64.
Sal ser hun skinne solfager står den med tak av gull på Gimle. Der skal svikeløse slekter leve og i evighet eie lykke. |
64.
Sal sér hon standa sólu fekra, gulli þakðan á Gimléi. Þar skulu dyggvar dróttir byggja ok um aldrdaga ynðis njóta. |
Hårbard kvad:
24. "Jeg var i Valland, fulgte våpenkamper, egget jarler, forlikte dem aldri; Odin får fyrster som faller i kamp, men Tor får trelleflokken." |
Hárbarðr kvað:
24. "Var ek á Vallandi ok vígum fylgðak, atta ek jöfrum, en aldri sættak; Óðinn á jarla, þá er í val falla, en Þórr á þrælakyn." |
37.
Nordpå stod den på Nevollen, en sal av gull for Sindres ætt; en anden stod på Uklone, jotnens ølsal, Brime kalles han. |
37.
Stóð fyr norðan á Niðavöllum salr ór gulli Sindra ættar; en annarr stóð á Ókólni bjórsalr jötuns, en sá Brimir heitir. |
Utdrag fra Vegtamkvadet:
2. Opp stod Odin, eldgamle Gaut, gikk til Sleipne, la sâl på hesten; red så nedover, like til Nivlhel, møtte en hund fra Hel på vegen. 3. Den var blodig framme om bringa, gneldret lenge mot galdrers far; fram red Odin, under ham dundret, vegen til Hels høye bolig. 4. Siden red Odin aust om døra der han visste en volve-grav. Valgalder kvad han for trollkvinna, og tvang henne opp. Så talte den døde: 5. "Hvem er mannen, for meg ukjent, som tvang meg til denne tunge gangen? Med snø var jeg tilsnødd, slått med regn og drivvåt av dogg, død var jeg lenge" Odin sa: 6. "Vegtam er navnet, Valtams sønn; si meg nytt fra Hel, fra heimen vet jeg; for hvem er benker med brynjer dekt, setene fagert smykket med gull?" Volven sa: 7. "Mjøden står brygget for Balder her, den skire drikken med skjold lagt over; æsene venter i ottefull spenning; tvungen talte jeg, nå vil jeg tie." |
Útdráttur frá Vegtamskviðu:
2. Upp reis Óðinn, alda gautr, ok hann á Sleipni söðul of lagði; reið hann niðr þaðan niflheljar til; mætti hann hvelpi, þeim er ór helju kom. 3. Sá var blóðugr um brjóst framan ok galdrs föður gól of lengi; fram reið Óðinn, foldvegr dunði; hann kom at hávu Heljar ranni. 4. Þá reið Óðinn fyrir austan dyrr, þar er hann vissi völu leiði; nam hann vittugri valgaldr kveða, unz nauðig reis, nás orð of kvað: 5. "Hvat er manna þat mér ókunnra, er mér hefir aukit erfitt sinni? Var ek snivin snævi ok slegin regni drifin döggu, dauð var ek lengi." Óðinn kvað: 6. "Vegtamr ek heiti, sonr em ek Valtams; segðu mér ór helju, ek mun ór heimi: Hveim eru bekkir baugum sánir flet fagrlig flóuð gulli?" Völva kvað: 7. "Hér stendr Baldri of brugginn mjöðr, skírar veigar, liggr skjöldr yfir, en ásmegir í ofvæni; nauðug sagðak, nú mun ek þegja." |