VIKINGENES HANDELSVARER

VIKINGENES HANDELSVARER

Vikingene var ikke bare krigere. I tillegg til at de drev med fiske, jakt og jordbruk med husdyrhold, var de også anstendige handelsmenn som drev både med import og eksport.

Under vises et Europakart hvor noen av varene de handlet med er tegnet inn med symboler.

Symbolene har følgende betydning:

Ti = Tinn	H = Hvete	Sa = Salt	V = Våpen
Kl = Klær	G = Glass	Kj = Keramikk	A = Rav
Ju = Juveler	Kr = Krydder	Fr = Frukt	Si = Silke
Tr = Trosser	Ho = Honning	V = Voks	F = Fisk
Sø = Sølv	Sl = Treller	Hvt = Hvalrosstenner	T = Tømmer
Fa = Falker	Hv = Hvalross	U = Ullvarer	P = Pelsverk

Kart over noen av vikingens handelsvarer.

Like øst for Larvik lå handelsstedet Kaupang. Det var riktig nok ikke så stort som det danske Hedby eller det svenske Birka, men Kaupang var nok det viktigste handelsstedet i Sør-Norge.

Funn fra Kaupang forteller ikke bare om en nasjonal, men også om en internasjonal handel. Keramikk, smykker og våpen fra fremmede områder forteller om handelsfolk fra Storbritannia, Irland, Rhin-området og Birka i Sverige.

Vanligvis byttet en vare mot vare. Ut fra skriftlige kilder ser vi at de forskjellige vareslagene hadde sine fastsatte priser. Riktignok varierte prisene etter gode og dårlige år for jakta eller for jordbruket.
Fra Oldsaksamlingen, Historisk Museum, Universitetet i Oslo (montrene 12-19) har jeg sakset følgende veiledende priser:

1 ku byttes mot 6 sauer.

Hud fra 1 ku byttes mot hud fra 2 geitebukker.
Hud fra 1 ku byttes mot hud fra 4 geiter.
Hud fra 1 ku byttes mot hud fra 6 hermeliner/røyskatter.
Hud fra 1 ku byttes mot hud fra 10 kalver.
Hud fra 1 ku byttes mot hud fra 12 ekorn.

Skinn fra 1 mår byttes mot skinn fra 2 ekorn.
Skinn fra 1 mår byttes mot skinn fra 3 hermeliner/røyskatter.

Det er vanskelig å si med sikkerhet hvilke varer som ble eksportert fra Kaupang. Mengden av tekstilredskap tyder på at folk laget stoffer for handel, og glassbrott og glasstaver fra verkstedområdene tyder på at folk produserte perler.

Metalldeler, støpeformer og smeltedigler viser at metallstøpere fant avsetning for sine produkter. Det kan se ut som om de omformet utenlandske smykkeformer til norsk stil. Ringnåler fra øyene i vest lages etter hvert med norske gripedyr.

Deler av gevir tyder på produksjon av kammer. Kleberkar har også vært eksportert. Dessuten har folk høyst sannsynlig solgt pelsverk, dun og fisk.

skalvekt

På Kaupang er det funnet vektdeler og alle de typer mynt som var i omløp på 800-tallet i Norden. Vektene ble brukt til å veie opp gull og sølvbiter. Det var ikke beløpet som var preget inn i de fremmede myntene, men metallvekten som ga verdien. De finjusterte vektloddene kunne avsløre om en hadde blandet inn billigere metall.

Det er ikke bare på Kaupang, men også i nærområdene det er funnet små skålvekter. En vekt fra Dolven ved Larvik er spesielt godt bevart. Den viser hvor flotte de kunne være. De små balansevektene kunne slås sammen og oppbevares i en metalleske.

Referanser - Kildelitteratur

Last updated 21.10.2002