ARILD HAUGES RUNER English text


Søk på Arild Hauges Runer: (Hjelp til å skrive Norrøne og skandinaviske bokstaver)

Om vikingtid, runer, førkristen tradisjon og folketro i Norden.

Ordet RUNER har flere betydninger: Skrifttegn, lærdom, skaldskap, mysterier, hemmelig kunnskap, fortrolig eller hviskende samtale, trolldomstegn og som norsk navn på en type finsk folkemusikkvers som man bl.a. finder i verseformen i Kallevalla.




Om runer
  • Germanske runer
      Den europeiske fellesarven.
  • Eldre Futhark
      Innføring i runenes betydning og navn i Den Eldre Futhark.

  • Norske Runer
      • Norske runer
          Norske runers utvikling.
      • Norske runeinnskrifter I
          Et utvalg av oversatte norske runeinnskrifter som er eldre enn vikingtiden, sortert under innskrifter med de eldre runer og innskrifter fra overgangstiden mellom de eldre og yngre runer.
      • Norske runeinnskrifter II
          Et utvalg av oversatte norske runeinnskrifter med de yngre runer fra norsk vikingtid. Alfabetisk ordnet.
      • Norske runeinnskrifter III
          Et utvalg av oversatte runeinnskrifter med de yngre runer fra norsk middelalder. Alfabetisk ordnet.
      • Norske runeinnskrifter IV
          Et utvalg av oversatte runeinnskrifter i norske kirker, innskrifter med de yngre runer fra norsk middelalder. Alfabetisk ordnet.
      • Norske runeinnskrifter V
          Et utvalg oversatte innskrifter med de yngre runer, de såkalte byruner fra norsk middelalder fra Bergen, Trondheim, Tønsberg og Oslo. Alfabetisk ordnet.
      • Norske runeinnskrifter ordnet i nummerrekkefølge.
          Alle norske runeinnskrifter ordnet i nummerrekkefølge.

  • Danske Runer
  • Svenske Runer
  • Vesterledsruner
  • Østerledsruner
      • Russland
          Runeinnskrifter funnet i Russland
      • Ukraina
          Runeinnskrifter funnet i Ukraina
      • Tyrkia Bysantin Myklagard
          Runeinnskrifter funnet i Tyrkia Bysantin Myklagard
      • Polen
          Runeinnskrifter funnet i Polen
      • Ungarn
          Runeinnskrifter funnet i Ungarn
      • Romania
          Runeinnskrifter funnet i Romania
        Lativa
          Runeinnskrifter funnet i Latvia
      • Finland
          Runeinnskrifter funnet i Finland
      • Østerledsruner
          Samleside om runeinnskrifter funnet i Østerled oversatt og tolket.

  • Runeinnskrifter fra Nord-, Mellom-, Vest- og Sydeuropa
      • Tyskland
          Runeinnskrifter funnet i Tyskland
      • Nederland
          Runeinnskrifter funnet i Nederland
      • Frankrike
          Runeinnskrifter funnet i Frankrike
      • Italia
          Runeinnskrifter funnet i Italia
      • Belgia
          Runeinnskrifter funnet i Belgia
      • Sveits
          Runeinnskrifter funnet i Svits
      • Hellas
          Runeinnskrifter funnet i Hellas
      • Bosnia Hercegovina
          Runeinnskrifter funnet i Bosnia Hercegovina

  • Angelsaksiske runer
      De angelsaksiske runer og runeinnskrifter, også kalt "Anglo-Saxon runes" eller "Anglo-Frisan runes". Angelsaksiske runeinnskrifter er funnet langs kysten fra dagens Friesland i Nordvest-Tyskland til Nederland og i England og Scotland.

  • Lønnruner
      En hemmelig og kryptisk måte å riste runer på.

  • Runedikt
      Det angelsaksiske, islandske og norske runedikt

  • Maskesten
      De såkalte maskesten er er reiste sten, med eller uten runeinnskrift, med avbilding av en maske. Maskesten er kun funnet i Danamark og Sverige, og fenomenet dukker opp på slutten av vikingtiden, men maskesymbolet, som er utført i Mammenstil, er ikke kun brukt på runesten, men bl.a. også på våpen, seletøy, amuletter, Gokstadskipet og relikvieskrin.

  • Brakteater
      Brakteater var de mest karakteristiske smykker i Skandinavia i 5. - 7. århundre. De har ikke bare hatt funksjon som smykker, men også som vernende amuletter.

  • Bilder av runeinnskrifter
      Bilder av mer enn 300 lesbare runestener og runetekster. Bare bilder, ingen tekst.

  • Runekalender
      Worms norske runekalender.

  • Computus Runicus
      Bilder av den gotlandske runekalender fra Gotland fra 1328 etter Worms originalmanuskript. Bare bilder - ingen tekst.

  • Sigerdrivamål
      Hvor og hvilke runer skal risses.

  • Rissing
      Hvordan runer ble risset.

  • Symboler
      Noen norrøne symbolers grunnform.

  • Historikk om runer
      En oppsummering av teorier om runenes opphav.

  • Runekasting
      En måte å spå med runer.

  • Godtlandske billedstener
      De gotlandske billedstenene er i utgangspunktet en gruppe tekstløse gravmonumenter, reist fra ca år 400 e.kr, kanskje tidligere, og frem mot slutten av 1000-tallet, da de ligner mere på de andre minnestenene med runeinnskrifter.

  • AM 28 8vo Codex Runicus
      Håndskrift av den Skånske Lov skrevet med runer fra ca 1300

  • Videoforedrag om runer
      Ni videofilm fra Uppsala Universitet med foredrag om runer


  • Er runer bare et alfabet? Les hva skaldene sier:
    FRA SKALLAGRIMSSONS SAGA:

    Ei må den runer risse
    som ikke å råde dem maktes
    mangen mén det volder
    i mørke tegn at hildes


    FRA VERS 80 I HÅVAMÅL:

    Det får han røynt
    som om runer spør,-
    runer fra rådende makter,
    de som gjæve guder gjorde,
    og den mektige tul malte,-
    at det er tryggest å tie.

    Tro, sed og skikk
    Heimskr maðr var et negativt uttrykk vikingene brukte om en som bare satt hjemme og aldri var ute og reiste - en såkalt heimføding. I sagaene leser vi ofte om unge menn som ville ut i verden for å lære andre folks sed og skikk, før de etablerte seg i hjemlandet med kone og gård. Synet på hvor viktig det var å reise finner vi bl.a. også i Håvamål, der det blir sagt "hjemme er livet lett". I vers 18 sies det også at en må ut i verden for å lære: "Vidt omkring skal en komme blant folk, før en vet visst hva som skjules i sinnet hos den som vet å mestre sitt vett." (Sá einn veit er víða ratar ok hefr fjölð of farit, hverju geði stýrir gumna hverr, sá er vitandi er vits.) Enda tydeligere ser en hvor viktig det å reise er - i følge det norrøne språket - når en ser hvordan heimskr (= adjektiv utledet av substantivet heim) oversettes: Heimskr a. enfoldig (som en heimføding), dum, tosket, klein, dårlig, låk


    Historie

    En scene fra Uppsalablotet beskrevet i Jan Fridegårds roman "Tregudenes land", sier mye om vikingsamfunnet:
    Kongen
    (som var kristen) forsøkte å slippe å dyppe kvitsen (hlautkosten) i det gyldne karet (fylt med blod), han ba sine nærmeste menn gjøre det i stedet, men en voldsom knurring fra massen tvang ham til å fullføre sin urgamle plikt. De fremmede kjøpemennene, som hadde klart å trenge seg fram, så med undring at kongen bare var et lydig redskap for folket.
    Denne scenen har paralleller til to anledninger nevnt i Håkon den godes saga, hvor kong Håkon blir tvunget mot sin vilje til å delta i blotet av trønderske bønder.


    Håndverk

    Pre-vikingtidshistorie

    Vikingkultur i dag


    Museer i Skandinavia



    Vikingmuseer i Tyskland



    Annet om runer og vikinger
    Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi: