Am 28 8vo. Codex Runicus

Håndskrift av den Skånske Lov skrevet med runer fra ca 1300

Det kan herske litt forvirring om Am 28 8vo. Codex Runicus er en svensk eller dansk håndskrift, men Skåne var en del av det danske kjerneområdet da det ble nedskrevet rundt 1300, så det er ikke feil å kalle det en dansk håndskrift, heller ikke - for å kalle det en svensk håndskrift, siden Skåne i dag tilhører Sverige.

Manuskriptet er i Den Arnamagnæanske Samling med signaturen AM 28, 8o, som også kalles Codex Runicus. Manuskriptet er uvanlig fordi skrifter fra 1200-1300-tallet pleier å være skrevet på latin. AM 28, 8o Codex Runicus inneholder 100 ark runeinskripsjon på pergament, fordelt på 14 lag.

AM 28, 8o Codex Runicus er ikke helt unikt, da vi også kjenner et fragment av et manuskript skrevet med runer, og det er derfor mulig at runeskriften har vært litterær på mote i det 14. århundre Skåne.

Navnet Scania kan sannsynligvis spores tilbake til det germanske *skaðin-awjo, "skade-øy", "farlig kyst" som kanskje refererer til det farlige farvannet ved Falsterbo eller Kullen, som ble oversatt av romerne som Scadinauia, senere Scandinauia.

Skandinavia ble senere et navn for hele området nord for Tyskland. Skåne, Halland og Blekinges kystlandskap utgjorde opprinnelig en naturlig enhet sammen med de danske øyene og Jylland. Fra Sverige ble Skåne derimot skilt av store, ufremkommelelige skoger i Småland og Midt-Sverige. Fra begynnelsen er Skånes befolkning og språk derfor også dansk.

Historisk er Skåne det største landskapet i Skåne og et tidligere dansk kjerneland. Omkring år 980 kjempet Harald Blåtand for magt i Øresundsområdet og Skånes sørkyst. Svend Tveskæg bekreftet denne magten blant annet i slaget om Svold rundt år 1000, hvor han faktisk fikk makt over hele Norden.

Adam av Bremen beskrev i 1068 Skåne som Danmarks rikeste, vakreste og viktigste del, med den rikeste befolkningen og som et stort handelssentrum. Malmö var i flere hundre år Danmarks nest største by. Fra 1104 til 1536 sat Danmarks ærkebiskop i Lund, og Lund var for en stund også ærkebiskopsete for hele Skandinavia.

Erkebiskopsstolen i Lund hadde et område som strakte seg fra den nordtyske kysten til Nordkalotten, og hadde en sentral rolle for hele Norden. Allerede på 1000-tallet, ifølge Adam av Bremen, hadde Skåne 300 kirker, mer enn resten av Danmark.

Kirken i Dalby, bygget under Svend Estridsen i 1060, var en av Danmarks første steinkirker. Samtidig var Skåne hjem for mange av de rikeste og mektigste av den danske adelen, som Thott og Trolle.

I den siste danske perioden ble Skåne delt i fire deler: Helsingborg Len, Malmöhus Len, Christiansstad Len og Ysted Len.

Ved freden i Roskilde i 1658, måtte Danmark avstå Skåne til Sverige. I Skåne-krigen (1675-1679) og ved en invasjon i 1709 til 1710 under den store nordiske krig, forsøkte Danmark å gjenvinne provinsen, men det mislyktes, delvis fordi den danske hæren mistet de to avgjørende slagene i Lund 1676 og Helsingborg 1710, og dels fordi de europeiske stormaktene Frankrike, England og Nederland, ikke ønsket at den samme stat hadde magten på begge sider av Øresund.

AM 28 8VO. CODEX RUNICUS

PAGE 1