HERULERNE

HERULERNE

Herulerne var et gåtefullt nord-germansk folk som antakelig var en urbefolkning på Sjælland eller Fyn. Vest-herulernes rike på Fyn besto til inn på 500-tallet, men om det var øst-herulerne eller andre herulere som i følge historien skal ha blitt, tidlig på 200-tallet, fordrevet fra Skandinavia av danene, er for meg noe usikkert. I alle fall dukker det opp herulere ved den nedre del av Rhinen, mens andre slo seg ned i nærheten av Asovhavet (en grunn sjø forbundet med Svartehavet) ved Krim. Her levde de først under gotisk og senere under hunnisk herredømme. Det berettes at herulerne på 500-tallet fortsatt drev med menneskeofring.

I en teori, som bl.a. er lansert av Otto von Friesen og Elias Wessén, skal runene ha blitt oppfunnet av goterne og senere innført til Skandinavia av herulerne.

I år 267 trengte herulerne inn i Romerriket og senere Grekenland, der de plyndret Aten, Korint, Sparta og Argos. (Ludwig Schmidt, 'Die Ostgermanen', 1910).

Herulerkongen Rodulv (kjent fra Jordanes goterhistorie) var egentlig en vestnorsk konge som hersket over et rike som strakte seg fra Grenland i Telemark til Romsdalen. I året 551 fór han sør til Italia til goterkongen Teodorik den store. (Kåre Arnstein Lye, 'Jærboka', bind 3, Dreyer/Oikos 1981, side 179.)

En runeinnskrift er funnet i Telemark; Bratsbergspennen, år 400-500 e.Kr.

Innskriften lyder: ek erilaR

Betydning: Jeg runemesteren, Jeg Heruleren.

erilaR /irilaR-innskrifter er også funnet ved Veblungnes i Romsdal, Norheimsund ved Hardangerfjorden og Valsfjord i Sør-Trøndelag, alle fra før år 500 e.Kr.

Innskriften er også funnet i Danmark og Sverige, ek erilaR er også funnet i yngre utgaver.

På italiensk heter herulerne Erilar, på tysk Heruler, latin Heruli; Eruler og på engelsk Herule (Flertall herules, adjektiv herulian).

Det har vært diskutert en del om den norske jarletittelen opprinnelig henger sammen med heruler og erilar, men dette er visstnok ikke helt sikkert.

UHA-ætten tilhørte herulerne, og en rekke menn med navnet Uha (bergugle), virket som rune- og brakteatkunstnere i Norden. En brakteatkunstner lager braketater.

I Gyldendals ettbinds leksikon fra 1967 står det om brakteater:
"Braketat ( av lat. bractea, tynn plate).
Mynt fra middelalderen, av tynt metallblikk preget slik at bildet blir opphøyd på den ene siden og fordypet på den andre. - I nyere tid navn på hengesmykker av gull fra yngre jernalder."

Herulerne bygget et nytt samfunn i Illyria ved Adriaterhavet ca år 500, men ble senere styrtet av Langobardene. Etter dette vendte mange herulere tilbake til Nord-Europa (Blekinge i Sverige?) igjen.

Ætten gav herulerne to konger i Syd-Europa; Svartua som ble innsatt av keiser Justian, og Olchon som ble drept av eget folk ca 545 e. Kr..

Etter mordet på kong Olchon, angret de hva de hadde gjort - "for de kunne ikke leve uten en styresmann eller hærfører" - og etter lange rådslagninger besluttet de seg for å sende en delegasjon til øya Thule (Skandinavisk område), for herfra å hente en konge "av blodet". De fant et kongsemne, men han døde på tilbakeferden, i danenes land. Da vendte herulerne tilbake til Syd-Skandinavia (Skåne, Blekinge?) og hentet en annen som het Datios. Med ham fulgte hans bror Aordos og to hundre av herulerne i Thule. (Prokopios)

Tekster om Herulene:
Artikkel om Herulerne på dansk av Torels Brandt.

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 13.8.2017