ARILD HAUGES RUNER English text


Søk på Arild Hauges Runer: (Hjelp til å skrive Norrøne og skandinaviske bokstaver)

Om vikingtid, runer, førkristen tradisjon og folketro i Norden.

Ordet RUNER har flere betydninger: Skrifttegn, lærdom, skaldskap, mysterier, hemmelig kunnskap, fortrolig eller hviskende samtale, trolldomstegn og som norsk navn på en type finsk folkemusikkvers som man bl.a. finder i verseformen i Kallevalla.





Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi:

Om runer


Er runer bare et alfabet? Les hva skaldene sier:
FRA SKALLAGRIMSSONS SAGA:

Ei må den runer risse
som ikke å råde dem maktes
mangen mén det volder
i mørke tegn at hildes


FRA VERS 80 I HÅVAMÅL:

Det får han røynt
som om runer spør,-
runer fra rådende makter,
de som gjæve guder gjorde,
og den mektige tul malte,-
at det er tryggest å tie.

Tro, sed og skikk
Heimskr maðr var et negativt uttrykk vikingene brukte om en som bare satt hjemme og aldri var ute og reiste - en såkalt heimføding. I sagaene leser vi ofte om unge menn som ville ut i verden for å lære andre folks sed og skikk, før de etablerte seg i hjemlandet med kone og gård. Synet på hvor viktig det var å reise finner vi bl.a. også i Håvamål, der det blir sagt "hjemme er livet lett". I vers 18 sies det også at en må ut i verden for å lære: "Vidt omkring skal en komme blant folk, før en vet visst hva som skjules i sinnet hos den som vet å mestre sitt vett." (Sá einn veit er víða ratar ok hefr fjölð of farit, hverju geði stýrir gumna hverr, sá er vitandi er vits.) Enda tydeligere ser en hvor viktig det å reise er - i følge det norrøne språket - når en ser hvordan heimskr (= adjektiv utledet av substantivet heim) oversettes: Heimskr a. enfoldig (som en heimføding), dum, tosket, klein, dårlig, låk


Historie

En scene fra Uppsalablotet beskrevet i Jan Fridegårds roman "Tregudenes land", sier mye om vikingsamfunnet:
Kongen
(som var kristen) forsøkte å slippe å dyppe kvitsen (hlautkosten) i det gyldne karet (fylt med blod), han ba sine nærmeste menn gjøre det i stedet, men en voldsom knurring fra massen tvang ham til å fullføre sin urgamle plikt. De fremmede kjøpemennene, som hadde klart å trenge seg fram, så med undring at kongen bare var et lydig redskap for folket.
Denne scenen har paralleller til to anledninger nevnt i Håkon den godes saga, hvor kong Håkon blir tvunget mot sin vilje til å delta i blotet av trønderske bønder.


Håndverk

Pre-vikingtidshistorie

Vikingkultur i dag


Museer i Skandinavia



Vikingmuseer i Tyskland



Annet om runer og vikinger

Annet

Siden er laget av Arild Hauge © Aarhus, Danmark 2019


Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 19.7.2019