Maskesten - Billedsten fra Vikingtiden

Fra vikingtiden er det fundet flere såkalte maskesten. Dette er reiste sten, med eller uten runeinnskrift, med avbilding av en maske. Som presentasjonen under viser over de forskjellige maskesten som er funnet, har de vært reist som en minnesten i et større kultanlegg sammen med flere andre sten, eller som enkeltstående minnesten.

Det er kun funnet én maskesten som står alene uten runetekst (Sjellebrostenen) og den står i dag der den alltid har gjort, hvor man fra oldtiden av har krysset Alling Å. Plasseringen av denne stenen, og at den det ikke er noen forklarende runetekst på hvorfor den er reist, har fått mange til mene at maskestenen er reist for å beskytte veifarende mot "åmanden" / nøkken eller hva man skal kalle de onde krefter som finnes i elv.

Aarhusstenen (DR 66 - Aarhus 4), som kanskje er den mest kjente av de såkalte maskesten, er også funnet helt indtil en elv, nemlig Aarhus Å, men den har en runeinnskrift som forteller at den er en minnesten. Den ble funnet som grunnsten til en vandmølle, og derfor kan man ikke med sikkerhet si noe om dens opprinnelige plassering.

Det er funnet fem maskesten i Jylland i Danmark, hvis vi teller med Bjerringstenen som har rester av en maske på baksiden, alle fra Region Midtjylland. Det er også funnet fire maskesten i Skåne, det gamle danske vikingområde i nuværende Sverige, én i Västergötland og tre i Södermanland i Sverige. Med litt velvilje kan man også kalle, Maltstenen fra Jylland og to andre runesten i Södermanland i Sverige også for maskesten, men de er ikke av samme stiltype som de øverige maskesten.

Vi vet ikke hvilken funksjon maskene har hatt for de som lot dem hugge inn i sten, men det er enighet om at motivet betyr mere enn det kun å ha en pen dekorasjon på stenen. Flere hypoteser er lagt frem, bl.a. at masken er en frontprojeksjon av "Det store dyr", som man ser avbildet på flere Skånske rune- og billedstener, hvor stenens motivetkrets er "det store dyr", skipet og masken.

Det de fleste hypotesene har felles, er at motivet har hatt en ondt avvergende funksjon. Om motivet skulle skremme vekk "åmannen" eller annet skrøymt, eller skremme andre mennesker fra å skade minnesmerket eller gi en beskyttende virkning, skal jeg ikke si noe om, men heller la de forskjellige maskestenene i oversikten under tale for seg selv.

De typiske masker på maskestenene, er ikke kun funnet hugget inn i sten, men også på andre gjenstander, som for eksempel på Mammen-øksen, sverdhjaltet av elghorn fra Sigtuna, seletøyet til hest fra Sigtuna, sølvsmykket fra Gnezdovo nær Smolensk, på en åregaffel på Gokstadskipet og de to skrinene fra Cammin og Bamberg, hvor Bambergskrinet har opp til syv masker. (se eksempler under).

Vi kan med andre ord se at maskemotivet er brukt i en rekke anledninger, på alt fra runesten, våpen, seletøy, skip og amuletter til relikvieskrin.




DR 66 (MJy 77) - AARHUS 4, JYLLAND, REGION MIDTJYLLAND, DANMARK

DR 66 Aarhus 4 - Aarhusstenen

Innskriften på stenen lyder:

¤ kunulfR ¤ auk ¤ augutr ¤ auk ¤ aslakR ¤ auk ¤ rulfR ¤ risþu
¤ stin ¤ þansi ¤ eftiR × ful ¤ fela(k)a ¤ sin ¤
¤ iaR ¤ uarþ (¤) ...y-- × tuþr ¤
þo ¤ kunukaR ×
barþusk ¤

Gunnulfr ok Eygautr/Auðgautr ok Áslakr ok Hrólfr reistu stein þenna eptir Fúl, félaga sinn, er varð ... dauðr, þá konungar bôrðusk.

Norsk: "Gunnulfr og Eygautr/Auðgautr og Áslakr og Hrólfr reiste denne sten etter Fúl, sin partner, som døde mens konger kjempet."

English: "Gunnulfr and Eygautr/Auðgautr and Áslakr and Hrólfr raised this stone in memory of Fúl, their partner, who died when kings fought."

Innskriften er datert til vikingtid, etter-jelling, og er ristet på en sten av granit. Stenen blir kalt Maskestenen pga. den berømte (Aarhus)masken som er hugget inn i stenen sammen med runeinnskriften. Runesten står på Moesgård Museum, Aarhus.

Stenen ble funnet da et av møllehusene brant ned til grunnen i 1849 ved den Gamle Vandmølle i Aarhus (i dag Mølleparken) ved Aarhus Å. Stenen var i 1289 nedlagt som grunnsten i Erik Menveds Mølle. (Kilde: www.lundskov.dk). Etter at den ble funnet ble stenen reist i haven til Møllegården, i det som i dag er Mølleparken.

Aarhustenen er, som innskriften viser en minnesten, og det er ikke mulig å si noe om dens opprinnelige plassering, da den har vært flyttet og gjenbrukt som grunnsten i det nedbrente møllehuset.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av Aarhus IV runesten (Masken).
¤ Bilde av Aarhus IV runesten.
¤ Bilde av Aarhus IV runesten (Masken).
¤ Bertha Weis' akvarell av Aarhustenens plassering i Mølleparken ca 1860.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om runeinnskriften.





DR 62 - SJELLE, JYLLAND, REGION MIDTJYLLAND, DANMARK

DR 62 Sjellestenen, Sjelle

Innskriften lyder:

: fraystain : sati : stain : þ(e)nsi : uft :
(g)yrþ : lags:m(a)n : sin : bruþur : sig
ualta : ...
...a : t(u)e(g)ia : (a) :
(-)u(-)s : eþi :

Freystein setti stein þenna ept Gyrð, lagsmann sinn, bróður Sigvalda, ... ... Tveggja(?) á ... heiði / eiði.

Norsk: "Freystein satte denne sten etter Gyrð, sin følgesmand, bror til Sigvalda, ... ... Tveggja(?) på ... moen / eidet."

English: "Freysteinn placed this stone in memory of Gyrðr, his comrade, Sigvaldi's brother, ... ... Tveggi's(?) on ... the isthmus / heath."

Innskriften er datert til vikingtid, etter-Jelling, og er ristet på en sten av granit. Sjellestenen ble funnet i Sjelle kirkes gulv, men står nå i våpenhuset. Det er derfor vanskelig å si noe om Sjellestenens opprinnelig plassering.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tegning av Sjelle (Sjælle) runesten.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om runeinnskriften.





DR 81 (DK MJy 22) - SKJERN 2, JYLLAND, REGION MIDTJYLLAND, DANMARK

DR 81 - Skjern 2

Innskriften lyder:

soskiriþr : risþi : stin : finulfs : tutiR : at : uþinkaur : usbiarnaR : sun : þoh : tura : uk : hin : turutin:fasta :
siþi : sa : monr : is
: þusi : kubl : ub : biruti

Sasgerðr reisti stein, Finnulfs dóttir, at Óðinkár Ásbjarnar son, þann dýra ok hinn dróttinfasta. Síði sá maðr er þessi kuml of brjóti.

Norsk: "Sasgerd, Finulvs datter; reiste sten etter Odinkar, Osbjørns søn, den dyre og den drottro. En "rete" er den mann som bryter dette minnesmerke."

English: "Sasgerðr, Finnulfr's daughter, raised the stone, in memory of Óðinkárr Ásbjôrn's son, the valued and loyal to his lord. A sorcerer (be) the man who breaks this monument!"

Innskriften er datert til vikingtid, etter-Jelling, og er ristet på en sten av grå granit. Runestenen er en såkaldt maskesten, da det også er hugget inn en maske i stenen. Stenen står på kirkegården til Skjern Kirke, som ligger ved den gamle landeveien mellom Viborg og Randers hvor landeveien krysser Nørreå. Dette stedet har siden oldtiden vært et vadested. Stenen som ble i sin tid funet i Skjern slottsruin, kan ha stått ved broen/vadestedet over Nørreå, men det finnes ingen beviser for det. I området tett ved kirken er det mange gravhauger.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Bilde av masken.
¤ Bilde av Skjern II runesten (Side A).
¤ Bilde av Skjern II runestene (Side A og B).
¤ Informasjonstavle på stedet.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om runeinnskriften.





DK MJy 69 - SJELLEBROSTENEN, DJURSLAND, REGION MIDTJYLLAND, DANMARK

Skjellebrostenen, Djursland

Sjellebrostenen er den eneste maskesten som er funnet uten forklarende runetekst, på seg selv eller på andre runesten i et anlegg, som kan forklare oss hvorfor den er reist. Man kan derfor ikke si med sikkerhet at Sjellebrostenen er en minnesten.

Den står i dag der den alltid har gjort, hvor man fra oldtiden av har krysset Alling Å. Plasseringen av denne stenen, og at den ikke har noen forklarende runetekst på hvorfor den er reist, har fått mange til mene at Sjellebrostenen er reist for å beskytte veifarende mot "åmanden" / nøkken eller hva man skal kalle de onde krefter som finnes i elv.

Sjellebrostenen ble avdekket av Nationalmuseet i 1951, er to meter høy og det er hugget inn en maske som dekker hele stenes ene side. Sjellebrostenen dateres til slutten av vikingetiden.

Litteratur:
¤ Informasjonstavle på stedet.
¤ Ekstern Link: www.fortidsmindeguide.dk om Sjellebro.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om runeinnskriften.
¤ Sjaellebrostenen1
¤ Sjaellebrostenen2





DR AUD1996;274 (DK MJy 10) - BJERRING KIRKE, BJERRING , MIDDELSOM HERRED, REGION MIDTJYLLAND, DANMARK

DK MJy 10 - BJERRING KIRKE
Bjerring runesten ble funnet i 1996 under en restaurering av kirken, da man skulle føre elkabler fra våpenhuset inn i kirken. Runestenen har vært anvent som terskelsten under søileportalen i Bjerring Kirke. På baksiden av runestenen kan man se rester av en maske, men i og med at ca 20 cm av stenes topp er hugget vekk, i et forsøk på å tilpasse stenen til kirkens gulv, er kun nedre del av masken bevart. Runestenen er plassert i Bjerring kirkes våpenhus, og er typologisk datert til år 950-1000. Det er ingen kjennskap til hvor stenen opprinnelig har vært reist, men stenen er som runeteksten viser, en minnesten.

Innskriften lyder:

þurkuntr : karuks : tutiR : risþi : stin : (þ)...
aft : þuri : uir sin : þulfs : sun : o : st...
ian : tufi : smiþr : hiu : frinti : hns :
: stin : ---... : uiltr : auR : (s)taþ : ia(n) ...
: stuk- : (u)(r)t--R (:) --n : a---- (:) -ir(þ/b) :
i(k)(u)(l)- ...in

Þorgunnr Karlungs/Karungs dottiR resþi sten þ[annsi](?) æft Þori, wær sin, Þolfs sun, a St... Æn Tofi Smiðr hio, frændi hans. Sten ... u-iltr/viltr(?) oR stað, æn(?) ... ... ... ... ... ... Ingul[fR](?) ...

Norsk: "Thorgunn, Kar[l]ungs/Karungs datter, reiste denne sten etter Tore, sin ekttefelle Thore. Tholfs sønn, fra St.... Og Tue smed, hans frende, hugget [runene]. Stenen ... ... fra stedet, men ... ... Ingulf(?)

English: "Þórgunnr Kôrlungr's/Kôrungr's daughter raised this stone in memory of Þórir, her husband, Þólfr's sun from St-... And Tófi Smiðr, his kinsman, cut [this stone]. [May this] stone ... from this place, and(?) ... ... ... ... ... ... Ingulfr(?)" ...

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Marie Stoklund, Runestenen i Bjerring kirke, Nationalmuseets Arbejdsmark side 54-64, København 1997.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Nytt om Runer 12, 1997.
¤ Arkæologiske Udgravninger i Danmark 1996 side 274, København.
¤ Ekstern link: Bilde av stenen fra www.biopix.dk.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om runeinnskriften.





DR 335 (Sk 66) - VÄSTRA STRØ II, MALMØHUS LÄN, SKÅNE, SVERIGE¹⁾

DR 335 - Västra Strø II

Innskriften på baksiden av stenen lyder:

faþiR : lit : hukua : stin : þan(s)i : uftiR : biurn : is : skib : ati : miþ : anum :

Faðir lét hôggva stein þenna eptir Bjôrn, er skip átti með honum.

Norsk: "Faðir lot hugge denne sten efter Bjôrn, som eide skip med ham"

English: "Faðir had this stone cut in memory of Bjôrn, who owned a ship with him."

Innskriften er datert til vikingtid, etter-Jelling, og er ristet på en sten av granit. Runemesteren er den samme som har gjort DR 334. Stenen står på sin opprinnelige plass og er en del av Västra Strömonumentet. Västra Strö monumentet består av 7 reiste sten, hvor to av stenene er med runeinnskrift (DR 334 og DR 335).

Innskriften på den andre runestenen, DR 334 Västra Strö I lyder:

faþiR : lit : hukua : runaR : þisi : uftiR : osur : bruþur : sin : is : nur : uarþ : tuþr : i : uikiku :

Faðir lét hôggva rúnar þessar eptir Ôzur, bróður sinn, er norðr varð dauðr í víkingu.

Norsk: "Faðir lot dissa runer hugge etter Ôzur, sin bror, som fant døden nordpå i viking"

English: "Faðir had these runes cut in memory of Ôzurr, his brother, who died in the north on a viking raid."

Maskestenen kan ikke direkte knyttes til vadested, selv om Saxåen renner like nærheten, men må nok heller sees på som en del av det store kultanlegget som ligger på en bakketopp i Västra Strö. Begge runeinnskriftene viser at det er snakk om minnestener.



Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av Västra Strö II runesten (Side A.).
¤ Bilde av Västra Strö monumentet.
¤ Bilde av Västra Strö masken.
¤ Fra www.eslov.se om "Västra Strömonumentet – en presentation av Lars Magnar Enoksen".
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om ästra Strö II.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om Västra Strö I.





DR 314 (SkL 3) - LUND I, MALMØHUS LÄN, SKÅNE, SVERIGE ¹⁾

DR 314 - Lund, Skåne, Sverige (side A,B og C)

Innskriften lyder:

+ þu(r)[kisl ÷ sun ÷ i]sgis ÷ biarnaR ÷ sunaR ÷ risþi ÷ sti[no ÷ þisi] ÷ (u)(f)tiR ÷ bruþr +
+ sino ÷ baþa ÷ ulaf ÷ uk ÷ utar ÷ lanmitr ÷ kuþa +

Þorgísl, sonr Ásgeirs Bjarnar sonar, reisti steina þessa eptir brœðr sína báða, Ólaf ok Óttar, landmennr góða.

Norsk: "Þorgísl, sønn av Ásgeir Bjarnars sønn, reiste denne sten etter begge sine brødre, Ólaf og Óttar, gode landmenn."

English: "Þorgísl, son of Ásgeirr Bjôrn's son, raised these stones in memory of both of his brothers, Ólafr and Óttarr, good landholders"

Stenen som kalles Lundagårdsstenen, står i universitetsbiblioteket i Lund. Innskriften er datert til vikingtid, etter-Jelling, og er ristet på en sten av granit. Stenen har to masker, en liten og en stor, hvor den lille masken er hugget inn mellom to ulvlignende dyr som biter om en masken på hver side. Den store masken er hugget inn øverst på stenens C-siden. Runeinnskriften viser at stenen er en minnesten.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av Lund I runesten (Side A, B og C).
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om runeinnskriften.





DR 258 (Sk 71) - BÖSARP, MALMØHUS LÄN, SKÅNE, SVERIGE ¹⁾

DR 258 - Bøsarp, Malmøhus län, Skåne

Innskriften lyder:

tuki : sati : -...

Tóki setti ...

Norsk: "Toke satte ...."

English: "Tóki placed ..."

Den opprinnelig plassering kan ha vært Ryllagården, men stenen er i dag oppbevart på Lunds historiska museum. Innskriften er datert til vikingtid, etter-Jelling, og er ristet på et fragment av en sten av granit.

Selv om ikke hele runeinnskriften er bevart, kan man med sikkerhet fastslå at dette er en minnsten, etter runeformelen "NN satte satte sten etter NN".

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av Bösarp runesten.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om runeinnskriften.





DR 286 - HUNNESTAD, MALMØHUS LÄN, SKÅNE, SVERIGE ¹⁾

Worms tegning av Hunnestad monumentet

Hunnestadmonumentet bestod, i følge Worms tegning, av 8 reiste sten hvor kun to, DR 282 Hunnestad 1 og DR 283 Hunnestad 2, har runeinnskrift.

Maskestenen kan sees liggende foran i bildet lengst til høyre. Stenen, som er rent ornamental er datert til vikingtid, etter-Jelling, og den har ristet et bilde av et rovdyr som gaper over en ansiktsmaske.


Det er naturlig å sammenligne denne maskestenen med DR 314 Lund I (se over), hvor den ene av de to maskene på stenen, blir holdt fast av to ulvelignende dyr på hver side.

Ut i fra hva jeg kan finde ut av plasserigen til Hunnestad monumentet, er denne maskesten en del av en kultplass med minnesten.


Innskriften på DR 282 Hunnestad 1 lyder:

× osburn × (a)u(k) × tumi × þaiR × sautu × stain × þansi × a(f)[t]iR × rui × auk ×
laikfruþ × sunu × kuna × han[t]aR ×

Ásbjôrn ok Tumi þeir settu stein þenna eptir Hrói ok Leikfrøð, sonu Gunna Handar.

Norsk: "Ásbjôrn og Tumi satte denne sten etter Hrói og Leikfrøð, Gunne Hands sønner."

English: "Ásbjôrn and Tumi they placed this stone in memory of Hróir and Leikfrøðr, Gunni Hand's sons."


Innskriften på DR 283 Hunnestad 2 lyder:

× osburn × snti × stain × þansi × aftiR × tuma × sun × kuna ×
hantaR ×

Ásbjôrn setti stein þenna eptir Tuma, son Gunna Handar.

Norsk: "Asbjørn satte denne sten etter Tomme, sønn til Gunne Hand."

English: "Ásbjôrn placed this stone in memory of Tumi, Gunni Hand's son."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av DR 282 Hunnestad 1.
¤ Bilde av DR 283 Hunnestad 2.
¤ Bilde av DR 284 Hunnestad 3.
¤ Tegning av DR 285 Hunnestadsten 4.
¤ Worms tegning av Hunnestad monumentet.
¤ Ekstern Link: Hunnestad - den lilla byn med den stora historiken.





VG 106 - LASSEGÅRDEN, KARLEBY, LEKSBERGS SN, VADSBO HD, VÄSTERGÖTLAND, SVERIGE
VG 106 Lassegården. Foto: SBF Jansson 1959
Innskriften er ristet på en runesten av gneis, og er datert til vikingtid. Runeinnskriften er ristet på stenens side, mens på forsiden er det hugget inn en maske i Mammenstil. Dette er den eneste maskesten i dansk stil i Västergötland. Stenen er reist som en minnesten.
Innskriften lyder:

... ...a : kubl : iftiR :* þoru * moþur : s... ...

... [ger]a kuml eptir Þóru, móður s[ína] ...

Norsk: "... gjøre minnesmerket etter Tora, sin mor ..."

English: "... the monument made in memory of Þóra, his mother ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Ekstern link: Bilde av stenen fra www.christerhamp.se.
¤ Ekstern link: Om stenen fra www.wadbring.com.





SÖ 112 - KOLUNDA, STENKVISTA SN, ÖSTERREKARNE HD, SÖDERMANLAND, SVERIGE


SÖ 112 - Kolunda, Södermanland

Innskriften er ristet på en runesten av gråsten, og er datert til vikingtid. Runtypene er langkvist- og lønnruner. Det siste ordet er ristet med lønnruner, dvs. med "hovedstaver" med ættstrek og nummerstrek. Runeristeren er Traen. Riksantikvarieämbetets fornminnesregister nr.: 3

Som www.svenskarunstenar.net skriver: "Gamle anteckningar om denna sten avslöjar att den stod vid ett ställe som "fordom hetat Ramsbacken", alltså Korpbacken", kan tyde på at masken har noe med avskrekkelser av "Å-manden" å gjøre, men i følge runeteksten er en stenen en minnesten.
Innskriften lyder:

: u(i)[k]tirfR : auk : tiarfR : raisþu : stain : þans[i :] at : þurkil : faþur : sin þrutaR [þi]akn *

Vígdjarfr ok Djarfr reistu stein þenna at Þorkel, fôður sinn, þróttar þegn.

Norsk: "Vigdjerg og Djerg reiste denne (sten) etter Torkel, sin far, en kraftkar."

English: "Vígdjarfr and Djarfr raised this stone in memory of Þorkell, their father, a Þegn of strength."

Litteratur:
¤ Södermanlands Runinskrifter, Erik Brate, 1924.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fältex. C, Runverket, Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
¤ Ekstern Link: Om denne runesten fra www.svenskarunstenar.net.





SÖ 167 - LANDSHAMMAR, SPELVIKS SN, RÖNÖ HD, SÖDERMANLAND, SVERIGE


SÖ 167 - Landshammar, Spelvik, Södermanland
Innskriften er ristet på en runesten av gråsten, og er datert til vikingtid. Runetypene er langkvistruner og lønnruner (kvistruner). Stenen prydes på fremsiden av et ansikte og på siden av et kors. Runeristeren er Traen. Riksantikvarieämbetets fornminnesregister nr.: 5.

Stenen står i dag ved veien som leder fram til Landshammar i nærheten av bebyggelsen, men om dette er stenes opprinnelige plassering, kjenner jeg ikke noe til, men i følge runeteksten er en stenen en minnesten.
Innskriften lyder:

uiniutr : raisþi : stain : at : kuþmunt * sun * sin trik * kuþan

Vénjótr reisti stein at Guðmund, son sinn, dreng góðan.

Norsk: "Vinjut reiste stenen etter Gudmund, sin sønn, en god mann".

English: "Vénjótr raised the stone in memory of Guðmundr, his son, a good valiant man."

Litteratur:
¤ Södermanlands Runinskrifter, Erik Brate, 1924.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





SÖ 367 - SLÄBRO, S:T NICOLAI SN, JÖNÅKERS HD, SÖDERMANLAND, SVERIGE


SÖ 367 - Släbro, Södermanland

Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runetypene er langkvistruner og lønnruner (kvistruner). Stenen er en såkalt masketen. Riksantikvarieämbetets fornminnesregister nr.: 5 (Nyköping)

Stenen ble funnet i 1935 i tre deler. Alle tre delene lå under vann ved badeplassen Släbro hage ved Nyköpingsån i nærheten av fornaldergården Släbro. Her må det ha vært et naturlig vadested, og det finnes kilder som forteller om en bro på plassen. Stedsnavnet Släbro, og Broby som ligger i nærheten, taler for stedets betydning som vadested.

Denne mulige opprinnelige plassering kan tyde på at masken har noe med avskrekkelser av "Å-manden" å gjøre, men i følge runeteksten er en stenen en minnesten.
Innskriften lyder:

hamunr : ulfR raisþu : stain : þinsi : efti : hrulf : faþur : sin : ayburg : at : unir sin þaiR otu : by : slaiþa:bru + fraystain : hrulfR o=þrutoR þiakna

Hámundr, Ulfr reistu stein þenna eptir Hrólf, fôður sinn, Eybjôrg at ver sinn. Þeir áttu bý Sleðabrú, Freysteinn, Hrólfr, þróttar þegnar.

Norsk: "Håmund (og) Ulv reiste denne sten etter Rolv, sin far, Øyborg etter sin man. De eide byen Släbro, Frösten (og) Rolv, en kraftkar".

English: "Hámundr (and) Ulfr raised this stone in memory of Hrólfr, their father; Eybjôrg in memory of her husband. Freysteinn (and) Hrólfr, þegns of strength, they owned the estate of Sleðabrú."

Litteratur:
¤ Södermanlands Runinskrifter, Erik Brate, 1924.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Strid, Jan Paul. "Slaitha bru "Släbro", ett ortnamn och en runinskrift. Fornvännen 1980 Side 187-200.
¤ Ekstern Link: Om runestenen fra www.svenskarunstenar.net.





SÖ 175 - LAGNÖ, ASPÖ SN, SELEBO HD, SÖDERMANLAND, SVERIGE

SÖ 175 - Lagnö

Innskriften lyder:
kislauk * lit * kiarua * merki * þisa * eftiR * þorþ * auk * sloþi * lit kiarua sant iaR * þet * sum sakat uaR * nuk * sum * huat * uaR * þet

Gíslaug lét gera merki þessi eptir Þórð, ok Slóði lét gera. Satt er þat sem sagt var ok sem hugat var þat.

Norsk: "Gíslaug lot gjøre dette minnesmerke etter Þórð, også Slóði lot gjøre (minnesmerket). Sant er det, som det ble sagt og som det ble tenkt."

English: "Gíslaug had these landmarks made in memory of Þórðr, also Slóði had (them) made. It is true that which was said and which was intended."

Innskriften er ristet på en berghelle, og er datert til vikingtid. Stenen har bilde av en mann med hodeplagg lange mustascher som er viklet inn i en runeslange på hver side. Runeristeren er Balle.

Dersom man skal legge teorien til grunn, om at maskebildene er en avbildning av det "det store dyr" sett oven i fra, vil denne stenen ikke komme inn under maskesten-kategorien, eller så må man forkaste den teorien.

Litteratur:
¤ Södermanlands Runinskrifter, Erik Brate, 1924.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





SÖ 86 - S. ÅBY ÄGOR, VÄSTERMO SN, VÄSTERREKARNE HD, SÖDERMANLAND, SVERIGE

SÖ 86 - S. Åby Ägor

Innskriften lyder:
: asmuhtr : auk : fraybiurn * litu kera : meki * siRun * at * herbiurn * faþur : sin :

Ásmundr ok Freybjôrn létu gera merki sírún/sírýn at Herbjôrn, fôður sinn.

Norsk: "Ásmundr ok Freybjôrn lot gjøre minnesmerke (prydet) med seiersruner etter Herbjôrn, sin far"

English: "Ásmundr and Freybjôrn had the rune-decorated landmark made in memory of Herbjôrn, their father."

Denne stenen er ikke en tradisjonell maskesten, bl.a. fordi den ikke er laget i Mammenstil. Dessuten er denne innskriften typisk hedensk. Innskriften inneholder en Torshammer og et ansikt, som mange tolker som en Torsmaske.

Selv om denne masken, ikke har den samme stil som de andre maskestenene, og nok også er eldre, er det fristende å tro at hensikten med denne masken/anskiktsavbildning, er den samme som de øverige maskesten på denne siden. Innskriften er ristet på en jordfast blokk, og er datert til vikingtid.

Litteratur:
¤ Södermanlands Runinskrifter, Erik Brate, 1924.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. Riksantikvarieämbetets fornminnesregister nr.: 28.
¤ wikipedia.org.





VG 119 SPARLÖSA K:A, SPARLÖSA SN, VISTE HD, VÄSTERGÖTLAND, SVERIGE
VG 119 Sparlösa Kirke.        Foto: Bengt A Lundberg , Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til 800-tallet.
Innskriften lyder:

a¤iuls kaf ÷ airikis sunR kaf alrik- -
---t---la kaf rau- at kialt(i) * ...a sa- faþiR ubsal faþiR suaþ a-a-u--ba ...-omas notu auk takaR ÷ aslriku lu--R ukþ-t a(i)u(i)sl
...s---n(u)(R)-a-- þat sikmar aiti makuR airikis makin(i)aru þuno * aft aiuis uk raþ runoR þaR raki-ukutu iu þar suaþ aliriku lu(b)u faþi '
ui(u)-am ...--ukrþsar(s)k(s)nuibin- ---kunR(u)k(l)ius-- ...iu

Eyvísl(?) gaf, Eiríks sonr, gaf Alrík[r] ... ... gaf "rau-" at gjaldi [Þ]á(?) sa[t] faðir Upsal(?), faðir svát ... ... nætr ok dagar. Alríkr "lu--R" ugð[i]t(?) Eyvísl(?) ... þat Sigmarr heiti môgr Eiríks. Meginjôru(?) "þuno" ept Eyvísl(?). Ok ráð rúnar þar regi[n]kunnu "iu" þar, svát Alríkr "lubu" fáði. "uiu-am" ... ... ...

English: "Eyvísl(?), Eiríkr's son gave, Alríkr gave... ... gave ... as payment. Then(?) the father sat(?) (in) Uppsala(?), the father that ... ... nights and days. Alríkr "lu--r" feared(?) not Eyvísl(?). ... that Eiríkr's boy is called Sigmarr/celebrated-for-victories. Mighty battle(?) ... in memory of Eyvísl(?). And interpret the runes of divine origin there... , that Alríkr "lubu" coloured. ... ... ..."

Denne linje er tilført senere og er datert til 1000-tallet:
: kisli : karþi : iftiR : kunar : bruþur [:] kubl : þisi
Gísli gerði eptir Gunnar, bróður, kuml þessi.

English: "Gísli made this monument in memory of Gunnarr, (his) brother."

Litteratur:
¤ Västergötlands runinskrifter, granskade och tolkade av Jungner, H. och Svärdström, E. H. 1–5. 1940–1970.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av hele runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.






DK SJy 38 (DR NOR1988;5) - MALT, ÅGÅRD, RIBE AMT, JYLLAND, DANMARK
DK SJy 38 - MALT.                                       Foto av Sv. Aage Knudsens tegning av innskriften.

Innskriften er datert til 800-900-tallet, og er ristet på en runesten av gneis. Stenen står på Museet på Sønderskov. Stenen har et lite ansikt, ofte kaldt Malthodet, innhugget til høyre for den lodrette linjen med Futhark. Maltstenen kan derfor med litt velvilje, kalles en maskesten.

Tolkningen av innskriften er usikker, og det er fremkommet mange forskjellige forslag, bla. av Marie Stoklund og Ottar Grønvik.
Innskriften kan lyde:

sua ai ÷ titultitul
fuþorkhniastbmlR
huaR is i : alisti osa : huaR is (:)
uifrþuR : karþi : afr aft asini fauþr
kul:finR : fal(s) : taitirunoR ' u
(a)iuinrunoR : sulialta : huaR : ?
utu ÷ tuuut bilikikR : tuR ra(k)(i)
(t)(u)(l)i

Svá æ(?) ... fuþorkhniastbmlR
Hverr er(?) í(?) ... Ása/ása, hverr er Véfriðr/Véfrøðr gerði ... ept ... fôður. Kolfinnr/Gullfinnr fal/fals teitirúnar o[k] ævinrúnar ... hverr ... ... ... Billingr(?) ... ... Tuli/Tóli.

Norsk: "Således alltid(?) ... fuþarkhniastbmlR. Hvem er (?) ... æsenes(?), hvem er. Vifred gjorde ... etter ...far. Kolfinn/Guldfinn skjulte gledesruner og evighetsruner ... Hvem ... Billing(?) ... Tule/Tole(?)"

English: "Thus ever(?) ... fuþarkhniastbmlR Who is(?) ... Æsir's, who is Véfriðr /Véfrøðr made ... in memory of ... father. Kolfinnr/Gullfinnr concealed runes of gladness and runes of eternal friendship ... who ... Billing(?) ... Tuli/Tóli."

Ottar Grønvik mener at innskriften forteller om et hedensk gravølsrituale, da han bl.a. leser den lodrette linjen sua ai ÷ titultitul som svá á i titul titull, dvs "således har innskriften en innskrift i seg". Innskriften inne i innskriften, mener Grønvik er Futharken.

I spørgsmålet huaR is i = Hverr er í = "Hvem er deri" (altså i futharken) svares elzti ása, dvs "den eldste av gudene".

På det gjentatte spørgsmål mener Grønvik, at vi finner svaret i personnavnet i begynnelsen av anden linje uifrþuR = wi-fr(i)þuR, dvs Véfrøðr. Selv om dette er et personnavn, venter Grønvik etter konteksten en gudebetegnelse, så Grønvik antar at navnet står i dets opprinelige betydning, og i Malt-innskriften fungerer navnet som et gude-heiti, dvs et poetisk ord for guden. Denne gud mener Grønvik er Tor, og dennes navn er bl.a. skjult i futharken, som også inneholder alle runer som bruges til å stave gudenes navn.

Ordet afr i andre linje brukes, i følge Grønvik også i Egils saga kapittel 43, i et dikt, om en slags drikk, og skal bety "sterk krydret øl". Dermed blir Grønviks fullstendige tolkning som følger:

"Således har innskriften en innskrift i seg. Hvem er deri (dvs. hvem er i futharken)? - den eldste av gudene: Vefrødr (=Tor). (Han) gjorde afr (=sterkt krydret øl) etter sin elskede far. Kolfinn plasserte i (=gravøllet) gledesruner og evighetsruner (=evige gyldige runer). Enhver mann blir stiv av frost, dekkes av islag (symbol for gudens nærvær = 3 x Ty-rune). Ut, ut, ut!.. Øyeblikkelig går den som er vansklig å jage bort, ut som en tomsing."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nytt om runer 1988, side 5.
¤ Stoklund 1994C.
¤ Bilde av runestenen.
¤ Nærbilde av innskriften.
¤ Karen Thuesen, Maltstenen, En runologisk undersøgelse af den sydjydske Maltindskrift, Museum Tusculanums Forlag, København 1900.
¤ Kurt Braunmüller, Første tydning og tolkning, Frühmittelalterlichen Studien 26, 1992.
¤ Thomas Birkmann, Kann der neugefundene Runenstein vom Malt eine Fälschung sein?, Freiburg 1988.
¤ Ottar Grønvik, Den nyfunne runestein fra Malt i Jylland - en religionhistorisk innskrift fra omkring 900, Det Norske Videnskaps Akademi, Årbok 1900, Oslo 1991.
¤ Ekstern link: Nationalmuseets database "Danske Runeindskrifter" om runeinnskriften.






U 508 - GILLBERGA, LÖVSTALUND, KÅRSTA SN, LÅNGHUNDRA HD, UPPLAND, SVERIGE
Foto: Svenska Kulturbider
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Stenen har et ansikt, som nærmest ligner en Disny-dverg. Riksantikvarieämbetets fornminnesregister nr.: 1.
Innskriften lyder:

ikiluk × uk × af×riþ × þaR × litu × risa × stin × þina + iftiR × -a--bi-rn faþur × sin × kuþan × uk × ragni × þu × biku × i × l----

Ingilaug ok Áfríðr þær létu reisa stein þenna eptir ...bj[ô]rn, fôður sinn góðan, ok Ragni. Þau bjoggu í ...

English: "Ingilaug and Áfríðr, they had this stone raised in memory of ...-bjôrn, their good father, and Ragni (also raised). They lived in ..."

Litteratur:
¤ Upplands runinskrifter, granskade och tolkade av Wessén, E. och Jansson, S.B.F. 1940–58.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 1942.






U 824 - HOLMS K:A, HOLMS SN, LAGUNDA HD, UPPLAND, SVERIGE
Foto: Erik Brate, Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Det står i innskriften at Åsmund ristet runene, men trolig har Åsmund ikke selv hugget innskriften. Øverst på stenen er det en ansiktsmaske.

Innskriften lyder:

iukiR auk · ifriþr · litu^ ^rita stian þina| |abtiR bruþur · rhuþilfaR · i u-(r)bhrki osmuntr| |ritsi runaR

IogæiRR ok Afriðr(?) letu retta stæin þenna æftiR broður HroðælfaR i bergi. Asmundr risti runaR.

Norsk: "Jógeirr og Áfríðr(?) lot rette denne sten etter bror Hróðelfr for ...-bergis bror Ásmundr ristet runene".

Engelsk: "Jógeirr and Áfríðr(?) had this stone erected in memory of Hróðelfr of ... -bergi's brother. Ásmundr carved the runes."

Litteratur:
¤ SRI Plansjer U 758 - U 838
¤ Upplands runinskrifter, granskade och tolkade av Wessén, E. och Jansson, S.B.F. 1940–58. (U 815 - U 855)
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Riksantikvarieämbetets fornminnesregister nr.: 6.
¤ Bilde av runeinnskriften fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild
¤ Tidligere signum: L 756
¤ Koordinater: 6622373;1594658
¤ Fornlevningsnr: 0237 (Holm), 6
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.




VS 17 - RÅBY, TORTUNA SN, YTTERTJURBO HD, VÄSTMANLAND
Foto: Ukjent Fotograf - Trolig Erik Brate, Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild
Begynnende forsøk på maskesten? Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runeristeren er Litle. Stenen står på sin opprinnelige plass.
Innskriften lyder:

holmste[n] : let : resa : mer[ki : eftir : tifrit : gonu : sina : ok : iftir] : sik : selfan :

Holmstæinn let ræisa mærki æftiR Tiðfrið, konu sina, ok æftiR sik sialfan.

Norsk: "Holmsteinn lot reise merke etter Tíðfríðr, sin kone, og etter seg selv".

Engelsk: "Holmsteinn had the landmark raised in memory of Tíðfríðr, his wife, and in memory of himself."

Litteratur:
¤ Västmanlands Runinskrifter, granskade och tolkade av Sven B.F.Jansson, Stockholm 1964. Vs 1-17 + innehåll, förkortn., översikt. Sid. I-VI, 1-54
¤ Västmanlands Runinskrifter, granskade och tolkade av Sven B.F.Jansson, Stockholm 1964.Plansjer Vs 1 - Vs 33
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004 og 2014.
¤ Tidligere signum: B 1085; L 1000, L 1001
¤ Koordinater: 6618271;1554319
¤ Fornlevningsnr. 2327 (Tortuna), 50
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.







MASKER PÅ ANDRE GJENSTANDER

De typiske masker på maskestenene, er ikke kun funnet hugget inn i sten, men også på andre gjenstander, som for eksempel på den kjente Mammen-øksen, Cammin-skrinet, sverdhjaltet av elghorn fra Sigtuna, på Gokstadskipet og Bamberg skrinet som har minst syv masker. (se eksempler under).



MASKEN PÅ ÅREGAFFELEN PÅ GOKSTADSSKPET, NORGE
Masken på åregaffelen på Gokstadsskpet





SVERDHJALT AV ELGHORN FRA SIGTUNA, SVERIGE
Sverdhjalt av elghorn fra Sigtuna





AMULETT FRA GNEZDOVO, SMOLENSK
Amulett av sølv funnet i Gnezdovo nær Smolensk





METALLBESLAG FRA RANDABERG, ROGALAND, NORGE


Metallbeslaget ble funnet av John Kvanli med metallsøker i Randaberg på et jorde som ligger 100 meter fra sjøen i slutten av mai 2014. Metallbeslaget er indlevert til Arkeologisk Museum i Stavanger. Beslaget har rester av gullforgyldning.





AMULETT AV BRONSE FRA SOGN-OG-FJORDANE, NORGE
Maskeformet hengesmykke av bronse fra Sogn og Fjordane (B5525)





MAMMEN-ØKSEN, MAMMEN, JYLLAND, DANMARK
Detalj: Masken på Mammen-øksen
Mammen-øksen




SELETØY FRA MAMMEN, JYLLAND, DANMARK
Detalj: Masken på del av seletøy til hest fra Mammen





CAMMINSKRINET
Detalj: Maske på Camminskrinet
Camminskrinet er datert til slutten av vikingtiden, ca år 1000. Noen mener at Cammin-skrinet er det samme skrinet Snorre Sturlasson beretter om da han forteller at danske kong Erik ga et skrin til Sigurd Jorsalafar og at Sigurd Jorsalafar skjenket skrinet vidre til kirken i Kungahälla. Snorre forteller også at kirken i Kunghälla ble plyndret av vendere i 1135, og skrinet ble røvet.

Skrinet var tilvirket Sydskandinavia og har muligvis siden 1175 blitt oppbevaret i Katedra Sw. Jana Chrzciciela i Kamien Pomorski, det tidligere Cammin, i Pommern, Polen. Skrinet gikk tapt under 2. verdenskrig, da kirken ble skadet i en brand.

Camminskrinet var 63 x 33 x 26 cm og laget i tre, men bekledt med utskåret elghorn i Mammen-stil som var innrammet med med forgyldte bronsebånd.


Bilde av kopi av Camminskrinet. Foto: Malene Thyssen





MASKENE PÅ BAMBERGSKRINET
Bambergskrinet opbevares på Bayerisches Nationalmuseum i München, og dateres til 1000-tallet. Skrinet har tilhørt domkirken i Bamberg, og har kanskje opprinnelig vært et smykkeskrin som mest sannsynelig har vært tilvirket i Sydskandinavia.

Ornamentikken er utført Mammen-stil og skrinet har kvadratisk grunnplan med rette sider og hvelvet lokk. Skrinets dimensjoner er 26 x 26 x 13 cm, og har avbildning av minst syv forskjellige avbildninger av masker.

Photo: www.bildindex.de Photo: www.bildindex.de Photo: www.bildindex.de Photo: www.bildindex.de Photo: www.bildindex.de
Photo: www.bildindex.de Photo: www.bildindex.de




VIKINGESMYKKE (NATIONALMUSEET KØBENHAVN)
Vikingesmykke





METALLBESLAG FRA BORRE, NORGE
Metalbeslag funnet i grav i Borre





GUDRUNS STOKK- /KRYKKEHÅNDTAK (NATIONALMUSEET KØBENHAVN)
"Gudruns krykstok", National museumet i København
Gudruns stokk- / krykkehåndtak er laget av kronhjorthorn, og har på den ene side av håndtaket utskåret en maske, og på den andre siden et dyr. Masken og dyret er skåret ut mammenstil, som arkæologerne daterer til mellem år 900 og 1030 e.Kr.





AMULETT FRA ENGLAND

Maskeamulett fundet i mars 2016





AMULETT FRA DANMARK







VENDEMASKER
Arkeologene oppererer med et begrep de kalder "Vendemasker". Det er gjenstander med masker som er designet som et fikserbilde, dvs at det er et skjult bilde i bildet. I vendemaskene er det skjulte bildet en maske, som kommer frem, når man ser masken opp ned. Det at vendemasker av og til har flere øsken (festeanretning), som gjør at den kan bæres på flere måter, er også med til at styrke teorien om at det er en bevist handlig å lage et fikserbilde på disse amulettene.
Baksiden av vendemaske fra Fynfundet i 2016





VENDEMASKE FRA FYN, DANMARK
Masken er fundet ved hjelp av metalldetektor på Fyn nord for Kerteminde i mars 2016. Den er avleveret til Østfyns museum, Vikingemuseet Ladby. På baksiden er det to øsken. Se over i innledningen om vendemasker.

Masken sett i normal stilling. Det skjulte ansigt kan ikke ses.
Masken sett opp ned, og det skjulte ansikt kommer frem





VENDEMASKE FRA ULSTRUP, RANDERS, JYLLAND; DANMARK
Fundet av Henrik Vinter i Ulstrup nær Randers på Jylland i Danmark. Masken ses her både i normal stilling og opp ned.

Photo: Henrik Vinter





VENDEMASKE FRA DANMARK
Masken sett i normal stilling. Det skjulte ansigt kan ikke ses.
Masken sett opp ned, og det skjulte ansikt kommer frem




¹⁾ To day is Skåne and Blekinge the south part of Sweden, but was Danish territory approx. 800—1332 and 1360—1658. (Swedish 1332—60). Therefor these Rune Stones most often are called Danish Rune Stones.



Diverse litteratur:
¤ Small masks on Migration Period jewellery. Replication traditions of Germanic, Roman, Etruscan, and Greek goldsmiths
¤ P.V. Glob i Kuml: Avlsten. Nye typer fra Danmarks Jernalder
¤ Gísli Gestsson i Kuml: Billedsten fra Snaptun
¤ K. Høgsbro Østergaard i Kuml: En Trehovedet Gud? To mærkelige stenskulpurer fra Glejbjerg og Bramminge
¤ Jørgen Lund i Kuml: Hoveder og ansigter af ler fra ældre jernalder
¤ Ing-Marie Back Danielsson: Masking Moments. The Transitions of Bodies and Beings in late Iron Age Scandinavia
¤ Djuret Ock Maskan

---

Hurtiglinker til de andre kapitlene:
|.Index.| |.Germanske.runer.| |.Eldre.Futhark.| |.Norske.Futharker.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Svenske.Futharker.| |.Svenske.runeinnskrifter.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Islandske.runer.| |.Grønlandske.runer.| |.Andre.Vesterhavøysruner.| |.Anglosaksiske.Futhorker.| |.Østerledsruner.| |.Lønnruner.| |.Runekasting.| |.Runekalender.| |.Computus.Runicus.| |.Sigerdrivamål.| |.Rissing.| |.Symboler.| |.Historikk.| |.Døden.| |.Blot.| |.Guddomsbevis.| |.Volvene.| |.Religionskiftet.| |.Fedrekult.| |.Drikkekultur.| |.Nidstang.| |.Primsigning.| |.Eventyr.| |.Reiseruter.| |.Handelsvarer.| |.Vikingskipene.| |.Navigasjon.| |.Mål.tid.vekt.| |.Våpen.| |.Boplasser.| |.Husdyr.| |.Familieliv.| |.Klassedelingen.| |.Lov&Rett.| |.Idrett.| |.Spill.| |.Navn.| |.Gloser.| |.Riker.| |.Konger.| |.Sagaklipp.| |.Hvordan.lage.| |.Fornminner.| |.Norrønt.språk.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Stavkirker.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Folk.i.Europa.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Film.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Litteratur.| |.Mjød.| |.Kultur.| |.Referanser.| |.Download.| |.Linker.| |.Kildetekster.| |.Odins.Trollsanger.| |.Annet.| |.Webmaster.|

Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Siden er laget av Arild Hauge © Aarhus, Danmark 2008

---

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 27.3.2020