Fredlaustona
Gyldendal Forlag, Oslo 1983
ISBN 82-05-12968-1
Et etterlatt mauskript med forord av Karin Bang.
BRINGSVÆRD, Tor Åge
Gudenes krig, 1985 (Illustrert av Thorstein Rittun)
En kjempe så stor som hele verden, 1985 ( Illustrert av Dagny Hald)
Den enøyde kongen, 1986 (Illustrert av Finn Graff)
Heimdalls sønner, 1987 (Illustrert av Stella East)
Tordenguden, 1988 (Illustrert av Ingunn van Etten)
Reisen til verdens ende, 1989 (Illustrert av Jan Baker)
En skjeggete brud, 1990 (Illustrert av Gino Scarpa)
Gud og troll i samme kropp, 1991 (Illustrert av Johanne Marie Hansen-Krone)
Balder, 1992 (Illustrert av Hilde Kramer)
Ulvetid, 1993 (Illustrert av Fam Ekman)
Loke, 1994 (Illustrert av Arne Samuelsen)
Hvem er hvem i Vår gamle guder, 1995 (Illustrert av Finn Hald)
Ragnarok, 1995 (Illustrert av Therese Nortvedt)
Den enøyde, 1997
HENRIKSEN, Vera
Blåbreen, Utgitt bl.a. 1972 , 1973 , 1983, 1989
Dronningsagaen, Utgitt bl.a. 1979 , 1981 , 1983, 1987
Dronningsagaen ; Kongespeil, 1995
Eventyrsagaen, 1988
Glassberget, 1966
Helgenkongen, Utgitt bl.a. 1963 , 1973 , 1976 , 1991
Hellig Olav : historien om, 1985
Jærtegn. Utgitt bl.a. 1962 , 1973 , 1976 , 1991
Kongespeil, Utgitt bl.a. 1980 , 1983 , 1985, 1988
Med skip til lands og til vanns, 1981
Mot en verdens ytterste grense, 1988
Odins ravner, Utgitt bl.a. 1983 , 1990, 1991
Olav Ulvunge, 1990
Ravn og due, Utgitt bl.a. 1989 , 1991 , 1993, 1994
Runekorset, Utgitt bl.a. 1988, 1989
Sagaens kvinner, 1981
Skipet uten drage : Månestenen, Utgitt bl.a. 1991, 1992
Skipet uten drage : Ulvunge, 1992
Skipet uten drage : Vest i ... , Utgitt bl.a. 1992, 1993
Skjebneveven, 1982
Spydet, Utgitt bl.a. 1984 , 1990, 1992
Staupet, Utgitt bl.a. 1975 , 1983 , 1985
Sølvhammeren, Utgitt bl.a. 1961 , 1973 , 1980 , 1983, 1991
Trollsteinen, 1970
Under seil mot det ukjente, 1987
Vargtid ; Selshemnaren. 1968
Verdenstreet, Utgitt bl.a. 1984, 1991
LIEN, Asbjørn
Åsa-folket Oslo 1995 - 330 s.
ISBN: 82-993435-1-8 : n.kr.120,00
Åsa-folket. Kampen mot Hvitekrist Oslo 1999. - 270 s.
ISBN: 82-993435-2-6 : Nkr 198.00
Sol og Solve Oslo 2001.
ISBN 82-993435-3-4
Asbjørn Lien har skrevet tre romaner om hvordan kristningen kan ha fortonet seg sett fra taperens side, om Åsa-folkets kamp mot Olav den helliges kristing av landet.
Bøkene kan bestilles fra Bokkilden.no
DEBERITZ, Jan
Jernalder, I månens tegn Dreyer, Oslo 1983. - 208 s.
ISBN: 82 09 10060 2 (ib.) : n.kr.148,00
Jernalder 2, Runemesteren Dreyer, Oslo 1985. - 163 s.
ISBN: 82-09-10249-4 (ib.) : Nkr 138.00
Jernalder 3, Alvekvinnens datter Dreyer, Oslo 1987. - 195 s.
ISBN: 82-09-10434-9 (ib.) : Nkr 160.00
BENGTSSON, Frans G.
Røde Orm - Röde Orm ISBN 82-05-24465-0 (Svensk utgave)
Det er egentlig to ulike bøker om Røde Orm, men de blir ofte utgitt i samme volum: "Sjöfarare i Västerled" og "Hemma och i österled". Boken er oversatt til Norsk, og den er full av humor. Anbefales på det varmeste.
FRIDEGÅRD, Jan
Tregudenes land - Trägudars land 1940
ISBN 82-52-50612-7 (Svensk utgave)
Utgitt av den Norske Bokklubb.
Trellenes opprør - Gryningsfolket 1944
ISBN 82-52-50613-5 (Svensk utgave)
Utgitt av den Norske Bokklubb som ekstrabok.
Trellenes frihet - Offerrök 1949
ISBN 82-52-50614-3 (Svensk utgave)
Utgitt av den Norske Bokklubb som ekstrabok.
Arbeiderforfatteren og rebellen Jan Fridegård skrev mange bøker. Hans interesse for den svenske hedenske tiden og vikingene vises i Trägudars land (1940) og de to påfølgende bøkene Gryningsfolket (1944) og Offerrök (1949). Handlingen i bøkene begynner omkring tiden før Ansgars ankomst til Sverige, straks før Sverige gikk over til kristendommen. Originalt nok er det en trell, Holme, som har hovedrollen. Holme er en frihetstørstende trell som rømmer fra sin gård og som etterhvert kommer til Birka. Du får bl.a. være med på Uppsalablotet og får et innblikk i miljøet i Birka!
TEGNESERIER
VALHALL - Peder Madsen
Valhall-tegneseriebøkene forteller om de norrøne gudene og deres eventyr. De er skrevet og tegnet av dansken Peter Madsen, som også har laget tegnefilm over serien.
Serien publiseres i Sveige av Carlsen Comics og fram til 1993 er det utgitt ni seriebøker:
1. VARGEN ÄR LÖS
2. TORS BRUDFÄRD
3. ODENS VAD
4. HISTORIEN OM QUARK
5. RESAN TILL UTGÅRDSLOKE
6. GULDÄPPLEN ÅT GUDARNA
7. TOR OCH MIDGÅRDSORMEN
8. FREJAS SMYCKE
9. TOR OCH TVEKAMPEN
Tegneserien Valhall utgis i Norge av Semic, Nordisk Forlag A/S.
OLAV - VIKING & HELGEN
Tegnet av Morten Myklebust. Utgitt på Fantasi-Fabrikken 1997.
En norsk annerledes saga, en annerledes historiebok og en annerledes tegneserie, en kombinasjon mellom Snorres fortellerteknikk, og digital grafikk, spekket med all moderne viten om Olav Haraldsson i nært samarbeid med Stiklestadsenteret i Verdal.
Illustrasjonsmessig er tegneserieversjonen av slaget på Stiklestad i 1030 det helt sentrale. Over ni sider gis et innblikk i nærstridens grusomheter den gang helgenkongens hær på 3600 mann braket sammen med bondehærens 7000, øks mot øks, spyd mot spyd og sved mot sverd. Det stilles spørsmål ved Olavs militærstrategiske disposisjoner under slaget, og ved de påståtte religiøse omstendighetene da Torstein Knarresmed ifølge Snorre traff ham i kneet med sin øks, og Olav kastet fra seg det hedenske sverdet Bæsingen.
I ungdomsvennlig innpakning gis videre en forklaring på hvorfor slaget på Stiklestad sto, hvem kongens motstandere var og ikke minst hvem Olav Haraldsson var, han som ble et symbol på kvivingen mellom hedenskap og kristendommen i Norge
NORGES KONGER FRA HARALD HÅRFAGRE TIL HARALD V
Tegnet av Anders Kvåle Rue og skrevet av Ole Røholdt. Utgitt på Gyldendal Tiden 1997.
En norsk annerledes historiebok, en oppslagsbok om de norske konger i fra vikingtiden fram til i dag.
ASTERIX
Asterix og vikingene.
En fornøyelig historie om vikingene som reiste ut for å lære hva frykt var for noe. De hadde hørt at frykt gir vinger, og ville gjerne fly ! Og det var Obelix, Asterix og de uovervinnelige Gallerne de traff på reisen.
HÅREK DEN HARDBALDNE
Utgis i egne tegneseriehefter og har fast tegneseriestripe i flere aviser, bl.a. Dagbladet.
En fortelling om vold og ufred og deres sosiale konsekvenser. Fiendenskapen mellom helten Bjørn og hans motstander, Tord Kolbeinsson, blir en kamp mellom det gode og onde. De to mennenes forhold til samme kvinne - Odny - er opphav til mange konflikter og fiendtlige handlinger. Som Gunnlaug ormstunge blir Bjørn lenge i utlandet og mister kvinnen han elsker. Den bitre strid som følger mellom de to ender med at Bjørn blir drept av Tord.
Bjarni Hitdælakappi
(kjempen fra Hítardalr), islandsk skald, hovedperson i Bjarnar saga Hítdœlakappa, islands trekantdrama fra tidlig 1200-tall.
Bolla þáttr Bollasonar
Sagaen om Bodmod gerpir og Grimolv
Sagaen er nå tapt, men den blir vist til i Lanåmsboken og i Grettes saga.
Bósa saga ok Herrauðs
Brandkrossa þáttr
Brands þáttr örva
Draumr Þorsteins Síðu-Hallssonar
Droplaugsønnenes saga : Droplauarsona saga
Ættesaga fra Øst-Island, nedskrevet på midten av 1200-tallet.
Handler også om bl.a. Leiv Eirikssons ferd til Vinland. Eiríkr Þorvaldsson hinn rauði, f. ca. 950. Måtte forlate Norge og senere Island pga. drap. Oppdaget Grønland 985. Islandske innvandrere tok land på Vest-Grønland i området som senere ble kalt Austerbygd; selv slo han seg ned på Brattalid i Eiriksfjord.
Eyrbyggja saga : Sagaen om øyrbyggene
Islandsk ættesaga. Som enkelte andre sagaer begynner den med flere kapitler om landnåmet på Island. Hovedpersonen i en stor del av sagaen er Snorre gode (963-1031), som også opptrer i Njåls saga og i flere andre sagaer. Handlingen foregår på 900- og 1000-tallet på Snœfellsnes på Vest-Island. Trolig nedskrevet på midten av 1200-tallet.
Sagaen om Egil Skallagrimsson, ca. 910—ca. 990, islandsk skald, viking og høvding fra Borg i Borgarfjord. Hans mest kjente kvad er Hofuðlausn, Sonatorrek og Arinbjarnarkviða. Stod i årelang strid med kong Eirik Blodøks og dronning Gunnhild. Mye tyder på at Snorre Sturlason er forfatteren.
Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana
Egils þáttr austfirzka
Einars þáttr Skúlasonar
Eireks saga víðförla
Esphælinga saga.
En nå tapt ættesaga fra gården Espihol på Nord-Island.
Fagrskinna
Betyr den vakre skinnboka. Islandsk sagaverk om de norske kongene fra Halvdan Svarte fram til 1177, skrevet ca. 1225. Håndskriftene gikk tapt ved det danske universitetsbiblotekets brann i 1728. Kjennes nå bare gjennom forskjellige av skrifter fra det 17. århundret.
Fridtjófs saga : Soga om Fridtjov den frøkne : Fridtjovs saga : Friðþjófs saga ins frækna
Islandsk fornaldarsaga fra ca. 1300. Handler om stormannssønnen Fridtjof den frøkne (modige) og kongsdatteren Ingebjørg. Dikterisk behandlet av Tegnér i Frithiofs saga 1825.
Finnboge den Rammes saga : Finnboga saga : Finnboga saga ramma : Sagaen om Finnboge den sterke
En saga fra det fjortende århundre om en mann som blir satt ut som spedbarn, men funnet av en fattig bonde og hans kone, og fostret av dem. Sagaen finnes i Flatøyboken og andre steder.
Flateyarbók : Flatøyboka : Flatøboken
Flatøyboken er en stor tekstsamling skrevet ned på Vididalstunga på Nord-Island 1382-1385. Den inneholder en god del stoff om tidlig norsk historie, deriblant de større sagaene om Olav den hellige og Olav Tryggvason, foruten Sagaen om Magnus den gode og Harald Hardråde, Sverres saga, Håkonssaga og ulike tåtter som handler om Norge.
Floamennenes saga : Flóamannasaga
Islandsk saga fra Sør-Island, skrevet ca. 1300, som forteller fra bygdene i det sørvestlige Island; den strekker seg over fire generasjoner.
Fljótsdæla saga
Fljotslidinga saga
Fljotslidinga saga, en nå tapt, skriftlig (?) beretning fra det tiende århundre.
En samling av sagabruddstykker om Færøyene og Norge i tiden ca. 950-1050, for
fattet tidlig i det trettende århundre og bevart i Flatøyboken, også kalt Sigmund Brestesons saga etter helten av samme navn.
Sagaen om Fosterbrødrene : Fostbrødra saga : Sagaen om fostbrødrene
Islandsk saga om Tormod Kolbrunarskald og hans fostbror, skrevet tidlig på 1200-tallet. Beretningen om Torgeir og Tormod begynner i Vestfjordene, der fostbrødrene vokser opp som nære venner. Tormod får tilnavnet Kolbrunarskald for diktene han skriver til Torbjørg, kvinnen med de mørke bryn. Men da Torgeir blir drept på Grønland, fører hevnplikten Tormod dit. Senere følger han Olav Haraldsson til Gardarike og faller i slaget på Stiklestad.
Gange-Rolv saga : Göngu-Hrólfs saga
Gautreks saga
En sagnpreget fortelling som foregår i Sverige. Den mest
minneverdige person i sagaen er den tragiske krigerdikteren Starkad den
gamle.
Geirmundar þáttr heljarsinns : Tåtten om Geirmund heljarskinn.
Tittelhelten var blant de første landnåmsmennene på Island.
Gísls þáttr Illugasonar : Tåtten om Gisl Illugesson
Finnes i flere versjoner. En av dem er en islandsk oversettelse av en fortelling skrevet på latin av Gunnlaug Leivsson (død 1219). Tåtten forteller om en islending som hevner sin far i Norge ved å drepe en av kong Magnus Berrføtts følgesvenner. Gisi blir dømt til døden, men får likevel leve.
Islandsk saga om den fredløse Gisle Sursson, som levde på 900-tallet. Nedskrevet på midten av 1200-tallet. Det er beretningen om en familie som utvandret fra Nordmøre til Vestfjordene på Island i 952. Blodhevn splitter familien og gjør tittelhelten fredløs.
Grettes saga (el. Grettla) er en islandsk eventyrsaga fra ca. 1300 om den fredløse Grette Åsmundsson (Grettir Àsmundarson). Handlingen i de første kapitlene foregår før og under Landnåmstiden, men hoveddelen av sagaen handler om den begavede, fredløse dikteren Grette, som søkte tilflukt på den naturlige festningen Drangøy i Skagafjord og til slutt ble drept der.
Gríms saga loðinkinna : Grim loddenkinns saga
Tittelhelten hører hjemme på øya Ramsta (Hrafnista) på Namdalskysten, men mye av handlingen foregår i Hålogaland og østenfor, helt til Kvitesjøen og Permia.
Griplur
En romantisk fortelling på vers om Romund Gripsson og andre sagnpregede krigerhelter.
Gríms þáttr í Grímstungu
Grænlendinga saga : Sagaen om grønlendingene
Beretning fra det trettende århundre om grønlendingene. Sammen med Eirik raudes saga er den vår viktigste kilde for opplysninger om Vinlandsferdene. Den er bevart i Flatøyboken.
Den nåværende versjonen er dårlig bevart og stammer fra det fjortende århundre. Sturla Tordarson brukte en versjon fra det trettende århundre, men den er nå helt tapt. Fortellingen begynner med landnåmet i Torskafjord, men den viktigste hendelsen i sagaen er at ni fostbrødre farer fra Island til Norge, der de bryter seg inn i en gravhaug og tar med seg verdifulle skatter. Helt lengst mot nord i Norge dreper de en drage og vinner en mengde gull.
Gunnlaug Ormstunge (Gunnlaugr ormstunga), død ca. 1008 i Norge, islandsk skald og helten i Gunnlaugs saga, trekantdrama fra 2. halvdel av 1200-tallet. Gunnlaug ormstunges saga skildrer kjærligheten mellom dikteren Gunnlaug og Helga den fagre, Egil Skallagrimssons sønnedatter, som han mister til Skalde-Ravn. De to rivalene dreper hverandre til slutt.
En av de tre sagaene om fredløse; de to andre er Gisles saga og Grettes saga
Harðar saga ok Hólmverja
Haukdæla þáttr : Tåtten om haukdølene
Handler om de gamle ættene på gårdene Haukadal og
Mosfell på Sør-Island, og om landnåmsmannen Kjetilbjorn den gamle.
Tåtten om Hauk håbrok
Finnes i Flatøyboken. Den er en oppdiktet fortelling om en tapper helt som Harald hårfagre sender på et oppdrag til Permia. I Kvitesjøen møter han den bemerkelsesverdig kloke og stygge fostermoren til Harald hårfagre.
Hauksbók
Hauksbok er en tekstsamling skrevet av lagmannen Hauk Erlendsson (død 1334) og hans skrivere i 1306-1308. Den inneholder flere historiske tekster som har tilknytning til Island som Landnåmsboken, Sagaen om kristendommen, Eirik raudes saga og Sagaen om fostbrødrene. Dertil kommer flere sagnpregede beretninger med handling fra Norge og Danmark som f.eks. Hemingståtten og Heidreks saga. Dessuten inneholder Hauksbok flere oversettelser fra latin om forskjellige emner.
Heiðreks þáttr
Heiðreksgátur
Heilagra manna sögur
Heimskringla : Heimskringla Snorra Sturlusonar
Snorre Sturlasons norske kongesagaer fra ca. 1220—35, navnet er hentet fra de to første ordene "Kringla heimsins" (jordkretsen, jorden). Hovedbolken (ca. 1/3) handler om helgenkongen Olav Haraldsson. Snorre utnytter systematisk gamle skaldekvad som historisk kilde, og drøfter sin historiske metode i forordet. Fortellingen går fra de eldste tider fram til slaget på Re 1177. Inneholder Snorres Sturlusons fortale :Prologus, Ynglinge-saga : Ynlingasaga, Halvdan Svartes saga : Saga Hálfdanar svarta, Harald Hårfagres saga : Haralds saga hins hárfagra, Håkon den godes saga : Saga Hákonar góða, Eirikssønnenes saga og Håkon jarls saga : Sagan af Haraldi konungi gráfeld ok Hákoni jarli, Olav Tryggvassons saga : Saga Ólafs Tryggvasonar, Olav den helliges saga : Saga Ólafs hins helga, Magnus den godes saga : Sagan af Magnúsi góða, Harald Hardrådes saga : Sagan af Haraldi harðráða, Olav Kyrres saga : Saga Ólafs kyrra : Magnus Berrføtts saga : Saga Magnús konungs berfætts, Magnusssønnenes saga : Saga Sigurðar jórsalafara : Eysteins ok Ólafs, Magnus Blindes saga og Harald Gilles saga : Saga Magnús blinda ok Haralds gilla, Haraldssønnenes saga : Saga Inga Haraldssonar ok bræðra hans, Håkon Herdebreis saga : Sagan af Hákoni herðibreið, Magnus Erlingssons saga :Saga Magnús konungs Erlingssonar.
Helga saga Hallvarðssonar
Helga þáttr Þórissonar
Hellismanna saga
Hemings þáttr Áslákssonar
Hervarar saga ok Heiðreks
Historia de antiquitate regum Norvagiensium
Oversatt til bokmål på Aschehaoug, 1990. ISBN 82-03-03388-1.
Historia Norvegiae
En kortfattet latinsk norgeshistorie, som muligens ble forfattet alt i slutten av 1100-årene. Forfatteren er ukjent. Fremstillingen går fram til 1015. Verket er bare kjent i et håndskrift fra ca. 1450. Oversatt til bokmål på Aschehaoug, 1990. ISBN 82-03-03388-1.
Hjaðningavíg
Hjalmþés saga ok Ölvis
Holta-Þóris saga
Håkon Ivarssons saga : Hákonar saga Ívarssonar
Hálfs saga ok Halfsrekka : Soga um Halv og Halvsrekkar
Handler om skalden Håvard den halte fra Isafjord. Olav, sønnen hans, blir drept av en hensynsløs høvding; Håvard er knust, men hans kone Bjargøy vekker ham til handling, og han hevner sønnen
Heidarviga saga : Heiðarvíga saga
En beretning om en bitter strid som ender i "slaget på heia" i 1014. Hovedpersonen er nordlendingen Barde, nevø av Kjartan i Sagaen om laksdølene og Egil Skallagrimssons oldebarn
Hrafns þáttr Guðrúnarsonar
Hrana saga hrings
Hrólfs saga Gautrekssonar
Hrómundar saga Gripssonar
Hrómundar þáttr halta
Hungrvaka
Hungrvaka, "hungervekkeren", er historien om Islands fem første biskoper og deres tid, 1056-1176.
Hønse-Tores saga : Soga om Hønse-Tore : Hænsna-Þóris saga
Om Hønse-Tore, Hœnsa-Þórir, en rik og gjerrig islandsk bonde på Island, nedskrevet ca. 1280. Handler om politiske og personlige konflikter på Island i det
tiende århundre. Tittelhelten er en slyngel.
Illuga saga Griðarfóstra
Illuga saga Taglarbana
Ísleifs þáttr byskups
Islandske Annaler
Indtil 1578 ble samlet og redigert av Gustav Storm, Christiania 1888. Ingen av de eksisterende annalene går lenger tilbake enn slutten av det trettende århundre, men de første annalene på Island ble trolig samlet tidlig i det tolvte århundre.
Islendingabok : Islendingabók, Are hinn frode Porgilsson : Íslendingabók (Ara fróða)
Skrevet av Are frode (1068—1148). Beskriver Islands historie fra begynnelsen av landnåmstiden (870) til 1118. Ares interresse var ikke så meget personer som institusjoner: mennene, "den femte domstolen", omvendelsen til kristendommen i år 1000 og utviklingen av den nasjonale kirke. Et kapittel er viet til koloniseringen av Grønland.
Íslendings þáttr óráðga
Íslendings þáttr sögufróða
Ívars þáttr Ingimundarsonar
Ivents saga Artuskappa : Ivens saga
Jomsvikinge saga : Soga um jomsvikingane : Jómsvíkinga saga
Sagnene om jomsvikingene og deres bragder er livlig berettet i Jómsvíkinga saga, skrevet på Island ca. 1200. Bl.a. fra Jomsborg, norrønt navn på vikingborg på øya Wollin ved Oders munning. Arkeologiske utgravninger har påvist borgen, som muligens ble anlagt av Harald Blåtann ca. 960.
Jons saga
Livshistorien til Jon Ogmundsson. Den ble skrevet av Gunnlaug Leivsson (død 1219), som var en lærd munk i klosteret på Tingøyrar og en av de mest produtive middelalderforatterne på Island. Han skrev Jons saga på latin, den er nå tapt, men to islandske versjoner overlever ennå.
Jorsal-ferda åt Danene
Jökuls þáttr Bárðarsonar
Jökuls þáttr Búasonar
Kjalleklinga saga.
En nå tapt saga som forgikk påEn nå tapt saga som est-Island
Ketils saga hængs : Kjetil hængs saga
Handler om far til Grim loddenskin Far og sønn bodde på Ramsta på Namdalkysten,, dro på lange fisk- og fangstekspedisjoner til Hålogaland og viedre østover, og var tett knyttet til samene. Kjetils far var same på mor morssiden, og Kjetil selv giftet seg med en samekvinne, som var Grim loddenkinns mor
Kjalnesinga saga
Knytlinga saga
Kongespeilet : Konungs skuggsjá : Speculum regale
Læreskrift i samfunnskunnskap og samfunnsmoral, forfattet i Norge på 1200-tallet. Skrevet som en lærebok for sønnen til Håkon Håkonsson, den senere kong Magnus Lagabøte.
Kormáks saga : kormaks saga
En saga om den islandske kjærlighetsskalden Kormakr Ogmundarson i fra tidlig på 1200-tallet. Her finner bl.a. beskrivelse av holmgangslovene.
Krákumál
Kristni saga : Sagaen om kristendommen
Rrolig skrevet av Sturla Tordarson. Den beskriver misjonsvirksomheten på Island mot slutten av det tiende århundre, innføringen av kristendommen i år 1000, de misjonære biskopene i det ellevte århundre og den islandske kirke 1056-1118.
Króka-Refs saga
Kumlbúa þáttr
Landnámsbók
Ljosvetninga saga : Soga om ljosvetningane : Ljósvetninga saga
Islandsk ættesaga fra Nord-Island, nedskrevet på midten av 1200-tallet og finnes i to ulike versjoner. Den beskriver feidene mellom to nordislandske slekterljosvetningene, ledet av Torgeir gode fra fra Ljosvatn og mödruvellingene, under høvdingen Gudmund rike fra Mödruvellir.
Laksdøla saga : Soga om laksdølane : Laxdæla saga
En av de store islandske sagaene. Handlingen er lagt til området rundt Kvamsfjorden, og vi møter landnåmskvinnen Aud den dyptenktes etterslekt. Fortellerkunsten når høyt i skildringen av trekantforholdet mellom Gudrun, Kjartan og Bolle, der kjærlighet og svik er gjennomgangstema.
Den største islandske ættesaga. Omhandler tiden rundt år 1000, da kristendommen ble innført på Island. Nedskrevet ca. 1280. I første del kjemper Gunnar fra Hlíðarendi heltemodig mot overmakten og faller, sveket av kona Hallgerd. Gunnars venn, den vise Njål Torgeirsson forsøker å dempe hevnkonflikter som hustruen Bergtora og sønnene er involvert i, men i andre del ender det med mordbrann og åpen strid på Alltinget. Mange trekk, som f.eks. forsoningen mellom de gjenlevende, har et kristent preg.
Norna-Gests þáttr
Odds þáttr Ófeigssonar
Ófeigs þáttr
Olav den helliges saga.
Olav Haraldsson var konge over Norge 1016-1030. Sagaen finnes i flere versjoner; den tidligste skriver seg fra slutten av det tolvte århundre. Enkelte fragmenter, redigert av Styrmir Kårason (død 1245) er tatt med i Flatøyboken, som også inneholder en lengre versjon av Olavs livshistorie. Den mest ansette versjonen er skrevet av Snorre Sturlasson og er nyere enn Styrmirs versjon.
Ólafs saga Tryggvasonar en mesta : Olav Tryggvasons saga
Olav Tryggvason var konge over Norge 995-1000. Som sin navne Olav den hellige har Olav Tryggvason fått flere sagaer skrevet om seg. Munken Odd Snorresson i benediktinerklosteret på Tingøyrar skrev Olav Tryggvasons vita, dvs. hans livshistorie, på latin sent i det tolvte århundre. Originalen er nå tapt, men to islandske oversettelser overlever som de tidligste versjonene av Olav Tryggvasons saga. Odds munkekollega Gunnlaug Leivsson (død 1219) skrev også et lengre Vita. Det er nå tapt, bortsett fra fragmenter som inngår i den lengre Olavssaga i Flatøyboken. Snorres versjon er den mest ansette.
Orkenøyingens saga : Orkneyinga saga : Jarlasaga
Handler om rekken av Orknøyjarler fra det tiende århundre til begynnelsen av det trettende. Trolig ble den opprinnelig til sent i det ellevte århundre, men har bare overlevd i senere versjoner.
Orms þáttr Stórólfssonar
Orvar-odds saga : Soga om Orvar-Odd
Islandsk fornaldarsaga. Orvar-Odds saga forteller den sagnpregede historien om en stor farmann, som drar til Permia og andre fjerne land. Selv om det blir sagt at han er sønn av Grim loddenkinn, vokser han opp hos fosterforeldre på Jæren, men han besøker Ramsta på vei nordover. Helten Orvar-Odd ("Pile-Odd") møter mange farer på vikingferdene sine, men reddes bl.a. av sine tre piler som alltid treffer og vender tilbake.
Óttars þáttr svarta
Profectio Danorum in Hierosolymam
Oversatt til bokmål på Aschehaoug, 1990. ISBN 82-03-03388-1.
Ragnars saga loðbrókar ok sona hans : Ragnar Lodbroks saga : Soga om Ragnar Lodbrok
Reykdæla saga ok Víga-Skútu
Rolv Krakes saga : Soga om Rolv Krake : Hrólfs saga kraka : Hrólfs saga kraka ok kappa hans
Islandsk fornaldersaga om den danske sagnkongen Rolf Krake (Hrólfr kraki). Rolv krakes saga er preget av heltediktningen; Rolv krake tilhører den sagnomsuste danske Skjoldung-familien. En del av sagaen, Tåtten om Bodvar Bjarke, handler om en norsk konge som gifter seg med en sameheks; hun skaper stesønnen om til en bjørn som blir drept av kongen og hans menn.
Romund Gripssons saga
En sagnpreget fortelling om en vikinghelt. Den opprinnelige versjonen er nå tapt, men en middelalderversjon på vers såvel som en nyere prosaversjon basert på denne overlever ennå.
En islendingesaga fra ca. 1280 om Ramnkjell Frøysgode (Hrafnkell Freysgoði), islandsk høvding. Den handler om en høvding som er så glad i en hingst han har at han avlegger en høytidelig ed på å drepe enhver som rir hesten uten hans tillatelse. Han er bundet av eden når han oppdager at gjeteren hans har trosset forbudet om å ri hesten, og slik innledes en dramatisk serie begivenheter.
Røykdøla saga : Soga om røykdølane : Sagaen om Vemund : Viga-Skuta.
Handlingen foregår på Nord-Island i det tiende århundre.
Saga Heiðreks konungs ins vitra
Saga Óláfs Tryggvasonar af Oddr Snorrason
Sagaen om kappa
Sambandsmennenes saga : Sagaen om sambandsmennene
Sagaen foregår på Alltinget rundt midten av det ellevte århundre og handler om åtte griske og hensynsløse høvdinger som går sammen om å tjene på en rik ung mann som har begått en teknisk feil i en rettssak. De lykkes ikke. Rikelig med komiske virkemidler er med på å støtte vår underlegne helt Odd og hans gode hjelper, og gamle far, Ufeig mot overmakten - en sammensverget flokk av høvdinger som raskt sviker hverandre.
Samson den fagres saga
Sighvats þáttr skálds
Sigmund Brestessøns saga : Islandske ættesagaer
Sigurðar þáttr borgfirzka
Skjoldunga saga
Skjoldunga saga fortalte om kongene av Danmarks tidlige, sagnpregede historie.
Den er nå tapt, bortsett fra to fragmenter og et sammendrag på latin fra
det syttende århundre.
Skáld-Helga saga : Skald-Helga rímur
Skald-Helga rímur er en versjon på vers fra ca. 1400 av en saga som nå er tapt. Tittelhelten er en islandsk dikter som ikke får den han elsker, men må gifte seg med hennes yngre søster. Han drar til Rom, og på hjemveien driver han av til Grønland, der han tilbringer resten av livet. Hans ungdoms elskede kommer til ham der, og de får et år sammen før hun dør.
Skrift av Snorre Sturlason fra ca. 1220, en lærebok i mytologi og skaldskap i tre deler: Gylfaginning, Skáldskaparmál, Háttatal. Senere også ofte kalt Den yngre Edda.
Stefnis þáttr Þorgilssonar
Steins þáttr Skaftasonar
Stjörnu-Odda draumr
Strengleikar
Norrøn prosaoversettelse av en samling romantiske eventyrdikt av Marie de France, oversatt på ordre fra kong Håkon Håkonsson.
Stúfs þáttr inn meiri
Stúfs þáttr inn skemmri
Sturlaugs saga starfsama
Sturlunga saga
Samleverk av islandske samtidssagaer som behandler Islands historie 1117—1284. Hovedbolken, Íslendinga saga av Sturla Tordsson, behandler Sturlungaold (1183—1264), tiden med høvdingstrider som ledet til fristatens fall.
Svaða þáttr ok Arnórs kerlinganefs
Svarvdøla saga : Svarfdæla saga
Svarvdøla saga i sin nåværende, mangelfulle form, skriver seg fra det fjortende
århundre. Imidlertid fantes det en tidligere versjon, nå tapt, som ble brukt
av Sturla Tordarson i hans utgave av Landnåmsboken. Sagaen beskriver landnåmet i Svarvadardal på Nord-Island.
Sverres saga
Vår eldste bevarte kongesaga, sagaen om kong Sverre som han selv sørget for å få nedskrevet ved den islandske abbed Karl Jónsson.
Sverres tale mot biskoppene
Sögubrot af nokkurum fornkonnungum í Dana- ok Svíaveldi
Sörla saga sterka
Sörla þáttr
Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna
Þáttr af Ragnars sonum
Þiðranda þáttr ok Þórhalls
Þjóstólfs saga hamramma
Þórarins þáttr Nefjólfssonar inn fyrri
Þórarins þáttr Nefjólfssonar inn síðari
Þórarins þáttr ofsa
Þórarins þáttr stuttfeldar
Tjodrek munk - Soga om dei gamle norske kongane
Torgils og Havlides saga : Sagaen om Torgils og Havlide :Þorgils saga ok hafliða
Beskriver en langvarig feide mellom de mektige høvdingene Torgils Oddesson på Stadarhol og Havlide Måsson på Breidabolstad. Tiende kapitel har en utførlig beskrivelse av det kjente bryllupet på Reykjaholar i 1119 der Rolv fra Skalmarnes underholdt gjestene med en saga han selv hadde forfattet.
Skrevet i det fjortende århundre og beskriver en lang strid mellom tittelhelten og Midfjord-Skjegge. Bare fragmenter av en eldre versjon av sagaen har overlevd.
Tristrams saga ok Isondar
Norrøn gjendikting fra 1226 av den anglonormanniske dikteren Thomas' versroman Tristan et Iseuld.
Tåtten om Egil Side-Hallsson
Tåtten om Eindride og Erling
Tåtten om Gunnar Tidrandebane
Tåtten om Gunnar Tidrandabane er beretningen om en norsk, sjøfarende kjøpmann som tilbringer en vinter på Island og blir lurt til å drepe en uskyldig mann. Han er stadig på flukt, med en pris satt på hodet, helt til en rådsnar brud tvinger sin brudgom under bryllupet deres til å hjelpe ham. Tåtten foregår i Njardvik på Øst-Island.
Tåtten om Reidar
Tåtten om Stuv
Tåtten om Torstein Oksefot
Þorgríms þáttr Hallasonar ok Bjarna Gullbrárskálds
Þórhalls þáttr knapps
Þóris þáttr hasts ok Bárðar birtu
Þorleifs þáttr jarlsskálds : Tåtten om Torleiv jarleskald
En oppdiktet fortelling om en islandsk skald som blir en svoren fiende av Håkon Ladejarl. Han dikter en nidvise om jarlen, noe som gjør livet svært vanskelig for ham. Finnes i Flatøyboken.
Þormóðar þáttr
Þórodds þáttr Snorrasonar
Þorskfirðinga saga
Þorsteins saga Geirnefjufóstra
Þorsteins saga hvíta : Torstein kvites saga
Een av mange sagaer med et kjærlighetstriangel der kvinnen velger den urette av to menn. Den var trolig skrevet i det trettende århundre.
Þorsteins saga Síðu-Hallssonar : Sagaen om Torstein Sida-Hallsson
Handler både om hvordan Torstein deltar i slaget ved Clontarf i 1014 og senere faller i unåde hos kong Magnus den gode.
Tåtten om Geirmund hel arskinn. Tittelhelten var blant de første landnåmsmennene på Island, se Landnåmsboken.
Þorsteins saga strandhöggs : Tåtten om Torstein stanghogg
En fortelling fra det trettende århundre om på den ene side en skrøpelig gammel viking, som tror på de konvensjonelle helteverdiene, og på den annen side hans realistiske sønn,
som synes mer om livet og arbeidet enn om ære vunnet i kamp.
Þorsteins saga uxafóts : Tåtten om Torstein oksefot
Finnes i Flatøyboken og i den større Olav Tryggvasons saga. En fantastisk fortelling av liten historisk verdi.
Þorsteins saga Víkingssonar
Þorsteins þáttr bæjarmagns
Þorsteins þáttr forvitna
Þorsteins þáttr Síðu-Hallssonar
Þorsteins þáttr skelks
Þorsteins þáttr tjaldstæðings
Þorvalds þáttr tasalda
Þorvalds þáttr viðförla : Tåtten om Torvald vidførle
Tåtten om Torvald vidførle av Gunnlaug Leivsson er bevart i Flatøyboken og i den større Olav Tryggvasons saga. Den beskriver en islending som i det tiende århundre blir omvendt til kristendommen i Sachsen, og som så prøver å omvende sine landsmenn, men uten særlig hell. Deretter reiser han til Bysants og derfra til Russland, der han grunnlegger et munkekloster.
Ættesaga nedskrevet på midten av 1200-tallet. Sagaen foregår på Øst-Island og handlingen finner sted i annen halvdel av det tiende århundre.
Vatnsdøla saga : Vatsdælasaga
Islandsk ættesaga nedskrevet på midten av 1200-tallet. Den foregår i Nord-Norge og i Vatnsdal på Nord-Island, og handler om landnåmsmannen Ingemund den gamle og hans etterslekt. Sagaen gir oss religionshistorisk innsikt. Landnåmsboken gjengir første del av sagaen i sammendrag.
Veralder saga
Víg Jörmunreks, Sörla ok Hamðis
Viga-Glums saga : Viga-Glúms saga
Viga-Glums saga er en fortelling fra det trettende århundre om en hensynsløs høvding som prøver å vri seg ut av en vanskelig situasjon ved å sverge en tvetydig ed og la en tolvåring ta skylden for et drap som han selv har begått. Nedskrevet på midten av 1200-tallet.
Islandsk fornaldarsaga der sagnene om frankerkongen Volsungs etterkommere er knyttet sammen med en rekke andre sagn. Bygger på heltekvadene i Den eldre Edda. Volsunger er en
sagnhistorisk slekt med navn etter kong Volsung, som i norrøn tradisjon var sønnesønn av Odin og far til Helge Hundingsbane og Sigurd Fåvnesbane.
Vöðu-Brands þáttr
Völsa þáttr
Yngvars saga víðförla
Ævi Snorra goða
Ögmundar þáttr dytts ok Gunnars helmings
Ölkofra saga : Tåtten om Ølkovre
En komisk fortelling fra det trettende århundre om en gruppe høvdinger som finner ut at de vil tjene på å behandle en tilfeldig skogbrann på deres eiendom som overlagt ildpåsettelse. Men akkurat som høvdingene i Sambandsmennenes saga blir de til latter.
Örvar-Odds saga
Ågrip - ei liti norsk kongesoge : Ágrip af Nóregs konunga sögum
(Norr., utdrag), verk om de norske kongene fra Halfdan Svarte til 1177, skrevet ca. 1190 i Trondheim.
Ágrip Jökuldæla sögu
Áns saga bogsveigis : Ån bueskytters saga
Trolig skrevet i det femtende århundre. Denne oppdiktede fortellingen foregår på øya Ramsta på Namdalskysten. Grim loddenkinn skal ha vært grandonkel til tittelhelten, som blir beskrevet som bestefar til to av landnåmsmennene på Island.
Ármanns saga in yngri
Ármanns saga ok Þorsteins gála
Arnórs þáttr jarlaskálds
Ásmundar saga Atlasonar
Ásmundar saga kappabana
Ásu-Þórðar þáttr
NB! Listen over sagalitteratur er IKKE komplett. Mye er heller ikke oversatt til norsk.
UNDSET, Sigrid ( Oversettelse til norsk )
Tre sagaer om islændinge : Islandske ættesagaer 922-
Sagaen om Fosterbrødrene : Islandske ættesagaer 922-
KIOSK LITTERATUR
BRÆNNE LARSEN , Trude
ULVEØYNE
Som det står i reklamen: "En norsk romanserie om trelljenta Ulva som er dobbelt på rømmen. Både fra sine brutale eiere og fra Arolin - som holder på å knuse henne med sin kjærlighet!
Spennende og helt uten dødpunkter! Mystikk , erotikk og frihetskamp."
Per august 1997 er det utkommet 6 bøker i serien.
MYSEN, Jane
UTVALGT AV GUDENE
Som det står i reklamen: "Lidenskap, begjær og nervepirrende spenning i ny serie fra vikingtiden" og "Ved foten av Jotunheimen, ca år 900: Det er jeg som burde være husfrue på Jotungård, tenker Salbjørg bittert. Jeg er født til noe mer enn å gå her som trell! Med et farlig glimt i de sammenknepne øynene betrakter Salbjørg husbonden Åsmund og Idunn som sitter ved hans side. Begjæret vokser i henne da hun ser hvor godt husbond tar seg ut i kveld. En dag er det jeg som skal sitte her, som husfrue på Jotungård, sverger trellkvinnen for seg selv. For en plan begynner å ta form i hodet..."
Bok 1: Skjebnetro
Bok 2: Straffedom
(i salg fra 21. mars 2000)
Bok 3: Jernbyrd
(i salg fra 9. mai 2000)
Bok 4: Renkespill
(i salg fra 20. juni 2000)
Bok 5: Valfart
(i salg fra 1. august 2000)
Bok 6: Holmgang
(i salg fra 19. september 2000)
Serien "Utvalgt av gudene" er utgitt på Cappelen Forlag.