Norrøne ord

NOEN ORD MED FORKLARING

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

ALDERRUNER - Runer som varer i evig tid.

ASK - Mål for flytende varer, en ask er ca. 16 liter.

AUSTMANN - På Vesterhavsøyene og Island det samme som en nordmann.

BERSERK - Det finnes ulike tolkninger på av ordet berserk. Det kan bety en som slåss bare i serken (norr. bersekr), dvs. uten brynje. Man har gjettet på at berserkene spiste giftsopp, kanskje fluesopp. En annen teori er at berserk kommer av et gammelt ord for bjørn (jfr. norr. bera = "binne"). Berserk skulle da kunne bety en som er kledd i bjørneskinnsserk, som går i bjørneham.

BLODØRN - Skjære runebenene over i ryggen, og brette dem ut (som ørnevinger) og trekke lungene ut; en måte å drepe på som skal ha vært brukt i vikingtiden - muligens egentlig en rituell handling.

BLOTGYDJE - Offerprestinne.

BRAGESKÅL - En "helteskål", skål for den gjeveste. Ved denne skålen var det skikk å avgi løfter om storverk.

BUSSE - Et stort, bredt handelsskip.

BYRDING - Lasteskute.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

DANSK TUNGE(mål) - Den gamle betegnelsen på de nordiske språk. Dette beror nok på danskenes sterke stilling i Norden fram til ca. 900. Hele Syd-Sverige og Vestfold med Oslo regionen lå for det meste under direkte styre av danskene i fram til ca. år 900. Selv etter Harald Hårfagres rikssamling, ble de nevnte områdene i Norge satt under direkte styre fra danske kongen. Strengt tatt er det bare Vestlandet og nordover som "har vært norskt hele tiden". Språket i dette området var, i følge Torgrim Titlestad, Kampen om Nordvegen, mye likt det språket en snakker i Telemark.

DIAR - Betyr guder.

DISEBLOT - Offerfest for å hedre disene, gudinnene.

DRIKKE TVIMENNING - Drikke sammen to og to av samme kar.

DROTNER - Fra norr. drottin, er de som står i spissen for en hird (norr. drott).

DRÆPLING - En liten dråpa.

DRÅPA - Et skaldekvad med omkvede. Dikt om konger skulle helst være dråpaer. Det var gjevere enn en flokk (kvad uten omkvede)

EIKE - Flatbunnet båt uten kjøl.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

FALEN - Røret på spydet der skaftet settes inn.

FEHIRDE - En embetsmann som steller med finansene.

FEMTENSESSE - Skip med femten rorbenker på hver side.

FLEIN - Pil med mothaker eller lett kastespyd (norr. fleinn).

FLOKK - Et slags æreskvad uten stev (omkved). En flokk var ikke så gjævt som en dråpa (kvad med omkvede).

FOLDEN - Oslofjorden.

FREDLAND - Var et område, land, der vikingene etter avtale hadde rett til å oppholde seg i fred.

FROD - Kunnskapsrik, særlig i historie og ættekunnskap.

FYLGJENE - Overnaturlige, oftest usynlige vesener som ledsaget menneskene og kunne gripe inn i deres skjebne. De kunne opptre både i dyre- og kvinneskikkelse.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

GALDRER - Trolldomssanger.

GAND - En spiss kjepp som trollkyndige kunne sende ut for å gjøre skade på folk eller fe.

GISL - Skistav.

GJESTER - (norr. gestir) Menn hos kongen med halv hirdmannslønn, mest brukt som et slags politi.

GJØMÅNEDEN - Måneden fra midt i februar til midt i mars. I Uppsala skulle det da være hovedblot, og en skulle blote for fred og seier for kongen sin. Det var marknad og handelsstevne der også, og det hele skulle vare en uke.

GRID - Foreløpig tilsagn om personlig sikkerhet og fred.

GRÅVERKSKINN - Ekornskinn.

GUDVEV - Kostbart bomullstoff som arabiske handelsmenn brakte til Norden. Her ble ordet brukt om forskjellige praktstoff.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

HASLE VOLLEN - Merke opp et område med hasselstenger. Dette området ble da hellig. Før holmgangen skulle kampplassen hasles. "Hasle for en" kunne bety å utfordre til holmgang.

HERSE - Høvdingtittel. Det er usikkert hva tittelen betydde politisk da den ikke er nevnt i lovene og gikk ut av bruk fra Olav Haraldssons tid.

HEIMSKR MAðR - Heimskr maðr var et negativt uttrykk vikingene brukte om en som bare satt hjemme og aldri var ute og reiste - en såkalt heimføding. I sagaene leser vi ofte om unge menn som ville ut i verden for å lære andre folks sed og skikk, før de etablerte seg i hjemlandet med kone og gård. Synet på hvor viktig det var å reise finner vi bl.a. også i Håvamål, der det blir sagt "hjemme er livet lett". I vers 18 sies det også at en må ut i verden for å lære: "Vidt omkring skal en komme blant folk, før en vet visst hva som skjules i sinnet hos den som vet å mestre sitt vett." (Sá einn veit er víða ratar ok hefr fjölð of farit, hverju geði stýrir gumna hverr, sá er vitandi er vits.) Enda tydeligere ser en hvor viktig det å reise er - i følge det norrøne språket - når en ser hvordan heimskr (= adjektiv utledet av substantivet heim) oversettes: Heimskr a. enfoldig (som en heimføding), dum, tosket, klein, dårlig, låk.

HJALT - Tverrstykket mellom klingen og håndtaket på sverdet.

HOVGODER - Hov var navnet på det hedenske gudshuset; en gode gjorde bl.a. tjeneste som prest.

HORG - Bygning for den hedenske gudedyrkningen.

HOV - Bygning for den hedenske gudedyrkningen.

HUNDRE - Et hundre i sagatiden var alltid et storhundre dvs 120. Halvannet hundre er da 180, to hundre 240 osv. Se STORHUNDRE.

ISLEGGER - Skøyter laget av dyrebein (leggbeina).

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

KNARR - Handelsfartøy (norr. knórr).

KNARRSMED - Skipsbyggere. Alle håndverkere ble på norrønt mål kalt smeder.

KRAPPEROMMET - Ved masta på et skip.

LANDSVIST - Rett til å oppholde seg i landet.

LEIDANG - Samling av folk og skip som bøndene langs kysten hadde plikt til å møte med når kongen krevde det, både til landvern og til angrep på andre land.

LEIDANGSBØTER - Den som ikke møtte fram til leidangen, eller ikke kom til rett sted eller tid, måtte betale leidangsbøter eller forfallsbøter.

LANDØRE - En skatt islendinger måtte betale når de kom til Norge. Den ble opphevet i 1262-64 da Island gav seg inn under Norges konge.

LEN - Hvis kongens sysselmann hadde noe i len, vil det si at han fikk alle kongens innkomster i distriktet, mot å betale en viss årlig avgift. Se også VEISTLER.

LENDMANN - En som kongen hadde gitt jordeiendommer eller inntekter (veitsler) på visse betingelser.

LOVSIGEMENN - Den som i løpet av tre somrer skulle si fram hele loven på Alltinget på Island.

LØFTINGEN - Akterdekket på et skip.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

MARE - En skapning som plaget folk i søvne ved å ri på dem (jfr. mare-ritt).

MIDTVINTER - Midtvinternatta var 12. januar.

MIDTVINTERSNATT - 12 Januar.

MIKLAGARD - Det norrøne navnet på Bysants (Konstantinopel).

MORDVARG - En som er blitt fredløs fordi han har begått hemmelig drap. Et drap en åpent vedkjente seg var ikke "mord".

MÆLE - En mæle er en måleenhet på mellom 15 og 20 liter.

MÅLSTUE - Stue som ble benyttet til samtaler.

NEBBE-STE - Liten ambolt med tynn spiss på sida.

NEVGILDE - Neseskatt, en personlig skatt.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

ONDUR - Betyr ski. Et skipar bestod av en lang og en kort, hvor den korte var pelskledd under. Den ble brukt til å sparke i fra med.

PELL - Et slags fint tøy, helst av silke.

RASTER - Lengdemål enhet, ett raster er ca. 6 km.

RAUSN - Rommet mellom framstaven og øserommet på skip. Saksene var den del av rausn som lå nærmest stavnen.

REVORMSOTT - En kronisk forgiftning pga. mjøldrygesopp i brødkorn. Kong Magnus Haraldsson, i følge Snorre, døde av denne sykdommen.

RISTE BLODØRN - Skjære runebenene over i ryggen, og brette dem ut (som ørnevinger) og trekke lungene ut; en måte å drepe på som skal ha vært brukt i vikingtiden - muligens egentlig en rituell handling.

RYGJARTO - Skatt på en viss mengde lin, hamp og ull som hver husfrue måtte betale hver jul.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

SAKSENE - Relingene og rommet mellom framstavnen og masta.

SAKØRE - Bøter til kongen for drap og andre lovovertredelser.

SAL - Brukes i eddadiktningen om bolighus.

SALTET - Betyr havet.

SEID - Betyr også trolldom.

SEIDE - Utføre seid, en slags magi, for å skade en person, for eks. med gand, eller for å få kunnskap om framtiden. Snorre skriver i Ynglingasaga at det var Frøya som lærte æsene seid.

SKJEFTEFLETTER - Tunge kastevåpen.

SKJOLDMØ(Y) - Kvinne som bar våpen og deltok i kamp.

SKRATTE - Omtrent det samme som en seidmann.

SKUTELSVEIN - En hirdmann av en viss klasse, opprinnelig en bordtjener. Fra Olav Kyrres tid ble det et hoffembete for høytstående hirdmenn.

SMED - Alle håndverkere ble på norrønt mål kalt smeder.

STALL(E) - Alter til å stille gudefigurene på.

STALLARE - En av de fremste hirdmennene. Han talte på kongens vegne på tingene.

STILLE HAMLE - Betyr å ha ansvar for utrustning og bemanning av en roplass i leidangskipet.

STORHUNDRE - 120.

STRANDHOGG - Overfall på kysten, som det hendte vikingene gjorde for å skaffe seg proviant ved å hogge ned husdyr.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

TANNFE - Gave som barnet fikk når den første tann viste seg.

TAVL - Brettspill.

TEGN - En fri mann, skyldig til å tjene kongen.

TEGNGILDE - Bøter til kongen for drap på en fri undersått.

TJELD - Telt som ble slått opp om bord når skip lå i havn. Også brukt om åkler.

TORP - Utkantgård, nybyggerplass.

TRYLLETEIN - Tryllestav.

TØNDER - Brennbart stoff.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

UNDORN - Betyr "mellomtid" og brukes særlig om et måltid klokken 15.

UTLEG - En fredløs.

VAL - De falne på kampplassen. Noen kan ennå være i live.

VALGALDER - Tryllesang som kunne vekke opp døde.

VANDRÆDASKALD - En vanskelig og brysom skald.

VEISTLER - Kongens sysselmann hadde vanligvis en viss del av innkomstene fra kongens jordgods i lønn, kalt veistle. Se også LEN.

VETE - Vedstabel til å sette ild i som varsel om ufred. Varde.

VINJARTODDE - En slags jordavgift.

VINTERNATT - Tida omkring 14. oktober.

VOLVE - Spåkvinne, seidkvinne, kvinnelig religionsfortolker.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

ÅRMANN - Først navnet på gardsbestyreren på en kongsgård. Senere fikk han også administrativ makt i sitt distrikt. I Sverige og Danmark sto årmannen noe høyere, der svarte han omtrent til "fut".

ØRE - En øre er en vektenhet, i vekt ca 27 gram.

Referanser - Kildelitteratur

Last updated 21.10.2002