Fra år 214 og framover hjemsøkte de og herjet Romerrikets sydøstlige provinser; i år 251 beseiret de og felte keiser Decius, i år 269 overvant de keiser Claudius Gothicus, og i årene 270-275 overga Aurelianus til dem provinsen Dacien, hvorpå de innehadde Siebenburgen, Romania og det sydlige Russland.
Visigoterne hadde ikke konger men hertuger
("reiks") av balternes ætt, og disse styrte formelt under den ostrogotiske storkongen. Forholdet var trolig det samme hos gepiderne og (til å begynne med) burgunderne. Blant de største gotiske herskerne er Ostrogotha (ca 300) og Ermanarik, som skal ha begått selvmord i en alder av 110 år da hunerne gikk til angrep i år 375. Etter Ermanariks død fantes ikke noe samlet gotisk folk eller rike.Fra goterne og deres fruktbare samrøre med romersk, gresk og skytisk-sarmatisk kultur hører en arv som Odinskulten, runene, dyreornamentikken og eddadiktningen, kulturgods som førtes til Norden med gotiske tilbakevandrere, som kom i bølger i årene mellom 100 og 600 e. Kr. og slo seg ned på de store Østersjø-øyene.
Selve navnene og begrepene aser og vaner er gotiske, like så kongshallen med tronestrad
("hlidskjalt") på kortsida, hestebetegnelsen gote og den nordiske rytterkulturen m.m.