RUNER FUNNET I RUSSLAND
RU MELNIKOVA2001;181 - GORODISHCHE, NOVGOROD, NOVGOROD OBLAST, RUSSLAND
Innskriften er på en amulett av bronse og er datert til ca 1000. B-siden sekvens med lønnruner finnes også på RU Melnikova2001;189. Plasseringen er på Historiske museet i Novgorod. Novgorod er Holmgard i sagaene.
Innskriften lyder:
????i?????
????????????
Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X RyMelnikova2001;181
¤ Historiske museet i Novgorod (1650/8)
¤ Elena A Melnikova New Finds of Scandinavian Runic Inscriptions from the USSR. I: Runor och runinskrifter. Föredrag vid Riksantikvarieämbetets och Vitterhetsakademiens symposium 8-11 september 1985. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Konferenser 15. Lund s. 163-173.)
¤ Elena A Melnikova, Runic Inscriptions as a Source for the Relation of Northern and Eastern Europe in the Middle Ages. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 647-659.
¤ Bilde av amuletten
¤ Sofia Pereswetoff-Morath, Vikingatida_runbleck side 255ff
RU MELNIKOVA2001;189 - GORODISHCHE, NOVGOROD, NOVGOROD OBLAST, RUSSLAND
Innskriften er på en amulett av bronse og er datert til ca 1000. B-siden sekvens med lønnruner finnes også på RU Melnikova2001;181. Plasseringen er på Historiske museet i Novgorod. Novgorod er Holmgard i sagaene.
Innskriften lyder:
????????????
Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X RyMelnikova2001;189
¤ Elena A Melnikova New Finds of Scandinavian Runic Inscriptions from the USSR. I: Runor och runinskrifter. Föredrag vid Riksantikvarieämbetets och Vitterhetsakademiens symposium 8-11 september 1985. Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Konferenser 15. Lund s. 163-173.)
¤ Elena A Melnikova, Runic Inscriptions as a Source for the Relation of Northern and Eastern Europe in the Middle Ages. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 647-659.
¤ Historiska museet i Novgorod (1643/3)
¤ Sofia Pereswetoff-Morath, Vikingatida_runbleck side 255ff
RU MELNIKOVA2001;251 - NOVGOROD, NOVGOROD, NOVGOROD OBLAST, RUSSLAND
Ved utgravninger i 1958 i Nerevskij ved Novgorod ble det i kulturlaget fra første del av 800-tallet, funnet et fragment av et ben fra en gris med en runeinnskrift. Novgorod er Holmgard i sagaene.
Et skarpt objekt er brukt til å riste 11 runer i den yngre Futhark. De første fem runene i Futharken er tapt. Formen på runene er nesten lik de vi finner i den kjente danske innskriften fra Gørlev, og hovedforskjellen er formen på M-runen. Gørlev-formen er en tidligere form, som var i bruk til 1000 A.D.
Novgorod-1 innskriften kan ikke være ristet før 900 A.D. Projektet Samnordisk runtextdatabas daterer innskriften til 1000-1050.
Innskriften lyder:
...khniastbmlR
[fuþor]khniastbmlR
Norsk: "fuþorkhniastbmlR"
Engelsk: "fuþorkhniastbmlR"
Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Tidligere signum: X RyMelnikova2001;251
¤ Historiska museet i Novgorod (KP 39560-1 A6-30)
¤ Elena A Melnikova, Runic Inscriptions as a Source for the Relation of Northern and Eastern Europe in the Middle Ages. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 647-659.
¤ Historiska museet i Novgorod (1643/3)
RU NLT2004;5 - STARAJA LADOGA, STARAJA LADOGA, LENINGRAD OBLAST, RUSSLAND
Under utgravninger i gamle Ladoga by i 1950, ble det funnet en rund trepinne med en runeinnskrift. Den ble funnet 2 m under nåværende nivå, i kulturlaget fra første del av 800-tallet. Lengden på pinnen er 42 cm, diameteren 1.5 - 2.6 cm og lengen på innskriften er 12 cm. Teksten har ikke orddeling, men den innholder 48 tegn og noen av dem (for eksempel: 21, 25, 32) er binderuner. Runene på trepinnen er såkalte "Rökruner". Gamle Ladoga er Aldeigjuborg i sagaene.
Innskriften lyder:
... ...(t) ufir uf uaRiþR hali ual-(R) ri-s fron(m)ona -rot fibulsini bluka
... [hel]t yfiR, of vaRiðr halli vall[a]R ri[f]s, fran-manna [g]rænd fimbul-sinni ploga
Norsk: "... (og) styrte - omgitt av skråningen - ned til den frodige hagen - over de tapper menns nabolag et flott følge av ploger".
Engelsk: "... (and) steered - surrounded by the slope - down to the fertile pastureground - across the valiant men's neigbourhood a great following of plows"
Det er mange forskjellige tolkninger av runeinnskriften, og under er fire andre:
Den første tolkningen er av Ottar Grønvik, den andre er av de to russiske forskerne V. G. Admoni og T .I . Silman, den tredje av G. Høst og den fjerde er av V. Kiil. Alle fire har forskjellig tolkning av innskriften:
Ottar Grønvik tolker innskriften slik:
... ...(t) ufir uf uaRiþR hali ual-(R) ri-s fron(m)ona -rot fibulsini bluka
... [hel]t yfir, of variðr halli vall[a]r rí[f]s, frán-manna grend fimbul-sinni plóga
Oversatt til norsk: "... (og) styrte - omgitt av hellet (bakkene) ned mot den fruktbare vollen - henover de tapre menns grend et veldig følge av ploger."
Admoni og Silman, Gerd Høst, W. Krauze og V. Kiil bruker følgende transkripsjon:
1.) Admoni og Silman behandler ikke første del av innskriften, men mener innskriften er en magisk tekst og at teksten har typisk form av Eddadikt, med allitterasjon og tolker andre del av innskriften, fra den 25. rune, slik :
fran mana[al]fr [fr]a[n]t fi[m]bul si niblu[n]ka
2.) Det første forsøk på å tolke hele innskriften ble gjort av Gerd Høst i hennes innlegg på et "Norwegian linguistic society"-møte i november 1958. Høst mener teksten må tolkes slik:
yfir of varðr hame
valdr [h]ríms
Fránmána grand
fimbulsinni plóga
G. Høst mener at innskriften innholder tre mytologiske bilder: om jotunen Hrelsvæg jotun (om ham se Gylfaginning og Vafthrúdnismál, 37), om Skati og om Gefjons pløying.
W. Krauze bygger sin tolkning på G. Høst, men mener innskriften er en dråpe til minne om en død, og leser innskriften slik:
Dó yfir of vaRiþR halli valdR ræs,
Fránn, manna grand fimbul - sinn í plóga
Oversettelse:
"Død i himmelen, kledd med gravstein, eier av lik (=kriger), skinnende, heldige menn, kraftfull pløyer grunnen". (Oversettelsen er dårlig og kan inneholde feil, da den er oversatt fra en russisk tekst, via engelsk til norsk.)
3.) V. Kiil er uenig med W. Krauze. Kiil leser innskriften slik:
[e]s úfi of variðr hali; vélir rims frán[n]
manna - grant fimbulsinni plóga
Oversettelse: "Pilhalen kledd med fjørham, skinnende spyd får trofeer i stort antall".(Oversettelsen er dårlig og kan inneholde feil, da den er oversatt fra en russisk tekst, via engelsk til norsk.)
V. Kiil mener denne innskriften har et magisk innhold.
Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Ottar Grønvik, Runeinnskriften fra Gamle Ladoga, Et nytt tolkningsforslag, Norsk Lingvistisk Tidsskrift 22.
¤ Gerd Høst, To runestudier, NTS, 1960, b.19, side 418-554.
¤ V. Kiil, Runepinnen fra Gamla Ladoga, ANF, 1964, b.79, side 31-42.
¤ Gosudarstvennyj Ermita (LS-1969).
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Alternativt signum: X RyNLT2004;5
¤ Gosudarstvennyj Ermita (LS-1969)
RU MELNIKOVA2001;196 - STARAJA LADOGA, STARAJA LADOGA, LENINGRAD OBLAST, RUSSLAND
Under utgravninger den 27 august 1975 nær Varangian gate i den nordlige delen av gamle Ladoga by, ble det funnet en tynn kopperplate med runer i kulturlaget til andre del av 900-tallet. Funnet har 23(?)- 24 tegn ristet på begge sider i to linjer. Innskriften er datert til 800-900-tallet. Gamle Ladoga er Aldeigjuborg i sagaene.
Innskriften lyder:
þamuþ runaR is
(o)(m)(u)þalþm(k)fa
unþRuþi(o)þa(t)
haþaRnaki(f)a(k)
... runaR(?) ... ... ... ...
Norsk: "... runer(?) ... ... ... ..."
Engelsk: "... runes(?) ... ... ... ..."
Kopperplaten er 48 mm høy, 1 mm tykk og bredden øverst er 14.2 mm, nederst 18 mm.
Til runer å være er disse tegnene ikke vanlige. E. Moltke og A. Liestøl har også undersøkt funnet og påpekt det samme. For det andre er også mange av de samme tegnene gjentatt flere ganger.
Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X RyMelnikova2001;196
¤ Museet i Staraja Ladoga (SAE-75. LP-1/1303)
¤ Elena A Melnikova, Runic Inscriptions as a Source for the Relation of Northern and Eastern Europe in the Middle Ages. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 647-659.
MYNT FRA BOLSHOE TIMEREVO, YAROSLAVL, RUSSLAND
I 1973 ble det funnet en vikingskatt nær landsbyen Bolshoe Timerevo (Gamle Timerevo) i Yaroslavl. Funnet ble gjort i kulturlaget fra 800-tallet. I nærheten er det flere skandinaviske gravhauger.
Blant myntene som ble funnet var det en mynt med runegraffiti. Mynten er en arabisk dirham. Diameteren er 25 mm og vekten 1.02 gram. Mynten oppbevares i dag på Hermitage Collection, St. Petersburg.
Innskriften på mynten lyder: guð og oversettes "Gud".
EN ARABISK DINAR FRA HERMITAGE COLLECTION, ST. PETERSBURG, RUSSLAND
Hermitage Collection, St. Petersburg har en arabisk dinar med ukjent funnsted. Diameteren på mynten er 19 mm, vekten 4.23 gram, og dateringen på pregingen er satt til 701 - 702 A.D.
Gullmynten har en runegraffiti hvor de tre første runene tydelig kan leses:
kut
Den fjerde runen er usikker, men kan tolkes som en "r"-rune uten verikal linje (det er eksempler på en slik "r"-rune på Sparlösa steinen og på gamle Ladoga-I innskriften) eller som en "s"-rune.
Dersom den siste runen er en "r"-rune, kan innskriften tolkes gótr eller gautr som kan oversettes "mann, kriger". Runeinnskrifter som kutr or kautr er vanligvis andre del av et personnavn (for eks.: Asgótr, Asgautr, Wigótr, Wigautr).
En annen mulig tolkning er at "Gautr" er et av Odins kjente tilnavn. Dersom den fjerde runen er en "r", er ordet skrevet i nominativ, men er den en "s" (kuts), da er ordet skrevet i genitiv, for ex. "Gautr's / Gautr sin", i dette tilfelle kan det være ment som et offer til Odin.
En tredje tolkning er gjort av Linder Welin "Graffiti on Oriental coins in Swedish Viking age hoards"), og går på at den andre runen er en "ó" og den siste runen er en "s". Etter denne teorien kan man lese runegraffitien som góts (norrønt = "góz", gammel svensk = "gods, gots, gozt") - "eiendom, gods".
NOROVGOOD II, (Holmgard i sagaene), RUSSLAND
Norovgood-2 innskriften ble funnet under utgravninger i Novgorod i 1956 i et kulturlag fra første fjerdedel av 800-tallet. Innskriften er skrevet på et fragment av et runeben fra en ku. Lengden på beinfragmentet er 176 mm, bredden 23-35 mm og tykkelsen er 3-7 mm. Det har vært brukt en kniv med skarp spiss til å riste runene i beinet.
På høyre side av fragmentet er det 32 symboler ristet i to og en halv line, noen av dem kan være yngre runer som antakelig er skrevet i boustrophedon. Tegnene i halvlinjen skal kanskje leses fra høyre til venstre.
E. A. Melnikova skriver i sin bok "Scandinavian runic inscriptions":
Symbol nr. 2 kan være en binderune med U+A eller U+N.
Symbol nr. 8 og nr. 22 kan være en slik U-rune, som ofte, spesielt i den tidlige perioden av utviklingen av den yngre Futhark ble skrevet som /\.
Symbol nr. 7 er antakelig en L-rune.
Symbol nr. 11 er helt identisk med en H-rune.
Symbol nr. 12 kan være en Ö-rune. (Se Ö-runen som er satt inn i bildet).
Symbol nr. 21 kan være en K-rune skrevet som venderune.
Symbol nr. 23 kan være en F-rune skrevet som venderune.
Symbol nr. 24 og nr. 26 kan være en S-rune.
Symbol nr. 29 ser ut som symbol som nr. 11 (H-rune), men den krysspunktet til kvistene, går ikke gjennom midten på staven.
Derfor kan noen av disse symbolene være runer av den yngre typen av den vanlige danske typen, typisk for 800-tallet, men resten av tegnene kan ikke identifiseres som runer. Det er derfor umulig å si noe om hva denne innskriften kan handle om.
Omstendighetene rundt funnet, materialet og metoden tegnene er ristet på, gjør at denne innskriften er veldig lik en annen innskrift (Novgorod-I) som ble funnet på samme sektor under utgravningene.
Hurtiglinker til de andre kapitlene:
|.Index.|
|.Germanske.runer.|
|.Eldre.Futhark.|
|.Norske.runer.|
|.Danske.runer.|
|.Svenske.runer.|
|.Norske.runeinnskrifter.I.|
|.Norske.runeinnskrifter.II.|
|.Norske.runeinnskrifter.III.|
|.Svenske.runeinnskrifter.|
|.Danske.runeinnskrifter.|
|.Islandske.runer.|
|.Grønlandske.runer.|
|.Anglosaksiske.runer.|
|.Vesterhavøysruner.|
|.Østerledsruner.|
|.Runekalender.|
|.Computus.Runicus.|
|.Sigerdrivamål.|
|.Rissing.|
|.Symboler.|
|.Historikk.|
|.Lønnruner.|
|.Runekasting.|
|.Døden.|
|.Blot.|
|.Guddomsbevis.|
|.Volvene.|
|.Religionskiftet.|
|.Fedrekult.|
|.Drikkekultur.|
|.Nidstang.|
|.Primsigning.|
|.Eventyr.|
|.Reiseruter.|
|.Handelsvarer.|
|.Vikingskipene.|
|.Navigasjon.|
|.Mål.tid.vekt.|
|.Våpen.|
|.Boplasser.|
|.Husdyr.|
|.Familieliv.|
|.Klassedelingen.|
|.Lov&Rett.|
|.Idrett.|
|.Spill.|
|.Navn.|
|.Gloser.|
|.Riker.|
|.Konger.|
|.Sagaklipp.|
|.Hvordan.lage.|
|.Fornminner.|
|.Norrønt.språk.|
|.Håndverk.|
|.Tekstil.|
|.Stavkirker.|
|.Goterne.|
|.Herulerne.|
|.Folk.i.Europa.|
|.Oslo.|
|.Helleristninger.|
|.Bilder.i.berg.|
|.Film.|
|.Kunst.|
|.Musikk.|
|.Litteratur.|
|.Mjød.|
|.Kultur.|
|.Referanser.|
|.Download.|
|.Linker.|
|.Kildetekster.|
|.Odins.Trollsanger.|
|.Webmaster.|
Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B
C D
E F
G H
I J
K L
M N
O P
Q R
S T
U V
W X
Y Z
Æ Ø
Å
Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2019
Referanser - Kildelitteratur
Opdateret d. 10.3.2019