Hedensk bryllup i Norge

HEDENSK BRYLLUP I OSLO 13-07-2002

vielsen

Bryllupet ble forrettet av Åsatrofellesskapet Bifrost.

gjestene

Åsatrufelleskapet Bifrost har vært registrert trossamfunn i Norge siden 1996 og innehar rett til å vie ektepar i Norge. Bryllupsriten forrettes av to personer, en gode/gydje og den til en hver tid sittende høvding som er den som innehar vielsesbemyndigelsen. Vielsesriten må følges i sin helhet, men man kan legge mer til; som ekstra seremonideler, lokale tradisjoner og/eller tekster etter brudeparets ønske i samråd med goden/gydjen.

FREDLYSING AV VEET
Før vielsen startet måtte stedet hvor vielsen ble holdt lyses i ve, dvs. helliggjøre stedet. Dette kan gjøres på flere måter, men denne gangen tente goden en fakkel og ropte først til de fire verdenshjørner:

Vetter i nord vern vårt ve
Vetter i øst vern vårt ve
Vetter i sør vern vårt ve
Vetter i vest vern vårt ve

og forsatte:

Dette sted er nå lyst i vé, og til dette véet er alle velkomne,
alle slekter, alle skapninger små og store, unge, gamle, lette og tunge.
Dette vé er nå hellig grunn som ikke må vanæres av stridsblod, alle må
legge igjen sine våpen, sitt hat, sin misunnelse og sin vilje til krangel
utenfor. Dette vé er kun for gode venner og vel forlikte og jeg ber alle
uromakter holde seg vekk, og de som ikke kan akseptere dette kan gå nå.

Så holdt goden en liten kunstpause, det kunne jo være at det var en som ville gå, før han forsatte:

Venner, vær velkomne til bryllup!

GIFTERMÅLET
Deretter gikk vigsleren, brudeparet og vitnene ut på holmen. Goden og vigsleren stod med ansiktet mot gjestene mens brudeparet og vitnene stod ansikt til ansikt med vigsleren og goden. Brudeparet i midten med et vitne på hver sin side.

Vigsleren hilste brudeparet velkommen og startet med å spørre bruden i hvilket ærend hun var kommet, og bruden svarte:

Jeg vil be Arild
for meg breie ekteseng
og fagre kona
sin elskhug give!
Til vitne kaller jeg
Lene Kjeldsen på dette;
at dypt jeg føler,
visst jeg vet,
min vilje er
til Arild å vigsles.

Brudens vitne trådte frem og sa:

På ord og ære
nevner jeg, Lene Kjeldsen,
meg som vitne på dette festet.

Så henvendte vigsleren seg til brudgommen og spurte i hvilket ærend han var kommet, hvorpå brudgommen svarte:

Jeg vil be Kirsten
for meg breie ekteseng
og kaute kjempen
sin elskhug give!
Til vitne kaller jeg
Helge Norman Hansen på dette;
at dypt jeg føler,
visst jeg vet,
min vilje er
til Kirsten å vigsles.

Brudgommens vitne trådte frem og sa:

På ord og ære
nevner jeg, Helge Normann Hansen,
meg som vitne på dette festet.

Maktene ble også kalt til vitner på giftermålet og vigsleren sa:

Heile Dag,
heile Dags sønner,
heile natt med nærskylde!
Se på oss
med milde øyne,
signe oss som står her.

Goden fortsatte med ordene:

Heile æser,
heile åsynjer,
heile deg, hellige jord,
mål og mannvit
være gitt dere begge,
og legende hender i livet.
Hør frender og frenker,
samlet her sammen,
og fra fordums tid.
Hør æser, åsynjer,
vaners ætt, valkyrier!
Hør dragende diser,
slektenes hamingja!
Hør vetter i vest,
i sør og i nord,
og i øst med;
makter mektige
i Oppheim og Utheim,
til lands og til havs!
Kirtsen og Arild
til veet har kommet
i samrådd ærende,
i samtykt ærende,
solide ektebånd
sterkt å binde.

Vigsleren tok fram edsringen, henvendte seg til bruden mens vi holdt i edsringen og spurte:

Kirsten Elisabeth Hansen,
svar meg sannferdig;
gikk du hit samtykt,
står du her samrådd,
om ekteskapets lover
vel vitende?

Bruden sa henvendt til brudgommen:

Til vitner jeg nevner
her alle på dette;
jeg gikk hit samtykt,
jeg står her samrådd,
om ekteskapets lover
vel vitende.
Min vilje er
til Arild å giftes.

Deretter henvendte vigsleren seg til brudgommen mens vi fortsatt holdt i edsringen og spurte:

Arild Hauge,
svar meg sannferdig;
gikk du hit samtykt,
står du her samrådd,
om ekteskapets lover
vel vitende?

Hvoretter brudgommen henvendte seg til bruden og sa:

Til vitner jeg nevner
her alle på dette;
jeg gikk hit samtykt,
jeg står her samrådd,
om ekteskapets lover
vel vitende.
Min vilje er
til Kirtsen å giftes.

Vigsleren satte edsringen på armen og flettet brudeparets hender mens han sa:

Med Vår sine hender
jeg binder dere sammen.
Hør æser!
Hør åsynjer!
Hør vaners ætt, valkyrier!
Hør makter mektige
i Oppheim og Utheim,
til lands og til havs!
Hør frender og frenker!
Kirsten ogArild
i samkvem står foran oss.
Som ektepar er dere
nå å regne.

Så utvekslet brudeparet som et vårtegn gaver.

DRIKKE BRYLLUP
Så skulle det drikkes bryllup, og goden innledet det med å heve et horn med mjød og sa:

Jeg drikker til års,
til fred og til fryd.

Han drakk en skål av mjøden, og gav hornet videre til bruden som drakk en skål til brudgommen og sa etter eget befinnende:

En skål til Frigg til vern om fælles hjem.
En skål til Freja, må kærligheden ikke dø
Og en skål til dig, Arild.

Bruden gav hornet videre til brudgommen som hevet hornet og sa etter eget befinnende:

Skål min skjønne hustru.

Deretter gikk hornet videre til vigsleren, vitnene og til alle gjestene etter tur som alle gav en skål til brudeparet.

VEET LUKKES
Da skålerunden var over, lukket goden veet og sa:

Jeg takker vettene for at vi har fått lov til å holde bryllup på
stedet, og jeg mener at alle makter må være enige i at vi har hatt
et skikkelig bryllup, så la det her være fest.

Etter at veet var lukket startet festen med enda mer mat og drikke, og de siste gikk hjem først ved 06-tiden om morgen etter en lang og deilig sommernatt rundt et bål i strandkanten på Bygdø.

Referanser - Kildelitteratur

Sist oppdatert kl. 13:52:09 den 23.03.2006.