidens runer 750–1100|⇗.
¤ Bilde og tekst fra Digital museum.|⇗.
N A42 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G6098).
Innskriften lyder:
+ kkaa(n)=(n) +
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Digital museum.|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A43 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treskive. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G6271).
Innskriften lyder:
bm(t)(o)=(k)
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Tegning av treskiven. Tegning: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A44 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gjenstand av gevir. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G6359).
Innskriften lyder:
sbita
spýta
Norsk: "nål"
English: "stick / pin"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A45 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G6406).
Innskriften lyder:
ø=þøæøæøææ
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A46 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C33448, G5432).
Innskriften lyder:
kusm
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A48 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en benplate. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34011, G7889).
Innskriften lyder:
(k)hrþar
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
N A49 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften som er datert til middelalderen er ristet på et fragment av en trepinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34011, G8419).
Innskriften lyder:
-t * þo * uar * en * fl(a)-
... þó var in/inn ...
Norsk: "... det var ikke desto mindre"
English: "... it was nevertheless ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A52 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Tegning: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34011, G9210).
Innskriften lyder:
-(k) * (b)ilr
-------
þoir
latir
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A62 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Tegning: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et stykke tre av furu og er datert til middelalderen. B-sidens f-rune er en stuprune, dvs at den er ristet oppned. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34011?, G9211).
Innskriften lyder:
f...-...(r)(k)(h)...(s)(t)b(m)my
fuþ(o)---(h)...--(s)(t)-my ÷
f[uþo]rkh[nia]stblmy
fuþo[rk]h[nia]st[bl]my
"fuþorkhniastblmy fuþorkhniastblmy"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A118 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bund til et trekar. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34020, G14185).
Innskriften lyder:
o=c=æ
Ása
Norsk: "Åsa".
Engelsk: "Ása" I.e a female name.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Personnavn.|⇗.
N A119 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en merkelapp av tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34182, G18855).
Innskriften lyder:
otr
Oddr(?)
Norsk blir det "Odd".
Engelsk: "Oddr". I.e. a male name.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A120 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34182, G19682).
Innskriften lyder:
-ra=u=nsbe=r(e=gr)e=næ=er(ki) r=una=r
... rúnar
Norsk: "??? ... runer."
English: "??? ... runes"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A196 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34573, G22931).
Innskriften lyder:
a=lrf(e)(t)i(n)n(æ)
???
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A197 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekniv. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34573, G24273).
Innskriften lyder:
fuþ
+
fuð
Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.
Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runeristning – øvelse gjør mester|⇗.
¤ Bilde av kniven. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A198 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34573, G24274).
Innskriften lyder:
þorþr × ræit i runar
Þórðr reit í rúnar.
Norsk: "Tord risset i runene".
Engelsk: "Thord carved in the runes".
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A199 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
  Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0 |
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34573, G24275).
Innskriften lyder:
asa × an × st-
ek × uæit
Ása ann ... Ek veit.
Norsk: "Åsa elsker "st--". Jeg vet
English: "Ása loves "st-". I know."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Følelser og begjær|⇗.
¤ Bilde av runebenets A-side. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runebenets B-side. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A200 - CLEMENSGT. 2 / KANSLERGT. 10, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Foto: Maryam Babashahi, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Funnet under arkeologiske utgravninger ved Clemensgt. 2 / Kanslergt. 10, Gamlebyen,"Søndre felt" i 1975 v/Riksantikvaren. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34573, G24276).
Innskriften lyder:
fro
ræ(þ)
fró. ráð.
Norsk: "lindring / hjelp råd / gi råd. Tyd dette!
Engelsk: "Alleviation / Help / Relief. Interpret that / this!"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ K. Jonas Nordby: Ráð þat, If You Can!. Futhark 3. International journal of runic studies, 2012. s. 81-88, |⇗
¤ Bilde av runebenet. Foto: Maryam Babashahi, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Aslak Liestøl. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A201 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34573, G24277).
Innskriften lyder:
(k)(k)i(k)fr
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runebenet. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A202 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en lærstykke. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34761, G24485).
Innskriften lyder:
-(u)(i)þrr(i)tyir
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A203 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stykke ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34761, G26210).
Innskriften lyder:
fuþorkhniastblmy
fuþorkhniastblmy
Dvs. en fuþork innskrift. / I.e a futhork inscription
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A204 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34761, G26790a).
Innskriften lyder:
asa
Ása
Norsk: "Åsa". Dvs et kvinnenavn.
Engelsk: "Ása". I.e. a female name.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A205 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C34761, G27581).
Innskriften lyder:
fuþorkhniastbmly
fuþorkhniastbmly
Dvs. en fuþork innskrift.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runeristning – øvelse gjør mester|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A214 - NORDRE FELT III, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35850, G33002).
Innskriften lyder:
(i)(k)ih : þ(e)r þuk
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A215 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Ogneslav. ©
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35850, G33003).
Innskriften lyder:
maksnaksba{H}
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runeinnskriften. Foto: Ogneslav. ©|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A216 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et runeben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35850, G33004).
Innskriften lyder:
fuþorkhniastbmly
fuþoi
-bi(o)-(t)(a)
fuþorkhniastbmly. fuþoi ...
Dvs. to fuþork innskrifter hvor den andre ikke er fullstendig, samt en linje som ikke lar seg tyde.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Tegning av gjenstanden. Tegning: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runeristning – øvelse gjør mester|⇗.
N A262 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et rektangulert trestykke av furu. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35990, G40571/G40590).
Innskriften lyder:
hil(i)uri
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden. Del 1.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden. Del 2.|⇗.
N A263 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på gjenstand av tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35990, G41065).
Innskriften lyder:
sihurþ-
Sigurðr
Norsk: "Sigurd".
Engelsk: "Sigurd"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A264 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo C35990, G41240).
Innskriften lyder:
rrm=þ(r)a=m=þc
a=nm=uha=r
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A265 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekors. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35990, G41241).
Innskriften lyder:
fuþ
Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.
Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.
English: "Futhark" or "cunt (female privy part)"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runer i middelalderbyene.|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A266 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne av furu. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35990, G41894).
Innskriften lyder:
þra=nt=(þ)þ(m=n)(a=n)h
iþhnnf-rrh-
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A267 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO>
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et knivskaft. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35990, G42572).
Innskriften lyder:
nsa
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A268 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35990, G42951).
Innskriften lyder:
- * nsnælla : la=ncbyh(þ) : uiþiþ : ira-
... ... landsbygð ... ...
Norsk: "... ... landsbygd ... ..."
English: "... ... settlement ... ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A269 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C36375, G51249).
Innskriften lyder:
þorir a(u)r-(e)
Þórir ...
Norsk: "Torir"
English: "Thorir"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runer i middelalderbyene|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A296 - KORSKIRKEN, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er på en bygningstein som er brukt som hjørnestein i et sekundært tilbygg på nordsiden av koret i Korskirken, etter alt og dømme et sakristi. Stenen måler 58 x 78 x 55,5 - 67 x 29 - 30,5 cm, og er nå brukket diagonalt i to tilnærmet like store trekantede deler. Korskirken ble bygget år 1200-50, og tilbygget før år 1350. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37517).
Innskriften lyder:
+[h]er:ligr:k[...]lr:halr [--
+ hér liggr Gunnhildr/Gunnvaldr [kunilr/kunalr] er hallr [-(?).
Norsk: "Her ligger Gunnhild/Gunnvald, som (denne )steinen ...?". Siste ordet i innskriften, halr, kan også tolkes som adjektivet "hellende, skjev".
English: "Here lies Gunnhildr/Gunnvaldr who (this) rock-slab / crooked ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 3. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1988, side 8|⇗
N A300 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til år 1100-1250 og er ristet på en spillbrikke av renshorn. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G72951).
Innskriften lyder:
arni
Arni
Norsk: "Arne / Arni".
English: "Arne / Arni"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
N A310 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
 Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0. |
 Tegning: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0 |
Innskriften er datert til år 1200-tallet og er ristet på et trehjul. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C35990, G40489).
Innskriften lyder:
fuþo
fuþo[rk]
Dvs. en fuþork innskrift. / I.e. a fuþork inscription
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 8|⇗
¤ Kulturhistorisk museum: Runer i middelalderbyene.|⇗
N A311 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til 1100-tallet og er ristet på et fragment av trekors. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C36375, G50274).
Innskriften lyder:
????
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1986, side 8|⇗
N A312 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.
Innskriften er datert til 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C36375, G50845).
Innskriften lyder:
karl * ricti
Karl risti.
Norsk: "Karl skrev."
English: "Karl carved."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 8|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runeristning – øvelse gjør mester.|⇗.
N A313 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C36375, G51901).
Innskriften lyder:
nis
???
Innskriften er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 8|⇗
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A314 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til år 1100-1250 pg er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G73289).
Innskriften lyder:
???
Innskriften betsår av runelignende tegn, og er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 7|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runefuskere – ikke alle kunne runer.|⇗.
N A315 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er datert til år 1100-1250 og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G74630).
Innskriften lyder:
???
Innskriften består av runelignende tegn, og er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 8|⇗
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Kulturhistorisk museum: Runefuskere – ikke alle kunne runer.|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A316 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til år 1100-1250 og er ristet på et ben. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G76294).
Innskriften lyder:
???
Innskriften består av runelignende tegn og er ikke tolket.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 7|⇗
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A317 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til 1100-tallet og er ristet på et benfragment. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G76686).
Innskriften lyder:
ufr
Ulfr(?)
Norsk: "Ulf".
English: "Ulf"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 8|⇗
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A318 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et snellehjul av tre til en håndtein (5,9 cm i diameter og 1,5 - 1,6 cm høyt). Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G73624).
Innskriften lyder:
þut
þýt(?)
Norsk: þut kan være 1. person presens þýt av gno. þjóta som betyr "dure, suse" eller akkusativ entall av gno. þutr som betyr "dur, sus". Begge kan være beskrivelsen av lyden som håndteinen lager. Men det er en forlengelse av staven på t-runen oppover forbi kvisten, slik at man eventuelt kan lese þua, men dette gir ingen rimelig tolkning.
English: "Hum(?)"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 16|⇗
¤ Bilde av snellehjulet. Foto: Ogneslav. ©|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A319 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på en spillebrikke av tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G74063).
Innskriften lyder:
sigrit:htha
Sigriðr ...
Norsk: "Sigrid ..."
English: "Sigrid ..."
Innskriften inneholder kvinnenavnet Sigriðr dvs. "Sigrid", mens de fire siste runen htha ikke gir mening. Derimot kan siste rune være en "i", og i konteksten med navnet Sigrid kunne man vente et tilnavn, eller navnet til en annen person. Dersom "t"-en i htha kan leses som en speilvendt "l", kunne man lese hlha dvs. "Helga".
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 16|⇗
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A320 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på en tellepinne av tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G74632).
Innskriften lyder:
÷ (g)unar · nem · þa · -(u)--- : h(æ)-o--...
Gunnarr, nem þá: ?u???:hæ?o??
Norsk: "Gunnar, lær disse: ?u???:hæ?o?? "
English: "Gunnarr learn these ... ..."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 16|⇗
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 8. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1993, side 23|⇗
N A321 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
  Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0 |
Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på en firkantet trestykke. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G75025).
Innskriften lyder:
kales : fales : akla
h akla
"kales fales" agla ... agla
Norsk: "'kales fales' agla ('agla' = Du er sterk i æva, Herre!) ... agla"
English: "'kales fales' agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... agla "
Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre! / Thou art strong in eternity, Lord
Ordene "kales fales" er sannsynlig en rimformel ala "hokus pokus" og "pax max". Runeteksten kan derfor være ment å skulle ha beskyttende virkning.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 16|⇗
¤ Kulturhistorisk museum: Tro og overtro.|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A322 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
  Foto: Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0 |
Innskriften er ristet på et ribben av storfe og har 4 runeinnskrifter. Innskriften som er datert til slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. I følge runologen James Knirk har samme hånd som har ristet innskrift A1 og B2, kanskje også A2, mens det er en annen hånd som har ristet innskrift B1. Runebeinet har altså gått fram og tilbake mellom dem. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37509, G76979).
A1)
huæsso : for · ma^l · þet · er þu · reist : i kroskirkiu
hversu fór mál þat er þú reist i krosskirkju
Norsk: "Hvordan lød det utsagnet som du ristet i Korskirken?"
English: "How did that statement which you carved in the Church of the Cross sound?"
A2)
væl er þa
f(v)ælerþa
Norsk: "Vel er det"
English: "Well(?) it is then(?)"
B1)
o^le er oskoynt^r a^uk st^roþen i racen
óli er óskeyndr auk stroðinn í rassinn
Norsk: "Ole er utørket bak [eller: uskjoldet bak] og pult i ræva."
English: "Óli('s rear) is unwiped and (he is) fucked in the anus"
B2)
þor : uæl : fo^r : þet
??? vel fór þat
Norsk: "??? godt lød det."
English: "... that sounded good."
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 16|⇗
¤ Nytt om runer nr. 6. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1991, side 14f|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av runebenets A-side. Foto: Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av runebenets B-side. Foto: Bengt A Lundberg, Riksantikvarieämbetet. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A323 - OSLOGATE 6, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en gjenstand av tre som antakelig har vært en amulett. Den har innskrifter på fire forskjellige sider, men innskriftene henger i sammen til en sammenhengende tekst. Oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C37175, G73361).
Innskriften lyder:
kuþ : giti
þæs er mik
(p)-(r) ouk iu-
þæs ær þik
Guð gæti þess er mik b[e]rr(?) ok(?) … þess er þik..
Norsk: "Må Gud beskytte de som bærer(?) meg og ... de som er for deg(?)"
English: "May God protect those who carry(?) me and … those who for you(?)"
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 19f|⇗
¤ Kulturhistorisk museum: Tro og overtro.|⇗
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
N A353 - SANDAKERVEIEN, OSLO
Innskriften er ristet på en perle av ben som oppbevares på Oldsaksamlingen, Oslo (C25842).
Det er ornamentikk over hele flaten og kun runelignende tegn i 6 rekker med tre tegn i hver rekke. Tegnene under gjentas 2 ganger.
Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 14. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 199, side 18|⇗
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C64430/156 - MIDDELALDERPARKEN. OSLO
Innskriften er ristet på et ribben, trolig fra et lite husdyr som sau eller gris og er datert til middelaldren. Runebenet er brukket av i begge ender, og runeinnskriften som består av 4 runer som er 2 cm høye og er på den ene bredsiden. Første (u), tredje (b) og fjerde (r) rune er klare i alle detaljer, men andre rune (l?)trenger nøyere vurdering, fordi det finnes en ekstra liten diagonal strek til høyre for staven. Dette gjør at andre rune kan være en binderune som l^l, l^n eller kanskje feilristet l^a. Det kan eventuelt også være et bestemt ristertrekk, at risteren har ristet ‘l’ med to bistaver istedenfor én. Runebenet ble funnet i 2021-2022, under en arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen.
Innskriften lyder:
ulbr (eller ul^lbr eller ul^nbr eller ufbr)
ulfr
Norsk: "Ulf"
Engelsk: "Ulfr"
Kristel Zilmer skriver: De fire runene ulbr kan gi oss et navn – norrønt Ulfr, moderne Ulf eller Ulv (alternativt kan det analyseres som et forsøk på å skrive navnet Ólafr). Sannsynligvis var meningen å gjengi en persons navn eller kallenavn, ikke bruke “ulv” som et dyrenavn (med mindre dette var et humoristisk innslag på et husdyrbein). Navneelementet Ulfr er velkjent og belagt som personnavn og kallenavn; i tillegg er det et vanlig ledd i mange sammensatte navn.
Skrivemåten u-l-b-r er interessant; vi ville ha forventet bruk av f-rune istedenfor b-rune. At b står i en slik sammenheng og markerer en annen uttale enn /b/ eller /p/ er likevel ikke noe unikt.
Vi har sammenlignbare belegg i andre runeinnskrifter fra Norge, for eksempel fra Bryggen i Bergen, samt i innskrifter fra Grønland. En innskrift fra Bergen (N 614, BRM 0/35508) har med navnet Ólafr, ristet som ula^b-. En innskrift på et grønlandsk trekors (runesignum GR 9, museumsnr. D10652) gjengir navnet Þórleifr som þurlibr. Dette er noen eksempler på at b kunne brukes med en lydverdi som svarte til /f/ eller konsonantisk /u/. En Noen har forklart dette som et alderdommelig trekk, siden det også er kjent fra vikingtidsinnskrifter. Det er også foreslått at en slik bruk av b-runen i middelalderen kan sammenlignes med hvordan en annen rune – som i sin form lignet på K og markerte /p/ – noen ganger også kunne stå for /f/."
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C34573/G 24273 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på håndtaket til en kniv av tre og datert til middelalder. På er den ene siden av håndtaket er det ristet de tre første runene i runerekken og på den andre siden er det ristet et kors. Funnnet ved utgravninger i Clemensgt 2 / Kanslergt 10 i 1975 v/Riksantikvaren.
Innskriften lyder:
fuþ
fuþ
Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en fuþork, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele fuþorken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.
Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C34182/G 19101 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på et bryne av skifer og er datert til middelalderen. Ved bruddet på brynet er det muligens ristet to runer: a eller t eller o og i?. Brynet måler 115 x 32 x 9-18.
Innskriften lyder:
ai eller ti eller oi
???
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C34573/G 22931 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på et runeben og er datert til middelalderen. Tolkningen av runene er meget usikker, da det synes som om innskriften er sammensatt av runer fra ulike tidsaldres runealfabet eller runelignende tegn. Funnet under utgravninger i Søndre felt, Clemensgt. 2 / Kanslergt. 10 v/Riksantikvaren 1973-1975.
Innskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C35990/G 40511 - GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på en garnfløtt av tre og er datert til middelaldreren. Garnfløtten er tilnærmet rund, med hull i to ender og med runer? på den ene siden. Funnet ved Riksantikvarens utgravning i Gamlebyen i 1983. Målene er 8 cm x 7,5 cm x 1,5 cm.
Innskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C37175/G 75354 - OSLOGT. 6, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på en stav med nagle til et lagget kar og er datert til middelalderen. Runene et ristet på utsiden. Staven har største lengde 8,9 cm, største bredde 4,7 cm og ble funnet ved undersøkelser i forbindelse med nybygg i Oslogt. 6 i perioden 1987 - 1988.
Innskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C16622/A - GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på en garnfløtt av grantre og datert til middelalderen. Langs den nederste kanten på begge sider har det vært fint ristet en runeinnskrift, som nå er så slitt at den er nærmest er uleselig.
Garnfløtten måler inntil 14,5 cm. lang, 6,5 cm. bred og 1,8 cm. tykk.
Innskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C60966/069 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på en del av bunnen på en liten bolle eller fat av tre og er datert til middelladeren. Bollen har inn- og utvendige dreieriller og en forhøyet standflate med en runeinnskrift. Bunndelen er brukket av på alle sidene. Funnet under arkeologiske utgravninger nord for (og delvis under) Bispegata i Oslos middelalderby i forbindelse med byggingen av Follobanen i perioden 2017 – 2018.
Innskriften lyder:
jokimk a / jokimp a / iiiiii a
Joakim á
Norsk: "Joakim eier"
Engelsk: "Joakim owns"
Karen Langsholt Holmqvist 2019 I: "Totalt sju runer, hvorav fem ser ut til å være bare staver/i-runer. Trolig foreligger kun den øverste tredelen av runene, slik at man kan si en del om hva runene ikke kan være, mens det er vanskeligere å si noe sikkert om hva de faktisk kan være. Innskriftene er ikke forenelige med kjente fraser som ave maria, pater noster og faðir várr. Det er derimot mulig at siste rune er en á og at vi dermed har en eierinnskrift. De kan også være del av et navn eller en tilfeldig innrissing"
Karen Langsholt Holmqvist 2019 II: "Trolig jokimk/p, som bør være navnet Joakim. Navnet er først dokumentert i skriftlige kilder fra Norge på 1400-tallet. Dette kan indikere en veldig sen innskrift eller at Joakim var utlending. Hvis den siste runen er en p, kan det være en forkorting for prestr. Alternativ tolkning (mindre sannsynlig): En mulig binderune mellom o og n kan gi navnet Jon. Dog et vanligere navn i middelalder"
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C60965/097 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på en avlang pinne av tre og er datert til middelalderen. Sidekantene er rette, og overflatene er glatte, men pinnen er brukket i den ene enden. Funnet i forbindelse med arkeologiske utgravninger for Follobanen nord for (og delvis under) Bispegata i Oslos middelalderby i 2017-2018.
Innskriften lyder:
uþr þol
[hefir] Uðr þol
Norsk: "Uð har tålmodighet"
Engelsk: "Uðr har tålmodighet"
eller
uþr þol
[lagði/á] Uðr þoll
Norsk: "Uð lagde/eier knaggen"
Engelsk: "Uðr lagde/eier knaggen"
Første ledd i innskriften kan være et navn i seg selv: «Uðr», eller det kan være slutten av et annet ord, mest sannsynlig et navn. Andre ledd «þol», ‘tålmodighet’, ev. akkusativ av «þollr», ‘knagg’. To mulige betydninger er følgelig «[hefir] Uðr þol», ‘Uð har tålmodighet’, alternativt «lagði/á Uðr þoll», ‘Uð lagde/eier knaggen’ (Karen Langsholt Holmqvist, 2019).
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C60964/081 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på den ene siden av en merkepinne av tre og er datert til middelalderen. De tre runene er ristet nær den tilspissede enden og er tilsynelatende ristet før pinnen ble spikket til i enden. Funnet i forbindelse med arkeologiske utgravninger for Follobanen nord for (og delvis under) Bispegata i Oslos middelalderby i perioden 2017-2018.
Innskriften lyder:
þ r o
þro[ndr]?
Norsk: "Trond". Dvs et mannsnavn.
Engelsk: "Thrond". I.e. a male name
Karen Langsholt Holmqvist 2018: "Runene gir liten mening alene, men kan være de tre første runene i f.eks navnet þrondr (Trond). Man kunne også lese innskriften opp-ned, men da ville i så fall runene være speilvendte. Innskriften vil da kunne leses som "þ p f". Denne lesningen er imidlertid mindre sannsynlig enn den som er gitt over, både fordi speilvendte runer er mindre vanlige enn det motsatte, og fordi lesningen som er angitt over, gir en lesning som er fonetisk umulig."
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C33270/G 03157 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Ulla Schildt, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et vevlodd og datert til middelalderen. Vevloddet er brukt for å stramme opp renningen i en vev. Funnet i 1970. Revisjon 2023: Det er flere innrissede streker på den bevarte enden av vevloddet som muligens er runer. Disse har ikke blitt undersøkt nærmere (Kristel Zilmer 2023).
Innskriften lyder:
iau?
???
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Ulla Schildt, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C59886/027 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et bunnfragment til en talerken (fat) av tre og datert til middelalderen. En del av den sirkulære formen under tallerkenen er bevart og det er på denne delen runene er ristet. Funnet under arkeologiske utgravninger i den såkalte Arkeologigropa, beliggende umiddelbart sør for Bispegata og øst for Nordre tomters spor i middelalderbyen Oslo.
Innskriften lyder:
fuþ
fuþ[ork]
Norsk: "fuþ[ork]"
Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.
Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C59942 - ABILDSØ, OSLO
Foto: Birgit Maixner, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en blyamulett funnet med metallsøker på Abildsø i Oslo i dyrket mark, 3-5 cm dypt. Amuletten har runer og runelignende tegn på yttersidene og målene er 1,8 cm x 1,8 cm og vekten er 6,8 gram.
Amuletten består av en sammenbrettet blyplate som opprinnelig har hatt størrelsen ca. 39 x 39 mm før den ble brettet to ganger. Tegnene er vanskelig å lese og de må oppfattes som runelignende tegn, men på én siden har tegnene samme form som runer som kunne leses "myh". Likevel er inntrykket at innskriften består av loddrette staver forsynt med kvister/kryss på begge sider, uten at man har prøvd å lage ekte runetegn og en tekst. Det er usikkerhet med lesning av tegningene på den andre siden, enten to tegn med avstand imellom, eller evt. rester av en stav øverst, ovenfor en større sprekk i blyplaten.
Innskriften lyder:
myh
???
???
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstandens A-side. Foto: Birgit Maixner, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstandens B-side. Foto: Birgit Maixner, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C59886/028 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Rachel Altpeter, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en karbunn og er datert til middelalderen. Diameteren på karbunnen er 13,5 cm og tykkelsen er 1 cm. Funnet under arkeologiske utgravninger i forbindelse med bygging av Follobnanen i den såkalte Arkeologigropa, beliggende umiddelbart sør for Bispegata og øst for Nordre tomters spor i middelalderbyen.
Innskriften lyder:
bitir
Peter
Norsk: "Peter". Dvs et mannsnavn.
Engelsk: "Peter". I.e. a male name.
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Nærbilde av runeinnskriften på gjenstanden. Foto: Rachel Altpeter, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Rachel Altpeter, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C60006/031 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et fragment av bunnen på en tretallerken og er datert til middelalderen. Fragmentet er dårlig bevart og er i flere deler. Funnet i 2015 i forbindelse med arkeologiske utgravninger i forbindelse med bygging av Follobanen, nord og sør for Bispegata. Graveområdet er preget av mye dyretråkk på 1100-tallet. Deretter er det spor etter flere trebygninger utover 12–1300-tallet, før området blir forlatt og tilsynelatende brukt som søppelfylling de neste 150 årene.
Innskriften lyder:
+ r
+ R
??
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C60005/083 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Rachel Altpeter, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et fragment av en tønnebunn og datert til middelalderen. Tønnen har hatt en diameter på ca 42 cm og trolig vært sammesatt av tre bord, hvor to er avbildet her. Funnet i 2015 i forbindelse med arkeologiske utgravninger i forbindelse med bygging av Follobanen, nord og sør for Bispegata. Graveområdet er preget av mye dyretråkk på 1100-tallet. Deretter er det spor etter flere trebygninger utover 12–1300-tallet, før området blir forlatt og tilsynelatende brukt som søppelfylling de neste 150 årene.
Innskriften lyder:
ing
Ing
???
Litteratur:
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Rachel Altpeter, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Nærbilde av runeinnskriften på gjenstanden. Foto: Rachel Altpeter, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C60965/037 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en blyamulett og er datert til middelalderen. Amuletten er opprinnelig en avlang blyremse som er brettet flere ganger. Amuletten ser ut til å være helt intakt og på den ene flatsiden ender bretten. Siden uten brett har tre linjer med runer og det er kun denne siden som er lest her. Tegnene på siden med bretten har også flere linjer med runer eller runeliknende tegn.
Innskriften lyder:
[tetr]akramato[n]
aoriliainna
kunimi
???
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C60966/068 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Emma Emanuelsson, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en liten bearbeidet gjenstand av tre, muligens en lekebåt, og er dateret til middelalderen. Lekebåten har en noe ujevnt, men fint utformet stevn, en markert kjøl og en flat overside. Akterenden er noe oppsprukket og brekt av og den ene langsiden er avspaltet.
Inskriften lyder:
kia
???
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Emma Emanuelsson, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C64430/69 - MIDDELALDERPARKEN, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Rachel Altpeter, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et eiermerke og er datert til middelalderen. Funnet i perioden 2021-2022 ved arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen. Lengden er 11,3 - 11,4 cm, største bredde ca. 3,5 cm og største tykkelse ca. 1,3 cm.
Innskriften lyder:
(i)asbina^mik
Ásbjorn á mik
Norsk: "Asbjørn eier meg".
Engelsk: "Ásbjorn owns me"
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Rachel Altpeter, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C64430/156 - MIDDELALDERPARKEN, OSLO
Foto: Birgit Wilster Hansen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et ribben av hest eller ku og er datert til middelaldren. Runebenet er delt i tre deler og de fleste runene er ristet på de to største delene, og fremstår godt synlige når benet er satt sammen. Innskriften inneholder syv runer om vi ser bort fra de par ekstra strekene. Funnet i perioden 2021-2022 ved arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen. Lengden er 13,3 can, bredden 3,9 cm og vekten er 23,9 g.
Innskriften lyder:
ratþueta
?ráð þú þessar?
Norsk: "?Råd du disse?"
Kristel Zilmer ved Runearkivet ved KHM: "De tre tydelige innledende runene danner etter alt å dømme ordet raþ, norrønt ráð, dvs. imperativsformen av verbet ráða som blant annet betyr “råde; lese, tyde, tolke”. Verbet forekommer gjerne sammen med oppfordringen om å tyde runer, i uttrykk som: ráð (þú) rúnar (þessar), “tyd (du) (disse) runer!”. I enkelte innskrifter finner vi kortversjonen ráð þat, “tyd det!” Innledningen med ráð “tyd” er forståelig, men hva med de fire etterfølgende runene, ueta eller þeta? Med sekvensen ueta kan vi lete etter gjenkjennelige ord som gir mening sammen med verbet ráða, men forslagene er usikre. Det kan ellers være at den innledende runen hører sammen med forutgående raþ, altså raþu som gir uttrykket ráð þú, «tyd du!» + eta. Basert på vurderingen av runeformen på beinet som beskrevet ovenfor – er det mulig å se på dette som et forsøk på å gjengi þeta þetta – for demonstrativt pronomen «dette». Dette er et vanlig ord som møter oss i mange runeinnskrifter, og det gir dessuten tydelige paralleller til andre raþ-innskrifter som inneholder ordet þat.
Hva så med de par ekstra strekene? Når vi forholder oss til at i vanlig leseretning ligner strekene på i og s, kan det være at etter å ha skrevet raþ har forsøkt å legge til noe ekstra som en leser skulle tyde. Det kan for eksempel være en navneform, kanskje selve navnet på runen i (som på norrønt heter íss). Andre hypoteser er at det kan være en verbform som: ris rís! («stå opp!») eller rist reist («ristet»). Det forutsetter at første rune skal brukes to ganger i lesingen; og ved et ord som rist skulle videre a-runen ved andre gangs lesing oppfattes som t, med en lavt plassert bistav. Dette er en konstruert forklaring.
Det kan være at de par ekstra strekene – om de ble laget samtidig med innskriften eller på et senere tidspunkt – var en ønsket forvirring. Det kunne være en type lek med beinet der poenget nettopp var å lage en tydingsoppgave. Sammenligningsvis kan nevnes et runebein fra Sigtuna i Sverige med Ráð þú rúnar! Mellom runene i den innskriften er det satt inn ekstra vertikale linjer.
Innskriften kan inneholde et utsagn som Ráð þetta, «Tyd dette!», eventuelt en annen oppfordring med verbet ráða. De ekstra strekene i begynnelsen ble muligens laget med tanke på å utfordre leseren, eller de var en måte for risteren å leke med ordet ráð på – som passende i en tydingsoppgave. Runerissing ble som kjent brukt til både opplæring og underholdning."
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Birgit Wilster Hansen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C64430/156 - MIDDELALDERPARKEN, OSLO
Foto: Jani Causevic, NIKU. (Skjermdump fra 3D modell fra NIKU). CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på et benstykke og er datert til middelalder. Det er ristet runer på begge sider, men kun én b-rune på side B. Funnet i perioden 2021-2022 ved arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen.
Innskriften lyder:
basmarþærbæin
b
Kristel Zilmer ved Runearkivet ved KHM: "De fire avsluttende runene bæin (norrønt bein) viser at teksten sier noe om selve beinet. To forklaringer virker rimelige. For det første kan innskriften inneholde et personnavn, muligens kallenavn. Bøyningsendelsen på den antatte navneformen basmarþær viser at beinet hørte til vedkommende. Sekvensen marþær kan nemlig være genitiv av Morðr, Mår/Mård. Forleddet bas er uvanlig, men en mulig parallell kan møte oss i en gravsteininnskrift fra Skålvoll (runesignum N 457) som har tekst med runer og bokstaver. Et navneelement, skrevet med bokstaver BAS, er med i innskriften. Dette er forklart som feilskriving eller en skrivemåte av tilnavnet Báts, altså Bátr («Båt») i genitiv. Navnet på runebeinet kan være Báts-Morðr. Hele teksten lyder da: Báts-Marðar bein, «Båt-Mårds bein». Andre forklaringer til bas er mulige, blant annet ord som bás(s) («bås; fjøs») eller bað («(varmt) bad», med avvikende bøyningsform baðs). Som navneledd er ikke alle forslag like overbevisende.
Poenget med en navneinnskrift på et bein var ikke nødvendigvis selve eierforholdet. Slik kunne en heller fortelle hvem som ristet runer i et ledig øyeblikk. Skrivingen skjedde kanskje i forbindelse med et måltid, der et reinslikket bein enkelt kunne bli omgjort til en liten skrivetavle.
Det andre alternativet er at innskriften beskriver beinet. Korte runetekster på bein er kjent fra andre norske og skandinaviske middelalderbyer. Noen innskrifter omtaler gjenstanden, akkurat som beinet fra Middelalderparken. For eksempel har vi et beinstykke fra Lund der innskriften gjentar: «Dette er bein, dette er bein». Et beinfunn fra Slesvig bærer ifølge en tolkning ordet bukaben («bukke-bein») – altså bein på en bukk.
Kanskje skal teksten på vårt runebein forstås som en pussig sammensetning: bás-marðarbein, «bås(fjøs)-bukkens bein». Morðr er belagt som et poetisk ord for «vær, saubukk» utover den vanlige betydningen som rovdyret mår. Dette ville gi mening hvis beinet faktisk var et bukkebein, men dette stemmer ikke med den ytre vurderingen. Samtidig er det ikke utelukket – om vi tenker oss at betegnelsen hadde en billedlig og lekende funksjon – at innskriftens mål var å underholde. Kanskje påstod en rister noe om beinet som det egentlig ikke var dekning for?
Om beinet stammer fra en hest eller ei ku, kan et passende kallenavn eller en betegnelse også ha blitt brukt til å omtale nettopp dette dyret. Videre undersøkelser kan gi oss flere svar på denne lille runegåten."
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Jani Causevic, NIKU. (Skjermdump fra 3D modell fra NIKU). CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Jani Causevic, NIKU. (Skjermdump fra 3D modell fra NIKU). CC-BY-SA 4.0|⇗.
C64430/51 / FT7377 - MIDDELALDERPARKEN, GAMLEBYENOSLO
   Foto: Jani Causevic, NIKU. (Skjermdump fra 3D modell fra NIKU). CC-BY-SA 4.0 |
Innskriften er ristet på en runepinne og er datert til middelalderen. Det er runetekst på de to bredsidene og den ene smalside. Runepinnen har runer på tre sider og er funnet i Middelalderparken i Gamlebyen i desember 2021.
Innskriften lyder:
(i)manus(d)omini(s)(i)þsu-—
?at(e)rsat
bryn:gærþr:er:þæt:fo^l--—
... manus domine.... Það er satt. Bryngærþr er þat ...
Norsk: "manus Domine.... Det er sant. Bryngjerd, er det/som det…"
Engelsk: "manus Domine/i... It is true. Bryngjerd (it is who)"
Første linje er latin og 2. og 3. linje er på norrønt.
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ 3D modellvisning av runepinnen, Jani Causevic, NIKU|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Jani Causevic, NIKU. (Skjermdump fra 3D modell fra NIKU). CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Jani Causevic, NIKU. (Skjermdump fra 3D modell fra NIKU). CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Jani Causevic, NIKU. (Skjermdump fra 3D modell fra NIKU). CC-BY-SA 4.0|⇗.
C34020/G 17919 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på en nål av ben og er datert til middelalderen. Nålen er uten dekor, og grovt formet, i den bredeste enden er den ganske flat, for så å bli runer i den smaleste enden. Funnet ved Riksantikvarens arkeologiske undersøkelse i Søndre felt (Kanslergt. 10, Clemens gt. 2) i Gamlebyen i 1971. Lengden på nålen er 10,3 cm, bredden 0,6 cm og vekten er 2,1 g.
Innskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C34011/G 07889 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på et runeben og er datert til middelalderen. Funnet ved Riksantikvarens arkeologiske undersøkelse i Clemens gt. 2 / Mindets tomt, i Gamlebyen i 1973.
Innskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C33448/G 06098 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på et runeben og er datert til middelalderen. Funnet ved Riksantikvarens arkeologiske undersøkelse ved Klemens gt. 2, Mindets tomt, i Gamlebyen 1971.
Innskriften lyder:
???
Literatur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C33448/G 05432 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på et runeben og er datert til middelalderen. Funnet ved Riksantikvarens arkeologiske undersøkelse ved Mindets tomt, Klemens gt. 2 i Gamlebyen i 1971
Inskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
??? KLEBERSTEN - RYEN, OSLO
Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum (Repro fra bok). CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en klebersten og er datert til middelalder.
Innskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum (Repro fra bok). CC-BY-SA 4.0|⇗.
C64430/163 - MIDDELALDERPARKEN, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på et ribben fra et større husdyr med skriftlignende tegn på den ene bredsiden og er datert til middelalderen. Funnet ved arkeologiske undersøkelser i perioden 2021-2022 i forbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen.
Innskriften lyder:
???a???
Kristel Zilmer ved Runearkivet, KHM: "Benet har flere innrissede streker på en side. Noen står rett, andre på skrå. Enkelte er knyttet til hverandre og danner ulike grafiske former. Noen riss har skarpe konturer, andre er mer vagt utført. Størrelsen varierer, men de største strekene når gjennom hele overflaten. På baksiden finnes det også en del merker, men disse ser mer tilfeldige ut. Blant rissene på framsiden legger vi merke til en form som består av en lang vertikal linje, med en liten diagonal bistav på venstre side. Denne minner om en a-rune, selv om det også kan dreie seg om et tilfeldig sammenfall i form. Muligens har noen som ikke var fullt runekyndig, prøvd seg på skriving – etter mønster hos andre. Kanskje var det et forsøk på å etterligne runer som man hadde sett på andre sine beinstykker og merkelapper."
LItteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C64430/81 - MIDDELALDERPARKEN, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på den ene bredsiden på en skyttel (flatskyttel) av tre i to deler og er datert til middelalderen. Innskriften inneholder de innledende ordene i den kjente latinske bønnen Ave Maria gratia. Kortere og lengre gjengivelser av bønnen er belagt i en rekke middelalderinnskrifter, fra små trepinner til større gravmonumenter og kirkevegger. Funnet ved arkeologisk undersøkelser i perioden 2021-2022 iforbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen. Målene på den bevarte delen av skyttelen er 10,9 cm x 2,9 cm.
Innskriften lyder:
a^ue ma^ria gracia
Ave Maria gratia
Norsk: " Ave Maria – Engelens hilsen til jomfru Maria"
Engelsk: "Hail Mary grace"
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C64430/172 - MIDDELALDERPARKEN, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på den ene bredsiden av hodet på en nål av gevir og er datert til middelalderen. Funnet ved arkeologiske undersøkelser i perioden 2021-2022 i forbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen.
Innskriften lyder:
???
Kristel Zilmer ved Runearkivet, KHM: "Sekvensen har ennå ikke fått en bestemt tolkning, selv om vi kan lete blant gjenkjennelige ordformer. Et ord kan være norrønt gæfa, «lykke, hell»; k-runen kan nemlig stå for /g/. I ulike middelalderkilder finner vi ordet stavet blant annet som giæfa. Et annet forslag er en bøyningsform av substantivet gjof/gjaf «gave» (også belagt med varierende stavemåter) eller av verbet gefa, «gi, overrekke». Det er videre mulig at innskriften består av to korte enheter: kiæ og fae (eller kiæf og fae hvis vi dobbeltleser f-runen). En innskrift fra Nidarosdomen (N 479) inneholder runene fae; tolkningen er uviss. Med innskriften på hårnålen kan vi tenke på verbet fá, med betydningen «utsmykke, pynte, male» (jfr. uttrykket fá á «male på (noe)»). Sammen med et passende første ledd kunne det si noe om gjenstanden – hårnålen som var ment til pynt, eller som selv ble utsmykket med runene. Tolkningsarbeidet fortsetter. Det er ikke gitt at innskriften har hatt et forståelig språklig budskap. Det kan være et tilfeldig skribleri, kanskje en skriveøvelse eller utprøving av noen enkle runeformer."
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C64430/21 - MIDDELALDERPARKEN, GAMLEBYEN, OSLO
Foto: Ukjent, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er på et bruddstykke av en mulig amulett eller brakteat av blylegering og er datert til middelalderen. På den ene siden er det innrissede streker som kan minne om en del av et snøfnugg. På den andre siden er det risset inn tegn som kan være binderuner og stiliserte samstavsruner. Funnet i perioden 2021 - 2022 ved arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen. Lengden er 2,9 cm, høyden 1,7 cm og vekten 2,6 g.
Innskriften lyder:
???
Kristel Zilmer ved Runearkivet, KHM: "På den ene siden av mynten ser vi nå fire tegn, helt eller delvis bevart. Det første har en vertikal stav og små belger, én på venstre, én på høyre side. Den på venstre side er lavere plassert, de to belgene er altså ikke direkte speilbilder. Formen kan likevel være en gjenspeiling av þ. Neste tegn er utformet som en binderune, den har to diagonale streker på venstre side, og en høyere plassert strek på høyre side, formen ser ut som en kombinasjon av runene o og l eller o og n. Deretter finner vi et tegn som ser ut som f, med to tettplasserte bistaver på høyre side; alternativt kan det være k, med bistaven i dobbeltkontur.
Til slutt står rester etter et tegn med to bistaver på venstre side, en mulig o. Tegnene er identifiserbare, men det er usikkert om innskriften skulle formidle et budskap eller om tegnene først og fremst var symboler som styrket amuletten visuelt. På motsatt side finnes rester etter en mer kompleks form, utformingen minner om et fragment av et snøfnugg. Det skaper assosiasjoner til symboler kjent fra islandske svartebøker, for eksempel ægishjálmr (fra seinmiddelalderen og nyere tid). Lignende former er belagt i enkelte runeinnskrifter på amuletter fra vikingtiden og middelalderen. Tegnet på amuletten fra Oslo har flere sammenknyttede armer, av disse er tre fortsatt synlige. Hver av armene (stavene) har flere kvister på sidene, disse er ikke helt symmetriske. Tegnet kan være en (tidlig) versjon av stiliserte runelignende symboler som vi møter i senere håndskrifter."
LItteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Ukjent, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
C60966/185 - BISPEGATA, GAMLEBYEN, OSLObryne mere
Foto: Emma Emanuelsson, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0
Innskriften er ristet på en liten del av en mulig nålebryne av skifer og datetert til middelalderen. Brynet er avrundet i den ene ende og brukket i den andre. Funnet i perioden 2017–2018 i forbindelse med arkeologiske utgravninger nord for (og delvis under) Bispegata i Oslos middelalderby ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Innskriften har flere tolkningsmuligheter (se under).
Innskriften lyder.
ærg na...
arg Na...
Norsk: "[navn på Na-] [er] redd, umandig, stygg"
eller
ærk na...
ark Na...
Norsk: "gå seint, [navn på Na-]!"
eller
æ kna...
á Kna (kan?)
Norsk: "Kna (kan?) eier"
eller
ænkræ
angra
Norsk: "angre, pine, plage"
Karen Langsholt Holmqvist 2019: "Ingen av disse tolkningene virker spesielt sannsynlige, og uten resten av innskriften, er det vanskelig å avgjøre hvilken av dem som passer best. Den eneste tolkningen som kan minne om andre vanlige innskrifter, er tolkning tre, men denne forutsetter at vi overser en av runene. Runen det gjelder, andre rune, er litt mindre tydelig enn resten av runene, men i våre øyne er den like fullt der. Trolig er dette bare et litt haltende forsøk på å skrive et navn eller en annen nokså triviell innskrift på et bryne."
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Emma Emanuelsson, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Karen Langsholt Holmqvist og Kristine Ødeby: Funn av mystisk runeinnskrift på bryne i Gamlebyen.|⇗
C64430/69 - MIDDELALDERPARKEN, GAMLEBYEN, OSLO
Innskriften er ristet på den ene bredsiden av en merkepinne av tre og datert til middelalderen. Stykket har en irregulær rektangulær form med flere dype hakk langs den ene smalsiden, og avrundede ender. Funnet ved arkeologiske undersøkelser i perioden 2021-2022 i forbindelse med tilbakeføring av terreng i Klypen og Middelalderparken i samband med innføring Oslo S – Follobanen.
Innskriften lyder:
amik * amik
á mik * á mik
Norsk: "Eier meg. Eier meg"
Engelsk: "Owns me. Owns me"
Kristel Zilmer ved Runearkivet, KHM: "Det er åtte tydelige vertikale staver; i tillegg er de fleste bistavene fortsatt synlige, til tross for at stavtoppene (delvis) ser ut til å være borte. Innskriften er delt i to sekvenser, med et lite skilletegn mellom runene nr. 4 og 5. Avstanden der er i tillegg noe større enn mellom andre tegn. Det er ikke noen synlige markeringer foran eller etter runene. (....) Den norrøne teksten på trestykket gjentar eierformelen á mik «eier meg».
I flere middelalderinnskrifter – på merkelapper og andre gjenstander – ser vi at tingene taler på denne måten. Slik var også tilfellet med den nylig oppdagede merkelappen fra Middelalderparken der vi finner ordene «Asbjørn eier meg». Denne innskriften inneholder ikke noe navn, i alle fall er det ikke bevart. En mulighet er at et navn har stått på gjenstandens øvre del, over de nåværende runene, og at dette nå er borte. Dette er kun en spekulasjon; innskriften kan være fullstendig slik den er formulert.
Til sammenligning står det ristet amik, «eier meg» (uten navn) på bunnstykket av et trekar fra middelalderens Bergen (runesignum B613, museumsnr. BRM 76/11744). Det interessante med det nye funnet fra Oslo er at amik er innrisset to ganger. Var dette en skriveøvelse heller enn en tekst som skulle vitne om eierforhold? Det er også mulig at innrissingen var en måte å gi gjenstanden et karakteristisk preg på. En sekvens med enkle ord av typen «eier meg» – som nok ikke var så vanskelig å lære å risse – kunne bli laget som et visuelt kjennetegn ved gjenstanden. Og dersom trestykket på et tidspunkt ble (gjen)brukt som merkelapp, var dette i seg selv et passende budskap."
Litteratur:
¤ Tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
C33448/G 05079 - MINDETS TOMT, GAMLEBYEN, OSLO
  Foto: Ulla Schildt, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0 |
Innskriften er ristet på en gjenstand av tre som minner om spillebrikke, og er datert til middelalderen. Runeinnskriften er ristet langs kanten i bunnen av gjenstanden. Funnet under Riksantikvarens arkeologiske undersøkelse ved Mindets tomt, Klemens gt. 2 i 1971.
Innskriften lyder:
???
Litteratur:
¤ Bilder og tekst fra Unimus-portalen om gjenstanden.|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Ulla Schildt, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Ulla Schildt, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av gjenstanden. Foto: Ulla Schildt, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
- Vikingskipene
- Universitetets Oldsaksamling
- Norsk Folkemuseum.
- Norsk Forsvarsmuseum.
- Oslo Bymuseum
- Loenga (via gangbro) over jernbanen fra Saxegaardsgaten
AKTUELLE MUSEER I OSLO
- Huk Aveny 35, Bygdø, 0287 Oslo.
Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet med tilhørende gravfunn er utstilt her.
Ta bussen (30 Bygdø) og gå av på Vikingskipene.
- Frederiks gate 2, 0164 Oslo.
Historisk museum med oldsaker bl.a. fra Osloområdet.
Ta trikken, linje 10, 11, 17 eller 18, til Tullinløkka.
- Museumsvn 10, Bygdø, 0287 Oslo.
Viser 400 års bygde- og bykultur i friluftsanlegg og innendørslokaler. I alt 170 hus fra forskjellige kanter i Norge. Bl.a. Gol stavkirke fra det 12. århundre.
Ta bussen (30 Bygdø) og gå av på Folkemuseet.
- Akershus, 0150 Oslo.
Installert i Arsenalbygningen. Viser utviklingen i norsk i forsvar fra vikingtiden til idag.
Ta trikken, linje 10 eller 12, og gå av på Christiania Torg.
- Frognerveien 67, 0266 Oslo.
I Frogner Hovedgård fra 1700-tallet. Viser Oslos byutvikling.
Ta trikken linje 12 eller 15 eller busslinje 20 eller 45 til Frogner plass.
- Ruinene av Mariakirken og deler av Kongsgården.
Ved Saxegaardsgaten: Klemenskirkeruinen.
Ta trikken linje 18 eller 19 til St. Halvards plass - Oslo Hospital i Gamlebyen.
KILDER - LITTERATUR
Sagn og eventyr i fra Osloområdet.|⇗
I gamle sagn og folkeeventyr fortelles det om riser, nisser, huldre, tusser, nøkken, fossekallen osv.. Dette gjenspeiler folketroen på underjordiske makter som har røtter tilbake til hedensk tid. Her er i utvalg Asbjørnsen og Moe, Samlede eventyr som særlig tar for seg folks forhold til de underjordiske i Osloområdet.
BOYE, MARSTRANDER, MIKKELSEN, MOBERG, MOLAND, SCHIA, SLOMANN
Oslodalen fra fangstsamfunn til industrisamfunn
Skrevet til ustillingen "Oslodalen fra fangstsamfunn til industrisamfunn" på Oldsakssamlingen, Historisk museum i Oslo i 1973
HAFSTEN, Ulf
Jordbrukskulturens historie i Oslo- og Mjøstraktene belyst ved pollenanalytiske undersøkelesr
Artikkel i Viking 1958, Bind XXI - XXII
Tidskrift for norrøn arkeologi, Norsk Arkelologisk Selskap, 1958
HAFSTEN, Ulf
Oslo-trakten gjennom 10 000 år
Myrer og tjern forteller
Universitetsforlaget, Oslo 1963
HEIDE, Eivind
Groruddalen
Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1980
ISBN 82-10-01907-4
HOLK, Per
Oslo gjennom tidene
Glimt av byens historie med forslag til utflukter
Dereyer Forlag A/S, Oslo 1989
IBSN 82-09-10499-3
HOLTEDAL, Olaf - DONS, Johannes A.
Geological Guide, Oslo and district
Universitetsforlaget, Oslo 1966
SCHIA, Erik
Oslo innerst i Viken
Liv og virke i middelalderen
H. Ascehoug & Co (W. Nygaard), Oslo 1991
ISBN 82-03-16512-5
SCHIA, Erik - MOLAUG, Petter B.
Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo - Bind 7
Dagliglivets gjenstander - Del I
Alvheim & Eide, Akademisk Forlag, Øvre Eiker 1990
ISBN 82-90359-49-7
STANG, Johan L.
Sogn en del av Oslo
Bakkehaugen, Berg, Korsvoll, Kringsjå, Nordberg, Sogn Hageby, Tåsen, Ullevål Hageby
Bydelsutvalg 34 - Sogn, Norsk Tiden Forlag, Oslo1980
ISBN 82-10-02012-9
THUESEN, Nils Petter
Oslo før Oslo
Oslos forhistorie
Pax Forlag A/S, Oslo 1995
ISBN 82-530-1749-9
THUESEN, Nils Petter
Hovedøyas ukjente ruiner
Klosteret på Hovedøya fyller 850 år
Artikkel i OBOS-bladet nr. 8, November 1997
ISSN 0807-9323
Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|
Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Referanser - Kildelitteratur
Opdateret d. 23.6.2025