NORSKE RUNEINNSKRIFTER MED DE YNGRE RUNER

Her vil jeg presentere noen norske runeinnskrifter med yngre runer, dvs. runeinnskrifter fra vikingtid. Oversettelsen av disse runeinnskriftene er ofte usikker og forskerne strides ofte om den rette betydningen. Derfor vil jeg i noen tilfeller ha med flere tolkningsmuligheter av innskriften.

Når jeg gjengir en runeinnskrift med det latinske alfabetet kan det se slik ut:
"gunar:nem:þa: fuþ(o)?k:h??a?:t[-" eller "*vrita".

????? = uleselige runer.
ek an ikeu uel =e'en og l'en er her usikre runer.
* foran et ord = ordet er ikke belagt, men konstruert.
(n), (som) = innskutt bokstav eller ord som ikke finnes i innskriften.
-] eller [- = innskriften fortsetter i forkant eller etterkant, men er tapt.
: = skilletegn mellom ord eller setninger.

Forkortelser:
gno. = Gammelnorsk.

---

N 61 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND


Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Det er brukt langkvistruner. Samme sten som N 62. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007).

Innskriften lyder:



iurun ¤ rais(t)i [¤] s(t)ain ¤ þina ¤ af(t)ir [¤] au-aun- ¤ is ¤ (h)ana ¤ --(t)i [¤] auk ¤ furþi ¤ af ¤ hrikariki ¤ u(t)an ¤ ur ulb¤aui-
× auk ¤ (m)unta¤stain ¤ ----ir ¤ þusi ×

Jórunnr reisti stein þenna eptir "au-aun-" er hana [á]tti, ok fœrði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.
Oversatt til norsk blir det "Jorrun reiste denne sten etter .... som eide (dvs. var gift med) henne, og (hun) førte (den) utenfra Ringerike, fra Ulvøy. Og billedstenen begge hedrer."

Engelsk: "Jórunnr raised this stone in memory of "au-aun-" who owned her (ie. was her husband), and (she) brought (it) out of Hringaríki, from Ulfey. And the picture-stone venerates them."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 139.
¤ The Alstad Rune Stone, Toten.
¤ Historisk museum, Alstadsteinen.
¤ Historisk museum, Alstadsteinen.





N 62 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en rød ringerike-sandsten, på samme sten som N 61. Det et brukt kortkvistruner.

Innskriften lyder:



× ikli × reisti stein þana eftir × þoral... sun sin is uarþ tauþr × i uitahol(m)(i) miþli u(i)taulms auk karþa ×

Engli reisti stein þenna eptir Þórald, son sinn, er varð dauðr í Vitaholmi, miðli Vitaholms ok Garða.

Oversatt til norsk blir det "Engle reiste denne sten etter Torald, sin søn, som fant døden i Vitaholm, mellom Vitaholm og Gardar."

Engelsk: "Engli raised this stone in memory of Þóraldr, his son, who died in Vitaholmr - between Ustaholmr and Garðar (Russia). "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 151.
¤ The Alstad Rune Stone, Toten.
¤ Spurkland, Terje, I begynnelsen var fuþark, 2001, Oslo, side 114ff.
¤ Historisk museum, Alstadsteinen.
¤ Historisk museum, Alstadsteinen.





N A10 - BERGE, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:

...--s * -- * sin * -...

... ... sinn ...

Oversatt til norsk blir det "... ... sin ..."

English: "... ... his ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 2 - BJØRNEBY, DEGERNES, ØSTFOLD

Stenen ble funnet halvt nedgravd 1855. Den har en lang runeinnskrift, men innskriften er meget skadet så den er vanskelig å tyde. Innskriften er datert til ca år 900 og er ristet på en sten av gneis og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3726).

Innskriften er ristet med kortkvistruner (untatt s) og lyder:

...R ... ub ... stoin stotR ...

... ... upp/of ... steinn stendr ...

Engelsk: "... ... up/of ... (the) stone stands ...

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 2.





N A325 - BRU, RENNESØY KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til år 950-1050 og er ristet på et fragment av runesten av gneis.

Innskriften lyder:

ckalti : raicti : kri(þ)(i)--a

Skáldi reisti ...

Norsk: "Skáldi reiste ..."

English: "Skáldi raised ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om runer 6 1991 s. 13.
¤ Arkeologisk museum i Stavanger (nr. 1990/93)





N 185 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.

Innskriften lyder:

[+ kuþ hiabi s(a)l ma(h)niltar]

Guð hjalpi sál Magnhildar.

Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe Magnhilds sjel".

Engelsk: "May God help Magnhildr's soul."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 33.





N 186 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AUGDER

Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.

Innskriften lyder:

[þo(l)afr : s(t)a(l)a : sunr rasti : stain : aftir (o)laf : il(o)nssun (o) (b)uk(l)onti :]

Þorlafr Stála sonr reisti stein eptir Ólaf Erlendsson á Bygglandi.

Oversatt til norsk blir det "Torleiv Stålason reiste sten etter Olav Erlendsson på Bygland".

Engelsk: "Þorlafr Stáli's son raised (the) stone in memory of Ólafr of Byggland, Erlendr's son."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 34.





N 68 - DYNNA, GRAN KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til ca år 1025-1050 og er ristet på en rød ringerik-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:



× kunuur × kirþi × bru × þririkstutir × iftirosriþi × tutur × sina × suuasmarhanarst × ohaþalanti

Gunnvôr gerði brú, Þrýðríks dóttir, eptir Ástríði, dóttur sína. Sú var mær hônnurst á Haðalandi.

Oversatt til norsk blir det "Gunnvor gjorde bro, Trydriks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland."

Engelsk: "Gunnvôr, Þryðríkr's daughter, made the bridge in memory of her daughter Ástríðr. She was the handiest maiden in Haðaland."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 192.
¤ The Dynna Rune Stone, Opland





N 229 - EGRA-DRIKKEHORNET, KLEPP, ROGALAND

Et drikkehorn, laget av kuhorn, funnet i en meters dybde i en torvmyr på Egra. Oppbevares på Stavanger museum.

Innskriften lyder:



fuþorkhnias?[-

Siste usikre rune kan være en t-rune, og innskriften er en del av futhorken.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 222 - EIGERSUND, ROGALAND

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:



... ...i : staina : þis(a)
haftir : --...
... [reist]i steina þessa eptir ...

Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN]".

Engelsk: "... raised these stones in memory of ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 142.
¤ Bilde av Eigersundstenen.





N A53 - EIK PRESTEGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til ca år 1000-1050 og er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:

sak(s)i : kirþi kous
þaka firir * sal(o) mouþor sinar
þou(r)riþi * bru þisa +

Saxi gerði, Guðs þakka, fyrir sálu móður sinnar, Þorríði, brú þessa.

Norsk: "Saxi bygde denne bro for sjelen til hans mor Toridr som takk til gud"

English: "Saxi made this bridge for the soul of his mother Thoridr as thanks to God. "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Aslak Liestøl, Innskrifta på Eiksteinen, Stavanger museums årbok 1972, side 67 ff.
¤ Bilde av innskriften.





N 300 - EIKELAND, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til vikingtiden. Oppbevares på Bergens museum.

Innskriften lyder:



... ...(a)isti : kumlu : þita : af(t)... ...

... [r]eisti kuml þetta ept[ir] ...

Oversatt til norsk blir det "(N.N.) reiste dette minnesmerket etter...".

Denne runesteinen av grå, hard gneis ble funnet i en røys på Eikeland i Hordaland, men dette er ikke steinens opprinnelige lokalitet. Av funnforholdene framgår det at steinen sannsynligvis også har vært brukt i en grunnmur under et hus som ble revet i 1834. Steinen med runeteksten er bare et fragment (32 cm x 32 cm) av den originale steinen, og runeteksten mangler runer både forkant og etterkant. Runeteksten dateres til 900-tallet.

Eikelandsteinen er den eneste norske runeinnskriften som bruker kum(b)l, dvs. "kumbler" for en runestein. Ordet er velkjent i Danmark og Sverige.

Engelsk: "... raised this monument in memory of ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.
¤ Bilde av runestenen.





N 537 - ENGSTAD, RANEM KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

a=krþos/k=arþos

.../garðáss(?)

Oversatt til norsk blir det "gjerdeåsen" i betydning av en Åsagud som passer gården.

Engelsk: ".../Farm-sprite(?). "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 120.
¤ Tegning av innskriften.





N A222 - ERVIK, HARSTAD KOMMUNE, TROMSØ

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Innskriften har dobbelsidig t-rune og stungen u-rune.

Innskriften lyder:

-bkrain ÷4+ kul * rasti * stn * þin a
fYr * shot * hok salu : þuris o-
(u)(k) þr stati r (h)at þosi baþ(i) -
-(n)l(h) : an þa man biþh : hislar

... Kolr reisti stein þenna fyrir ônd ok sálu Þóris ... rún(?) þar(?) standi(?) er(?) ept(?) þessi bæði ... ... en þá man bíða ...

Norsk: "Koll reiste stenen for Torirs ånd og sjel .... rune (?) må stå(?) der(?) etter begge de ... ... og da be..."

English: "... Koll raised the stone for Þórir's spirit and soul ... rune(?) may stand(?) there(?) in memory of(?) both of them ... ... and then one prays ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N A232 - ESØYA, VEVELSTAD KOMMUNE, HELGELAND, NORDLAND FYLKE

Innskriften er datert til 1000-tallet og er ristet med kortkvistruner på en bergvegg av klebersten.

Innskriften lyder:

urs ibi(r)s (u)r aukuin * ur i isu biu(k)u

Úr's/ýr's yfir's ýr hôggvinn. Ýr í esju bjúgu.

Norsk: "u (urokse) / y (barlind-treet) er kuttet over av y (barlind-treet). y (barlind-treet) i den buede kleberstein (?)".

English: "u (wild ox) / y (yew-tree) is cut over y (yew-tree). y (yew-tree) in the curved soapstone(?)."


Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jan Ragnar Hagland, Ljóðaháttr og landlege. Runeinnskrift i verseform frå Esøya i Vevelstad, Festskrift til Ludvig Holm-Olsen s. 106 ff.
¤ J.R.Hagland, "Grafitti på klebersteinsberg", Spor 2000, hefte 30, side14–16).





N 459 - FUREN, GEITASTRAND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en vevlod av klebersten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.

Innskriften lyder:

þu

þý(?)

Oversatt til norsk blir det "Trellkvinne".?

Engelsk: "Serf"(?)

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 24.





N 59 - FÅBERG, FÅBERG KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til vikingtiden og det er brukt kortkvistriner.

Innskriften lyder:



× ruar (÷) raisti ÷ stain ÷ þ(a)n(o) ÷ (a)(f)(t)ir ÷ a(l)(u)i ÷ faþur : sin *

Hróarr reisti stein þenna eptir Ôlvi, fôður sinn.

Oversatt til norsk blir det "Roar reiste denne sten etter Olvi, sin far".

Engelsk: "Hróarr raised this stone in memory of Ôlvir, his father. "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om runer 5 1990, s. 20.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 123.
¤ The Fåberg Rune Stone, Opland





N 184 - GALTELAND, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER

Galteland-steinen fra Setesdal må være reist etter 1015, da det er en minnestein etter en Bjor som falt i et slag da den danske kongen Knut den mektige angrep England.

Innskriften lyder:



arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat

Arnsteinn reisti stein þenna eptir Bjór, son sinn. Sá varð dauðr í liði, þá es Knútr sótti England

Norsk: "Arnstein reiste denne steinen til minne om Bjor, sin sønn; han døde i hæren da Knut angrep England".

Engelsk: "Arnsteinn raised this stone in memory of Bjórr his son who died in the retinue when Knútr attacked England."

I en annen innskrift på stenen står også:


inis ko(þ)

Helt sikker er ikke denne oversettelsen, men det kan stå "Én er gud".

Engelsk: "God is one."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 14.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ The Galteland Rune Stone, Aust-Agder.
¤ Historisk museum, Galtelandsteinen.
¤ Kopi av Galtelandstenen.






NIæR 33 - GIMSØY, VÅGAN, LOFOTEN, NORDLAND

Gimsøysteinen sto på Kleivan tilhørende gården Sande på Gimsøy. Den har stått sammen med en bautastein (uten runer) som lokalt kalles Reka. Reka står fremdeles på sin plass på Gimsøy, mens runestenen er på Tromsø museum. Runestenen har 29 runer skrevet med de yngre runer (16-runrers futhark) og er datert til ca år 900. Innskriften er i to linjer, og leses fra venstre mot høyre.

Innskriften er behandlet i Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924, men hører ikke hjemme der, det snakk om en innskrift med de yngre runer.

Sophus Bugge tolker innskriften slik:



Bugge oversetter: "Jeg Nokke, Aases Broder, reiste her efter Slægtning, som havde fæstet Bo ude, dette Opholdssted for den døde Mand, og saa desuden disse meget kjendelige Stene."

Gerd Høst (1958) tolket og oversatte runeinnskriften slik:
"Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Gerd Høst, 1958.
¤ Bilde av Gimsøystenen.
¤ NIæR 33. Gimsø (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 33. Gimsø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 33 Gimsø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ N A11
¤ Ekstern link: Gimsøy Historielag om Gimsøstenen.





N 271 - GJERDE KIRKE, GJERDE KOMMUNE, HORDALAND

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:



+ arlantr : ris(t) : runar : þisa(r)
+ aftir : alui : faþur (+)

Erlendr reist rúnar þessar eptir Ôlvi fôður.

Oversatt til norsk blir det "Erlend ristet disse runer etter Olve (sin) far".

Da runesteinen ble funnet lå den som et fottrinn i inngangen til kirkegården. Slik lå den til 1825 da den ble oppreist igjen på kirkegården, men året etter ble den sendt til Bergens museum. Steinen måler 200 x 29 x 12 cm.

Erlend kan være den kjente Erlendr ór Gerði fra kongesagaene. Han var, sammen med Aslak fra Finnøy i Ryfylke, fører for bøndene fra Vestlandsfylkene - ryger, horder, sygner og firder - som kjempet mot Olav Haraldsson på Stiklestad i 1030. Både Erlend og Aslak falt der. Runesteinen må derfor være eldre en 1030, men korsene foran runeteksten betyr etter all sannsynlighet at Erlend var kristen.

Engelsk: "Erlendr carved these runes in memory of Ôlvir, (his) father."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 1.
¤ Koordinater: (59.6641 ; 5.9348)





N 272 - GJERDESTEINEN II, GJERDE KIRKE, HORDALAND

Runesteinen som kalles "Gjerde kirke II" er en bautastein i helleform (225 x 40-44 x 8-9 cm). Innskriften dateres til 1100-tallet eller litt før år 1100. med

Runeinnskriften lyder:



ketil:seti:stein:þena:ebtir:fin:mak:sin

Ketill setti stein þenna eptir Finn, mág sinn

Norsk: "Ketil satte denne stein etter Finn, sin måg".

Engelsk: "Ketill placed this stone in memory of Finnr, his kinsman-by-marriage."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 139 - GOKSTADSKIPET, SANDAR KOMMUNE, VESTFOLD

Det er bare funnet runer på én gjenstand i Gokstadskipet. En kobberkjele har to runeinnskrifter og begge er sannsynlig skrevet fra høyre til venstre. Selv om Gokstadgraven er tidfestet til ca. år 900, kan innskriftene være betydelig eldre, men runene som er brukt er av den typen vi kaller Rök-runer.

Innskriften som kalles "Gokstad A" er usikker, med kan lyde:


niiiiiiiiiiiiin

Innskriften er ikke tolket.

Innskriften som kalles "Gokstad B" er også usikker og lyder i normal skriftretning:



ubik

Innskriften kan tolkes Ubbi g(erði), dvs. "Ubbi gjorde (kjelen)", og er i så tilfelle en signatur eller et håndverksmerke.

En annen tolkning av ubik kan være at innskriften inneholder verbet yppa, dvs. "heve, løfte i været" og at objektet er kjelen. Det kan da stå skrevet yppi-k, dvs. "Jeg løfter k(jelen)". I denne tolkningen inngår det at vi har med verneruner å gjøre. De skadevesener som man fryktet ville drive sitt spill i ildhuset, eller ved matsveinens kokested på land når skipet lå i havn, skulle tvinges til å holde seg i ro foran runene og, om det lyktes skadevesene å tolke dem, skulle de lære seg å ta seg i akt. I innskriften kan det derfor ligge en trussel om at kjelens kokende innhold kunne bli hellet over skadevesenene.

Engelsk: " ... Ubbi made."

Litteratur:'
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 168.
¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





N 182 - HAFSTAD, LANDVIG KOMMUNE, AUST-AGDER

Hafstad-innskriften er skrevet i fast fjell like ved innmarken til Hafstad gård i Landvig, Reddalsveien 333, ca 6 km vest for Grimstad.



fuþork hnias tlbmy
--- þeir ÷ gærþo ÷ runar þæsar
finr ÷ auk olafr

fuþork hnias tlbmy ... Þeir gerðu rúnar þessar, Finnr ok Ólafr.

Første linje er en fullstendig Futhork. Linje 2 og 3 blir oversatt til norsk "De gjorde disse runer. Finn og Olav".

Det er liten grunn til å tro at disse runene er ristet etter et flyktig innfall, men heller at de kanskje kan være en bevitnelse av en overenskomst eller forlik mellom to menn, for eks. et jordskifte mellom to brødre. Det at innskriften åpner med futharken, hever den over det rent hverdagslige. De tre ??? i midtre linje, skal etter Aslak Liestøl (Norges Innskrifter med yngre Runer, Bind III, side 9 - 12, 1954) , være runetegn som utrykker gyldentall. Bruken av tre gyldentall understreker også at innskriften er hverdagslig.

Engelsk: "fuþork hnias tlbmy ... They made these runes, Finnr and Ólafr."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 9.
¤ Plasseringen av runeteksten.
¤ Bilde av runeteksten.
¤ The Hafstad Rune Inscription, Aust-Agder.
¤ Nytt om Runer 1987, side 9.





N A23 - HAUGSET, KOLBU, OPPLAND

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en runestensfragment.

Innskriften lyder:

+ akli × ricti × ctin aiftir × ulf ----r cin ×

Akli reisti stein eftir Ulf, [bróðu]r sinn.

Oversatt til norsk blir det "Akli reiste sten etter Ulf, broren sin."

English: "Akli raised the stone in memory of Ulfr his brother. "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike, Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987 side 195-198.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 431 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til 900-1000-tallet. Samme sten som N 430 og N 432.

Innskriften lyder:

þair luþin auk þ(u)...

Þeir Loðinn ok Þo[r]...

Oversatt til norsk blir det "Lódin og To[r....]".

Engelsk: "Loðinn and Þor-..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 248.





N 188 - HOFTUN/HOFTUFT, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER

Et snellehjul til en håndtein av kleberstein som ble funnet på en støl tilhørende gården Hoftun, har følgende runeinnskrift skrevet langs siden av snellehjulet:



kunitr kerþsnalt

Gunnhildr gerði snáld, dvs. "Gunnhild gjorde (dette) snellehjul".

Vi har her mest sannsynlig en runeinnskrift skrevet av en kvinne.

Engelsk: "Gunnhildr made the spindle-whorl."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 41.
¤ Bilde av runeinnskriften.






N 127 - HON, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en gullmynt.

Innskriften tolket av Magnus Olsen i "Norges innskrifter med de yngre runer", lyder:

miai

minni

Oversatt til norsk blir det "minne".

Innskriften er nytolket i Nytt Om Runer, og lyder:

× laku

???

I følge denne tolkning har Magnus Olsen lest innskriften oppned.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 132.
¤ Nytt om Runer 2000, side 20.





N 102 - HØNEN, NORDERHOV KOMMUNE,, RINGERIKE, BUSKERUD

Runesteinen forsvant en gang i 1828-34 årene, men på grunnlag av tegninger kan runeteksten tolkes. Datert til vikingtid.

Innskriften kyder:



utuk uit uk þurba þiruukas uinlatia isai ubukþ aþkumu auþmailt uika taui ar

Dette blir fordelt i verselinjer i vanlig norrøn språkform:

Út ok vitt ok þurfa
þerru ok áts
Vínlandi ísa
í óbygð at kómu;
auð má illt vega,
(at) deyi ár.

Oversatt til norsk blir det "Ut (mot vest) og fjernt (over havet), og trengende til håndklæde og mat kom de inn (til land), opp på vindkalde iser, (frem) i ubygd (dvs. Øst-Grønlands 'Ubygder'). Ondt kan ta lykken bort, så man dør tidlig."

Engelsk: "Abroad and afar and in need of dry clothes and food, they came in to the wilderness; up on the cold, wind-swept ice. Evil - whereby one may die early - can take away riches."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 23.





N 453 - HÅRBERG, RISSA KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Innskriften er datert til vikingtiden og ristet på en bautasten.

Innskriften lyder:

utar raisti stain aft(i)(r) (a)(u)rn fauþur sin

Óttarr reisti stein eptir Ôrn, fôður sinn.

Oversatt til norsk blir det "Ottar reiste sten etter Ørn, faren sin.

Engelsk: "Óttarr raised the stone in memory of Ôrn, his father"

eller

utar raisti stain aft (:) (b)(i)(a)(u)rn fauþur sin

Óttarr reisti stein ept Bjôrn, fôður sinn.

Oversatt til norsk blir det "Ottar reiste sten etter Bjørn, faren sin.

Engelsk: "Óttarr raised the stone in memory of Bjôrn, his father. "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 12.
¤ Bilde av Hårbergstenen.
¤ Bilde av Hårbergstenens runetekst.





N 249 - INDRE BØ RUNESTEIN, RANDABERG, ROGALAND

En bautastein fra Indre Bøe har følgende runeinnskrift:



X kolbiørn:hetmaþr:erbioke her

X Kolbjörn hét maðr, er (biogge) hér

Norsk: "X Kolbjørn het (en) mann som (bodde) her".

Engelsk: "The man who lived here was called Kolbjôrn."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Koordinater: (59.0138 ; 5.5790)
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 579 - KAUPANG, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en bronseskål. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:

i muntlauku

í mundlaugu

Oversatt til norsk blir det "i mundlaug". Mundlaug er et spesielt type kar.

Engelsk: "in the handbasin".

Litteratur: '
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 189.
¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





N 225 - KLEPP I, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:



þurir : harþar:sunr : raisti : stain : þina :
aft : oskarþi : kuon : sina : (t)u(t)ur : kunars (:)

bruþur : halka : o : klabi +

Þórir Harðarsonr reisti stein þenna ept Ásgerði, kván sína, dóttur Gunnars, bróður Helga á Kleppi.

Oversatt til norsk blir det "Tore Hordsson reiste denne sten etter Åsgerd sin kone, datter av Gunnar, (som var) bror til Helge på Klepp".

Engelsk: "Þórir Harðr's son raised this stone in memory of his wife Ásgerðr, daughter of Gunnarr (the) brother of Helgi of Kleppr."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 149.
¤ Bilde av runestenen.





N 226 - KLEPP II, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

(h)iþi(n) (:) ... bau(þ)... ...

Heðinn ... Bôð[var] ...

Oversatt til norsk blir det "Hedin (reiste denne sten etter) Bodvar (sin søn eller lignende etter runestenformelen)".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen.





N 28 - KORSØYGARDEN, TANGEN KOMMUNE, HEDMARK

Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på et sverd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9981).

Innskriften lyder:



: aumutær : geþe mik : aø=slikær a mik

Auðmundr gerði mik. Ásleikr á mik.

Dvs. oversatt til norsk "Audmund gjorde meg. Asleik eier meg."

Engelsk: "Auðmundr made me. Ásleikr owns me."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 66.





N 449 - KULI (KULISTENEN), EDØY KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til vikingtiden. Runeinnskriften er ristet loddrett langsetter en bautastein. Innskriften på Kulisteinen fra Smøla på Nordmøre, er fra tiden etter Olav den helliges død og er den eldste hvor navnet Norge er nevnt. Kulistenen står på Vitenskapsmuseet i Trondheim, NTNU (10524).

Innskriften lyder:



þurir : auk : hal(u)arþr : rai(s)(t)(u) * stain : þins(i) * aft u(l)f(l)iu(t) ...
tualf * uintr * ha(f)(þ)i : (k)r(i)(s)(t)(i)(n)*(t)umr : (u)iri(t) * (i) n(u)riki ...

Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...

Oversatt til norsk blir det "Tore og Hallvard reiste denne sten etter (Ulvjot)...Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...".

Engelsk: "Þórir and Hallvarðr raised this stone in memory of Ulfljótr(?) ... Christianity had been twelve winters in Norway ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 280.
¤ Bilde av Kulistenen.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet av en kopi av stenen.





N A17 - LAUVØY, STEIGEN KOMMUNE, NORDLAND

Innskriften er ristet på en runesten.
Innskriften lyder:

...

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Koordinater: (67.911 ; 14.881)
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 58 - LI, GAUSDAL KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og det er benyttet kortkvistruner (unntatt s-runen). Forsvant 1839.

Innskriften lyder:



[ailifr × alkr × bar × fiska × i × rauþu×sio ×]

Eilífr Elgr bar fiska í Rauðusjó.

Oversatt til norsk blir det "Erling elg bar fisk (satte ut, slapp fisk) i Rausjøen".

Engelsk: "Eilífr Elk carried (ie. released) fish into Rauðusjór."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 118.





N 67 - MELBOSTAD, GRAN KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Det finnes ingen opplysninger om selve innskriften.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 191.





N 90 - MO, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften ble i 1743 beskrevet som sterkt medtatt og var ristet på en sten som er registrert som forsvunnet og istykkerslått, men et fragment av runestenen ble sannsyneligvis gjenfunnet i 1997, se N A346.

Innskriften lyder:

[???]

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 1.





MYR, NEDRE STJØRDAL, NORD-TRØNDELAG

En stein som er brutt ut av en fjellvegg på Myr gård inneholder følgende runeinnskrift:



..]upliotr?æistrunarþesar

På norrønt kan dette være Ulfljótr reist rúnar þessar, dvs. "Ulvljot ristet disse runer".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





N 223 - NJÆRHEIM I, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et stenkors.

Innskriften lyder:

[× kautr : raisti ÷ stan ÷ þa=na :]
[+ aft : stainar ÷ bruþur : sin × in ÷ ulfrikr ÷]
[srkþukr k]

Gautr reisti stein þenna ept Steinar, bróður sinn. En Ulfríkr sorgþungr g[erði].

Oversatt til norsk blir det "Gaut reiste denne sten etter Steinar, sin bror. Men Ulverk sorgtung gjorde (stenen, eller korset)".

Engelsk: "Gautr raised this stone in memory of Steinarr, his brother. And Ulfríkr the Sorrow-stricken made."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 144.
¤ Fire fragmenter av stenkorset blev (gjen)funnet i 2001. Det stilles spørgsmål med lesningen srkþukr av Magnus Källström, haiRa, hiRa och haramsrka, Tre namnbelägg, två tolkningsförslag, Blandade runstudier 3, (Runrön 18), Uppsala, sid 19-41.
¤ Nytt om Runer 2002, side 23.





N 224 - NJÆRHEIM II, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

biorn : kl(a)... ... ...ruþur : sin +

Bjôrn ... ... [b]róður sinn.

Oversatt til norsk blir det "Bjørn ... ... ... broren sin".

Engelsk: "Bjôrn ... ... his brother."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 147.





N 29 - NØRSTEBØ, OPPLAND

Innskriften som er ristet med kortkvistruner er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en sten av granit. Opprinnelig plassering kan være Lesja, men oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:

× þair : finr : auk : skofti : rais(t)u : s(t)in : þena : þa : es : (þ)air : s(k)iþtu : lantom : sinum : saRn(e)r : uala ×

Þeir Finnr ok Skopti reistu stein þenna, þá er þeir skiptu lôndum sínum, synir Vála.

Oversatt til norsk blir det "Finn og Skofte reiste denne sten da de skiftet sine landområder, Våles sønner."

Engelsk: "Finnr and Skopti, Váli's sons, they raised this stone when they divided their land(ed property)"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 71.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av stenen med runeinnskrift..
¤ The Nørstebø Rune Stone, Opland.





N 209 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER

Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.

Den første som er datert til vikingtiden og lyder:



...----ur- (n)iriþs| |sun is| |st(a)in sa

... Neriðs son er steinn sá.

Oversatt til norsk blir det "(Etter NN,) Nerids sønn er denne steinen".

Allikevel er det indikasjoner om at steinen er reist etter en Tore Neridsson, og i denne sammenheng ovesettes runeteksten "Til minne om Tore Neridsson er denne steinen".

Engelsk: "This stone is ... Neriðr's son."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 73.
¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
¤ The Oddernes Rune Stone (the narrow side), Vest-Agder.
¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.





N 210 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER

Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.

Den andre som er datert til vikingtiden og lyder:



aRintr × karþi × kirkiu × þesa × kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu

Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hála/halla/helga, á óðali sínu.

Oversatt til norsk blir det "Øyvind gjorde denne kirke - Olav den helliges gudesønn - på sin odel(sgård)".

Engelsk: "Eyvindr, godson of Ólafr the Slippery/Crooked/Holy made this church on his allodial land."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 2 1987 s. 9.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 80.
¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
¤ The Oddernes Rune Stone (the narrow side), Vest-Agder.
¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.





N 221 - ORRESTAD-STEINEN, HELLELAND, ROGALAND

Orrestad-steinen har antakelig opprinnelig stått på en liten steinhaug, før den ble flyttet til gårdstunet, hvorfra den senere ble flyttet inn i fjøset og brukt som en del av fjøsgulvet i 25 - 30 år. I 1867 kom den til Universitetets oldsaksamling i Oslo. Deler av innskriften er usikker, mrn det virker som ingen ting av runeteksten er gått tapt.



liki(m)unulifa:hnta (eller hnda)

Lenga munnu lifa ????, dvs. "Lenge skal (de) leve / (bli stående) ????".

Siste del av runeteksten, hnta (eller hnda), er usikker, men det kan bety *hegnda - en sideform til hegna, dvs. "hegne, omgjerde, skjerme, sikre". Steinen kan da være en merkestein som har til oppgave å hegna verdifullt land mot uberettiget inntrengen eller krenkelse.

Engelsk: "Long may (they) live, defend!(?)"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.





N 137 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD

Det er funnet to runeinnskrifter på gjenstander i Osebergskipet. Denne runeinnskrifter er ristet på en trestokk og lyder:


litiluism

Tolkningen er usikker, men den mest vanlige er litilvíss (er) maðr. Den siste "m-runen" blir da tolket som maðr - "mann, menneske" - og "u-runen" blir lest som "v", og oversettes "Lite vet mennesket".

Engelsk: "Man knows littel"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 163.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





N 138 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD

Det er funnet to runeinnskrifter på gjenstander i Osebergskipet.

Denne innskriften er ristet på en trebøtte og lyder:



asikriR

Runeteksten tolkes á Sigriðr, dvs. "Sigrid eier".

Engelsk: "Sigríðr owns."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 165.
¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
¤ Bilde av innskriften.





N 578 - OSEBERG, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på den såkalte "Shetelig's slede".

Innskriften lyder:

...-r
???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 188.
¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





OSLO
Se egen side om runeinnskrifter funnet i Oslo.





N A22 - PRESTERUD, KOLBU, OPPLAND

Innskriften er datert til vikingtiden/middelalder og er ristet på et runestensfragment.

Innskriften lyder:

...ti * marki

[se]tti/[reis]ti merki

Norsk: "satte landemerket/stenen"

English: "placed/raised the landmark."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike, Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, side 193-195.





N 208 - RYEN, TVEID KOMMUNE, VEST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:

(þ)---(a)r--n--- ÷ ---(s)--þ ÷ þitak-rtu ÷ in kunar ÷ (r)(a)---- ÷ s-a-- ÷ þono (b)ru(þ)ur sin

... ... "þitak-rtu" en Gunnarr re[isti] s[t]e[in] þenna [at] bróður sinn.

Oversatt til norsk blir det ".... Gunnar reiste denne sten etter sin bror".

Engelsk: "... ... "þitak-rtu" and Gunnarr raised this stone [in memory of] their brother."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 68.





SELE-STEINEN, SELE, BORE, ROGALAND

Sele-steinen er 157 cm høy og største bredde er 39 cm. Den har innskrifter på begge sider som lyder:



mali es a staini þesum a[-
uorb likia holf til[-
at aign auk at oþli e [-

Máli es steini þessum, a(t)[- -] varp liggja half til [- -] at eign ok óðli [-

Norsk: "(En slik) avtale er (skrevet) på denne steinen, at (?) varpa ligger halvt til (Sele ?) til eie og odel [-"

Innskriften handler antakelig om en avtale mellom to parter, for eks. en avtale om fiskerettigheter gjort ca år 1100. Men det er uvisst hvor lang denne innskriften kan ha vært. Det er rom både for flere runer på steinen og fragmenter av steinen kan ha gått tapt.

Litteratur:
¤ The Sele Rune Stone, Rogaland





N A331 - SELJE, STAD, NORDFJORD, SOGN OG FJORDANDE
En avklipt runemynt funnet på øya Selje i Sogn og Fjordane er preget i Olav Kyrres regjeringstid (1067 - 93). Det finnes omlag 360 nesten lignende eksemplarer av mynten. Øya knyttes til kristningen av Norge, bl.a. gjennom St. Sunniva og Seljemennene som led martyrdøden der. Her er ruiner etter et klosteranlegg, og den avklipte mynten ble funnet i et mektig terasseanlegg i det eldste og den øverste delen av steinterassen.

Innskriften kan leses:



James Knirk mener innskriften kan utfylles Gunnarr á mót þessa, dvs. "Gunnar eier dette stemplet".

Funnet bekrefter helgenanlegget på Selje til slutten av 1000-tallet.

English: "Gunnar owns [this] stamp."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 8 1993, s. 22.





N 540 - SENJA (BOTNHAVN), TROMS

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en halsring av sølv. Oppbevares på Tromsø museum sammen med resten af fundet.

Innskriften lyder:



furu- trikia frislats a
uit auk uiks fotum uir skiftum

Fórum drengja Fríslands á vit, ok vígs fôtum vér skiptum.

Oversatt til norsk blir det "Vi fór til møde med Frislands 'drenge', og krigsbytte vi (mellom oss) delte".

Engelsk: "We travelled to meet the valiant men of Frisia (and) we divided the spoils of the fight."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 127.
¤ Bilde av halsringen.





N 163 - SKAFSÅ, SKAFSÅ KOMMUNE, TELEMARK


Innskriften er datert til vikingtiden. Runestenen står i kirken.

Innskriften lyder:


arnk=airs × sunir × ris-u × elu þesa × (e)(f)(t)ir × þiuþulb × (b)roþor koþmontr × rist × runar × þesar (a)uk × þeir × onlo(t)r mrs--

Arngeirs synir reis[t]u hellu þessa eptir Þjóðulf bróður. Guðmundr reist rúnar þessar ok þeir Ôndóttr ...

Oversatt til norsk blir det "Arngeirs sønner reiste denne helle ettet Tjodolv, (sin) bror. Gudmund ristet disse runer, han og Ondott."

Engelsk: "Arngeirr's sons raised this rock-slab in memory of Þjóðulfr, (their) brother. Guðmundr carved these runes, he and Ôndóttr from Mœri(?)."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 244.
¤ Bilde av Skafsåstenen.
¤ The Skafså Rune Stone, Telemark.
¤ Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 231 og 417 . (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.).
¤ Bilde av Skafså stenmerr 1.
¤ Bilde av Skafså stenmerr 2.
¤ Bilde av Skafså stenmerr 3.
¤ Bilde av Skafså gapestokk 1.
¤ Bilde av Skafså gapestokk 2.
¤ Bilde av Skafså Kirke.





N 247 - SKADEBERG-STEINEN, SOLA, ROGALAND

Skadeberg-steinen er 365 cm lang og 40 - 48 cm tykk. Den står i dag på Stavanger Museum.

Innskriften lyder:



-]lhusminræistostæinþanaæftirskarþ:æn:þæirtruko[- -]rfihans

Ölhúsmenn reistu stein þenna eptir Skarða, en þeir drukku erfi hans

Norsk: "Deltakere i ølgildet reiste denne stein etter Skarde da de drakk hans arveøl".

Engelsk: "The drinking-companions raised this stone in memory of Skarði when they drank his funeral-feast."


Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ The Skadberg Rune Stone, Rogaland





N 213 - SKOLLEVOLL, VANSE KOMMUNE, VEST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3612).

Innskriften lyder:



ranuauk : raisti : stain : aftir : akmunt hrabisun : uar sin : skokr : b[arþi]

Rannveig reisti stein eptir Ôgmund Hreppisson, ver sinn. Skógr barði.

Oversatt til norsk blir det "Rannveig reiste sten etter Ogmund Hreppesson, sin mann. Skog hugg (runene)".

Engelsk: "Rannveig raised the stone in memory of Ôgmundr Hreppir's son, her husband. Skógr struck (the runes)."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 106.
¤ Bilde av Skolevollstenen.





N A210 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtid, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv. Innskriften er på samme gjenstand som N A211.

Innskriften lyder:

þurfriþr

Þorfríðr/Þorfriðr

Oversatt til norsk blir det "Torfrid"

Engelsk: "Thorfrid"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





N A211 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE,AUST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv. Innskriften er på samme gjenstand som N A210.

Innskriften lyder:

þura

Þóra

Oversatt til norsk blir det "Tora".

Engelsk: "Thora"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





N A212 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv.

Innskriften lyder:

sluþi

Slóði

Norsk: "Slode" er et navn.

Engelsk: "Slóði" is a name

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





N 252 - STAVANGER-KORSET

Stavanger-korset står på Stavanger museum og er datert til første halvdel av 1000-tallet.

Innskriften lyder:



al(f)---ir : (b)r(i)str : raisti : stain : þina : aft : arlik
trot(i)n : (s)(i)(n) : -(s)-(i)(n)(u)(a)s : --(a)--(n)-------- : (i)s (h)an (:) (b)ar(i)þ

is(k) : uiþ
ol(a)if

"alf---ir" prestr reisti stein þenna ept Erling dróttin sinn "-s-inuas" ..., er hann barðisk við Óleif.

Liestøl leser innskriften "Alf(geir?) prest reiste denne steinen til minne om Erling, sin herre; [- ????? -] , da han sloss mot Olav"..

Innskriften er antakelig en minneskrift over Erling Skjalgsson som sloss mot Olav Haraldsson i Boknafjorden 21 desember 1028. Erling ble drept, i følge Snorre, av en av Olavs menn etter at han hadde overgitt seg og fått grid.

Engelsk: " "alf---ir" the priest raised this stone in memory of his lord Erlingr ... when he fought with Óleifr."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av Stavanger-korset.





N 239 - STANGELAND, HØILAND, ROGALAND

Innskriften er datert til vikigtid og lyder:

þur(b)(i)(u)(r)(n) : skalt : ra(i)sti s(t)n (þ)(o)n(a) aft : s(o)i-÷þuri : sun : sin : is o : (t)on(m)arku (:) (f)il

Þorbjôrn Skald reisti stein þenna ept "soi-"þóri, son sinn, er á Danmôrku fell.

Norsk: "Torbjørn Skald reiste denne sten etter "soi"-þóri", sin sønn, som falt i Danmark"

Engelsk: "Þorbjôrn Skald raised this stone in memory of "soi-"þórir, his son, who fell in Denmark."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av Stangelandstenen.
¤ The Stangeland Rune Stone, Rogaland





N 125 - STRAND, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD

Fragment uten runer men med ornamentikk som tyder på at fragmentet har tilhørt en runerisset helle. Stenen er datert til vikingtiden og er rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4360).

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124.
¤ Eivind S. Engelstad i Universitetets Oldsaksamlings Skrifter II, 1929, side 365.





N 211 - SØGNE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden og lyder:



auintr : risti : stin : þina aftir : kunuat : sun sn

Eyvindr reisti stein þenna eptir Gunnhvat/Gunnvald, son sinn.

Oversatt til norsk blir det "Eivind reiste denne sten etter Gunnhvat/Gunnvald, sønnen sin."

Engelsk: "Eyvindr raised this stone in memory of Gunnhvatr/Gunnvaldr, his son."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 100.
¤ Bilde av Søgnestenen.
¤ Bilde av Søgnestenen.
¤ Kulturminnesøk for lokalitet.





N A13 - SØRBØ KIRKE, SØRBØ KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Rune stenen ble funnet i 1963.

Innskriften lyder:

× þurir × raicti × ctain × þana × aftir × (i)kul × bruþur cin

Þórir reisti stein þenna eptir Ígul, bróður sinn.

Oversatt til norsk blir det "Torir reiste denne sten etter Igul, sin bror".

English: "Thorir raised this stone in memory of Ígull, his brother."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 36 ff.
¤ Koordinater: (59.1279 ; 5.6436)
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 96 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til vikingtid, men gikk tapt før 1832. Det er brukt kortkvistruner.

Innskriften lyder:

[... þona ... buruþur si...]

... þenna ... bróður si[nn].

Oversatt til norsk blir det antakelig "[NN reiste?] denne [sten etter NN?], sin bror."

Engelsk: "... this ... his brother."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 13.





N 97 - TANBERG , NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

[... (a)l(a)ib ha... s(e)n k-afiaishþ--t--]

... Áleif ... sinn ...(?)

Oversatt til norsk blir det "[..etter] Åleiv, sin [far](?)"

Engelsk: "... Áleifr ... his ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 16.





N 98 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til ca år 900 og er ristet på en sandsten med kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen. Stenen har 4 innskrifter, samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 99, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.

Innskriften lyder:

ha=l/hia=l ' -oik/-bik

??? ???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.
¤ Tegning av runeinnskriften.
¤ Ekstern link: Kart over plassering.





N 99 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERYD

Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datereing. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.

Innskriften lyder:

f

f[uþork](?)

Det kan være ment som en futhark innskrift.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.






N 100 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 101 for de andre innskriftene på stenen.

Innskriften lyder:

--- mik

... mik

Oversatt til norsk blir det "... meg".

Engelsk: ".... me"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.





N 101 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 100 for de andre innskriftene på stenen.

Innskriften lyder:

-(r)i

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-32.





N 282 - N 283 - N 284 - TRÅ BRONSEØSE, GRANVIN KOMMUNE, HORDALAND

I en kvinnegrav på gården Trå ved kirkestedet Granvin i Ulvik, Hardanger, ble det funnet en bronseøse med runer. Bronseøsen er sterkt skadet og bare deler er bevart, men noe av runeinnskriften er mulig å lese. De to øverste linjene, som vist under, er ristet på skaftet, mens den nederste linjen er ristet langs kanten av skålen. Graven er tidfestet til 900-tallet. Øsen oppbevares på Bergen museun.

Innskriftene lyder:


-]*tiu

t auarkar karþir is kuinnk[-
sikat [- -] ni uritar uritar uilki [-

Da store deler av runeteksten mangler er oversettelsen usikker og den øverste linjen, hvor runene er usikre, gir ingen mening. Dersom vi antar at øsen kan ha vært nyttet til å skjenke øl ved gilder og at ølet ble skjenket av husfruen eller av kvinner under hennes oppsyn, kan midtre linje få mening.

auarkar kan tolkes som gno. áverkar, flertall av áverki som betyr "fornærmelse, voldsverk, legmedsbeskadelse, sår, hogg". karþir kan være det gno. kærðir av verbet kæra som betyr "påtale, beklage seg over noe, hva man finner ikke som det bør være". kuinnk kan tolkes som *kvenngrið, en sideform av kvennagrið, dersom den siste k-runen leses som "g" og en godtar at "rið" står for de tapte runene. Kvennagrið er sammensatt av "kvinne" og "grid". Grid betyr "lovnadd om fred".

Midterste linje kan på disse vilkår leses på gno. Áverkar kærðir, er kvenng(rið eru / eru sett), dvs. "Legmedsbeskadelse (blir) påtalt ettersom (det er / er satt) kvinnegrid". Med andre ord, innskriften tolererer ikke at noen la hånd på kvinnene som skjenket ølet.

I den nederste linjen er uritar et nøkkelord som jeg kommer tilbake til under, men man antar at teksten går i verseform og linjeinndelingen blir da slik:

sikat [- -- -- [- -- -- -- -] ni uritar uritar uilki

Sék-at [- -- [- -- -- -- -] né uritar uritar vilgi

Jeg ser ikke [- -- [- -- -- -- -- -- -- -- -] og ikke uritar aldeles ikke uritar

Spørsmålet om uritar skal oversettes *vrita (gno. rita, pret. ritaða) som betyr "skrive (opp), regne", eller úréttar (genetiv av substantivet úréttr) som betyr "urett" eller om det skal tolkes som úréttar i betydningen "urette, uriktige", er det siste det mest sannsynlige sett ut ifra sammenhengen i teksten.

Magnus Olsens gjetning, sett i lys av andre runetekster og kvad, om hvordan den tredje linjen da kan lyde er:

Sékat (meinlega merktar rúnar), né úréttar, úréttar vilgi [- -- -- -- -- -]

Jeg ser ikke (runer merket på ménvoldende måte), og ikke urette (runer), urette slett ikke [- -- -- -- -- -]

Engelsk: "... Bodily harm (will be) charged where woman's inviolability (is threatened). I do not see ... ... nor wrong, absolutely not wrong ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26-38.





N 228 - TU, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:



hailki ÷ rais(t)(i) (s)(t)(a)in þon ÷ aft kaitil bruþur sin

Helgi reisti stein þann ept Ketil, bróður sinn.

Oversatt til norsk blir det "Helge reiste denne sten etter Ketil, broren sin."

Engelsk: "Helgi raised this stone in memory of his brother Ketill."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av Tustenen.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 156.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Bilde av innskriften.





N 155 - TUDDAL, RUNEHOVET (RUNEHELLEHOVET), TELEMARK

Runehellen på Runehovet i Tuddal står ved en gammel fjellvei fra gården Reisjå - 3 km øst for Tuddal Høyfjellshotell - nordover til Vestfjordalen. Runehellen står med utsikt til en rekke småvann i Gausdalen, sydover med utsikt over Tuddal og de høye fjellene i Sauland og Hjartdal. Runehellen er av leptitt og er ca 155 cm høy.

Runeinskriften lyder:



hæilaseaþuote

I norrøn språkform blir dette Hella sé at vátti, dvs. "Hellen være til vitne" i betydning av at den skal være til vitne om en grense som ble satt her. Steinen går dermed inn i rekken av marksteinn, dvs. "merkestein, grensestein".

Engelsk: "Rock-slab be as witness!"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 206.




N 582 - UPPSTAD, HYLESTAD KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et spinnehjul. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:

halha * a snalt þenan

Helga á snáld þenna.

Oversatt til norsk blir det "Helga eier denne 'snåld' (dvs. snellehjul)".

Engelsk: "Helga owns this spindle-whorl."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 198.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av spinnehjulet.
¤ Koordinater: (59.13698 ; 7.51382)





N 140 - VALBY, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD

Innskriften er datert til vikingtiden. Valbysteinen er av rød, meget grovkornet granitt (110 x 39 - 55 x 18,5 - 20,5 cm) og har en runeinnskrift som danner en vinkelformet linje. Steinen har opprinnelig ligget inne i den ene av to gravhauger som lå tett ved den gamle veien mellom kongsgården Geirstaðir og Kaupang. Gravhaugene, som ikke inneholdt andre funn enn runesteinen, var forholdsvis lave og var gjort av jord og stein om hverandre. Noe usikkert er det om innskriften er skrevet med den yngre eller eldre vikingtids runetyper, men innskriften dateres allikevel til 800-tallet, men den kan være eldre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 6727).

Forslag til lesning og tolkning er følgende:



auarþR faþi (u)lR

Hávarðr fáði hollr.

Tolkningen legger til grunn at "h" er konsekvent utelatt og i norrøn språkform kan innskriften leses Hávarðr fáði hollr, dvs. "Håvard skrev (runer idet han var den avdøde) trofast""

En slik konsekvent utelatelse av en "h" kalles halvemål, som etter en sannsynlig forklaring av dette ordet vil bli *alfamál, dvs. "alve-mål - de underjordiskes mål, haugbu-mål". Det gamle *alfamál har antakelig vært talt på en slik måte med hvisken, innåndingsstemme eller mumlestemme (?) at "h" ikke blir uttalt. Alfr er i Flateyarbók (II 9) nevnt som den døde i graven i forbindelse med gården Geirstaðir hvor Ólafr Geirstaðaalfr ble dyrket etter døden. Avstanden fra Valby til Geirstaðir er bare 3/4 km.

Runeristeren av Valbyrunene kan ha tilpasset sin skrivemåte etter de dødes språk slik at "h" måtte bannlyses og der i steden for h-allitterasjon måtte bli vokalistisk allitterasjon. Innåndingstale som gjør stemmen ukjennelig er kjent fra gammelt av mange steder Norge, bl.a. i "julebukk-mål" og i fra henholdsvis Voss og Sogn "sjauaremål" og "glankaremål" som guttene brukte når de gikk til seters på lørdagsfriing.

Engelsk: "Hávarðr Faithful coloured."

En annen tolkning av Magnus Källström (2007) lyder: "auarþR faþi --lR

Norsk: "Håvard malte..."

Engelsk: "Hávarðr ... coloured."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 171.
¤ Bilde av runestenen..
¤ Sidste tolkning er av Magnus Källström, Mästare och minnesmärken, Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden, Stockholm (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)





N 84 - VANG, VANG KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en sten av glimmerskiffer. Det er brukt kortkvistruner.

Innskriften lyder:



kosa : sunir : ristu : s(t)in : þinsi : af(t)ir : kunar : bruþur:sun

Gása synir reistu stein þenna eptir Gunnar, bróðurson.

Oversatt til norsk blir det "Gåses sønner reiste denne denne sten etter Gunnar, (sin) brorsønn."

Engelsk: "Gasi's sons raised this stone in memory of Gunnarr, (their) nephew."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 232.
¤ Norsk Kulturminnesøk.





N 162 - VEUM, VEUM KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runessten.

Innskriften lyder:


knubr × reist (×) stein (×) þena (×) sunr (*) þorleis (*) sunr ...

Gnúpr reisti stein þenna, sonr Þorleifs, sonar ...

Oversatt til norsk blir det "Gnup reiste denne sten, sønn av Torleiv, sønn av ...

Engelsk: "Gnúpr, son of Þorleifr, son of ... raised this stone."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 239.





N A326 - VIK I SOGN, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til 900-1000-tallet og er ristet på en fragment av runesten.

Innskriften lyder:

+ stain × i-

Stein ...

Oversatt til norsk blir det "Sten..... "

Engelsk: "Stone....."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992:10.
¤ Historisk Museum i Bergen (B 14864).





N A346 - ØDERÅ, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til 1000-tallet og er og ristet på en runestensfragment av ringerike-sandsten. Se N 90.

Innskriften lyder:



...(k)aþ at : auri : akn-...

... ... at(?) auri(?) ...

Norsk: "... .. øre / ved det mudderete område (?)".

Engelsk: "... ... øre(?) / at the muddy area(?) ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearivet, Oslo. I: Nytt om runer 1998 s. 18.





N 217 - ÅLGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND

Innskriften er datert til vikingtiden og lyder:



... risti stin þina

... reisti stein þenna.

Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten."

Engelsk: "... raised this stone."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 133.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





N 180 - ÅMLI, ÅMLI KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten.

Innskriften lyder:



[... : reisti : stein : þe(n)(a) : e(f)(t)ir : (h)(i)k...]

... reisti stein þenna eptir ...

Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN] ..."

Engelsk: "... raised this stone in memory of ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 1.





N 187 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, AUST-AGDER

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:


ialbi koþ onto -...

Hjalpi Guð ôndu ...

Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe [NN's] ånd".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 39.





N 541 - UKJENT STED

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på er relikskrin. Oppbevares på Nationalmuseet, København.

Innskriften lyder:

ranuaik a kistu þosa

Rannveig á kistu þessa.

Oversatt til norsk blir det "Rannveig eier denne kiste".

Engelsk: "Rannveig owns this chest."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 141.





N 542 - UKJENT STED

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en bronseøks. Oppbevares på Nationalmuseet, København.

Innskriften lyder:

kasi -

Gási [á].

Oversatt til norsk blir det "Gåse [eier]".

Engelsk: "Gási [owns]."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 144.





N 543 - UKJENT STED

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Oppbevares på Universitetets Historiske Museum, Bergen.

Innskriften lyder:

... ...n : þino : ift atla : fus...

...- s(t)(i)ns : auk suis(t)u... ...

... [stei]n þenna ept Atla, fós[tra]... ...steins/Steins ok systu[r] ...

Oversatt til norsk blir det "(N.N. reiste) denne sten etter Atle, (sin) fos(terfar [eller -bror, - sønn]).. -steins (eller Steins) og søster (eller søsters)".

Engelsk: "... this stone in memory of Atli, (his) foster- ... ...-steinn's / Steinn's and sister ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 146.





N 544 - UKJENT STED

Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Oppbevares på Universitetes historiske museum, Bergen.

Innskriften lyder:

...- : --in : þana : ...

... [ste]in þenna ...

Oversatt til norsk blir det "... denne sten ..."

Engelsk: "... this stone ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 148.





N A3 - NORSK RUNE-MYNT

Innskriften er datert til ca år 990-1003 og er ristet på en mynt.

Innskriften lyder:

þunrau----

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Imer 2007





N 598 - NORSK RUNE-MYNT

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

+ lofrikr * a * mot : þta :

Lofríkr á mót þetta.

Oversatt til norsk blir det "Lofrik eier dette stempel".

Engelsk: "Lofríkr owns this stamp."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 215.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





N 599 - NORSK RUNE-MYNT

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

+ askel * lo benek : þen

Áskell á penning þenn[a].

Oversatt til norsk blir det "Åskel eier denne penning".

Engelsk: "Áskell owns this penny (ie. stamp)."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





N 600 - NORSK RUNE-MYNT

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

olafr kunukr

Ólafr konungr.

Oversatt til norsk blir det "Kong Olav".

Engelsk: "King Olaf."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





N 601 - NORSK RUNE-MYNT

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

aslak

Áslakr

Oversatt til norsk blir det "Aslak".

Engelsk: "Aslak"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





N 602 - NORSK RUNE-MYNT

Innskriften er datert til vikingtiden.

Innskriften lyder:

kunar * a * mot þita eller kunar a mot þisa eller kunar : a : mot þisk

Gunnarr á mót þetta.

Norsk: "Gunnar eier dette stempel"

Engelsk: "Gunnar owns this stamp."

eller

kunar : mot þisa

Gunnarr mót þessa.

Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier dette stempel".

Engelsk: "This Gunnarr's stamp."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.




Les også om norske runeinnskrifter fra før vikingtiden, innskrifter med de eldre runer og med runer fra overgangsperioden mellom eldre og yngre runer.

Les også om norske runeinnskrifter fra vikingtiden, innskrifter yngre runer.

Les også om norske runeinnskrifter i kirker, innskrifter med de yngre runer fra middelalderen.

Les også om runeinnskrifter fra middelalderen, innskrifter yngre runer.

Les også om Byruner fra norsk middelalder, og om byrunene i Norge, runeinnskrifter som dukker opp fra ca 1200 e. Kr..

Les også om runeinnskrifter funnet i Oslo.

Les også om Vesterhavsøyenes runer.

---

Hurtiglinker til de andre kapitlene :
¤ |.Index.| ¤ |.Eldre.Futhark.| ¤ |.Odins.Trollsanger.| ¤ |.Sigerdrivamål.| ¤ |.Germanske.runer.| ¤ |.Norske.Futharker.| ¤ |.Danske.Futharker.| ¤ |.Danske.runeinnskrifter.I.| ¤ |.Danske.runeinnskrifter.II.| ¤ |.Danske.runeinnskrifter.III.| ¤ |.Danske.runeinnskrifter.IV.| ¤ |.Svenske.Futharker.| ¤ |.Grønlandske.runer.| ¤ |.Islandske.runer.| ¤ |.Anglosaksiske.runer.| ¤ |.Vesterhavsruner.| ¤ |.Lønnruner.| ¤ |.Norske.runeinnskrifter.I.| ¤ |.Norske.runeinnskrifter.II.| ¤ |.Norske.runeinnskrifter.III.| ¤ |.Symboler.| ¤ |.Rissing.| ¤ |.Historikk.| ¤ |.Goterne.| ¤ |.Herulerne.| ¤ |.Klassedelingen.| ¤ |.Blot.| ¤ |.Ed.| ¤ |.Volve.| ¤ |.Nidstang.| ¤ |.Grav.| ¤ |.Runekasting.| ¤ |.Håndverk.| ¤ |.Tekstil.| ¤ |.Handelsvarer.| ¤ |.Familie.| ¤ |.Idrett.| ¤ |.Skip.| ¤ |.Navigasjon.| ¤ |.Bosetninger.| ¤ |.Gårdsnavn.| ¤ |.Husdyr.| ¤ |.Lov.&.rett.| ¤ |.Mål.&.tid.| ¤ |.Konger.| ¤ |.Reiseruter.| ¤ |.Våpen.| ¤ |.Religion.| ¤ |.Primsigne.| ¤ |.Drikkekultur.| ¤ |.Ord.| ¤ |.Runekalender.| ¤ |.Språk.| ¤ |.Fedrekult.| ¤ |.Stavkirker.| ¤ |.Riker.| ¤ |.Sagaklipp.| ¤ |.Folkevandringstida.| ¤ |.Oslo.| ¤ |.Helleristninger.| ¤ |.Bilder.i.berg.| ¤ |.Fornminner.| ¤ |.Referanser.| ¤ |.Download.filer.| ¤ |.Kultur.idag.| ¤ |.Eventyr.| ¤ |.Film.| ¤ |.Litteratur.| ¤ |.Kunst.| ¤ |.Musikk.| ¤ |.Vikingspill.| ¤ |.Hvordan..| ¤ |.Andre."runesider".| ¤ |.Arild.Hauge.|


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
¤ A ¤ B ¤ C ¤ D ¤ E ¤ F ¤ G ¤ H ¤ I ¤ J ¤ K ¤ L ¤ M ¤ N ¤ O ¤ P ¤ Q ¤ R ¤ S ¤ T ¤ U ¤ V ¤ W ¤ X ¤ Y ¤ Z ¤ Æ ¤ Ø ¤ Å

Siden er laget av Arild Hauge © Aarhus 2015

---

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 15.7.2021