Middelalderruner

NORSKE MIDDELALDERRUNER

N 548 - ALSHUS, KRÅKERØY KOMMUNE, ØSTFOLD

Foto: L . Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Foto: Foto: L . Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blykors. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27421). Antakelig en innskrift med magisk hensikt, men den er fyldt med runelignende tegn. Umulig å tolke.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 153.|⇗

ⴲ

N 129 - ALSTAD, ROLLAG KOMMUNE, BUSKERUD

Foto: A.E.O (?), Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet i treverket i en loftsbygning på Alstad gård.

Innskriften lyder:

gæirmuntr gerþe mik

Geirmundr gerði mik.

Norsk: det "Geirmund gjorde meg".

Engelsk: "Geirmundr made me."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 146.|⇗

ⴲ

N 77 - BERGE, SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND

Foto: Domenico Erdmann, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu.

Innskriften lyder:

runeinnskrift

ræiþulfr : kærþi : þerork

Hreiðulfr gerði þar ôrk.

Norsk: "Reidulf gjorde ark(en) der".

Engelsk: "Hreiðulfr made the chest there."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 5. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1990, side 20. (nylesning ræiþulfr:kærþi:þerork)|⇗
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 217.|⇗
¤ Bilde av Bergekistens runeside. Foto: Domenico Erdmann, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗
¤ Bilde av Bergekistens andre side. Foto: Domenico Erdmann, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗
¤ Bilde av Bergekistens kortside. Foto: Domenico Erdmann, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗

ⴲ

BERGEN
Byruner fra Bergen finnes på egen side.

ⴲ

N 9 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til slutten av 1100-tallet og er ristet på en bergflate av rød granit som svagt heller og delevis går inn under grunnmuren til en uthusbygning på Bjørnestad gård.

Innskriften lyder:

runeinnskrift

+ stina=r lahþe osm

Steinarr lagði Ásm[undarsonr].

Norsk: "Steinar Åsm[undsson] la"

Engelsk: "Steinarr Ásmundr's son laid (the fence)."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 13.|⇗

ⴲ

N 10 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD

Tegning: Henrik Mathiesen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til andre halvdel av 1100-tallet og er ristet på en helle av rød granit. Innskriften er tapt.

Innskriften lyder:

runeinnskrift

+ sa m=aþr ÷ r(æ)ist ÷ ru=n-a=r þ(e)sa=r ÷ er ÷ k--(t)eko a : præsti ia

Sá maðr reist rúnar þessar, er gistingu(?) á presti já.

Norsk: "Den mann ristet disse runer som ... å tilstå presten herberge."

Engelsk: "That man carved these runes who was willing to offer the priest accommodation.(?)"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 17.|⇗
¤ Tegning av runeinnskriften. Tegnning: O. Rygh (1894), Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 133 - BONDI, SANDE KOMMUNE, VESTFOLD

Foto: Børro Elvestad, Drammen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en melbinge.

Innskriften lyder:

haluoar ÷ a mik

Hallvarðr á mik.

Norsk: "Hallvard eier meg".

Engelsk: "Hallvarðr owns me."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 157.|⇗
¤ Bilde av melbingen. Foto: Børro Elvestad, Drammen. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 435 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Tegning: Sofie Kraft. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i kalkpuss funnet på den gamle Mariakirkens tomt i gamle kaupang på Borgund. Oppbevares på Ålesund museum.

Innskriften lyder:

rrr---

r(áð) r(étt) r(únar) .....(?)

Norsk: "Tolk rett (disse) runer".

Engelsk: "Interpret the runes rightly!"(?)

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.|⇗

ⴲ

N 436 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Foto: Aslak Liestøl. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et knivformet treredskap, antakelig et vevredskap. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:

hantria

handhrjá (?)

Norsk: "håndlidelse (?)".

Engelsk: "affliction of the hand (?)".

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av det knivformet treredskap. Foto: Aslak Liestøl. Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 252.|⇗

ⴲ

N 437 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Foto: ASlak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:

...a : yfir : leh : þo=ro : ko=no : sin...
... (t)omasmesso= =þ...

... yfir leg Þóru, konu sinn[ar]. ... Tómasmessu ...

Norsk: "[N.N. la denne sten (eller helle)] over Tora, sin kones grav. [Hennes sjelemessedag er (...?)] Tomasmesse (21. desember)...".

Engelsk: "... over the burial-place of his wife Þóra ... Thomás-mass ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 256.|⇗

ⴲ

N 438 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekantet plate av klebersten. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:

io=n gaf hæinnr-

Jón gaf Heinr[ek].

Norsk: "Jon ga (denne gjenstand) til Heinrek".

Engelsk: "John gave to Heinrek."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 257.|⇗

ⴲ

N 439 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Foto: Historisk Museum, Bergen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:

þo=rotr risti r(u)(n)(a)r þesar

Þóroddr risti rúnar þessar.

Norsk: "Torodd skrev disse runer".

Engelsk: "Thorrodd carved these runes."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 259.|⇗

ⴲ

N 595 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

æltriþ a

Eldríðr á.

Norsk: "Eldrid eier."

Engelsk: "Eldrid owns."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 211.|⇗
¤ Bilde av banketreet. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 596 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ikke yngre en mitden av 1000-tallet og er ristet på et stykke tre.

Innskriften lyder:

...kat : þurunr -----

... Þórunnr ...

Norsk: "... Torunn".

Engelsk: "... Thorun"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 212.|⇗

ⴲ

N A5 - BORGUND KAUPANGEN, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate.

Innskriften lyder:

÷÷÷÷÷÷÷÷÷÷
(u)(i)olkp(u)sisteiust(y)isis
-rku^(u)s nukaus mælkus
t itragramalon amui(n))

Marcus, Lucas, Matthæus(?). Tetragrammaton. Amen (?)

Norsk: "Markus, Lukas, Matheus. Tetragrammaton. Amen (?)".

Engelsk: "Mark, Luke, Matthew(?). Tetragrammaton. Amen."

Tetragrammaton er et Gresk ord på fire bogstaver som er en betegnelse for Guds hebraiske egennavn: JHVH. Det tilsvarer Jahve eller Jehova. Ordet forekommer ca 7000 ganger i Bibelen, henholdsvis seks og syv ganger oftere enn navnene David og Jesus.¹

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ ¹Wikipedia om Tetragrammaton. |⇗

ⴲ

N A24 - BRØRS (GNR.162), NAMDALSEID, NORD-TRØNDELAG

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et Runebord.

Innskriften lyder:

-(i)um nam ik þita þ(i) (:) fe fu fa fø
fuþo`r´khnieø * sbpmtlæy
fat * atratkatnatpatbatmat

... nam ek þetta því: fe fu fa fø fuþork ... ... ...

Norsk: "Jeg lærte dette derfor: fe fu fa fø. fuþork ... ... ..."

English: "I learned this therefore: fe fu fa fø. fuþork ... ... ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.

ⴲ

N A16 - BØRSA, SKAUN KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en klebersten. Gjenstanden har kanskje vært brukt som lysholder, en fot for et krusefiks eller lignende.

Innskriften lyder:

þosten a= =mik

Þorsteinn á mik.

Norsk: "Torstein eier meg".

English: "Thorsteinn owns me."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av lysholderen. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N 103 - EGGE (EGGEMOEN) STEINEN, BUSKERUD

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Ved veien, over en vidstrakt furumo, som fører fra Ringerike nordøst til Hadeland, har Egge-steinen stått reist fra uminnelige tider for å angi grensen mellom de to landskapene. Egge-steinen var også merkestein mellom gårdene Egge i Haug sogn, Norderhov, Ringerike og Berger i Jevnaker på Hadeland. Steinen som ble innbrakt til Universitetets oldsakssamling i Oslo i 1875, har 4 runeinnskrifter (A, B, C og D), men D-innskriften er ikke leselig. Runeinnskriftene kan ikke dateres nøyaktigere enn til tidsrommet 1150 - 1350.

Runeinnskriften A lyder :

EGGE STEINEN A

þa:ræist:mik:oak:ræisti
amundi:ormstæins:a:sun:a:sotrange

þa reist mik ok Ámundi Ormsteinsson á Sotrangi.

Norsk: "Da ristet meg, og reiste (steinen), Åmunde Ormsteinsson på Sætrang".

Engelsk: "Ámundi Ormsteinn's son of Sótrangr carved and raised me then."

Runeinnskrift B lyder:
EGGE STEINEN B

hær:er:ændimrki:^or austær:i: langæ:fosn

Hér er endimerki ór austr í Langaforsinn.

Norsk: "Herfra går grensen øst i Langefossen".

Engelsk: "The border-mark is from here east into Langaforsinn."

Runeinnskrift C lyder:

EGGE STEINEN C

fura:

Fura.

Norsk: Trenavnet "furu".

Engelsk: "fir" (The tree)

Runeinnskrift D lyder:

Norsk: "1689 den 24. mars".

Det at det er brukt runer for å uttrykke romertall, gjør at innskriften regnes for å være "falsk".

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 68.|⇗
¤ Bilde av Eggestenen. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.

ⴲ

N A361 - ESØYA, VEVELSTAD KOMMUNE, HELGELAND, NORDLAND FYLKE

Innskriften som er datert til middelalderen, er ristet på en bergvegg av klebersten.

Innskriften lyder:

þorkæir

Þorgeirr

Norsk: "Torgeir"

Engelsk: "Thorgeir"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 15. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 200, side 19|⇗
¤ J.R.Hagland, "Grafitti på klebersteinsberg", Spor 2000, hefte 30, side14–16).|⇗.

ⴲ

N 183 - FOSSVIK, EVJE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten av granit.

Innskriften lyder:

runeinnskrift

o=not=r : a mik : a ho=no=m

Ônundr á mik á Hornum.

Norsk: "Ånond på Horne eier meg".

Engelsk: "Ônundr of Hornar owns me. "

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 12.|⇗

ⴲ

N 214 - FRAMVAREN, AGDER

Foto: Helge Gjessing, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0.

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en berghelle (Runefjellet). Eneste adgang til innskriften er med båt. Innskriften er merket med x nede til venstre i bildet.

Innskriften lyder:

runeinnskrift

rist : (a)inriþi (:) (a)t [:] u(s)tæn (:)

Reist Einriði at Eystein.

Norsk: "Ristet Eindride etter Eystein".

Engelsk: "Einriði carved in memory of Eysteinn."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 109.|⇗
¤ Klakering av innskriften. Kalkering: Undset, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 458 - GRAVRÅK, MELHUS KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitdnskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et spinnehjul av klebersten. Oppbevares på NTNU Vitdnskapsmuseet, Trondheim (T25422). Spinnehjulet har en diameter på ca 5 cm.

Innskriften lyder:

u=al

val eller vel

Norsk: "valg" elle "vel/noe utvalgt/det ypperste av noe"

Engelsk: "choice/good"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 22.|⇗

ⴲ

N 454 - GREFSTAD, MELDAL KOMMUNE, TRØNDELAG

Foto: NTNU Vitdnskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stokk av furu. Oppbevares på Meldals bygdemuseum.

Innskriften lyder:

÷ eirikur ÷ þossteis÷son

Eiríkur Þorsteinssonr

Norsk: "Eirik Torsteinsson"

Engelsk: "Eirík Thorsteinn's son"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 14.|⇗

ⴲ

N A368 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE

Innskriften er ristet på et runeben og er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

illan ÷ (k)u-...

Illan ...

Norsk: "ille, vond"

Engelsk: "Wretched ... "

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 17. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2002, side 21|⇗
¤ Hedmarksmuseet (HKH nr. 7281)

ⴲ

N A369 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE

Innskriften er ristet på et blyplate og er datert til middelalderen. Innskriften er sterkt skadet og er ristet på begge sider.

Innskriften lyder:

???

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 17. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2002, side 21-22|⇗
¤ Hedmarksmuseet (HKH nr. 7442).

ⴲ

N A370 - HAMARKAUPANGEN, VANG, HEDMARK FYLKE

Innskriften er ristet på et blyplate og er datert til middelalderen og er ristet på begge sider.

Innskriften lyder:

... spir... ...
... ...-it=us s... ...
...(u)m--...

... spir[itus] ... ... [spir]itus(?) s[anctus](?) ... ...

Norsk: ".... Spirit .... .... hellig(?) spirit ... ..."

Engelsk: "... spirit ... ... holy(?) spirit(?) ... ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 17. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2002, side 22-23|⇗
¤ Hedmarksmuseet (HKH nr. 7498).

ⴲ

N 538 - HAMARØY, NORDLAND

Foto: Asalak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et drikkehorn. Oppbevares på Historisk museum, Bergen.

Innskriften lyder:

rooo

???

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 124.|⇗
¤ Bilde av drikkehornet. Foto: Asalak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 550 - HARATON, AURSKOG KOMMUNE, AKERSHUS

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyamulett. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27348).

Innskriften er antagelig en nonsensinskrift.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 158.|⇗

ⴲ

N 594 - HEFTE, VOSS KOMMUNE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en drikkehorn. Oppbevares på Nordiska museet, Stockholm (nr. 15520).

Innskriften lyder:

samson

Samson

Norsk: Samson

I den digitaliserte versjonen av "Norges innskrifter med de yngre runer", er det dokumentert med bilde, en annen innskrift som lyder ran. Noen skriftlig dokumentasjon har jeg ikke fundet.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 210.|⇗
¤ Bilde av en anden innskrift på hornet med inskrift ran. Foto: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N A330 - HEISTAD, PORSGRUNN KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyremse.

Innskriften lyder:

???u??h??????

?ruu??? ?rrf??urf?þ?????hu?

???

Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 8. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1993, side 21|⇗

ⴲ

N 535 - HELBOSTAD, NAMDALSEID KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet, Fotoarkiv. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til siste halvdel av 1300-tallet og er og er ristet på en sølje av sølv. Oppbevares på NUTU Vitenskapsmuseet, Trondheim (nr. 13107).

Innskriften lyder:

' margret * a * mek *

Margrét á mik.

Norsk: "Margret eier meg".

Engelsk: "Margrét owns me."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 115.|⇗

ⴲ

N A352 - HELGUM, GRANS KOMMUNE, OPPLAND

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en fingerring av sølv. Kun to av de 8 tegnene er runer, resten er latinske bokstaver.

Innskriften lyder:

{EIDK}ln{DK}

???

Innskriften er ikke tolket. Den innholder kun to runer, resten er latinske bokstaver.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Oldsaksamlingen (nr. C24916)
¤ Nytt om runer nr. 14. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1999|⇗

ⴲ

N A345 - HELLAUG, ETNE KOMMUNE, HORDALAND

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen.
CC-BY-SA 4.0

Innskriften som består av runelignende tegn. Gjentatte b- eller r-runer, er ristet på en blyplate med to hull på den ene siden.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 11. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1996|⇗
¤ Historisk Museum i Bergen (B. 8440)

ⴲ

HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriftene er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.

Innskriften lyder:

þo=rþr

Þórðr

Norsk: "Tord".

Engelsk: "Thord"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runeinnskriften (Merket I). Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Bilde av hele runestenen. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.|⇗

ⴲ

N 421 - HENNØY II, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 427.

Innskriften lyder:

sa ma=þr : resti : runar : þæsar : er uas : utanb...

Sá maðr risti rúnar þessar, er var útan...

Norsk: "Denne mann ristet disse runene som var 'utenb'....".

Engelsk: "That man carved these runes who was outside/without ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runeinnskrift IX. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Bilde av hele runestenen. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.|⇗

ⴲ

N A51 - HERMANNSVERK, HENJUM KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekors.

Innskriften lyder:

onp{N}(þ)
akla ÷ a ÷ ak(l)-

... AGLA ... AGLA

Norsk: "... AGLA ... AGLA"
Innskriften inneholder det kjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!. Innskriften inneholder én latinsk bokstav.

English: " ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lo"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.

ⴲ

N 455 - HERREM, RENNEBU KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en drikkehorn.

Innskriften lyder:

inga
...s ÷ asmunda=r÷so=n ÷ a mik

Inga. ... Ásmundarsonr á mik.

Norsk: "Inga. ... Åsmundsson eier meg".

Engelsk: "Inga ... Ásmundr's son owns me."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 16.|⇗

ⴲ

N 430 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en stenblokk. Samme sten som N 431 og N 432.

Innskriften lyder:

h(e)(r) (e)r gull o=k uilur un(d)ir

Hér er gull ok villur undir.

Norsk: "Her er gull og hekseri under (stenen)".

Engelsk: "Hereunder are gold and enchantment."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 246.|⇗
¤ Kalkering av innskriften. Kalkering : Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N 432 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen. Samme sten som 430 og N 431.

Innskriften lyder:

(e)(m)(h)r...

???.
Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 249.|⇗

ⴲ

N 434 - HJØRUNDFJORD PRESTEGÅRD, HJØRUNDFJORD KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et drikkehorn. Drikkehornet er gått tapt.

Innskriften lyder:

[ko=r r mik]

Kárr r[eist] mik.

Norsk: "Kår ristet meg".

Engelsk: "Kárr carved me"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.|⇗

ⴲ

N A299 - HOLM, BINDAL KOMMUNE, NORDLAND

Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et søkke av klebersten. Oppbevares på NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim.

Innskriften lyder:

i(k)(i)(i)

???

eller

i(f)(s)(i)

???

eller

ike a

Ingi á

Norsk: "Inge eier".

English: "Inge owns"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 8|⇗
¤ NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim (T16016)

ⴲ

N 212 - HUSEBY, FARSUND KOMMUNE, AGDER

Foto: Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Huseby-steinen har i uminnelige tider stått mellom gården Huseby (Farsund sogn) og gården Lunde (Lista sogn). Steinenstår oppreist og er 1 ¹/2 meter høy.

Innskriften lyder:

herskipter:mørkone

Hér skiptir morkunni.

Norsk: "Her går 'mark'-grensen".

På norrønt betyr mork 1. "mark, skog, utmark". 2. "ubygd mark" i betydning grenseområde. På Huseby-steinen kan det ikke være snakk om "grense i skog", men heller et område mellom de to gårdene, Huseby og Lunde, som ennå ikke var dyrket opp til åker og eng. Innskriften dateres til mellom 1100- og 1300-tallet.

Engelsk: "(This) divides here the (outlying-)forests."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av Husebystenen. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 103.|⇗

ⴲ

N A4 - INDRE BØ (GNR. 54), RANDABERG KOMMUNE, ROGALAND

Foto: Arkeologisk museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en runesten. Oppbevares på Arkeologisk museum,Stavanger (S8677).

Innskriften lyder:

þorbhr þo=rstæinssu=nr bar stæin

Þorbergr Þorsteinssonr bar stein.

English: "Thorberg Thorsteinn's son carried the stone."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 29 ff.|⇗.
¤ Bilde av runestenen. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N 278 - JÅSTAD, ULLENSVANG KOMMUNE, HORDALAND

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er en treinnskrift, ristet på Jåstadstuen. Den gamle røykstua på Indre Jåstad ble flyttet til Hardanger folkehøgskule i 1925. I gavlveggen over døren inn til hovedrommet er det ristet en runeinnskrift.

Innskriften lyder:

mar(k)(u)(s) markþi

Markus markaði.

Norsk: "Markus merket (dvs. skrev runene)".

Engelsk: "Markus marked."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 20.|⇗

ⴲ

N A122 - KAUPANGER HOVEDGÅRD, SOGN OG FJORDANE

Foto: Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyblekkamulett.

Innskriften lyder:

... --kop kredo -- hel(y) ---
-tallet=ren=n soter ag--
- æi(a) deus-
agla lond=u
agla ala-

... Jacob(?), Credo ... Hely ... ... Soter, Agios ... Eia. Deus AGLA "londu", AGLA, AGLA.

Innskriften er latin og inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:

"atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

English: "... Jacob(?), Credo ... Hely ... ... Soter, Agios ... Eia. Deus Agla 'londu', Agla, Agla. ('agla'= Thou art strong in eternity, Lord)."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av blyblekkamuletten. Foto: Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N A231 - KLEKKEN, HAUG, BUSKERUD

Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller 1100-tallet og er risset på en fragment av runesten av ringerike-sandsten.

Innskriften lyder:

-(æ)ins * sonar
ckula : sonar
--r * þesar * þa es han for (a)...

[Sv]eins sonar Skúla sonar [rúna]r þessar þá er hann fór ...

Norsk: "Sveins sønn, sønn av Skule ... disse runer(?) da han reiste"

English: "Sveins son, son of Skúli ... these runes(?) when he travelled ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 198-201|⇗.
¤ Bilde og tegning av innskriften. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Bilde av innskriften Foto: Ogneslav. © |⇗.
¤ Oldsaksamlingen (nr. 36687).
¤ Fra Kultuehistorisk museums utstilling "kyss-meg"|⇗

ⴲ

KLOKKESTEINEN PÅ PÅSSÅHAUGEN, EIDE, YTTERØYA I TRONDHEIMSFJORDEN

Tegning: Kalle Sognnes.

Bautasteinen står på en gravrøys like ved veien på Eide. Deler av røysa er forsvunnet. Bautasteinen har 7 skålgroper, små, runde, regelmessige groper som vi oftest finner i forbindelse med hellerisinger fra bronsealderen, samt en runeinnskrift.

I meddeleser fra 1800-tallet oppgis at det er 10 runetegn på steinen, men i dag kan vi kun lese 5 runetegn av yngre type, og konvertert til latinske bokstaver står det þossæ.

Ordet lar seg ikke lett oversette, men minner påfallende på førsteleddet, Påsså-, i navnet på haugen som bautaen står på, nemlig Påssåhaugen. Alderen på runene er forholdsvis unge, da innskriften bl.a. innholder dobbel s, og runeinnskriften er sannsynligvis påført steinen ved en senere anledning enn da den ble reist.

Det knytter seg et gammelt sagn om steinen på Påssåhaugen, og etter tradisjonen skal steinen snu seg når kirkeklokkene ringer. Dette er opphavet til navnet klokkesteinen.

Litteratur:
¤ Spor 2002-2: Klokkesteinen på Påssahaugen|⇗.

ⴲ

N 104, N 105, N 106, N 107 KNESTANG, HAUG KOMMUNE IV, BUSKERUD

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Funnstedet ligger oppe på den høyeste terrassen der den eldste bosetningen finnes og hvor veien mellom Ringerike og Hadeland alltid har gått. Bergarten er rødbrun sandstein fra Ringerike og er antakelig en gravhelle fra slutten av 1100-årene. Hellen har 4 innskrifter, N 104, N 105, N 106 og N 107, men en innskrift består kun av en þ-rune.

N 104 - KNESTANG I, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 105, N106 og N 107.
Innskriften lyder:

× þ--

???

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.|⇗

ⴲ

N 105 - KNESTANG II, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD

fuþo

fuþo[rk]

Det vil si at det kan være en Futhark innskrift.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.|⇗

ⴲ

N 106 - KNESTANG III, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD

þe(t) : h...

þat(?) h[efir](?)

Norsk: "det h(ar)..."

Engelsk: "that has(?)"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.|⇗

ⴲ

N 107 - KNESTANG IV, HAUG KOMMUNE IV, BUSKERUD

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N 105 og N106.
Det er mulig at den Balle som nevnes i innskriften, kan identifisereres med Ossur Balle som er nevnt ved år 1177 i Sverres saga.

Innskriften lyder:

Knetang-hellen IV

sim(e)on : risti : _runar þa : æs : þeir : foru : bali (:) ouk : kolbiorn : m naþ : þorbini : s(e)nd(i)(:)man(i)

Simeon risti rúnar, þá er þeir fóru, Balli ok Kolbjôrn. Mun náð Þorbirni sendimanni.

Norsk: "Simon ristet runer da de fór, Balle og Kolbjørn. De har nok nådd (innhentet, truffet) Torbjørn sendemann."

Engelsk: "Simeon carved runes when Balli and Kolbjôrn travelled (out). (They) should have reached Þorbjôrn the Messenger."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.|⇗

ⴲ

N A2 - LEIULSTAD, GNR. 15, VEGÅRSHEI KOMMUNE, AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyremse.

-krcbna krctina krcæt þøsomorþkuekatþersm stamaria kua(a) se(r)þ(þ)(r)(k)(h)(i)na(u)---
--kuslukseuhneimaþiustomenmostkeskritutmmuttrotminhtmæltrþaeþsaihstamum-

... stamaria ...

... Sancta Maria ...

Norsk: "Kistus Kristus Kristus... Skt. Maria ..."

Engelsk: "Christ Christ Christ ... Sct. Mary ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ K. Jonas Nordby: Lønnruner. Kryptografi i runeinnskrifter fra_vikingtid og middelalder|⇗

ⴲ

N 141 - LUNDE, VESTFOLD

Foto: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spinnesnelle.

Innskriften lyder:

irk=e

????

Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 176.|⇗

ⴲ

N A194 - LUREKALVEN, LINDÅS, LYGRA KOMMUNE, HORDALAND

Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et blyblekk, amulett.
Innskriften er bl.a. en religiøs formel på lantin og kan være en påkaldelse av alver. Formelen er kjent fra både Norge, Sverige og Danmark.

Innskriften lyder:

-o=rdan * go=rdin * ingo=r---
-k(a)-
-() k---
-pa=rsin---ka=r(e)t=ro(s)s------
-(e)gents-sumote * in=lu---s-nka(k)e--

Norsk: (?)... ... ... ... Gordan, gordin, ingordan.(?)

English: (?)"... ... ... ... Gordan, gordin, ingordan."(?)

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Blog av Lisbeth Imer om Blyamulet Fra Bregninge Kirke|⇗
¤ Blyamulett fra Ærø med inskriften "gordin, ingordan"|⇗.
¤ Michael Gilleland: Gordan, Ingordin, and Ingordan|⇗.
¤ Gordin tordan ingordan: Medeltida besvärjelser från Fosie|⇗.
¤ Ida-Desiree Steen: Rituelle deponeringer i middelalder Norge. En undersøkelse av blyamuletters kontekst og inskripsjon.|⇗

ⴲ

N A29 - MELLOM-KRAVIK, NORE KOMMUNE, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sengekarm.

Innskriften lyder:

kþur

???

Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.

ⴲ

N 302 - MORKEN, MANGER KOMMUNE, HORDALAND

Tegning: Frantz Wolf (1810). Public Domain.

Tegning: Chtristie (1837). Public Domain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Runestenen gikk tapt i 1840-årene.

Innskriften lyder:

[ba=l ræist runa=r þesar um þrilri/þrilrk]

Páll reist rúnar þessar um Þrining.

Norsk: "Pål ristet disse runer ved Trinitatstid". Trinitatstid er Trefoldighetshelgen.

Engelsk: "Páll carved these runes at (the time of the) Trinity(?)"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 74.|⇗

ⴲ

N 597 - MYKLEBOSTAD, VISTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Foto: Aslaug Roset, Romsdaalmuseet, Molde. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kornbøre (*kornbyroa ) som sto i stabburet på (Nedre) Myklebostad, gård-nr. 40 i Vistdal.

Innskriften lyder:

Foto: Aslaug Roset. CC-BY-SA 4.0

þo
o=l=a=f

... Ólaf

Norsk: "... Olaf".

Engelsk: "Olaf"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 212.|⇗

ⴲ

N 511 - MYR, SKATVAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og var ristet på fast fjell. Innskriften er tatt ut av berget og oppbevares på NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim (nr. T570).

Innskriften lyder:

...-up(l)iotr æist runa=r þesar

Ulfljótr [r]eist rúnar þessar.

Norsk: "Ulflot skrev disse runer".

Engelsk: "... Ulfljótr carved these runes"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 72.|⇗
¤ Tegning av runestenen. Tegning: K. Rygh. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 534 - MÆRE KIRKE, MÆRE KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en hårnål av ben som ble funnet under koret. Oppbevares på NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim (T2336).

Innskriften lyder:

(k)iæte guþ þes er k o=(l)ma=þa

Gæti Guð þess er [e]k olmaða.

Norsk: "Gud bevare ham som jeg hisset opp (gjorde olm)".

Engelsk: "May God protect him whom I enraged."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 110.|⇗
¤ Bilde av hårnålen med runeinnskrift. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 221 - ORRESTAD, HELLELAND KOMMUNE, ROGALAND

Foto: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er ristet på en runesten fra Orestad gård i Helleland. Innskriften er datert til ca år 1200. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4057). Orrestad-steinen har antakelig opprinnelig stått på en liten steinhaug, før den ble flyttet til gårdstunet, hvorfra den senere ble flyttet inn i fjøset og brukt som en del av fjøsgulvet i 25 - 30 år. I 1867 kom den til Universitetets oldsaksamling i Oslo. Deler av innskriften er usikker, mrn det virker som ingen ting av runeteksten er gått tapt.

Innskriften lyder:

Orrestad-steinen

l(i)k(i) (m)unu l(i)fa (:) hn(t)a

Lengi munu lífa hegna(?).

Norsk: "Lenge skal (de) leve / (stående)".

Engelsk: "Long may (they) live, defend!(?)".

Siste del av runeteksten, hnta (eller hnda), er usikker, men det kan bety *hegnda - en sideform til hegna, dvs. "hegne, omgjerde, skjerme, sikre". Steinen kan da være en merkestein som har til oppgave å hegna verdifullt land mot uberettiget inntrengen eller krenkelse.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.|⇗
¤ Bilde av runestenen. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N A123 - OSEN, GAULAR KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et blykors.

Innskriften lyder:

+ a*g*la * pater
n oster * ki es in celis sanctificet=u=r
nomen t=uum * aduenia tþ
regnum t=u um (f)-(þ)
uoluntas t=u -(k)ut=þ in clo æþ
... -(r)ra * siþ supe r nos * ab omn ni
ma=lo am men
(a)=(l)(f)a * aiþonai *+
a bracalara * + abraca * + a=braca * + a=bra *
pah * no bis * (a)(b) om ni
malo am men

Latin: Agla. Pater noster, qui es in c�lis. Sanctificetur nomen tuum. Adveniat regnum tuum. Fiat voluntas tu[a] [s]icut in c�lo, et [in ter]ra. Sit super nos! Ab omni malo, amen. Alpha(?), Adonai. Abraca lara, abraca , abraca , abra. Pax nobis! Ab omni malo, amen.

Norsk: "Agla (=Du er sterk i æva, Herre!). Fader vår, som er i himmelen. Helliget bli ditt navn. La ditt rike komme. Skje din vilje som i himmelen og på jorden. La det være over oss! Fra alt ondt, amen. Alfa, Adonai. Abraca lara, abraca, abraca, abraca Fred til oss! Fra alt ondt, amen."

English: "Agla (=Thou art strong in eternity, Lord). Our Father who art in Heaven, Hallowed be thy Name. Let Thy Kingdom come. Let Thy Will be done, on earth as it is in heaven. This (the cross) be over us. From all evil, amen. Alpha(?), Lord. Abracalara, abraca, abraca, abra. Peace for us! From all evil, amen."

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre! / Thou art strong in eternity, Lord

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.

ⴲ

OSLO

ⴲ

N 179 - RAULAND, RAULAND KOMMUNE, TELEMARK

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0 (Beslaget delt i tre deler.)

Innskriften er datert til 1300-tallet og er og er ristet på et jernbeslag på en dør. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9897).

Innskriften lyder:

runeinnskrift

hake ÷ beanar÷sun ÷ a mik ÷ suæn ÷ os-(u)-dar÷sun ÷ slo ÷ mik ÷ osofar ÷ ræs÷t ÷ mik ÷ auk ÷ læiste ÷ oþesndhen ÷ nesta ÷ eptir ÷ olafs÷foku ÷ a seta ÷ are ÷ rikes ÷ f(o)s ÷ firþulhs ÷ hæra ÷ mahnusar ÷ norihs ÷ konohs

Haki Bjarnarsonr á mik. Sveinn Ásmundarsonr sló mik. Ásulfr reist mik ok læsti óðinsdaginn næsta eptir Ólafsvôku á sétta ári ríkis várs virðulegs herra Magnúsar, Noregs konungs.

Norsk: "Hake Bjørnson eier meg. Svein Åsmundson smidde meg. Åslov ristet meg, og låste, neste onsdag etter Olavsmesse i det sjette år av vår verdige herre Magnus, Norges konges, regjering" (dvs 31. juli 1325).

Engelsk: "Haki Bjôrn's son owns me, Sveinn Ásmundr's son hammered me, Ásulfr carved and read me on the first Wednesday after Ólafr's-vigil in the sixth year of the reign of our worthy Sire Magnús, King of Norway."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 337.|⇗
¤ Bilde av døren med jernbeslag. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N 130 - RAULAND, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1175-1350 og er en treinnskrift. På Søndre Rau1and i Uvda1 i Numedal, sto det stue med denne runeinnskrift på stokken over den rikt dekorerte døren. Stuen ble kjøpt av Norsk folkemuseum på Bygdø i 1895 og flyttet dit.

Innskriften lyder:

[÷] þ(o)r(g)autr : fifil : m(i)k : g(e)rþ(e)

Þorgautr Fífill mik gerði.

Norsk: "Torgaut Fivil gjorde meg."

Engelsk: "Þorgautr Dandelion made me."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 147.|⇗
¤ Bilde av innskriften. Foto: Ogneslav. © |⇗.

ⴲ

N 189 - RIKE, VALLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

På Rike-skjoldet, som er et såkalt bóndaskildir, er det ristet en runetekst på skjoldbuen. Innskriften er datert til ca år 1200 og ristet på en skoldbulen. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 954).

Innskriften lyder:

kun=nar girþi mik hlhi a mik

Gunnarr gerði mik. Helgi á mik.

Norsk: "Gunnar gjorde meg. Helge eier meg."

Engelsk: "Gunnarr made me. Helgi owns me."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 42.|⇗
¤ Bilde av skjoldet. Foto: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Bilde av skjoldbuen. Foto: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 55 - RUSTA, KVAM / SØDORP, OPPLAND

Tegning: Schøning (1775), Kulturhistorisk museum. Public Damain.

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Runestenen er tapt og kjennes bare fra Schønings tegning og beskrivelse.

Innskriften lyder:

[× kuneitr : eit : marki]

Gunnsitr(?) setti merki.

Norsk: "Gunnsitr satte merke".

Engelsk: "Gunnsitr(?) placed the landmark"

eller

[× kunstin : siti : marki]

Gunnsteinn setti merki.

Norsk: "Gunnstein satte merke".

Engelsk: "Gunnsteinn placed the landmark"

eller

[× kunhitr : let : mærkia]

Gunnhildr lét merkja.

Norsk: "Gunnhild lot merke".

Engelsk: "Gunnhildr had ... marked"

Alle forslagene til tydning av innskriften handler om at NN skrev runer på stenen.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 109.|⇗

ⴲ

N 178 - RØINDAL, ØIFJELDS KOMMUNE, TELEMARK

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0 (Dørbeslaget er gjengitt i to deler)

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et jernbeslag til en dør. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5444).

Innskriften lyder:

ane þostæisun (k)æirþi mik : en halæikr kæutasun a mik
hæilum hotom kere han soa : þeta oar : ristit koal suta nar koalt

Arni Þorsteinssonr gerði mik, en Háleikr Gautasonr á mik. Heilum hôndum geri hann svá. Þetta var ristit ... sunnudag nær kveldi.

Norsk: "Arne Torsteinsson gjorde meg, men Håleik Gautason eier meg. Det være med lykkehånd han (dvs Arne) gjør det. Dette ble ristet søndag henimot kveld".

Engelsk: Árni Þorsteinn's son made me and Háleikr Gautr's son owns me. Thus he did with healthy hands. This was carved ... Sunday towards evening."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.|⇗

ⴲ

N 451 - RØMMEN, JØSSUND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til midten av 1100-tallet og er og er ristet på en hvalrosstann. Oppbevares på NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim (T2383).

Innskriften lyder:

Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

kætil a

Ketill á.

Norsk: "Ketil eier".

Engelsk: "Ketill owns."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 10.|⇗

ⴲ

N A362 - SANDE, SKILJABERGET, SOLA KOMMUNE, ROGALAND

Foto: Arkeologisk museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er på et blykors, som er datert til mellom sist på 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet, og er skrevt på latin. Innskriften er nesten identisk med N 248.

Innskriften lyder:

+ esse krusem tomi
ni : fugite pa=rtes
at=uerse uisit le(o)
te t=ribu iuta -----... ----...
kua(t)=uo=r gra=na in pen
talum in--...
fo(n)te t=utit :
aaron : iesus +
-(o)hannes
ma=rkus
maþeus
lukas
-a=gla al
pha et
o + - :

Ecce crucem Domini, fugite partes adversæ. Vicit leo de tribu Juda, [radix David]. Quatuor grammis in petalon ... fronte tulit Aaron, Jesus. [J]ohannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha et O[mega] ...

Norsk: "Se Herrens kors – flykt, fiendlige makter! Seiret har løven av Juda stamme, [Davids rotskudd]. Fire bokstaver på panneplaten, som Aron bar på sin panne. Jesus. Johannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha og Omega ... "

Engelsk: "Behold the cross of the Lord; flee, you hostile powers. The lion of the tribe of Juda, the root of David, has conquered. Four letters on the forehead-plate that Aaron bore on his forehead, Jesus. John, Mark, Matthew, Luke. Agla. Alpha and Omega ... "

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre! / Thou art strong in eternity, Lord

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 6. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2001, side 13-16|⇗
¤ Bilder fra unimus|⇗
¤ Museumsnummer: S11857

ⴲ

N A331 - SELJE, STAD, NORDFJORD, SOGN OG FJORDANE

Foto: Angela Weigand, Universitetsmuseet i Bergen. CC-BY-SA 4.0

En avklipt runemynt funnet på øya Selje i Sogn og Fjordane er preget i Olav Kyrres regjeringstid (1067 - 93). Det finnes omlag 360 nesten lignende eksemplarer av mynten. Øya knyttes til kristningen av Norge, bl.a. gjennom St. Sunniva og Seljemennene som led martyrdøden der. Her er ruiner etter et klosteranlegg, og den avklipte mynten ble funnet i et mektig terasseanlegg i det eldste og den øverste delen av steinterassen.
Funnet bekrefter helgenanlegget på Selje til slutten av 1000-tallet.

Innskriften lyder:

Runemynt fra Selje

...r : a : mot ...

[Gunna]rr á mót [þessa]

Norsk: "Gunnar eier dette stemplet"

Engelsk: "Gunnarr owns [this] stamp"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 8. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1993, side 22|⇗

ⴲ

N A335 - SELJE KLOSTER, NORDFJORD KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en gravhelle.

Innskriften lyder:

...(r) þessom : ...

... þessum ...

Norsk: "... disse ..."

English: "... these ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 9. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1994, side 22|⇗
¤ Koordinater: (62.0511 ; 5.2969)

ⴲ

N A343 - SKIEN, SKIEN KOMMUNE, TELEMARK

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekloss.

Innskriften lyder:

kþ

???

Innskriften er ikke tolket, men kan være en håndtverkersignatur, eller et buemerke.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 11. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1996, side 15|⇗
¤ Oldsaksamlingen (C 35300/2683)

ⴲ

N 160 - SKEISTEINEN, MOLANDSMOEN, FYRESDAL, TELEMARK

Foto: www.arild-hauge.com. ©

Skeisteinene er kjent som 4 oppreiste steiner dannet en firkant, den ene med en runeinnskrift og de andre uten, på veien ca. 2 km. nordetter fra Moland kirke. De har stått der ved veien, og stedet har i uminnelige har tider vært bygdens gamle skeid, på en slett furumo som var skapt for hesteritt. I dag står kun runrstenen tilbake. Et skeid er en plass hvor man i eldre tider - fra hedensk tid - har holdt idrettsstevner med hestekamp (norr. hesta-at, dvs. to hester som slåss på liv og død) , kappritt med hester og annen idrett, men også i kristen tid jrf. bl.a. Johannes Skar (Gamalt or Setesdal IV, 1909, s. 204 ff.).

Steinen med runer har innskrifter på to sider (A-siden og B-siden) som lyder:

Skeisteinen

þorolr rit
saskal raþa ru(na)[r]
(e)r lr stirebes

þórolfr reit. Sá skal ráða rú(nar), er lér stigreips

Norsk: "Torolv skrev. Den skal råde (disse) runer, som låner (til en annen) stigbøyle".

Engelsk: "Þórulfr wrote. He shall interpret (the) runes ... Þórulfr Stórulfssonr".

Innskriften lar seg ikke datere nøyaktigere enn til 1100- eller 1200 årene, men den er formet som en lovbestemmelse, for det er det gamle rettsspråket som skinner i gjenno - sá skal (...) er (..).
Innskriften handler altså om forbud og straff og forbudet er rettet mot, som det står i innskriften mot å låne stigbøyle til andre, og straffen var "å råde (disse) runer".

Tolkningen av teksten kan sees i sammenheng med et straffe- og torturredskap som i Norge kalles tremerr, i Sverige trämärr og i Danmark træhest eller træmær. Dette "ridedyret" var oftest en smal treplanke som folk ble satt på - på skrevs over som en rir en hest - og med "vektlodd" bundet til begge beina for å øke ubehagelighetene ved å ri på tremerra.

Innskriften kan inneholde en nedarvet lov på dette skeidet om forbud og straff mot den som "låner stigbøyle", dvs. forsøker å lette presset i fra "vektloddene" som er hengt på beina - for å hjelpe den straffede, som i dette tilfelle kan å jukset på skeidet, og straffen for den som hjelper er "å råde runer", dvs. å lese opp loven. Skeisteinen kan ha hatt en funksjon som en tremerr.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 229.|⇗
¤ Bilde av runestenen. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗.
¤ Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 416f (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)
¤ Informasjonstavle på stedet. Foto: www.arild-hauge.com. © |⇗
¤ Fornminner i Telemark, side 12-14|⇗.

ⴲ

RØYKJENESSTEINEN, VIK, FYRESDAL, TELEMARK

Foto: www.arild-hauge.com. ©

Røykjenessteinen står på et mulig gammelt kirkested på Vik i Fyresdal kommune. Flere skriftlige kilder fra 1800 og 1900-tallet nevner en kirke på Røykjenes under det bratte Vikfjellet på vestsiden av Fyresvatn. På det flate området her mente en å kunne påvise tomten etter kirken, og fremdeles stod ein høy stein som en meinte hadde en runeinnskrift.

Denne steinen har en et foto av fra 1910, og den står fremdeles på sin plass. Den evenetuelle runeteksten er ikke synlige i dag, og vi vet heller ikke hvordan runeteksten lød, derfor kan det være snak om at dette er en bautasten uden runer.

English: On the western shores of Fyresvatn (Lake Fyresdal), to the southwest of Moland, one finds the villages of Fardal, Breivik. Here one finds an old and interesting stone called Røykjenessteinen. In 2005, one also found some arrowheads in this area that are believed to be 4000–4500 years old. Farther along the country road we find Birtedalen, a popular place for people who set up mountain cabins. The runic text is not visible today, and we do not know what the runic text was saying, therefore this stone can be a monolith without runes.

Litteratur:
¤ Bilde av Røykjenessteinen. Foto: www.arild-hauge. © |⇗.
¤ Bilde av Røykjenessteinen. Foto: www.arild-hauge. © |⇗.
¤ Bilde av Røykjenessteinens informasjonstavle. Foto: www.arild-hauge. © |⇗.
¤ PDF: Fornminner i Telemark|⇗.
¤ Fyresdal: no.wikipedia|⇗.
¤ Røykjenessteinen: lokalhistoriewiki.no|⇗.
¤ Fyresdal: en.wikipedia|⇗.

ⴲ

N 457 - SKÅLVOLL, SØR-TRØNDELAG

Tegning: Klüwer (1821), Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0. Public Domain.

Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3632). Den opprinnelig plassering kan ha vært Grinni kirke. Innskriften som inneholder både latinske bokstaver (skrevet her med store bokstaver) og runer.

Innskriften lyder:

+ {HER ÷ HVILIR * BRYNILDR ÷ ENDRIDA ÷ (D) P(R)EST ÷ EN ...[RI]DI PRET : GEIRALDA:SUN : BAS ÷ FA}þer ÷ henær ger...
--- : h--(r) (*) (e)r
(m)ik : ser : sY-ggi
fi(r)ir * hen(æ)- (:) --

{Hér hvílir Brynhildr Eindriða d[óttir] prests, en [Eind]riði prestr Geiraldasonr "BAS", fa}ðir hennar ger[ði mik.] Hverr, er mik sér, syngi fyrir hennar [sál].

Norsk: "Her hviler Brynhild, datter til Eindride prest. Og Eindrinde prest , sønn til Geiralde båt, faren hennes, gjorde meg (stenen). Hver den som ser meg, han synge (Patera Noster) for hennes sjel".

Engelsk: "Here rests Brynhildr, Eindriði the priest's daughter, and Eindriði the priest, Geiraldi 's son, her father, made me. Whoever sees me, sing for her [soul]!"

Litteratur:
¤ Bilde av likstenen. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 18.|⇗

ⴲ

N 159 - SNARTELAND, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et dørbeslag av jern. Innskriften er på det nederste av to beslag på døren. Døren har sittet som indre dør i et stabur.

Innskriften lyder:

a-r--s ÷ ræse runar þesar um| |meærþi ÷ þeta it fysta purþari(a)n ÷ muþ --

Andrés(?) reist rúnar þessar ok gerði þetta it fyrsta hurðarjarn. Guð(?)/Guði(?) ...

Norsk: "Andre(a) ristet disse runer og gjorde dette det første dørjern. Gud..."

Engelsk: "Andrés(?) carved these runes and made this, the first door-hinge. God (be praised?) �"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 224.|⇗
¤ Kalkering av runeinnskriften. Kalkering: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Tegning av hele beslaget. Tegning: Meyer, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Bilde av døren med beslag. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N A18 - STAVANGER

Foto: Cora Oschmann, Arkeologisk museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam av ben/horn. Byfunn fra Skagen 3, Stavanger.

Innskriften lyder:

fuþorkhniastblm --(æ)istþ(n)iobuþ(t)(æ)
itubþæaya=nana(e)=(y)iasaiastaþn

fuþorkhniastblm ... ...

Dvs. en fuþork innskrift, pluss en tekst som ikke er tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Tegning av kammem. Tegning: Arkeologisk museum, Stavanger. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N 91 - STEIN GÅRD, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD

Foto: Sverre Marstrander, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten.

Innskriften lyder:

[barþir hæ--...
kirikþni-kr]

Bárðr He[lgasonr] ... ...

Norsk: mannsnavnet "Bård He(lgasøn) ..."

Engelsk: "Bárðr Helgi's son ... "

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 193.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 2.|⇗
¤ Tegning av stenen. Tegning: Sverre Marstrander, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

STORHEDDER I - XVIII, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Storheddder ligger i Setesdal under Storhedderfjell ved nordenden av Langevatn, og området omkring har i uminnelige tider været besøkt av folk som drev jakt og fiske. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes store billed- og innskriftsfelt under Skutesteinen. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket.

N 190 - STORHEDDER I, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Tegning: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet med lønnruner på en berghylle. Ristet av Hreiðarr som har signert N 191(?)

Innskriften er skrevet med lønnrunor og er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 48.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 191 - STORHEDDER II, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Kalkering: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

ra raist

Hreiðarr(?) reist.

Norsk: "Reidar(?) risset."

Engelsk: "Hreiðarr(?) carved. "

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 50.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 192 - STORHEDDER III, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en berghylle. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?).

Innskriften lyder:

Storhedder-runeinnskrft III

ek uilta kusa may þ(a) er fahst er i= =þ=haiminum

Ek vilda kjósa mey, þá er fegrst er í Þursheiminum(?).

Norsk: "Jeg vil (gjerne) velge den mø som er fagrest i verden".

Engelsk: "I wanted to choose the maid who is the fairest in the home of the giants(?). "

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 51.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 193 - STORHEDDER IV, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

k(u)na=(r) h...

Gunnarr ...

Norsk: "Gunnar ..."

Engelsk: "Gunnar ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 194 - STORHEDDER V, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

kuni

Gunni

Norsk: "Gunni". (Mannsnavn)

Engelsk: "Gunni". (Male name)

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 195 - STORHEDDER VI, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

Þér er hvíld hôrð.

Norsk: "For deg er hvile(n) hård".

Engelsk: "Rest is hard for you."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 62.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 196 - STORHEDDER VII, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

--r----------(r)---------h--

???

Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 197 - STORHEDDER VIII, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

--þ------e---(m)...

???
Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 198 - STORHEDDER IX, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

uifil bo hir

Vifill bjó hér.

Norsk: "Vivil bodde her".

Engelsk: "Vifill lived here."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 199 - STORHEDDER X, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

ai-----

???

Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 64.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 200 - STORHEDDER XI, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

s þ

S[almundr](?) Þ[orgeirssonr](?)

Norsk: "Salmund Torgeirs sønn".

Engelsk: "Salmundr(?) Þorgeirr's(?) son"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 201 - STORHEDDER XII, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1100-tallet(?) og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþork hnias tblm øæ hi

fuþork hnias tblm øæ ...

Første del inneholder en hel fuþork.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 202 - STORHEDDER XIII, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþork hnias tbm-

fuþork hnias tbm

Innskriften er en hel fuþork.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 203 - STORHEDDER XIV, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþork hnias tblm æø

fuþork hnias tblm æø

Innskriften er en hel fuþork plus en æ-rune og en ø-rune.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 204 - STORHEDDER XV, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþor

fuþor[k]

Innskriften er en fuþork-innskrift.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 205 - STORHEDDER XVI, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþ

fuð

Norsk: Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Engelsk: "fuþork" or "vagina"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 206 - STORHEDDER XVII, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

-...or-...

Deler av en futhark-innskrift?

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N 207 - STORHEDDER XVIII, BYKLE KOMMUNE, AGDER

Foto: Aslak Liestøl, Fra Viking 1947. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.

Innskriften lyder:

fuþ(o)rk hn

"fuþork hn[ias]"

En futhark innskrift.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.|⇗
¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)
¤ Viking 1947, side 141: Storhedder. Anders Hagen og Aslak Liestøl|⇗

ⴲ

N A56 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kniv av ben.

Innskriften lyder:

aa

???

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.

ⴲ

N A57 - SUMTANGEN, EIDSFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en benkniv.

Innskriften lyder:

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

amundi a mik

Ámundi á mik.

Norsk: "Amund eier meg".

English: "Amund owns me."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.

ⴲ

N A61 - SUMTANGEN, EIDSFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

guþ er als

Guð er alls.

Norsk: "Gud er alt"

English: "God is all (powerful)."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.

ⴲ

N A305 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

Innskriften lyder:

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

as-akr

Áslakr

Norsk: "Aslak".

English: "Aslak"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 8|⇗

ⴲ

N A306 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stykke tilgjort ben.

Innskriften lyder:

ottar a

klokær m=(a)=(þ)=r

Óttarr á. klókr maðr.

Norsk: "Ottar eier. Klok mann"

English: "Ottar owns. Clever man."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 4. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1989, side 8|⇗

ⴲ

ⴲ

N 433 - SÆTRE, VARTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spinnehjul av klebersten. Oppbevares på Sunnmøre museum.

Innskriften lyder:

ura=n---ais

eller

ury---ais

???...

Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 250.|⇗

ⴲ

N 95 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD

Foto: Ringerikes Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten.

Innskriften lyder:

her huilir guþo=rmr slæikir : litlagahndahadahr e=r a=rtiþ ha=ns

Hér hvílir Guðormr/Guðþormr Sleikir. Litla-gangdagadagr er ártíð hans.

Norsk: "Her hviler Guttorm "Sleikir". Lille gangdagedag (25. april) er hans årtidsdag (dvs. dødsdag)."

Engelsk: "Here rests Guðormr/Guðþormr the Licker. The Minor Rogation day is his anniversary-of-death."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 7.|⇗
¤ Bilde av gravstenen. Foto: Ringerikes Museum. CC-BY-SA 4.0.|⇗

ⴲ

N 552 - TORKELSBY, VÅLER KOMMUNE, HEDMARK.

Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en amulett av bly. Amuletten er en nærmest rektangulær blyplate med runeliknende tegn i 4 linjer på den ene og 3 linjer på den andre siden. Blyplaten har en lengden på 5 cm, og største bredde er 3,8 cm. Innskriften er ikke tolket. Kanskje en nonsensinskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (C29696).

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 161.|⇗
¤ Bilde av begge sider av amuletten. Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N 13 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rullsten av grå granit. Stenen har tidligere stått på Holm.

Innskriften lyder:

aslacar : gerþe= =mik : runar : ek * rist : au=k * raþ:na : sta*ue : uer *
sici

Áslakr gerði mik. Rúnar ek ríst ok ráðna stafi. ... ...

Norsk: "Aslak gjorde meg. Runer jeg rister og 'rådede'(tolket) staver."

Der er uvist hvordan uer og sici skal tolkes.

Engelsk: "Áslakr made me. Runes I carve and interpreted (interpretable?) staves ... ..."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 31.|⇗
¤ Bilde av stenen. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N 14 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rullsten av grå granit. Innskriften er ristet i korsform.

Innskriften lyder:

+ nikulas at=lasu=n
ke=rþe ru=na=r
a mrkom hal

Níkolás Atlasonr gerði rúnar á môrgum hall.

Norsk: "Nikolas Atlason gjorde runer på mangen sten."

Engelsk: "Nikulás Atli's son made runes on many rock-slabs."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 35.|⇗
¤ Bilde av stenen. Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N A15 - TRONDENES PRESTEGÅRD, TRONDENES, HARSTAD, TROMS

Foto: Trondenes Middelaldergård / Sør-Troms Museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runepinne. Fundet i et 1300-talls lag.

Innskriften lyder:

fuþo=rkhnias(t)bmly

fuþorkhniastbmly.

Dvs. en fuþork innskrift.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av runepinnen. Foto: Trondenes Middelaldergård / Sør-Troms Museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

TRONDHEIM
Byruner fra Trondheim finnes på egen side.

ⴲ

N 153 - TVEITO, HOVIN KOMMUNE, TELEMARK

Foto: Norsk Folkemueum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er på Tveito-loftet som oppbevares på Norsk Folkemuseum, Bygdøy. Innskriften er så utydelig at den må regnes som tapt.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 204.|⇗

ⴲ

TØNSBERG
Byruner fra Tønsberg finnes på egen side.

ⴲ

N 53 - ULSTAD, LOM KOMMUNE, OPPLAND

Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate. Oppbevares på Oldsksamlingen (nr. 5330).

Innskriften lyder:

runeinnskrift

+ patær nostær kui æs inn celiss : s
a=nktificetur nomen tu=um a=þueniaþ r
ægnum t=uum fia=þ uoluntas tua sikuþ
inn celo æþ inn tærra panæm nosst=rum kotid
ia=num da= =nobis odie æþ dimitte no=bis debita= =nost
ra sikuþ æþ nos dimittimuss debito=ribus noss
t=riss æþ ne nos inndukass inn tæmtacio=næm sæþ li
bera= =nos a malo amen + iohannæss maþ
uss ma=þþeus markuss lu=k=ass

Pater noster qui es in c�lis sanctificetur nomen tuum adveniat regnum tuum fiat voluntas tua sikut inn c�lo et in terra panem nostrum cotidianum da nobis odie et dimitte nobis debita nostra sicut et nos dimittimus debitoribus nostris et ne nos inducas in temtationem set libera nos a malo, amen. Johannes, Matteus, Matteus, Markus, Lukas.

Norsk: "Fader vår som er i himmelen, helliget være ditt navn, komme ditt rike, skje din vilje i himmelen og på jorden, gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, likesom vi tilgir våre skyldnere, og ikke lede oss inn i fristelse, og fri oss fra det onde, amen. Johannes, Matteus, Matteus, Markus, Lukas2

Engelsk: "Our Father who art in Heaven, hallowed be Thy name. Thy kingdom come, Thy will be done on Earth as it is in Heaven. Give us this day our daily bread and forgive us our trespasses, as we forgive those who trespass against us, and lead us not into temptation, but deliver us from evil, Amen. John, Matthew, Matthew, Mark, Luke."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 101.|⇗
¤ Bilde av innskriften. Foto: Ogneslav. ©|⇗.
¤ Bilder av blyplaten fra Unimusportalen|⇗.
¤ Fra Kultuehistorisk museums utstilling "kyss-meg"|⇗.

ⴲ

N 27 - ULVILDRUD, RINGSAKER KOMMUNE, HEDMARK

Foto: L. Smedstad, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bronsringamulett. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. C8724).

Innskriften lyder:

runeinnskrift

ha... mik : aue maria

... mik. Ave Maria.

Norsk: "(NN eier/laget)? meg. Ave Maria."

Engelsk: "... me. Hail Mary."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I.|⇗

ⴲ

N A34 - VEGA, NORDLAND

Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fiskesøkke av kleberstein (Museumsnr. T19171)

Innskriften lyder:

o=la=fr a mik

Ólafr á mik.

Norsk: "Olav eier meg".

English: "Olaf owns me. "

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av fiskesøkket. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N A285 - VESLE HJERKINN, OPPLAND

Foto: Kirsten Helgeland Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplateamulett.

Innskriften lyder:

???

Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 2. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1987, side 6|⇗

ⴲ

N 169 - VINDLAUS, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet i annen etasje i et loft på Vindlaus gård.

Innskriften lyder:

þesar runar ræist uistæin hæil ea en ræist øuk su=a ba sa in r(æ)þar

Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.

Norsk: "Disse runer ristet Vestein. Hell både den som risset, og likeså den som råder (runene)."

Engelsk: "Vésteinn carved these runes. Hail both he who carved, and he who interprets (the runes)."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 262.|⇗

ⴲ

N 452 - VÅGAN, HEMNE KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG

Foto: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1100-tallet og er ristet på et snellehjul av klebersten med en diameter på ca. 5,2 cm. Oppbevares på NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim (T1723).

Innskriften lyder:

snalt=r

snáldr

Norsk: "Snellehjul".

Engelsk: "spindle-whorl"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 11.|⇗

ⴲ

ⴲ

N 519 - YSTINES I, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Kalkering: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

På Ystines er det en fjellvegg med 6 kjente runeinnskrifter, men alle er ikke fullstendige. Denne innskriften er datert til år 750-1100.

Innskriften lyder:

runer

... [biaurn(u)]... × ristu × ru(n)(a)r : þisar
... [rutsm](a)urkum : uisa : birt (a)t

... Bjôrnu[lfr] ristu rúnar þessar. ... Ruðsmôrkum / Ruðsmôrkum vísa bert at.

Dette kan være i norrønt ..] Björnulfr ristu rúnar þessar [..] Ruðs morkum vísa bert at.

Norsk: "..] Bjørnulf ristet disse runer [..] Rudsm...viser (de) tydelig til", men verbet "risse" - ristu - er her skrevet i flertallsform, altså må det være flere som har vært sammen om runeinnskriften.
Og hva betyr Ruðsmorkum? Det kan kanskje siktes til en rydning i skogen. Mest sannsynlig er runeinnskriften, eller rettere sagt bergveggen runeinnskriften er skrevet på, et endi- eller endamerki - et grenseskjell.
Det kan altså være snakk om et sjónhending, øyemerke, altså i dette tilfelle luftlinjen mellom to øyemerker som setter en grense mellom to eiendommer. Dette underbygges også av flertallsformen av å risse, slik at det kan ha stått "NN og Bjørnulf ristet ... osv.".

Engelsk: "... (they) show clearly (the way) to Ruðsmark/the (border)markers of the clearings. ... (and) Bjôrnulfr carved these runes."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 90.|⇗
¤ Magnus Källström, Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43: Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007, side 419f.
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)

ⴲ

N 520 - YSTINES II, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

På Ystines er det en fjellvegg med 6 kjente runeinnskrifter, men alle er ikke fullstendige. Denne innskriften er datert til vikingtiden og kan eventuelt være begynnelsen på N 519.

Innskriften lyder:

[(b)irkr (a)u- ---r]

Bergr o[k þei]r

Ser man denne runeteksten som begynnelsen på N519 får man Bergr ok þeir Bjornulfr ristu rúnar þessar

Norsk: "Berg og Bjørnulf ristet disse runer".

Engelsk: "Bergr and (Bjôrnulfr carved these runes.)"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 93.|⇗
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)

ⴲ

N 521 - YSTINES III, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Kalkering: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

På Ystines er det en fjellvegg med 6 kjente runeinnskrifter, men alle er ikke fullstendige. DEnne innskriften er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

runer

[u](n)di[r a=us](t)(a)-(u)-(r)(þ)re o=rf er gul g-(y)-- niu a=lna --þr

Undir austanveðri horf er gull geymt níu alna niðr.

Norsk: "Under (det) østre hjørnet er gull gjemt ni alen ned".

Engelsk: "Gold is hidden nine ells below under the eastern corner."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 94.|⇗
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)

ⴲ

N 522 - YSTINES IV, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

...ohr

Innskriften kan bare tolkes ved hjelp av gjetninger.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.|⇗
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)

ⴲ

N 523 - YSTINES V, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

--------- --is(t)= =ru(n)(a)r

... [re]ist rúnar.

Norsk: "... skrev runer.

Engelsk: "... carved runes."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.|⇗
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)

ⴲ

N 524 - YSTINES VI, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

På Ystines er det en fjellvegg med 6 kjente runeinnskrifter, men alle er ikke fullstendige. Denne innskriften er venstrevendt er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

runer

her er f=e fo=lget untir st-ni þess(u)m

Hér er fé folgit undir steini þessum.

Norsk: "Her er gods skjult under denne sten".

Engelsk: "Wealth is concealed here under these stones."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.|⇗
¤ Kulturminnesøk på lokalitet|⇗.
¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)

ⴲ

N A54 - ØRTEREN, HOL, BUSKERUD

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et benstykke

Innskriften lyder:

f(u)

???

Innskriften er ikke tolket, men den kan være ment som en futhork.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Inv.nr B1.30626

ⴲ

N 79 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND

Foto: Ogneslav. ©

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3976).

+ her ÷ huilir ÷ þo=ra (÷) moder ÷ eirih ÷ prest ÷ pater (÷) noster ÷

Hér hvílir Þóra, móðir Eiríks prests. Pater noster.

Norsk: "Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster."

Engelsk: "Here rests Þóra, mother of Eiríkr the priest. Our Father"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 222.|⇗
¤ Bilde av runestenen. Foto: Ogneslav. ©|⇗.
¤ Tegning av runestenen. Tegning: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗.

ⴲ

N 539 - UKJENT STED, NORDLAND

Kalkering: Aslak Liestøl, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et snellehjul av klebersten. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

Innskriften lyder:

abcþ(e)fghik(l)(m)(n)op(u)rstø(y)

"abcdefghiklmnopurstøy"

Dvs. det latinske alfabetets rekkefølge ristet med runer.

Engelsk: "abcdefghiklmnopurstøy"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 125.|⇗

ⴲ

N 545 - UKJENT STED

Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på en dokumentskrin av tre. Skrinet har på bunden to runeinnskrifter, N 545 er i bildet til venstre og N 546 er bildet til høyre. Oppbevares på Kunstindustrimuseet i Oslo (nr. 3618).
Innskriften lyder:

þo=la{K}r ÷ a mik

Þorla{k}r á mik.

Norsk: "Torlak eier meg".

Engelsk: "Thorlak owns me"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 149.|⇗

ⴲ

N 546 - UKJENT STED

Innskriften er datert til middelalderen og er og er ristet på en dokumentskrin av tre, samme som skrin som N 545. Oppbevares på Kunstindustrimuseet i Oslo (nr. 3618).
Innskriften lyder:

klkr

klukkari(?)

Norsk: "klokker".

Engelsk: "bell-ringer(?)"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 149.|⇗

ⴲ

N 547 - UKJENT STED

Tegning: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er datert til 1300-tallet og er ristet på et oblatjern (det såkalte Kong Olufs oblatjern). Det er kun en tegninger av oblatjernet som er bevart.

Innskriften lyder:

runeinnskrift

[abctefkhiklmnopqbstuhy-øæ ifæb ÷ grþe mik son ÷ þores ÷ sindras]

"abctefkhiklmnopqbstuhyøæ. Ívarr gerði mik, sonr Þóris Sindras[onar].

Norsk: "abctefkhiklmnopqbstuhyøæ. Ivar gjorde meg, Toris Sindrasson søn". Første del er et forsøk på å skrive det latinske alfabetets rekkefølge med runer.

Engelsk: "abctefkhiklmnopqbstuhyøæ. Ívarr made me, son of Þórir Sindri's son."

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Bilde av Kong Olufs oblatjerns runeside. Tegning: Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗
¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 150.|⇗

ⴲ

N A284 - UKJENT STED

Foto: Eirik IrgensLisens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0

En nordmann tok den med fra Norge til Amerika, da han utvandret. Innkjøpt fra USA av Oldsakssamlingen (C 36688). Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en amulett av bly.

Innskriften lyder:

÷ aaa * þ=þþ=þ=þþ=þ=þ=þ--aaaaaa :* a=gla ÷ mikael * ga=br iel
* rafael ÷ raguel ÷ omnæs a=ngeli æþ
a=r ka=ngeli ÷ pa=ntasero=n : gunla=(u)g ÷ p n a
a=ga i

... ... AGLA ('agla' = Du er sterk i æva, Herre!). Mikjáll, Gabriel, Rafael, Raguel. Omnes angeli et arkangeli pantaseron Gunnlaug p[ater] n[oster] a[men]. ... ...

Norsk: "... ... AGLA ('agla' = Du er sterk i æva, Herre!). Mikael, Gabriel, Rafael, Raguel. Alle engler og erkeengler vil prise Gunnlaug. Fader vår, amen ... ...."

English: "... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) Mikael, Gabriel, Rafael, Raguel. All the angels and archangels ... Gunnalug pater noster, amen. ...".

Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre! / Thou art strong in eternity, Lord

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Fra Kulturhistorisk museums utstilling "kyss-meg"|⇗
¤ Nytt om runer nr. 1. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1986, side 9|⇗
¤ Bilde av blyamuletten. Foto: Eirik IrgensLisens Johnsen, Kulturhistorisk museum. CC-BY-SA 4.0|⇗

ⴲ

N A351 - UKJENT STED, BYGLAND KOMMUNE, AGDER

Innskriften er datert til middelalderen og kjennes fra en 1800-tallstegning (AA 5330) av Morten Smith Dedekam.

Innskriften lyder:

[...aærta(þ)e + ...]

???

Innskriften er ikke tolket.

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 14. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 199, side 18|⇗

ⴲ

N A349 - UKJENT STED, NORGE

Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stenfragment. Oppbevares på Thaulow-samlingen, Drammens museum DT 3409.

Innskriften lyder:

...(þ)rius(t)ha=na=ld=rr(e)h-...
...iustha=na=l * t=(þ)r(æ)h(u)

� þrífsk(?) hann(?) aldregi(?) � � �

Norsk: ".... trives han aldrig ... ... .."

Engelsk: "� thrives(?) he() never(?) � �"

Litteratur:
¤ Samnordisk runtextdatabas, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet.|⇗.
¤ Nytt om runer nr. 14. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 1999, side 19f|⇗
¤ Nytt om runer nr. 15. Meldingsblad om runeforskning, Oslo 2000, side 19f|⇗

ⴲ

LILLESAND - AGDER

Foto:: Vetle Hjortland, NRK. CC-BY-SA 4.0

Innskriften er på en blyamulett fundet ved hjelp av metallsøker på et jorde i Lillesand, og er datert til middelalderen.

Litteratur:
Oppslag fra NRK|⇗

ⴲ

Les også om norske runeinnskrifter fra før vikingtiden, innskrifter med de eldre runer og med runer fra overgangsperioden mellom eldre og yngre runer.

Les også om norske innskrifter med de yngre runer fra vikingtid.

Les også om norske innskrifter med de yngre runer fra middelalder.

Les også om norske innskrifter med de yngre runer i kirker.

Les også om byrunene i Norge, runeinnskrifter som dukker opp fra ca 1200 e. Kr..

Les også om runeinnskrifter funnet i Oslo.

Les også om Vesterhavsøyenes runer.

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 20.3.2025