| DAG | Sønn til Natt og Delling. Dag var lyshåret og skinnende som sin far. Natt og Dag fikk hver sin hest og vogn som ble satt på himmelen for å kjøre rundt jorden dag og natt. Dags hest, Skinfakse, hadde strålende man som lyste over luft og jord. Natts hest het Rimfakse. Les Snorre Edda. |
| DELLING | Ås. Gift med Natt. Delling var lyshåret og skinnende. |
| DEN VILLE JAKTEN | Den ville jakten eller Odins jakt eller Åsgårdreien som den også kalles. I skandinavisk folketro er dette en skare av åndevesner som setter avsted til hest med "den ville jegeren" i spissen - særlig skjedde dette senhøstes og ved juletider. De er først og fremst de dødes sjeler og gjøende hunder (Odins hunder) som farer gjennom skogen og luften. Anføreren identifiseres ofte med Odin. |
| DIAR | Gammel betegnelse på guder - og senere også konger - av indoeuropeisk opprinnelse. |
| DIKTER MJØDET | Mjød som gjorde alle som drakk av det til skalder og vise. Skapt av blodet til Kvaser. Kvasers blod ble samlet i karene Son og Bodn, samt kjelen Odrører og det ble blandet med honning. Diktermjødet ble laget av dvergene Fjalar og Galar som drepte Kvaser. |
| DISEBLOT | Dísablót. Blot (offerfest) holdt for disene. Til det store diseblotet skulle slekt og frender bes inn. Der måtte sørges for rikelig mat og drikke i mengder. Dette ser ut til å være en svært gammel tradisjon. Innenfor Norden var det ulike tidspunkter for disefeiringen. Dette viser at en opprinnelig fellesnordisk tradisjon er blitt utviklet ulikt på norsk og svensk område. I Uppsala ble disene feiret i vikingtiden med en større vinterfest, disatinget, ved vårjevndøgn. |
| DISER | Dís. Flertall Dísir. Kvinnelige guddommer som tydelig har spilt en stor rolle i ættens kulttradisjoner, men som er av mindre privat karakter enn alvene. De er blitt feiret med store årlige blot (dísablót) og de er i slekt både med fylgjer (som gjerne bar kvinneham) og valkyrier (Odins møyer, som kåret valen). Disene ble gjerne påkalt som seiersgivende makter. Skjebnegudinner. Opprinnelig har de vært fruktbarhets guddinner. Disetroen hører til ætt og gård, og i mytene er disene knyttet til fruktbarhetsgudinnen Frøyja og hennes rolle som dødsgudinne. Hun er den fremste disen og Vanedis er et av hennes tilnavn. Hun er gjerne omgitt av en flokk på ni møyer som i senere folketro er blitt hjelpende og legende kvinnemakter. |
| DONAR | Tordenvær. Tordengudens navn hos de germanske stammene på kontinentet. Donar, som var identisk med Tor, ble dyrket i hellige eikelunder. |
| DRAUGEN | Den døde. Gjenferd. |
| DRAUPNE DRAUPNER |
Draupnir. Odins gulldryppende ring. Hver niende natt dryppet det åtte nye ringer av Draupner og de veide like mye som den selv. Smidd av dvergen Sindre, bror til Brok som ga den i gave til Odin. Les Snorre Edda. |
| DRIFA DRIVA |
Drífa. Rimtusse. Har som mange Rimtusser kulde i navnet. Betyr snøyra. Se Fornjot. |
| DROME | En av lenkene æsene laget for å binde Fenrisulven med. |
| DURIN | Dverg. Durin og Dvalin ble trollbundet med runer av Odins sønnesønn, Svafrlami. Durin er nevnt i Heidreks saga. |
| DVALIN | Dverg. Se Durin. |
| DVERGER | Dvergar. Skapt av Brimes blod og Blåins tenner. Underjordiske vesener. Gode i magi og trolldom. Gode håndverkere. Lagde magiske produkter. Det fortelles også at dvergene oppsto av mark som gikk i Ymers døde kropp som æsene ga menneskelikskap og menneskeforstand, og som ble til en vrimmel av dverger. Navn på noen dverger: Nordre, Austre, Søndre, Vestre, Nye, Nede, Nain, Alltjov, Dvalin, Nå, Nipping, Dåin, Bivor, Bombur, Nore, Ån, Ånar, Oin, Mjødvitne, Andvare. |