KLASSEDELING I VIKINGTIDEN

Gravene fra vikingtida viser store klasseforskjeller. Folk ble født inn i de forskjellige klassene. Enkeltpersoners liv og levnet som stod alene talte lite, det var ætten som ga styrke, ætten stod i sentrum.

I § 185 i Gulatingloven som omhandler bøter for vold, finner vi sju lag av frie menn: Løysing, løysings sønn, bonde, hauld, lendmann, jarl og konge.

En løysing var en som var løst fra trellstanden, men som fortsatt var avhengig av og hadde visse plikter i forhold til sin tidligere eier.
En trell var en slave. Det eneste trellene ifølge loven hadde lov til å eie, var en kniv.

En hauld var en odelsbåren mann. Det ble en først når ætten hadde sittet som frie menn gjennom seks slektsledd på gården. Men antall år kunne variere litt fra lovdistrikt til lovdistrikt.

Først mot slutten av vikingtida finner vi kongen og hans menn - lendmenn og jarlene. De andre klassene eksisterte gjennom hele perioden.

I RIGSTULA utgir Heimdall seg for å hete Rig. Han besøker tre ektepar, råder dem og bor hos hver av dem i tre dager. Han gjorde alle tre konene gravide. Hver av de tre familiene ble forfedre til henholdsvis trellætten, bondeætten og høvdingætten.


Fra Rigstula:
42.
Så vokste Jarls
sønner opp,
temmet hester,
telgde piler,
formet skjold,
svingte spyd.
43.
Men Kon unge
kunne runer,
alder runer
og evige runer,
mer kunne han
manneliv berge,
døyve egger,
dempe sjø.
44.
Lærte fuglemål,
slokke flammer,
mildne sorger,
gi sinnet ro
-- -- -- --
eide styrke
som åtte mann.
45.
Han tevlet med Rig
i runekunst,
brukte list
og ble best av dem,
da vant han seg rett
og rådighet over
Rigs navn
og runekunnskap.
Frá Rígsþulu:
42.
Upp óxu þar
Jarli bornir,
hesta tömðu,
hlífar bendu,
skeyti skófu,
skelfðu aska.
43.
En Konr ungr
kunni rúnar,
ævinrúnar
ok aldrrúnar,
meir kunni hann
mönnum bjarga,
eggjar deyfa,
ægi lægja.
44.
Klök nam fugla,
kyrra elda,
sefa of svefja,
sorgir lægja
-- -- -- -- --
afl ok eljun
átta manna.
45.
Hann við Ríg jarl
rúnar deilði,
brögðum beitti
ok betr kunni,
þá öðlaðisk
ok eiga gat
Rígr at heita,
rúnar kunna.

KONGE ÆTTEN
Versene over beskriver gjøremålene til Kon ung, den yngste sønnen til Far og Mor. Han er den første kongen.

Rig lærer han opp slik at han blir en dyktig jeger og flink med våpen, men det viktigste er at han har magiske evner. Han kan berge liv, stille vær og vind, tolke fuglelåter, mildne sorger, slukke flammer, gi sinnet ro og han er runekunstneren.

Forfatteren av diktet mener Kon ung bør bruke tid til å spore hesten, trekke sverdet, slå fiender og fare i viking.


HØVDING ÆTTEN
Ekteparet het Mor og Far. Barnet het Jarl og de levde i rikdom.

Far lagde piler og gjorde streng til buen. Mor pyntet seg med blåmønstret serk, side ermer og smykker. Jarl svingte skjold, sverd, spyd og brukte bue, red hester, hisset hunder, svømte og lærte om runer, dro i strid og kamp og vant land.

Han eide 18 gårder og var lyshåret og lyskinnet.

Jarl giftet seg med Erna, Herses datter. Sønnene het Bur, Barn, Jod, Adal, Arving, Mag, Nid, Ættling, Sønn, Svein, Kund og Kon. De lærte idretter, svømming, brettspill, temmet hester, telgde piler og formet skjold. De svingte spyd og lærte fuglemål. Kon, den yngste sønnen, lærte om runer.


BONDE ÆTTEN
Ekteparet het Ave og Amma. Barnet het Karl og han ble gift med Snor.

De fikk sønnene Hal, Dreng, Hold, Tegn, Smed, Breid, Bonde, Bunden, Bundenskjegg, Bue, Segg, Bodde og Brattskjegg.

Døtrene het Snot, Brud, Svane, Svarre, Sprakke, Fljod, Viv, Sprund, Feima og Ristil.

De lagde vever, spant tråd og pløyde åkrer. De tømret hus, kjerrer og gjerder.


TRELL ÆTTEN
Ekteparet het Edda og Ae. Barnet het Trell og han ble gift med Tir.

De fikk sønnene Reim, Klegge, Klurr, Fjøsne, Fulne, Kjefse, Drumb, Digralde, Drott, Hosve, Lut og Leggjalde.

Sønnene lagde gjerder, gjødslet åkrer, alte opp svin og grov torv.

Trell var svart i huden, stygg og lutrygget, hadde store fingre og lange hæler. Han arbeidet til all tid; bandt basttau og sanket ved. Familien hadde dårlig og stygg mat.



Opplysningene er hentet fra Rigstula som er nedskrevet i Eddadikt


Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Last updated 21.10.2002