6.
Seiersruner skal du riste
om du vil seier ha
skjær dem på sverdets hjalt
somme på vettrimer
somme på valboster
nevn så to ganger Ty

7.
Ølruner skal du kunne
om ikke annen manns hustru
skal svike din trygge tro;
på hornet skal du riste
og på handbaken
og merk på neglen Naud

8.
Sign ditt beger
mot svik og list
og legg så lauk i drikken;
da vet jeg det
at du drikker aldri
meinblandet mjød

9.
Bergruner skal du kunne
om du berge vil
foster fra fødende kvinne;
rist dem i handflaten
grip om handleddet
be så disene duge

10.
Brimruner skal du riste
om du berge vil
seilhester på havet;
rist dem på stavnen
og på styrebladet
og brenn dem i åren med ild;
om bratt er brottet
og bølgen svartner
så kommer du heil av havet

11.
Greinruner skal du lære
om du vil lege bli
og skjønne deg på sår;
rist dem på barken
og rist dem på kvister
der greinene går mot aust

12.
Målruner skal du kunne
om mannen du krenket
skal hindres i sin hevn;
de blir viklet
de blir vevet
de blir sammensatt
på tinget dit folk
i flokker drar
og fullsatte domstoler dømmer

13.
Hugruner skal du kunne
om du klokere vil være
enn alle andre menn;
de ble rådet
de ble ristet
de ble uttenkt av Odin
fra den saften
som sivet fram
av Heiddraupnes haus
og av Hoddrovnes horn

14.
Han stod på berget
med Brimes egger
på hodet hadde han hjelm;
da mumlet Mims hode
første gang fram sin visdom
og sanne ord sa det:

15.
Sa de var riste på skjoldet
foran den skinnende guden
på Årvaks øre
og på Allsvinns hov
på hjulet under vogna
til jotnes bane
på Sleipners tenner
og på sledefjetrer

16.
På bjørnelabb
og på Brages tunge
på ulveklør
og på ørnenebb
på blodige vinger
og på bruende
på lindrende hand
og i legende fotspor

17.
På glass og på gull
og på lykke-gaver
i vin og vørter
og på vennesete
på Gungnes odd
og på Granes bryst
på nornenegl
og på nebb til ugle

18.
Alle ble de av skavet
de som inn var ristet
og helt i hellig mjød
og sendt på vide veger;
de er hos æser
de er hos alver
somme hos vise vaner
somme i menneskers makt

6.
Sigrúnar skaltu kunna,
ef þú vilt sigr hafa,
ok rista á hjalti hjörs,
sumar á véttrinum,
sumar á valböstum,
ok nefna tysvar Tý.

7.
Ölrúnar skaltu kunna,
ef þú vill annars kvæn
véli-t þik í tryggð, ef þú trúir;
á horni skal þær rista
ok á handarbaki
ok merkja á nagli Nauð.

8.
Full skal signa
ok við fári sjá
ok verpa lauki í lög;
þá ek þat veit,
at þér verðr aldri
meinblandinn mjöðr.

9.
Bjargrúnar skaltu kunna,
ef þú bjarga vilt
ok leysa kind frá konum;
á lófum þær skal rista
ok of liðu spenna
ok biðja þá dísir duga.

10.
Brimrúnar skaltu rista,
ef þú vilt borgit hafa
á sundi seglmörum,
á stafni skal rista
ok á stjórnarblaði
ok leggja eld í ár,
er-a svá brattr breki
né svá bláar unnir,
þó kemstu heill af hafi.

11.
Limrúnar skaltu kunna,
af þú vilt læknir vera,
ok kunna sár at sjá;
á berki skal þær rista
ok á baðmi viðar,
þeim er lúta austr limar.

12.
Málrúnar skaltu kunna
ef þú vilt, at manngi þér
heiftum gjaldi harm:
þær of vindr,
þær of vefr,
þær of setr allar saman,
á því þingi,
er þjóðir skulu
í fulla dóma fara.

13.
Hugrúnar skaltu kunna,
ef þú vilt hverjum vera
geðsvinnari guma;
þær of réð,
þær of reist,
þær of hugði Hroptr
af þeim legi,
er lekit hafði
ór hausi Heiðdraupnis
ok ór horni Hoddrofnis.

14.
Á bjargi stóð
með Brimis eggjar,
hafði sér á höfði hjálm;
þá mælti Mímis höfuð
fróðligt it fyrsta orð
ok sagði sanna stafi.

15.
Á skildi kvað ristnar,
þeim er stendr fyr skínandi goði,
á eyra Árvakrs
ok á Alsvinns hófi,
ok á því hveli, er snýsk
undir reið Hrungnis,
á Sleipnis taumum
ok á sleða fjötrum.

16.
Á bjarnar hrammi
ok á Braga tungu,
á úlfs klóum
ok á arnar nefi,
á blóðgum vængjum
ok á brúar sporði,
á lausnarlófa
ok á líknarspori,

17.
Á gleri ok á gulli
ok á gumna heillum,
í víni ok í virtri
ok vilisessi,
á Gugnis oddi
ok á Grana brjósti,
á nornar nagli
ok á nefi uglu.

18.
Allar váru af skafnar,
þær er váru á ristnar,
ok hverfðar við inn helga mjöð
ok sendar á víða vega,
þær ro með ásum,
þær ro með álfum,
sumar með vísum vönum
sumar hafa mennskir menn.