VIKINGENES REISERUTER

Vikingene reiste mye. Under ses et Europakart som viser de mest vanlige reiserutene. De seilte mye langs elvene i Europa, men de reiste også på innenlands landruter, i tillegg til å seile på åpent hav eller langs kystene. De var kort sagt veldig mobile.
Kart over vikingenes reiseruter
Kart over vikingenes reiseruter.


FRA HANDELSVIRKSOMHET TIL PLYNDRINGSTOKT
Vikingene var kjent som fredelige handelsmenn gjennom flere hundre år i Nordvest-Europa. Men mot slutten av 700-tallet forandret de fredelige handelsseilasene seg til rene plyndringstokter. Vikingene begynte å angripe og plyndre klostre, byer, og områder langs kysten. I år 793 slo de til mot Lindisfarne og året etter Jarrow.

Det har blitt lansert flere teorier om hvorfor vikingene startet med plyndringstoktene. I pensumbøkene har det vært hevda siden 1930-tallet en overbefolkningsteori. Senere er denne teorien blitt supplert med at årsaken også lå i oppdagertrang og eventyrlyst.

Torgrim Titlestad har diskutert dette
(Titlestad, Kampen om Nordvegen, 1996) og i sin konklusjon, hevder han at vikingene ikke ble angrepet av en plutselig råskap, grådighet og ble brutale draps- og voldtektsmenn - en såkalt galopperende råskap. Videre viser han til at vikingene heller ikke overgikk sine samtidige i Europa i brutalitet og råskap. Snarere tvert imot. Franker kongen Karl den Store, for eksempel, hogg hodet av 4500 saksere på en dag - etter først å ha døpt dem, slik at sjelene deres kunne finne frelse.

Titlestad hevder at det slett ikke var tilfeldig at vikingene startet med å plyndre klostre, men at det i første rekke var en reaksjon mot den kombinerte trusselen den franske og den kirkelige ekspansjon var mot forsvarsverkene danene hadde reist i sør. Angrepene på klostrene var med andre ord ikke for terrorisere vergeløse munker, men for å forsvare seg mot en stadig mer barbarisk kirke.

To makt-, verdi-, retts- og trosystem stod mot hverandre. Vikingene forsvarte småkongesystemet sitt og åsatrua, men måtte lenge vike for sentral- og kirkemakta i sør. Men sist på 700-tallet endret maktbalansen seg. Karl den Store stod på fallende føtter, samtidig som de skandinaviske småkongene hadde bygd seg opp og akkumulert nok overskudd til å slå tilbake. Samtidig hadde de vikingskipene, sin tids stjernevåpen, et våpen vikingene visste å utnytte.

kamp Til å begynne med var gruppene som reiste i viking små. Første gang plyndringstoktene nevnes, var det 3 skip som kom over havet. I år 836 er tallet steget til 25 skip, og vinteren 850 / 851 skal det ha ligget 350 skip ved Themsen. Første gang vi hører at vikingene overvintret, var i år 840 / 841 - i Irland. I år 843 overvintret de også i Frankrike.

Vikingene hadde god teft. De slo til der det var mest å hente. De utnyttet de politisk urolige tidene. For eksempel da Ludvig den fromme etterfulgte faren, Karl den store, angrep de frankerne. Først da keiseren klarte å reise et forsvar i 830-årene, dro de igjen mot England.

Etter keiser Ludvigs død oppsto det igjen indre politiske stridigheter i Frankrike, og igjen var vikingene på pletten. Gjennom en tjueårsperiode herjet de i Frankrike.

I år 865 dro de igjen mot England hvor de overfalt East Anglia og overtok herredømmet i York.

Angrepene på Wessex ble derimot slått ned, og kong Alfred fikk i stand en fredelig avtale som gikk ut på at vikingene fikk utbetalt en årlig sum, mot at de lot være å ty til vold.

I England eksisterer det fire hovedkrøniker. Det er korte årsberetninger fra Kristi fødsel fram til år 1154. Her følger noen utsnitt:
(sakset fra Oldsaksamlingen, Historisk Museum, Universitetet i Oslo : Vikingene var voldelige ( montrene 1-9).

789

...På denne tiden kom de tre første skipene med nordmenn fra Hørthaland.... Dette var de første skipene med danske menn som dro ut for å søke etter engelsk land.

793

...I dette året kom fryktelige varsler over landet i Northumbria, som skapte angst blant folk. Det var uopphørlige virvelvinder, tordenstormer og fryktelige drager som ble sett på himmelen. Disse tegnene ble etterfulgt av en stor hungersnød, og kort etter samme år, den 8. juni, ødela horder av hedninger Lindisfarne med brutale rov og drap.....

794

...Hedningene i Northumbria herjet og røvet Ecgfrith's kloster i Jarrow. Der ble noen av deres hærførere drept, noen av skipene gikk i stykker i det dårlige været, mange druknet....

836

...Kong Ecgbryth kjempet med 25 skipsmannskap ved Carhampton, og det ble et stort mannefall...

851

...Oldermann Ceorl og menn fra Devon kjempet mot hedenske menn ved Wicgeanbeorg i et stort slag og vant slaget. Hedningene overvintret og dette året kom 350 skip til Themsens utløp. De ødela Canterbury, kjempet mot Birthwulf, konge i Mercia , og hans menn. Deretter dro de sørover over Themsen inn i Surrey, og kong Aethelwulf og sønnen Aethelbald og vestsaksiske tropper kjempet mot dem.... og vant den største seieren vi noen gang har hørt om, over en hedensk hær...

865

...Hedningenes hær ble værende i Thanet. De sluttet fred med folk fra Kent. Kentfolkene lovet dem penger for denne våpenavtalen. Til tross for løftet om penger, forbrøt hæren seg.... og røvet hele østre del av Kent.

866

...dette året kom en stor hedensk hær til England ; de tok vinterkvarter i East-Anglia; her ble de tatt i mot og folk sluttet fred med dem...

868

...Hærstyrken dro til Mercia, til Nottingham, hvor de tok vinterkvarter. Burhred, konge av Mercia, og hans rådmenn spurte Aethelred, konge i Wessex, og broren Alfred om hjelp, og de kjempet mot hæren... og beseiret dem. Det var ingen store stridigheter, og Mercia sluttet fred med dem...

870

...Hæren dro over Mercia til East-Anglia, hvor de tok vinterkarter i Thetford. Dette året kjempet kong St. Edmund mot dem, og danene gikk av med seieren. De drepte kongen og overtok hele landet. De ødela alle kirkene de kom til. Samtidig kom de til Peterborough, hvor de brant og ranet, drepte abbeder og munker og alle de fant der. De gjorde det så grundig at det ikke ble noen ting igjen...

880

...Styrkene dro fra Cirencester til East-Anglia, tok land og delte det mellom seg. Samme år dro hærstyrken som holdt til i Fullham over havet til Frankrike... hvor de ble et år...


Oversikt over byer og klostre angrepet av vikinger fra år 795 - 1098
Den franske historikeren Pierre Barthélemy har
(Les Vikings,Paris,1988 )forsøkt å beregne vikingenes herjinger sør og vest for Skandinavia ut i fra historiske kjente kilder. Da de gamle kildene ofte overdriver eller ikke alltid er helt korrekte, må en ta tallene ikke for bokstavelige - men de gir ett bilde av hvor vikingene var mest aktive. Tallene angir hvor mange byer eller klostre som ble angrepet i de forskjellige land i perioden.

Irland: 43
Storbritannia: 51
Tyske områder: 11
Nederland: 10
Belgia: 12
Luxemburg: 1
Frankrike: 214
Spania: 9
Portugal: 1
Marokko: 1
Italia: 3
Tyrkia (Istanbul): 1
Til sammen: 347


Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Reiseruter.||.Våpen.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Ikke-runestoff.| |.Arild.Hauge.|


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Last updated 21.10.2002