ANGELSAKSISKE RUNER OG RUNEINNSKRIFTER

Angelsaksiske runer har sin opprinnelse i den eldre Futhark, men udviklet seg videre i Friesland i det nåværende Nordvest-Tyskland, hvor Sakserne holdt til på 400-tallet, før de innvandert og okkuperte de britiske øyer. "Anglo-Saxon runes" er derfor ofte kalt "Anglo-Frisan runes" i litteratueren. Språket i de angelsaksiske runeinnskriftene kan være både gammel-friesisk og gammel-engelsk. De eldste innskriftene kan være hedeske, men de fleste innskriftene som er funnet, har kristent innhold, særlig de fra de britiske øyer.

Angelsaksiske runeinnskrifter er funnet langs kysten fra dagens Friesland i Nordvest-Tyskland til Nederland og i England og Scotland.

Angelsaksiske runer, har vært i daglig bruk fra 400-500-tallet til ut på 900-tallet, da de gradvis gikk ut av brug i takt med vikingenes erobring av England og Scotland, noe som viser seg gjennom de mange funn av nordiske runeinnskrifter på britiske øyer fra 900-tallet og senere.

De angelsaksiske runer, er uten tvil en vidreutvikling av den 24-runers eldre Futhark, da det angelsaksiske runealfabetet gradevis ble utvidet med flere runer, stikk motsatt til hva som skjedde i Norden på samme tid. I Norden utviklet den 24-runers eldre Futhark seg til en 16-runers Futhark, mens den anglo-sakiske Fuþorc utviklet seg gradvis til å bestå av 33 runer.

I det nordiske/germanske rune-alfabetet er de 6 første runene f u þ a r k, men de første 6 runene i det anglo-saksisk rune-alfabet er f u þ o r c. Derfor kalles den angelsaksiske / angelfrisike runerekke en Fuþorc, etter de 6 første runene i rune-alfabetet.

Bruken av runer i England døde ut rundt like før 1000-årsskiftet, ble bl.a. forbudt av kong Knut (1017-1036).
Frisland Frisland Frisland Frisland Frisland




Frisiske Runeinnskrifter - Runeinnskrifter fra Friesland

ANGLSAKSISKE ANGLSAKSISKE
Gullmynt fra Harlingen, Frisia. Runeinnskriften lyder hama, dvs et mannsnavn.




ANGLSAKSISKEANGLSAKSISKE
Tresverdet fra Arum, Frisia.

Innskriften lyder:
edæboda

Det skal bety en som kommer med tilbakemeldinger.

Litteratur:
¤ Johannes Beer, On the Frisian origin of runic finds. Runes in Frisin.
¤ Frisian Runic History.
¤ Runic inscriptions in or from the Netherlands.



Angelsaksiske Håndskrevene Manuskripter

Etter at de angelsaksiske runene ikke lengre ble overlevert i en ubrutt tradisjon, er det fra ca 900-tallet bevart flere håndskrevene manuskripter, hvor de angelsaksiske runene er beskrevet, bl.a. i Codex Vindobonensis 795, Salzburg Futhorc (28 runers Futhorc), Hickes' Thesaurus angelsaksiske runedikt (29 runer), Codex Cotton (33 runers Futhorc), Codex Sangallensis 878 (Se under).


Salzburg Futhorc (28 Runers Futhorc):
ANGELSAKSISKE Salzburg Futhork



Runediktet i Hickes' Thesaurus:
ANGELSAKSISK RUNEDIKT


1. Feoh byþ frofur fira gehwylcum;
sceal ðeah manna gehwylc miclun hyt dælan
gif he wile for drihtne domes hleotan.

2. Ur byþ anmod ond oferhyrned,
felafrecne deor, feohteþ mid hornum
mære morstapa; þæt is modig wuht.

3. Ðorn byþ ðearle scearp; ðegna gehwylcum
anfeng ys yfyl, ungemetum reþe
manna gehwelcum, ðe him mid resteð.

4. Os byþ ordfruma ælere spræce,
wisdomes wraþu ond witena frofur
and eorla gehwam eadnys ond tohiht.

5. Rad byþ on recyde rinca gehwylcum
sefte ond swiþhwæt, ðamðe sitteþ on ufan
meare mægenheardum ofer milpaþas.

6. Cen byþ cwicera gehwam, cuþ on fyre
blac ond beorhtlic, byrneþ oftust
ðær hi æþelingas inne restaþ.

7. Gyfu gumena byþ gleng and herenys,
wraþu and wyrþscype and wræcna gehwam
ar and ætwist, ðe byþ oþra leas.

8. Wenne bruceþ, ðe can weana lyt
sares and sorge and him sylfa hæfþ
blæd and blysse and eac byrga geniht.

9. Hægl byþ hwitust corna; hwyrft hit of heofones lyfte,
wealcaþ hit windes scura; weorþeþ hit to wætere syððan.

10. Nyd byþ nearu on breostan; weorþeþ hi þeah oft niþa bearnum
to helpe and to hæle gehwæþre, gif hi his hlystaþ æror.

11. Is byþ ofereald, ungemetum slidor,
glisnaþ glæshluttur gimmum gelicust,
flor forste geworuht, fæger ansyne.

12. Ger byÞ gumena hiht, ðonne God læteþ,
halig heofones cyning, hrusan syllan
beorhte bleda beornum ond ðearfum.

13. Eoh byþ utan unsmeþe treow,
heard hrusan fæst, hyrde fyres,
wyrtrumun underwreþyd, wyn on eþle.

14. Peorð byþ symble plega and hlehter
wlancum [on middum], ðar wigan sittaþ
on beorsele bliþe ætsomne.

15. Eolh-secg eard hæfþ oftust on fenne
wexeð on wature, wundaþ grimme,
blode breneð beorna gehwylcne
ðe him ænigne onfeng gedeþ.

16. Sigel semannum symble biþ on hihte,
ðonne hi hine feriaþ ofer fisces beþ,
oþ hi brimhengest bringeþ to lande.

17. Tir biþ tacna sum, healdeð trywa wel
wiþ æþelingas; a biþ on færylde
ofer nihta genipu, næfre swiceþ.

18. Beorc byþ bleda leas, bereþ efne swa ðeah
tanas butan tudder, biþ on telgum wlitig,
heah on helme hrysted fægere,
geloden leafum, lyfte getenge.

19. Eh byþ for eorlum æþelinga wyn,
hors hofum wlanc, ðær him hæleþ ymb[e]
welege on wicgum wrixlaþ spræce
and biþ unstyllum æfre frofur.

20. Man byþ on myrgþe his magan leof:
sceal þeah anra gehwylc oðrum swican,
forðum drihten wyle dome sine
þæt earme flæsc eorþan betæcan.

21. Lagu byþ leodum langsum geþuht,
gif hi sculun neþan on nacan tealtum
and hi sæyþa swyþe bregaþ
and se brimhengest bridles ne gym[eð].

22. Ing wæs ærest mid East-Denum
gesewen secgun, oþ he siððan est
ofer wæg gewat; wæn æfter ran;
ðus Heardingas ðone hæle nemdun.

23. Eþel byþ oferleof æghwylcum men,
gif he mot ðær rihtes and gerysena on
brucan on bolde bleadum oftast.

24. Dæg byþ drihtnes sond, deore mannum,
mære metodes leoht, myrgþ and tohiht
eadgum and earmum, eallum brice.

25. Ac byþ on eorþan elda bearnum
flæsces fodor, fereþ gelome
ofer ganotes bæþ; garsecg fandaþ
hwæþer ac hæbbe æþele treowe.

26. Æsc biþ oferheah, eldum dyre
stiþ on staþule, stede rihte hylt,
ðeah him feohtan on firas monige.

27. Yr byþ æþelinga and eorla gehwæs
wyn and wyrþmynd, byþ on wicge fæger,
fæstlic on færelde, fyrdgeatewa sum.

28. Iar byþ eafix and ðeah a bruceþ
fodres on foldan, hafaþ fægerne eard
wætre beworpen, ðær he wynnum leofaþ.

29. Ear byþ egle eorla gehwylcun,
ðonn[e] fæstlice flæsc onginneþ,
hraw colian, hrusan ceosan
blac to gebeddan; bleda gedreosaþ,
wynna gewitaþ, wera geswicaþ.

1. Wealth is a comfort to all men;
yet must every man bestow it freely,
if he wish to gain honour in the sight of the Lord.

2. The aurochs is proud and has great horns;
it is a very savage beast and fights with its horns;
a great ranger of the moors, it is a creature of mettle.

3. The thorn is exceedingly sharp,
an evil thing for any knight to touch,
uncommonly severe on all who sit among them.

4. The mouth is the source of all language,
a pillar of wisdom and a comfort to wise men,
a blessing and a joy to every knight.

5. Riding seems easy to every warrior while he is indoors
and very courageous to him who traverses the high-roads
on the back of a stout horse.

6. The torch is known to every living man by its pale, bright flame;
it always burns where princes sit within.


7. Generosity brings credit and honour, which support one's dignity;
it furnishes help and subsistence
to all broken men who are devoid of aught else.

8. Bliss he enjoys who knows not suffering, sorrow nor anxiety,
and has prosperity and happiness and a good enough house.

9. Hail is the whitest of grain; it is whirled from the vault of heaven
and is tossed about by gusts of wind and then it melts into water.

10. Trouble is oppressive to the heart;
yet often it proves a source of help and salvation
to the children of men, to everyone who heeds it betimes.

11. Ice is very cold and immeasurably slippery;
it glistens as clear as glass and most like to gems;
it is a floor wrought by the frost, fair to look upon.

12. Summer is a joy to men, when God, the holy King of Heaven,
suffers the earth to bring forth shining fruits
for rich and poor alike.

13. The yew is a tree with rough bark,
hard and fast in the earth, supported by its roots,
a guardian of flame and a joy upon an estate.

14. Peorth is a source of recreation and amusement to the great,
where warriors sit blithely together in the banqueting-hall.


15. The Eolh-sedge is mostly to be found in a marsh;
it grows in the water and makes a ghastly wound,
covering with blood every warrior who touches it

16. The sun is ever a joy in the hopes of seafarers
when they journey away over the fishes' bath,
until the courser of the deep bears them to land.

17. Tiw is a guiding star; well does it keep faith with princes;
it is ever on its course over the mists of night and never fails.


18. The poplar bears no fruit; yet without seed it brings forth suckers,
for it is generated from its leaves.
Splendid are its branches and gloriously adorned
its lofty crown which reaches to the skies.

19. The horse is a joy to princes in the presence of warriors.
A steed in the pride of its hoofs,
when rich men on horseback bandy words about it;
and it is ever a source of comfort to the restless.

20. The joyous man is dear to his kinsmen;
yet every man is doomed to fail his fellow,
since the Lord by his decree will
commit the vile carrion to the earth.

21. The ocean seems interminable to men,
if they venture on the rolling bark
and the waves of the sea terrify them
and the courser of the deep heed not its bridle.

22. Ing was first seen by men among the East-Danes,
till, followed by his chariot,
he departed eastwards over the waves.
So the Heardingas named the hero.

23. An estate is very dear to every man,
if he can enjoy there in his house
whatever is right and proper in constant prosperity.

24. Day, the glorious light of the Creator, is sent by the Lord;
it is beloved of men, a source of hope and happiness to rich and poor,
and of service to all.

25. The oak fattens the flesh of pigs for the children of men.
Often it traverses the gannet's bath,
and the ocean proves whether the oak keeps faith
in honourable fashion.

26. The ash is exceedingly high and precious to men.
With its sturdy trunk it offers a stubborn resistance,
though attacked by many a man.

27. Yr is a source of joy and honour to every prince and knight;
it looks well on a horse
and is a reliable
equipment for a journey.

28. Iar is a river fish and yet it always feeds on land;
it has a fair abode encompassed by water, where it lives in happiness.

29. The grave is horrible to every knight,
when the corpse quickly begins to cool
and is laid in the bosom of the dark earth.
Prosperity declines, happiness passes away
and covenants are broken.



Litteratur:
¤ Bruce Dickens, Runic and heroic poems of the old Teutonic peoples, 1915.
¤ en.wikisource.org - The Anglo-Saxon Runic Poem.





Angelsaksisk 31 Runers Futhorc etter Dickens Transliterasjons System

31-futhorc-dickens.jpg





Codex Cotton (33 runers Futhorc):

ANGLSAKSISKE CODEX COTTON





Hickes' Thesaurus Grammatica Anglo-Saxonica:

ANGLSAKSISK RUNER





Codex Sangallensis 878:

Codex Sangallensis 878
The Anglo-Saxon futhorc (abecedarium anguliscum) as presented in Codex Sangallensis 878 (9th century).

Litteratur:
¤ Codex Sangallensis 878.
¤ Om innholdet i Codex Sangallensis 878.
¤ Abecedarium_Nordmannicum.





GKS 1595 4°, Royal Library, Copenhagen

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1993 side 15ff





Corpus Christi College, Cambridge, MS 57

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1993 side 19





Runenes navn og lydverdi:

ANGLSAKSISKE RUNER

1 = Feo ........ f 12 = Jara ...... j 23 = Daeg ...... d
2 = Ur ......... u 13 = Yr ........ e` 24 = Otael ...... o
3 = Thorn .... th 14 = Pertra ... p 25 = Ac .......... lang a
4 = Os ......... kort a 15 = Eolh ...... r 26 = Asec ....... kort a
5 = Rad ....... r 16 = Sigel ...... s 27 = Yr .......... y
6 = Ken ....... k 17 = Tir ........ t 28 = Ior .......... io
7 = Geofu .... g 18 = Beroc .... b 29 = Ear ......... ea
8 = Wynn .... w 19 = Eoh ....... e 30 = Cweorp ... qu
9 = Hagall .... h 20 = Mann ..... m 31 = Calk ........ k
10 = Nied ..... n 21 = Lagu ...... l 32 = Stan ........ st
11 = Is ......... i 22 = Ing ........ ng 33 = Gar ......... hard g






Angelsaksiske Runeinnskrifter


The Brandon pin - Brandonnålen

Pins er et smykke i mange forskjellige størrelser og former, men som i prinsippet er en nål med et hode, som brukes til å feste for eks. hår eller tøy fast. Brandon nålens hode, har en diameter på 3,6 cm, og er forgylt og dekorert med to dyr med vinger. Nålen er datert til slutten av 700-tallet eller begynnelsen av 800-tallet.

Runeinnskriften, som er en uferdig Futhorc, er ristet inn i baksiden av nålen og lyder:

fuþorcgwhnijipxstbeml ? doe

Det er noen riper etter runeinnskriften, som muligens er et forsøk på å gjøre Futhorc'en innskriften ferdig.

Litteratur:
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1, side 30.
¤ Webster, Leslie and Janet Backhouse, The Making of England, no. 66 b, s. 82.
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1991 side 8ff





The Thames Scramasax - The Sax of Beagnoth - Thamsenkniven
ANGLSAKSISKE  Thames knife The Name....
ANGLSAKSISKE  Thames knife Futhorc....
Photo: Wikipedia
ANGLSAKSISKE  Thames knife
Photo: Ogneslav ©

Kniven som er 81,1 cm lang er datert til slutten av 800-tallet og ble funnet i mudderet i Themsen ved Battersea i indre London. Kniver av denne type ble ofte båret sammen med sverd som krigsutstyr, men kunne også brukes som verkrøy, for eksempel under jakt, da knivtypen egner seg til skinning og sløying av dyr. Kniven hadde også symbolsk betydning, og kunne vise din status i samfundet, hele spekteret fra en fri mand til konge.

Knivbladet er rikt dekorert med kobber, bronse og sølv med sikksakk ornamenter, og det har to runetekster.
Den første teksten lyder:
fuþorcgwhnij px.tbe.dlmoeaæyêa

Dette er en Futhorc, men rekkefølgen av runene er vanlig og noen runer har en særegen form runer som man bl.a. kan finne i manuskripter. Page mener at smeden som produserte kniven, ikke var runekyndig, men hentet runeteksten fra et manuskript. Denne problemstillingen kjenner vi også fra brakteatene.

Den andre teksten lyder:
bêagnoþ

Dette er et mannsnavn, og kan enten være navnet på smeden, eieren eller på kniven.

Litteratur:
¤ Wikipedia - Seax of Beagnoth.
¤ Wilson, David M., Anglo-Saxon Ornamental Metalwork 700-1100 in the British Museum, no. 36, p. 146.
¤ Davidson, Hilda R. Ellis, The Sword in Anglo-Saxon England, p. 42.
¤ Gale, David A., ‘The seax’ in Weapons and Warfare in Anglo-Saxon England, p. 80.
¤ Page, R. I., ‘The Inscriptions’, pp. 70-71.
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 113.





The Malton Dress Pin - The Malton Pin - Maltonnålen
Malton dress pin
Foto: Ogneslav ©

Denne nålen ble funnet nær Malton, North Yorkshire i 1996 og er datert til 700-tallet. Nålen er laget av bronse, er 7,9 cm lang og hodet er 3,6 cm i diameter.

Runeinnskriften tolkes av Bob Oswald slik:
De første seks runene i innskriften er Fehu (F), Uruz (U), Thurisaz (Th), Os (lang O), Raido (R), Kauno (K) og er de seks første runene i Futhork'en.

De fem neste runene er Gebo (G), Laguz (L), Ansuz (A) , As (diftong AE , også uttalt Y i Yorkshire / Durhamdialekt ), og Ehwaz (E, uttales UH i samme dialekt ). Man får da "GLAYE".

"Glaye" er en dialektvariant av det angelsaksiske ordet, Gleaw, som betyr snartenkt, klok, fornuftig eller dyktig.





The Franks Casket - Franks´ Kiste
Franks kiste eller skrin måler 12,9 x 22,9 x 19,1 cm og er datert til ca. 700 e.Kr. Det er kjent at den var i en kirke i Haute Loire på 1800-tallet, da den kom i familen Auzons eie, og senere splittet opp i flere deler, men til sist sammlet sammen i Britsh Museums eie.

Kisten er et flott stykke arbeid, og rikt dekorert med både kristne og motiver knyttet til hedensk tro. Det er elleve inskripsjoner, vakkert utskårne på de fem sidene av kisten. De er alle runetekster, med unntak av tre ord som er skrevet med latinske bokstaver i henholdsvis latin og gammelengelsk språk.

Det er også brukt kodede runer, ved at konsonantene i innskriften er skrevt i vanlig form, mens vokalene er erstattet med vikårlige former.

The Franks Casket
Foto: flickr.com

Over der hvor de de tre vise menn er avbildet, står en liten innskrift for seg selv som lyder:
mægi


Teksten rundt bildene lyder:
fisc · flodu · | ahofonferg | enberig |
warþga: sricgrornþærheongreutgiswom |
hronæsban


Runeteksten er i følge Page to linjer med bokstavrim:
fisc flodu ahof på fergenberig
Warth gasric grorn Thaer han på Greut giswom


Ifølge Page kan dette oversettes "fisken banket opp av havet på den fjellrike klippen. Den kongen av terror (eller storm) ble trist da han svømte videre til grusen".

Teksten kan være en gåte som beskriver opprinnelsen til materialet som brukes til å produsere kisten, nemlig hvalben.

The Franks Casket
Foto: flickr.com

Den venstre side viser Romulus og Remus som blir diet av en ulv (Shewolf), og med menn med spyd på hver side på begge sider.

Teksten lyder:
romwalusandreumwalustwægen | gibroþær |
afoeddæhiæwylifinromæcæstri: | oþlæunneg


Teksten kan i følge Page tolkes "Romwalus og Reumwalus, twægen gibroþær, afoeddæ hiæ wylif i Romæcæstri, oþlæ unneg"

Page oversetter dette til "Romulus and Remus, two brothers, a she-wolf nourished them in Rome, far from their native land’.

Det vil si "Romulus og Remus, to brødre, en hun-ulv næret dem i Roma, langt fra sitt eget land".

The Franks Casket
Foto: flickr.com

Det bakre panel skildrer Titus angrep på Jerusalem i den første jødisk-romerske krig. I den øvere del til venstre ser vi romerne, ledet av Titus, angripe en kuppelformet bygning, trolig tempelet i Jerusalem. Øverst til høyre ser vi den jødiske befolkningen flykte. I den nedre del til venstre hvor dom er skrevt, kunngjør en sittende dommer, skjebnen til de beseiret jødene, som blir solgt som slaver. I nedre høyre scene, er den hvor gisl er skrevet føres de bort som slaver / gisler.

Innskriften er både skrevet med runer og latinske bokstaver, delvis i gammelengelsk og delvis på latin. Latinske bokstaver er angitt med store bokstaver.

Innskriften lyder:
hennes fegtaþ titus slutten giuþeasu
HIC FUGIANT HIERUSALIM afitatores
dom / gisl


English: Here Titus and a Jew fight: Here its inhabitants flee from Jerusalem. Judgement / Hostage

Norsk: "Her Titus og en jøde kampen: Her flykter dens innbyggere fra Jerusalem. Dommen / Gissel"

The Franks Casket
Foto: flickr.com

På venstre side ses en dyrefigur som sitter på en liten avrundet haug midt i mot en væpnet kriger med hjelm. I midten ses et stående dyr, vanligvis tolket som en hest. På bildet til høyre er tre figurer med kapper med hette. De to på hverside holder kanskje personen i midten fast.

Det har vært meget diskusjon om tolkningen av runeteksten, bl.a. fordi runene skrives uten mellomrom mellom ordene, og dels fordi to runer er ødelagt eller mangler. Det er også brukt kodete runer, ved vokalene er kryptert og skrevet med "oppfunnete symboler".

Raymond Page leser innskriften:
Hennes Hos sitiþ på harmberga
AGL [ . ] drigiþ SWA hiræ Ertae gisgraf
sarden Sorga og Sefa torna .
risci / Wudu / bita


English: "Here Hos sits on the sorrow-mound; She suffers distress as Ertae had imposed it upon her, a wretched den (?wood) of sorrows and of torments of mind. rushes / wood / biter"

Norsk: "Her Hos sitter på sorg haug. Hun lider nød som Ertae hadde pålagt det på henne, en elendig den ( tre? ) av sorger og plager av tankene. siv / tre / biter"

The Franks Casket
Foto: Wikipedia

Runeteksten lyder: aegili

Dvs mansnavnet Egil

Det er mange som har ment at lokket på kisten, pga av runetekten aegili skildrer et tapt sagn om en sagnhelt med navnet Egil.

Litteratur:
¤ Wikipedia - The Franks Casket.
¤ J. Huston McCulloch - The Franks Casket.
¤ Wikistrike - The Franks Casket.
¤ Preterist Archive - The Franks Casket.
¤ Video på Youtube - In Focus: Franks Casket.
¤ Bilde av The Franks Casket.
¤ Beckwith, John, Ivory Carvings in Early Medieval England, 700-1200, no. 1, p. 18.
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, pp. 86-87.
¤ Webster, Leslie and Janet Backhouse (ed.), The Making of England, no. 70, p. 103.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .
¤ Bruce-Mitford, Rupert, Aspects of Anglo-Saxon Archeology. Sutton Hoo and other Discoveries
¤ Alcuin, Alcuini Epistolae, Ernst Ludwig Dümmler (ed.), Monumenta Germaniae Historica, Epistolae 4, Epistolae Karolini Aevi II, Berolini apud Weidmannos, 1895, letter no. 124, ll. 21-23, p. 183.
¤ ‘Documents bearing on Beowulf’ in Bruce Mitchell and Fred C. Robinson, Beowulf. An Edition with Relevant Shorter Texts, 2006, p. 225.





The Ruthwell Cross - Ruthwellkorset
The Ruthwell Cross The Ruthwell Cross The Ruthwell Cross
Foto:Wikipedia

Ruthwell korset er et angelsaksisk kors som trolig er fra 700-tallet, da Ruthwell var en del av det angelsaksiske kongedømmet Northumbria, i det nåværende i Skottland.

Korset har følgende runeinnskrift:

Krist wæs on rodi. Hweþræ'/ þer fusæ fearran kwomu / æþþilæ til anum.

Engelsk: Christ was on the cross. But then quick ones came from afar, nobles, all together.

Norsk: Kristus var på korset. Likevel / den modige kom dit langveisfra / til deres herre.

Runeteksten er en del av "The Dream av Rood", som er et av de tidligste engelskspråklige dikt. Selv om språket bærer mer likhet til gammelskotsk (den språklige arven fra Angles i Skottland). Diktet finnes i en lengere versjon i manuskriptform og beskriver korsfestelsen av Kristus, set fra korset, og forteller historien om hans egen lidelse.

The Dream av Rood:

God almighty stripped himself,
when he wished to climb the cross
bold before all men.
to bow I dared not,
but had to stand firm

I held high the great King,
heaven's Lord. I dared not bend.
Men mocked us both together.
I was slick with blood
sprung from the man's side.

Christ was on the cross.
But then quick ones came from afar,
nobles, all together. I beheld it all.
I was hard hit with grief; I bowed to warriors' hands.

Wounded with spears,
they laid him, limb-weary.
At his body's head they stood.
There they looked to heaven's Lord.

Litteratur:
¤ Norsk Wikipedia.
¤ Wikipedia - The Ruthwell Cross.
¤ Youtube video - The Ruthwell Cross and The Dream of the Rood.
¤ Youtube video - The Dream of the Rood - Ruthwell Cross.
¤ BBC - Ruthwell Cross
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤Wikipedia foto.
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes,, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884.





The Bewcastle Cross - Bewcastlestenen

Foto: Stephens

Runeinnskriftene på korset er både slitt og ødelagt i årenes løp, og tydningen av dem er ikke sikker. Der er talt for at kun navnet Cyneburh er sikkert lesbart på korset. Cyneburh var en kone av Aldfrith som var konge av Northumbria, og døde rundt 664. Men Cyneburh var et vanlig navn på den tiden, og kan ikke sikkert referere til som Aldfrith kone.

Innskriften, som ikke er sikkert tolket, kan lyde lyde:
Engelsk: "This slender pillar Hwætred, Wæthgar, and Alwfwold set up in memory of Alefrid, a king and son of Oswy. Pray for them, their sins, their souls".

Norsk: "Denne slanke søyle Hwætred, Wæthgar, og Alwfwold satt opp til minne om Alefrid, en konge og sønn av Oswy. Be for dem, deres synder, deres sjeler".

Nordsiden inneholder runer som ikke er lett lesbare, men kan vise til Wulfere, blant andre, som var en sønn av Penda, og kongen av Mercia, og med henvisning til Egfrid sønn Oswy og bror av Alefrid, som steg opp til tronen i 670, har sørsiden inskripsjon blitt lest som:
Engelsk: "In the first year (of the reign) of Egfrid, king of this kingdom [Northumbria]".

Norsk: "I det første året (regjeringsår) av Egfrid, kongen i dette riket [Northumbria]".

Men som sagt, denne tolking er ikke sikker.

Litteratur:
¤ Wikipedia - The Bewcastle Cross
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ Wikipedia foto.
¤ www.bewcastle.com foto.
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes,, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Loveden Hill Urn - Lowden Hill-Urnen
Loveden Hill urn
Foto: Ogneslav ©

Innskriften er på en keramisk urne datert til 5-6-tallet e.Kr. funnet i en branngrav på Loveden Hill, Lincolnshire.

Innholdet i urnen var rester av en benkam, fragmenter av bronse som hadde blitt forvrengt av varme, deler av tre brosjer, biter av jern og smeltete glassperler fra en kjede, som viser at det den døde var en kvinde av middels rang.

Urnen er dekorert med dype trykk av et stempel med samme metodee som mange andre angelsaksiske urner er dekorert. Stemplene ble ofte laget av bein eller tre, og de ble brukt kreativt. Stemplenes design varierer fra enkle ringformede stempler til hakekors og stiliserte slanger. Ens stempler er noen ganger funnet på keramikk i vidt forskjellige geografiske steder, noe som peker mere på en keramikkindustri, enn en som produserer varer for lokalsamfunnet.

Runene lyder:
Loveden Hill urn
Foto: R.I. Page

Runene er ikke tydet.

Litteratur:
¤ Wikimedia - Loveden Hill urns.
¤ C. Haith, 'Pottery in early Anglo-Saxon England' in Pottery in the making: world-9 (London, The British Museum Press, 1997), pp. 146-51, fig. 1.
¤ J.N.L. Myres, Anglo-Saxon pottery and the se (Oxford, Clarendon Press, 1969).
¤ Early Runic Inscriptions in England.
¤ J.N.L Myres, A corpus of Anglo-Saxon potter (Cambridge University Press, 1977).
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Thames Silver Mount - Thames Sølvhåndtak
Thames silver mount
Foto: Ogneslav ©

Dette sølvforgylte håndtak fra 7-8-tallet er 18,8 cm langt, og ble funnet i mudret fra Themsen, i nærheten av Westminster Bridge i 1866. Det er dekorert med et dyrehodet med munnen åpen, som viser tenner og tunge. Øynene er laget av blått glass.

Runeteksten, som ikke gir mening, lyder:

sbe/rædht bcai | e/rh/ad/æbs

Litteratur:
¤ Foto fra Wikimedia.
¤Wilson, David M., Anglo-Saxon Ornamental Metalwork 700-1100 in the British Museum, no. 45, p.153.
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 29.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .
¤ Page, R. I., ‘The Inscriptions’, p. 78.
¤ Storms, Godfrid, Anglo-Saxon Magic, no. 86, p. 311





The Castor-By-Norwich Astragalus - Ankelbenet med runer fra Caistor St. Edmund

Castor-by-Norwich astragalus
Caistor-by-Norwich ankelbenet er fra et rådyr og funnet i en urne på Caistor St. Edmund, Norfolk, England. Ankelbenet har en runeinnskrift fra 500-tallet med den eldre 24 runers Futhark og lyder:

??? raïhan

roe

Norsk: rogn?

Innskriften er den eldste kjente runeinnskrift som er funnet i England, og forut for utviklingen av den Anglo-frisiske Futhorc. Det har vært spekulert på om ankelbenet kan være en import, kanskje hentet fra Danmark i den tidligste fasen av den angelsaksiske innvandring/okupasjon av Britania.

Innskriften er et viktig vitnesbyrd for Eihwaz-runen og h-runen har den nordiske enkle diogonalkvist, og ikke den doble diogonalkvist, som senere ble vanlig i de anglo-frisiske runeinnskrifter.

Litteratur:
¤ Wikimedia - Castor-by-Norwich astragalus





The Chessell Down Scabbard Plate - Chessell Down Sverdsskjedebeslag
Chessell Down scabbard plate
Foto: Christer Hamp

Chessel Down sverdskjedebeslag er av sølv og måler ca. 4 x 1 cm, har en runeinnskrift, og ble funnet i 1855 i en grav fra ca år 500 i Chessell Down, nær Shalfleet, Isle of Wight.

Innskriften lyder:

æko : -œri

Engelsk: increase to pain

Norsk: "Økning til smerte"

Runeinnskriften har også blitt tolket som en formel som inneholder navnet Acca. I dette tilfelle kan teksten være navnet på eieren, navnet på sverdet eller navnet på smeden.

Litteratur:
¤ Christer Hamp - Chessell Down scabbard plate.
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes,, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.





The Crowle Cross - Crowlestenen
Crowle cross
Foto: Stephens

Crowle Stenen måler måler 211 x 40 x 22 cm, og er opprinnelig skåret ut som en tverraksel. Den er nå plassert i baksiden av skipet i den lokale sognekirken St. Oswald. Frem til 1919 ble det brukt som en overligger over vestdøren. Mest sansynelig er stenen blitt bevart pga de normanniske mureres gjenbruk, da kirken ble bygget i 1150 e.Kr.

Stenes alder er uviss, men det er en rimelig grad av sikkerhet at den må ha blitt skåret før 1000 e.Kr. Bruken av runene i England døde ut rundt 100-årskiftet, det ble forbudt av kong Knut (1017-1036) å bruke runer.

Runene er så slitte og ødelagte, at det det er vansklig å tolke dem, men to forsalg til tolkning er følgende:

Engelsk: Still mind the book, never..."

Norsk: Stil tankene boken , aldri ... Engelsk: Bestow a prayer upon Nun Lin".

Norsk: Skjenke en bønn på Nun Lin

Litteratur:
¤ Wikipedia - Crowle cross.
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes,, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.
¤ Bilde fra wikipedia.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Derby Bone Plate - Derbybenet
Derby bone plate BM.jpg
Foto: Ogneslav ©

Det er usikkert hva denne benplate er brukt til, men den er datert til år 700 - 1000 og er nå bevart i British Museum.

godgecaþaræhaddaþiþiswrat

En god tolkning er ennå ikke fundet, men Alfred Bammesberger foreslår å lese teksten:

gud GECA þaræ Hadda thi dette Wrat

English: "God, help this Hadde (a woman’s name), who wrote this".

Norsk: "Gud, hjelpe Hadde (=kvinnenavn), som skrev dette".

Litteratur:
¤ Bately, Janet and Vera I. Evison, ‘The Derby bone piece’, Medieval Archaeology 5 (1961), p. 302.
¤ Janet Bately and Vera I. Evison, ‘The Derby bone piece’, pp. 302-305.
¤ Bammesberger, Alfred, ‘Three Old English runic inscriptions’ in Old English Runes and Their Continental Background, Alfred Bammesberger (ed.), Anglistische Forschungen, Heft 217 Carl Winter Universitätsverlag, Heidelberg, 1991, p. 134.
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.





The Dover Brooch - Doversmykket/-brosjen
Dover brooch
Foto: wikipedia.

Doverbrosjen som er laget av sølv er datert til det 6. eller 7. syvende århundre. Den ble funnet under en utgravning av en kirkegård i Buckland i nærheten av Dover, Kent i 1952.

Inskripsjonen består av to runetekster, begge med rammelinjer:

Den første består av disse tre runer iwd.

den andre består av 5 runer, hvor den første er er b og den siste er er s eller b.

Det er ikke findet noen tilfredstillende oversettelse.

Litteratur:
¤ Vera I. Evison.
¤ Evison, Vera I., ‘The Dover rune brooch’ in ‘Notes’, The Antiquaries Journal, vol. XLIV (1964), pp. 244-245.
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes,, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The Harford Farm Brooch - Harford Farmsmykket/-brosjen
HARFORD FARM BROOCH
Foto: R.I. Page

Innskriften er ristet på baksiden av smykket, som er datert til 600-tallet. Innskriften lyder:

luda: giboetæsi gilæ

"Luda repaired the brooch".

Norsk: "Luda reparerte brosjen".

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 103.
¤ Wikipedia - Harford Farm Brooch.
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The Dover Stone - Doverstenen
DOVER STONE
Foto: Stephens

Innskriften lyder:
jislhêard

Gislherd

Gislherd er et mannsnavn.

Litteratur:
¤ Runes: An Introduction, Ralph Warren Victor Elliott.
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes,, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Ash Gilton Pommel - Sverdhåndtaket på Ash Giltonsverdet
ASH GILTON POMMEL
Foto: finds.org.uk

Ash Gilton pommelen er et sølvforgylt pyramideideformet sverdpommel datert til 6. århundre. Det er nå på Liverpool City Museum. Innskriften er omgitt av ornematikk og er ikke så lett å lese. En pommel er en del av håndtaket på et sverd.

Innskriften lyder:
????ASH GILTON POMMEL?????

?? emsigimer ????


Norsk: "?Jeg er ... seier ??????".

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Gilton Pommel - Sverdhåndtaket på Giltonsverdet
Det sølvforgylte sverdpommel fra Gilton, Kent, er nå i Liverpool Museum. Innskriften er lest som en x-rune, som er en sjelden rune i det Anglo-Saxiske England, siden den representerer en lyd som ikke er nødvendig i gammelengelsk. Bare noen få eksempler av runen er overlevert. I manuskripter kalles x-rune "eolhx, iolx" eller "ilx", et navn som er tilknyttet det gamle engelske verbet ealgian, som betyr " for å beskytte, å beskytte".

En pommel er en del av håndtaket på et sverd.

Litteratur:
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.





The Faversham Pommel - Sverdhåndtaket på Favershamsverdet
Faversham pommel
Foto: finds.org.uk

Det sølvforgylte sverdpommelet fra Faversham i Kent, er nå bevart i Britsh Museum. I hver ende av pommelen, er det en t-rune. Siden denne rune er riset på et sverd, kan det passe å tolke runen som en begrepsrune. Det angelsaksiske navn for t-runen er "tir / tyr", med henvisning til Tiw, den germanske krigsguden.

En pommel er en del av håndtaket på et sverd.

Dette er kanskje et eksempel på hva vi leser i Sigerdivamål vers 6:

Sigrúnar skaltu kunna,
ef þú vilt sigr hafa,
ok rista á hjalti hjörs,
sumar á véttrinum,
sumar á valböstum,
ok nefna tysvar Tý.
Seiersruner skal du riste
om du vil seier ha
skjær dem på sverdets hjalt
somme på vettrimer
somme på valboster
nevn så to ganger Ty
Victory Runes should you know
If you want to have victory
carve them on the sword's hilt
some on the sheath
some on the blade
name then Tiwaz two times

Da denne innskriften også er fra Kent, som Holborough spearhead, kan det også være en mulighet for at dette er et bumerke, altså en signatur (Evison).

Litteratur:
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes,, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.





The Holborough Spearhead - Holboroughspydet
Dette jernspydbladet fra det 7. århundre, viser et annet eksempel på innskrivingen av en mulig t-rune (0,5 cm), anglor, som i dette tilfellet, er innlagt som kontrast i metallet.

Siden denne rune er riset på et sverd, kan det passe å tolke runen som en begrepsrune. Det angelsaksiske navn for t-runen er "tir / tyr", med henvisning til Tiw, den germanske krigsguden.

Dette er kanskje et eksempel på hva vi leser i Sigerdivamål vers 6:

Sigrúnar skaltu kunna,
ef þú vilt sigr hafa,
ok rista á hjalti hjörs,
sumar á véttrinum,
sumar á valböstum,
ok nefna tysvar Tý.
Seiersruner skal du riste
om du vil seier ha
skjær dem på sverdets hjalt
somme på vettrimer
somme på valboster
nevn så to ganger Ty
Victory Runes should you know
If you want to have victory
carve them on the sword's hilt
some on the sheath
some on the blade
name then Tiwaz two times
Det ligner tradisjonen fra Faversham pommel, som også har t-runen.

Da denne innskriften også er fra Kent, som Faversham pommel, kan det også være en mulighet for at dette er et bumerke, altså en signatur (Evison).

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 92.
¤ www.kentarchaeology.org.uk.





The Hackness Stone - Hacknessstenen

HACKNESS STONE HACKNESS STONE HACKNESS STONE HACKNESS STONE HACKNESS STONE
Foto: University og Leeds

Den angelsaksiske stenen på Hackness, North Yorkshire er et spesielt monument, da det har innskrifter både med angelsaksiske runer, skandinaviske lønnruner og latinske bokstaver og med med tegn som ligner ogham alfabetet.

I dag er runene ikke leselige, men Stephen leser runene:
HACKNESS STONE

emundr o on æsboa

"Emund owns-me on (at) Asby

"Dette er Emund fra Asby grav"

Litteratur:
¤ Hackness stone fra University og Leeds.
¤ Kelly Kilpatrick. Latin_Runes_and_Pseudo-Ogham_The_Enigma.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884.






The Hartlepool Stones - Hartlepoolstenene

HARTLEPOOL STONE HARTLEPOOL STONE
Foto: Stephens.

Hartlepoolstenene er såkalte "pillow-stones", eller navnestener, som ble funnet under hodet til den gravlagte. Lignende stener er også funnet i Lindisfarne.

Runeteksten lyder:

HARTLEPOOL STONES

hilddigyþ
Dette er er kvinnenavn.

HARTLEPOOL STONES

hildiþryþ
Dette er er kvinnenavn.

Liiteratur: Runes: An Introduction, Ralph Warren Victor Elliott.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Kirkheaton Stone - Kirkheatonstenen
 Kirkheaton stone
Foto: www.huddersfield1.co.uk

Eoh worohhtae Eoh wrought (this)

eller

Eoh woro htæ Eoh made (me)

Litteratur:
¤ Bilde av stenen
¤ kirkheaton-church





The Lancaster Cross - Lancasterkorset
Lancaster cross
The Society of Antiquaries in London, 1841.

Innskriften lyder:
gibidæþ foræ cynibalþ cuþbere[ht]

Pray for Cynibalth, Cuthbert

Norsk: "Be for Cynibalth, Cuthbert".

Litteratur:
¤ Wikipedia - Lancaster_Priory.
¤ Foto: British Museum.
¤ Further Notes on the Runic Cross at Lancaster, John Mitch Kemble.





The Leeds Stone - Leedsstenen
Leeds stone
Foto: Stephens

[lost] cune anlaf King Olaf

Norsk: "Kong Olav".

Dette kan være Anlaf eller Olaf, sønn av en dansk konge som sammen med sine brødre, Sitric og Ivar kom til Irland 853, og invaderte Britania i 866-867, og antagelig døde der.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Lindisfarne Stone I - Lindisfarnestenen I
Lindisfarne Runic Stone I
Foto: Ogneslav ©

Denne gravstenen er datert til ca år 700, og er en av mange angelsaksiske utskårne stener som er funnet på Lindisfarne.
Stenen bærer navnet til en kvinne, Osgyth.

Litteratur:
¤ The Lindisfarne Stones.
¤ The Lindisfarne Stones.





The Mortain Casket - Mortainkisten

Mortainkisten er formet som et hus og måler 13.5 x 11.5 x 5 cm, og ble funnet blant skattene i kirken Saint Evroult, Mortain, i Normandie i 1864. Kisten kan dateres til andre halvdel av det åttende eller første halvdel av det niende århundre. Selve kisten er laget av tre, men er forgylt med bronse. Kisten er preget av kristne motiver.

En runetekst i tre linjer på gammel engelsk er skrevet på baksiden av lokket:

+goodh | e | lpe:æadan
Þiiosneciis | m | eelgewar
ahtæ


Good helpe: Æadan þiiosne ciismel gewarahtæ.

"God help Æadan who made this cismel".

Det er også innskrifter med latinske bokstaver på kisten

Litteratur:
¤ Webster, Leslie and Janet Backhouse (ed.), The Making of England, no. 137, pp. 175-176. Runes: An Introduction Av Ralph Warren Victor Elliott.





The Brunswick Casket - Brunswickkisten
BRUNSWICK CASKET BRUNSWICK CASKET BRUNSWICK CASKET
BRUNSWICK CASKET
Foto: Stephens

Kisten er laget av elfenben og måler 12,6 x 12,6 x 6,8 cm. Den er også kjent som Gandersheim kisten, fra klosteret i Sachsen hvor den ble funnet. Den er nå oppbevart i Herzog Anton Ulrich Museum i Braunschweig.

Kisten ble kanskje bragt til kontinentet av en angelsaksisk pilegrim før vikingingen angrep på Ely i år 870

Runeinnskriften lyder:
uritneþiisixhiræliinmc*hælixæliea*

Þiis og liin kan leses "this" og "lin", men resten er ikke så lett å tolke..

Litteratur:
¤ Brunswick Runic Caske.
¤ Beckwith, John, Ivory Carvings in Early Medieval England, 700-1200, Victoria and Albert Museum, London, Arts Council of Great Britain, London, 1974.
¤ Webster, Leslie and Janet Backhouse (ed.), The Making of England.
¤ Beckwith, John, Ivory Carvings in Early Medieval England, 700-1200
¤ The Runic Inscription on the Gandersheim





The Sandwich Stone - Sandwichstenen
Sandwich stone
Foto: Stephens

Stenen står nå i The Royal Museum at Canterbury.

Sandwich stone

Innskriften lyder:
ræhæbul

Dette er mest sannsynlig et navn.

Litteratur:
¤ The Sandwich runestone, R.W.V. Elliott.
¤ I.R.Page. Early runic Inscriptions In England.





The Selsey Gold Fragments - Selsey Guldfragmenter
Selsey gold fragments
Foto: Wikipedia

Disse to små gull strimler (1,8 x 0,5 cm)) ser ut til å være en del av det samme objekt, muligens en ring. De ble funnet på en strand nær Selsey, i West Sussex, og de er nå i British Museum. Innskriften er datert til mellom sent 6. til 8. århundre.

Innskriften lyder:
Selsey gold fragments

brnrn
anmæ
eller anmu eller anml

Det er ingen god tolkning av runetekseten.

Litteratur:
¤ Bruce Eugene Nilsson, 1973.
¤ Early Runic Inscriptions in England.
¤ Hines, John, ‘The runic inscriptions of early Anglo-Saxon England’ in Britain 400-600: Language and History, Alfred Bammesberger and Alfred Wollmann





The Southampton Bone Plaque - Southamptonbenet I
southampton-bone-plaque
Foto: R.I. Page

Disse benfragmentene er datert til 9. århundre og det består av to fragmenter, begge dekorert med en et mønster og de har noen runer innskrevet på kanten av platen. Dessverre er kanten skadet, slik at bare den første d-rune kan sees i sin helhet. De andre runene kan være pdln, men ingen tolkning kan gis.

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 160.





The Southampton Bone - Southamptonbenet II
Innskriften kan ikke dateres presist, men benet innskriften er ristet på, er funnet i søppelgrop i den tidlige bosetningen i Southampton, Hamwih. I følge I.R. Page, kan innskriften dateres til mellom 7. århundre og 11. århundre.

De fire runene på benet lyder:
catæ

Ordet kan være relatert til gammelengelsk "cat(t)" eller "catte" , "katt" eller "hun-katt".

Alternativt, kan innskriften læses katæ, som vil være gamle-frisisk, og vil bety "knoke-bein"

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 168-169.
¤ Campbell, James (ed.), The Anglo-Saxons, pp. 102-103.





The Whithorn Stone - Whithornstenen

Whithorn stone
Foto: megalithic.co.uk

Innskriften er trolig datert til det 9. århundre eller 10. århundre og lyder:
"Pray for Hwitu".

Hwitu er et kvinnenavn som betyr "hvit hus".

Litteratur:
¤ www.megalithic.co.uk.
¤ www.scotsman.com.





IK 388 - Welbeck Hill Bracteate - Brakteaten fra Welbeck Hill

Brakteaten av sølv fra Welbeck Hill, som ligger i Irby, Lincolnshire, England er i privat eie. Den er funnet i en kvinnegrav og er datert til 6. århundre. (Hines 1990:445).
IK nr. 388
Foto: Stephens

Runene er venstrevendte og lyder: law

law kan være en feilstavelse av det kjnte verneordet laþu.

Litteratur:
¤ Bracteates with runes.
¤ Hines 1990.





The Whitby Comb - Whitbykammen
Whitby comb
Foto: British museum

Kammen ble funnet blant søppel nær ruinene av Whitby Abbey. Runeteksten begynner med formelen dæus mæus. Teksten fortsetter med en bønn til Gud om å hjelpe en person, som kan være skaperen eller eieren av kammen.

Innskriften lyder:
dæusmæus | godaluwalu | dohelipæcy

Page mener at Aluwaludo står for eallwealda, dvs "allmektig".

Hele teksten kan oversettes "My God: may God Almighty help Cy…"

Norsk: "Min Gud: må allmektide Gud hjelp Cu...".

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, pp. 164-165.
¤ Early Runic Inscriptions in England.
¤ Tegning av Witby kammen.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Whitby Spindle Whorl - Whitby Spinnehjul
Whitby Disc
Foto: Ogneslav ©

Spinnehjulet funnet under utgravninger på Whitby Abbey og er nå bevart i British Museum.
Innskriften inneholder tre runer, men kun den midtre rune, en e-rune, er sikker:

leu eller ler eller uer

Alle forslag kan være et navn.

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 170.
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The Willoghby-On-The-Wolds Bowl - Willoghby-On-The-Wolds Bronsebolle
Bronsebollen er muligens importert fra Rhineland og er datert til 5. - 7. århundre.

Innskriften består av en rune:
æ

Det er mulighet for at runen skal kan tolkes som en begrepsrune.
Æsc-runen kan i så fall være eirens, eller skaperens signatur eller navn. Possibly an import from the Rhineland.

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, side 91





The Keswick Disc - Keswickpinnen, River Year, Norwich
The Keswick Disc
Foto: R.I. Page

Denne plate/pin i en kobberlegering er 2,9 cm i diameter, og er funnet i elven Yare ved Keswick.
Vi vet ikke hvad den er brukt til, og teksten kan i følge Page lyde:

+ (? or g, n) tlim*(=?s)um(? r d)

Det er ingen fornuftig tolking av runeteksten.

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 161.
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1997 side 13f





The Brandon Tweezers Fragment - Brandonpinsetten
Dette fragmentet av sølv er en del av en pinsett, datert til det 8. århundre. Pinsetten har en runeinnskkrift som lyder:

+ aldred

Innskriften er et mannsnavn.

Litteratur:
¤ Webster, Leslie and Janet Backhouse (ed.), The Making of England, no. 66 o, p. 85.
¤ Anglosaxon indskrifter
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 34.
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1991 side 8ff





The Brandon Bone Handle - Brandonbenhåndtak
Håndtaket som synes å være laget til et verktøy, er av ben.

Innskriften lyder:
wohswildumde[.]ran

"wohs wildum deoran" eller "wohs wildum deor en"

Engelsk: "(I) grew on a wild beast".

Norsk: "(Jeg) vokste på et villdyr".

Teksten henviser til benet, matrialet håndtaket er laget av.

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, pp. 169-170.
¤ Anglosaxon indskrifter.
¤ Webster, Leslie and Janet Backhouse (ed.), The Making of England, no. 65, p. 81.
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1991 side 8ff





The Heacham Tweezers - Heachampinsetten
Heacham pinsetten er av metall og datert til 6. eller 7. århundre, og er oppbevart på The Castle Museum in Norwich. Desverre er metallet sterkt korrodert og runene er ikke godt bevart. Det ser ut til at det er den samme tekst som gjentas to ganger.

Av de runene som kan leses er en d, f og u-rune.

Det er ingen tolkning av innskriften

Litteratur:
¤ Anglosaxon indskrifter.





Runes from Royal Opera House, London
THE LONDON BONE
Foto: Nytt om Runer

Innskriften er på et stykke ben og ble funnet i 1996 under utgravningene ved Royal Opera House, Covent Garden, London. Det er et hult ben, som kan ha vært brugt som et håndtak til et verktøy. Det er datert til midten av det 700-tallet. Runeteksten inneholder noen vertikale linjer som kan være en slags orddeling.

Innskriften lyder:
oeoewþrd eller oeoewwrd eller oeoeþþrd eller oeoeþwrd

Runeteksten gir ingen mening i noen av forslagene til lesning.

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, pp. 169-170.
¤ Anglosaxon indskrifter.
¤ Page, R. I., ‘Runes at the Royal Opera House, London’
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1997 side 12





The Wardley Copper-Alloy Plate - Wardleykobberplate
Denne metallplaten ble funnet ved hjelp av metalldetektor og er datert til det 8. århundre. Kobberplaten har følgene runeinnskrift:

olburg

Innskriften kan kanskje være en del av kvinnenavnet Ceolburg.

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 30.
¤ Anglosaxon indskrifter.





The Blythburgh Bone Writing Tablet - Blythburghbentavle
Denne rektangulære bentavle (9,4 x 6,3 cm) ble funnet før 1902 og er nå i British Museum, og er datert til det 8. århundre. Baksiden av tavlen har en fordypning fylt med voks, hvor det er skrevt noen runetegn.

Innskriften lyder:
unþ | ocuat**þ | lsunt | mamæmæm

I sekvensen lsunt ser det ut som forfatteren prøver å skrive et latinsk verb med runer, mens i sekvensen mamæmæm, ser det ut som vedkommende øver seg på å skrive runene m og æ.

Litteratur:
¤ Webster, Leslie and Janet Backhouse (ed.), The Making of England, no. 65, p. 81.
¤ Anglosaxon indskrifter.





The Mote Of Mark Bone - Mote Of Mark-benet
Dette lille benfragmentet (3,3 cm) har en runeinnskrift, som antagelig er datert år 650-750.

Innskriften lyder:
aþili

Dette kan være et navn i diminutiv.

Diminutiv er et avledet ord som betegner en mindre form av det som det opprinnelige ordet betegner. Diminutiv dannes oftest med et suffiks som er spesifikt for det aktuelle språket. På norsk finnes diminutivsuffikset -ling i for eksempel grevling og mannsling, men det brukes ikke lenger aktivt til å danne nye ord.

Litteratur:
¤ Anglosaxon indskrifter.
¤ Laing, L., ‘The Mote of Mark and the origins of Celtic interlace’, Antiquity 49 (1975), p. 101.
¤ wikipedia om Diminutiv.





The Spong Hill Rune Stample - Spong Hill-stempelt
MIRROR RUNES STAMPLE
Foto: R.I. Page

Under utgravning av en gravplass i Spong Hill, Norfolk, er det funnet flere urner med runer. Det dreier seg om innskrifter med alu-formelen og tre urner med såkalte speilvendte runer, ltw, alle innskrifter er datert til det 5. århundre. (jf Hines 1990: 434). Felles for alle nevnte innskrifter er at de er laget med hjelp av et stempel. Vi har altså med en masseprduksjon av urner å gjøre. Urnene kan ses i The Castle Museum, Norwich.

Runeinnskriftene skulle antakelig verne om de døde.

Litteratur:
¤ www.englisc-gateway.com.
¤ 11.Howard_Ruth.pdf.





The Long Buckby Silver Strap-End Fragment - Long Buckby Sølvforgylte Runefragment
Long Buckby
Foto: www.finds.org.uk

Det sølvforgylte fragmentet er brukket i begge ender, og har en tydelig h-rune innrisset. Lengden er 32 mm, og den er datert til siste halvdel av det 8. århundre.

Litteratur:
¤ finds.org.uk.





The Leek Stone - Leekstenen
Leek stone
Foto: Medieval Archaeology.

Stenen står ved kirken, og er satt sammen av tre deler. Runene er skadet og er ikke lette å lese.

De lesbare runene lyder:
isa og þ bibæ

Det gir meg ingen mening.

Litteratur:
¤ A runic fragment at Leek.





The Cramond Ring - Cramondringen
THE CRAMOND RING
Foto: Stephens

Ringen befinner seg på National Museums Scotland og er datert til mellom år 800 og år 1000.

Innskriften lyder:
[.]ewor[.]el[.]u

Det er delte meninger om tolkningen. National Museums Scotland tolker det til "made", dvs "gjorde, laget. I.R. Page heller bl.a til at det kan være et navn.

Litteratur:
¤ Page, An Introduction to English Runes, p. 157.
¤ National Museums Scotland.





The Bramham Moor Ring - Bramham Moor-ringen
Bramham Moor Ring
Foto: Stephens

Bramham Moorringen er 29 mm i diameter og er laget av gull. Ringen er datert til det 9. århundre. Den oppbevares på National Museumet i Danmark (no. 8545). Runeteksten er en magisk formel, og er i samme gruppe som Linstock castle ringen, Kingmoor ringen, kobberring fra Nord-England og Bramham moorringen.

Innskriften lyder ærkriuflt | kriuriþon | glæstæpon?tol

Teksten er tolket som en magisk formel, med en mulig kobling til to gammelengelske formeler mot blødning.

Litteratur:
¤ Wikimedia - Bramham Moor Ring.
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, Second Edition, The Boydell Press, Woodbridge, 1999, p. 112.
¤ Paul Johnson, Runics Inscription in Great Britain, 2001, ISBN 1-904263-40-2.





Copper Ring From North of England - Kobberring Fra Nord-England
COPPER RING FROM NORTH ENGLAND
Foto: Stephens

Ringen blev funnet i 1869, og er i nå på Britsh Museum. Runeteksten er en magisk formel, og er i samme gruppe som ringene fra Linstock castle, Kingmoor og Bramham moor og Linstock castle.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .




The Kingmoor ring - The Greymoor Hill ring - Kingmoorringen
Kingmoor ring
Foto: Ogneslav ©

Denne ringen ble funnet i Kingmoor i 1817. Det er en stor gullring med runer, som er datert det niende århundre som er på Britsh Mueum. Runeteksten er en magisk formel, og er i samme gruppe som bl.a. ringene fra Linstock castle og Bramham Moor

Innskriften lyder:

+ ærkriufltkriuriþonglæstæpon

Runeteksten er en magisk formel.

Litteratur:
¤www.britishmuseum.org.
¤ Paul Johnson, Runics Inscription in Great Britain, 2001, ISBN 1-904263-40-2.
¤ Bilde fra British Museum.
¤ Bilde fra British Museum.
¤ Bilde fra British Museum.
¤ Bilde fra British Museum.
¤ Page, R.I., An Introduction to English Runes, pp. 112-113.





The Linstock castle Ring - Linstock Castle-ringen
Ringen med runer er antakelig fra det 9. århundre, og er laget av agate. Den oppbevares på British Museum (katalog nr. 186).

Innskriften lyder:
ery.ri.uf.dol.yri. þol.wles.te.pote.nol

I.R. Page (1999) mener at runeteksten er et forsøk på å skrive en magisk formel, inspirert av skolen som har vært kilde for Kingmoor og Bramham Moor ringene, men at skaperen av Linstock Castle ringen, ikke har vært kyndig i faget. Dette er også kjent blant braketater.

Litteratur:
¤ Page, An Introduction to English Runes, p. 112.
¤ wikipedia.
¤ www.digital.library.leeds.ac.uk.





The Agate Ring Of West Of England - Agateringen Fra Vest-England
AGATERINGEN FRA VEST-ENGLAND
Foto: Stephens

Ringen som er fra Vest-England er av agate oppbevares og på Britsh Museum. Runeteksten er en magisk formel, og er i samme gruppe som Linstock castle ringen, Kingmoor ringen og Bramham moorringen.

Litteratur:
¤ Paul Johnson, Runics Inscription in Great Britain, 2001, ISBN 1-904263-40-2.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .
¤ R.I.Page, An Introduction to English Runes,, 1973 ISBN 978-0-85115-946-1.





The Wheatley Hill Ring - Wheatley Hill-ringen
wheatley hill ring wheatley hill ring wheatley hill ring
Foto: wikipedia

wheatley hill ring
Foto: Nytt om Runer

Ringen er av sølv, måler 19 mm i diameter, og er datert til 8. århundre.

Innskriften lyder:
[h]ringichatt[.]

"I am called a ring"

Norsk: "Jeg er en ring".

Litteratur:
¤ Page, An Introduction to English Runes, p. 169.
¤ Jessup, Ronald, Anglo-Saxon Jewellery, p. 169.
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1997 side 11





The Lancashire Ring - Lancashireringen
Lancashire ring
Foto: R.I. Page

Teksten er skrevet med en blanding av runer og latinske bokstaver.

Innskriften lyder:
+ æDREDMECAHEAnREDMECagROf |.

"Ædred owns me, Eanred engraved me

Norsk: "Ædred eier meg, Eanred graverte meg".

Okasha, Jessup og Wilson daterer ringen til 9. århundre, mens Page fortrekker å holde det åpent til et sted mellom fra før 800 til etter 1100.

Litteratur:
¤ Page, R. I., ‘The Inscriptions’ in Anglo-Saxon Ornamental Metalwork 700-1100 in the British Museum, p. 77.
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 115 and pp. 219-220.





The St. Andrews Ring - St. Andrewsringen<
ST. ANDREWS
Foto: Stephens

Denne bronseringen er fra Fife i Skottland og er datert til år 500-600.

Innskriften lyder:
isah

Om man leser innskriften højrevendt Isah eller venstrevendt Hasi, vil begge lesemåter, gi et mannsnavn.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





Ring Fra Ukjent Sted I England
UKJENT STED
Foto: Stephens

Ringen er datert til år 800 - 900 og har en runeinnskrift.

Innskriften lyder:
owi

Runeteksten er et mannsnavn.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .






The Coquet Island Ring - Coquet Island-ringen

Coquet Island ring
Foto: Stephens

Ringen er av sølv og datert til år 800-900.

Innskriften lyder:
þis is siuilfur

Engelsk: "This is silver".

Norsk: "Dette er sølv", og referer til materialet ringen er laget av.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Selsey Ring - Selseyringen
Ringen som er av gull, er bevart i to deler på British Museum og datert til år 700 - 800.

I følge Stephens er disse runene synlige:
Coquet Island ring

Han forslår at innskriften lyder:
bruþr niclas on el

Norsk: "Broder Niclas av/fra El....".

Engelsk: "Brother Niclas on (of) El...".

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Thames Exchange Ring - Thamesringen
Thames Exchange ringThames Exchange ring
Foto: Ogneslav ©

Fingerringen som er laget av messing er datert til 900-tallet. Den oppbevares på Museum of London.

Innskriften kan lyde:
t futhniine

Den første runen er er dobbel, og kan være enten t-rune eller ae-rune.

futh kan representere de første bokstavene i runealfabetet, mens ine på slutten kan være et mannsnavnet "Ine".

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange nordiske innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet. Inskripsjoner som dette er ikke alltid forståelig. Kristne londonere bevarte noen av troen til sine hedenske forfedre, og brukte runer for å skrive magi og magiske formler.

Litteratur:
¤ Britisk Museum. ¤ Nyt om runer





The Northumbria Bronch - Northumbria Brosjen
Northumbria Bronch
Foto: Stephens

Man vet ikke som mye om denne brosjen, da den er tapt. Den ble sist sett av Mr. Kemble i 1847, men man antar at den er fra år 600-700.

Innskriften lyder:
gudrd mec wroh(t)e. ælchfrith mec a(h)

Gudrid me wrougth. Ælchfrith oweth (owns)

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Falstone Stone - Falstonestenen
THE falstone Stone
Foto: Stephens

Runeinnskriften lyder:
eomær þoe seotteo
æftær roetberhtæ
begun æftær eomæ
gebidæd der saule


Eomær this set, after Hroetberth this beacon (mark, memoiral), after his eme (uncle). Bede (bid, pray-ye) the (his) soul

Den samme tekst er også skrevet med latinske bogstaver. Stenen kan være fra 700-tallet.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Lindisfarne Coffin - Lindisfarnekisten - The Saint Cuthbert's Coffin - St. Cuthbertkisten
runes
Foto: Stephens

Lindisfarnekisten er laget av tre og har figurer, flere korte lantinske innskrifter og en lille innskrift med runer og er datert til år 698. Runeinnskriften synes å være sekundær, da den er på latin og mye tyder på at den ble kopiert fra et manuskript.

Runeinnskriften er meget skadet, men følgende er leselige:
ihs xps mat(t)[h](eus)

Man tolker innskriften "Jesus Matheus"

Litteratur:
¤ Wikipedia.
¤ Page, R. I., ‘Roman and runic on St. Cuthbert’s coffin’, s. 317 og s. 323-324.
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The Bingley Baptismal Font - Bingley Døpefont
bingley
Foto: Stephens

Døpefonten er dekorert med border, og er datert til år 768-770.

Innskriften lyder:
eadbierth cunung
het hieawan doep-stan us
(G)ibid fur his saule


Eadbierth King. Hote (ordered, bade) to - hew this - Dip-Stone (font) for- us. Bid (pray-thou) for his soul.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Thornhill Stone I - Thornhillsten I
The Thornhill Stone I
Foto: Stephens

Stenen er fra Thornhill i Yorkshire og er datert til år 700-800.

Innskriften lyder:
eþelberth settæ
æfter eþelwini deringæ


Ethelberth set-up-this after Ethelwini Dering

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Thornhill Stone II - Thornhillsten II
The Thornhill Stone II
Foto: Stephens

Stenen er fra Thornhill i Yorkshire og er datert til år 700-800.

Innskriften lyder:
eadred sete afte eateyonne

Eadred set up this after the lady Eateya

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Thornhill Stone III - Thornhillsten III
The Thornhill Stone III
Foto: Stephens

Stenen er fra Thornhill i Yorkshire og er datert til år 700-800.

Innskriften består av 4 linjer i stavrim:

igilsuiþ arærde
after berhtsuiþe
becun at bergi
gebiddaþ þær saule


Igilsuith a-reared (raised) after (in minne of) this beacon (pillar-staone) at (on, close to) the barrow (how, tumulus). Bid (pray-ay) for the soul.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Chester-Le-Street Stone - Chester-Le-Streetstenen
The Chester-Le-Street Stone
Foto: Stephens

Chester-Le-Streetstenen er fra N. Durham og er datert til år 700-800. I en innskrift på 7 tegn, er kun to runer, resten er latinske bogstaver.

Innskriften lyder:
EADmUnD

Eadmund er et mannsnavn.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Irton Stone - Irtonstenen
irton.jpg
Foto: Stephens

Irtonstenen er fra Cumberland og er datert til år 700-800.

Innskriften lyder:
gibidæþ
foræ....


Bid-ey (pray) for...

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Bridekirk Baptismal Font - Bridekirk Døpefont
Bridekirk døpefont
Foto: Stephens

Døpefonten er fra Cumberland og er datert til år 1100-1200. Runene er en blanding av gammel-skandiaviske og gammel-engelske runer, og språket er en blanding av tidlig Nord-Engelsk og tidlig norrønt. Innskriften er skrevet i enderim.

Innskriften lyder:
rikarth he me iwrokte
and to this merthe ?erner me brokte


Richard he me I-wrougth (made), and to his mirth (beauty) yern (glad) me brougth

Norsk: "Rikard han gjorde meg, og til denne skjønnhet, gjerne meg bragte"

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .
¤ Bilde av døpefonten.





The Alnmouth Stone - Alnmouthstenen
The Alnmouth Stone
Foto: Stephens

Alnmouthstenen er fra Northumberland og er datert til år 913.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Monk Wearmouth Stone - Monk Wearmouthstenen
monk-wearmouth
Foto: Stephens

Monk Wearmouthstenen er fra Durham og er datert til år 822.

Innskriften lyder:
tidfirþ

Tidfirth eller Tidferth var den siste biskop i Hexham.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Kirkdale Stone - Kirkdalestenen
Stenen er fra Yorkshire og sterkt skadet. Den eneste rune som er leselig er:
ng-rune.gif

Dvs en ng-rune. Datert til år 800 - 900.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Bakewell Stone - Bakewellstenen

Bakewell stone
Foto: Stephens

Bakewellstenen er fra Derbyshire og er datert til år 600-700.

Innskriften lyder:
(m)ingh(o)
helg


Første linje kan være en del av et navn eller stedsnavn. Andre linje kan være et fragment av ordet "hellig" eller en del av et navn.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





The Cleobury Mortimer Sun Dial - Cleobury Mortimersolskiven

runes
Foto: Stephens

Cleobury Mortimersolskiven er fra Shropshire og er datert til år 500-600.

Innskriften lyder:
claæo iwi

Let the clow (pointer) eye (show you)!

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .
¤ Bilde av gjenstanden.





The Boarley Disc-Brooch - Boarleybrosjen.
Boarleybrosjen er fra Kent og er av kobber. Brosjen er datert til siste del av det 6. eller første del av 7. århundre.

Innskriften lyder:
runes
atsil or ætsil

Antagelig har runeristeren ikke fullført den tiltenkte tekst.

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The West Heslerton Cruciform Brooch - Korsformet Brosje fra West Heslerton
Kobberbrosjen er fra North Yorkshire og er korsformet. Den er datert til første del av det 6. århundre.

Innskriften lyder:
runes

Man kan lese runeteksten enten neim, hvis den leses fra høyre mot venstre, eller mien, hvis man leser runeteksten fra venstre til høyre.

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





Chessel Down I - Chessel Down Bronze Pail - Chessel Down Bronsespann,
Bronsespannet som ble funnet i kvinnegrav på Isle of Wight og er datert til år 520-570 (Hines 1990 :438). Spannet er importvare fra det østlige Middelhavet og runene er ristet over den opprinnelige dekorasjonen, og dermed regner man ikke med at runene er ristet da spannet ble skapt.

Innskriften lyder:
???bwseeekkkaaa

Innskriften ligner lønruner, for eks sekvensen þmkiiissstttiiilll fra Gørlev. Se mer om lønruner.

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





Chessel Down II
Objektet er av sølv og ble funnet i en rikmannsgrav på Isle of Wight.

Innskriften lyder:
runes
æko:?ori

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





Suffolk Gold Coins - Gullmynter fra Suffolk
Tre gullskillings mynter, en fra St. Albans og to fra Coddenham in Suffolk er datert til ca år 660, er trolig slått med samme stempelform.

Innskriften lyder:
runes
desaiona

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





Kent II - Silver Coins from Kent - Sølvmynter fra Kent
Myntene fra Kent tilhører de såkalte "pada"-myntene og er antagelig slått ca år 660-670.

Innskriften lyder:

runes
pada

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





Kent III, IV Silver Coins - Sølvmynter fra Kent
Sølvmyntene fra Kent er datert til slutten av det 7. århundre.

Innskriften lyder:
runes
æpa og epa

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





Upper Thames Valley Gold coins - Guldmynter fra Upper Thames Valley
Fire gullmynter ble funnet i Øvre Thames Valley som er datert til år 620.

Innskriften lyder:
runes

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The Cleatham bowl - Cleathambollen
Cleatham kobberbolle ble funnet i kvinnegrav i South Humbershire og er datert til 6. til 7. århundre.

Innskriften lyder:
runes
??edih or hide??

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The Watchfield Copper-Alloy Fittings - Watchfield Kobberbeslag
Watchfield kobberbeslag ble funnet i en mannsgrav på grensen mellom Mercia og Wessex, og er datert til år 520-570.

Innskriften lyder:
runes
hæriboki:wusæ

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The Wakerley Brooch - Wakerley Brosjen
Wakerleybrosjen er fra Northamptonshire og er laget i en kopperlegering. Brosjen er datert til år 525-560.

Innskriften lyder:
runes
Buhui

Litteratur:
¤ Early Runic Inscriptions in England.





The Chessell Down Sword - Chessell Downsverdet
Wyk, Utrecht, Nederland
Foto: Stephen

Chessell Downsverdet er funnet på Isle Of Wight og er datert til år 500-600.

Innskriften lyder:
æco soeri

? Awe (terror, death and destruction) to the sere (brynie, armor, weapons, of the foe)! ?

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .
¤ Bilde av sverdet.




Coin from Wyk, Utrecht - Mynt funnet i Wyk, Utrecht, Nederland
Wyk, Utrecht, Nederland
Foto: Stephen

Sølvmynt med monogrammet som kan stå for Kong Ecgberht, konge av Wessex som døde i år 836.

Innskriften lyder:
lul on áuasa / áusa

Lul on (of) Áuasa eller Lul of Áusa (struck this piece)

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





Brakteat, Stephens no 74, England
Braketat england no 74.jpg
Foto: Stephen

Innskriften lyder:
scanomodu

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884 .





Brakteat, Stephens no 75, England
Braketat england no 75.jpg
Foto: Stephen

Innskriften lyder:
æniwulu ku

Æniwulu (Anwulf) King

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884





Braketat Stephen no. 77, Eastleach Turville, Gloucestershire, England
Braketat eastleach turville
Foto: Stephen

Innskriften lyder:
bea(r)tigo)

Dvs et mannsnavn.

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884





The Urswick Cross - Urswickkorset
The Urswick Cross The Urswick Cross

Det er ingen sikker tolkning av runeinnskriften.

Litteratur:
The Urswick Cross





The Collingham Stone - Collinghamstenen
THE COLLINGHAM STONE
Foto: Stephen

Collinghamstenen er fra Yorkshire og er datert til år 651. I dag fremstår den som en sten, men er i virkligheten to stener.

Innskriften lyder:
æfter onswini cu8ning)

After Onswini, King

Litteratur:
¤ George_Hempl, The Collingham Runic Inscription.





The Dearham Stone - Dearhamstenen
THE COLLINGHAM STONE
Foto: Stephen

Dearhamstenen er fra Dearham i Cumberland og er datert til år 850-950. Stenen er skadet og en stor del av runeinnskriften er tapt, men man er sikker på hva som en gang stod skrevet.

Innskriften lyder:
(krist s)u(l) gi-niæra

May Christ his soul nære (bless, save)!

Litteratur:
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884





The Llysfaen Ring - Llysfaenringen
Ringen er laget av gull og niello og er datert til det 9. århundre. Oppbevares på Victoria & Albert Museum.

Innskriften består av latinske bokstaver og en rune:
+ A | LH | ST | An
Teksten tolkes som et gammelengelsk navn; Adelsten.

Litteratur:
¤ Okasha, A Hand-List of Anglo-Saxon Non-Runic Inscriptions, no 86, pp. 98-99.
¤ Inscription and communication in Anglo Saxon England





The Wardley Copper-Alloy Plate - Wardley Kopperplate
Metallplaten ble funnet ved hjelp metalldetektor og er datert til det 8. århundre.

Innskriften lyder:
... olburg

Dette kan være en del av kvinnenavnet Ceolburg.

Litteratur:
¤ Page, R. I., An Introduction to English Runes, p. 30.
¤ Inscription and communication in Anglo Saxon England





The Heacham tweezers - Heachampinsetten
Pinsett er datert til det 6. eller 7. århundre og er nå bevart i Castle Museum i Norwich. Metallet er sterkt korrodert, slik at de to halvdelene av de bevarte tekstene, ikke er leslige, men det ser ut til å være den samme teksten som gjentas to gange.

De eneste runene som kan leses er en d-rune, f-rune og en u-rune.

Litteratur:
¤ Inscription and communication in Anglo Saxon England





East Angla: Hoard, Middle Harling, Norfolk, og Barham, Pakenham og Burrow Hill, Suffolk
Her er det gjort små funn publisert i British Numistmatic Journal 1986

Innskriftene lyder:

+ben+nar^x

werferþ


Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1986 side 6





Anglosaxisk runeinnskrift fra Leicestershire, England

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1988 side 14





Tre Anglosaxiske runeinnskrifter funnet i London, England

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1989 side 12f





Cleatham, Manton parish, South Humberside, England
Innskriften er på en bolle funnet i en Anglosaxisk grav.

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1989 side 14





Hardford farm, Caistor-By-Norwich, Norfolk
Innskriften er anglosaxisk og er på en brosje.

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1991 side 6f





Anglosaxiske Runer i Rom, Italia

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1987 side 14f
¤ More Anglo-Saxon Runic Graffiti in Roman Catacombs




Anglosaxiske Runer i Monte Sant´Anglo, Italia

Innskriften lyder:

leofwini

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1994 side 18 f





Billockby, Norfolk
Innskriften er med angelsaksiske runer på en runemynt.

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 1998 side 12





Morton, Gainsborough, Lincolnshire, England

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 200 side 10





Gayton Thorpe, Norfolk

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 200 side 10





Perkins Lodge Farm, Long Buckby, Northamptonshire

Litteratur:
¤ Nytt om runer, Meldingsblad for runeforskning, årg. 200 side 11






Litteratur:
¤ R.I. Page, On the Transliteration of English Runes
¤ Bruce Dickens, Runic and heroic poems of the old Teutonic peoples, 1915.
¤ Bracteates With Runes
¤ Frisian Runic History.
¤ Runic inscriptions in or from the Netherlands.
¤ The runic and other monumental remains of the isle of Man.
¤ Early Runic Inscriptions in England
¤ Anthea Fraser Gupta, The Hackness Cross
¤ A Runic Inscription from Baconsthorpe, Norfolk
¤ George Stephens, On an Ancient Runic Casket Now Preserved in the Ducal Museum, Brunswick
¤ Georg Stephens, Handbook of The Old-Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, 1884
¤ A Runic Rragment at Leek
¤ R.I. Page, On the Transliteration of English Runes
¤ The Collingham Runic Inscription
¤ The Dover Brooch
¤ Inscription and communication in Anglo Saxon England I
¤ Inscription and communication in Anglo Saxon England II
¤ Inscription and communication in Anglo Saxon England III
¤ Frisian runes revisited - T.Looijenga
¤ More Anglo-Saxon Runic Graffiti in Roman Catacombs
¤ The Runic Script and its Characters in Old English and Middle English Texts
¤ Valdemar Bennike, Nord-Friserne og deres land. Skildringer fra Vesterhavs-øerne

¤ Ekstern link: The Corpus Of Frisian Runic Inscriptions
¤ Ekstern link: www.esswe.org.
¤ Ekstern link: www.englishfolkchurch.com.
¤ Ekstern link: wikipedia, Runediktene.
¤ Ekstern link: www.ufdc.ufl.edu.
¤ Ekstern link: en.wikipedia.org
¤ Ekstern link: en.wikipedia.org



Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Angelsaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Siden er laget av Arild Hauge © Aarhus 2006

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 31.10.2020