Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


Ord skrevet i kursiv er norrøn stavemåte.
VAFTRUDNE
Jotun. Kjempet med Odin om hvem av de to som var den viseste.

VAL
Se Vår.

VALA
Det samme som volve.

VALASKJALV
Se Vålaskjalv.

VALE
Lokes sønn med Sigyn.

VALE
Se Våle.

VALFADER
Odin.

VALHALL
Valholl. De falne krigernes, enherjenes, og valkyrienes bolig i Åsgård. Odin styrer i Valhall. Salen har 640 dører, som hver ga plass til at 960 mann kunne passere samtidig. Under Ragnarok vil det strømme 614400 einherjer ut av dørene i Valhall. Det sistnevnte tallet er sentralt i oldtidens tidsregning, og er bl.a. kjent fra Indisk, Babylonsk og Gresk mytologi. Tallet angir en inndeling av dyrekretsen som omfatter både solens og månens omløp. Dette viser at Valhall, som var en viktig del av det guderegulerte kosmos, var underlagt tidens gang. Enherjene starter dagen med kamp på tunet, hvor de feller hverandre etter tur. Senere går de inn og setter seg ved drikkelaget. Geiten Heidrun og hjorten Eiktryne står på Valhalls tak og eter bladene fra Yggdrasil. Kokken heter Andrimner og koker galten Særrime, som spises hver dag, i kjelen Eldrime. Heidrun fyller et kar med mjød hver dag, det er rikelig til alle. Fra Eiktrynes horn drypper det dogg ned i Kvergjemle, som blir til et mangfold av elver: Sid, Vid, Søkin, Eikin, Sval, Gunntrå, Fjorm, Rin, Rennende, Gopul, Gammel, Tyn, Vin, Holl, Grå, Gunntorin, Vina, Vegsvinn, Troll, Gråd, Tjodnema, Nyt, Not, Non, Rod osv. Les Snorre Edda.

VALKYRIER
Skjebnegudinner. Valgte ut de som skulle død i kamp. Odins underordnede. Bor i Vahall hvor de underholdt enherjene. Navn på valkyrier: Gondul (Gòndul, Hild (Hildr), Gunn, Rist, Mist, Skogul, Lokk (Hlòkk), Radgrid, Gall osv. Les Snorre Edda.

VALTAM
Vegtams far.

VANADIS
Vanadís. Benevnelse på Freia.

VANEKRIGEN
En mytologisk krig i urtiden mellom de to store gruppene av guder, æser og vaner. Les Ynglingsagaen i Snorre og Voluspå. Les Snorre Edda, Voluspå og Ynglingesaga.

VANER
Vanir. Gudeslekt. Hjemsted Vanheim. De var i evig krig med æser, men inngikk en fredspakt, hvor de utvekslet gisler for å sikre fredsavtalen. Vanene ga Njord, Frei og Freia som gisler til æsene, mens æsene ga Høne og Mime til vanene som gisler. Vanene halshogde Mime fordi de følte seg bedradd. Vanene hadde en viss tilknytning til alvene. Vanene ble bl.a. dyrket i samband med åkerdyrking og framstår spesielt som fruktbarhetsguder. Etter alt og dømme er denne livgivende og sammenbindende kultus for kreftene i universet som ble dyrket i norrøn mytologi gjennom vegetasjons- og fruktbarhetsguddommer, som vanene og deres kultus representerer, langt eldre enn åsakulten.

VANAHEIM
Vanenes hjemsted.

VAR
Ås. Hun er kunnskapstørst, og det er ikke mulig å holde noe hemmelig for henne.

VARTARE
Reim som dvergen Brok sydde igjen Lokes munn med. Men Loke sprengte den med en gang.

VARULV
En person som periodevis, f. eks ved fullmåne, forvandler seg til en ulv og angriper mennesker. Gravide mennesker er særlig utsatte for varulvens blodtørstighet. I følge norrøn tro er det er det hugen (hugr), menneskets tankesjel, som forvandler seg til ulv.

VAVTRUDE
Vafþrúðnir. Gammel jotun som er kjent for sin visdom. Les Vavtrudnesmål.

VE
. Odins og Viljes bror. Var med på å skape menneskene. Faren heter Bur og moren heter Bestla.
Se Burs sønner. Les Loketretten og Ynglingasaga i Snorre.

VEGTAM
Odin.

VERDANDI
Verðandi. Nåtidens norne. Den ene av de tre nornene ved Urds brønn.

VERDENSTREET
Yggdrasil.

VERFOLNE
En hauk som sitter mellom øynene på Yggdrasils ørn.

VEST
Den ene av de fire dvergene som sitter i hvert av de fire verdenshjørner.

VETTER
Vættir, véttir. En tallrik skare av overnaturlige vesener, med høyst ulike karaktertrekk. De gode kalles hull veter (hollar vættir) og det onde kalles ménvetter (meinvættir, úvættir). I Skallargrimson saga er det nevnt landvetter på Island. En måtte holde seg på god fot med vettene, ellers ville de volde deg meget bry og ulykke. Også kjent fra norsk folketro i kristen tid. Vettene fikk bl.a. en bred plass i Bårdsens oppsetning av åpnings- og avlutningssermonien under OL på Lillehammer.

VEURR
Tor.

VIDAR
Viðarr. Ås. Odins og jotunkvinnen Grids sønn. Tilnavn den tyste. Bor i Vide i Åsgård. Vidar er den nest sterkeste åsen, etter Tor. Les Snorre edda.

VIDE
Viði. Vidars land. Skogslandet der det vokser høyt gress

VIGRID
Sletten som æsene og jotnene tørner sammen under Ragnarokk.

VILJE
VILE

Vili. Odins og Ves bror. Se Burs sønner. Faren heter Bur og moren heter Bestla.

VIMUR
Den største av alle elver. Ligger i Jotunheimen. Les Snorre Edda.

VINGNE
Tors fosterfar.

VINGOLV
Vingolf. En herlig sal æsene bygde til Frigg og åsynjene på Idavollen.

VINGTOR
Tor.

VON
Elv som oppsto av fråden til Fenrisulven.

VOLSUNGER
En ætt som stammet fra eventyrkongen Volsung. Far til Sigmund som hadde sønnen Sigurd Fåvnebane.

VOLUND
En dyktig smed som var sønn av en samekonge. Les Volundkvadet.

VOLVE
Norrøn spåkone. Driver med seid. Les kapitlet om volvene.

VOR
En spørrelysten og klok åsynje som ingen kan holde noe skjult for. Les Snorre Edda.

VÅLE
Váli. Sønn av Odin og Rind. Han var bare ett døgn gammel, men en fullverdig ås da han drepte Balders banemann, guden Hod. Våle overlever Ragnarokk. Han er modig og en sikker skytter. Født for å hevne drapet på Balder. Snorre kaller Våle for Bo. Les Balders drømmer og Snorre Edda.

VÅLASKJALV
Valaskjálf. Våles bolig i Åsgård. (Snorre sier den er Odins hall.) Den er bygget rundt Lidskjalv og taket er tekket med sølv. Med andre ord, det kan være at Valaskjalf og Vålaskjalf er to forskjellige steder. Les Snorre Edda.

VÅR
Vár. Åsynje. Hun overvåker menneskers edsavlegging, og straffer dem som bryter sitt ord. Når brudeparrets hender forenes er det hennes navn som påkalles. Les Snorre Edda.


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|

Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 15.5.2012