NAZI-TYSKLANDS RUNER

I følge Nazi-Tyskland mente de at deres Der Dritte Reich, eller "Det Tredje Rike" som det heter på norsk, var etterfølgeren til det tidligere Hellige Romerske Imperium (800–1806) og det tyske imperium (1871–1918). Den nazistiske ideologi og propaganda besto av en germansk kontinuitetsteori, hvor det ble hevdet at det tredje riket var en uavbrutt fortsettelse av den forhistoriske germanske kultur, uten påvirking av kristendomen eller den latinske kulturen. Nazi-Tyskland var derfor det 3. tyske rike i den historiske rekkefølge, og Hitler og nazistene omtalte dette som tusenårsriket. Under er et bilde fra 1934, hvor SS-soldater undervises om Nazi-runer.

De nazistiske ideologene forkastet teoriene om at runeskriften skulle være inspirert av andre alfabeter, da de forfektet at runene var de eldste, de opprinnelige og reneste tegn. Denne holdning førte bl.a. til at teoriene til Olaus Magnus (1490-1557) fra midten av 1500-tallet, om at runeskriften hadde oppstått før eller kort etter syndefloden, kom til heder og verdighet igjen. Olof Rudbecks (1630-1702) teorier fra slutten av 1600-tallet, om at kulturens vugge lå i norden, ble også tatt inn i varmen.

Seriøse runeforskere som mente at runene ble brukt som skrifttegn i historisk tid, ble motarbeidet og ansett som frafallende i det nazistiske Tyskland, men de som stilte sin runeforskning i nazismens tjenste, fikk økonomiske tilskudd til sine institusjoner. Den statlige tyske runeforskningen ble nesten helt innrettet etter hvordan runene kunne brukes som symboler ved festligheter og ikoner for å fremme den nazistisk ideologi. I 1942 ble runene antatt som offisielle festsymboler i Nazi-Tyskland.

Nazistene fant inspirasjon til sin tolkning av runene blandt tyske og østerrikiske runeforskere i kretsen rundt Guido Karl Anton List (1848–1919), og deres runemagiske teorier. Guido Karl Anton List hevdet at han fikk en sann åpenbaring under en øyeoperasjon om runenes hemmelighet, og oppfant sine Armanenruner, og sitt så kalte "Armanentum", det vil si en gruppe av førkristne nordiske vise menn, som arbeidet med det som blir kalt ariosofi, en kombinasjon av runemystik og rasistisk okultisme. I følge Guido Karl Anton List kunne man forstå runenes spesielle betydning gjennom intensiv meditasjon og fokusering på den enkelte rune.

Guido Karl Anton List vokste opp i familie fra middelklassen, men som et symbol på sin ariske "rase adel", ga han seg selv etternavnprefikset "von", og begynte å utføre eksentrisk "forskning". Han beskrev religionen og samfunnet til den forhistoriske ariske kulturen på grunnlag av intuitiv innsikt. Funn fra arkeologisk forskning ble kun anerkjent av List, dersom de bekreftet det han hadde "intuitivt observert"
1

Det årtusen gamle svastika-symbolet ble populært i esoteriske sirkler i Østerrike og Tyskland via Guido von List. List kalte hakekorset Hakenkreuz
(direkte oversatt "krokkors"), et begrep som senere ble brukt av nazistene. Lists betydning i historien om Hitler er imidlertid ikke begrenset til hans rolle som "Hakekorsets far" og Armanen Runene. Gjennom sine skriverier la List grunnlaget for troen på et pan-tysk verdensrike, en rasemessig utopi og en tysk frelser, den "sterke fra oven", som ville gjøre denne utopien til virkelighet. 1

Da List var 14 år, fikk han en visjon i en kirke og ble involvert i Ario-Germanen, en lidenskap som fulgte med ham til han døde. Ario-Germanen er et begrep som List forfektet, og er de blonde, blåøyne arierne som List også kalte "folk av lys" eller "homo europaeus". Synspunktene til den völkiske okkultisten List, påvirket Hitlers tidlige tilhengere, og sannsynligvis også Hitler selv.
1

Ariosofi er en semi-religiøs retning, som bl.a. er inspirert av teosofien, okkultismen og esoterismen, og inneholder en tro på ariernes overlegenhet, og på et opprinnelig urhjem. Jörg Lanz von Liebenfels var den første som brukte begrepet i 1915, og har siden påvirket nasjonalsosialistisk ideologi og raselære.

1 2 3
¤ 1 = Guido von Lists Armanen Runer.    ¤    2 = Armanen Runer i sirkel.   ¤    3 = Link til Guido von List, Das Geheimnis der Runen i PDF-format

Runenavn - Fa
Guido von Lists runerekke begynner med runen som han kalder Fa. Han kaller den merklig nok ikke Fe, som den heter i runediktene fra middelalderen. Guido von List forfekter at runen står for ”Den Opprinnelige Ild”.
Positiv kraft: Begynnelse, åndens skaperkraft, faderen og skaberen.
Negativ kraft: Tilbakefall, destruksjon, fortapelse
2

Runenavn - Ur
Ur-runen har List latt beholde sitt navn, men Lists innhold kan ikke gjenfinnes i noen av de gamle runediktene. For List betyr Ur-runen Oppstandelse.
Positiv kraft: Opprinnelig årsak, roten til alle materielle og kosmiske fenomener, transendens, kontakt med avdøde, modergudprinsippet.
Negativ kraft: Ustabilitet, sykdom, uvitenhet.
2

Runenavn - Dorn
Dorn-runen er et navn som List har oppdiktet, men ligner runen vi normalt kaller Thurs. List forbinder Dorn-runen med Tor, og mener at Dorn-runen står for "Torden og lynild".
Positiv kraft: Vilje til handling, å sette seg et mål, kraft til å bli.
Negativ kraft: Demonisk innflytelse, skade, bedrag, forsvinning.
2

Runenavn - Os
List mener at Os-runen betyr "Munn, tale, preken".
Positiv kraft: Åndekraft gjennem tale, diskusjon, oratoriske evner, ideen om det som er gitt og det som utvikler sig.
Negativ kraft: Uhell, arbeidets svikten, dårlig omtale, misbruk av viten.
2

Runenavn - Rit
Rit-runen mener List betyr "Ritual, opprinnelig lov, korrekthet, sirlighet"
Positiv kraft: Rettferdighet, orden, dommer, frelse, religiøsitet, rituel praksis.
Negativ kraft: Urettferdighet, lovløshet, vold, svart magi.
2

Runenavn - Ka
Ka-runen er oppfunnet av List, men ligner runen vi normalt kaller Kaun, men Lists betydning av Ka-runen er annerledes, for han kaller den "Verdenstreet"
Positiv kraft: Kunst, dugelighet, det kvinnelige prinsipp til balansering av rettferdighet, forplantning.
Negativ kraft: Nektet forplantning, urettferdighet, forfall, uformående.
2

Runenavn - Hagal
Hagal-runen mener List betyr "Orden, begynnelse, sæd".
Positiv kraft: Evig forandring, omsorgs- og vedlikeholdelsesprinsippet, høyere selv, gud i oss.
Negativ kraft: Dårlig lykke, ubeskyttet, dårligt vær, haggel og ild.
2

Runenavn - Nod
Nod-runen er også oppfunnet av List, og han lar den bety Skjebnens nødvendighet, karma". Normalt kaller vi den Naud.
Positiv kraft: Det uunngåelig, karmisk lov, endring av sin skjebne, akspet av skjebne, årsak - virkning.
Negativ kraft: Ingen forandring, dårlig skjebne pga. opprør mot karmisk forutbestemthet, fortapelse, ultimativ benrktelse.
2

Runenavn - Is
Is-runen mener List betyr "Jeg, ego". Man kan ane det tyske ”ich.”
Positiv kraft: Aktivitet, personlig makt, magisk kraft, enighet i universet, varighet, handling i kosmos.
Negativ kraft: Passivitet, manglende vilje, å bli dominert.
2

Runenavn - Ar
Ar-runen betyr i følge List Adel og lederskab. Han henviser her tydeligvis til Armanerne som den særlige raserene adel.
Positiv kraft: Det skjønne og lik solen, dyd, ære, lys, guddommelig ånd.
Negativ kraft: Stygg, steril, laster, ondskap, skam.
2

Runenavn - Sig
Sig-runen er igjen et navn List har funnet på, selv om han gir runen mening etter runens oldnordiske navn - Solens kraft, men man skal huske på at når List snakker om "sol og lys", er det lyst hår og blå øyne han mener. I Lists runenavn aner man det tyske ”Sieg” som en forvrengning av det angelsaksiske ”sigel”. Særlig når han også tar "seier" med som den esoteriske betydningen.
Positiv kraft: Seier, oppnå mål, frelse ved lys, Lys-menneskene inspirajoon, ånd.
Negativ kraft: Ødeleggende lys, lyn, håpløs kamp, nederlag, blokert sjelekraft.
2

Runenavn - Tyr
Tyr-runen mener List betyr "Solens gjenfødsel".
Positiv kraft: Begynnelse, skapelse, kraft, visdom, gjenfødsel i lyset, sjelens liv.
Negativ kraft: Dårlig begynnelse, falsk viten, død.
2


Runenavn - Bar
Bar-runen er også oppfunnet av List, som mener den betyr fødsel, men runrn ligner runen som vi normalt kaller birk.
Positiv kraft: Beskyttelse, fødselshjelp, livets mening.
Negativ kraft: Handikappede barn, spontan abort, den tapte sønn.
2


Runenavn - Laf
Laf-runen er også oppfunnet av List, men ligner runen som normalt heter Lögr eller Lagu. List mener runen står for Den opprinnelige lov, skjebne".
Positiv kraft: Livets prøvelse, erfaring, vann, relasjoner.
Negativ kraft: Falle for fristelse, bedratt av en venn, tomhet.
2


Runenavn - Man
Man-runen betyr ifølge List "Menneske", det samme som det også gjør på oldnordisk.
Positiv kraft: Ånd, sannhet, mannlige prinsipp.
Negativ kraft: Demonisk spiritualitet, venstreorientert, svart magi.
2

Runenavn - Yr
Yr-runen mener List betyr "Bue - regnbue".
Positiv kraft: Kvinnelig prinsipp, kaos hvorav kosmos oppstår, begjær, sensualitet, pasjon, perfeksjon.
Negativ kraft: Perversjon, uhemmet lyst, vanskjebne som konsekvens av gale handlinger.
2

Runenavn - Eh
Eh-runen er en litt merkelig rune som List har satt inn. Han har gitt Eh-runen et utseende som runen vi kjenner som "Ar", men ikke betydningen, da List mener den betyr "Dualitet".
Positiv kraft: Bryllup, partnerskap, til døden skiller oss, forening med sin tvillingsjel.
Negativ kraft: Gal sammensetning, ulykkelig kjærlighet, kan ikke finne sitt ego pga. dårlig karma.
2

Runenavn - Gibor
Gibor er en hakekorslignende variant av runen "Gifu", som vi normalt kjenner fra den fellesgermanske futhark, hvor List antakelig har hentet sin betydning av runen - "Livets gave"
Positiv kraft: Oppfyllelse, giver, gave, hellig bryllup, ét med sin tvillingsjel, beskyttelse mot ondskap.
Negativ kraft: Uoppfyllelse, forgjeves søken, gudløshet.
2

Selv om Lists 18 runers "futharkh" er dannet bl.a. på grunnlag av at runegalderen, Rúnatal, i Håvamål har 18 vers, er Lists 18 runers "futharkh" ikke historisk korrekt, da han i virkligheten blander sammen runer og runekunskap fra flere epoker med sin egen fantasi. Noen lydverdier er hentet fra den anglesaksiske futhorc, og de to siste runene, Eh og Gibor er også hentet fra de anglesaksiske runene Eoh og Gyfu. Bortsett fra de nevnte runene, og en flyttet man-rune (fra nummer 13 til 15), er rekkefølgen av runene i Guido von Lists "futharkh", den samme som i den yngre 16 runers futhark. Guido von Lists teorier satte dype spor i den folklige oppfatningen om runene og dette utnyttet Nazi-Tyskland til sin fordel.

Guido Von List moderne gjenfødsel av runene, "Armanen Runen", ble adopteret av den tyske okkultisme og Völkisch-bevegelsen. Herfra ble Lists "Armanen Runen" kjent via den ledende nazistiske mystiker, østrikeren Karl Maria Wiligut, over i den nazistiske okkultisme, og især SS, under ledelse av Heinrich Himler, som begynte å bruke runene i nazismens symboldyrkelse, som logoer for forskjellige enheter og i propagandamateriale.

Karl Maria Wiligut (1866-1946), også kjent under pseudonymene Karl Maria Weisthor, Lobesam og Jarl Widar var en mystiker, runeteoretiker, okkultist og SS-Brigadeführer. I 1934 utviklet Wiligut et runealfabet som var løst basert på Armanen-runene til Guido von List, men Wiligut hevdet å ha blitt innviet i runekunskap av bestefaren sin, Karl Wiligut (1794–1883). Wiliguts runealfabet har 24 runer, og er mere lik den eldre Futhark, enn Lists Armanen-runer, som er mere basert på den yngre Futhark. Wiligut navnga sine 24 runer: Tel, Man, Kaun, Fa, Asa, Os, Eis, Not, Tor, Tyr, Laf, Rit, Thorn, Ur, Sig, Zil, Yr, Hag-Al, H, Wend-horn , Gibor, Eh, Othil og Bar-Bjork.

I Wiliguts runealfabet er det 5 runenavn uten presedens til de historiske runenavnene, og disse er Tel (en krysset ring, ligner på solkorssymbolet), Tor (som en latinsk T), Zil (som en rotert latin Z), Gibor (hentet fra von Lists Armanen-runer). Formen på Wend-horn er lik Tvimadur, dvs

Etter å ha flyttet fra Østerrike til Tyskland i 1932, blir han introdusert for Heinrich Himmler på en konferanse i Nordische Gesellschaft, en gruppe som arbeidet for å styrke det tysk-nordiske kulturelle samarbeidet. Wiligut ble innlemmet i SS og fikk en avdeling innen Rasse- und Siedlungshauptamt der SS, RuSHA.

Det er mange spekulasjoner om nasjonalsosialismens okkulte røtter, men blandt det materiale som finnes, er de okkulte skriftene til Karl Maria Wiligut, hvis skrifter opprinnelig ble publisert i de ariosofiske tidsskriftene Hag All All Hag og Hagal. Heinrich Himmler ga Wiligut i oppdrag å skrive private rapporter om runer, hemmelige germanske tradisjoner og fornhistorie. Det var gjennom denne innflytelsesrike posisjonen at Wiligut ble kjent etter sin død som "Himmlers Rasputin."

Karl Maria Wiligut har med sine esoteriske tanker og runeteorier skapt grundlag for, og dannet inspiration for mange forskellige mystikere, hedenske og esoteriske grupper som har tatt deler av hans teorier og tenkning til seg.

Friedrich Bernhard Marby (1882–1966) var en tysk runeokultist fra Aurich i Østfrisland og er mest kjent for sin bruk av Armanen-runene og runegymnastikk. I følge det odinistiske magasinet Vor Trú var Marby "en av de viktigste (om ikke den) viktigste figurene i runevitenskapen" med sin påvirkning i samtiden, men også "blant dagens forskere og utøvere." Marby var hverken universitetsforsker eller nazistisk ideolog, men begynte fra 1924 å publisere sine amatørteorier og forskning.

På 1920-tallet kombinerte de to esoterikerne Friedrich Bernhard Marby og Siegfried Adolf Kummer uavhengige av hverandre, ideer om meditasjonsformer av yoga med elementer fra völkish innspirert nudismekultur, og utviklet dermed den såkalte runegymnastikken, som ble spredt gjennom forskjellige skrifter fra midten av 1920-tallet til begynnelsen av 1930-tallet. Begge forfatterene hevdet å være antenner for gudenes vilje og hadde mottatt sin frelseslære gjennom direkte kontakt med forfedrene.

Ifølge runegymnastikken representerer runene kroppsposisjoner og bevegelsesretninger, de såkalte runestillingene som var gode for selvhelbredelse og styrke. Gymnasten skulle helst vøre naken og innta stillingen i noen minutter og koble den med chanting og autosuggestion. Hos Kummer og Marby var filosofien i runegymnastikken hovedsakelig rasemessig og antisemittisk og bidro til rasenenes verdsettelse. Kontakt med gudene kunne etableres via runestillingene og Marby brukte runegymnastikk som en "mester" for fjernheling.

Marby ble sammen med Siegfried Adolf Kummer kritisert i en rapport til Heinrich Himmler av Karl Maria Wiligut, hvor de blir kritisert "for å bringe den hellige ariske arven i vanære og latterliggjøring" og de falt i unåde i Nazi-Tyskland. Begge ble fengslet under det tredje riket for å være uautoriserte okkultister. Etter andre verdenskrig fortsatte Marby sitt arbide, men forble en outsider.

Det var først på 1950-tallet at Karl Spiesberger ignorerte de antisemittiske og etniske elementene i Runengymnastikken og heller understreket likhetene med yoga, autogen trening og Mazdaznan, men i likhet med Marby og Kummer brukte han runene som utgangspunkt for de ulike stillingene som ble brukt i meditasjonenen. Han mente at runeyoga egnet seg for alle, og hans skrifter er en blanding av helseråd og livstil og på 1970-tallet underviste Karl Spiesberger i runeyoga.

På 1970-tallet begynte innflytelsen av Runengymnastikken å spre seg i det højreorienterte esoteriske miljø. Armanen-ordenen overtok Runengymnastikken og på 1980-tallet utga den høyreekstreme utgiveren Rudolf Anton Spieth Marbys skrifter og gjorde dem tilgjengelige for et yngre publikum. Den amerikanske okkultisten Stephen Flowers ("Edred Thorsson") oversatte Marbys Runengymnastik, omtolket som "Rune-Yoga" (også kaldt "Runic Yoga", "Stadhagaldr") og utga flere bøker fra 1970-tallet og utover, og som utløste en verdensomspennende renessanse av runemagi med bøkene sine. I dag er runegymnastikk eller runeyoga utbredt i de esoteriske og nyhedenske miljøene.

Bemerk at læren som Guido Von List og hans tilhengere forfektet i begynnelsen av 1900-tallet, har blitt gjenopptatt i runemagiske kretser i New Age bevegelsen.

Et godt eksempel på Nazi-Tysklands mange underlige bestrebelser på å finne kilder som forbandt det tredje rike til en ubrutt tradisjon tilbake til urtiden, er Runenhäuser, eller runehus som det ville hete på norsk. Det var ikke funnet så mange runeinnskrifter i Tyskland i nazi-tiden, men det løste de nazistiske ideologene ved la tyske runeforskere forske og bevise at trebjelkenes mønster på bindingsverkshusene i seg selv er runetegn, plutselig var dermed Tyskland full av runeinnskrifter.

1 1 1 1 2
¤ 1 = Bilder av Runenhäuser / Tyske bindingsverkhus.   ¤    2 = Link til Philipp Stauff, Runenhäuser3 i PDF-format

Runenhäuser kunne ikke leses sånn uten videre, men kun av de som forsto runenes innerste mening, og kunne tolke runenes betydning. Man skulle ikke forstå runene som vanlige skrifttegn, men som urgamle symboler, hvis betydning lå bevart i den germanske folkesjelen, og igjennem "Sinnbilder", dvs bilder man har i sinnet, forsøkte man å bevise nazist-teorier og runenes symbolverdier
3

Nazi-Tysklands bruk av runer som ikonsymboler og emblemer

Nazi-Tyskland brukte de urgamle symbolene som igjenkjennings- og identifikasjonsstegn til sine logoer, ikoner og emblemer. Det mest kjente er hakekorstet, eller svastika, som er kjent fra flere ulike urgamle kulturer.

Nazi-Tyskland fikk tidlig øjnene opp for runenes sterke grafiske uttrykk og symbolverdi, og inkorporerte dem i den nazistiske lære og propaganda på 1930-tallet, men runene ble tatt i bruk i nazistiske miljøer allerede på 1920-tallet. Nazi-Tyskland anså ikke runene som skriftegn, men kun som symboler. Da nazistene kom til makten i Tyskland på begynnelsen av 1930-tallet, brukte de allerede flere runer som symboler, og det mest kjente er -runen i Himmlers SS-emblem. Blandt de mest brukte runene, var de som vi kjenner som de urnordiske s-, o- og ï-runene, samt vikingetidens m-, t- og h-runer, men som for Nazi-Tyskland kun var symboler og ikoner, og ikke bokstaver som vi kjenner runene.

Sieg-runen

-runen fikk av Nazi-Tyskland Armanen-runer betydningen Sig eller Sieg, dvs "seier" og var både en "seiersrune" og "kraftrune". Guido von List endret altså -runens navn og betydning fra den tradisjonelle betydningen av -runen - "sol". En enkelt -rune ble brukt som logo for flere organisasjoner og militære enheter i 3. Rike, bl.a. den paramilitære ungdomsorganisasjon Hitlerjugend og Deutsche Jungvolk, som skolerte barn fra 10 til 14 år i nazismens ideologi.



Hitlerjungend og Deutsche Jungvolk bruk av emblemet med -runen i banner, beltespenner, på ærmet og pins/badges.





Himmlers SS
(Schutzstaffel = beskyttelsesavdeling) brukte to -runer som logo. Logoet med de to -runene ble introdusert som emblem til SS i 1933 av Walter Heck. Han var en SS Sturmhauptführer som arbeidet som grafisk designer for Ferdinand Hoffstatter, som produserte emblemer og insignia i Bonn. Hitlers personlige beskyttelseskorps Leibstandarte SS Adolf Hitler var den første SS-afdeling som brukte ᛋᛋ-runene som kravemerke.

De to -runen ble selve symbolet på SS og fikk en dobbeltbetydning, da det både var initialene for Schutzstaffel og, i nazistenes betydning, slagordet "seir, seir". -runen og ᛋᛋ-logoet er stadig populært blandt nynazister, men er forbudt i Tyskland.


Forskjellig bruk av emblemet med ᛋᛋ-runene.

Hecks -emblem ble hurtig vedtatt av alle grener av SS, og symbolet ble så allestedsnærværende under nazitiden, at det ble lagt til en ekstra tast på tyske skrivemaskiner, for at de kunne skrive -logoet med ett enkelt tastetrykk.

Designet til S-runen har hatt lidt forskjellige utformning:


1 2 3 4 5 6 7 8
¤ 1 = Siegrune og Wolfsangel på Spittahaus i Hanover   ¤    2 = Soldat med Erdkampfabzeichen der Luftwaffe.   ¤    3 = Erdkampfabzeichen der Luftwaffe.   ¤    4 = SS-Dienstauszeichnungen 12 år.   ¤    5 = Beltespenne.    ¤    6 = Beltespenne.   ¤    7 = SA Logo.   ¤    8 = Totenkopf ring.






Odal-runen

-runen fikk av Nazi-Tyskland betydningen Odel eller Blutboden, dvs "arvejorden", "hjembygden" eller "fosterlandet". ᛟ-runen er av de mest anvendte runer i den nazistiske symbolverden, og ble allerede i begynnelsen av 1900-tallet brukt av forskellige okkulte, antisemitiske grupper i Völkisch-bevegelsen i Tyskland og Østerrike, som symbol for hjemstavnen og fedrelandet. I Nazi-Tysklands nasjonalsosialistiske ideologi, ble ᛟ-runen brukt som symbol på ideen om Blod og jord. Nazistisk tankesett har en ide om en mystisk forbindelse mellom folket og jorden som folket lever av og bor i.

ᛟ-runen ble av Nazi-Tyskland brukt som symbol for Rasse und Siedlungshauptamt RuSHA, myndigheten som hadde med rasehygiene å gjøre, men som typisk nok for Nazi-Tyskland, var underlagt landbrugsministeren.

ᛟ-runen ble også brugt som kravemerke under 2. verdenskrig av den frivillige SS-divisjonen "Prinz Eugen", som besto av mindretalstyskere fra Balkan og Romania og 23. SS-Freiwilligen Panzergrenadier-Division "Nederland" (Niederländische Nr. 1). I etterkrigstiden har ᛟ-runen vært brukt av nazistiske grupper over hele verden, bl.a. af British National Party (BNP) og av det forbudte Wiking Jugend i Tyskland i 1994. I den nasjonalistiske bevegelsen benyttet man seg ofte av ᛟ-runen, da den symboliserte flere verdier som var sentrale i nazi-ideologien, som bl.a. faderlandets renhet.


1 2 2 3 4 4 5 6
¤ 1 = Plakat for 7. SS Freiwilligen Gebirgs-Division "Prinz Eugen".    ¤    2 = Rasse- und Siedlungshauptamt der SS emblem    ¤    3 = Soldat med kravemerke   ¤    4 = Nationalsosialist kvinnebrosje.   ¤    5 = Kaserne for 7. SS-Freiwilligen-Gebirgs-Division "Prinz Eugen".    ¤    6 = 23. SS Division Logo "Nederland".






Leben-runen

-runen fikk av Nazi-Tyskland betydningen Leben, dvs "livet" og var "livsrunen", men ᛉ-runen kunne også bety "motstand". ᛉ-runen, eller leben-runen, ble adoptert av SS for å symbolisere beskyttelse for deres Lebensborn e.V (Lebensborn eingetragener Verein), eller på norsk "Livskilde frivillig organisasjon". Lebensborn e.V var en velferdsorganisasjon i det nazistiske Tyskland før og under andre verdenskrig. Den skulle hjelpe "rase- og arvebiologisk verdifulle" mødre og barn, bl.a. ugifte mødre som fikk barn med tyske soldater, primært medlemmer av Schutzstaffel (SS) som allerede hadde godkjent familiebakgrunn. Lebensborn-prosjektet ble opprettet av SS-lederen Heinrich Himmler i 1935 og var organisert innenfor RuSHA ("Sentralkontoret for rase og bosetning").4

Tysklands fødselsrate hadde falt, så i 1935 oppfordret Himmler SS- og Wehrmacht-offiserene til å besvangre ekte ariske kvinner som ville vokse opp for å lede den nazi-ariske nasjonen. Barna som ble født, ble deretter gitt til SS for å oppdra og utdanne dem. SS forvandlet disse barnehagene til møteplasser for raserene tyske kvinner som ønsket å møte, og få barn med de raserene SS-offiserene. Siden disse mødrene ofte var gift, trengte de å ha et hjem og midler til å bære sine nazistiske barn i sikkerhet og komfort. Det ble opprettet mødrehjem i flere land, og fra 1941 opprettet organisasjonen mødrehjem i Norge, hvor det ble født omkring 8000 barn, hvorav omkring 250 ble sendt til pleiefamilier i Tyskland.
5

Nazi-Tyskland brukte ᛉ-runen som symbol for fødsel i dokumenter, i fødsels- og dødsannonser og på gravsten. Apoteksvesenet, militærets sanitetsvesen og Hitler Jungends Saniteteskorps brukte ᛉ-runen som symbol i stedet for det tradisjonelle røde kors. ᛉ-runen ble også brukt som symbol for tyskt fullkornsbrød og som logo for Deutches Frauenwern.


1 2 3 4 5 6 6 7 7 7 7 8 8 8 8 8 8 8 8 8 9 10
¤ 1 = Hitler Jungend Armbånd Saniteter.    ¤    2 = Deutsches Apotheken.    ¤    3 = Deutsches Apotheken.    ¤    4 = Deutches Frauenwern.    ¤    5 = Gave fra Deutsches Frauenwerk til Adolf Hitlers 50 årsdag.    ¤    6 = ᛉ-runen til og med brukt som symbol for tyskt fullkornsbrød.    ¤    7 = Lebenborn barnehjemsprogram.    ¤    8 = Uniformsmerker.    ¤    9 = Reichsbund Deutsche Familie.    ¤    10 = Juleplakat.






Tod-runen

-runen fikk av von List navnet Yr og i Nazi-Tyskland betydningen Tot og kalles Todesrune, dvs "Død, Dødsrunen". ᛦ-runen har tilsvarende form som ýr-runen i den yngre futhark, men der har runen betydningen "taks/idegran og lydverdien er R, men som senere på 1000-tallet fikk lydverdien y.

I Nazi-Tyskland og især i SS, ble det kristne kors, erstattet av ᛦ-runen og brukt for å markere dødsåret på sammme måte som ᛉ-runen, ble brukt i dødsannonner og på gravsten for at markere fødselsåret.

Eksempel på en gravinnskrift i Nazi-Tyskland:
Per Hansen ᛘ 10.10.1861 - ᛦ 13.05.1930

1 1 2 3 4
¤ 1 = Gravsten med ᛉ-rune og ᛦ-rune.    ¤    2 = Gravplass med ᛉ-rune og ᛦ-rune in innskriften og ᛦ-rune som "trekors" av tre.    ¤    3 = Vidkun Quisling foran en monumental «dødsrune», minnesmerke over tapte frontkjempere i Borreparken i Vestfold i juni 1943. 4 = Nasjonal Samling, De falnes dag 15. mars 1942.    ¤   






Tyr-runen

-runen fikk av Nazi-Tyskland betydningen Kampf, dvs "kamp" og ble i den nazistiske runedyrkelse, især av SS, sett på som et symbol på krig, kamp, seir og milletær lederskap. ᛏ-runen har identisk form med runen som finnes både i den eldre og yngre futhark som henholdsvis *TiwaR og Týr, etter guden Tyr fra den nordiske mytologi, og med lydverdien t.

SS-offiserer som ble utdannet på Sturmabteilungs (SA) Reichführerschule, bar et armbind med ᛏ-runen på venstre arm etter deres eksamen. ᛏ-runen var emblem for den frivllige SS-grenaderdivision "30. januar". ᛏ-runen ble brukt av Hitlerjugend og en dobbelt ᛏ-rune var symbol for Adolf Hitler Schulen, og SS anvendte ᛏ-runen ofte i stedet for det kristne kors på gravmerkene for sine medlemmer.


1 1 2 2 3 4 5 6 7 8
¤ 1 = ᛏ-runen som armmerke    ¤    2 = Hitler Jugend idrettmerke    ¤    3 = Hitler Jugend Kampf Spiele der Schwab merke fra 1944.    ¤    4 = Deutsche Vereinigung   ¤    5 = Deutsche Vereinigung Bydgoszcz (September 10, 1938)   ¤    6 = 256. Infanterie Division   ¤    7 = 32. SS Freiwilligen Grenadior Division.    ¤    4 = Deutscher Volksverband in Polen (Stiftet 1924).






Hagal-runen

-runen ble mye brukt i SS for sin symbolske fremstilling av "urokkelig tro" i nazifilosofien, som Himmler uttrykte det. ᛡ-runen fikk av Nazi-Tyskland betydningen Heil, dvs "velstand" og "lykke", og ble brukt i SS-bryllupper. ᛡ-runen var en av runene på SS-Ehrenring (dødens hovedring) båret av medlemmer av SS. ᛡ-runen ble også brukt som divisjonsmerke for 6. SS Mountain Division Nord. I sin futharkh betraktet von List ᛡ-runen som "mor runen", og så ᛡ-runen for seg som en fremstilling av en sekskantet krystall.

ᛡ-runen har identisk form med runer som vi kjenner fra tiden fra overgangensperioden mellom eldre og yngre fuhark, fra den yngre futhark og fra forskjellige futhark fra middelalderen. I den yngre futhark og senere har ᛡ-runen lydverdi h og het Hagal. I overgangsperioden mellom den eldre og yngre futhark, kunne ᛡ-runen både ha lydverdien a og j.

Nazi-ideologene ønsket at hjemmelagde bakverk skulle pyntes med ᛡ-runen og at den også skulle erstatte julestjernen på toppen av juletreet, fordi ᛡ-runen betydde ifølge dem "Heil Hitler".


1 2 3 4
¤ 1 = 6. SS Gebirgs Division „Nord“ plakat.    ¤    2 = 6. SS Gebirgs Division „Nord“ eblem.    ¤    3 = Hagal ist Leben und Tot.    ¤    4 = Totenkopf ring.






Ger-runen

-runen ble brukt til å symbolisere SSs ideologiske og politisk ideal, dvs bl.a. at felleskapet er viktigere enn individet, og fikk i Nazi-Tyskland betydningen "Felles ånd". Waffen-SS-enheten Den 11. SS frivillige Panzergrenadier-divisjon Nordland, adopterte -runen som en variant av deres divisjonsemblem.

Dog kan det i enkelte tilfelle være vanskelig å avgjøre om det er tale om et Wolfsangel-symbol, Ger-, Eif- eller Opfer-rune, da Wolsangel-symbolet også i noen tillfelle kan være uten tverrstrek.


1 2 3
¤ 1 = NS Nationalsozialistische Volkswohlfahrt.    ¤    2 = Nationalsozialistische Volkswohlfahrt.    ¤    3 = Nationalsozialistische Schwesternschaft.






Opfer-runen

-runen representerte i Nazi-Tyskland selvoppofrelse, dvs å tilbyde og ofre, og het Opfer.

Opprinnelsen er uklar, men -runen og -runen har det tilfelles at de av utseende minner om en rotert versjon av ᛇ-runen, eller *ïhwaR som den heter i den eldre futhark og har lydverdien ï/ë. Den urnordiske versjonen betyr idegran/taks, barlind", som er en eviggrønn plante.

-runen ble først brukt etter 1918 av krigsveteranbevegelsen Der Stahlhelm, som senere ble slått sammen med nazistenes Sturmabteilung (SA). Symbolet ble vedtatt brukt av nazistene etter 1923, for å hedre partimedlemmene som døde i Hitlers mislykkede Beer Hall Putsch.

Dog kan det i enkelte tilfelle være vanskelig å avgjøre om det er tale om et Wolfsangel-symbol, Ger-, Eif- eller Opfer-rune, da Wolsangel-symbolet også i noen tillfelle kan være uten tverrstrek.

Opfer og Eif-runene, er på en åte speilvendt av hverandre, både grafisk og betydingsmessig - Selvoppofrelse kontra iver og entusiasme. I den samenheng viser jeg til den nazistiske propagandafilmen fra 1937, Opfer der Vergangeheit
(Fortidens ofre), som skildrer bilder av psykisk syke, i den hensikt for å fremme støtte for Hitlers "dødshjelpspolitikk". Dødshjelppolitikken gikk ut på å avlive tyske borgere med "alvorlige psykiatriske, nevrologiske eller fysiske funksjonshemninger, som representerte både en genetisk og en økonomisk belastning for det tyske samfunnet", som et forsøk på å "gjenopprette rasenes integritet til den tyske nasjonen".

1 2 2 3 4 5
¤ 1 = Opfer Rune Banner.    ¤    2 = 256. Infantry Division (Wehrmacht)    ¤    3 = Opfer Rune Banner.    ¤    4 = 3. Reich - Für dein Opfer.    ¤    5 = Hitlerjungend Adjutant merke.






Eif-runen

-runen representerte i Nazi-Tyskland "iver og entusiasme" og het Eif. -runen er en iver og nidkjærhetsrune.

Opprinnelsen er uklar, men -runen og -runen har det tilfelles at de av utseende minner om en rotert versjon av ᛇ-runen, eller *ïhwaR som den heter i den eldre futhark og har lydverdien ï/ë. Den urnordiske versjonen betyr idegran/taks, barlind", som er en eviggrønn plante.

-runen var det tidlige symbolet til de utvalgte adjutantene for Hitler, bl.a. Rudolf Hess i 1929.

Dog kan det i enkelte tilfelle være vanskelig å avgjøre om det er tale om Wolfsangel-symbol, Eif- eller Opfer-rune, da Wolsangel-symbolet også kan i noen tillfelde være uten tverrstrek.


1 2 3 4
¤ 1 = SS Adjutant ¤ 2 = NS Nationalsozialistische Volkswohlfahrt.    ¤    3 = Nationalsozialistische Volkswohlfahrt.    ¤    4 = Nationalsozialistische Schwesternschaft.






SYMBOLER MED NASJONALHISTORISKE VERDIER SOM NAZI-TYSKLAND ADOPTERTE



SS-soldater spiller på kopier av bronsealderlur fra bronsealderen


Nazi-Tysklands bombemaskin "Thor" i aksjon.


Wolfsangel

Symbolet er et gammelt tysk heraldisk skjoldmerke som er brukt i våpenskjold i århundreder, og heter Wolfsangel, dvs "ulvekrok" eller "ulvefelle". På svensk "varghake" og på dansk "ulvekrog"

Idéen om at Wolfsangel har et hedensk opphav stammer fra Guido Von Lists idéer og hans okkulte runealfabet, som peker på likheten med ï-runen eller *Ïwaz i Futharken, men det finnes ikke bevis for denne sammenhengen. Wolfsangel ble tidlig vedtatt brukt som et heraldisk symbol av det nazistiske parti.

Wolfsangel-symbolet er brugt både i liggende, stående, speilvendt og med og uten tverrstrek. Det kan derfor i enkelte tilfelle være vanskelig å avgjøre om det er tale om et Wolfsangel-symbol eller en Gibor-rune, Eif-rune eller Opfer-rune.

Wolfsangel er i utgangspunktet ikke en rune, men en stilisering av et gammelt fangstredskap for ulv, altså en ulvefelle. Det ble et symbol på frihet og uavhengihet, etter at det ble vedtatt som et emblem for et bondeoprør i det 15. århundrede mot undertrykkelsen fra tyske prinser og deres leiesoldater. I den nazistiske bevegelse symboliserer Wolfsangel modstand, og i liggende form ble det brukt i de tidlige år av Hitlers adjutanter, som bl.a. Rudolf Hess.

Navnet Wolfsangel kan dokumeteres i en heraldisk håndbok fra 1714, Wappenkunst, og symbolet beskrives som en halvmåne med en ring indeni i midten av høyden. Det henviser til Wolfsangels anker og ikke til "Wolfs krok".

Ulvefellen finnes i flere varianter, bl.a. i en variant med en halvmåne. Idéen bag ulvefellen, er at den skulle festes til et tre, og på den mindre del skulle man feste et kjøttstykke som agn, og når ulven slukte kjøttstykket, ble den nærmest fanget som en fisk på kroken. I de tidligere tider, heter det at ulvefellen hadde magiske krefter til å avverge varulver.

1
2
3
¤ 1= Wolfsjagd - Mauerhaken eller Doppelhaken - Z-form som våpenskjold.   ¤    2 = Wolfsanker eller Wolfshaken som symbol.    ¤    3 = Wolfsanker eller Wolfshaken som våpenskjold

Den nazistiske bevegelsens bruk av Wolfsangl kan spores tilbake til den tyske forfatter Hermann Löns i hans historiske roman Der Wehrwolf fra 1910. Romanen handler om bondesønnen Harm Wolfs motstand mot soldatenes undertrykkelse under Trettiårskrigen på 1600-tallet. I romanen tok hovedpersonen Wolf opp Wolfsangel som sitt merke, og ideen bak romanen ble brukt av tyske nasjonalister etter 1. Verdenskrig, og ble et symbol på den nasjonale motstand mod ententemagtenes politiske undertrykkelse av Tyskland.

1 1
1 1 1 1 1 1 1 1 1 2
¤ 1 = Eksempler på noen tyske kommunevåpen som forsatt brukes.   ¤    2 = Grensemerkesten fra Deister i Niedersachsen.

Wolfsangl finnes forsatt i en rekke tyske kommunevåpen. Symbolet kjennes også fra middelalderen, hvor det ble brukt på grensemerkesten, noe det fortsatt gjør i forskellige skogdistrikter i Niedersachsen. Stenhuggere og murere brugte også tegnet på bygninger som håndtverkermerke. Wolfsangel ble også brukt som et symbol på skogsuniformer, bl.a. på knappene til skogstilsynsmannen og i Hanover ble Wolfsangel båret som et badge i tjenesten.

I 1930 årene brukte forskjellige nazistiske organisationer Wolfsangel som logo, som bl.a. nederlandske nazister, Hitler Jugend-avdelingen Deutschen Jungvolk, Nordisk Ungdom i Sverige, samt en rekke SS-enheter som bl.a. panserdivisionen Das Reich og den frivillige grenaderdivisjon ”Landstorm Nederland”.

I de siste måneder av 2. Verdenskrig ble det dannet en rekke nazistiske partisangrupper, som skulle føre skjult partisankrig mot de allierte styrker. Disse gruppene brukte Wolfsangel som logo og ble kaldt for Werwolf eller "varulv", etter inspirsajon fra Hermann Löns historiske roman fra 1910.

Nazistens bruk av Wolfsangel har ført til at det i dag er forbudt å bruke Wolsfangel i Tyskland, dersom det brukes i forbindelse med en nynazistisk organisasjon.

Til slutten av 2. verdenskrig ble Wolfsangel-symbolet brukt av:

¤ 19. Infanterie-Division (Wehrmacht)
¤ 19. Panzer-Division (Wehrmacht)
¤ 33. Infantry Division (Wehrmacht)
¤ 206. Infantry Division (Wehrmacht)
¤ 256. Infantry Division (Wehrmacht)
¤ 2. SS Panzer Division Das Reich
¤ 4. SS-Polizei-Panzergrenadier-Division
¤ 34. SS Volunteer Grenadier Division Landstorm Nederland
¤ Sturmabteilung "Feldherrnhalle" Wachstandart Kampfrunen
¤ Nationalsozialistische Volkswohlfahrt, NSV
¤ Flämische Nazionalsozialistische Kraftfahr Korps (Vlaamsche NSKK)
¤ "Vlaamse wacht" / zwarte brigade
¤ "Dietse Militie" (Dietsch militia).
¤ Nationaal-Socialistische Beweging NSB, Dutch Nazi fasist parti.
¤ Werwolf planen om skulle føre skjult partisankrig mot de allierte styrker.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 16
17 18 19 20 21
¤ 1 = Veggskilt.   ¤    2 = Beltespenne.   ¤    3 = Beltespenne.   ¤    4 = Fingerring.   ¤    5 = Plakat SS Polizei Divsion.   ¤    6 = 34. SS Freiwilligen Grenadier Division "Landstorm Nederland.   ¤    7 = 33. Infanterie Division.   ¤    8 = 4. SS-Polizei Panzergrenadier Division.   ¤    9 = 2. SS Panzer Division Das Reich.    ¤    10 = 206. Infanterie Division.   ¤    11 = Nederlansk NSB hatt.    ¤    12 = 256. Infanterie Division.    ¤    13 = Werwolfwimpel.    ¤    14 = Nationaal Socialistische Beweging in Nederland.    ¤    15 = Nationaal Socialistische Beweging in Nederland.    ¤    16 = 256. Infanterie-Division.   ¤    17 = Das Reich.    ¤    18 = SS Polizei Division.    ¤    19 = NSB HouZee DenHaag 1941.    ¤    20 = Soldat fra 23. SS Volunteer Panzer Grenadier Division_Nederland med kravemerke.    ¤    21 = Wolfsangel på panservogn






Heilszeichen

Symbolet fikk navnet Heilszeichen. Heilszeichen eller de to runene på baksiden av ringen, er omgitt av en sirkelramme. De symboliserer lykke, suksess og frelse. Symbolet ble designet spesielt for SS av Karl Maria Wiligut, og består av en gibor-rune og en binderune. Formen på gibor-runen ligner på Wolfsangel-symbolet. Binderunen står for ot, og dermed utgjør gibor-runen og binderunen ordet got, som er det gammelhøytyske ordet for "Gud".

Vi kan i enkelte tilfelle, som i treskjæringen nede til høyre, se at den roterte gibor-runen, , er ristet som ᛋᛋ, dvs si at innskriften kan traslitteres ss ot, men dette gir ingen språklig mening. Forklaringen kan være en form for historieløshet, blandt håndtverker og bruker, hvilket vi godt kjenner fra brakteatenes tid, eller ønsket om å ha med to ᛋᛋ-runer, har vært større enn å være tro mot det opprindelige design.

Heilszeichen-symbolet ble brukt bl.a. i SS Ehrenring - SS Æresring eller "Totenkopfringen" som den også blir kalt.

SS Ehrenring eller Totenkopfring, SS Æresring






Irminsul

Ahnenerbe kan deles i to ord som ahnen og erbe, som henholdsvis betyr "aner" og "arv". I et Ahnenerbe-logo ble Irminsul brukt, men et sverd omhyldet av en sløjfe ble mest brukt. Den eldste krønike som beskriver en Irminsul refererer til at det var en trestamme reist under åpen himmel.

Irminsul kan antakelig oversettes fra gammelsaksisk som "store/mektige søyle". Irminsul spilte en betydelig rolle og var et viktig symbol i saksisk hedendom. Frankerkongen Karl den Store forsøkte å kristne sakserene i 30 år, og i 772 e.kr. fikk han ødelagt Irminsul. I 782 e.Kr. stod han for massakren i Verden
(nå i Niedersachsen i Tyskland), hvor han beordret avlivet over 4500 saksere. Hendelsen er dokumentert i moderne frankiske kilder, inkludert De kongelige frankiske annaler.

Organisasjonen Anenerbe
(Forschungsgemeinschaft Deutsches Ahnenerbe e.V. eller Ahnenerbe Forschungs und Lehrgemeinschaft, Das Deutsche Ahnenerb) 6 ble opprettet for å studere tradisjonene, historien og arven fra den ariske rasen.

1 2 3 4 5 5 6
   ¤    1 = Irminsul logo.    ¤    2 = Ahnenerbe Irminisul.    ¤    3 = Irminsul pin.    ¤    4 = Irminsul med solhjul.    ¤    5 = Ahnenerbe ring med Irminsul.    ¤    6 = Billedteppe med SS, tyske ørn og Irminsul. Teksten lyder: "Inget folk lever lengere enn sine kulturdokumenter!".






Sort Sol - Schwarze Sonne - Black Sun symbol

Schwarze Sonne eller "Sort Sol" er en type solhjul som ble brukt av Nazi-Tyskland. Opphavet er usikkert, men inspirasjonen til dette tolv-eikers solhjulet, kan komme fra dekorative skiver/disker fra merovingerne i den tidlige middelalder eller tidligere. Symbolet skal representere den synlige solen eller solens gang gjennom året. Disse diskene ble diskutert i vitenskapelige publikasjoner under Det tredje riket, og kan godt ha tjent som modell for Wewelsburg-designeren.
(https://no.qaz.wiki/wiki/Black_Sun_(symbol))

1 2 3
   ¤    1 = Schwarze Sonne i Wewelsburg slottets nordtårn.    ¤    2 = Schwarze Sonne fra Inzing ca 400 f.kr.    ¤    3 = Schwarze Sonne i en Alemannisk brosje fra folkevandingstiden.






Solkors - Hjulkors - Sonnenrad

Solkorset eller hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte grafiske figurer, og er kjent som et magisk-religiøst symbol og dekorelement i alle store kulturer over hele verden. I Norge forekommer hjulkorset blant annet på helleristninger, som innvielseskors på kirkevegger, på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og bumerker, da i varianter med tilleggsstreker.

I Norden har hjulkorset i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning, fordi Vidkun Quisling valgte symbolet som emblem for Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig i Norge. I NS-litteraturen ble solkorset ofte kalt for "Olavskorset". Navnet solkors, trolig etter tysk Sonnenkreuz, ble tatt i bruk på 1800-tallet, påvirket av tysk historietolkning i romantikken. Et mer nøytralt og treffende navn er hjulkors.

Hjulkorset finnes også i utgave, kjent som keltisk kors, hvor korsarmene slutter utenfor sirkelen.

1 2 3
¤ 1 = Nasjonal Samling, Norge.    ¤    2 = Nasjonal Samling, Norge.    ¤    3 = Trikkebillett fra krigen som en del av nazifiseringen.







Sonnenrad svastika - Hjulkors svastika - Solkors svastika

Symbolet ble brukt av Nazi-Tyskland og er beslektet med hakekorset og solhjulet.

Symbolet ble brukt av Naz-Tyskland i 11. SS-Freiwilligen Panzergrenadier Division Nordland, 5. SS Panzerdivision "Wiking", Volksbund der Deutschen, Ungarn, Thule Gesellschaft og Deutsche Glaubensbewegung. Deutsche Glaubensbewegung var en religiøs bevegelse i Nazi-Tyskland Germany (1934–1945).

5. SS Panzerdivision "Wiking" rekrutterte utenlandske frivillige i Danmark, Norge, Sverige, Finland, Estland, Nederland og Belgia under ledelse av tyske offiserer. I løpet av andre verdenskrig tjente divisjonen på østfronten. Den overga seg i mai 1945 til de amerikanske styrkene i Østerrike.

1 2 3 4 5 6 7
8 9
¤ 1 = 5. SS Panzerdivision "Wiking" (Logo).    ¤    2 = 11. SS Freiwilligen Panzergrenadier Division Nordland (Logo).   ¤    3 = Volksbund der Deutschen, Ungarn    ¤    4 = Thule Gesellschaft (Logo) og Deutsche Glaubensbewegung (Logo).    ¤    5 = Hattemerke 5. SS Panzerdivision "Wiking", Danmark.    ¤    6 = 5. SS Panzerdivision "Wiking", Danmark.    ¤    7 = Soldat fra 5. SS Panzerdivision "Wiking".    ¤    8 = SS Division Wiking i Russland (med logo).    ¤    9 = SS Divisjon Nordland i kapvogn i Berlin (med logo).






Triskele

Triskele er et gammelt heraldisk symbol som består av tre bøyde ben eller buede linjer som utgår fra samme punkt. Triskelen er beslektet med hakekorset og solhjulet, og er kjent fra bl.a. norrøn, asiatisk, keltisk, gresk og romersk ornamentikk.

Den ble brukt i flere slektsvåpen fra middelalderen og av Nazi-Tyskland ble den brukt av 27. SS Freiwilligen Grenadier Division Langemarck. Symbolet har blitt brukt siden 1970-tallet som symbol på hvit makt.


1 2 3
¤ 1 = 27. SS Freiwilligen Grenadier Division Langemarck (Logo).    ¤    2 = 27. SS Freiwilligen Grenadier Division Langemarck (Kravemerke).    ¤    3 = 27. SS Freiwilligen Grenadier Division Langemarck (Kravemerke).






SS Ehrenring - SS Æresring

SS-Ehrenring, også kalt Totenkopfring
(dødningshodering), var opprinnelig en privat pris introdusert av Heinrich Himmler til SS-medlemmer med et medlemsnummer på opptil 5000. Senere ble ringen tildelt alle SS-medlemmer som hadde fullført "SS-Führerschule", senere "SS-Junkerschule" med suksess.

Ringen som ble designet av den senere SS Gruppenführer Karl Maria Wiligut etter oppfordring av Heinrich Himmler, er udført i sølv, og har foran et dødningsyhode med to knokler lagt over kors. På hver side av dødningehodet er det en Sig-rune. Diamentralt for dødningehodet har ringen en Heilszeichen-rune med en hagal-rune og et hakekors henholdsvis på høyre og venstre side. SS Æresring er også dekoret med eikeblader.

Den symbolske betydning av eiketreet er Liv, styrke, visdom, adel, lojalitet, lang levetid, arv og ære.

Heinrich Himmler om SS Ehrenring: "Jeg tildeler deg SS Ehrenring. Ringen symboliserer vår trofasthet til Der Führer, vår standhaftige lojalitet, vårt brorskap og kameratskap. Dødningehodet minner oss om at vi når som helst skal være klare til å legge livene våre til gode for det germanske folket.
Runene diametralt overfor dødningehodet er symboler fra vår fortid om velstand, som vi vil gjenopprette gjennom Nationalsosialisme. De to Sig-runene står for SS. Hakekorset og Hagal-runen representerer vår urokkelige tro på vår filosofis endelige seier. Totenkopfringen kan ikke kjøpes eller selges, og må aldri falle i hendene på de som ikke har rett til å bruke den. Når du forlater SS, eller når du dør, må ringen returneres til Reichsführer-SS. Uautorisert anskaffelse av duplikater av ringen er forbudt og straffes ved lov. Bruk ringen med Ære! H. Himmler.
"
7

1 1 1 1 1 1
¤ 1 = SS Ehrenring - SS Æresring.






Eik som symbol

Eiken er et eldgammelt symbol med spesiell status blant flere europeiske folk, som bl.a. keltere, thrakere, tyskere, romere osv. Eik ble hedret på grunn av sin enorme vekst og edle tilstedeværelse. Navnet "druid" kom fra "duir", det keltiske ordett for eik. For de germanske hedningene i Hessia, var Donars eik et hellig tre og de hellige trærne og lundene var nærmest et verdenstre, beskrevet i tysk mytologi som Yggdrasil.

Den symbolske betydning av eiketreet er Liv, styrke, visdom, adel, lojalitet, lang levetid, arv og ære.

16th SS Panzergrenadier Division Reichsfuhrer SS, Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps, NSKK brukte eikeblader i sin logo.

1 2 3 4 5 6 7
¤ 1 = 16th SS Panzergrenadier Division Reichsführer logo.    ¤    2 = Reichsführer-SS.    ¤    3 = Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps, NSKK logo.    ¤    4 = Ring med eikeblad i hatten.    ¤    5 = eikeblad krave.    ¤    6 = eikeblad rangorden .    ¤    7 = Der Stabschef SA.






Totenkopf - Dødningehodet

Heinrich Himmler sa da han tildelte SS Ehrenring at "den symboliserer vår trofasthet til Der Führer, vår standhaftige lojalitet, vårt brorskap og kameratskap. Dødningehodet minner oss om at vi når som helst skal være klare til å legge livene våre til gode for det germanske folket". Totenkopf var SSs merke og ble brukt allerede fra 1923. Totenkopf prydet fronten på SS Ehrenringen og som emblem for 3. SS-Panzergrenadier Division Totenkopf.

1 2 3 4 5 6 7 8
¤ 1 = Garford Putilov Freikorps_1919.    ¤    2 = Flugzeug Junkers 1940.    ¤    3 = SS Totenkopf 1923-1934    ¤    4 = SS Totenkopf-1923-1945.    ¤    5 = 3. SS-Panzergrenadier Division Totenkopf.    ¤    6 = 3. SS-Panzergrenadier Division Totenkopf.    ¤    7 = Ring ed Totenkopf.    ¤    8 = SS uniforshatt med Totenkopf.






Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes - Ritterkreuz - Jernkorset

Jernkorset har røtter tilbake til slutten av 1100-tallets tyske ridderorden. Det er en preussisk militærorden tegnet av arkitekten Karl Friedrich Schinkel, innstiftet som millitær fortjenstmedalje av den preussiske konge, Friedrich Wilhelm 3. i 1813, under felttoget mot Napoleon
(https://no.wikipedia.org/wiki/Kongeriket_Preussen).

Jernkorset ble gjeninnført i 1870 under den Fransk-tyske krigen og i 1914 i forbindelse med 1. verdenskrig.

Nazi-Tyskland gjeninnførte Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes, ofte forkortet Ritterkreuz eller på norsk "Jernkorset", som en militær orden. Det antas at det ble utdelt ca 5 millioner jernkors til tyske soldater under den 2. verdenskrig.

Fra 1957 fikk innehavere av 1939-korset tillatelse til å bære jernkorset i Tyskland, men ikke sammen med det nationalsocialistiske emblem, hakekorset.

1 2 3 4
¤ 1 = Eisernes Kreuz 1813.    ¤    2 = Eisernes Kreuz 1914.    ¤    3 = Eisernes Kreuz 1939.    ¤    4 = Eisernes Kreuz 1939.






Hakekorset - Hakenkreuz

Tegnet har vært brukt fra førhistorisk tid som ornament og religiøst symbol i forskjellige kulturer over hele verden. Fra India kjenner vi tegnet under navnet svastika, som på sanskrit betyr "lykkebringer"
(su asti betyr «det er godt»). Svastika-symbolet ble populært i esoteriske sirkler i Østerrike og Tyskland via Guido von List. List kalte hakekorset Hakenkreuz (direkte oversatt "krokkors"), et begrep som senere ble brukt av nazistene.1

Tidlig på 1900-tallet hevdet enkelte tyske nasjonalister og "ariosofer" at hakekorset var et gammelt germansk eller indoeuropeisk symbol med mystisk betydning. Adolf Hitler oppfattet symbolet som særegent for den ariske rase, og valgte det som hovedsymbol for det tyske nazistpartiet, NSDAP. Første gang merket ble tatt i bruk offentlig, var sommeren 1920. Hakekorset prydet Tysklands nasjonalflagg fra nazistenes maktovertakelse i 1933 fram til 1945, først i tillegg til den svart-hvitt-røde trikoloren fra Det tyske keiserriket 1871-1918, og etter Riksflaggloven av 15. september 1935 som eneste tyske riksflagg.

I Mein Kampf hevder Hitler at han personlig valgte hakekorset og bestemte utformingen og farger, og at hans tolkning av flagget var at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken.
8

Etter naziregimets sammenbrudd etter andre verdenskrig våren 1945, ble hakekors som politisk symbol forbudt i flere land, ikke minst i Tyskland, der bruken av alle «anti-konstitusjonelle» symboler fortsatt er ulovlig. Dette omfatter nazitegn som hitlerhilsen, hakekorsørn og SS-runer, men også KPD-emblemet og IS-merket.
8

Se oversikt over straffbare tegn og gestus i Strafbare Zeichen und Gesten






Oversikt over SSs logoer








Jul i Nazi-Tyskland

Allerede etter Nazistenes overtagelse av magten i Tysklannd i 1933, begynte tankene med å gjøre julen om til en nazistisk høytid, som feiret den ariske rase og de oldgermanske tradisjoner. I 1937 skrev Hannes Kremer fra propagandaministeriumet, at tyskerne bør avvise julen som "en høytid for en teoretisk fred for hele menneskeheten", og at julen bør være en "høytid for reel hjemmelig og nasjonal fred", og handle om å sikre fred for tyskerne.

Propagandisten Friedrich Rehm skrev i 1937, "Vi kan ikke akseptere, at et tysk juletre har noe som helst å gjøre med en krybbe i en stall i Betlehem. Det er uakseptabelt for oss, at julen og alt dens sjelefulle innhold er produktet av en orientalsk religion".

Et nazistisk månedsmagasin skrev i 1939, "Når vi feirer en tysk jul, inkluderer vi i familien alle dem, som er av tysk blod, og alle dem, som bekrefter deres tyske etnisitet", fordi det kristne budskap fra nå av, kun handler om Hitlers budskap.

Tyskerene har alltid hatt Sonnwendfeier, dvs. solhvervsfestival, henholdsvis sommersolhverv den 23. juni og vintersolhverv ved juletider. Derfor førte Nazi-Tyskland sin propaganda på at julen er en oldgermansk høytid, som markerte årets korteste dag med utveksling av gaver og et grantre. Julesanger og salmer, som nevnte Jesus, ble omskrevet, så de i stedet hyllet nasjonalsosialismen. Blant sangkribentene var bl.a Heinrich Himmler. Sonnwendfeier var en Nazi-helligdag.

Vores julenisse er basert på den kristne helgen Sankt Nikolaus fra 300-tallet, men nazistene argumenterte for at julegavene i virkeligheten ble utdelt til barna av den oldnordiske guden Odin. Allerede i 1940 var den tyske jul blitt forvandlet til en nazistisk høytid.

Nazistene mente at juletreet hadde røtter i hedenske og germanske tradisjoner, og at tyskerne skulle enten ha et hakekors, et germansk solhjul eller en oldnordisk rune øverst i juletreet. Det sies at ᛡ-runen var den mest ønskelige, siden den kunne stå for "heil" eller i dobbelt form "Heil Hitler". Julepynt fra Nazi-Tyskland med bl.a. kuler med slagord som "Sieg Heil", symboler som hagekors, jernkors og ørner kan sees under.


Juletrepynt i Nazi-Tyskland






Litteratur:
¤ - Guido von List: Das Geheimnis der Runen, 1908
¤ - Philipp Stauff, Runenhäuser
¤ - Robin Lumsden, ᛋᛋ Regelia
¤ - Robin Lumsden, The Allgemeine SS
¤ - Robert Michael and Karin Doerr, Nazi-Deutsch/Nazi German. An English Lexicon of the Language of the Third Reich
¤ - Friedrich Marby, Runen-Buecherei. Band 1 und 2, 1931
¤ - Friedrich Marby, Runen Buecherei. Band 3 und 4, 1932
¤ - Friedrich Marby, Runen Buecherei. Band 5 und 6, 1935
¤ - Friedrich Marby, Runen Buecherei. Band 7 und 8, 1935
¤ - Knud J. Holdt, Richard Morris og Arkaiske Runer
¤ - The Secret King: Karl Maria Wiligut, Himmler's Lord of the Runes edited and prefaced by Moynihan, (Dominion Press 2001, ISBN 0-9712044-0-3)


NOTER:
1 - http://www.younghitler.com/guido_list.htm
2 - http://valravnensblog.fureso.net/Artikler/Valravn/ArmannenRuner
3 - Philipp Stauff, Runenhäuser
4 - https://no.wikipedia.org/wiki/Lebensborn.
5 - https://snl.no/Lebensborn.
6 - https://no.wikipedia.org/wiki/Ahnenerbe.
7 - Robert Michael, Karin Doerr, Nazi-Deutsch/Nazi German. An English Lexicon of the Language of the Third Reich.
8 - Hakekors, også om bruk av Hakekors i Norge før 1900.

Tilleggslesning:
¤ - Racist and Neo-Nazi Symbols in Football. A Training Manual for Stewards and Security Staff
¤ - https://en.wikipedia.org/wiki/Nazism
¤ - https://en.wikipedia.org/wiki/Nazi_Germany
¤ - https://da.wikipedia.org/wiki/Holocaust
¤ - https://da.wikipedia.org/wiki/Schutzstaffel
¤ - Hakekors, også om bruk av Hakekors i Norge før 1900.
¤ - https://da.wikipedia.org/wiki/Hitlerjugend.
¤ - https://da.wikipedia.org/wiki/Das_deutsche_Jungvolk.
¤ - https://no.wikipedia.org/wiki/Lebensborn.
¤ - Forskning.no. Myten om Lebensborn: Drev nazistene avl på norske kvinner under krigen?.
¤ - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nasjonal_Samling.
¤ - Reims, In Deutschland verbotene Zeichen und Symbole
¤ - Strafbare Zeichen und Gesten
¤ - Monitoring offensive and discriminatory signs in European fooball.
¤ - Verfassungsschutzbehörden der Länder Berlin und Brandenburg. Symbole und Kennzeichen des Rechtsextremismus.
¤ - På Nasjonal Grunn. Nasjonal Samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-45.
¤ - Rituale und Symbole der rechtsextremistischen Szene.
¤ - https://en.wikipedia.org/wiki/Ahnenerbe.
















Hurtiglinker til de andre kapitlene:
|.Index.| |.Germanske.runer.| |.Eldre.Futhark.| |.Norske.Futharker.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Svenske.Futharker.| |.Svenske.runeinnskrifter.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Danske.runeinnskrifter.V.| |.Islandske.runer.| |.Grønlandske.runer.| |.Andre.Vesterhavøysruner.| |.Anglosaksiske.Futhorker.| |.Østerledsruner.| |.Lønnruner.| |.Runekasting.| |.Runekalender.| |.Computus.Runicus.| |.Sigerdrivamål.| |.Rissing.| |.Symboler.| |.Historikk.| |.Døden.| |.Blot.| |.Guddomsbevis.| |.Volvene.| |.Religionskiftet.| |.Fedrekult.| |.Drikkekultur.| |.Nidstang.| |.Primsigning.| |.Eventyr.| |.Reiseruter.| |.Handelsvarer.| |.Vikingskipene.| |.Navigasjon.| |.Mål.tid.vekt.| |.Våpen.| |.Boplasser.| |.Husdyr.| |.Familieliv.| |.Klassedelingen.| |.Lov&Rett.| |.Idrett.| |.Spill.| |.Navn.| |.Gloser.| |.Riker.| |.Konger.| |.Sagaklipp.| |.Hvordan.lage.| |.Fornminner.| |.Norrønt.språk.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Stavkirker.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Folk.i.Europa.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Film.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Litteratur.| |.Mjød.| |.Kultur.| |.Referanser.| |.Download.| |.Linker.| |.Kildetekster.| |.Odins.Trollsanger.| |.Webmaster.|

Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


Siden er laget av Arild Hauge © Aarhus, Danmark 2021


Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 12.2.2022